Strategidokument

Like dokumenter
STRATEGIDOKUMENTET Å bygge en ny kommune får ikke alle oppleve å delta i!

Strategidokument

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Sel kommune

STATISTIKK: - samfunnsutvikling. - tjenesteutvikling

Frogn kommune Handlingsprogram

SVELVIK KOMMUNE ROBEK-reisen

KOSTRA og nøkkeltall 2017 Sel kommune

FOLKEMØTE LISTER KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2010 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2010 FOR RENNESØY KOMMUNE

Strategidokument Larvik kommune

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Alta kommune

KOSTRA NØKKELTALL 2009 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2009 FOR RENNESØY KOMMUNE

Administrasjonssjefens forslag til handlings- og økonomiplan

Politisk plattform for ny kommune. Enstemmig vedtatt i bystyremøte 21. juni, 2016

Økonomi og rammer for HP Gyrid Løvli, kommunalsjef økonomi og IT

KOSTRA ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal

Frogn kommune Handlingsprogram Rådmannens forslag 22. oktober 2018

Kommunedirektørens forslag Kortversjon 25. oktober 2019 Handlings- og økonomiplan

Frogn kommune Handlingsprogram Rådmannens forslag 19. oktober 2017

Handlingsprogram. Med budsjett og økonomiplan

Frogn kommune Handlingsprogram

ØKONOMISK GJENNOMGANG M & M 5. A P R I L

Utfordringsbildet Bærum 2035

Drammen kommune Økonomiplan Gode overganger og helhetlige tjenester

Kostra analyse Saksframlegg. Rådmannens forslag til innstilling. Sammendrag. Komite for Helse, omsorg og sosial Formannskapet Bystyret

KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2013

Folkemengde i alt Andel 0 åringer

Oslo 7. desember Resultater budsjettundersøkelse 2017 basert på rådmannens budsjettforslag

Handlingsprogram

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL

KOSTRA NØKKELTALL 2014

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015

Innbyggere. 7,1 mrd. Brutto driftsutgifter totalt i Overordnet tjenesteanalyse, kilder: Kostra/SSB og kommunenes egen informasjon.

KOSTRA NØKKELTALL 2016

KOSTRA NØKKELTALL 2015

KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS Verdal , Levanger og Kostragruppe

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008)

UTFORDRINGER Befolkningsvekst Demografisk endringer Færre yrkesaktive Klima Migrasjon Strammere økonomi

Arbeidsgiverpolitikk. Indre Østfold kommune

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/ Klageadgang: Nei

Handlings- og økonomiplan

Arbeid med. kommuneplanens samfunnsdel. Presentasjon for kommuneplanutvalget, 14. juni 2017

Strategidokument

Ståstedsanalyse 2017 Endelige KOSTRA-tall 2016 Larvik kommune før sammenslåing

Rådmannens forslag til økonomiplan Satsingsområder, mål og tiltak for 2018

SKJERVØY KOMMUNE STÅSTEDSANALYSE

Økonomiavdelingen Rana kommune. Kostra analyse 2019

Administrasjonssjefens forslag til ÅRSBUDSJETT 2018 og ØKONOMIPLAN

Folketall pr. kommune

Vedlegg 2: Handlingsdel

Handlingsprogram Rådmannens forslag

OVERORDNET STYRINGSKORT 2017 PS 75/16 - vedtatt i kommunestyret

Arbeidsgiverpolitikk. Indre Østfold kommune

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

Økonomiplan Budsjett Marnardal kommune

Finanskomite 24. januar 2018

Saksbehandler: Håkon Randal Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 18/35. Formannskapet Kommunestyret

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Effektiviseringspotensial

Tjenesteutvikling. Informasjon til ansatte April 2013

KOSTRA En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010.

Framsikt analyse Økonomisk omstilling i Mandal

Handlingsprogram Komite for oppvekst 3. april 2018

Strategiseminar 22. mai 2014

Økonominytt fra Fylkesmannen. Økonomiforum Troms 7. og 8. september 2015

Aure som egen kommune. «Null-alternativet»

INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET

Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014

Rådmannens forslag til økonomiplan

0-alternativet. Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016

Rådmannens forslag 1 Innledning

Økonomiplan

Budsjett og økonomiplan

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Vi i Drammen. Plattform for arbeidsgiver og medarbeidere i Drammen Kommune

Planrammer og forutsetninger Handlingsprogram Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 17/

Båtsfjord kommune budsjett og økonomiplan 2018 til Felles framtid og felles ansvar. Kommentarer i forhold til foreslått budsjett.

