Ovarmng og nnetemeraturer norske barnefamler En analyse av husholdnngenes valg av nnetemeratur Henrette Brkelund Masterogave samfunnsøkonom ved Økonomsk Insttutt UNIVERSITETET I OSLO 13.05.2013
II )
Ovarmng og nnetemeraturer norske barnefamler En analyse av husholdnngenes valg av nnetemeratur ) III
) Henrette Brkelund 2013 Ovarmng og nnetemeraturer norske barnefamler Henrette Brkelund htt://www.duo.uo.no/ Trykk: Rerosentralen Unverstetet Oslo IV
Sammendrag Ovarmng utgjør den største andelen av energforbruket norske husholdnnger. Temeraturnvået bolgen er en sentral drver for dette forbruket. Dagens kunnska om hvordan husholdnngene tlasser seg med hensyn tl nnetemeratur er mangelfull. V vet lte om hvor varmt nordmenn har det hjemme om de er fornøyde med temeraturen og hvlke forhold de vektlegger når temeraturnvået bolgen blr bestemt. Dette gjør det blant annet vanskelg å foruts hvordan husholdnngene resonderer å oltske tltak rettet mot husholdnngenes energforbruk tl ovarmng. Målet med denne ogaven er å øke kunnskaen å dette området. Basert å regstrerte temeraturmålnger fra 3195 norske husholdnnger samt nformasjon om egenskaer ved bolgene ovarmngsutstyr holdnnger tl energbruk og saretltak tar ogaven skte å å kartlegge hvordan dsse asektene vrker nn å valg av nnetemeratur. For å undersøke dynamkken husholdnngenes ovarmngsmønster blr det estmert temeraturer fre ulke rom morgen og kveld. Ved å undersøke hvordan de ulke varablene vrker nn å temeraturene og om de endrer seg over døgnet og mellom rom tar ogaven skte å å kartlegge husholdnngenes ovarmngsmønster og avvenng mellom temeraturnvå og ressursbruk. V
VI )
Forord Med denne ogaven fullfører jeg mn mastergrad samfunnsøkonom ved Unverstetet Oslo. Jeg vl gjerne takke mn veleder Bente Halvorsen for god velednng og stor entusasme for tema. Jeg vl også takke Oslo Centre for Research on Envronmentally frendly Energy (CREE) for masterstend og skrvelass et nsrerende fagmljø. Helt tl slutt vl jeg takke Erk for tålmodghet og teknsk støtte. Unverstetet Oslo ma 2013 Henrette Brkelund ) VII
VIII )
Innholdsfortegnelse 1 Innlednng... 1 2 Teoretsk rammeverk... 4 2.1 Kostnadsmnmerng... 6 2.2 Nyttemaksmerng... 7 3 Data... 9 3.1 Temeraturfordelnger... 9 3.2 Teknske egenskaer ved bolg... 12 3.3 Ovarmngsutstyr... 13 3.4 Saretltak... 14 3.5 Tlfredshet med nnetemeratur... 16 3.6 Holdnnger tl energforbruk... 18 4 Økonometrsk sesfkasjon... 20 4.1 Produksjonsfunksjonen for nnetemeratur... 20 4.1.1 Katalbeholdnng... 23 4.1.2 Sarestrategen... ) 24 4.1.3 Teknske egenskaer ved bolgen... 25 4.1.4 Husholdnngskarakterstkker... 26 5 Resultater... 27 5.1 Ovarmngsutstyr... 27 5.2 Teknske egenskaer ved bolgen... 30 5.3 Sarestrateger... 32 5.4 Holdnnger tl energbruk... 34 6 Konklusjoner... 36 Ltteraturlste... 40 Vedlegg... 41 IX
Lste over fgurer og tabeller Fgur 1:... 10 Fgur 2:... 11 Fgur 3:... 12 Fgur 4:... 12 Fgur 5:... 13 Fgur 6:... 15 Fgur 7:... 15 Fgur 8:... 16 Fgur 9:... 17 Fgur 10:... 18 Fgur 11:... 19 Tabell 1:... 21 Tabell 2:... 28 Tabell 3:... 31 Tabell 4:... 33 Tabell 5:... 35 ) Vedlegg 1: Deskrtv statstkk... 42 Vedlegg 2: Fullstendge estmerngsresultater... 44 Vedlegg 3: Regstrerngsskjemaer... 48 X
1 Innlednng En betydelg andel av de globale klmagassutslene kommer fra roduksjon og forbruk av energ. En sentral målsetnng norsk klmaoltkk har derfor vært å redusere veksten energforbruket og åvrke forbruket en mljøvennlg retnng. Husholdnngene står dag for omtrent en tredjedel av det stasjonære energforbruket Fastlands-Norge (NVE 2012). Den største andelen av dette forbruket går tl ovarmng av bolg. Statsforetaket Enova er myndghetenes vktgste vrkemddel for å åvrke husholdnngenes energforbruk tlknytnng tl ovarmng. Enova ble orettet 2001 og har som mandat å øke kunnskasnvået samfunnet og legge tl rette for at ndustr og husholdnnger skal ta bruk flere mljøvennlge energløsnnger. Gjennom tlskuddsordnnger og rådgvnng er Enovas mål å øke forbrukernes nvesternger energeffektvt ovarmngsutstyr å bdra tl energrenoverngen av bolgmassen. (Mljøverndeartementet 2006) Innetemeratur er en sentral drver for energbehovet tl ovarmng. Kaldt klma og lang fyrngssesong gjør at noen graders øknng temeraturnvået vl ha stor betydnng for det totale energforbruket husholdnngene. Tl tross for dette vet v svært lte om hvordan husholdnngene tlasser seg med hensyn nnetemeratur. V vet kke hvor varmt nordmenn ) har det hjemme om de er fornøyde med temeraturen og hvlke forhold de vektlegger beslutnnger om ovarmng av bolg. Dette gjør det vanskelg å foruts hvordan forbrukerne resonderer å tltak rettet mot mer effektv ovarmng. Samtdg er det også vanskelg å vurdere otensalet for energbesarelser form av økt energeffektvtet økt fleksbltet eller økt bevssthet om samfunnsøkonomske kostnader av eget forbruk. Målet med denne ogaven er å øke kunnskaen å dette området. Basert å et datasett som ble samlet nn forbndelse med Forsknngskamanjen 2012 1 tar ogaven skte å å kartlegge hvordan teknske forhold ved bolgen ovarmngsutstyr holdnnger tl energforbruk og sareatferd vrker nn å temeraturnvået hjemmet. Datasettet nneholder regstrerte temeraturmålnger for fre rom morgen og kveld 3195 norske barnefamler. Komfort trekkes gjerne fram som den største utfordrngen forbundet med energsarng hjemmet særlg tlknytnng tl ovarmng. (BarEnergy 2010) Det høye velstandsnvået 1 Forsknngskamanjen er et årlg samarbed mellom Forsknngsrådet og Nettverk for mljølære. Kamanjen blr beskrevet nærmere kattel 3 1
