«Boligsosial utviklingsarena i Bodø»

«Boligsosial utviklingsarena i Bodø» Sluttrapport til Husbanken inkludert gjennomførte tiltak i 2015 Vi gleder oss til å fortsette Vi skal utvikle oss og bli bedre Vi skal lage gode systemer Vi skal samarbeide med brukere Reidar H Skogli 2015

Forord Målet for norsk boligpolitikk, og en av bærebjelkene i velferdspolitikken, er at alle skal bo trygt og godt. Husbanken bistår den enkelte kommune med helhetlige løsninger og god bruk av startlån, boligtilskudd og bostøtte rettet mot de som trenger hjelp på boligmarkedet. Husbankens boligsosiale kompetansetilskudd skal bidra til å heve kompetansen innenfor boligsosialt arbeid og boligsosial politikk, og til å formidle kunnskap om boligmarkedet og offentlig boligpolitikk generelt. Målgrupper for tilskuddet er kommuner, frivillig sektor, brukerorganisasjoner og andre aktører innen det boligsosiale feltet. Spørsmål til rapporten rettes til reidar.skogli@bodo.kommune.no 1

Innhold 1 Sammendrag...3 2 Innledning...4 Prosjektets bakgrunn...4 3 Nærmere beskrivelse av prosjektet...4 3.1 Prosjektorganisering...4 3.2 Beskrivelse av utfordringer som er løst gjennom prosjektet...4 3.3 Mål og strategier...5 3.4 Tiltakene...5 3.4.1 Kartlegging - vanskeligstilte i boligmarkedet...5 3.4.2 Kriterier og veileder for søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger...6 3.4.3 Bostedsløshet igangsetting av prosjekt «Bolig Nu»...7 3.4.4 Framskaffelse av boliger til unge voksne hjemmeboende med hjelpebehov...9 3.4.5 Dokumentasjonsarbeid, saksbehandling og skriftlige innspill...10 3.4.6 Tiltak 2015 Initiere, følge opp, forankre, dokumentere og evaluere tiltak...11 3.4.7 Tiltak 2015 - Motvirke bostedsløshet gjennom oppfølging av aktuelle tiltak i BPHP herunder overgang fra soning til hjemkommune...11 3.4.8 Tiltak 2015 - Bidrag til gjennomføring av prosjekt «kunnskaping i boligsosialt arbeid» et samarbeid mellom kommuner, Husbanken og Universitetet i Nordland (UiN)...12 3.4.9 Tiltak 2015 Innspill og bidrag til ressursgruppen for boligsosial veiviser...12 4 Samarbeid...12 4.1 Samarbeid internt i kommunen...12 4.1.1 Samarbeid med boligkontoret...12 4.1.2 Samarbeid med HO-avd. stab...13 4.1.3 Samarbeid med NAV...13 4.1.4 Samarbeid med tildelingskontoret...13 4.1.5 Samarbeid med boligkoordinator...14 4.2 Samarbeid eksternt...14 4.2.1 Samarbeid med utbyggere...14 4.2.2 Samarbeid med brukere og foresatte - brukermedvirkning...15 4.2.3 Samarbeid med Fylkesmannen i Nordland (FM)...15 4.2.4 Samarbeid med Husbanken...15 5 Avslutning konklusjon anbefalinger...16 6 Referanser...16 7 Vedlegg...17 2

1 Sammendrag Prosjekt «boligsosial utviklingsarena i Bodø» er et boligsosialt prosjekt som Bodø kommune har etablert i samarbeid med Husbanken. Formålet med utviklingsprosjektet er at Bodø kommune skal ta sterkere grep om boligsosialt arbeid ved å utarbeide bedre systemer, strategier og konkrete tiltak for å møte boligsosiale utfordringer i kommunen. Prosjektet er organisert ved samfunnskontoret i Bodø kommune og finansiert med kompetansetilskudd fra Husbanken. Prosjekt «boligsosial utviklingsarena i Bodø» har valgt å beskrive boligsosialt arbeid som arbeid som omfatter alt fra kommunenes innsats for å framskaffe og tildele boliger, til kommunale tjenester og enkelttiltak som kan bedre den enkeltes forutsetning for å mestre sin bo- og livssituasjon. Framskaffelse av bolig kan være nybygging og utbedring av kommunal boligmasse, innleie av boliger for fremleie, eller bistand til å framskaffe boliger på det private utleiemarkedet. Hjelp til å mestre bo- og livssituasjonen kan være veiledning, økonomisk støtte, opplæring og bistand til å utføre praktiske gjøremål i boligen, overholde økonomiske forpliktelser og ivareta oppgaver knyttet til leietakers plikter som for eksempel ivaretagelse av boligen og boforholdet til naboer. Bistand til å nyttiggjøre seg av tiltak og tjenester som ivaretar egen helse, forebygger isolasjon og bidrar til en meningsfull tilværelse i fellesskap med andre. De strategiske oppgavene i det boligsosiale arbeidet handler om å sette langsiktige mål, utvikle tiltak og virkemidler for å nå disse målene, sette av økonomiske og faglige ressurser til arbeidet, og avgjøre hvor og av hvem de ulike operative oppgavene skal løses. Prosjektets oppgave har vært å initiere og dokumentere erfaringer fra gjennomførte, pågående og planlagte aktiviteter i prosjektperioden som inngår i grunnlagsmaterialet ved utarbeidelse av halvårsrapporteringer og årlige boligpolitiske arbeidsplaner. Prosjektet har hatt et særskilt ansvar for å kartlegge, dokumentere og evaluere aktiviteter og prosesser som er gjennomført med formål å kunne bygge videre på gode erfaringer. Hva har prosjektet arbeidet med? Samarbeid vedrørende kartleggingsarbeid gjennomgang søknader, faglige vurderinger og vedtak utarbeidelse av veiledende kriterier for søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger bostedsløshet mange bostedsløse i Bodø boligframskaffelse til hjemmeboende unge voksne med funksjonsnedsettelser og bistandsbehov utarbeidelse av prosjektskisser og tilskuddssøknader Sørge for dokumentasjon Referat fra møter Lage skriftlige innspill og vurderinger Saksutredninger og saksframlegg Følge opp boligsosiale tiltak i boligpolitisk handlingsplan 2014-2017 Viktige funn Kommunen har forbedret sine rutiner vedrørende: Å få oversikt over boligsosiale behov i kommunen Å planlegge og gjennomføre boligsosiale tiltak Å lage rutiner i det boligsosiale arbeidet Å møte utfordringer med bostedsløshet Å saksutrede og legge fram boligsosiale saker til politisk behandling 3

