PLANPROGRAM

Kommuneplanens arealdel 2018-2030 PLANPROGRAM Foto: David Losvik Bodø kommune mot år 2030

Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Melding om oppstart og høring av forslag til planprogram... 4 Hva er en kommuneplan?... 5 Planprogrammet for kommuneplanen... 6 Kommunens plan og styringssystem... 7 Rammer og føringer for planarbeidet... 7 Kommunal planstrategi... 7 Nasjonale føringer... 7 Regionale føringer... 8 Lokale føringer... 9 Formålet med rulleringen... 10 Fokustema... 11 Hovedtrekk... 11 Fokustema i kommuneplanens arealdel... 11 Byutvikling... 11 Handel og næring... 12 Sjøareal... 12 Landbruks-, natur- og friluftsområder samt reindriftsområder (LNFR)... 12 Områder for fritidsboliger... 13 Strandsonen... 13 Samferdsel... 13 Mineralressurser... 13 Klima og miljø... 14 Kommuneplanprosessen... 16 Organisering av kommuneplanarbeidet... 16 Medvirkning, forankring og involvering... 17 Tre faser for medvirkning... 18 Samråd med statlige og regionale myndigheter og nabokommuner... 19 Kunnskapsgrunnlag og konsekvensvurdering... 19 Tema i konsekvensvurderingen av arealinnspill... 20 Framdriftsplan... 21 1

Innledning Kommuneplanarbeidet består i å utarbeide plandokumenter for langsiktig strategisk og fysisk planlegging av kommunens aktiviteter og bruk og vern av arealer. Bodø kommune har en lang tradisjon for å utarbeide langsiktige kommuneplaner med mål for ønsket utvikling av kommunens virksomhet og vekst. Kommuneplanarbeidet skal gi overordnete rammer for byutviklingen. Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt av Bodø bystyre i februar 2014. Samfunnsdelen inneholder visjon, mål og satsingsområder for kommunens virksomhet og for hele samfunnsutviklingen i Bodø. Ett av samfunnsdelens satsingsområder er bærekraftig byutvikling. Kommuneplanens arealdel ble sist vedtatt av bystyret i juni/september 2014. Arealdelen er styringsverktøy for bruk og vern av kommunens arealer. Arealdelen skal ha et langsiktig perspektiv og gi forutsigbarhet for befolkning og næringsliv. I tillegg skal arealdelen gjennomføre mål og strategier gitt i samfunnsdelen. Det er stor aktivitet på mange områder i Bodø, og det anses som nødvendig å rullere kommuneplanens arealdel i hver fireårsperiode. Rullering av arealdelen starter med dette planprogrammet. Planprogrammet inneholder beskrivelse av fokusområder, framdriftsplan, og beskriver hvordan medvirkningen i planarbeidet skal gjennomføres. Ny plan forventes vedtatt av Bystyret i juni 2018. Midt i perioden med å lage ny kommuneplan, vil det sannsynligvis fattes vedtak i Stortinget om lokalisering av ny flyplass i Bodø. Nasjonal transportplan for ny 10-årsperiode skal behandles i Stortinget i juni 2017, og det forventes at den vil inneholde vedtak om lokalisering av ny rullebane i Bodø. Ny kommuneplan vil inneholde hvordan oppfølgingen av prosjektet Ny by - ny flyplass skal gjennomføres. Ny by - ny flyplass er et stort byutviklingsprosjekt som det må tas høyde for blir en del av ny kommuneplan. Kommuneplanens arealdel har i flere planperioder vært utarbeidet ut fra 3 langsiktige målsettinger: 1. Utvikling av kompakt by og et sterkt sentrum. 2. Sikring av Bodømarka som frilufts- og idrettsområde for byen. 3. Ivareta naturverdier og landbruksnæringene og legge til rette for god utvikling av distriktene. I arealdelen som ble vedtatt i 2009 ble det gjennomført tema som ny strandsonepolitikk, klassifisering av viktige landbruksarealer og oppgradering av planen for sjøarealene. I arealplanen vedtatt i 2014 var hovedfokuset på bygging av den kompakte byen og byutviklingsområdet. Byutviklingsområdet er definert som utbyggingsområdene fra Løpsmark i nord via Bodø sentrum og øst til og med Støver mellom sjøen og Bodømarka. I tillegg inngår Tverlandet tettsted (se figur under). 2