Norge kombnert med relatvt lave strømrser gjør trolg at kravet tl komfort er seselt høyt norske husholdnnger. I tråd med dette tyder også datasettet å at komfort og trvsel er vktge drvere for energbruken norske barnefamler. Økt komfort er mdlertd kke det eneste som betyr noe for valget av nnetemeratur. Økonomske avvennger vl også være vktge. Dersom husholdnngene utgangsunktet ønsker å ha det varmere bolgen enn det de tar seg råd tl for gtt budsjettet vl energeffektvserng kunne føre tl at husholdnngene øker stt temeraturnvå ford ovarmngen har bltt relatvt bllgere etter tltaket. Dersom husholdnngene allerede er fornøyd med stt temeraturnvå vl otensalet for å redusere energforbruket gjennom økt effektvtet trolg være større. Det aktuelle datasettet kan brukes tl å belyse hvordan husholdnngene vekter temeraturnvå mot ulke kostnader forbundet med ovarmng. Datasettet nneholder bred nformasjon om ovarmngsrelatert atferd og egenskaer ved bolg og ovarmngsutstyr. Bolgens teknske standard vl utvlsomt åvrke ressursbehovet tl ovarmng. Varmeta bolgskall reduserer effektvteten ovarmngsrosessen og øker kostnadene for å orettholde et gtt temeraturnvå. Det er mdlertd kke gtt hvordan egenskaer ved ) bolgen vrker nn å valget av nnetemeratur. Dersom referansen for temeraturen et rom er relatvt uelastsk vl husholdnngene antakelg være mer tlbøyelge tl å øke ovarmngen for å onå sn ønskede temeratur. Om referansene dermot er mer elastske vl teknske forskjeller trolg har større effekt å temeraturen. Datasettet som blr brukt denne ogaven nneholder nformasjon om bolgens egenskaer form av byggår bolgtye og størrelse. I den grad dsse egenskaene reflekterer forskjeller solasjonsgrad vl resultatene fra analysen kunne s noe om hvordan husholdnngene vekter temeraturnvå og ressursbruk ulke rom. Vdere vl teknske egenskaer ved ovarmngsutstyret åvrke mulghetene og nsentvene husholdnngene har tl å varere temeraturnvået etter behov. Moderne ovarmngsutstyr har ofte termostat og automatske tdsnnstllnger noe som mulggjør en strategsk og målrettet ovarmng. Husholdnnger med gode teknske forutsetnnger vl større grad kunne varere temeraturnvået uten å redusere komforten vesentlg. For sklle ut hvlke motvasjoner som lgger bak valg av nnetemeratur ønsker jeg derfor blant annet å undersøke om varasjoner temeraturnvå kan forklares av ulk fleksbltet ovarmngsutstyret husholdnngen benytter. 2
Sareatferd og holdnnger tl energbruk vl kunne åvrke valget av nnetemeratur gjennom vlje tl å ofre komfort for å redusere energforbruket. Som det kommer fram kattel 3 tyder datamateralet å at mange husholdnnger utfører saretltak. Hvordan de ulke saretltakene vrker nn å temeraturen forskjellge rom vl kunne fortelle noe om hvor og når husholdnngene velger å sare. For å undersøke hvordan dsse ulke asektene åvrker temeraturnvået bolgen blr det brukt en økonometrsk tlnærmng. Ved hjel av mnste kvadraters metode estmers de åtte temeraturene som funksjoner av egenskaer ved bolgen ovarmngsutstyr holdnnger og sareadferd er det mulg å få et blde av dynamkken husholdnngens ovarmngsmønster. Utgangsunktet for analysen blr derfor å estmere effektene av de aktuelle varablene og å undersøke om effektene er forskjellge over døgnet og mellom rom. En slk sammenlgnng vl kunne g noen ndkasjoner å hvordan husholdnngene vekter komfort og ressursbruk beslutnnger om ovarmng hjemmet. ) 3
2 Teoretsk rammeverk Adferdsmodellen som resenteres dette kattelet er basert å teoren Halvorsen og Larsen (2001). Grunntanken denne modellen er at forbruk av elektrstet og andre energklder kke gr husholdnngene nytte seg selv men tolkes som nnsatsfaktorer roduksjonen av nyttebrngende tjenester. Husholdnngene antas å mnmere kostnadene roduksjonen av de ulke tjenestene og maksmere nytten med hensyn å dsse tjenestene og alle markedsgoder som kke nngår husholdnngenes roduksjon. I denne ogaven vl tjenesten som blr rodusert være ovarmede rom. Husholdnngene antas å rodusere temeraturnvåer fre rom: stue bad og to soverom 2. Produksjonsfunksjonen den ornnelge modellen er avhengg av energklden som benyttes roduksjonen katalbeholdnng og husholdnngskarakterstkker. Jeg utvder modellen ved å nkludere teknske egenskaer ved bolgen og husholdnngenes sarestrateg som en ytterlgere nnsatsfaktor. Motvasjonen for dette er at noen tyer saretltak forventes å ha stor nnvrknng å effektvteten ovarmngsrosessen. Husholdnngen får dermed nytte (U ) av nnetemeraturen de ulke rommene (T ) og en vektor bestående av konsum av andre goder ( X ) gtt husholdnngskarakterstkkene (β). Husholdnngens nytte kan beskrves som en funksjon av nevnte varabler: ) U = U( X T; β) (1) Vdere antar jeg at det kun fnnes to energklder som kan brukes tl ovarmng elektrstet (E) og andre nnsatsfaktorer (I) (ved ellets o.l.). Ford de fleste tyer ovarmngsutstyr er bundet tl én energklde krever de to nnsatsfaktorene ulk katalbeholdnng for å utnyttes roduksjonen. Graden av substtusjon mellom nnsatsfaktorene vl derfor avhenge av sammensetnngen husholdnngens katalbeholdnng (K). Modellen blr brukt tl å analysere husholdnngenes temeraturroduksjon å kort skt og det blr derfor antatt at katalbeholdnngen er gtt roduksjonsfunksjonen. 2 Vektoren for tjenesteroduksjon (T ) kunne enkelt generalseres tl å gjelde andre tjenester enn ovarmng. Det vl mdlertd kke bdra 4 tl økt nnskt denne analysen og (T ) nneholder derfor kun temeraturroduksjon.