Å praktisere brukermedvirkning Å koordinere boligsosialt arbeid Å dokumentere arbeidsprosesser 2 Innledning Prosjektets bakgrunn Bodø kommune inngikk i 2011 partnerskapsavtale med Husbanken for perioden 2011-2015. Formål med avtalen er å etablere langsiktig og forpliktende samarbeid for å nå kommunens boligpolitiske målsettinger gjennom økt kompetanse og aktivitet. Samarbeidsområder for avtalen omhandler både langsiktig planlegging gjennom etablering av boligpolitisk handlingsplan og årlige boligpolitiske arbeidsplaner, samt konkrete aktiviteter knyttet til nye boliger og bruk av boligsosiale virkemidler. «Boligsosial utviklingsarena i Bodø» er et underprosjekt av «prosjekt boligpolitikk» som ble opprettet oktober 2011 i forbindelse med inngåelse av partnerskapsavtalen. Etablering av handlingsplan var viktigste fokus for dette prosjektet. Derimot var det stort press både fra fagkontorene samt politisk og administrativ ledelse om å fremskaffe nye boligløsninger for ulike målgrupper, noe som medførte mindre fokus og ressursbruk for å få etablert en helhetlig boligpolitikk gjennom boligpolitisk handlingsplan. Det ble utarbeidet prosjektplan og søkt tilskuddsmidler fra Husbanken til prosjekt «boligsosial utviklingsarena i Bodø» som skulle fokusere på utvikling av konkrete boligsosiale tiltak, samtidig som arbeidet med handlingsplanen ble styrket. Prosjektmedarbeider ble ansatt og prosjektet var i gang fra 1.desember 2012. 3 Nærmere beskrivelse av prosjektet Boligpolitisk handlingsplan Bodø kommunes boligpolitisk handlingsplan (BPHP) 2014 2017 har en egen del som omhandler boligsosiale mål. Hovedmålet i denne delen av planen er «økt bosetting av vanskeligstilte på boligmarkedet i egnet bolig». Videre har planen strategier for å styrke organisering og samarbeid der hovedmålet er at kommunens framtidige organisering av boligpolitisk arbeid skal styrke kommunens rolle som premissgiver og tilrettelegger i boligutviklingen. 3.1 Prosjektorganisering Prosjektet ble organisert som et underprosjekt av prosjekt boligpolitisk handlingsplan som har sin forankring i styringsgruppa som består av rådmannens ledergruppe. Styringsgruppas sammensetning bidro til at prosjektet ble forankret på et strategisk nivå. Prosjektet ble organisert og lokalisert i kommunens samfunnskontor. 3.2 Beskrivelse av utfordringer som er løst gjennom prosjektet Noen av de viktigste utfordringene som er løst gjennom prosjektet er oppfølging av tiltak i BPHP i samarbeid med kommunens boligkoordinator og helse- og omsorgsavdelingen, herunder etablering av midlertidig botilbud til bostedsløse i kommunal regi, framskaffelse av boliger til unge funksjonshemmede med tjenestebehov og prosessarbeid knyttet til revisjon av veiledende kriterier for søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger. I tillegg har prosjektet utført kartleggingsarbeid, gitt sosialfaglige innspill i de arbeidsprosesser som prosjektet har deltatt i, utarbeidet skriftlige forslag til prosjektskisser og tilskuddssøknader, og foretatt saksutredninger. Prosjektet har lagt vekt på viktigheten av brukermedvirkning samt dokumentasjon av de arbeidsoppgaver som har vært gjennomført i prosjektperioden. 4

3.3 Mål og strategier Prosjekt «boligsosial utviklingsarena» har hatt hovedfokus på ivaretakelsen av de boligsosiale samarbeidsområdene som er knyttet til Bodø kommunes partnerskapsavtale med Husbanken. Målet har vært å øke kommunens boligpolitiske og boligsosiale kompetanse og aktivitet. Prosjektet har hatt et særskilt ansvar for å kartlegge, dokumentere og evaluere prosessene som er gjennomført med formål å kunne bygge videre på de gode erfaringene. Se for øvrig vedlegg 1 prosjektplan for nærmere beskrivelse av organisering og målsettinger for prosjektet. 3.4 Tiltakene 3.4.1 Kartlegging - vanskeligstilte i boligmarkedet Hvorfor kartlegge? For å få oversikt over søkermassen per i dag o Gjennomgang ca 500 gamle søknader - kategorisering For å kunne få oversikt over fremtidige boligbehov o Unge hjemmeboende med oppfølgingsbehov For å kunne bosette boligsøkere i «riktig boligområde» o Unngå opphopning av problemer i boområder For å kunne få oversikt over den enkeltes behov oppfølging i bolig? o Med formål å sikre at den enkelte ikke mister sin bolig For å få oversikt over hvem som gjør hva og hvorfor o Har vi gode rutiner? For å se på mulighetene for forenkling og effektivisering o Mange aktører For å kunne rapportere adekvat til staten KOSTRA Bakgrunn Kommunens boligkontor har ansvar for å ha oversikt over kommunens samlede boligbehov for vanskeligstilte. I utgangspunktet danner søknader og vedtak om kommunal bolig grunnlag for oversikten. Fagkontorene (NAV, flyktningkontor, tildelingskontor og oppfølgingstjeneste psykisk helse og rus) utarbeider faglige vurderinger som danner grunnlag for de vedtak som fattes, og er nyttige bidrag til å få oversikt over boligbehovet. Vedtak om bosetting av flyktninger indikerer boligbehovet for denne målgruppen. Prosjekt «boligsosial utviklingsarena» i Bodø»» har gjennomført et omfattende kartleggingsarbeid av søkere til kommunal utleiebolig i samarbeid med boligkontoret. Arbeidet er gjort med sikte på å få en oversikt over søkermassen for bedre å kunne møte boligbehov hos den enkelte søker, samt få oversikt over hvilke boligtilbud som finnes i kommunen. Prosess Arbeidet ble gjennomført ved gjennomgang av søknader, faglige vurderinger og vedtak i databaser ved Nav og ved boligkontoret. Kartleggingen utgjorde en sentral del av analysearbeidet som er presentert i vedlegg til boligpolitisk handlingsplan 2014 2017 - vedlegg 2 boligsosial analyse for 2013. 5