Budsjett 2018, økonomiplan og forpliktende plan

Arbeidsgiverstrategi

RAPPORT OM NY KOMMUNE

Årsregnskap Resultat

Handlings- og økonomiplan

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1

ARBEIDSGIVERSTRATEGI LØTEN KOMMUNE

Framtidig utfordringsbilde i Nord-Østerdal - sett fra Fylkesmannen

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Velkommen til dialogkonferanse!

Kommunal planstrategi Randaberg kommune

Dialogmøte Tjenesteomstilling. - Kunnskapsgrunnlaget - Utfordringsbilde - Retning for endringene. Rådmann Oddbjørn Vassli 14.

Økonomiplan

Budsjett 2012 Økonomiplan

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi

Arbeidet med Økonomiplan

Budsjettundersøkelse 2015 rådmannens forslag. Basert på et utvalg på 78 kommuner 5. desember 2014

Perspektivmelding

Muligheter og utfordringer

Rådmannens forslag til økonomiplan Orientering i Kontaktutvalget for Næringslivet

Transkript:

Strategidokument 2017-2020 14.11.2016 1

Utgangspunktet er politisk vedtatt Må legge til grunn at gjeldende økonomiplan er en ferdig politisk prioritert plan, både hva gjelder mål, tiltak og økonomi. Det er RULLERING av dette vi nå legger fram, hvor 2016 er over, og hvor 2020 kommer til. Første gang vi legger fram Strategidokumentet i programmet «Framsikt», sammen med de andre pilotkommunene; Bergen, Tromsø, Drammen og Porsgrunn. (Skal til slutt vise dere litt hvordan dette nå vil se ut på våre nettsider) 14.11.2016 2

Resultater: 2015: 0,83 % 2014: 0,57% 2013: 0,29 % Utvikling 2016: Befolkningsvekst 1 kvartal - 21 2 kvartal + 136 = 43982 Netto 115 x 2 = 230 = matematisk årsvekst i 2016 på 0,52 % (Porsgrunn + 22 i 2016) (Sandefjord + 426 i 2016) (Tønsberg + 392 i 2016) 14.11.2016 3

Demografi - status 14.11.2016 4

Demografi - prognose 14.11.2016 5

2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 0 - åringer 423 401 407 412 416 419 421 422 422 421 420 Barnehage (1-5 år) 2 270 2 243 2 199 2 193 2 221 2 260 2 260 2 281 2 298 2 310 2 322 Grunnskole (6-15 år) 5 137 5 195 5 251 5 286 5 273 5 237 5 241 5 203 5 200 5 136 5 065 Videregående (16-19 år) 2 253 2 190 2 123 2 088 2 071 2 070 2 082 2 131 2 135 2 204 2 280 Voksne (20-66 år) 26 349 26 552 26 764 26 852 26 889 26 851 26 836 26 830 26 875 26 920 26 912 Eldre (67-79 år) 5 158 5 353 5 488 5 667 5 853 6 087 6 312 6 500 6 672 6 719 6 845 Eldre (80-89 år) 1 799 1 790 1 834 1 875 1 911 1 955 1 980 1 974 2 012 2 161 2 283 Eldre (90 år og eldre) 478 483 474 480 485 489 473 510 494 498 514 Total 43 867 44 207 44 540 44 853 45 119 45 368 45 605 45 851 46 108 46 369 46 641 Samlet oppgang for aldersgruppen 1-5 år er på 2,3 % for perioden 2016 til 2026. Framskrivningen viser en samlet nedgang for aldersgruppen 6-15 år på 1,4 % i perioden 2016 til 2026. Utviklingen er marginalt positiv når vi ser utviklingen innenfor aldersintervallet 16-19 år for hele måleperioden 2016-2026. Gruppen 20-66 år samlet har en økning i perioden sett under ett på i overkant av 2 %. 14.11.2016 6

