Vigdis Moe Skarstein leder ekstern Inge Myrvoll medlem ekstern Paul Birger Torgnes Bodil Børset

MØTEINNKALLING Utvalg: Styret Møte nr: 3/2012 Møtested: Styrerommet Dato: 25.04.2012 Tidspunkt: 11:00 ca 14:00 Innkalling går til: Navn Funksjon Vigdis Moe Skarstein leder ekstern Inge Myrvoll medlem ekstern Paul Birger Torgnes Bodil Børset medlem medlem ekstern ekstern Allan Sande varamedlem ansatt Ann Gøril Hugaas medlem ansatt Jan Oddvar Sørnes medlem ansatt June Borge medlem ansatt Sissel Bjørnli medlem ansatt Stian Hiis Bergh medlem student Bea Birgitte Drage Madsen medlem student Vigdis Moe Skarstein styreleder

Saksliste: Saksnr. Sakstittel Unntatt offentlighet 21/12 Godkjenning av protokoll fra møte 2/2012 22/12 Årsrapport pr fakultet og avdeling 23/12 Framdriftsplan for oppfølging av overordnet strategiplan 2012-2016 24/12 Retningslinjer for tildeling av æresdoktorgrader ved Universitetet i Nordland 25/12 Søknad om utsatt sensur vår 2012 26/12 Langtidsdagsorden møte 3/2012 27/12 Referatsaker møte 3/2012 28/12 Orienteringssaker møte 3/2012 29/12 Eventuelt møte 3/2012

Universitetet i Nordland Saksnummer: Møtedato: Styret 21/12 25.04.2012 Arkivreferanse: 2012/370/011.2 Sak: Godkjenning av protokoll fra møte 2/2012 Innstilling til vedtak: Styret for Universitetet i Nordland godkjenner protokollen fra møte 2/2012. Pål A. Pedersen rektor Stig Fossum universitetsdirektør

FORELØPIG MØTEPROTOKOLL Utvalg: Styret Møte nr: 2/2012 Møtested: Styrerommet Dato: 22.02.2012 Tidspunkt: 09:00 14.30 Til stede: Navn Funksjon Vigdis Moe Skarstein leder ekstern Paul Birger Torgnes medlem ekstern Inge Myrvoll medlem ekstern Berit Støre Brinchmann medlem ansatt Ann Gøril Hugaas medlem ansatt Jan Oddvar Sørnes medlem ansatt June Borge (fra kl 09.40) medlem ansatt Sissel Bjørnli medlem ansatt Stian Hiis Bergh medlem student Bea Birgitte Drage Madsen medlem student Forfall: Bodil Børset medlem ekstern Varamedlem kunne ikke møte. Andre Pål A. Pedersen Stig Fossum Magne Rasch Jan Atle Toska Eva Skaiaa rektor universitetsdirektør seniorrådgiver studie- og forskningsdirektør rådgiver/referent

Innkallingen ble godkjent. Denne sakslisten ble godkjent: Saksnr. Sakstittel 3/12 Godkjenning av protokoll fra møte 1/2012 (ettersendes) 4/12 Rapport og planer -2012 5/12 Fleksible utdanninger og etter- og videreutdanningsvirksomheten 6/12 Etatstyringsmøtet 2012 - sammensetning av delegasjon 7/12 Styret for Studentsamskipnaden i Bodø, forlengelse av funksjonsperiode 8/12 Kreering PhD - Nils Åke Lennart Friberg 9/12 Kreering PhD - Thomas Johansen 10/12 Kreering PhD - Elena Dybtsyna 11/12 Tilsetting i stilling som personal- og organisasjonsdirektør, st. nr. 3200295 12/12 Utlysning av stilling som professor/førsteamanuensis i veterinærmedisin - st.nr. 30016292 - FBA 13/12 Utlysning av stilling som professor i idrett - st.nr. 30016196 - PHS/LUKK 14/12 Utlysning av stilling som professor i filosofi - st.nr. 30016360 - PHS/SPK 15/12 Utlysning av stilling som professor i antropologi - st.nr. 30016361 - PHS/SPK 16/12 Utlysning av stilling som professor i folkehelse - st.nr. 30034138 - PHS 17/12 Langtidsdagsorden møte 2/2012 18/12 Referatsaker møte 2/2012 19/12 Orienteringssaker møte 2/2012 20/12 Eventuelt møte 2/2012 3/12 Godkjenning av protokoll fra møte 1/2012 Enstemmig vedtak: Styret for Universitetet i Nordland godkjenner protokollen fra møte 1/2012.

4/12 Rapport og planer -2012 Innstilling til vedtak: Behandling: 1. Styret for Universitetet i Nordland ber om at følgende strategiske risiko-områder får spesiell oppmerksomhet i 2012, og at utvikling og aktivitet innenfor disse områdene blir framstilt i forbindelse med tertialrapporteringen til styret, eller i forbindelse med øvrig rapportering til styret i løpet av 2012: Andel førstestillinger av totalt antall undervisnings, forsknings- og formidlingsstillinger. Antall registrerte studenter totalt. Gjennomstrømning av studenter. Andel midlertidig ansatte. Ekstern finansiering av FoU-virksomheten. Vitenskapelig publisering. Opptak og gjennomstrømning av stipendiater og doktorgradskandidater. 2. Styret for UiN gir rektor fullmakt til å ferdigstille Rapport og planer (- 2012), før dokumentet oversendes Kunnskapsdepartementet pr. 1.3.12, justert med innspill som framkom under styrets behandling. På bakgrunn av forslag fra styreleder og drøftingen i styret ble det enighet om følgende nye forslag til vedtak: 1. Styret viser til sitt vedtak i sak 123/11 om sammenhengen mellom overordnet strategi, målstruktur og budsjett, og ber om at følgende strategiske risikoområder får spesiell oppmerksomhet i 2012, og at utvikling og aktivitet innenfor disse områdene blir framstilt i forbindelse med tertialrapporteringen til styret: Andel førstestillinger av totalt antall undervisnings, forsknings- og formidlingsstillinger. Gjennomstrømning av studenter. Andel midlertidig ansatte. Ekstern finansiering. Vitenskapelig publisering. Opptak og gjennomstrømning av stipendiater og doktorgradskandidater. 2. Styret for UiN gir rektor fullmakt til å ferdigstille Rapport og planer (- 2012), før dokumentet oversendes Kunnskapsdepartementet pr. 1.3.12, justert med innspill som framkom under styrets behandling. Rektor endret sin innstilling i tråd med forslaget og det ble enstemmig vedtatt.