Det er videre foretatt en kartlegging av unge hjemmeboende med bistandsbehov i samarbeid med tildelingskontoret og boligkontoret. Resultatene av kartleggingen er presentert i boligpolitisk handlingsplan 2014 2017- vedlegg 2 boligsosial analyse for 2013. Prosjektet har foretatt kartleggingssamtaler med ideelle organisasjoner som har driftsavtaler med, og der tilbudet finansieres av, Bodø kommune. Det er gjennomført ved besøk i botilbudet «Brua» som driftes av Kirkens bymisjon, og ved botilbudene som driftes av Frelsesarmeen «Frelsesarmeens bo- og omsorgssenter» og «Kvinnehuset». Resultat av funn i kartleggingen er skissert som egne tiltak i boligpolitisk handlingsplan. Det er gjennomført innhenting av kartlagt bostedsløshet i samarbeid med Nav Bodø som har dannet grunnlag for igangsetting av prosjekt «Bolig Nu». Erfart Behovet for oversikt over søkermassen har vært viktig og resultat av kartleggingen er spesielt vektlagt i forbindelse med utarbeidelse av forslag til nytt søknadsskjema samt nytt faglig vurderingsskjema til bruk i fagkontorene. Likeså er behovet hensyntatt i forbindelse med gjennomgang og revisjon av retningslinjene for søknadsbehandlingen av søknader om kommunalt disponerte utleieboliger hvor prosjektet har medvirket i en arbeidsgruppe. En av erfaringene som utkrystalliserer seg som viktig er sammenhengen mellom den enkelte beboers utfordringer og at utfordringene kan møtes og avhjelpes i riktig type bolig eventuelt med dertil egnet bistand. Lært Arbeidet har gitt økt forståelse for viktigheten av å gjennomføre hensiktsmessig kartlegging. Dette både for å få oversikt over søkere, boligalternativer, behov for tjenester og oppfølging i bolig samt få gode rapporteringstall til staten. Boligkontoret har per dato lagt inn nye variabler og verdier i sin database som bidrar til bedre oversikt over så vel den enkelte søkers utfordringer som hvilke typer boliger kommunen har behov for i arbeidet med å møte utfordringene. 3.4.2 Kriterier og veileder for søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger Bakgrunn Boligkontoret som behandler søknader om kommunal utleiebolig og som tildeler boliger til søkerne så et klart behov for en revisjon av eksisterende kriterier for søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger. Det ble tidlig i prosjektperioden satt ned en arbeidsgruppe, bestående av to rådgivere fra boligkontoret og prosjekt «boligsosial utviklingsarena i Bodø»», med formål å utarbeide kriterier og veileder for søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger. Etter hvert har også leder for boligkontoret deltatt i arbeidsgruppen. Prosess Arbeidet ble startet våren 2013 og har pågått gjennom prosjektperioden. I forbindelse med arbeidet har prosjekt boligsosial utviklingsarene bidradd med utkast og forslag til ulike dokumenter som forslag til nytt søknadsskjema, nytt vurderingsskjema mm samt redigert og oppdatert de skriftlige utkastene mellom møtene. Forslaget til kriterier og veileder er sendt ut til de aktuelle samarbeidspartene for innspill og tilbakemeldinger. Tilbakemeldingene fra samarbeidspartene har i hovedsak vært positive. Veilederen forventes å kunne tas i bruk fra 01.01.2016. 6

Erfart Arbeidsprosessen har utfordret arbeidsgruppen med hensyn til holdninger, verdier og utøvelse av skjønn. I form av konkrete eksempler hentet fra det daglige arbeidet i boligkontoret knyttet til søknads- og tildelingsarbeidet har arbeidsgruppen fått fruktbare diskusjoner og drøftinger som har lagt grunnlag for det arbeidet som er utført. Det har vært ønskelig å få til så konkrete beskrivelser av kriteriene som mulig. Lært Arbeidsgruppen har lært at selv om en konkretiserer beskrivelsen av saksbehandlingen, må en hver søknad behandles individuelt og med utøvelse av skjønn i større eller mindre grad. Prosessen har hatt et betydelig boligsosialt fokus hvor holdninger, verdier og utøvelse av skjønn er blitt satt på prøve. Veien videre Kriteriene og veilederen med underdokumenter er redskap som skal være til praktisk hjelp i saksbehandlingen av søknader og tildeling av kommunalt disponerte boliger. Veilederen skal være til nytte for alle som befatter seg med saksområdet herunder NAV, tildelingskontoret, flyktningkontoret, oppfølgingstjenesten psykisk helse og rus og andre aktuelle fagkontor/tjenestesteder. For nærmere informasjon se vedlegg 2, 3 og 4. 3.4.3 Bostedsløshet igangsetting av prosjekt «Bolig Nu» I følge NIBR-rapport «Bostedsløse i Norge 2012 en kartlegging» anvender vi i Norge en definisjon på bostedsløshet som tar utgangspunkt i posisjoner på boligmarkedet: «Som bostedsløs regnes personer som ikke disponerer egen eid eller leid bolig, men som er henvist til tilfeldige eller midlertidige botilbud, oppholder seg midlertidig hos nær slektning, venner eller kjente, personer som befinner seg under kriminalomsorgen eller i institusjon og skal løslates eller utskrives innen to måneder og ikke har bolig. Som bostedsløs regnes også personer uten ordnet oppholdssted kommende natt.» Bakgrunn Bodø kommune ved NAV Bodø har registrert en stor økning i antall husstander med behov for midlertidig botilbud. Behovet har økt i løpet av de siste årene og kostnadene har økt betydelig. År Kostnader midlertidig bolig Antall husstander Antall husstander bodd over tre mnd. 2013 kr 5.399.000,- 92-2012 kr 4.792.353,- 90 20 2011 kr 2.550.000,- 67 11 2010 kr 267.000,- 22 0 Bodø kommune ønsker å redusere antall husstander med behov for midlertidig bolig samt redusere lengden på det midlertidige bo oppholdet. Kommunene har en plikt til å ivareta midlertidig botilbud, og Bodø kommune har behov for å ha bedre kontroll på tiltak og 7