Byutviklingsområdet vist med brun farge For ny kommuneplans arealdel er målsettingen om bygging av en kompakt by viktigere enn noensinne ut fra miljø- og klimamål for samfunnet generelt. Fokus på denne målsettingen vil fortsatt være helt sentral i ny kommuneplan for neste planperiode 2018-2030. Målsettingen om sikring av Bodømarka videreføres. Målsettingenes pkt. 3 videreføres også. I denne rulleringen av arealdelen vil det være fokus på interesseavklaringer for bruk og vern av sjøarealene ut fra ny kunnskap. Planarbeidet skal også ha fokus på utmarksarealer og særlig beitebruksnæringenes behov for sikring av sitt næringsgrunnlag. Det er behov for å bygge 250-300 boliger hvert år i Bodø for å følge opp forventet befolkningsvekst. Det er videre behov for å bygge opp en reserve med tomter og arealer avsatt for offentlige behov. Dette er tomter til bl.a. helseinstitusjoner, skoler og barnehager. Det er i løpet av kort tid behov for å avklare hvor utvidelse av ny kirkegård med beliggenhet knyttet til Bodin kirke og krematoriet skal lokaliseres. Kommuneplanen må inneholde nok arealreserver i et langsiktig perspektiv til realisering av samfunnets behov for tiltak og bygg. Ledige og nye sentralt beliggende næringsarealer er det knapphet på i dag. Ny kommuneplan må legge til rette for nok næringsarealer med beliggenhet og egenskaper som er tilpasset næringslivets behov for utvikling og kommunens satsingsområder. I planarbeidet vil en ha sterkt fokus på planlegging og bygging av den kompakte byen. I arbeidet med ny kommuneplanens arealdel er det fokus på oppfølging av nasjonale forventninger for planleggingen. Bodø vil også søke å gjennomføre planlegging som gir bærekraftig areal- og samfunnsutvikling, gode og effektive planprosesser og en attraktiv og klimavennlig by. Byplan har ansvaret for å gjennomføre kommunens arealplanlegging. For å få en god plan er det nødvendig med brede medvirkningsprosesser. Planen skal gi uttrykk både for innspill og behov fra befolkningen og næringslivet. Kommuneplanens arealdel er Bodø kommune sitt styringsredskap for samfunnsutviklingen i kommunen, og et redskap for gjennomføring av politikken til bystyret. Byplan starter arbeidet med rulleringen tidlig for å kunne gjennomføre gode planprosesser og sikre tid nok til å gjøre gode faglige utredninger. For å få en god plan er man avhengig av at de som ønsker å komme med innspill til planarbeidet gjør det så tidlig som mulig. 3

Alle som ønsker møter med Byplan om kommuneplanen er velkommen til å ta kontakt. Melding om oppstart og høring av forslag til planprogram Melding om oppstart og forslag til planprogram var ute på høring i perioden 16.02.2016 17.04.2016. Alle innspill til planarbeidet og uttalelser til planprogrammet som kom inn en tid etter fristen, frem mot fastsettelse av planprogrammet, vil også bli tatt med og vurdert videre i planprosessen. Det ble mottatt 71 innspill til melding om oppstart, hvor seks av disse hadde merknader til planprogrammet. I tabellen under er disse merknadene kort oppsummert. Hvem Merknad Administrasjonens kommentar Direktoratet for mineralforvaltning Statens Vegvesen Fortidsminneforeningen, Nordland avdeling, Salten lokallag Sametinget Fylkesmannen i Nordland Anbefaler at mineralressurser tas inn som eget tema i planprogrammet Trafikksikkerhet må være et utredningstema ved konsekvensutredning Kulturvern må forsterkes i planprogrammet Samiske kulturminner må inkluderes i planprogrammet Arealregnskap bør være et kunnskapsgrunnlag for å synliggjøre behovet for nye utbyggingsarealer Tatt inn Tatt inn Kommunen har flere tidligere reguleringer og pågående prosjekter for bevaring og bruk av eldre bygninger. En gjennomgang av skjermingsområdene i sentrumsområdet vil kunne bidra til å forsterke vernet av det som er bevaringsverdig. Kulturminner og kulturmiljø, herunder også samiske kulturminner, er et viktig tema når kommunen vurderer egnetheten for utbygging på nye områder. Dette blir belyst i konsekvensutredningen. Kulturvern er således tilstrekkelig tatt med i planprogrammet. Samiske kulturminner blir nå nevnt spesielt som relevant tema i konsekvensutredningen Tatt inn som kunnskapsgrunnlag 4

Funksjonell strandsone bør være et kunnskapsgrunnlag før ny bebyggelse kan plasseres i strandsonen Savner metodikk for utredning av temaene i planprogrammet Tatt inn som kunnskapsgrunnlag Det opplyses nå om at det er veileder T-1493 som hovedsakelig benyttes Større fokus på jordvern og beitebruk i planprogrammet, hvor landbruksressurser generelt er et tema ved konsekvensutredning En gjennomgang av hensynssonene innenfor LNFRområdene, områder for fritidsbebyggelse og utarbeiding av beitebruksplan vil skje i løpet av arbeidet med ny arealdel Jernbaneverket Ønsker større fokus på jernbane i planprogrammet Landbruksressurser et tatt inn som tema i konsekvensutredningen Kontakt med sektormyndigheter vil være nødvendig og ønskelig underveis i planprosessen for å avklare behov for arealer Dette er nå tatt med i planprogrammet Etter høringen av planprogrammet er merknadene vurdert og planprogrammet er endret for å følge opp merknadene. Det er ellers gjort noen justeringer av teksten og handel og næring har fått et eget kapittel. Hva er en kommuneplan? Kommuneplanen er kommunens overordnede plan, og er definert og beskrevet i Plan og bygningsloven med virkning fra 1. juli 2009 (Kap 11. Kommuneplan). Hensikten med planen er at den skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver. Det heter av loven at kommuneplanen «bør omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen». Det heter videre at den «skal ta utgangspunkt i den kommunale planstrategien og legge retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter til grunn». Av loven heter det at alle kommuner skal ha en kommuneplan som omfatter en samfunnsdel med en handlingsdel, og en arealdel. Kommunedelplaner for temaer eller virksomhetsområder skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer. Handlingsdelen skal revideres årlig. 5