Enstemmig vedtak: 1. Styret viser til sitt vedtak i sak 123/11 om sammenhengen mellom overordnet strategi, målstruktur og budsjett, og ber om at følgende strategiske risikoområder får spesiell oppmerksomhet i 2012, og at utvikling og aktivitet innenfor disse områdene blir framstilt i forbindelse med tertialrapporteringen til styret: Andel førstestillinger av totalt antall undervisnings, forsknings- og formidlingsstillinger. Gjennomstrømning av studenter. Andel midlertidig ansatte. Ekstern finansiering. Vitenskapelig publisering. Opptak og gjennomstrømning av stipendiater og doktorgradskandidater. 2. Styret for UiN gir rektor fullmakt til å ferdigstille Rapport og planer (- 2012), før dokumentet oversendes Kunnskapsdepartementet pr. 1.3.12, justert med innspill som framkom under styrets behandling. 5/12 Fleksible utdanninger og etter- og videreutdanningsvirksomheten Innstilling til vedtak: Styret for Universitetet i Nordland slutter seg til at SEVU skal fungere som en støtteenhet for universitetets strategiske satsing på fleksibel læring i samsvar med framstillingen i saksframlegget. Behandling: Styreleder foreslo følgende nye forslag til vedtak: Styret for Universitetet i Nordland vedtar at SEVU skal fungere som en støtteenhet for universitetets strategiske satsing på fleksibel læring og etter- og videreutdanning, og gis et navn som samsvarer med den nye rollen. Rektor endret sin innstilling i tråd med forslaget og det ble enstemmig vedtatt. Enstemmig vedtak: Styret for Universitetet i Nordland vedtar at SEVU skal fungere som en støtteenhet for universitetets strategiske satsing på fleksibel læring og etter- og videreutdanning, og gis et navn som samsvarer med den nye rollen. 6/12 Etatstyringsmøtet 2012 - sammensetning av delegasjon Innstilling til vedtak: Styret for Universitetet i Nordland oppnevner følgende delegasjon til etatstyringsmøtet 2. mai 2012:

Behandling: Styreleder Vigdis Moe Skarstein Styremedlem NN (student) Styremedlem NN Styremedlem NN Styremedlem NN Styremedlem NN Styremedlem NN Etter drøfting i styret og forslag fra styreleder ble det vedtatt følgende delegasjon til etatstyringsmøtet. Enstemmig vedtak: Styret for Universitetet i Nordland oppnevner følgende delegasjon til etatstyringsmøtet 2. mai 2012: Styreleder Vigdis Moe Skarstein Styremedlem Bea Birgitte Drage Madsen (student) Styremedlem Paul Birger Torgnes Styremedlem Bodil Børset Styremedlem Inge Myrvoll Styremedlem Berit Støre Brinchmann Styremedlem Ann Gøril Hugaas 7/12 Styret for Studentsamskipnaden i Bodø, forlengelse av funksjonsperiode Enstemmig vedtak: Styret for Universitetet i Nordland vedtar å forlenge funksjonsperioden for Magne Rasch og Anita Eriksen som medlemmer og Jan Atle Toska og Stig Fossum som varamedlemmer, frem til sammenslåingsprosessen av studentsamskipnadene i Bodø og Narvik er gjennomført. 8/12 Kreering PhD - Nils Åke Lennart Friberg Enstemmig vedtak: Styret for Universitetet i Nordland vedtar å kreere Nils Åke Lennart Friberg til Philosophiae Doctor (PhD). 9/12 Kreering PhD - Thomas Johansen Enstemmig vedtak: Styret for Universitetet i Nordland vedtar å kreere Thomas Johansen til Philosophiae Doctor (PhD).

10/12 Kreering PhD - Elena Dybtsyna Enstemmig vedtak: Styret for Universitetet i Nordland vedtar å kreere Elena Dybtsyna til Philosophiae Doctor (PhD). 11/12 Tilsetting i stilling som personal- og organisasjonsdirektør, st. nr. 3200295 Enstemmig vedtak: 1. Styret for Universitetet i Nordland vedtar å tilsette Liss Eberg i stilling som personal- og organisasjonsdirektør. 2. Dersom Liss Eberg ikke tar i mot stillingen tilbys den til Andreas Stellander. 3. Dersom Andreas Stellander ikke tar i mot stillingen fortas en ny vurdering av de øvrige søkerne. 12/12 Utlysning av stilling som professor/førsteamanuensis i veterinærmedisin - st.nr. 30016292 - FBA Enstemmig vedtak: Styret for Universitetet i Nordland vedtar å lyse ut stilling som professor/førsteamanuensis i veterinærmedisin, st. nr. 30016292, FBA, i henhold til vedlagt forslag til utlysningstekst. 13/12 Utlysning av stilling som professor i idrett - st.nr. 30016196 - PHS/LUKK Enstemmig vedtak: Styret for Universitetet i Nordland vedtar å lyse ut stilling som professor i idrett, st. nr. 30016196, PHS/LUKK, i henhold til vedlagt forslag til utlysningstekst. 14/12 Utlysning av stilling som professor i filosofi - st.nr. 30016360 - PHS/SPK Enstemmig vedtak: Styret for Universitetet i Nordland vedtar å lyse ut stilling som professor i filosofi, st. nr. 30016360, PHS/SPK, i henhold til vedlagt forslag til utlysningstekst. 15/12 Utlysning av stilling som professor i antropologi - st.nr. 30016361 - PHS/SPK Enstemmig vedtak: Styret for Universitetet i Nordland vedtar å lyse ut stilling som professor i antropologi, st. nr. 30016361, PHS/SPK, i henhold til vedlagt forslag til utlysningstekst.