virkemidler for å ivareta denne forpliktelsen. Nav Bodø har store kostnader i form av ikke budsjettert økonomisk sosialhjelp til formålet som det er et ønske om å redusere. Prosess Prosjekt «boligsosial utviklingsarena i Bodø» tok initiativ til at det ble igangsatt en prosess for å innarbeide forståelse for utfordringene og problemstillingen på ledernivå, og det ble foreslått igangsettelse av et toårig prosjekt «Bolig Nu» - et kommunalt midlertidig botilbud til bostedsløse. Etter møter med NAV og helse- og omsorgsavdelingens (HO)stab ble det besluttet å søke prosjektmidler til prosjekt «Bolig Nu». Det ble søkt om prosjektmidler fra fylkesmannen i Nordland (FM) til boligsosialt arbeid. Det ble utarbeidet en prosjektskisse som ble sendt FM sammen med søknaden der det ble konkret ble søkt om tilskudd til stilling som prosjektleder i et midlertidig botilbud med 7 hybler lokalisert i Kongens gate 60 sentralt i Bodø sentrum. Formålet med prosjektet er å redusere bruk av pensjonat og hospits som vurderes som lite tilfredsstillende for den enkelte og som medfører store kostnader for Bodø kommune ved NAV Bodø. Gjennom praktisk bistand til den enkelte beboer i form av oppfølging, råd og veiledning i botilbudet er det en målsetting om at den enkelte skal kunne finne seg egnet bolig i løpet av tre måneder. I dette ligger det både å bidra til at den enkelte skaffer en konkret privat eller kommunal bolig, og at det opprettes kontakt med aktuelt hjelpeapparat for å få på plass nødvendige tjenester jf. helse- og omsorgstjenesteloven som vurderes nødvendig i forbindelse med botilbudet. Det ble fremmet politisk sak til bystyret 20.06.2013 og saken ble enstemmig vedtatt. Kongens gate 60 ble ledig etter utflytting fra tidligere leieboer 01.09.2013. Det viste seg at branntekniske tiltak var nødvendig for å bringe huset i forskriftsmessig tilstand slik at bygget kunne benyttes som tiltenkt. Det var i forbindelse med brannsikringsarbeidet behov for å få konkretisert målgruppen for prosjekt «Bolig Nu». Beskrivelse av målgruppe: Målgruppen for prosjekt «Bolig Nu» er personer som er bostedsløs og som henvender seg til NAV for hjelp til midlertidig botilbud. Dette er ikke er en ensartet gruppe men vil bestå av mange ulike personer som av ulike grunner står uten fast bopel eksempel kan være: Unge over 18 år som blir kastet ut hjemmefra eller som ikke ønsker å bo hjemme Personer som opplever samlivsbrudd og av den grunn står uten bopel Personer som er blitt kastet ut fra sin bolig som følge av ikke å ha betalt husleie Personer som kommer tilreisende til Bodø og som ikke selv har penger til overnatting Dette er eksempler på personer som ikke trenger assistanse ved brann for å rømme huset. Det vil ikke bli lagt opp til å innplassere kjente rusavhengige i botilbudet. Eldre og syke personer vil heller ikke være en målgruppe for botilbudet. Botilbudet er ikke tiltenkt familier med barn. Brannprosjektet ble ferdigstilt i april 2014. Prosjekt «boligsosial utviklingsarene i Bodø» har i påvente av oppstart av prosjekt «Bolig Nu» utarbeidet utkast til prosjektplan, forslag til framgangsmåte ved tildeling av plass i «Bolig Nu», individuell oppfølgingsavtale, husordensregler mm.. Prosjektleder for prosjekt «Bolig Nu» ble tilsatt 01.03. og tiltaket ble igangsatt 05.05.2014. Botilbudet er bemannet med inntil 4 stillingshjemler noe som medfører at det ikke legges opp til døgnkontinuerlig bemanning i botilbudet. 8

Det ble etablert en arbeidsgruppe/ressursgruppe som utførte forarbeidet til oppstart av prosjektet og som etter oppstart har fungert som en støttefunksjon for prosjektleder prosjekt «Bolig Nu» der også prosjekt «boligsosial utviklingsarene i Bodø» deltar. Det er opprettet styringsgruppe for prosjekt «Bolig Nu» som består av nav-leder, leder for hjemmetjenesten i Bodø kommune og leder for boligkontoret. For nærmere informasjon om prosjekt «Bolig Nu» se vedlegg 5, 6, 7 og 8. Erfart Prosessen har vært preget av positivitet. Mange som har deltatt i prosessen har gitt tilbakemelding om at de mente prosjektet var godt og at tiltaket var nødvendig. Det har vært en tidkrevende prosess å få prosjektet igangsatt fordi den har involvert mange aktører med mange innfallsvinkler til utfordringene. Prosessen har vært bredt forankret i kommunen og hatt et faglig fokus. Resultatene så langt er gode og det vises til vedlagte beskrivelse av arbeidsprosess samt rapport for nærmere informasjon om prosjektet. Lært Arbeidet med etablering av prosjekt «Bolig Nu» har hatt et bredt og faglig fokus og har gitt positive resultater knyttet til prosjekt «boligsosial utviklingsarena i Bodø» sitt mål om økt boligpolitisk aktivitet og boligsosial kompetanse. En har videre sett nødvendigheten av at dedikerte aktører med tro på et slikt prosjekt fremmer sine tanker og ideer samt medvirker i etableringen av prosjektet. Veien videre Det vil i tiden fremover bli lagt vekt på å få til et godt samarbeid internt i HO-avdelingen. Sentrale aktører vil i første rekke være NAV (nav-leder er prosjektansvarlig), boligkontoret som eier boligen og hjemmetjenesten som har god erfaring med oppfølgingsarbeid. For å sikre brukermedvirkning vil det være viktig å engasjere NAV sitt brukerutvalg og ruspolitisk råd i det videre arbeidet. Det bør vurderes hvorvidt flere lignende tilbud skal etableres i kommunal regi etter en ettårsevaluering av prosjektet. Ved eventuelt videreføring og utvidelse av midlertidig botilbud i kommunal regi må det tas stilling til hvilken målgruppe tilbudet skal ha. Bostedsløsheten i kommunen er ikke løst med etablering av prosjekt «Bolig Nu», men situasjonen for bostedsløse er betydelig bedret. 3.4.4 Framskaffelse av boliger til unge voksne hjemmeboende med hjelpebehov Bakgrunn Bodø kommune ved tildelingskontoret har oversikt over ca 35 unge funksjonshemmede over 18 år som bor hjemme og vil ha behov for egen bolig i de nærmeste årene. Prosess HO-avd samarbeider per i dag med to foreldregrupper vedr medvirkning til boligfremskaffelse for til sammen 8 unge funksjonshemmede over 18 år med behov for bolig med heldøgns bemanning. Det er gjennomført en rekke møter med foreldrene og internt i kommunen der ulike løsnings- og lokaliseringsalternativer er vurdert. Foreldregruppene ønsker primært at deres barn skal eie boligene selv. Kommunens rolle og involvering er nødvendig for å få ivaretatt behov både vedrørende anskaffelse av bolig, tjenesteareal og tjenestetilbud. Kommuneadministrasjonen anbefaler at boliger med tjenesteareal og fellesareal etableres som kommunale utleieboliger. Prosjektet har deltatt i møtene og hatt rolle som referent, brukerkontakt, saksutreder og bidratt til å holde retning i arbeidet. I løpet av året 2014 er det 9