11 5. Kommuneplanens arealdel «Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen (kommuneplanens arealdel) som viser sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Det kan utarbeides arealplaner for deler av kommunens område. Kommuneplanens arealdel skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, samt hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene. Kommuneplanens arealdel skal omfatte plankart, bestemmelser og planbeskrivelse hvor det framgår hvordan nasjonale mål og retningslinjer, og overordnede planer for arealbruk, er ivaretatt. Plankartet skal i nødvendig utstrekning vise hovedformål og hensynssoner for bruk og vern av arealer. Kommunen kan etter vurdering av eget behov detaljere kommuneplanens arealdel for hele eller deler av kommunens område med nærmere angitte underformål for arealbruk, hensynssoner og bestemmelser, jf. 11-7 til 11-11.» Planprogrammet for kommuneplanen For alle regionale planer og kommuneplaner, og for reguleringsplaner som kan ha vesentlig virkninger for miljø og samfunn skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et eget planprogram som grunnlag for planarbeidet, jamfør Plan- og bygningsloven 4-1. Planprogram. Et planprogram utgjør første steg i arbeidet med rullering av kommuneplanen. Planprogrammet skal klargjøre formålet med planarbeidet og avklare rammer og premisser for den videre prosessen, og belyse opplegg for medvirkning. 6

Kommunens plan og styringssystem Det kommunale plansystemet er bygd opp på følgende måte: Kommuneplanens samfunnsdel skal gi retningslinjer og føringer for kommunens samlede utvikling. Å peke ut satsingsområder er særdeles viktig. En tett kobling mellom kommunens samfunnsdel, arealdel og økonomiplan er viktig for at innholdet i kommuneplanen skal få reell virkning. Rammer og føringer for planarbeidet Kommunal planstrategi Bystyret skal minst én gang i hver valgperiode utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Dette arbeidet er igangsatt. I planstrategien skal bystyret bl.a. ta stilling til om gjeldende kommuneplan, Kommuneplan 2014-2026, skal revideres. Gjeldende plan ble vedtatt i 2014. Normalt revideres kommuneplanen i hver valgperiode. Det er allerede klart at det er behov for rullering på flere sentrale områder. Nasjonale føringer Etter ny plan og bygningslov fra 2008 skal Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) hvert fjerde år utarbeide et dokument med nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Dette inngår som en formell del av plansystemet. Dokumentet skal bidra til at planleggingen i fylker og kommuner tar opp viktige utfordringer i samfunnsutviklingen, og dokumentet skal legges til grunn for utarbeidelsen av planer i kommunene. De nasjonale forventninger vil være retningsgivende, men ikke bestemmende, og skal bidra til at planleggingen blir mer målrettet og ikke mer omfattende enn nødvendig. De nyeste nasjonale forventninger er vedtatt 12.06.2015. Regjeringen vektlegger følgende forhold: 7

Gode og effektive planprosesser Enklere regelverk og bedre samarbeid (tidlig og forpliktende involvering av allmennheten, berørte myndigheter, parter og interesseorganisasjoner sentralt) Målrettet planlegging, bl.a. gjennom planstrategiene, oppdatering av overordnede planer Økt bruk av IKT i planleggingen Bærekraftig areal- og samfunnsutvikling Et klimavennlig og sikkert samfunn, bl.a. begrensing av energiforbruk og klimagassutslipp, tilpasning til endret klima og til andre risikofaktorer Aktiv forvaltning av natur- og kulturminneverdier Framtidsrettet næringsutvikling, innovasjon og kompetanse, bl.a. tilrettelegging for sterke næringsklynger, tilrettelegging for nye og grønne næringer, vern av matjord, sikring av naturgrunnlaget for samisk kultur og næring, forbedret og forenklet utmarksforvaltning, utvikling av fiskeri- og havbruksnæring og utnyttelse av mineralressurser Attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder Samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, bl.a. kompakte byer og tettsteder og utbygging rundt kollektivknutepunkter Fremtidsrettet og miljøvennlig transportsystem, bl.a. tilrettelegging for jernbane og at transportvekst skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange, større andel godstransport til sjø og jernbane, og mer effektive planprosesser for store samferdselsprosjekter Levende by- og tettstedssentre, bl.a. aktiv og helhetlig sentrumspolitikk med tilrettelegging for variert tilbud av boliger, arbeidsplasser, handel, servicefunksjoner og kultur, attraktive byrom, møteplasser og utearealer, god arkitektur, ivaretakelse av historiske bygninger og bymiljøer som bidrar til stedsidentitet Helse og trivsel Regionale føringer Fylkesplan for Nordland 2013 2025 ble vedtatt 27.02.2013. Slagordet er «Mitt Nordland mi framtid». Planen har 3 målområder: 1 Livskvalitet 2 Livskraftige lokalsamfunn og regioner 3 Verdiskapning og kompetanse Under målområde 2 er det to hovedstrategier: 1 Styrke regionsentrene som funksjonelle sentra 2 Styrke Bodøs rolle som fylkessenter, universitetsby og motor i nordområdesatsingen Planen har følgende mål for arealforvaltningen: «Arealforvaltningen i Nordland skal være bærekraftig og gi forutsigbare rammer for næringslivet og befolkningen. Forvaltningen skal skje på grunnlag av kunnskap og oppdaterte kommuneplaner.» Strategier: By- og tettstedsutvikling: «Byer og tettsteders funksjon som positive drivkrefter for Nordlandssamfunnet skal utvikles basert på stedets kvaliteter og lokale fortrinn.» 8