16/12 Utlysning av stilling som professor i folkehelse - st.nr. 30034138 - PHS Enstemmig vedtak: Styret for Universitetet i Nordland vedtar å lyse ut stilling som professor i folkehelse, st. nr. 30034138, PHS/SH, i henhold til vedlagt forslag til utlysningstekst. 17/12 Langtidsdagsorden møte 2/2012 Innstilling til vedtak: Styret for Universitetet i Nordland vedtar følgende langtidsdagsorden for styremøtene: 25. april Årsrapport pr fakultet og avdeling Utsatt sensur Handlingsplan forskning Handlingsplan internasjonalisering Æresdoktorreglement 20. juni Regnskap 1. tertial Konsernregnskap Kvalitetsrapport Foreløpig studieportefølje Strategi- og handlingsplan IKT 12. september Styrets møtekalender Etableringen av Centre of Excellence 31. oktober Regnskap 2. tertial Etablering av nye studier Endelig studieportefølje Utsatt sensurfrist Budsjett 2014 satsingsforslag 12. desember Budsjett 2013 Behandling: Etter drøfting i styret ble det enighet om følgende langtidsdagsorden.

Enstemmig vedtak: Styret for Universitetet i Nordland vedtar følgende langtidsdagsorden for styremøtene: 25. april Årsrapport pr fakultet og avdeling Utsatt sensur Æresdoktorreglement 20. juni Regnskap 1. tertial Konsernregnskap Kvalitetsrapport Foreløpig studieportefølje Strategi- og handlingsplan IKT Handlingsplan forskning Handlingsplan internasjonalisering Foreløpig budsjettramme 2013 Prosessbeskrivelse strategi, målstrukturer og budsjett 12. september Styrets møtekalender Etableringen av Centre of Excellence 31. oktober Regnskap 2. tertial Etablering av nye studier Endelig studieportefølje Utsatt sensurfrist Budsjett 2014 satsingsforslag 12. desember Budsjett 2013 18/12 Referatsaker møte 2/2012 I tillegg til referatene som ble sendt ut i sakspapirene, ble følgende delt ut i møtet: Forskningsutvalget møte 04.10.11 og 23.11.11 Tilsettingsutvalget for faglige stillinger møte 14.02.12 Tilsettingsrådet for teknisk-/administrative stillinger 14.02.12 Medbestemmelsesordningen møte 20.02.12 Følgende referater ble tatt til etterretning: Fakultetsstyret for Fakultet for biovitenskap- og akvakultur 1) Møte 12.12.11 Studiekvalitetsutvalget 1) Møte 24.11.11 2) Møte 19.01.12

Læringsmiljøutvalget 1) Møte 24.11.11 2) Møte 19.01.11 Internasjonalt utvalg 1) Møte 31.01.12 Forskningsutvalget 1) Møte 04.10.11 2) Møte 23.11.11 3) Møte 15.12.11 Tilsettingsutvalget for faglige stillinger 1) Møte 06.12.11 2) Møte 13.12.11 3) Møte 17.01.12 4) Møte 31.01.12 5) Møte 14.02.12 Tilsettingsrådet for teknisk-/administrative stillinger 1) Møte 06.12.11 2) Møte 13.12.11 3)Møte 17.01.12 4) Møte 31.01.12 5) Møte 14.02.12 Medbestemmelsesordningen 1) IDF møte 20.02.12 19/12 Orienteringssaker møte 2/2012 Følgende orienteringssaker ble tatt til orientering: Brev Kunnskapsdepartementet 1) Statsbudsjettet for 2012 kap 260 tildelingsbrev for UiN, datert 21.12.11 (også sendt på e-post 11.01.12) 2) Tilbakemelding til samisk lærerutdanningsregion (region 7), datert 07.12.11 3) Innsynsrett i klasselister etter reglene i offentleglova anmodning om Justis- og politidepartementetets vurdering av dagens regelverk, datert 17.01.12 4) Lærerutdanning ved Høgskolen i Nesna (kopi av brev til Leirfjord kommune), datert 23.01.11 5) SAK i førskolelærerutdanningen, datert 01.02.12 Andre orienteringer 1) Årsrapport studiekvalitetsutvalget 2) Årsrapport læringsmiljøutvalget 3) Årsrapport arbeidsmiljøutvalget 4) Årsrapport klagenemnda 5) Årsrapport internasjonalt utvalg 6) Årsrapport forskningsutvalget 7) Oppfølging etter ferdigstillelse overordnet strategiplan (2012-2016) 8) Oppfølging av kartlegging av organisering og oppfølging av offentlige anskaffelser

Muntlige orienteringer 1) Nordområdemeldingen høring 2) Kampflybasen UiNs rolle 3) Forskningspark i Bodø 20/12 Eventuelt møte 2/2012 Ingen saker ble tatt opp. Vigdis Moe Skarstein styreleder Pål A. Pedersen rektor

Universitetet i Nordland Saksnummer: Møtedato: Styret 22/12 25.04.2012 Arkivreferanse: /1271/133 Sak: Årsrapport pr fakultet og avdeling Innstilling til vedtak: 1. Styret for Universitet i Nordland tar til etterretning den fremlagte avdelingsvise årsrapporten for. 2. Styret ber om at det vurderes konkrete tiltak for å avhjelpe den vanskelige arealsituasjonen på campus. Dette arbeidet må inkludere tiltak på kort sikt, og en vesentlig forbedring på litt lengre sikt. Pål A. Pedersen rektor Stig Fossum universitetsdirektør