Jeg antar vdere at husholdnngene utfører ulke saretltak som kan åvrke varmeroduksjonen. Det kan være fruktbart å sklle mellom to tyer saretltak: De som retter seg mot å senke temeraturnvået og de som retter seg mot å mnmere ressursbruken roduksjonen. Bakgrunnen for dette skllet er at den første tyen vl åvrke roduksjonsnvået mens den andre tyen vl åvrke effektvteten roduksjonen. En kan tenke å saretltakene den sste kategoren som en form for teknolog der husholdnngene som anvender en slk teknolog vl få høyere roduksjonsnvå for gtte nnsatsfaktorer. Et eksemel å et slkt saretltak vl være å lukke dører tl kalde rom. Tltaket sørger for at den ovarmede luften ett rom kke kjøles ned av kaldere luft andre rom. For enkelhetens skyld antas det denne modellen at saretltakene er gtt av en forhåndsbestemt strateg fra husholdnngenes sde. Sarestrategen () er dermed eksogen husholdnngenes otmerngsroblem. Andre faktorer som kan åvrke roduksjonen av tjenesten som teknske egenskaer ved bolgen holdnnger og antall husholdnngsmedlemmer fanges o θ. Husholdnngenes roduksjonsfunksjon er dermed gtt ved ) T = T ( E I ; K S θ ) der =123 4 (2) I modellen antas det at husholdnngens otmale temeraturnvå bestemmes ved å maksmere nytten med hensyn å nnetemeraturen de ulke rommene og forbruket av de andre markedsgodene. Otmerngsroblemet er betnget av at husholdnngene mnmerer kostnadene roduksjonen. For at husholdnngen skal kunne ta en beslutnng om det otmale nvået av ovarmngstjenesten må det være en rs å denne tjenesten slk det er å de andre markedsgodene. Enhetskostnaden varmeroduksjonen blr bestemt fra husholdnngens kostnadsmnmerngsroblem. 5
6 2.1 Kostnadsmnmerng Antar at husholdnngene mnmerer kostnadene roduksjonen med hensyn å elektrstet og den andre nnsatsfaktoren. Mnmerngen er betnget av et gtt nvå å nnetemeraturen ) ( T og rsene å nnsatsfaktorene. ( E og I er rsen å henholdsvs elektrstet og den andre nnsatsfaktoren.) Langrangefunksjonen for mnmerngsroblemet for rom er da gtt ved: ] ) ; ( [ 1 I E T S K I E T I E L + = θ λ der 8 =1... (3) Kostnadsmnmerngen der λ er langrangemultlkatoren gr følgende førsteordensbetngelser for forbruket av elektrstet og den andre nnsatsfaktoren: E λ = E S K I E T ) ; ( θ (4a) I λ = I S K I E T ) ; ( θ (4b) Ved å løse førsteordensbetngelsene med hensyn å de endogene varablene og langrangemultlkatoren får en et uttrykk for ettersørselsfunksjonene for henholdsvs elektrstet og den andre nnsatsfaktoren. ) ( θ I E S K T E E = (5a) ) ( θ I E S K T I I = (5b) Ettersørselen etter de to energkldene er avhengg av det gtte temeraturnvået rsene katalbeholdnngen sarestrategen teknske egenskaer ved bolgen og husholdnngskarakterstkker. Kostnadsfunksjonen tl husholdnngen blr dermed ) ( ) ( ) ( θ θ θ I E I E I I E E S K T C S K T I S K T E = + (6)
) 7 Enhetskostnaden defneres som kostnaden for å rodusere det ønskede temeraturnvået dvdert å dette nvået og blr dermed I E I E T S K T C S K T c ) ( ) ( θ θ (7) Enhetskostnaden er en funksjon av det gtte temeraturnvået rsene katalbeholdnngen sarestrategen teknske egenskaer ved bolgen og husholdnngskarakterstkker. Med en kostnadsfunksjon for ovarmngstjenesten er det nå mulg å analysere husholdnngens nyttemaksmerngsroblem. 2.2 Nyttemaksmerng Husholdnngen maksmerer sn nytte med hensyn å nnetemeraturen ( T ) de ulke rommene og konsum av de andre godene (X ) gtt budsjettbetngelsen. Budsjettet er begrenset av husholdnngens nntekt (Y ). Maksmerngen er betnget av rsene å ovarmngstjenestene ( c ) og de andre konsumgodene ( j ). Langrangefunksjonen for nyttemaksmerngsroblemet blr da ) ( ) ; ( 4 1 1 2 Y T c X T X U L j m j j + = = = µ β (8) der µ er langrangemultlkatorene for nyttemaksmerngsroblemet og c er enhetskostnaden beskrevet (7) og T er beskrevet (2). Ved å løse maksmerngsroblemet får v følgende førsteordensbetngelser for alle m j... 1 = og alle 8 =1... : m m X T X U = ) ; ( β µ (9) I E T T X U c T S K T c = + ) ; ( ) ) ( ( β θ µ (10)
) 8 Førsteordensbetngelsene fra nyttemaksmerngen sammen med budsjettbetngelsen gr husholdnngenes otmale temeraturnvå de fre rommene og konsum av de andre godene: ) ; ( * β θ c Y S K I E X j for m j... 1 = (11) ) ; ( * β θ c Y S K I E T for 4 =123 (12) Husholdnngens ettersørsel etter elektrstet tl ovarmng og den andre energklden vl dermed være gtt ved å sette nn ( T * ) lgnngene (5a) og (5b). Dermed får en at ettersørselen etter de to energkldene avhenger av rsene å energkldene rsene å de andre godene katalbeholdnngen sarestrategen nntekten og husholdnngskarakterstkker. Ettersørselsfunksjonene kan dermed skrves som ) ( * β θ I E S K E E = (13a) ) ( * β θ I E S K I I = (13b) der (13a og 13b) er husholdnngens ettersørsel etter henholdsvs elektrstet og den andre energklden. Ved å sette de to ettersørselsfunksjonene nn de otmale temeraturnvåene ( * T ) og det otmale nvået for forbruksgodene ( j* X ) gr dette et ettersørselen etter godene og roduksjonen av temeraturnvåene som funksjoner av de eksogene varablene. ) ( ** β θ c Y S K X I E j for m j... 1 = (14) ) ( ** β θ c Y S K T I E for 4 =123 (15)
3 Data I denne ogaven er det valget av nnetemeratur som blr studert. Ettersørselsfunksjonene for elektrstet og den andre nnsatsfaktoren samt ettersørselen etter de andre godene vl kke bl estmert. Datamateralet som benyttes for å estmere de otmale temeraturnvåene ble samlet nn under Forsknngskamanjen 2012. Kamanjen het Ta hjemmetemen og gkk ut å at skoleelever fkk utdelt termometre for å måle temeraturen ulke rom hjemme. Elevene målte morgen- og kveldstemeraturene stuen to soverom og å badet. De målte også morgen- og kveldstemeraturen utendørs og regstrerte strømforbruket løet av måledøgnet. I tllegg tl målngene regstrerte de nformasjon om bolgen og hva slags tye ovarmngsutstyr husholdnngen hadde. Samtdg ntervjuet de forskjellge famlemedlemmer om hvlke saretltak de utførte hvordan de olevde temeraturnvået ulke rom og hvlke forhold som var vktge tlknytnng tl energbruk hjemmet. Sstnevnte vl heretter beskrves som ersonens holdnnger. Regstrerngs- og ntervjuskjemaet som ble utdelt kan fnnes vedlegg 3. 3195 elever deltok kamanjen og alle fylkene landet er reresentert. Elevene kommer fra 188 skoler fra 2.klasse å barneskolen tl 3.klasse å vderegående skole. Kamanjeeroden varte fra 19 setember tl 24 oktober. ) Deskrtv statstkk over varablene som nngår analysen er gtt vedlegg 1. I det følgende vl jeg dskutere hvlke trender som uteker seg datamateralet og gå nærmere nn å asekter ved varablene som er vktge for tolknngene den vdere analysen. 3.1 Temeraturfordelnger Fgur 1 vser fordelngen tl morgen- og kveldstemeraturen de ulke rommene. V ser at gjennomsnttstemeraturen øker løet av dagen alle rom men at temeraturendrngen er størst stuen. Gjennomsnttstemeraturen stuen lgger å 21 3 C om morgenen og 227 C grader om kvelden. Husholdnngene har det altså gjennomsntt 14 C varmere stuen om kvelden enn om morgenen. De har det også kaldere å soverommet enn stuen. Gjennomsnttstemeraturen å de voksnes soverom er 189 C om morgenen og 193 C om kvelden. Temeraturene å barnerommet er noe høyere og endrer seg mer løet av døgnet enn å de voksnes soverom. Dette ndkerer at barnerommet større grad brukes som 9