fremmet to saksframlegg til politiske behandling vedrørende etablering av to omsorgsboliger med heldøgns bemanning. For mulig framgangsmåte for arbeidet se vedlegg 9, 10 og 11. Erfart Dette er «nybrottsarbeid» i Bodø kommune der flere av kommunens avdelinger (HO-avd, sentraladm, teknisk avd. og eiendomskontor) er involvert og der koordinering, ansvarsforhold og organisering av arbeidet blir viktig for å få god framdrift i prosessene. HO-avd. har ingen utstrakt erfaring i å koordinere en slik prosess og utgangspunktet er at en koordinerende ressurs på saksbehandler nivå er vanskelig å riste løs av ressursmessige årsaker. Konsekvensen av dette har vært at foreldre/foresatte til de unge opplever Bodø kommune som unnvikende når det gjelder å ta tak i problemstillingen. Erfaringene så langt er at det er nødvendig å avklare tydeligere roller og ansvar i arbeidet. Etter beslutning må arbeidet prioriteres, og nødvendig ressursbruk avsettes. Koordinerende ressurs er sentral i arbeidet og en forutsetning for å få framdrift i arbeidsprosessen. Brukermedvirkning er viktig - ingen kjenner barna sine bedre enn foreldrene. Dokumentasjon av arbeidsprosessen er nødvendig. Et dilemma som kommer tydelig til syne i arbeidet med boligframskaffelse av omsorgsboliger er kommunens behov for mange boliger samlokalisert versus Husbankens forskrifter og regler som tilsier at ikke for mange må lokaliseres i samme boligprosjekt. Kommunen har erfaring med at større enheter bidrar til rasjonell og effektiv drift av boligene, og at et tallrikere antall personell vil medføre høyere grad av tverrfaglighet og økt kompetanse. Lært Framgangsmåten i arbeidet rundt de to foreldregruppene bidrar reelt til kompetanseheving og økt aktivitet innen de fleste målområdene til prosjekt «boligsosial utviklingsarena i Bodø». Prosjekt «boligsosial utviklingsarena i Bodø» sin rolle har vært å holde fokus på framdrift, bidra til at boligprosjektene gjennomføres og å dokumentere saksgang og prosess. Veien videre BPHP 2014 2017 skisserer konkrete strategier og tiltak for boligsosialt arbeid i kommunen. Strategiene og tiltakene må følges opp med konkrete arbeidsplaner og innspill til kommunens administrasjon og kommunepolitikere for å synliggjøre boligsosiale behov og ønsker. Koordinering av arbeidsprosesser med mange aktører er viktig for å få retning på arbeidet og det vil være hensiktsmessig å utarbeide en arbeidsbeskrivelse av framgangsmåten i slike framskaffelsesprosjekter. Erfaringene fra prosjektet tilsier at det vil være formålstjenlig å ha en dedikert person/funksjon i kommunen som koordinerer og «holder tråden» i prosjektene, har ansvar for framdrift, dokumentasjon og har kontakt med brukere og/eller deres foresatte i slike framskaffelsesprosjekter. 3.4.5 Dokumentasjonsarbeid, saksbehandling og skriftlige innspill Prosjektet har medvirket i utarbeidelse av flere dokumenter og gitt skriftlige innspill: Saksutredninger og saksframlegg Utarbeidelse av nytt søknadsskjema for søknad om kommunal utleiebolig 10

Skjema faglig vurdering av søknad om kommunal bolig Arbeidsoppgaver vedr. utarbeidelse av veileder til kriterier for søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger Utarbeidet forslag til prosjektbeskrivelse av prosjekt «Bolig Nu» Utarbeidet rutiner og forslag til framgangsmåter ifm oppstart av prosjekt «Bolig Nu» Referent i møter Forslag til gjennomføringsplan for tiltak i BPHP Innspill i konkrete problemstillinger gjennom skriftlige tilbakemeldinger og forslag Innspill til perspektivmelding, budsjett og økonomiplan vedr BPHP mm.. Det må tas boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn i den lokale planleggingen. 3.4.6 Tiltak 2015 Initiere, følge opp, forankre, dokumentere og evaluere tiltak Som tidligere omtalt i denne rapporten har dokumentasjonsarbeidet i prosjektet vært omfattende. I dette ligger at det i løpet av 2015 har vært utarbeidet prosjektskisser for nye prosjekter og tilskuddssøknader til Husbanken og Fylkesmannen i Nordland. Prosjektene og tilskuddssøknadene er forelagt og videreutviklet sammen med HO-avd.. Flere prosjekter og tilskuddssøknader er innvilget og har medført betydelige tilskuddsbeløp for Bodø kommune. Det er innvilget tilskudd til boligsosialt arbeid, kommunalt rusarbeid og Husbankens kompetansetilskudd jf vedlegg 10 og 11 prosjektskisser prosjekt «BLINK». Prosjektet har fått tilsagn om kompetansetilskudd fra Husbanken. Boligsosial rådgiver ved Nærings- og utviklingsavdelingen (tidligere samfunnskontoret) har koordineringsansvar for gjennomføring av prosjekt «BLINK». 3.4.7 Tiltak 2015 - Motvirke bostedsløshet gjennom oppfølging av aktuelle tiltak i BPHP herunder overgang fra soning til hjemkommune. Bodø kommune har i løpet av 2015 så langt gått til innkjøp av 2 boliger spredt for målgruppe personer som returnerer rusbehandling/rehabilitering eller fengsel jf. tiltak 2.2.5 i BPHP 2014 2017. Det vises for øvrig til prosjekt «Bolig Nu» som også blir benyttet for å motvirke bostedsløshet omtalt i kapittel 3.4.3. 11