SAKSUTREDNING Sak: Saksbehandler: Årsrapport pr fakultet og avdeling Anita Eriksen/Unni Stensvik 1. Bakgrunn Styret har tidligere fått forelagt foreløpig årsregnskap for. Styret har også behandlet rapport og planer for /2012. Riksrevisjonen er i ferd med å revidere regnskapet for, og det foreligger ikke endelig revisjonsbrev for. Endelig revisjonsbrev vil normalt foreligge innen juni måned. I henhold til god økonomiforvaltning ved Universitetet i Nordland (UiN) er det i denne styresaken utarbeidet årsrapport for respektive avdelinger/fakulteter. Styresaken skal gi styret overordnet informasjon om de enkelte avdelingene/ fakultetene. Årsrapporten redegjør for de resultater som er oppnådd, sett opp mot forventningen i henhold til den ressursrammen som er stilt til rådighet gjennom budsjettene og øvrige føringer. I tillegg gis kommentarer rundt forventningen i forhold til sentrale nøkkeltall for 2012. Kilden til de ulike delene av rapporteringen er egne økonomi-, studie-, personal- og forskningsdata, samt data som er særskilt registrert av UiN i Databasen for høyere utdanning (DBH). Denne styresaken har innledningsvis en presentasjon av overordnet situasjon for UiN. For mer utdypende informasjon om det overordnede bildet vises til tidligere behandling av regnskapet, samt rapport og planer for -2012. Videre presenteres de respektive fakultetene, hvor analysefokuset følger de allerede definerte risikoområdene for institusjonen for. Sakens fokusområder er lik de etterspurte rapportene fra aktuelle avdelinger: 1. Økonomi 1.1. Generelt økonomi Generelle betraktninger om regnskapet for med eventuelle kommentarer om særskilte utviklingstrekk de siste årene. Kommenter avvik mellom regnskap og budsjett for, og årsaker til avvik. Kommentarene skal relateres til vedlagte aggregerte regnskapsrapporter som skal brukes i styresaken. Detaljerte regnskapsrapporter sendes pr mail til saksbehandlerne senest fredag 16. mars. 1.2. Bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet Særskilt om bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet. Kommenter på aktivitetsnivå totalt sett, resultat og antallet aktive prosjekter. Vi minner her om at oversikten inkluderer egeninnsats, slik at tallene ikke er sammenlignbare med regnskapstallene. Evt. kommenter på enkelte prosjekter dersom det er særskilte forhold. Kommentarene skal knyttes til vedlagte oversikt over totalporteføljen på prosjekter. 1.3. Budsjett 2012 Budsjettene er nå levert for fakultetene/ avdelingene. Vi ber om kommentarer til den generelle budsjettmessige situasjon med presisering av forutsetninger om bruk av tidligere års avsetninger og 2

virksomhetskapital for inneværende år, eventuelt inndekning av underskudd. Vurder også budsjettene for oppdrags- og bidragsfinansiert virksomhet for 2012. 2. Risikoområder mv 2.1. Studiepoengproduksjonen mv Kommenter studiepoengproduksjon for siste 3 år (egenproduserte. Målsetting for 2012. Kommenter studietilbudets attraktivitet målt gjennom NOM- samordnet opptak og LOK lokalt opptak tabeller vil bli ettersendt. Suppler evt med generelle vurderinger rundt attraktivitet og relevans. Kommenter arbeidet med studiekvalitet Kommenter gjennomstrømming av studenter ved fakultetet 2.2. Forskningskomponentene mv Kommenter vitenskapelig publisering foreløpige tall. Målsetting for 2012. Kommenter NFR tildeling. Målsetting for 2012. Kommenter EU tildeling. Målsetting for 2012. Kommenter avlagte doktorgrader. Målsetting for 2012. Kommenter opptak av doktorgradsstipendiater. Målsetting for 2012 Kommenter gjennomstrømning av stipendiater og doktorgradskandidater 2.3. Personal- og kompetansesituasjonen Kommenter utvikling i antall årsverk i løpet av.. Vurder særskilte utfordringer for personalfeltet for 2012, herunder kompetansesituasjonen. Kommenter dersom det er særskilte forhold rundt administrativ kompetanse og administrativ organisering. 2.4. Samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner i Nordland Kommenter aktiviteten her i og planlagte aktiviteter i 2012. 2.5. Fysisk infrastruktur Kommenter dersom det er særskilte forhold rundt fysisk infrastruktur Rapportene fra fakultetene og avdelingene i felles er i hovedsak tatt direkte inn i styresaken. Brukte forkortelser i rapporten: HHB- Handelshøgskolen i Bodø FSV- Fakultetet for Samfunnsvitenskap FBA- Fakultetet for Biovitenskap og Akvakultur PHS- Profesjonshøgskolen KKS- Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen BOA- Bidrag- og oppdragsfinansiert virksomhet UIA Universitetet i Agder UIS Universitetet i Stavanger 3

Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn...2 2. Overordnet for UiN...5 2.1. Økonomi...5 2.2. Risikoområde studiepoeng mv...7 2.3. Risikoområde forskningskomponentene mv... 12 2.4. Risikoområde personal og kompetansesituasjonen... 14 2.4. Risikoområde Samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner i Nordland... 19 2.5. Risikoområde fysisk infrastruktur... 19 3. Handelshøgskolen (HHB)... 20 4. Fakultetet for biovitenskap og akvakultur (FBA)... 23 5. Profesjonshøgskolen (PHS)... 27 6. Fakultetet for samfunnsvitenskap (FSV)... 34 7. Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen (KKS)... 38 8. Studie- og forskningsadministrasjonen... 40 9. Biblioteket... 41 10. Økonomiavdelingen... 42 11. Plan- og utviklingsavdelingen... 44 12. Sentral ledelse... 45 13. Personal- og organisasjonsavdelingen... 46 14. IT senteret... 48 15. Strategiske tiltak... 49 4