oholdsrom. Gjennomsnttstemeraturen å badet er høyest og lgger å 230 C om morgenen og 233 C om kvelden. Det er også verdt å merke seg varansen temeraturfordelngene. Stuen skller seg ut med smalere fordelng både morgen og kveld noe som ndkerer at husholdnngene er relatvt homogene når det kommer tl nnetemeratur dette rommet. Varansen er lavest om kvelden noe som kan tyde å at referansene for ettermddagstemeraturen er relatv lkere. Motsatt fnner en størst varans temeraturfordelngen å de voksnes soverom. Dette kan tyde å at det er større varasjoner hvor varmt man lker å ha det når man sover men det kan også være et uttrykk for varerende sarestrateger blant husholdnngene. Temeraturfordelng stue Temeraturfordelng å bad 800 800 700 700 600 600 500 500 400 400 300 300 200 200 100 100 0 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 0 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 morgen kveld morgen kveld Temeraturfordelng å soverom - voksne Temeraturfordelng å soverom - barn 800 800 700 700 600 600 500 500 400 400 300 300 200 200 100 100 0 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 0 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 morgen kveld morgen kveld Fgur 1: Temeraturfordelng morgen og kveld etter rom. Høyden å søylene vser antall regstrerte målnger nnenfor et ntervall. Intervallstørrelsen er én grad. Søylene vser absolutte frekvenser. 100 målnger utgjør omtrent 3 rosent av totalt antall målnger ett rom å ett tdsunkt. 10
Gjennomsnttstemeraturen utendørs er 61 C om morgenen og 71 C om kvelden. Den brede fordelngen ndkerer at det var stor varasjon utendørstemeraturene eroden da målngene ble utført. 800 Temeraturfordelng utendørs 700 600 500 400 300 200 100 0-4 -3-2 -1 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 morgen kveld 聆 Ή Fgur 2: Temeraturfordelng utendørs. Høyden å søylene vser antall regstrerte målnger nnenfor et ntervall. Intervallstørrelsen er én grad. Søylene vser absolutte frekvenser. 100 målnger utgjør omtrent 3 rosent av totalt antall målnger ett rom å ett tdsunkt. 11
3.2 Teknske egenskaer ved bolg Fgur 3 vser andelen av husholdnngene som bor de ulke bolgtyene. 68 rosent av husholdnngene datasettet bor enebolger mens 14 rosent bor rekkehus eller tomannsbolg. 10 rosent bor vånngshus å gård og omtrent 8 rosent bor blokk eller terrasselelghet. 09 08 Bolgtye 07 06 05 04 Bor enebolg Bor rekkehus eller tomannsbolg Bor blokk eller terreasselelghet Bor vånngshus å gård 03 02 01 0 좰Л Fgur 3: Søylene vser andelen av utvalget som bor de ulke bolgtyene. Fgur 4 vser at bolgene fordeler seg relatvt jevnt over de ulke byggår-kategorene. Med unntak av vånngshusene der den største andelen er bygget før 1956 så fordeler bolgtyene seg relatvt jevnt med hensyn tl byggår. 03 Byggår 025 02 015 01 Før 1956 1956-1970 1971-1980 1981-1990 1991-2000 Etter 2000 005 0 Fgur 4: Søylene vser andelen av bolgene fordelt mellom de ulke byggår-kategorene. 12
3.3 Ovarmngsutstyr Fgur 5 gr en overskt over hva slags tye ovarmngsutstyr som fnnes husholdnngene. V ser at over 80 rosent av husholdnngene har vedovn eller es mens 65 rosent har anelovner eller andre elektrske varmeovner. 70 rosent har elektrske varmekabler og den største andelen av varmekablene er å badet. Det kan også være nteressant å merke seg at så mye som 40 rosent dette utvalget eer varmeume. Antallet varmeumer har økt kraftg den norske befolknngen de sste t årene antakelg som en konsekvens av myndghetenes fokus å energeffektvserende nvesternger. I 2000 ede under 1 rosent av norske husholdnnger varmeume mot omtrent en fjerdedel 2009. (Halvorsen & Larsen 2013) At andelen dette utvalget er større kan skyldes at varmeumer er best egnet for enebolger og småhus og at dsse bolgkategorene er sterkest reresentert datasettet. Ovarmngsutstyr 힠Е Annet ovarmngsutstyr Pellets Fjernvarme Felles sentralfyr med andre bolger Gass Parafnovn Egen sentralfyr Varmeume Panelovner eller andre elektrske varmeovner Elektrske varmekabler Vedovn eller es 0 01 02 03 04 05 06 07 08 09 Fgur 5: Søylene vser andelen av utvalget som raorterer å ee de ulke ovarmngsutstyrene 13
42 rosent av husholdnngene eer tre tyer ovarmngsutstyr mens 64 rosent har tre eller flere. Av de som har es eller vedovn har 90 rosent av dsse husholdnngene elektrsk ovarmngsutstyr tllegg. Dette kan tyde å at norske barnefamler er energfleksble og har mulghet tl å otmalsere ovarmngen med hensyn tl varasjoner rsen å energkldene. Den vanlgste utstyrskombnasjonen er å ha elektrske ovner varmekabler og vedovn eller es. (243 rosent) Den nest vanlgste kombnasjonen er å ha varmeume tllegg tl dsse tre utstyrstyene. (142 rosent) 3.4 Saretltak Fgur 6 gr en overskt over raorterte saretltak husholdnngene. Over 83 rosent ogr at de skrur av lyset når de går ut av et rom mens 71 rosent ser de lukker dører tl kalde rom. Vdere ser 41 rosent at de forsøker å kke dusje så lenge mens 13 rosent utfører usesfserte saretltak. Det kan være nteressant å merke seg at tltak som retter seg mot å senke temeraturnvået er mndre oulært. 28 rosent ser de senker temeraturen om natten 悀 Ф mens under 10 rosent holder over en tredjedel av bolgen kald om vnteren. Dette ndkerer at det å senke temeraturnvået for mange ofattes som et relatvt stort offer form av redusert komfort. 14
Saretltak Andre tng Senker nnetemeraturen om natten Forsøker å kke dusje så lenge Lukker dører tl kalde rom Slår av lyset når jeg går ut av et rom 0 01 02 03 04 05 06 07 08 09 Fgur 6: Søylene vser andeler av utvalget som ogr å utføre de ulke saretltakene 09 08 07 06 05 04 03 02 01 0 悀 Ф Redusert ovarmng om vnteren Holder det meste av bolgen ovarmet om vnteren Holder mnst ett oholdsrom kaldt om vnteren Holder over 1/3 av bolgen kald om vnteren Fgur 7: Søylene vser andeler av utvalget etter hvor store deler av bolgen holder kaldt om vnteren 15