Naturressurser, kulturminner og landskap: «Ressursgrunnlaget i Nordland skal benyttes og forvaltes med god balanse mellom bruk og vern, slik at natur- og kulturmiljø, kulturminner, landskapskvaliteter og fornybare ressurser ivaretas for framtidige generasjoner.» Næringsutvikling: «Arealforvaltningen skal legge til rette for et mangfoldig næringsliv og nødvendig infrastruktur, og ha fokus på muligheter for vekst og verdiskaping på grunnlag av ressursgrunnlaget i fylket.» Kystsonen: «I kystsonen skal det være en samordnet og helhetlig arealdisponering, der land og sjø ses i sammenheng.» Det er gitt en rekke retningslinjer til disse strategiene. Lokale føringer De lokale føringene for arealdelen er gitt i Kommuneplan 2014 2026 Strategisk samfunnsdel Bodø 2030. Visjonen i denne er: «Bodø 2030 Attraktiv hovedstad i Nord» Det er pekt ut 3 hovedmål: 1 Antall innbyggere 70 000 2 Byen det er godt å bo i mangfold, levekår og livskvalitet 3 Bodø Norges sikkerhets- og beredskapshovedstad Videre er det pekt ut seks satsingsområder. Disse er: - Sysselsetting og etablering - Sikkerhet og beredskap - Kulturbyen midt i naturen - Utvikling av Universitetet i Nordland - Frisk befolkning lengre i jobb - Bærekraftig byutvikling Til hvert satsingsområde er det knyttet mål og strategier. Videre ligger det føringer i Kommuneplanens arealdel 2014-2026 som gjennom dette planarbeidet må vurderes om de skal videreføres eller justeres. Slagord for den gjeldende planen er «Byen Bodø midt i naturen». 9

Foto: Byplan, Bodø Kommune Formålet med rulleringen Kommuneplanen er kommunens viktigste styringsverktøy for å ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver. Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet. Arealdelen skal vise sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruken, og er juridisk bindende. Kommuneplanen bør derfor rulleres i hver valgperiode, slik at bystyret får mulighet til å sette sitt preg på den. Ved forrige rullering av arealdelen, vedtatt i 2014, var byutviklingsområdet i fokus. Arealdisponering og bestemmelsene for resten av kommunen, både land- og sjøområdene, ble i hovedsak videreført fra kommuneplanens arealdel fra 2009. Det er derfor behov for å gjennomgå arealformålene utenfor byutviklingsområdet i kommende rullering. Det gjelder særlig sjøarealene, strandsonen, landbruksog reindriftsområder og områdene for fritidsboliger. Innenfor byutviklingsområdet er arealdelen ganske detaljert, særlig den delen som inngår i «Bykartet». Det er i ettertid avdekket en del forhold som skal korrigeres. Til slutt er det behov for å revidere de generelle bestemmelsene, spesielt krav til uteoppholdsareal og parkering. 10

Foto: David Losvik Fokustema Hovedtrekk Hovedtrekkene i kommuneplanens arealdel 2014-2026 videreføres. Ved utarbeiding av gjeldende arealdel ble det gjort et stort arbeid med å tilpasse plangrunnlaget til ny planlov og kartforskrift. Hovedfokuset i planprosessen var på byutviklingsområdet, og man opphevet alle sentrumsnære kommunedelplaner for å implementere dem i et detaljert bykart som en del av kommuneplanen. Hovedstrukturen for gjeldende arealplan, både bykartet, inkludert bestemmelser for enkeltkvartal, og kommuneplankartet for hele kommunen, skal videreføres ved ny rullering. Fokustema i kommuneplanens arealdel Byutvikling Grønnstrukturplan for tettbygde strøk utarbeides parallelt med rulleringen av kommuneplanens arealdel, og vil gi føringer for arealplankartet. Bystyret vedtok 10.09.2015, planprogram for kommunedelplan for grønnstruktur. Hensikten med grønnstrukturplanen er å sikre viktige rekreasjons- og naturområder og nødvendige uteoppholdsarealer av god kvalitet for beboerne. Skjermings- og utviklingsområdene i sentrum utenfor sentrumskjernen bør vurderes grundigere. Hensikten med dette er å vurdere på nytt hvor omforming og bevaring bør skje på lang sikt. Gjennom rulleringen skal bestemmelsene for leke- og uteopphold revurderes. Det må gjøres en vurdering om de er bygd opp på rett måte, og om de er gode nok for ivaretakelse og utvikling av 11