2. Overordnet for UiN 2.1. Økonomi 2.1.1. Generell økonomi Nedenfor presenteres det økonomiske hovedbildet for, også for enhetene. Fokuset i dette kapitlet er på hvordan UiN som helhet har prestert, men der enhetene vises særskilt. HHB FSV FBA PHS KKS Sum felles og avsetninger Sum UiN Bevilgning fra KD og andre departement 57 324 51 100 47 048 105 169 7 387 197 483 465 511 Salgs og leieinntekter ordinær virksomhet 578 1 474 826 424 0 7 479 10 780 Inntekt fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet 30 988 11 550 18 065 11 935 0 6 696 79 234 Sum driftsinntekt 88 890 64 123 65 940 117 529 7 387 211 657 555 526 Lønn- og sosiale kostnader -62 190-58 792-46 602-100 291-3 490-68 900-340 265 Andre driftskostnader -22 234-6 249-13 163-15 864-3 443-139 462-200 415 Investeringer 0 0-1 751-420 0-11 625-13 796 Interne transaksjoner -2 597-1 224-2 525-1 862-939 9 148 0 Sum driftskostnad -87 022-66 265-64 041-118 437-7 872-210 840-554 477 Ordinært driftsresultat 1 869-2 142 1 899-908 -484 817 1 049 Netto finansinntekt/-kostnad 21-2 0-4 0-8 6 Endring avregning ordinær virksomhet -1 457 3 463-743 1 895 485-663 2 979 Endring avregning NFR -315-1 189-753 -48 0 0-2 306 Sum endring avregninger -1 772 2 273-1 496 1 847 485-663 673 Periodens resultat 117 129 402 935 0 145 1 728 Disponert til virksomhetskapital 117 129 402 0 145 793 Periodens resultat til dekning underskudd ord. virk 935 935 Sentrale balanseposter 0 Avsatt fra ordinær virksomhet (note 15) 1 460 2 088 2 337-4 430 2 743 21 077 25 276 Fordring/Gjeld til NFR (note15) -1 902 1 425 645-102 0 0 65 Netto prosjektfordring/-gjeld -3 305 1 270 1 299-284 0 7 495 6 475 Ubunden virksomhetskapital 2 907 2 720 528 0 0 4 705 10 860 Sum Sentrale balanseposter -840 7 503 4 808-4 816 2 743 33 277 Tabell: Økonomisk resultat og status ved utgangen av (alle tall i 1000 NOK) 42 676 Totalt sett har UiN et positivt driftsresultat på rundt MNOK 1. Periodens resultat ender på MNOK 1,7, gjennom at det har blitt brukt avsetninger på rundt MNOK 0,7. Resultatet for oppdragsprosjektene vil være likt årsresultatet for UiN, og derfor er årsresultatet for, justert for avsetninger, lik oppdragsprosjektenes resultat (se nedenfor). Resultatet legges til virksomhetskapitalen som p.t. finnes tilfredsstillende. Totalt er det ubunden virksomhetskapital på MNOK 10,86. Selv om det er brukt avsetningen de to siste årene, har UiN fortsatt tilgjengelig avsatte midler på rundt MNOK 25,3 (se sentrale balanseposter). FSV, PHS og KKS leverer et relativt stort negativt driftsresultat før bruk av avsetninger, men for FSV og KKS er dette i henhold til budsjett og planlagt aktivitet. PHS har også i underskudd på ordinær virksomhet. HHB, FBA og fellesadministrasjonen har levert et godt driftsår. Resultatet for fellesadministrasjon er samlet i tråd med forutsetningene som ble lagt til grunn ved behandling av budsjett for, men det er interne variasjoner mellom avdelingene i felles. Den økonomiske situasjonen er samlet sett under tilfredsstillende kontroll, men PHS har utfordringer med underskudd for, akkumulerte negative avsetninger og ingen buffer i virksomhetskapital. 5

2.1.2. Bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet (BOA) Fremstillingen nedenfor viser aktiviteten knyttet til oppdrags- og bidragsfinansiert virksomhet fordelt på enhetene. Aktiviteten er her målt som inntekt på prosjektene inklusive verdi av egeninnsats og justeringer knyttet til NFR, og eventuell fortjeneste. Dette måltallet er dermed ikke det samme som regnskapsført inntekt for bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet. Det er oppdragsprosjektene som skaper årsresultatet for UiN. For det enkelte fakultet er prosjektsiden viktig for å ha støtputer for fremtidige økonomiske utfordringer. Av en aktivitet på MNOK 93,5 utgjør oppdragsprosjekt rundt MNOK 14,3. Vi ser nedenfor at oppdragsprosjektene gir et resultat på MNOK 1,7. Indirekte er da kostnadene på MNOK 12,6, noe som tilsier en driftsmargin på 13,5 %. Dette er en reduksjon fra 2010, men anses fortsatt som tilfredsstillende. Det er PHS og FBA som drar opp inntjeningen betraktelig. HHB og FSV har lavere samlet resultat, men her er antall oppdragsprosjekter som er avsluttet også lavt. Bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet Antall prosjekt i løpet av året Antall aktive prosjekt pr 31.12.11 2010 Aktivitet totalt Resultat Resultat Antall prosjekt i Aktivitet totalt oppdragsprosjekt bidragsprosjekt løpet av året Antall prosjekt i løpet av året 2009 Aktivitet totalt HHB 61 49 36 998 444 117 096-105 728 59 28 990 808 51 28 972 665 FSV 44 30 11 008 202 129 006-31 824 46 15 543 369 44 11 252 023 FBA -130 53 43 19 918 260 515 632-62 125 44 20 212 733 50 31 427 644 FBA -141 22 5 2 920 374-113 401-51 6 416 684 39 3 105 669 PHS 72 41 13 903 489 934 615-699 798 67 19 484 897 45 19 809 448 Studieadm.* 1 1 1 828 455 - - 1 2 073 100 Forskningsadm. 2 1 716 939 - - 1 1 105 819 1 1 415 266 Int. kontor 2 1 134 280 - - 2 923 551 1 215 712 SEVU 6 3 587 821-48 972-6 1 338 361 7 1 240 569 PLU* 0 0 0 - - 0 0 1 1 941 616 Andre 7 7 5 575 357 193 917-5 3 923 085 2 1 868 017 Sum 270 181 93 591 621 1 727 893-899 475 282 100 012 407 241 101 248 628 * Prosjekt flyttet fra PUA til Studieadm. pr. 01.01.10 Tabell: Aktivitet innen bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet 2009- UiN har minkende oppdragsmengde både målt i antall prosjekter (-4 %) og målt i aktivitet (-6%) fra 2010 til. HHB har en økende aktivitet, særlig målt i faktisk aktivitet, mens alle de andre fakultetene har en minkende oppdragsmengde. Når det gjelder bidragsprosjektene, er resultatene ikke tilfredsstillende, selv om den er forbedret fra 2010, og spesielt PHS leverer svake tall. Kostnadsfokuset/ prosjektplanleggingen må forbedres fremover. PHS har ikke rom for mer tap over driften grunnet behov for innhenting av budsjettoverskridelser og ingen virksomhetskapital i bunn (se avsnitt 5) Aktivitetsmengden målt i antall prosjekter og faktisk aktivitet viser en svak nedgang, men oppdragsprosjektene leverer fortsatt gode resultater. Utviklingen er samlet sett ikke tilfredsstillende i forhold til ambisjonene som UIN har, og det er behov for særskilt oppmerksomhet rundt aktiviteten innenfor BOA. Det er essensielt at vi fremover jobber for å få bidragsprosjektene under bedre kontroll en vedvarende situasjon som i 2012 er ikke forsvarlig. 6

