TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Drangedal kommune Neslandsvatn sentrum 2011 GNR. 63, BNR. 6 Figur 1: Planområdet med Bikkjehola. Tatt frå Neslandsvatn stasjon mot NØ
R A P P O RT F R A K U LT U R H I S T O R I S K B E FA R I N G / R E G I S T R E R I N G Kommune: Drangedal Gardsnavn: Gardsnummer: 24 Bruksnummer: 3 Tiltakshaver: Adresse: Drangedal kommune Gudbrandsvei 7, 3750 Drangedal Navn på sak: Neslandsvatn sentrum Saksnummer: 11 / 5763-13 Registrering utført: 11.-13.07.11 Ved: Volker Demuth Rapport utført: 22.07.11 Ved: Volker Demuth Undersøkelsestype Maskinell sjakting Overflateregistrering Prøvestikking Metallsøk x Autom. fredete kulturminner i området: Fornminnetype Askeladden id. Kullgrop 146532 Nyere tids kulturminner i området: Hulvei 146529 Skjerp 146545 Naturvitenskaplige prøver ( 14 C) Faglige konklusjoner: Planen er ikke i konflikt med kulturminner Automatisk fredete kulturminner Nyeretids kulturminner x Planen er i konflikt Planen er i konflikt Antall dagsverk: 3 Merknader: - 1 -
INNHOLDSFORTEGNELSE BAKGRUNN... 3 BEGREPENE KULTURMINNE/KULTURMILJØ OG GRUNNLAGET FOR REGISTRERING... 3 Datering... 4 OMRÅDET... 5 Terrenget... 5 Tidligere registrerte kulturminner... 6 STRATEGI OG METODE... 7 UNDERSØKELSEN... 7 deltagere og tidsrom... 7 Automatisk fredete kulturminner... 9 Nyere tids kulturminner... 10 KONKLUSJON... 11-2 -
Bakgrunn Det jobbes med en reguleringsplan for Neslandsvatn sentrum, som omfatter en område øst for Neslandsvatn stasjon. Ved en arkeologisk registrering i 2008 ble det oppdaget flere kulturminner i umiddelbart nærhet av det nåværende planområde. Derfor ble det det nødvendig med en arkeologisk registrering. Figur 2: Planområdets beliggenhet i Drangedal kommune Begrepene kulturminne/kulturmiljø og grunnlaget for registrering Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, inkludert lokaliteter som det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Med kulturmiljø menes områder der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. I forvaltning av kulturminner og i kulturminneloven skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid. Kulturminneloven av 1978 inneholder en til dels omfattende og detaljert opplisting av kulturminner som er automatisk fredete i henhold til loven, jf. 4. Dette er kulturminner som er beskyttet på grunn av sin høye alder. I utgangspunktet dreier det seg om alle kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder, hvilket vil si at de er eldre enn reformasjonen (fra før 1537). Loven inneholder også bestemmelser knyttet til skipsfunn. Dette er Norsk Sjøfartsmuseums ansvarsområde, og slike kulturminner omtales dermed ikke i denne rapporten. Kulturminneloven omfatter dessuten samiske kulturminner, men slike er til nå ikke registrert i Telemark. De kulturminnene vi registrerer flest av er spor etter forhistorisk bosetning, dyrking og jernutvinning. Bosetningsspor finnes fra alle perioder, og kan omfatte alt fra steinredskaper til ildsteder, og fra tydelige tufter til avtrykkene etter stolper som en gang har båret et hustak. Spor etter forhistorisk - 3 -
dyrking kan være rydningsrøyser, og i enkelte tilfeller merker etter arden som ble brukt. Rester etter jernutvinning finnes oftest i form av kullgroper, det vil si groper laget for å fremstille kull til ovnene. En kan også finne tuften hvor selve ovnen sto, eller slagghaugene. I tillegg til dette registreres det gravminner, fangstanlegg, helleristninger og andre typer kulturminner. En fullstendig oversikt over automatisk fredete kulturminner vil aldri kunne foreligge. En regner med at kun omtrent 10% av kulturminnene er kjent. De øvrige er usynlige eller vanskelige å se på markoverflaten, eller bare ikke registrert. En del av de automatisk fredete kulturminnene som er registrert er innarbeidet og kartfestet på Økonomisk Kartverk. Disse er markert med symbolet rune-r. Også i andre kartverk og kartdata er kulturminner representert. I Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden (http://askeladden.ra.no/sok/), er også en rekke kulturminner lagt inn og er søkbare. Denne tjenesten er enda ikke gjort offentlig tilgjengelig, men kommuneadministrasjonene har tilgang. Siden en fullstendig kartfesting