Gruppen 67-79 år vil øke mellom 2,5 % og 4 % pr år i perioden 2016 til 2024 før det flater noe ut fram til 2026. Samlet vekst for denne aldersgruppen i hele 10 års perioden er på nesten 33 %. For aldersgruppen 80-89 år vil det i 2017 gå noe ned før det igjen øker fram til 2022 hvor det er en nedgang, før det igjen stiger kraftig i år 2025 og 2026. Den samlede veksten for ti års perioden er på ca. 27prosent. For aldersgruppen 90 år og eldre varierer antallet litt opp og ned gjennom hele perioden. Sett hele perioden under ett er økningen i denne aldersgruppen på 7,5 %. 14.11.2016 7

Utdanningsnivå 14.11.2016 8

Dersom Larvik hadde hatt tilsvarende brutto driftsinntekter som KOSTRA-gruppe 13, ville Larvik kunne disponert i underkant av 43 mill. kr. mer til tjenesteproduksjon. 14.11.2016 9

Inntekter fra eiendomsskatt i % av brutto driftsinntekter 2012 2013 2014 2015 Larvik 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Arendal 3,0 % 2,9 % 3,3 % 3,1 % Porsgrunn 3,2 % 3,2 % 3,0 % 4,3 % Sandefjord 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Skien 3,0 % 3,3 % 3,3 % 3,3 % Tønsberg 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Landet uten Oslo 2,6 % 2,8 % 2,9 % 3,2 % Kostragruppe 13 1,9 % 1,9 % 1,9 % 2,1 % For 2015 har 355 av 428 kommuner, tilsvarende 83 %, valgt å benytte eiendomsskatt som inn inntektskilde. I Larvik ville man hatt mellom 91 og 130 mill. kr. mer i inntekter. Mange av de vi sammenlignes med hva gjelder nivå på tjenester og engasjement i samfunnsutvikling har mer ressurser å sette inn i arbeidet. 14.11.2016 10

14.11.2016 11

Larvik Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Arendal Landet uten Oslo Kostragruppe 13 Pleie og omsorg 16 290 17 518 15 570 18 348 15 886 14 691 16 198 14 942 Grunnskole 10 882 10 415 11 528 11 468 10 810 11 349 12 617 11 784 Barnehage 6 998 6 955 6 906 6 889 6 777 8 165 7 699 7 792 Adm, styring og 2 641 2 977 3 117 3 199 3 645 3 157 4 266 3 541 fellesutgifter Sosiale tjenester 1 813 2 639 2 177 2 330 2 682 2 930 1 966 2 089 Kommunehelse 2 190 1 945 1 897 1 988 1 926 2 088 2 383 2 096 Barnevern 1 861 1 951 1 298 1 669 1 865 1 491 1 825 1 689 Kultur og idrett 2 092 1 521 1 577 2 052 2 159 1 962 1 991 1 887 Plan, kulturminner, natur 627 375 361 595 500 463 593 540 og nærmiljø Andre områder 2 097 701 1 279 3 545 2 036 2 277 2 250 1 996 Brann og ulykkesvern 647 650 484 1 115 755 788 762 708 Kommunale boliger -42-630 23 701-387 -16-37 10 Samferdsel 798 266 339 1 051 1 043 583 868 689 Næringsforv. og 87-95 -1 193 175 367 70 103 konsesjonskraft Kirke 607 510 434 485 450 555 587 486 Totalt 47 491 46 997 45 710 52 083 48 286 48 573 51 788 48 356 14.11.2016 12

SKOLE 14.11.2016 13

14.11.2016 14

OMSORG 14.11.2016 15

14.11.2016 16

2017 et spesielt år Prosess mot nye kommune fra 2018 Politiske prosesser Omfattende administrative prosesser Viktig med stabile tjenester Stabil ledelse God økonomisk styring Ikke unødige prosesser 14.11.2016 17

Prioritering ved rulleringen (1) Rådmannen har lagt til grunn rammesakens vedtak om netto driftsresultat, og vedtak om at avkastning av POF tas ut av driftsbudsjettet fra 2017. I tillegg opparbeide et disposisjonsfond som kan møte uforutsette utfordringer. Rådmannen legger til grunn at kommunens driftsresultat for året 2016 blir positivt, og er godt fornøyd med at tjenesteområdene har god økonomistyring i 2016. Hovedbildet er at rådmannen i forslaget legger opp til et noe mer robust økonomi, hvor konsekvensen blir mindre tilgjengelig økonomi til nye tiltak. 14.11.2016 18

