TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Nissedal kommune Grytåi kraftverk GNR. 22, BNR. 23 / GNR.22, BNR. 9 / GNR.1, BNR 22/ GNR.7, BNR. 23 Figur 1: Område hvor inntaket til rørgate i Grytåi er planlagt. Tatt mot NV
RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Nissedal Gardsnavn: Gardsnummer: 22 Bruksnummer: 23 Gardsnummer: 22 Bruksnummer: 9 Gardsnummer: 1 Bruksnummer: 22 Gardsnummer: 7 Bruksnummer: 23 Tiltakshaver: Skagerak Kraft AS Adresse: Postboks 80 3901 Porsgrunn Navn på sak: Grytåi Kraftverk Saksnummer: 10/1993 Registrering utført: 15. 18-19.10 2010 Ved: Rudi Mikalsen og Lotte Carrasco Rapport utført: Ved: Lotte Carrasco Undersøkelsestype Maskinell sjakting Overflateregistrering Prøvestikking Metallsøk X X Autom. fredete kulturminner i området: Nyere tids kulturminner i området: Fornminnetype Hulvei Askeladden id. Naturvitenskaplige prøver ( 14 C) Faglige konklusjoner: X Planen er ikke i konflikt med kulturminner Automatisk fredete kulturminner Planen er i konflikt Nyeretids kulturminner Planen er i konflikt Antall dagsverk: Merknader: 6 dagsverk totalt. 4 dagsverk i felt, 2 dagsverk rapport - 1 -
INNHOLDSFORTEGNELSE BAKGRUNN OG SAMMENDRAG... 3 BEGREPENE KULTURMINNE/KULTURMILJØ OG GRUNNLAGET FOR REGISTRERING... 3 Datering... 4 OMRÅDET... 5 Terrenget... 7 Tidligere registrerte kulturminner... 10 STRATEGI OG METODE... 10 UNDERSØKELSEN... 12 Deltagere og tidsrom... 12 Nyere tids kulturminner... 12 KONKLUSJON... 13-2 -
Bakgrunn og sammendrag Skagerak Kraft AS kontakta Telemark Fylkeskommune i brev av 30.04.2010 i forbindelse med detaljplanlegging av småkraftverket Grytåi i Nissedal kommune. Skagerak Kraft AS ønska å få avklart spørsmål rundt kulturminner i området. Registreringer av automatisk freda kulturminner som er foretatt for eksempel i forbindelse med utarbeidelse av økonomiske kartverk er ofte mangelfulle. Telemark Fylkeskommune ønska derfor å foreta registreringer før det blir gitt endelig uttalelse til planen. Det er tidligere gjort registreringer av automatisk freda kulturminner i området, som for eksempel kullgroper og jernvinneanlegg (se figur 5). I planområdet for Grytåi Kraftverk er det i undergrunnen mye jernmalm. Dette kombinert med tilgang på skog for kullproduksjon og muligheter for myrmalm er indikasjoner på at det kunne finnes forhistoriske jernvinneanlegg i planområdet. Det ble ikke gjort noen funn av jernvinneanlegg eller andre automatiske freda kulturminner i planområdet. Begrepene kulturminne/kulturmiljø og grunnlaget for registrering Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, inkludert lokaliteter som det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Med kulturmiljø menes områder der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. I forvaltning av kulturminner og i kulturminneloven skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid. Kulturminneloven av 1978 inneholder en til dels omfattende og detaljert opplisting av kulturminner som er automatisk fredete i henhold til loven, jf. 4. Dette er kulturminner som er beskyttet på grunn av sin høye alder. I utgangspunktet dreier det seg om alle kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder, hvilket vil si at de er eldre enn reformasjonen (fra før 1537). Loven inneholder også bestemmelser knyttet til skipsfunn. Dette er Norsk Maritimt Museum ansvarsområde, og slike kulturminner omtales dermed ikke i denne rapporten. Kulturminneloven omfatter dessuten samiske kulturminner, men slike er til nå ikke registrert i Telemark. De kulturminnene vi