og registrering av automatisk fredete kulturminner ikke finnes, er en i offentlig forvaltning og arealplanlegging avhengig av selv å hente ut all tilgjengelig informasjon om kulturminner for å oppfylle de lovpålagte oppgavene som ligger i kulturminneloven. Dette innebærer i de fleste tilfeller at det regionale kulturminnevernet må ut og undersøke områder som berøres av reguleringsplaner, byggeplaner og lignende. Dersom det blir registrert automatisk fredete kulturminner innenfor plangrensene, vil disse vanligvis bli regulert til hensynssone. Et annet alternativ er å søke om dispensasjon fra kulturminneloven. Dersom en slik frigiving av kulturminner blir innvilget, forutsetter lovens 10 at tiltakshaver dekker utgiftene til de nødvendige arkeologiske utgravinger. Kulturminner fra nyere tid er slike som er fra tiden etter 1536. Disse kulturminnene kan ha mer eller mindre stor verneverdi, men er i utgangspunktet ikke automatisk fredet. De kan vedtaksfredes etter 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring. I det såkalte SEFRAK-registeret er kulturminner fra før 1900 registrert (hovedsakelig stående bygninger), samt enkelte yngre kulturminner. DATERING Det finnes ulike metoder for å aldersbestemme et kulturminne. I mange tilfeller er det nok å sammenligne med andre kjente kulturminner, ettersom det etter hvert er utarbeidet gode oversikter over kulturminnetyper fra ulike perioder av forhistorien. I andre tilfeller dateres funn ved hjelp av C14-metoden; det vil si naturvitenskapelige analyser av kullprøver som er tatt ut under feltarbeidet. Figur 2 viser vanlige betegnelser på arkeologiske perioder, og varigheten av dem. Figur 2: Hovedperiodene fra istidens slutt og fram til nyere tid. - 4 -
Området Planområdet ligger i Neslandsvatn, i Drangedal kommune, rett øst for Neslandsvatn jernbanestasjon.. Den måler omtrent 142 da. og ligger mellom jernbanelinjen i Vest, Rikerstedalen i Nord og Skogsveier i Sør og Øst. Figur 4: Planområdets beliggenhet ved Neslandsvatn jernbane stasjon TERRENGET Terrenget er preget av åsen Kjennåsen som er omtrent 40 meter høyere enn vannet Bikkjehola, som ligger ved planområdets vestlige avgrensing. Denne vannet virker forholdsvis grunt og ved breddene i sør og øst er det sumpmark. På østsiden av vannet går en gammel veifar, som delvis er bygget som kavlebru, som nå er helt råttent (se fig. 11). Kjennåsens slutninger er ganske bratt og preget av bar fjell. Toppen av åsen fremstår derimot hellere som et ganske flatt platå. Dette platået fremstår i dag som hogstfelt, med ganske kraftig oppvekst av små trær og busker. Det finnes også mindre våte partier på toppen. I sidene er åsen bevokst med blandingsskog, som delvis er ganske tett og som også har enkelte store furutrær. Sør på Kjennåsen finnes et område som er mye brukt til friluftsformål, muligvis av barn eller unge, ettersom det er bygget gapahuk og lignende på stedet. Nordvest i området, mot vannet Bikkjehola, finnes flere bolighus og en eldre hytte. Den vestligste delen av planområdet består av jernbanelinjen Stavanger-Oslo med stasjonsbyggningen. Av nærliggende årsaker ble det ikke søkt etter arkeologiske kulturminner her. - 5 -
Figur 5: Bratte partier i hellingen mot vannet i vest Figur 6: Gapahuk på platået TIDLIGERE REGISTRERTE KULTURMINNER Det er ikke registrert kulturminner i planområdet fra før. Rett sør for planområdet ble det i 2008 imidlertid registrert to kullgroper (Askeladden ID 120476 og 120478). Omtrent 350 meter øst for planområdet ble det funnet ytterligere en kullgrop (Askeladden ID 120476), som ble radiologisk datert til å være mellom 100 og 200 år gammel. Figur 9: Planområdet med forskjellige kulturminner, registrert i 2008 og 2011. - 6 -