3.4.8 Tiltak 2015 - Bidrag til gjennomføring av prosjekt «kunnskaping i boligsosialt arbeid» et samarbeid mellom kommuner, Husbanken og Universitetet i Nordland (UiN). Husbanken har gitt UiN i oppdrag å utvikle måter kommuner, Husbank og universitet kan samarbeide på for å utvikle kunnskaper om boligsosialt arbeid med forankring i kommunene der arbeidet foregår. I første omgang er det et pilotprosjekt, der det skal utarbeides noen arbeidsmåter og premisser for en ny boligsosial utdanning. Senere vil de beste ideene i piloten kunne bli videre bearbeidet i et større og mer langvarig prosjekt. Dette pilotprosjektet har en ramme på et år fra 01.11.14. Deltakende kommuner i Nordland er Grane, Alstahaug, Hamarøy og Bodø. Prosjekt «boligsosial utviklingsarena i Bodø» har representert Bodø kommune i samarbeidet. Det er gjennomført seminarer og møter i samarbeidsprosjektet for nærmere om prosjektet se vedlegg 12. 3.4.9 Tiltak 2015 Innspill og bidrag til ressursgruppen for boligsosial veiviser Strategien «Bolig for velferd» sier at det skal utvikles en veileder som skal formidle erfaringer mellom kommunene. Seks direktorater skal lage den sammen med representanter fra kommunene og Fylkesmannen og Husbanken har fått ansvar for å lede arbeidet. Veilederen skal bidra til bedre måloppnåelse på det boligsosiale området for kommunene og samarbeidspartnere, og den skal være med på å heve kompetansen både på ledernivå og hos ansatte. Veilederen skal være digital, og den vil lanseres 1. eller 2. kvartal 2016. Prosjekt «boligsosial utviklingsarena i Bodø» vil være kontaktledd når ressursgruppen f.eks. ønsker tilbakemelding på maler, test av moduler eller det er ønske om beskrivelser av gjennomførte prosjekter mm.. 4 Samarbeid 4.1 Samarbeid internt i kommunen Prosjektet har hatt et utstrakt samarbeid internt i kommunen i prosjektperioden og Husbanken har gjennom partnerskapsavtalen vært en viktig ekstern aktør. Det er avholdt jevnlige møter i prosjektgruppen NEBOS der framdrift i prosjekt boligpolitisk handlingsplan har vært tema. I tillegg til NEBOS er det opprettet ulike arbeidsgrupper som følger opp arbeidet med tiltakene i BPHP. Samarbeid internt i Bodø kommune har vært knyttet til en rekke konkrete prosesser som prosjektet har deltatt i, og samarbeidet har foregått med ulike deler av kommuneadministrasjonen. Utarbeidelse av prosjekt Bolig Nu er et eksempel der så vel administrasjonen i helse- og omsorgsavdelingen, oppvekst- og kulturavdelingen samt eiendomskontoret har vært involvert, og der forankring i mange deler av kommuneorganisasjonen har vært viktig for å kunne få igangsatt prosjektet. Et annet eksempel er berørte foreldres ønske om kommunens medvirkning til boligframskaffelse for unge voksne hjemmeboende funksjonshemmede, der samarbeid internt i HO-avdelingen og med eiendomskontoret, samt jevnlige møter med foreldregruppene har vært gjennomført. 4.1.1 Samarbeid med boligkontoret Boligkontoret i kommunen har vært den klart viktigste aktør og sentrale samarbeidspart for prosjektet i sentrale arbeidsprosesser som i kartleggingsarbeidet, i arbeidet med å få realisert konkrete boligframskaffelser og å få utarbeidet reviderte veiledende kriterier for søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger. Samarbeidet har fungert godt og 12

gitt konkrete resultater. I arbeidet med oppstart av prosjekt «Bolig Nu» spilte boligkontoret en sentral rolle og la til rette både praktisk og økonomisk for at prosjektet kunne realiseres. Boligkontorets dobbeltrolle som forvalter av kommunale boliger og med boligsosialt fokus i forbindelse med søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger er en kompleks balansegang. I følge boligkontoret har en i de senere år sett en dreining der stadig mer vanskeligstilte blir prioritert ved tildeling av kommunale utleieboliger. Dette medfører større risiko for mislighold av leieforholdet som manglende innbetaling av husleie, vesentlig skadeverk og husbråk med dertil klager fra naboer i nærmiljøet. Dette har medført at dobbeltrollen har blitt ytterligere satt på prøve. Boligkontoret erfarer at stadig flere beboere har behov for bistand for å kunne bo trygt og godt. Det er en klar oppfatning av at det ikke er tilstrekkelig å skaffe vanskeligstilte en egnet bolig. Der behov er kartlagt eller avdekkes under leietiden må oppfølgingstjenester gis i boligen for at leietaker skal kunne bo trygt og godt og for å unngå at leietaker mister boligen. 4.1.2 Samarbeid med HO-avd. stab Det har vært et nært samarbeid med HO-avd. vedrørende boligframskaffelse til unge voksne hjemmeboende funksjonshemmede med hjelpebehov og vedrørende utarbeidelse av prosjekt «Bolig Nu». Boligkontoret skal framskaffe boliger etter vedtatt budsjett, eiendomskontoret skal utføre prosjektering og bygging av boliger. HO-stab beskriver behov, saksutreder og lager saksframlegg for politisk behandling. Boligframskaffelse for unge hjemmeboende funksjonshemmede med hjelpebehov medfører betydelige tjenestekostnader tilknyttet boligene. Det vil være behov for koordinering for å gjøre en helhetsvurdering av kostnadene knyttet til den enkelte boligframskaffelsen herunder kostnader til drift av lovpålagte helse- og omsorgstjenester. Behovet for koordinering kom også tydelig fram i etablering av prosjekt «Bolig Nu» hvor ansvaret for prosjektet er tillagt HO-avd.. Boligkontoret eier boligen, NAV Bodø har økonomisk ansvar for prosjektet, og ansvaret for oppfølgingsarbeidet som utføres i boligen er tillagt og organisert under hjemmetjenesten. 4.1.3 Samarbeid med NAV Det har vært samarbeidet med NAV Bodø i utarbeidelse og etablering av prosjekt «Bolig Nu». Bodø kommune ved Nav har ansvar for å skaffe bostedsløse midlertidig botilbud jf lov om sosiale tjenester i NAV 27. De siste årene har NAV hatt en betydelig økning i antall bostedsløse med behov for midlertidig botilbud og utgiftene til formålet har eskalert kraftig. Erfaringene i samarbeidet med NAV Bodø er positive ved at NAV så behovet for tiltaket og «spilte på lag» for å få til løsninger. Behovet for å få til prosjekter som genererer et styrket samarbeid mellom NAV og andre virksomheter i HO-avdelingen er viktig, og samarbeidet gjennom prosjekt «Bolig Nu» har bidratt til å styrke samarbeidet. 4.1.4 Samarbeid med tildelingskontoret Tildelingskontoret har som oppgave å svare på spørsmål, gi veiledning og ta imot søknader om helse- og sosialtjenester. I de fleste tilfeller starter utredningen med et besøk hjemme hos søker. Et tverrfaglig team behandler søknaden og fatter vedtak. Deretter går bestillingen til de som er ansvarlig for å utføre tjenesten. Dette kan være hjemmetjenesten, sykehjem eller rehabiliteringstjenesten. 13