3.5 Tlfredshet med nnetemeratur Fgur 8 tyder å at mange husholdnnger mener de har det kaldere enn det de ofatter som behagelg. Dette er noe overraskende lys av trenden v så blant saretltakene. Tltakene som rettet seg mot å senke temeraturnvået var mndre oulært. I stuen mener over halvarten at de har en asselg temeratur mens over 40 rosent mener de har det ltt for kaldt. Tlsvarende mener nesten 50 rosent at de har det ltt for kaldt eller altfor kaldt å soverommet. Husholdnngene synes mdlertd stort sett å være fornøyde med temeraturen å badet. Over 80 rosent ser de har en asselg temeratur. Lkevel er også fordelngen også skjev mot frysng dette rommet. Tlfredshet med temeratur 09 08 07 06 05 04 03 02 01 0 Stuen Altfor kaldt Ltt for kaldt Passelg Ltt for varmt Altfor varmt 힠Е 09 Badet 09 Soverommet 08 08 07 06 05 04 03 02 Altfor kaldt Ltt for kaldt Passelg Ltt for varmt Altfor varmt 07 06 05 04 03 02 Altfor kaldt Ltt for kaldt Passelg Ltt for varmt Altfor varmt 01 01 0 0 Fgur 8: Søylene vser andeler av utvalget etter hvordan de ofatter temeraturen de ulke rommene. 16
Personlge egenskaer fyssk aktvtet og beklednng sller en sentral rolle for hvlke temeraturnvåer som ofattes behagelg. Fgur 9 ndkerer mdlertd at temeraturnvå og grad av tlfredshet henger relatvt entydg sammen. Husholdnngene som ogr at de synes de har det kaldere enn det som ofattes som behagelg å vnteren synes også å ha lavere temeraturer å høsten. 235 Gjennomsnttstemeratur stuen om morgen 225 215 205 195 Altfor kaldt Ltt for kaldt Passelg Ltt for varmt Altfor varmt E 235 Gjennomsnttstemeratur stuen om kvelden 225 215 205 195 Altfor kaldt Ltt for kaldt Passelg Ltt for varmt Altfor varmt Fgur 9: Fguren vser gjennomsnttstemeraturene stuen for henholdsvs morgen og kveld for de ulke gruene av tlfredshet 17
3.6 Holdnnger tl energforbruk Fgur 10 gr en overskt over husholdnngenes holdnnger tl energbruk. Intervjuobjektene ble bedt om å krysse av for det de mente var vktgst tlknytnng tl energbruk hjemmet. Fguren gr et tydelg blde av at trvsel er vktg for norske barnefamler. Henholdsvs 58 og 55 rosent ogr at de syns det er vktg å ha det koselg hjemmet og behagelg varmt. Vdere synes mer sareorenterte holdnnger å være relatvt utbredt blant barnefamlene. 55 rosent ogr at de ønsker å sare strøm 42 rosent er otatt av å sare enger og henholdsvs 41 og 29 rosent ønsker å ta vare å mljøet eller kke å sløse med ressursene. Henholdsvs 16 og 8 rosent vl kke bruke for mye td å å varme o bolgen eller sare energ og 10 rosent ogr at de ønsker en knrkefr hverdag. Holdnnger tl energbruk 齀 З Ikke bruke for mye td å å sare ltt energ Ha en knrkefr hverdag Ikke bruke for mye td å å varme o Ikke sløse med ressursene Ta vare å mljøet Sare enger Ha det koselg hjemmet Sare strøm Ha det behagelg varmt 0 01 02 03 04 05 06 07 08 09 Fgur 10: Søylene vser andelen av utvalget som ogr de ulke holdnngene 18
I ntervjuskjemaet ble husholdnngene surt om hvor mye masng om strømsarng det var hjemmet. Fgurene ndkerer at de voksne maser en del om strømsarng. 40 rosent av de voksne ogr å mase av og tl mens bare 11 rosent ser de maser ofte. Ikke så overraskende er det mndre masng om strømsarng blant barna. 045 04 035 03 025 02 015 01 005 0 Masng om strømsarng - voksne Voksne maser aldr Voksne maser sjelden Voksne maser av og tl Voksne maser ofte 045 04 035 03 025 02 015 01 005 0 Masng om strømsarng - barn ꏐЗ Barn maser aldr Barn maser sjelden Barn maser av og tl Barn maser ofte Fgur 11: Søylene vser andelen av utvalget fordelt å over kategorene for mas om strømsarng 19
4 Økonometrsk sesfkasjon Datamateralet som ble resentert forrge kattel vl bl brukt tl å estmere husholdnngenes ** roduksjonsfunksjoner ( T ) gtt (15) ved hjel av mnste kvadraters metode. Datasettet nneholder temeraturmålnger fre rom to ganger løet av et døgn. Det blr derfor estmert åtte lknnger noe som gjør det mulg å undersøke om effekten av varablene varerer over døgnet og mellom rom. Estmerngene er gjort statstkkrogramvaren STATA. Den økonometrske metoden er basert å teoren Bårdsen og Nymoen (2011). 4.1 Produksjonsfunksjonen for nnetemeratur For å estmere funksjonene for husholdnngenes varmeroduksjon antas det en lneær funksjonsform. Følgende modell brukes som aroksmasjon for roduksjonsfunksjonene lgnng 15: 14 T = α + α K + α S + α θ + α β + α U + ε for =1... 8 (16) h 0 j= 1 1j j 9 j= 1 2 j j 6 j= 1 3j j 11 j= 1 И 4 j j 2 j= 1 5j j der Th er en gtt husholdnngs roduksjonsnvå rom K er katalbeholdnngen S er sarestrategen tl husholdnngen θ er teknske egenskaer ved bolgen β j er husholdnngskarakterstka og U er utendørs temeratur. Felleddet (ε) antas å være dentsk og uavhengg fordelt med konstant varans og forventnngsverd lk null. Eslon fanger o uobservert heterogentet referanser sarestrateg utstyr og egenskaer ved bolgen. Beskrvelse av de nkluderte varablene er å fnne tabell 1. 20
Varabel Beskrvelse T Husholdnngens temeraturnvå rom θ1 Dummy for å bo enebolg K1 Dummy for eerska av elektrsk ovn θ2 Dummy for å bo småhus K2 Dummy for eerska av varmeume θ3 Dummy for å bo lelghet (blokk/terasselelghet) K3 Dummy for eerska av vedovn θ4 Dummy for å bo vånngshus K4 Dummy for eerska av arafnovn θ5 Numersk varabel for størrelse (m2) {06} K5 Dummy for eerska av gassbasert ovarmnsutstyr θ6 Numersk varabel for byggår {05} K6 Dummy for eerska av elletsovn β1 Antall voksne husholdng (antall) K7 Dummy for eerska av fjernvarme β2 Antall barn husholdnng (antall) K8 Dummy for eerska av felles sentralfyr β3 Numersk varabel for voksenmasng {03} K9 Dummy for eerska av egen sentralfyr ved β4 Numersk varabel for barnemasng {03} K10 Dummy for eerska av egen sentralfyr kke ved β5 Dummy for "Ikke bruke for mye td å å varme o" K11 Dummy for eerska av varmekabler bad β6 Dummy for "Sare strøm" K12 Dummy for eerska av varmekabler annet β7 Dummy for "Sare enger" K13 Dummy for eerska av usesfsert utstyr β8 Dummy for "Ha det koselg hjemmet" K14 Numersk varabel for fyrngshyghet {04} β9 Dummy for "Ha det behagelg varmt" S1 Dummy for å skru av lys β10 Dummy for "Ha en knrkefr hverdag" S2 Dummy for å dusje kort β11 Dummy for "Ikke bruke for mye td å å sare ltt energ" S3 Dummy for å lukke dører tl kalde rom U1 Temeratur utendørs morgen ( C) S4 Dummy for annen strømsarng U2 Temeratur utendørs kveld ( C) S5 Dummy for nattsenkng S6 Numersk varabel for å holde deler av bolgen kald {02} S7 Numersk varabel for grad av frysng stuen {-22} S8 Numersk varabel for grad av frysng å soverommet {-22} S9 Numersk varabel for grad av frysng å badet {-22} Tabell 1: Beskrvelse av varabler som er nkludert 㾰 estmerngen И av lknng (16) Ovarmng handler rnset om å unngå ubehaget av lave temeraturer. Det å varme o tomme rom vl solert sett være unødvendg bruk av ressurser. Teknske begrensnnger gjør mdlertd at ovarmngsrosessen tar td og mange foretrekker å orettholde et vsst temeraturnvå ubrukte rom for å sle å fryse når rommet tas bruk. Dette vl kke nødvendgvs være sløsng samfunnsøkonomsk forstand men gr rom for effektvtetsforbedrnger ved å øke fleksblteten ovarmngsrosessen. Teknske egenskaer ved ovarmngsutstyret vl åvrke husholdnngenes forutsetnnger for å varere temeraturnvået takt med kortsktge endrnger temeraturbehov. For å kartlegge hva som lgger bak valg av temeraturnvåer er det vktg å kontrollere for begrensnnger teknske mulgheter. Moderne ovarmngsutstyr har ofte termostat og automatske tdsnnstllnger som mulggjør en målrettet ovarmng. I motsetnng tl dette vl manuelt utstyr kreve at husholdnngen aktvt endrer utstyrsnnstllngene for å regulere temeraturen o eller ned. Dette kan skae høyere barrerer for å varere temeraturnvået over korte eroder. På samme måte vl utstyr 21