grøntområder i nye utbyggingsområder. Parkeringsbestemmelsene i kommuneplanen skal også vurderes med tanke på en hensiktsmessig fordeling, og om de medvirker til å oppnå klimamål. Under prosessen med rullering av kommuneplanens arealdel vil det fattes vedtak om lokalisering av ny flyplass i Bodø gjennom Nasjonal transportplan. Ny kommuneplan vil inneholde hvordan oppfølgingen av prosjektet Ny by - ny flyplass skal gjennomføres. Ny by - ny flyplass er et stort byutviklingsprosjekt som blir en del av den nye kommuneplanen. Kommuneplanens arealdel skal identifisere tomtearealer for bygging av boliger i kommunal regi og tomtearealer for selvbygging. Dette gjelder både på og utenfor Bodøhalvøya. Senterstrukturen innenfor byutviklingsområdet er ikke grundig definert og avklart. Stor pågang i boligbyggingen og press på næringsarealer gjør at det er viktig å ha bedre kontroll på utviklingen. I rulleringen av kommuneplanens arealdel bør det defineres grundigere hvor det skal være lokale nærings- og handelssentre (utenom kjøpesenter- og avlastningsområdene) og eventuelt hvor næringsareal kan omformes til boligbebyggelse eller annet. Bevaring av eksisterende grønne strukturer (parker, lekeplasser friområder ol.) er svært viktig for utviklingen av en kompakt by. Det er et mål i Bodø kommune om at det ikke skal bygges ned grønne områder. Dette skal videreføres i arbeidet med ny kommuneplans arealdel, blant annet gjennom ny grønnstrukturplan. Handel og næring Bodø er et viktig handelssentrum både for byens egne innbyggere og for regionene rundt. Kommunen må legge til rette for å opprettholde og styrke de eksisterende næringenes muligheter for utvikling og effektiv drift, og samtidig gjøre det attraktivt for nye næringer og bedrifter å etablere seg i kommunen. Gjennom arbeidet med kommuneplanens arealdel må det gjøres utredninger på flere temaer som bidrar til å nå ønsket om å skape nye arbeidsplasser i kommunen og være et attraktivt handelssentrum. Det må blant annet gjøres grundige vurderinger på parkeringssituasjonen i sentrum og gjøres en analyse av tilgjengelig næringsareal for å ha et godt kunnskapsgrunnlag om dagens situasjon, slik at man kan utvikle arealene og avveie behov for nye arealer. Sjøareal For sjøområdene i kommuneplanens arealdel er det delt opp flere arealformål. Plankartet skal blant annet vise hvor det er aktuelt med akvakulturanlegg, viktige friluftsområder i sjø og hensynet for naturverdier. Eksisterende arealbruk er videreført gjennom forrige rullering, og det er nå på nytt behov for å få frem kunnskap som gir grunnlag for å vurdere havområdenes egnethet for ulik arealbruk. Komité for plan, næring og miljø gjorde et vedtak 3.3.2015: Felles planlegging for Skjerstadfjorden». Hensikten er å etablere en felles planlegging av fjordsystemet mellom nabokommunene. Senere samme år (2.6.2015) ble det også vedtatt midlertidig forbud mot tiltak i Skjerstadfjorden som følge av dette. Landbruks-, natur- og friluftsområder samt reindriftsområder (LNFR) I tidligere kommuneplaner er det gjort en grundig verdivurdering av landbruksarealer, og dette vises i gjeldende arealplan som hensynssone for landbruksinteresser. Parallelt med denne rullering av kommuneplanen skal det utføres en nærmere kartlegging av beitebruken i kommunen, og som skal 12

danne grunnlag for kommuneplanens arealdel. Videre skal kommuneplanen følge opp innsigelsen fra Sametinget under forrige rullering om å sikre samisk nærings- og kulturutøvelse. I gjeldende kommuneplanens arealdel er det også gitt en hensynssone for ivaretakelse av friluftslivet som blant annet inneholder Bodømarka og statlige sikrede friluftsområder. Disse områdene er av stor betydning, og skal opprettholdes. Hensynssonene for landbruk og friluftsliv har stor betydning i arealforvaltningen, og det skal gjennom rulleringen sørges for at disse sonene har den nødvendige utstrekningen. Matjorda i Bodø kommune skal bevares. Rønvikjordene er av stor verdi for Bodø. Bruken av disse skal utvikles etter en overordna plan som har til hensikt å ivareta og utvikle landbrukspotensialet i området. Dette gjelder også fylkeskommunens del av Rønvikjordene. De områdene som i gjeldende plan er avsatt til næringsarealer skal vurderes avsett til LNFR. Det skal utredes om næringsarealene på Lille Hjartøy bør settes av til friluftsformål. Områder for fritidsboliger Det er behov for å vurdere alle eksisterende områder avsatt til fritidsboliger som fortsatt er ubebygd. Dette gjelder spesielt områder for fritidsboliger som har vært avsatt i kommuneplanen gjennom flere rulleringer, og hvor det er behov for å gjøre nye vurderinger opp mot andre arealinteresser og ny kunnskap om naturfare. Strandsonen For å kunne gjøre fornuftige avveininger for byggetiltak langs kysten i plan- og byggesaker, vil det startes et arbeid med å definere en funksjonell strandsone langs deler av kommunens kyst. Den funksjonelle strandsonen er definert som sonen med direkte kobling til sjøen både økologisk, topografisk og/eller bruksmessig, og er uavhengig av 100-metersbeltet. Samferdsel Kommuneplanens arealdel skal synliggjøre sentrale prosjekter i Bypakke Bodø og framtidige samferdselsanlegg. Handlingsplan for sykkel 2009-2013 skal revideres parallelt med kommuneplanprosessen, og denne planen vil bli en del av kommuneplanens arealdel. I revidering av Handlingsplan for sykkel utredes også sykkeltrasé på et av feltene på den nåværende trefeltsveien mellom Hunstad og sentrum. Sektormyndigheters behov for arealer (eks. utvidelse av arealer langs jernbane) avklares i løpet av planprosessen. Mineralressurser Regionen er rik på flere typer mineralressurser og kommunen bør legge til rette gjennom kommuneplanens arealdel for utvinning, der det ikke kommer i vesentlig konflikt med andre interesser. Kommuneplanens arealdel skal også sikre at det er tilgjengelige arealer både for lagring/deponering og områder for videreutvikling og industri mv. 13