registrerer flest av er spor etter forhistorisk bosetning, dyrking og jernutvinning. Bosetningsspor finnes fra alle perioder, og kan omfatte alt fra steinredskaper til ildsteder, og fra tydelige tufter til avtrykkene etter stolper som en gang har båret et hustak. Spor etter forhistorisk dyrking kan være rydningsrøyser, og i enkelte tilfeller merker etter arden som ble brukt. Rester etter jernutvinning finnes oftest i form av kullgroper, det vil si groper laget for å fremstille kull til ovnene. En kan også finne tuften hvor selve ovnen sto, eller slagghaugene. I tillegg til dette registreres det gravminner, fangstanlegg, helleristninger og andre typer kulturminner. En fullstendig oversikt over automatisk fredete kulturminner vil aldri kunne foreligge. En regner med at kun omtrent 10% av kulturminnene er kjent. De øvrige er usynlige eller vanskelige å se på markoverflaten, eller bare ikke registrert. En del av de automatisk fredete kulturminnene som er registrert er innarbeidet og kartfestet på Økonomisk Kartverk. Disse er markert med symbolet rune-r. Også i andre kartverk og kartdata er kulturminner representert. I Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden (http://askeladden.ra.no/sok/), er også en rekke kulturminner lagt inn og er søkbare. Denne tjenesten er enda ikke gjort offentlig tilgjengelig, men kommuneadministrasjonene har tilgang. Siden en fullstendig kartfesting og registrering av automatisk fredete kulturminner ikke finnes, er en i offentlig forvaltning og arealplanlegging avhengig av selv å hente ut all tilgjengelig informasjon om kulturminner for å oppfylle de lovpålagte oppgavene som ligger i kulturminneloven. Dette innebærer i de fleste tilfeller at det regionale kulturminnevernet må ut og undersøke områder som berøres av reguleringsplaner, byggeplaner og lignende. Dersom det blir registrert automatisk fredete kulturminner - 3 -
innenfor plangrensene, vil disse vanligvis bli regulert til hensynssone. Et annet alternativ er å søke om dispensasjon fra kulturminneloven. Dersom en slik frigiving av kulturminner blir innvilget, forutsetter lovens 10 at tiltakshaver dekker utgiftene til de nødvendige arkeologiske utgravinger. Kulturminner fra nyere tid er slike som er fra tiden etter 1536. Disse kulturminnene kan ha mer eller mindre stor verneverdi, men er i utgangspunktet ikke automatisk fredet. De kan vedtaksfredes etter 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring. I det såkalte SEFRAK-registeret er kulturminner fra før 1900 registrert (hovedsakelig stående bygninger), samt enkelte yngre kulturminner. DATERING Det finnes ulike metoder for å aldersbestemme et kulturminne. I mange tilfeller er det nok å sammenligne med andre kjente kulturminner, ettersom det etter hvert er utarbeidet gode oversikter over kulturminnetyper fra ulike perioder av forhistorien. I andre tilfeller dateres funn ved hjelp av C14-metoden; det vil si naturvitenskapelige analyser av kullprøver som er tatt ut under feltarbeidet. Figur 2 viser de arkeologiske hovedperiodene, og omtrentlig varigheten av dem. Figur 2: Hovedperiodene fra istidens slutt og fram til nyere tid. - 4 -
Området Planområdet ligger nordvest for innsjøen Nisser i Nissedal kommune. Det strekker seg fra Russdammen på ca 510 moh i østre del av Napevatn, nordøst oppover til Gryteåna på omkring 540 moh. Planområdet der rørgatetrasé er planlagt å gå ligger langs, og delvis krysser skogsbilveien til Grytestøylen og Gryteosen. I den nedre sørvestre delen av planområdet hvor kraftverksbygget er planlagt å stå, ligger det i dag allerede et lukehus tilknytta Russdammen. I området rundt lukehuset er det fylt på masser og planert ut til vei og parkering. Figur 3: Planområdet i Telemark fylke - 5 -