som er avhengg av kontnuerlg åfyll som tradsjonelle vedovner eller es kunne skae begrensnnger ovarmngen når husholdnngsmedlemmene kke er tl stede. Vdere vl vrknngsgraden tl utstyret og energklden som benyttes være avgjørende for hvor raskt temeraturen kan reguleres o og ned. Utstyr med høy vrknngsgrad vl raskt kunne øke temeraturnvået et rom noe som reduserer behovet for å holde rom varme når de kke er bruk. Dette vl øke husholdnngens nsentver tl å varere temeraturnvået takt med ovarmngsbehovet ford ubehaget forbundet med lave temeraturer reduseres. En av tngene som kommer tl å bl undersøkt er derfor om utstyr med varerende vrknngsgrad har ulk effekt å temeraturnvået rommene og over døgnet. Resultatene jeg fnner vl kunne s noe om hvlken grad husholdnngene otmalserer ovarmngen tråd med mulghetene. Jeg vl også undersøke om husholdnnger som ser de fyrer hyg skller seg ut med lavere morgentemeraturer eller om dsse husholdnngene utnytter alternatve ovarmngsklder for å orettholde temeraturnvået løet av natten. Vdere ønsker jeg å undersøke hvorvdt egenskaer ved bolgen kan forklare varasjoner nnetemeratur. Tl tross for at varmeta bolgen reduserer effektvteten ovarmngsrosessen er det kke gtt at dette 䓀 slår И ut lavere temeraturer. Energkostnaden forbundet med å rodusere og orettholde et bestemt temeraturnvå vl mdlertd være relatvt høyere for husholdnnger dårlg solerte bolger. I hvlken grad de velger å komensere for varmetaet ved å øke roduksjonen vl derfor avhenge av hvor rgd referansen for temeraturnvået er et aktuelt rom. Jeg ønsker derfor å undersøke to tng: om egenskaer ved bolgen gr utslag varasjoner temeraturnvå og om effektene varerer over døgnet og mellom rom. Dersom effektene er sgnfkante å noen temeraturer og kke for andre vl dette kunne ndkere at husholdnngene komenserer for deler av varmetaet noen rom eller tl noen tder å døgnet. Fgur 6 kattel 2 ndkerte at mange av husholdnngsmedlemmene utfører saretltak. For å undersøke hvlke motvasjoner som lgger bak saretltakene vl jeg undersøke om tltakene har ulk effekt å temeraturen over døgnet og mellom rom. Dette kan g noen ndkasjoner å når og hvlke rom husholdnngene er vllge tl å senke temeraturnvået for å sare energ. Temeraturfordelngene som ble resentert kattel 2 vtnet om at gjennomsnttstemeraturene varerte over døgnet. Gjennomsnttstemeraturen om kvelden var høyere alle rom dette gjaldt også for kveldstemeraturen utendørs. At temeraturtrenden 22
nne bolgen reflekterer trenden utendørs kan skyldes at temeraturen utendørs tl en vss grad åvrker temeraturnvået nne bolgen. Den observerte øknngen gjennomsnttstemeraturen stuen sklte seg mdlertd betydelg ut fra de andre rommene. Dette gr grunn tl å tro at det er større endrnger ovarmngsmønsteret stuen over døgnet enn det som er tlfelle å soverommene og badet. Hva kan være årsaken tl dette? Intervjuene med de ulke famlemedlemmene tydet å at mange synes de har det kaldere stuen om morgenen enn det de syns er behagelg. Et av sørsmålene jeg håer å fnne svar å er derfor hvorfor husholdnngene har det kaldere stuen om morgenen enn å kvelden? Er det et uttrykk for strategske valg fra husholdnngenes sde eller skyldes det forhold de kke har kontroll over? Hvs det første er tlfelle vl den lavere morgentemeraturen ndkere at en del husholdnnger er vllge tl å godta lavere temeratur stuen om morgenen for å sare enger eller energ. Hvs det dermot er begrensnnger ovarmngsrosessen som gjør at husholdnngene kke klarer onå det temeraturnvået de ønsker vl det å fryse reresenterer et nytteta for husholdnngene. Datannsamlngen ble utført relatvt tdlg å høsten. Det er derfor mndre sannsynlg at husholdnnger som skller seg ut med lavere temeraturer 䧰 И skller seg ut ford de kke klarer å rodusere et høyere temeraturnvå. En lausbel forklarng å den observerte temeraturforskjellen er derfor at mange husholdnnger bevsst senker ovarmngen stuen om natten og morgenen. Jeg har allerede argumentert for at husholdnnger med teknske forutsetnnger for å regulere temeraturnvået over korte eroder vl ha større nsentver tl å gjøre dette. Dersom dsse husholdnngene skller seg ut med lave morgentemeratur stuen vl dette ndkere at husholdnngene utnytter dsse fordelene. Vdere kan det hende at den lavere gjennomsnttstemeraturen stuen å morgenen kan forklares av at husholdnngene som bor dårlgere solerte bolger mndre grad velger å komensere for varmetaet stuen om natten og morgenen. Resultatene neste kattel vl kunne belyse dsse hyotesene. 4.1.1 Katalbeholdnng I estmerngen brukes det raorterte ovarmngsutstyret som et mål å katalbeholdnngen (K ) tl en gtt husholdnng. Katalbeholdnngen nkluderes som tretten dummyvarabler som antar verden 0 eller 1 avhengg av om en husholdnng raorterer at de eer et konkret ovarmngsutstyr eller kke. Koeffsenten α 1j reresenterer dermed den solerte effekten å 23
nnetemeraturen av eerska av et konkret ovarmngsutstyr. For å undersøke om manuelt utstyr gr utslag større temeraturvarasjoner nkluderer jeg tllegg en numersk varabel som fanger o fyrngshygheten tl husholdnngene. Denne varabelen reflekterer om husholdnngen eer manuelt utstyr men vktgere hvlken grad utstyret brukes roduksjonen. Varabelen antar verder fra 0 (fyrer aldr) tl 4 (fyrer hver dag). Konstruksjonen av varabelen er slk at koeffsenten α 1j reresenterer den gjennomsnttlge endrngen den estmerte temeraturen ved at en husholdnng beveger seg oover kategorene. 3 4.1.2 Sarestrategen Den teoretske modellen sklte mellom to tyer saretltak: De som retter seg mot å senke temeraturnvået og de som retter seg mot energbesarelse roduksjonen. Nattsenkng og det å holde deler av bolgen kald reresenterer den første kategoren mens det å lukke dører tl kalde rom er et eksemel å den andre. Den grunnleggende forskjellen mellom de to kategorene er at den første reflekterer en erson som er vllg tl å godta et lavere temeraturnvå for å sare energ. Den andre kategoren reflekterer at en erson er vllg tl å E utføre tltak for å senke ressursbruken roduksjonen eller generelt husholdnngen. Hvorvdt dsse tltakene slår ut lavere eller høyere temeraturnvå vl avhenge av motvasjonen for å utføre tltaket. Sarestrategen modelleres som fem dummyvarabler basert å de ulke saretltakene som ble ogtt ntervjuskjemaet. I tllegg tl dette er det nkludert fre numerske varabler: grad av msnøye med temeraturnvå stue soverom og bad og en varabel som fanger o hvorvdt husholdnngen holder deler av bolgen kald om vnteren. Den sstnevnte varabelen antar verden 0 1 eller 2 avhengg av om husholdnngen ser at de henholdsvs holder det meste av bolgen varm holder mnst ett oholdsrom kaldt eller holder over 1/3 av bolgen kaldt. Grad av msnøye er konstruert å tlsvarende måte. Varabelen antar verder fra -2 (alt for varmt) tl 2 (alt for kaldt). 