Strategi og metode Undersøkelsen gikk ut på å oppdage synlige kulturminner, primært fra jernalderen og middelalderen. Især var det mulighet for å finne kullfremstillingsanlegg i området. Registreringene ble derfor utført ved hjelp av Visuell overflateregistrering. Dette betyr å gjennomsøke et område for kulturminner som er synlige på overflaten, som for eksempel tufter, gravrøyser og kullgroper. Dette blir gjort ved at en arbeider seg systematisk gjennom det aktuelle området. Det ble derfor gått tett gjennom hele området hvor det ikke var overbygd av moderne inngrep, som på vei og under asfalt. Underveis ble det tatt bilde med digitalkamera for å dokumentere terrenget. Figur 10: Kjennåsens topp er preget av snauhogst. DELTAGERE OG TIDSROM Undersøkelsen Undersøkelsen ble gjennomført av undertegnede som feltleder den 11.-13. 07. 11. Rapporten ble skrevet den 22.07.11. Ved registreringen ble det oppdaget en del moderne inngrep, både som søppel som er slengt i skogen og i form av eldre veibefestninger i tre langs med vannet Bikkjehola. Som nevnt innledningsvis finnes det også bebyggelse i den nordvestlige delen av planområdet. Her ble det ikke gått gjennom hagen av bebodde boliger. Det ble imidlertid tydelig, også sett på avstand, at det ikke finnes kulturminner i disse - 7 -
hager. Overflateregistreringen ble stedvis noe vanskelig gjennom svært tett vegetasjon på hogstflatene. Det ble forsøkt å gå gjennom denne vegetasjonen, men ettersom det ikke var mulig å se i den tette busken, ga dette ingen resultat. Figur 11: Overgang sump til ås øst for vannet med rester etter gangvei i tre. Sett mot N Figur 12: Parti fra Kjennåsen. Figur 13: Eldre hytte i vesthellingen av Kjennåsen. Figur 14: En strømledning går tvers over Kjennåsen. - 8 -
AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER Kullgrop (Askeladden Id 146533) På den nordlige delen av platået på toppen av Kjennåsen ble det oppdaget en svag fordypning i terrenget, som etter undersøkelse med spade viste seg til å inneholde et kullag i bunnen. Det handler seg om en såkalt kullgrop, altså en enkelt installasjon for å fremstille trekull på. Gropen er omtrent 3 meter i diameter og inntil 50 cm dyp. En svag voll er synlig rundt gropen. Kullgroper er vanligvis eldre enn de bedre kjente reismiler, som fremstår i dag som kolabonn. Kullgroper stammer som oftest fra jernalderen eller middelalderen, men de kan også være yngre. Det ble tatt en kullprøve av kullgropen, som er automatisk fredet inntil dateringsresultatet av kullprøven foreligger. Figur 15: Kullgrop (Askeladden Id 146533) fremstår som en svag fordypning i terrenget. Den kunne bare identifiseres som et automatisk fredet kulturminne gjennom et prøvestikk med spade i midten, som påviste et tydelig kullag i bunnen av gropen. - 9 -
NYERE TIDS KULTURMINNER Skjerp og tuft (Askeladden Id 146545) Det ble oppdaget flere kulturminner i planområdet, som kan sannsynligvis dateres til etterreformatisk eller nyere tid. I planområdets sørlige del, i sørslutningen av Kjennåsen, ble det oppdaget en ganske utpreget skjerp (Askeladden Id 146545), Ved hjelp av ild ble det her sprengt ut en hvelvet gang som er inntil 2 meter høy, 3 meter dyp og opptil 4 meter bred. Få meter vest for denne skjerpet ligger rester etter en tørrmurt tuft, som muligvis var bolig for de som anla skjerpet. Det er vanskelig å datere slike anlegg, men nesten alle bergverksanlegg i Norge er fra etter reformasjonen og dermed ikke automatisk fredet. Denne her kan være mellom 100 og 400 år gammel og er muligvis spor etter leting av utvinningsverdige forekomster for å starte en gruve. Figur 16: Et skjerp i sørhellingen av Kjennåsen. Sett mot N Figur 17: Tuften omtrent 10 meter vest for skjerpet. - 10 -
Hulvei og mulig skjerp (Askeladden Id 146529) Nordøst i planområdet ble det oppdaget en tydelig hulvei som kunne følges i terrenget over omtrent 50 meter. Den løper i retning SSØ til NNV og går frå dagens bilvei som begrenser planområdet i Øst mot Rikerstedalen, som begrenser planområdet mot Nord. Hulveien følger stort sett en naturlig trase mellom den våte dalbunnen og Kjennåsens bratte slutninger. I denne slutningen, bare 10 meter frå hulveien, finnes et mulig skjerp. Muligvis er det en samanheng mellom hulveien og denne antatte bergverksaktivitet. Figur 18: En hulvei nordøst for Kjennåsen. Sett mot S Figur 19: Et mulig skjerp i berget øst på Kjennåsen, omtrent 10 meter sørvest for hulveien. Sett mot SV Konklusjon Ved overflateregistrering i planområdet i Neslandsvatn ble det oppdaget en kullgrop, som er en automatisk fredet kulturminne, samt en hulvei og en skjerp, som er nyere tids kulturminner og ikke automatisk fredet. Planen er i konflikt med kulturminner. SKIEN 19.07.11... Feltleder - 11 -