Det har vært gjennomført samarbeid med tildelingskontoret vedrørende framskaffelse av boliger, men også vedrørende kartlegging av fremtidig behov for bolig for unge hjemmeboende med bistandsbehov. Leder ved tildelingskontoret er sentral i samarbeidet rundt framskaffelse av boliger for målgruppen unge hjemmeboende med bistandsbehov fordi brukerne har behov for omfattende tjenester som tildelingskontoret skal vurdere og vedtaks fatte. Det er hensiktsmessig å se på løsninger for fremskaffelse av boliger som tilrettelegger for best mulig bomiljø, hensiktsmessig organisering og rasjonell drift av lovpålagte kommunale tjenester. 4.1.5 Samarbeid med boligkoordinator Etter at utarbeidelse av BPHP var foretatt og ble vedtatt i bystyret februar 2014 ble det tilsatt boligkoordinator i Bodø kommune. Kommunen så et behov for å ha en funksjon som så boligutvikling i et samfunnsperspektiv og som ivaretok koordinering av tiltakene i BPHP. Stillingen er organisert under kommunens samfunnskontor som skal være en «katalysator» for ønsket boligutvikling, slik kontoret er det på andre områder som næring, universitet, samferdsel, landbruk og miljø mm.. Samarbeidet med prosjekt boligpolitisk handlingsplan i forbindelse med utarbeidelse av BPHP, og boligkoordinator i etterkant av at planen ble vedtatt, har vært svært viktig for prosjekt «boligsosial utviklingsarena i Bodø». Organisering og lokalisering i samfunnskontoret har ført til et nært samarbeid der faglige utfordringer og spørsmålsstillinger har vært drøftet gjennomgående i prosjektperioden. Boligkoordinator har igangsatt arbeid med flere av de boligsosiale tiltakene i BPHP og prosjektet har medvirket i arbeidet med virksomhetsplan for gjennomføring av tiltakene. Likeså har prosjektet medvirket med innspill til perspektivmelding, budsjett og økonomiplan vedrørende tiltak i BPHP. BPHP er omfattende og det skal gjøres en betydelig innsats på flere områder både internt i kommunen men også eksternt mot aktuelle samarbeidsparter. Funksjonen som boligkoordinator skal tilrettelegge for oppfølging og koordinering av de strategier og tiltak som er skissert. Erfaringene fra prosjektet tilsier at dedikerte personer er avgjørende for å få tilstrekkelig fokus, koordinering og framdrift i det boligsosiale arbeidet. Det blir viktig å holde fokus på det boligsosiale arbeidet også etter at prosjektet er avsluttet slik at dedikerte medarbeidere sørger for at planene som legges blir fulgt opp i de ansvarlige fagkontorene. 4.2 Samarbeid eksternt I prosjektperioden har prosjektet hatt samarbeid med flere eksterne aktører. Gjennom samarbeidet har prosjektet fått bedre forståelse for hvordan en kan benytte seg av de ulike virkemidlene som innbefatter begrepet boligsosialt arbeid. 4.2.1 Samarbeid med utbyggere I boligframskaffelsesøyemed har prosjektet deltatt i møter med utbyggere og gitt innspill i arbeidsprosesser rundt framskaffelsessaker. Erfaringer fra arbeidsprosessen vil være nyttig i videre framskaffelsesprosjekter. Tett dialog med Husbanken er viktig for å kunne korrigere framskaffelsesprosjekter slik at prosjektene imøtekommer de til enhver tid statlige føringer som Husbanken håndhever. 14

4.2.2 Samarbeid med brukere og foresatte - brukermedvirkning Gjennom samarbeid med foreldregrupper vedrørende boligframskaffelser til unge voksne hjemmeboende funksjonshemmede med hjelpebehov, har prosjektet med sin rolle som kontaktperson mot brukere/foresatte høstet viktige erfaringer som kan være nyttig for kommunen i videre arbeid. Brukerne representerer kunnskap om egen livssituasjon - det å eie et problem med de opplevelser og konsekvenser det medfører i hverdagen, både fysisk og psykisk. Brukerne kan, og vil i mange sammenhenger, også inneha erfaringer knyttet til bruk av tjenesteapparatet. Grad av brukermedvirkning, i den forståelse at mottakere av tjenester selv aktivt skal medvirke og ha innflytelse på beslutningsgrunnlaget vedrørende forhold som angår dem, synes å være avgjørende for at den enkelte skal være fornøyd med resultatet. Helsedirektoratet skriver om brukermedvirkning: «Brukermedvirkning er en lovfestet rettighet, og er dermed ikke noe tjenesteapparatet kan velge å forholde seg til eller ikke. Det er også et virkemiddel på flere nivå. Blant annet kan brukermedvirkning bidra til økt treffsikkerhet i forhold til utformingen og gjennomføringen av både generelle og individuelle tilbud. Brukermedvirkning har en åpenbar egenverdi i at mennesker som søker hjelp, på linje med andre, gjerne vil styre over viktige deler av eget liv, motta hjelp på egne premisser og bli sett og respektert i kraft av sin grunnleggende verdighet. Dersom brukeren i større grad kan påvirke omgivelsene gjennom egne valg og ressurser, vil det kunne påvirke selvbildet på en positiv måte og dermed styrke brukerens motivasjon. Dette vil dermed kunne bidra positivt til brukerens bedringsprosess, og således ha en terapeutisk effekt. I motsatt fall kan den hjelpeløsheten mange brukere opplever bli forsterket.» 4.2.3 Samarbeid med Fylkesmannen i Nordland (FM) Det har i forbindelse med prosjektsøknader om tilskudd til boligsosialt arbeid og kommunalt rusarbeid, herunder prosjekt «Bolig Nu», vært samarbeidet med FM. Det ble søkt om tilskudd til boligsosialt arbeid på kr 600.000,- i februar 2013 og tilskudd ble innvilget med kr 560.000,- i mai 2013. Det ble etter hvert klart at det ville ta lengre tid enn antatt å komme i gang med prosjekt «Bolig Nu» og det ble derfor søkt om overførsel av innvilget tilskudd fra 2013 til 2014 noe som ble innvilget. I møte med representant fra FM er det poengtert at det er viktig at prosjekt «Bolig Nu» knyttes til det boligsosiale prosjektet som er forankret i partnerskapsavtalen med Husbanken. Der prosjektet omfatter tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 nr. 6. bokstav b må det fattes vedtak om tjenestene. Det er tidlig lagt føringer i søknad for at prosjektet skal ha en varighet på to år og det er innvilget prosjekttilskudd til samme formål i 2015. 4.2.4 Samarbeid med Husbanken Husbanken tilbyr kommunene startlån og tilskudd til boligformål som en effektiv metode for statlig stimulering av gode boforhold. Formidling av Husbankens startlån og tilskudd gjennom kommunene gir kommunene anledning til å lage et rasjonelt opplegg for hjelp til grupper som ikke klarer seg selv på boligmarkedet. Kommunene skal videre gjøre saksbehandling slik at de som er berettiget til det i kommunen får bostøtte fra Husbanken. Prosjekt «boligsosial utviklingsarena i Bodø» er i sin helhet finansiert ved kompetansetilskudd fra Husbanken. Husbankens rolle i prosjektet har vært sentral både som kunnskapsformidler men også som samarbeidspart. Gjennom partnerskapsavtalen mellom Bodø kommune og 15