2.1.3. Budsjett 2012 Budsjettet for 2012 ble vedtatt i styremøte desember, og de enkelte avdelingene/ fakultetene har nå levert detaljerte endelige budsjett for styring av aktiviteten i 2012. HHB planlegger 2012 innenfor vedtatt budsjettramme og ved bruk av avsetninger på 1,457 mill NOK. Virksomhetskapitalen på 2,9 mill NOK er ikke planlagt brukt i 2012, og vil kunne være en reserve for fakultets aktivitet. FBA planlegger 2012 innenfor vedtatt budsjettramme. Fakultetet har også besluttet å disponere kr 300.000 av avsetningene til investeringer. Virksomhetskapitalen på 0,528 mill NOK er ikke planlagt brukt i 2012, og vil kunne være en reserve for fakultets aktivitet. Fakultetet har også ambisjoner om å øke avsetningene for å ha reserver. PHS planlegger 2012 innenfor vedtatt budsjettramme. Fakultetet har ikke dekt underskudd på 4,6 mill NOK fra 2010, men har dekt inn underskuddet for. PHS har ikke noen virksomhetskapital. PHS jobber med ytterligere tiltak for å redusere kostnadene. Dette gjelder bl.a. samkjøring av utdanningene og redusert FOU tid for ansatte. FSV planlegger 2012 innenfor vedtatt budsjettramme og ved bruk av avsetninger på 1,3 mill NOK, samt bruk av virksomhetskapital på 1,6 mill NOK. Rest virksomhetskapital på 1,1 mill NOK er ikke planlagt brukt i 2012, og vil kunne være en reserve for fakultets aktivitet. For fellesavdelingene planlegges driften innenfor vedtatte budsjettrammer. Det er i liten grad reelle frihetsgrader. Ønskene fra fellesavdelingene er i likhet med situasjonen ved fakultetene preget av store ambisjoner, som dels går ut over tilgjengelige budsjettrammer. Vedtatte rammer for investeringsmidlene er i hovedsak prioritert, og ved uforutsette investeringer vil eventuelt avsetninger måtte benyttes. Ubunden virksomhetskapital på 4,7 mill NOK er ikke planlagt disponert. Budsjett for BOA virksomheten er ikke detaljert vurdert, og styret vil bli nærmere orientert om planlagt aktivitet her i senere styremøter. Ordinær virksomhet styres innenfor vedtatte rammer for 2012. Det er behov for god styring og kontroll for å følge opp virksomheten, da det samlet sett ikke er store økonomiske frihetsgrader. Det er i liten grad tilgjengelige midler for strategiske satsninger ut over direkte vedtatte gjennom budsjettbehandlingen. BOA virksomheten krever særskilt oppfølging, da veksten her ikke har vært som forventet. 2.2. Risikoområde studiepoeng mv 2.2.1. Studiepoengproduksjon for Tabellen nedenfor viser egenfinansiert studiepoengproduksjon fordelt på enhetene: Studiepoengproduksjon fordelt på studieprogram som emnene primært tilhører Avdeling/Fakultet 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2010-2012 -2012 Totalt Totalt Totalt Totalt Totalt Totalt Totalt % endring Målsetting % endring Fakultet for biovitenskap og akvakultur 99,8 82,1 90,3 79,9 82,9 101,8 151,6 48,92 % 155 3,34 % Fakultet for samfunnsvitenskap 723,9 701,9 719,6 658,5 725,1 783,4 897,8 14,60 % 900 0,28 % Handelshøgskolen i Bodø 635,5 705,9 648,2 696,6 746,6 801,8 783,6-2,27 % 800 2,05 % Profesjonshøgskolen 1422,3 1301,5 1160,8 1405 1485,8 1415,4 1426,1 0,76 % 1505 5,57 % Sentraladministrasjonen 1,6 2,6 5,6 0,1 8,3 4,8 0 Sum 2883 2794 2624,5 2840,1 3048,7 3107,5 3259,1 4,88 % 3360 3,25 % Tabell: Studiepoengproduksjon nivå og prosentvis utvikling 2007- målsetting for 2012 7

Etter perioden 2008-2009 med høy vekst i studiepoengproduksjonen ser studieproduksjonen ut til å ha gått over i en fase hvor veksten er noe lavere. For FSV og FBA er utviklingen meget positiv i. HHB er eneste fakultet med negativ utvikling i, men dette anses ikke som alarmerende. For PHS er utviklingen betydelig svakere enn tidligere prognoser. Dette påvirker budsjettsituasjonen for 2013. Fakultetene er bedt om å gi sine målsettinger for 2012 og disse viser moderate ambisjoner, med total vekst på 3,25% for UIN. PHS har den største ambisjonen om vekst, med 5,57% vekst fra til 2012. For å synliggjøre om utviklingen er bra eller ikke, viser vi nedenfor en fremstilling av UiN sin utvikling som helhet sett opp mot sektoren som helhet, høgskolesektoren og utvalgte sammenlignbare høgskoler/universitet. Tallene er ikke justert etter endring av kategori på enkelte institusjoner. Benchmark - vekst antall studiepoeng Institusjon 2006 2007 2008 2009 2010 Høgskolen i Hedmark 1,20 % -4,20 % 3,50 % -1,00 % 5,70 % 10,77 % Høgskolen i Telemark 3,20 % 2,30 % 2,50 % 5,50 % 2,40 % 3,65 % Totalt alle høgskoler -0,30 % -1,30 % -9,00 % 0,70 % 4,30 % -0,70 % UIN -3,10 % -6,10 % 8,20 % 7,30 % 1,69 % 4,88 % UIA 1,00 % -0,50 % -0,90 % 4,90 % 5,40 % 6,00 % UIS 0,50 % 1,50 % -0,60 % 6,60 % 6,50 % 1,80 % Totalt alle universitet -0,40 % -0,30 % 7,50 % 6,10 % 2,90 % 8,50 % Totalt hele sektoren -0,50 % -0,70 % -0,90 % 3,90 % 3,60 % Tabell: Benchmark studiepoeng vekst i total studiepoengproduksjon 2006-5,40 % Fremstillingen viser at utviklingen fra 2008 til 2009 var meget bra både totalt, også sammenlignet med utvalgte institusjoner. Utviklingen fra 2009 til 2010 ble noe svakere, mens er noe bedre igjen. I har UIN en vekst i studiepoengproduksjonen som er noe lavere enn sektoren. Tallene viser også at det er variasjoner mellom institusjonene, og det er dermed viktig å analysere tallene nærmere i forhold til forklaringer for hvorfor noen lykkes relativt sett bedre enn andre. Akkreditering til universitet, og mulighetene det gir, gjør at målsettingen fremover er fortsatt å øke studiepoengproduksjonen. Det pågår en intern diskusjon om veksten fremover skal komme relativt sett mer innenfor forskningsproduksjon enn studieproduksjonen. Dette er strategiske diskusjoner som må foredles videre, før det konkluderes nærmere. 2.2.2. Studiepoeng per student/gjennomstrømning Avdeling/Fakultet 2006 2007 % Endring 2008 % Endring 2009 % Endring 2010 % Endring % Endring Totalt totalt totalt totalt totalt totalt totalt totalt totalt totalt totalt Fakultet for biovitenskap og akvakultur 41,2 45,8 11,2 % 39,4-14,0 % 39,9 1,3 % 35,5-11,0 % 34,5-2,8 % Fakultet for samfunnsvitenskap 43 41,9-2,6 % 35,9-14,3 % 32,2-10,3 % 32,9 2,2 % 33,1 0,6 % Handelshøgskolen i Bodø 41,3 43,2 4,6 % 33,2-23,1 % 34,8 4,8 % 35,7 2,6 % 30,4-14,8 % Profesjonshøgskolen 47,1 40,2-14,6 % 38,8-3,5 % 39,5 1,8 % 36,4-7,8 % 37,4 2,7 % Sentraladministrasjonen 21,5 26,9 25,1 % 27,2 1,1 % 18-33,8 % 8,8-51,1 % 9,8 11,4 % Sum 43,5 41-5,7 % 36,4-11,2 % 36,2-0,5 % 34,6-4,4 % 34,1-1,4 % Tabell: Studiepoeng per student fra 2006- STUDIEPOENG PR STUDENT 8