Foto: Byplan, Bodø Kommune Klima og miljø For å fremme en bærekraftig utvikling utarbeider regjeringen hvert fjerde år nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. De nasjonale forventningene skal bl.a. legges til grunn i arbeidet med kommunale planer etter plan- og bygningsloven. De nasjonale forventningene ble sist vedtatt den 12.6.2015. I de nasjonale forventningene, under kapittelet om bærekraftig areal- og samfunnsutvikling, heter det at: «For å hindre alvorlige klimaendringer må vi i årene som kommer forberede oss på en langsiktig omstilling til et lavutslippssamfunn. Vi må også tilpasse oss effekten av klimaendringer som allerede skjer». Videre blir det presisert viktigheten av å skape et klimavennlig og sikkert samfunn, forvaltningen av våre felles natur- og kulturminneverdier og behovet for å legge til rette for en framtidsrettet næringsutvikling, innovasjon og kompetanse. Ved denne rulleringen ønsker Bodø kommune å følge opp de nasjonale forventninger ved fortsatt å satse på den kompakte byen. Dette innebærer en byutvikling med hovedfokus på samordnet areal-, og transportplanlegging og effektiv arealbruk. Med dette ivaretas verdifulle naturressurser og viktige landbruks-, natur- og friluftsområder. 14

Foto: David Losvik I rapport for beregning av klimautviklingen i Norge «Klima i Norge 2100» er det beregnet hvilke konsekvenser en fortsatt rask økning av klimagassutslippene vil ha for vårt samfunn fram mot år 2100. Oppsummeringen fra denne rapporten viser bl. a. at en i perioden kan forvente betydelig økt temperaturstigning, økt årsnedbør, hyppigere styrtregnperioder, økt flomaktivitet og havnivåstigning. For Bodø er det særlig to endringer som vil skape utfordringer for samfunnet: endringer i nedbør med påfølgende overvanns- og flomproblematikk, og havnivåstigning. For å tilpasse kommunen til disse utfordringene vil en i denne rulleringen videreføre bestemmelsene i gjeldende plan knyttet til byggegrense mot sjø med angivelse av tillatt kotehøyde (tilpassing til havnivåstigning/stormflo). Videre skal kommunen utarbeide en langsiktig strategi for å sikre overvannshåndtering ved bevaring og/eller reetablering av blågrønne strukturer. 15

Kommuneplanprosessen Organisering av kommuneplanarbeidet Det er satt sammen en kommuneplangruppe med en prosjektleder bestående av representanter fra Byplan. Gruppen har ansvar for å utforme kommuneplanens arealdel og involvere og informere andre avdelinger og fagkontor i kommunen. I arbeidet med kommuneplanen forutsettes det et tett samarbeid med Geodata til utarbeiding av plankart, analyser og temakart. I tillegg skal arbeidet med kommuneplanen ha et nært samråd med kommunens avdeling for næring og utvikling (NU) for å sikre at samfunnsdelen og arealdelen trekker i samme retning. Det blir satt opp en referansegruppe med deltagere fra alle relevante fagkontor i kommunen inkludert avdeling for oppvekst og kultur, næring og utvikling, helse og omsorg og øvrige fagkontor på teknisk avdeling. Byggesak får en viktig rolle i utarbeidelsen av bestemmelser med en egen kontaktperson i kommuneplanprosessen. Nært samarbeid vil det også bli med Byteknikk. Det er viktig at det er samsvar mellom kommunalteknisk norm og bestemmelsene til kommuneplanens arealdel, samt investeringsplanene til Byteknikk. Politisk deltakelse i planarbeidet er påkrevd. Politikerne vil være administrasjonens «sparringspartner». På den måten får politikerne et eierforhold til dette sentrale styringsdokumentet, samt at de på et tidlig tidspunkt kan gi retning for en ønsket utvikling. Komité for plan, næring og miljø inviteres til å delta i arbeidsmøter for utforming av fokusområder og komme med politiske føringer for arbeidet. I tillegg er Bystyret ansvarlig for å vedta oppstart av planarbeid og høring av planprogram og fastsette planprogrammet. Videre skal Bystyret vedta å sende planforslag til høring, og tilslutt vedta kommuneplanens arealdel. 16

Foto: Byplan, Bodø Kommune Medvirkning, forankring og involvering Plan- og bygningsloven forutsetter at alle kommunale planprosesser skal sikre åpenhet, være forutsigbare og sikre medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Hovedmålgrupper for medvirkning er innbyggere, næringsliv og interesserorganisasjoner, politikere og berørte myndigheter. Kommuneplanen skal være et styrende politisk dokument og skal forankres i bystyret. Bred politisk deltakelse under planprosessen sikres gjennom møter og seminarer for komiteene. Politiske målsettinger som krever innsats og endring bør også forankres i kommunesamfunnet som helhet. Planarbeidet vil derfor invitere innbyggere, næringsliv og interesseorganisasjoner til dialog om de veivalg som tas og konsekvensene av disse. God informasjon på kommunens nettsider. Berørte myndigheter vil involveres gjennom direkte møter og formelle høringsprosesser. I tillegg vil forslag og prinsippsaker legges frem for diskusjon i regionalt planforum. Kommunikasjon til innbyggere, næringsliv og interesseorganisasjoner er viktig for å sikre at allmenheten forstår de politiske veivalg som tas og konsekvensene av disse. Bodø kommune jobber for å få til en brukervennlig toveis kommunikasjon via kommunens hjemmeside. Komité for plan, næring og miljø orienteres om videre plan for medvirkning, og ønsker utvikling og utprøving av metoder med siktemål å etablere en By-lab i det nye rådhuset. 17