Husbanken har kommunen fått utarbeidet sin første helhetlige boligpolitiske handlingsplan. Oppfølgingen og etter hvert rullering av planen vil gi kommunen mulighet til å ta et sterkt grep om boligutviklingen i tiden som kommer, også vedrørende boligsosial utvikling, slik at målet i planen om økt bosetting av vanskeligstilte på boligmarkedet i egnet bolig kan oppnås. 5 Avslutning konklusjon anbefalinger Kommuneplan 2014-2026 strategisk samfunnsdel Bodø 2030 ønsker som et hovedmål 70000 aktive innbyggere i Bodø kommune i år 2030. Et mål på 70000 innbyggere er krevende, men ikke umulig å nå. I planens hovedmål 2: Byen det er godt å bo i mangfold, levekår og livskvalitet fremholdes blant annet at «Bodø er et pressområde og utvikling i boligmarkedet de siste årene gjør at stadig fler har utfordringer med å skaffe bolig. Kommunen skal bidra til en offensiv boligpolitikk som vektlegger ulike gruppers behov». I BPHP er SSB sine prognoser i juni 2012 for høyeste alternativ i 2030 på 63000 innbyggere i Bodø lagt til grunn i beregningene av framtidig boligbehov. Avgjørende for å nå disse målene for befolkningsvekst er å øke innflytting og økt boligbygging. Bodø kommune har gjennom utarbeidelse, og etter bystyrets vedtak av BPHP 2014 2017, tatt et sterkere grep om boligsosialt arbeid ved at det er utarbeidet systemer og strategier for å møte boligsosiale utfordringer i kommunen. Prosjekt «boligsosial utviklingsarena i Bodø» som underprosjekt av prosjekt boligpolitisk handlingsplan, og som testarena for boligsosialt utviklingsarbeid, har vært et vellykket prosjekt i Bodø kommune som har gitt konkrete resultater og innfridd måloppnåelse. Som resultatmål i prosjektbeskrivelsen for prosjekt «boligsosial utviklingsarena i Bodø» skrives det at «det skal vurderes om sluttrapporten skal inkludere en type metodebok eller forslag til rutinebeskrivelse av ulike prosesser prosjektet har deltatt i». Vedlagt denne rapporten ligger flere slike beskrivelser av arbeidsprosesser og metodeforslag. Det anbefales at det videre ses på kompetansehevende tiltak i kommunen innenfor det boligsosiale arbeidsfeltet. Dette ut fra erfaringer som er gjort i prosjekt «boligsosial utviklingsarena i Bodø». Prosjektet har ført til konkrete resultater men i hovedsak har prosjektet gitt starthjelp i det boligsosiale utviklingsarbeid for vanskeligstilte på boligmarkedet i Bodø kommune. I mars 2015 ble det opprettet fast stilling som rådgiver boligsosialt arbeid ved samfunnskontoret/nærings- og utviklingsavdelingen. Dette må betraktes som videreføring av prosjekt «boligsosial utviklingsarena» i ordinær drift. Det er viktig å videreutvikle boligsosial politikk og boligsosialt arbeid i Bodø kommune. For å få de beste resultatene, bør alle oppgaver, strategiske som operative, utføres med et boligsosialt, helhetlig syn på hvordan ting henger sammen. 6 Referanser Boligpolitisk handlingsplan 2014 2017 Bodø kommune http://bodo.kommune.no/boligpolitisk-handlingsplan/category3952.html?source=internalsearch Kommuneplan 2014 2026 Strategisk samfunnsdel Bodø 2030 Bodø kommune http://bodo.kommune.no/kommuneplan-samfunnsdel/category2767.html NIBR-rapport Bostedsløse i Norge 2012 http://www.nibr.no/filer/2013-5.pdf 16

Helsedirektoratets nettsider om brukermedvirkning http://helsedirektoratet.no/psykisk-helse-og-rus/brukere-ogparorende/brukermedvirkning/sider/default.aspx Politisk sak bystyret PS 13/69 «Bolig Nu» - et midlertidig botilbud til bostedsløse http://utvalg.bodo.kommune.no/utvalg/bystyret/byst20130620/byst20130620moteprotokoll.pdf Politisk sak - bystyret PS 14/37 Bolig- og tjenestebehov for to unge funksjonshemmede http://utvalg.bodo.kommune.no/utvalg/bystyret/byst20140327/byst20140327moteprotokoll.pdf Politisk sak bystyret PS 14/192 Bolig- og tjenestebehov for unge funksjonshemmede http://einnsyn.bodo.kommune.no/einnsyn/utvalg/showutvalgdocument/871/mp Politisk sak bystyret PS 15/91 Kriterier og veileder for søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger med tilbakemeldinger på innspill fra politiske fora http://einnsyn.bodo.kommune.no/einnsyn/utvalg/showutvalgdocument/871/mp 7 Vedlegg 1. Prosjektplan prosjekt «boligsosial utviklingsarena i Bodø» 2. Kriterier og veileder for søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger 3. Søknadsskjema 4. Faglig vurderingsskjema med veileder 5. Prosjektskisse prosjekt «Bolig Nu» 6. Prosjekt «Bolig Nu» rapport 7. Arbeidsprosessen mot etablering av prosjekt «Bolig Nu» 8. Prosjekt «Bolig Nu» per november 2015 en presentasjon 9. Framgangsmåte ved boligframskaffelse til unge med tjenestebehov. 10. Prosjekt «BLINK» en kortversjon - presentasjon 11. Boligsosialt utviklingsarbeid ved Universitetet i Nordland 17