Figur 4: Planområdet i Nissedal kommune - 6 -
Figur 5: Planområdet og et utvalg av tidligere registrerte kulturminner, kullgroper og gravminner, i området. TERRENGET Planområdet er omtrent 900 meter langt og utgjør ca 24 km2. Terrenget er forholdsvis bratt med vekselsvis innslag av lyngbevokst fjell og morene- og rasmasser, bart fjell, blandingsskog og myr. Som sagt følger store deler av rørgatetraseén skogsbilveien. Veien følger fjellsiden enkelte plasser, noe som gjør at terrenget på begge sider av veien er bratt. I området rundt Grytstøylmyra og lukehuset er landskapet litt slakere. I de flatere områdene består undergrunnen av morene- og rasmasser med større rullestein og mindre stein, sand og grus. - 7 -
Figur 6: Skogsbilveien med fjellside. Tatt mot SV. - 8 -
Figur 7: Lukehus med påfylte og utplanert område Figur 8: Flatere område nordvest for lukehuset der prøvestikkene ble tatt. Tatt mot vest. - 9 -
TIDLIGERE REGISTRERTE KULTURMINNER Det er ingen tidligere registrerte automatisk freda kulturminner i, eller i umiddelbar nærheten av tiltaksområdet. Men som vist på figur 5 side 7 er det gjort funn av automatisk freda kulturminner i denne delen av Nissedal. Disse består av bl.a. gravhauger og jernvinne/kullgroper. Strategi og metode Målet for undersøkelsen var å avklare om det fantes automatisk freda eller nyere tidskulturminner i planområdet. Registreringene ble utført ved hjelp av følgende metode: Visuell overflateregistrering er å gjennomsøke et område for kulturminner som er synlige på overflaten, som for eksempel tufter, gravrøyser og kullgroper. Dette blir gjort ved at en arbeider seg systematisk gjennom det aktuelle området. Prøvestikking med spade benyttes først og fremst for å søke etter steinalderbosetninger. Metoden går ut på å åpne et hull på ca 40 x 40 cm (størrelsen kan variere) og grave ned til steril/uberørt grunn. Massene blir såldet i såld med 4 mm maskevidde, helst med bruk av vann, slik at eventuelle funn blir fanget opp. Hele planområdet ble undersøkt ved overflateregistrering. Vi startet i bånn for så å jobbe oss oppover langs rørgatetraséen. Prøvestikkene, to stykker, ble lagt til det slakere skogholtet nordøst for lukehuset (se figur 8). Det ble funnet en hulvei (se figur 9 og 10) og dette nyere tids kulturminner er målt inn med GPS. Prøvestikkene var negative. Disse er også målt inn med GPS (se figur 9). - 10 -
Figur 9: Planområdet med hulvei og prøvestikkene - 11 -
Undersøkelsen DELTAGERE OG TIDSROM Undersøkelsen ble gjort 15,18-19.10 av Rudi Mikalsen og Lotte Carrasco. Det ble brukt til sammen 6 dagsverk fordelt på 4 dagsverk i felt og 2 dager til rapportskriving. Det var gode værforhold. Det ble ikke påvist automatiske freda kulturminner i planområdet. NYERE TIDS KULTURMINNER I rørgatetrasèen går det en hulvei/sti. De fire mest synlige strekkene av hulveien/stien er målt inn med GPS, ca 72 meter tilsammen (se figur 9og 10). Da det ikke ligger automatisk freda kulturminner i nærheten av hulveien/stien, er den ikke regna som førreformatorisk. Figur 10: Deler av hulveien/stien. - 12 -
Konklusjon INGEN KULTURMINNER I forbindelse med detaljplanlegging av småkraftverket Grytåi i Nissedal kommune blei det gjennomført kulturhistoriske registreringer i planområdet. Det ble ikke gjort funn av automatisk freda kulturminner SKIEN 03.12.10... Feltleder / Saksbehandler - 13 -