Tre faser for medvirkning Muligheten for aktiv medvirkning og deltakelse fra innbyggere, politikere, næringsliv, interesseorganisasjoner og berørte myndigheter tilrettelegges for dette arbeidet med kommuneplanen gjennom tre hovedfaser: 1. Planprogramfase 2. Planfase 3. Høringsfase Første og tredje fase er brede faser som gjelder kommuneplanarbeidet som helhet, mens mellomfasen er medvirkning knyttet til konkrete tema og problemstillinger. PLANPROGRAMFASEN OG VALG AV TEMA Alle sektorene skal involveres i utarbeidelsen av forslag til planprogram. Planprogrammet skal på høring og offentlig ettersyn våren 2016, og skal presenteres for statlige og regionale myndigheter i regionalt planforum. PLANFASEN MED UTREDNINGER OG UTARBEIDELSE AV NY KOMMUNEPLAN I planfasen utredes ulike tema som grunnlag for planforslag. Hovedtyngden av arbeidet vil foregå internt i kommunen, med deltakelse fra alle sektorer. Bred politisk diskusjon om mål og strategier er avgjørende. Aktuelle myndigheter, interesseorganisasjoner og næringsliv kontaktes ved behov. HØRINGSFASE MED SYNSPUNKTER PÅ FORSLAG TIL NY PLAN I høringsfasen legges forslaget ut til offentlig høring. Kommunen inviterer i denne fasen berørte, interesserte, organisasjoner og myndigheter til å uttale seg om høringsforslaget. Viktigst i denne fasen er å presentere forslag til mål, strategier, plankart mm. God informasjon på nettet og i media vil bli vektlagt. Alle interesserte skal gis mulighet for å gi merknad til planforslag som legges frem, og etter høringsfasen skal alle innspill oppsummeres og synliggjøres. Bodø kommune vil gjennomføre et medvirkningsopplegg i tilknytning til kommuneplanarbeidet, som gir mange grupper og berørte aktører en god mulighet til å delta. Det vil bli lagt vekt på tilpassede medvirkningsopplegg til de forskjellige temaer og problemstillinger. I denne sammenheng vil det bli opprettet en nettside for kommuneplanarbeidet hvor man kan; - finne sentrale vedtak og dokumenter for kommuneplanarbeidet - få opplysninger om høringsperioder og ulike aktiviteter som er relevant - få nyheter og aktuelt stoff knyttet til kommuneplanarbeidet - komme med innspill og kommentarer til det pågående planarbeidet I tillegg til de lokale medvirkningsprosessene vil det bli gjennomført møter for deltakelse innenfor enkelte av de temaene som er nevnt i planprogrammet. Bodø kommune har gode erfaringer med folkemøter eller åpne møter i kommunedelene og i sentrum, samt idédugnader der personer som representerer viktige interesser og/eller har spesiell kompetanse blir invitert. Det vil bli holdt informasjonsmøter i forbindelse med oppstart av planarbeidet og ved høring- og offentlig ettersyn av planforslaget. Administrasjonen vil også holde informasjonsmøter med interesserte parter fortløpende i planprosessen. Informasjonsopplegget skal også sørge for bedre orientering internt blant kommunens avdelinger. 18

Det vil være løpende dialog med Bodø Ungdomsråd (BUR). De vil få med seg kommuneplanprosessen fra oppstart av arbeidet. Det kan i seg selv være et godt utgangspunkt for engasjement. Det kan være aktuelt å utfordre BUR på å komme med forslag til opplegg for å engasjere sine skoler til å være aktiv i planprosessen. Målet skal være å få fram ungdommenes ønsker/behov om kvaliteter og tilbud i den byen de vil bosette seg i som voksne. Som en del av medvirkningsopplegget vurderes det gjennomført et ungdomstråkk. Dette skal være en registrering av hvilke traséer ungdom helst benytter ved bevegelse til og innad i byen, samt hvilke områder som er foretrukket. Foto: Byplan, Bodø Kommune Samråd med statlige og regionale myndigheter og nabokommuner I tråd med nasjonale forventninger skal det holdes tett dialog med overordnede og regionale myndigheter gjennom hele rulleringsprosessen. Det tas sikte på å bruke planforum aktivt for å involvere overordnede myndigheter og nabokommuner i alle deler av planprosessen. Der det er behov for å diskutere spesifikke tema med fagmyndigheter vil det bli satt opp egne møter for drøfting. Foruten planforum kan det også bli behov for egne møter med regionale og statlige myndigheter for ytterligere orientering og drøfting av planforslaget og planfaglige tema. Dette gir mulighet for å avklare eventuelle konflikter på et tidlig stadium planprosessen og før høring og offentlig ettersyn. Kunnskapsgrunnlag og konsekvensvurdering Her er det opplistet viktige grunnlagsdokumenter og dokumenter som skal utarbeides som en del av rulleringsarbeidet: 19