4 Det å fryse er en kostnad form av redusert velferd. At noen 3 Denne tolknngen forutsetter at tltakets effekt å temeraturen endres lke mye mellom hver av kategorene. Forutsetnngen er undersøkt ved å utføre en alternatv estmerng og holder slk som resultatene blr resentert. 4 I ntervjuet ble husholdnngsmedlemmer surt hva de syns om temeraturen en kald vntermorgen. Behovet for ovarmng er størst om vnteren. Sammenhengen mellom varmeroduksjon og frysng vl derfor være tydelgst om vnteren. Dersom v fnner at frysng henger sammen med lavere temeraturer dette datasettet vl det ndkere at husholdnnger som ser de fryser om vnteren også har lavere temeraturer andre deler av året. 24
husholdnnger velger å fryse heller enn å øke temeraturnvået vl derfor kunne tolkes som en sarestrateg. 4.1.3 Teknske egenskaer ved bolgen Egenskaene ved bolgen som blr nkludert estmerngen forventes å kunne fange o forskjeller solasjonsgrad å tvers av bolgene. Isolasjonsgraden vl åvrke effektvteten ovarmngsrosessen. Dårlg solasjon gjør at energkostnaden forbundet med et gtt temeraturnvå vl være relatvt høyere enn en bolg med god solasjon. Som det ble dskutert nnlednngsvs har det vært stort fokus å energrenoverng av bolgmassen Norge. Det tlgjengelge datasettet nneholder kke nformasjon om hvorvdt de konkrete bolgene har gjennomgått energrenoverng. En mlkasjon av dette er at de regstrerte egenskaene ved bolgen kke drekte reflekterer en byggestandard noe som reduserer nformasjonsnvået dsse varablene. Det er mdlertd lten grunn tl å tro at referanse for nnetemeratur varerer systematsk med hva slags tye bolg man bosetter seg. Dersom estmerngen tyder å at nnetemeraturen varerer med teknske egenskaer ved bolgen er det tl å tro at dette skyldes ulk solasjonsgrad. 䖰 И Kravene tl solerng har bltt strengere med årene og den grad bolgene kke har gjennomgått energrenoverng vl en seselt kunne forvente at solasjonsgrad og bolgens alder er nært knyttet. Prognoser utført av Enova ndkerer at andelen energrenoverte bolger varerer mellom bolgtyene (Enova 2012). De estmerte effektene av de ulke bolgtyene vl derfor også kunne reflektere forskjeller solasjonsgrad. Egenskaene ved bolgen som nkluderes estmerngen er bolgens byggår størrelse og tye. Bolgens alder nkluderes som en varabel som antar verder fra 0 (bygget før 1956) tl 5 (bygget etter 2000). Bolgstørrelse nkluderes å tlsvarende måte der varabelen antar verder fra 0 (under 40 m2) tl 6 (160 m2 og over). Bolgtye nkluderes som fre dummyvarabler modellen. Ford dette er en gjensdg utelukkende kategor vl kun tre av varablene nngå regresjonen. Den fjerde kategoren utgjør dermed referansekategoren som dette tlfellet er valgt tl å være vånngshus. Effekten av å bo vånngshus brukes som referanse og tolknngen av koeffsentene tl de andre bolgtyene blr den solerte endrngen estmert temeratur av at en gtt husholdnng bor den aktuelle bolgtyen og kke vånngshus. 25
4.1.4 Husholdnngskarakterstkker Husholdnngskarakterstkker nneholder nformasjon om antall husholdnngsmedlemmer og holdnnger tl energforbruk. I lkhet med sareadferd kan en forvente at holdnnger tl energbruk vl kunne reflektere hvor vllg en erson er tl å ofre komfort for å redusere energforbruket. Seselt kan en forvente å fnne et sklle mellom husholdnnger som har mer sareorenterte holdnnger og husholdnnger som raorterer å være otatt av en smdg hverdag. Holdnngene nkluderes som syv dummyvarabler basert å de raorterte holdnngene ntervjuene. I tllegg nkluderes en varabel som fanger o hvor mye masng om energbruk det er nnad husholdnngen. Denne varabelen forventes å reflektere hvor bevsste husholdnngene er sn egen ressursbruk og dermed ntensteten av sareorenterte holdnnger. Grad av masng fra henholdsvs voksne og barn nkluderes som numerske varabler som antar verder 0 (aldr) tl 3 (ofte). Vdere brukes de regstrerte temeraturmålngene som et mål å roduksjonsnvået ( T ) de ulke rommene. Jeg kontrollerer tllegg for temeraturen utendørs. I estmerngen av 䭠 И morgentemeraturen de ulke rommene er kun den regstrerte morgentemeraturer utendørs tatt med. I estmerngen av kveldstemeraturene er både morgen- og kveldstemeraturen utendørs nkludert. 26
5 Resultater Resultatene fra estmerngen er gjengtt tabell 2-5. Tabellene nneholder uttak av estmerngsresultatene etter hvert som resultatene blr dskutert. Fullstendge estmerngsresultater for hver av de åtte regresjonsanalysene kan fnnes vedlegg 2. For å tydelggjøre dynamkken over døgnet er varablenes effekter å henholdsvs morgen- og kveldstemeraturen et rom resentert ved sden av hverandre to kolonner. 5.1 Ovarmngsutstyr Resultatene fra samtlge estmernger tyder å at eerska av sentralfyr er forbundet med høyere nnetemeraturer. En sentralfyr roduserer vannbåren varme. Slke systemer har en treghet som gjør systemet godt egnet tl å rodusere jevne bass temeraturer men mndre egnet tl raske temeratursvgnnger. Det sklles mellom tre tyer sentralfyrer: egen sentralfyr med ved eller ellets egen sentralfyr med andre energklder og felles sentralfyr. Effektene av de ulke sentralfyrene varerer noe mellom rommene og over døgnet men tendensene er de samme. E Husholdnnger som har egen sentralfyr med ved eller ellets har gjennomsnttlg 1 C høyere morgentemeratur stuen. Effekten avtar og er kke sgnfkant å kveldstemeraturen. Effekten å temeraturen de voksnes soverom er sterkest og vedvarer hele døgnet. Den estmerte morgen- og kveldstemeraturen er henholdsvs 12 C og 15 C høyere blant dsse husholdnngene. Tlsvarende om enn noe svakere effekter fnner v å badet og å barnas soverom. Sentralfyr med andre energklder har noe svakere effekt å temeraturen stuen. Effekten er bare sgnfkant å kveldstemeraturen der dsse husholdnngene estmeres å ha 035 C høyere temeratur. Temeraturen å soverommene estmeres å være omtrent én grad høyere blant dsse husholdnngene. Denne tyen sentralfyr nneholder blant annet sentralfyrer å elektrstet og olje. En forklarng å at denne tyen sentralfyr skller seg relatvt mndre ut sammenlgnet med de andre sentralfyrene kan skyldes en større andel av dsse sentralfyrene er automatsert med hensyn tl energklden. 27