Institusjon 2006 2007 2008 2009 2010 Universitetet i Nordland 43,5 41,0 36,4 36,2 34,6 34,1 Høgskolen i Hedmark 45,1 42,0 42,2 39,4 39,0 39,8 Høgskolen i Telemark 44,9 44,6 44,9 47,1 45,3 44,0 Totalt statlige høgskoler 45,1 44,6 43,2 42,3 42,5 43,4 Universitetet i Agder 44,1 44,9 43,2 42,7 42,1 42,1 Universitetet i Stavanger 45,5 43,0 42,0 41,3 43,3 43,3 Totalt alle universiteter 39,5 41,2 40,4 40,5 40,8 Tabell: Benchmark studiepoeng per student 2006-41,1 Figur: Studiepoeng per student 2006- Tabell og figur ovenfor viser utviklingen i antall studiepoeng per student. Gjennomgående har UiN lavere studiepoengproduksjon per student i forhold til sammenlignbare institusjoner og sektorer. Den mest nærliggende årsaken til en lavere produksjon enn andre er andelen desentraliserte studenter og et for høyt gjennomtrekk av studenter. Sistnevnte faktor har vi tallmaterial på gjennom å se på hvor stor prosentandel som fullfører studieåret i henhold til utdanningsplanen. For å luke ut relativt store variasjoner i studentstrukturen med tanke på andel deltidsstudenter, er det informativt å presentere studiepoengproduksjon per heltidsekvivalent. Dette gir et godt måltall for hvor produktive studentene er implisitt hvor mye bevilgning vi får fra hver student. STUDIEPOENG PR HELTIDSEKVIVALENT Institusjon 2006 2007 2008 2009 2010 Universitetet i Nordland 50,2 46,9 44,2 43,5 42,0 40,6 Høgskolen i Hedmark 50,3 47,1 48,0 45,0 44,9 46,7 Høgskolen i Telemark 49,3 49,8 49,2 49,0 49,2 47,9 Totalt statlige høgskoler 50,0 49,4 48,5 47,2 47,7 48,4 Universitetet i Agder 46,2 47,2 45,5 44,9 44,0 43,7 Universitetet i Stavanger 47,5 45,1 44,3 43,4 45,4 44,9 Totalt alle universiteter 40,4 42,3 41,6 41,7 41,9 43,6 Tabell: Studiepoeng per heltidsekvivalent 2006-9

Figur: Studiepoeng per heltidsekvivalent 2006- Selv om man justerer for en stor andel deltidsstudenter er trenden den samme. Det er essensielt å finne hva som er årsaken til en slik utvikling. En vesentlig årsak kan være andelen gjennomføring/gjennomstrømning av studenter iht. studieplan: Gjennomføringsprosent pr fakultet Avdeling/Fakultet 2006 2007 2008 2009 2010 Fakultet for biovitenskap og akvakultur 58,0 64,8 65,2 88,7 71,0 74,8 Fakultet for samfunnsvitenskap 62,4 61,2 61,1 83,7 81,1 79,0 Handelshøgskolen i Bodø 56,9 66,9 62,1 77,8 76,3 78,4 Profesjonshøgskolen 65,3 70,3 78,9 99,3 86,9 88,0 Sentraladministrasjonen 37,7 60,6 46,3 88,3 75,0 - Sum 61,9 66,5 68,6 88,7 81,9 82,1 Tabell: Gjennomføring iht. avtalt studieplan for 2006- per fakultet Rapporteringsmåten er lagt om fra 2008 til 2009 slik at det ikke er sammenlignbare. Derfor vil tallene fra 2009 være mest korrekte å bruke som grunnlag for nærmere analyse. Institusjon 2009 2010 Universitetet i Nordland 88,7 81,9 82,1 Høgskolen i Hedmark 88,9 87,0 89,0 Høgskolen i Telemark 87,8 85,4 87,7 Totalt statlige høgskoler 87,5 86,8 88,1 Universitetet i Agder 85,8 84,7 85,2 Universitetet i Stavanger 84,1 84,5 80,8 Totalt alle universiteter 83,0 83,3 84,1 Tabell: Benchmark gjennomføring iht. avtalt studieplan Tidligere i rapporten har vi sett at studiepoengproduksjonen har økt, men vi ser at andelen studiepoeng per heltidsekvivalent er fallende. Gjennomføring i henhold til studieplanen viser 10