- Barnetråkkregistreringer (under arbeid) - Oppdatere datagrunnlaget for sjødelen av planarbeidet - Grønnstrukturplan (under arbeid) - Beitebruksplan (under arbeid) - Utredningsprosjekt for ny by og ny flyplass - Sykkelplanen (under arbeid) - Nye befolkningsprognoser for enkeltdeler av kommunen - I planarbeidet vil det vurderes å utarbeide temakart og illustrasjoner av delområder og/eller deltema - Arealregnskap - Oversikt over eksisterende masseuttak og råstoffområder og behov for lokalisering av nye - Plan for massehåndtering (under arbeid) - Funksjonell strandsone - Andre utredninger, ut fra behov Tema i konsekvensvurderingen av arealinnspill Som en del av beslutningsgrunnlaget for dette planarbeidet skal det utarbeides en konsekvensutredning. Det vil i hovedsak være de delene av planen som innebærer ny utbygging og som innebærer endringer i forhold til gjeldende plan som omfattes av utredningskravet. Krav om konsekvensutredning vil hovedsakelig utløses av følgende forhold: - Avsetting av nye områder til utbyggingsformål - Endring av utbyggingsformål Formålet med konsekvensutredningen er å gi en vurdering og beskrivelse av mulig vesentlige virkninger planen kan ha for samfunn og miljø. Ved endring av formål for allerede regulerte utbyggingsområder vil kun relevante tema og konsekvenser ved selve endringen utredes. Det legges ikke opp til ny utredning av allerede regulerte utbyggingsområder dersom det kun er snakk om mindre justeringer av type formål eller grensesetting. Konsekvensutredningen skal være en vurdering på overordnet nivå av de enkelte forslag til nye utbyggingsområder. Utredningen vil være basert på fagkunnskap og faglig skjønn, og vil være en del av beslutningsgrunnlaget for planen. Med utgangspunkt i en beskrivelse av viktige miljø- og samfunnsforhold skal det i konsekvensutredningen gis en beskrivelse og vurdering av virkningene som planen kan få for miljø og samfunn, herunder: Konsekvensutredningen skal der det er relevant omfatte: - Kulturminner og kulturmiljø, herunder også samiske kulturminner - Naturmangfold, jf. relevante bestemmelser i naturmangfoldloven - Friluftsliv - Landskap - Forurensning (utslipp til luft, herunder klimagassutslipp, forurensing av vann og grunn, og støy) - Vannmiljø, jf. relevante bestemmelser i vannforskriften - Sikring av landbruksressurser (jordvern, skog, beite) - Samisk natur-, nærings- og kulturgrunnlag - Transportbehov og energiløsninger - Byutvikling/byform - Beredskap og ulykkesrisiko, jf. plan- og bygningsloven 4-3 - Trafikksikkerhet 20

- Mulige trusler som følge av klimaendringer, herunder risiko ved havnivåstigning, stormflo, flom og skred - Befolkningens helse og helsens fordeling i befolkningen - Tilgjengelighet for alle til uteområder og gang- og sykkelveinett - Barn og unges oppvekstvilkår - Nye naturtypekartlegginger Det skal redegjøres for den samlede virkningen av planen. Der hvor reindriftsinteresser blir berørt, skal de samlede virkningene av planer og tiltak innenfor det aktuelle reinbeitedistriktet vurderes. Når det gjelder relevante strekpunkt ovenfor skal det gis en kort redegjørelse for datagrunnlaget og metodene som er benyttet for å beskrive virkningene, herunder usikkerhet knyttet til innsamling og bruk av data og metoder. Metoden for konsekvensutredninger til kommuneplanens arealdel følger av Miljøverndepartementets (nå Kommunal- og moderniseringsdep.) veileder T-1493. Risiko og sårbarhet ROS-analyser skal gjennomføres ved alle arealplaner, og vil utgjøre en del av beslutningsgrunnlaget for kommuneplanen. Framdriftsplan FASE 1 Planoppstart og planprogram (februar 2016 august 2016) Nytt bystyre utarbeider ny planstrategi som blir førende for planarbeidet Det utarbeides et planprogram som blir vedtatt lagt ut på høring av Bystyret samtidig som det varsles oppstart av ny kommuneplan Planprogram ble sendt på høring i februar 2016, og skal fastsettes av bystyret september 2016 Våren 2016 er benyttet til å informere om ny rullering av kommuneplan, og folkemøter i alle deler av kommunen Det er utarbeidet en overordnet arealplanstrategi for kommunen i oppstartsfasen FASE 2 Utredninger og planløsninger (september 2016 mai 2017) Utføre nødvendige utredninger og kartlegginger Gjennomgå innspill og gjennomføre befaringer Legge til rette for medvirkning Ha møter med myndigheter og interessegrupper FASE 3 Planforslag og planbehandling (juni 2017 juni 2018) Utarbeide planforslag sommer og høsten 2017 Høring og offentlig ettersyn av planforslag fra høsten 2017 Oppsummering og bearbeiding av planforslag etter høring fra vinter 2018 Vedtak av ny kommuneplan juni 2018 21

Framdriftsplan 22