Prioritering ved rulleringen (2) Stabilitet i tjenestetilbudet. Holde fast i vedtatte planer for vekst og velferd. 14.11.2016 19

Hva er viktigst for å kunne gi gode tjenester i perioden? Det er svært lite økonomi som flyttes ved rullering av strategidokumentet. En positiv utvikling betinger først og fremst fokus på hvordan vi utnytter de ressurser vi råder over det er lite energi i å fokusere på de ressurser en ikke har. Viktig fokusområder hvor det er opp til oss selv om vi er gode : Godt politisk lederskap Godt administrativt lederskap Kvalifiserte og motiverte ansatte Samhandling mellom samfunn og organisasjon Bruk av ny teknologi Kultur for innovasjon og dristighet 14.11.2016 20

Styrker i forslaget Mer robust økonomisk styring inn i en ny kommune fra 2018 Stabilitet i tjenestene er bra både for innbyggere og ansatte i denne prosessen Omstilling i omsorg følges opp etter evne Viderefører ressurser for å tilrettelegge godt for vekst og utvikling Viderefører ressurser til planarbeid for vekst og utvikling Sikrer fortsatt ressurser til bruk av ny teknologi i tjeneste- og organisasjonsutvikling Kjedelig? Tja - Forslaget posisjonerer kommunen for stabile tjenester og en økonomi til å møte framtiden! Stabile forutsigbare tjenester er ikke kjedelig for de som har behov! 14.11.2016 21

Svakheter i forslaget Mer ressurser til å møte utfordringene i helse og omsorg sterkere posisjonering for framtiden? Mer investering i bruk av ny teknologi til effektivisering og tjenesteutvikling? Mer aktiv tilrettelegging for frivillighet, gode søknader burde følges opp? Mer ressurser til byutvikling og økt attraktivitet for ønsket tilflytting? Sterkere innsats for å utvikle stolthet og utløse energi i samhandling mellom kommune og næringsliv? For lite satsing på «grønt skifte»? Mer ressurser til strategisk kompetanseutvikling for ansatte (og folkevalgte, og brukere og innbyggere) Fortsatt for stor gjeldsoppbygging, ny strategi fremmes i februar 17. 14.11.2016 22

«Oppgaveutvalg» i Larvik? De største utfordringene krever en realitetsorientering mellom innbyggere, berørte, folkevalgte og ansatte. Samfunnet kan utfordres på hvordan løse utfordringen, med utgangspunkt i det en råder over av ressurser og virkemidler. Viktig med innspill til politiske beslutninger, som er bedre forankret i samfunnet. Litt mindre «bestillere» og litt mer «felles ansvar». Samfunnet må ta inn over seg at en ikke kan få alt en peker på fra kommunen, ikke minst når en heller ikke vil betale mer for «gildet». Spennende omstilling av rolle både for administrasjon og folkevalgte under utprøving flere steder, som kan studeres og vurderes inn i ny kommune. 14.11.2016 23

Behov for politisk lederskap Det er svært viktig at politisk ledelse ikke etablerer arbeidsformer som bidrar til å begrense organisasjonens innovasjonskraft, for eksempel ved at dette ikke verdsettes. At kommunen er en attraktiv arbeidsplass er det aller viktigste for at en nå og i framtiden kan løse de store utfordringene kommunen står overfor. Kompetente ledere og kompetente ansatte betyr både effektivitet og kvalitet. Arbeidsgiverrollen bør vies større oppmerksomhet om en vil oppnå gode resultater. Med begrensede ressurser er det viktig at politiske prioriteringer forholder seg til politisk vedtatte planer og derved de største utfordringene. Det er lite hensikt med planarbeid om det aldri vil være midler til realisering som forutsatt i disse planene, som er vedtatt etter omfattende utredninger og medvirkning fra berørte og folkevalgte. Rådmannen vil ved denne rulleringen peke spesielt på utfordringene innen helse og omsorg når en skal bearbeide rådmannens forslag. Det er her utfordringene er og blir størst, og hvor også rådmannen kunne tenkt seg å legge inn noe mer ressurser til mer aktivt å møte den omstillingen som er vedtatt i plan og som er helt nødvendig. 14.11.2016 24