Stuen Baderom Morgen Kveld Morgen Kveld Ovarmngsutstyr Panelovner eller andre elektrske varmeovner 00148 (-) 00262 (-) 01462 (-) 0104 Varmeume 05728 *** 00679 (-) 00771 (-) 001611 Vedovn eller es (-) 00634 00371 (-) 03269 ** (-) 00106 Parafnovn 003655 00068 04345 ** 04585 ** Fjernvarme (-) 04559 00565 (-) 07066 * (-) 00017 Gassbasert ovarmngsutstyr (-) 4676 * (-) 02895 (-) 05496 * (-) 02905 Pelletsovn (-) 04549 (-) 01354 (-) 09414 * 06728 Felles sentralfyr med andre bolger 16289 *** 0574 * 07517 1892 *** Egen sentralfyr med ved eller ellets 10377 *** 00883 09348 ** 10045 ** Egen sentralfyr med annet enn ved 027723 03464 * 01426 (-) 05416 ** Varmekabler å badet 02678 *** 00677 05629 *** 03665 *** Varmekabler gang eller annet rom 00304 00249 (-) 01853 (-) 00498 Usesfsert ovarmngsutstyr 02824 * 02984 ** 01396 06309 *** Fyrngshyghet (-) 01728 *** (-) 00076 (-) 00296 (-) 00873 ** Sovrom - voksne Soverom - barn Morgen Kveld Morgen Kveld Ovarmngsutstyr Panelovner eller andre elektrske varmeovner 04851 *** 04627 *** 02178 ** 0186 * Varmeume 01602 00104 02133 ** 01333 Vedovn eller es (-) 04679 *** (-) 05851 *** (-) 00862 (-) 01866 Parafnovn 01667 04576 * 03596 04755 ** Fjernvarme 01456 (-) 03544 (-) 02151 (-) 03186 Gassbasert ovarmngsutstyr (-) 06241 * (-) 02725 (-) 02359 0022 Pelletsovn (-) 03717 (-) 03519 (-) 06656 (-) 07285 䚠 И Felles sentralfyr med andre bolger 09452 ** 04752 1361 *** 09296 ** Egen sentralfyr med ved eller ellets 12203 *** 1541 *** 05314 11303 *** Egen sentralfyr med annet enn ved 06261 ** 09835 *** 08145 *** 09865 *** Varmekabler å badet 02131 03293 ** (-) 00757 00594 Varmekabler gang eller annet rom (-) 00323 01358 01018 00589 Usesfsert ovarmngsutstyr 01574 (-) 02188 (-) 00504 00487 Fyrngshyghet (-) 01931 *** (-) 01739 *** (-) 01547 (-) 01348 *** Sgnfkansnvå: (***) for 001 (**) for 005 (*) for 0.1 Tabell 2: Uttak av relevante resultater fra de åtte estmerngene. 5 De som skller seg mest ut er husholdnnger med felles sentralfyr. Stuetemeraturen dsse husholdnngene estmeres å være 16 C høyere om morgenen og 057 C høyere om kvelden. Det er grunn tl å tro at den ytterlgere temeraturøknngen av å ee felles sentralfyr henger sammen med at dsse husholdnngene har lavere økonomske nsentver tl å senke temeraturnvået enn husholdnnger som drekte betaler for stt forbruk. Vdere fnner jeg at soveromstemeraturene estmeres å være omtrent én grad høyere dsse husholdnngene som 5 Se vedlegg 2 for fullstendg tabell 28
tlsvarer effektene v så for de andre tyene sentralfyr. Effekten å kveldstemeraturen å de voksnes soverom er mdlertd kke sgnfkant. Felles sentralfyr er forbundet med 18 C høyere kveldstemeratur å badet. Husholdnnger med varmeume skller seg også ut med høyere morgentemeratur stuen. Dsse husholdnngene har 057 C grader høyere morgentemeratur men effekten er kke sgnfkant å kveldstemeraturen. I motsetnng tl resultatene for sentralfyrer og varmeume fnner jeg at eerska av gassbasert ovarmngsutstyr er forbundet med lavere temeraturer de fleste rom. Effektene er sterkere og bare sgnfkante å morgentemeraturene. Tlsvarende tendens ser en for eerska av elletsovn. Pelletsovn er forbundet med lavere temeraturer generelt bolgen men effekten er kun sgnfkant å kveldstemeraturen å baderommet. At effektene kke er sgnfkante kan skyldes at det er svært få observasjoner av elletsovn datasettet. Kun 09 rosent av resondentene ser de eer denne utstyrstyen. Vdere er eerska av arafnovn forbundet med høyere kveldstemeraturer å soverommene og å badet. Estmerngen tyder også å at husholdnnger som stor grad fyrer manuelt har lavere 䳀 И morgentemeraturer. Resultatene ndkerer at en husholdnng som fyrer hver dag vl ha det omtrent 07 C kaldere om morgenen stuen enn en tlsvarende husholdnng som aldr fyrer. Effekten avtar og er kke sgnfkant å kveldstemeraturen. Høy fyrngshyghet er mdlertd forbundet med sgnfkant lavere soveromstemeraturer hele døgnet. Effekten er tydelgst å de voksnes soverom der temeraturforskjellen mellom de som aldr fyrer tl de som fyrer anslås å være rundt 07 C hele døgnet. I tråd med dette ser en at husholdnnger med es eller vedovn har sgnfkant lavere temeratur å de voksnes soverom. Effekten anslås å senke morgen- og kveldstemeraturen med henholdsvs 047 C og 058 C. En forklarng å at eerska av es og vedovn kke er sgnfkant å stuetemeraturene men vser seg å trekke soveromstemeraturen ned kan skyldes at es og vedovn først og fremst gr lokal varme. Husholdnngene som utnytter seg av dette utstyret synes mndre utstreknng å utnytte alternatvt ovarmngsutstyr å soverommet noe som fører tl lavere soveromstemeraturer. I motsetnng tl dette er eerska av anelovner forbundet med høyere soveromstemeraturer. 29
I lys av sørsmålet som ble stlt nnlednngsvs; om ulk fleksbltet ovarmngsutstyr kan forklare varasjoner nnetemeratur tyder resultatene å at dette tl en vss grad stemmer. Forskjeller ovarmngsutstyr er vktge forklarngsvarabler for temeraturer å soverommene badet og stuen om morgenen. Husholdnnger med sentralfyr skller seg ut med høyere temeraturer mens husholdnnger som baserer seg å utstyr som krever hyg åfyll og eller er gass- og elletsbasert skller seg ut med lavere temeraturer. Ulkt ovarmngsutstyr kan mdlertd betydelg lavere grad forklare forskjeller kveldstemeraturen å stuen. 5.2 Teknske egenskaer ved bolgen Resultatene fra estmerngen støtter o under antakelsen om at solasjonsgrad henger sammen med bolgens alder og tye. Yngre bolger har sgnfkant høyere temeraturer alle rom både morgen og kveld. Effekten er svakere å kveldstemeraturen noe som tyder å at husholdnnger med dårlgere solasjon tl en vss grad komenserer for varmeta om kvelden. Tlsvarende som de yngre bolgene skller lelghetene seg ut med sgnfkant høyere temeratur alle rom bortsett fra badet. Lelghetene har få yttervegger og varme naboer. Den E høyere temeraturen reflekterer trolg at lelghetene har relatvt lavere varmeta enn de andre bolgtyer. Det kan være nteressant å merke seg at effekten av bolgtye er sterkere å temeraturen å soverommene enn stuen. En forklarng å dette kan være at temeraturnvået stuen ofattes som vktgere for famlens trvsel og at husholdnngene større grad komenserer for varmeta dette rommet. De yngste bolgene estmeres å ha 06 C høyere morgentemeratur stuen enn de eldste bolgene. Forskjellen å soverommene er større der de yngste bolgene estmeres å ha overkant av 07 C høyere temeratur. Noe overraskende vser effekten av bolgalder seg å være sterkest å badet der forskjellen morgen- og kveldstemeraturen mellom de yngste og de eldste bolgene er henholdsvs 07 C og 09 C. Når det kommer tl bolgtye har de som bor enebolg eller småhus omtrent én grad høyere temeratur å de voksnes soverom sammenlgnet med en tlsvarende husholdnng vånngshus. For en lelghet lgger den estmerte soveromstemeraturen overkant av 15 C over temeraturen vånngshusene både morgen og kveld. Tlsvarende tendenser fnner en for 30