imidlertid en liten vekst fra 2010 til. Får vi opp gjennomføringsprosenten til ca.85 % vil dette medføre over omkring 120 nye heltidsekvivalenter. Ved et utdanningsincentiv på rundt 40 000 kroner per heltidsekvivalent vil dette bety en økt bevilgning på rundt 4,8 mill NOK. UIN scorer gjennomgående lavt på produksjon pr student og gjennomstrømning. Dette er et område som følges opp ved ulike tiltak gjennom studiekvalitetsarbeidet på fakultetene og generelt ved UIN. Det er iverksatt karakterkrav på flere studier som muligens også kan bidra positivt på gjennomstrømningsandelen. 2.2.3. Studietilbudets attraktivitet Antall søkere er en pekepinn på hvor mange som oppfatter UIN som en aktuell utdanningsinstitusjon, og i tillegg ser vi på hvor mange som sier ja til studieplassen. Sistnevnte blir sett opp mot budsjettet for å måle hvor stor måloppnåelse vi har. NOM samordnet opptak Fakultet Søknad alle prioriterte 2009 2010 Oppfyllings Bud. Plasser grad Søknad alle prioriterte Oppfyllings Bud. Plasser grad Søknad alle prioriterte Bud. Plasser Oppfyllings grad FBA 731 105 0,5 895 100 1,2 1061 125 0,96 FSV 2811 310 1,2 2558 265 1,1 2806 300 1,25 HHB 1732 280 0,6 1873 250 0,8 2398 265 1,20 PHS 2815 431 0,8 3079 501 0,8 3251 653 0,59 Totalt 8089 1126 0,8 8405 1116 0,9 9516 1343 0,89 Totalt sett er det fra 2010 til en 13,2% økning i antall søkere gjennom samordnet opptak. Det har vært en svak nedgang på oppfyllingsgraden fra 2010 til. Disse tallene må imidlertid også sees i sammenheng med økning i antall budsjetterte plasser. Alle fakultet har en økning i antall søkere. Attraktiviteten må også sees i sammenheng med utviklingen i LOK lokalt opptak. Se nedenfor. LOK - lokalt opptak 2009 2010 Fakultet Søknad alle prioriterte Oppfyllings Bud. Plasser grad Søknad alle prioriterte Oppfyllings Bud. Plasser grad Søknad alle prioriterte Oppfyllings Bud. Plasser grad ADM 378 64 0,6 158 29 2,4 FBA 117 47 7,8 109 24 2,1 167 43 1,56 FSV 1202 857 2,3 1418 696 0,7 1749 348 1,83 HHB 1386 562 1,8 1024 303 1,3 1020 325 1,18 PHS 2445 1713 2,1 3011 1353 0,7 2929 1000 0,98 SEVU 38 19 1,1 28 0 Uplassert 13 42 27 17 Totalt 5579 3304 2,0 5775 2422 0,8 5865 1716 1,20 Totalt har over 15 000 søkt studieplass hos UIN i, noe som tilsvarer en økning på 8,5 % fra 2010 til. 11

2.3. Risikoområde forskningskomponentene mv Nedenfor presenteres utviklingen for forskningskomponenten publiseringspoeng fra 2007-. Vitenskapelig publisering DBH pr 10.04 % - endring målsetting 2006 2007 2008 2009 2010 2010 til 2012 PHS 27 15,4 21,7 31,7 28,9 27,4-5,19 % 35 HHB 54 31,7 22,9 45,3 63,1 48,5-23,14 % 50 FBA 25,2 26,6 33,3 33,8 17,8 36 102,25 % 35 FSV 12,1 14,7 18,3 20,8 33,6 45,7 36,01 % 45 Totalt 118,3 88,4 96,2 131,6 143,4 157,6 9,90 % 165 Tall hentet fra DBH 10.04.2012 Tabell: Publiseringspoeng fra 2007- per fakultet 1 Tabellen nedenfor viser antall publiseringer fordelt på nivå og publikasjonsform for 2010 og. Kvalitetsnivå 2010 Kvalitetsnivå Publikasjonsform 2010 Publikasjonsform Periodika Antologi Monografier artikler artikler grafier Periodika Antologi Mono- Enhet Antall Nivå 1 Nivå Antall Nivå 1 Nivå 2 artikler artikler Fakultet for samfunnsvitenskap 44 43 1 40 30 10 30 14-22 16 2 Profesjonshøgskolen 53 42 11 36 31 5 31 16 6 26 10 - Fakultet for biovitenskap og akvakultur 34 30 4 60 41 19 33 1-50 9 1 Handelshøgskolen i Bodø 42 41 1 73 47 26 15 26 1 33 39 1 Tabell: Spesifiserte publisering kvalitetsnivå og publikasjonsform per fakultet for 2010 og Etter en sterk vekst i publiseringspoeng fra 2008 til 2009, har veksten vært noe svakere de siste årene. Det siste året har FSV og FBA hatt en meget positiv utvikling. Nedgangen i for HHBs andel har sin forklaring i et kunstig høyt nivå i 2010, og var kjent allerede ved inngangen til. Figur: Produksjon av publiseringspoeng per fakultet fra 2006- Utviklingen i antall publiseringspoeng viser en positivt vekst, men den bør fortsatt øke fremover. Det er viktig som universitet å vise gode resultater her 1 Publiseringstallene er oppdatert etter sluttrapportering til DBH og det fremkommer mindre avvik i forhold til rapportering under det enkelte fakultet. 12

Tabellen nedenfor viser resultatet for øvrige forskningskomponenter i finansieringsmodellen: Finansiering prosjekt EU Finansiering prosjekt Norges Forskningsråd 2008 2009 2010 2008 2009 2 010,00 HHB - - - 0 HHB 1 379 169 3 294 327 1 671 370 5 606 381 FSV 696 000 639 000 160 817 FSV 1 327 314 695 850 1 226 804 1 688 028 FBA 1 006 768 FBA 6 246 388 6 517 048 7 391 025 7 895 199 PHS - - - PHS 1 927 571 990 666 767 001 322 167 Felles 20 000 696 000 639 000 0 1 167 586 10 880 442 11 497 891 11 056 200 Tabell: Utvikling i prosjektinntekter fra EU og NFR fra 2008-15 531 775 Tildelte NFR midler har hatt en økning fra 2010 til. Det er hovedsakelig HHB og FBA som har hatt en økning av inntekter fra NFR. FBA har også hatt en økning i inntekter fra EU. Inntektene fra NFR på PHS er meget lav. HHB har ambisjon om ytterligere økning i inntekter fra NFR i 2012, mens øvrige fakultet enten ikke har definert ambisjonene, eller forventer lavere inntekter fra NFR i 2012 enn i. Ingen av fakultetene har uttrykt ambisjoner om inntekter fra EU i 2012. Utviklingen i inntekter fra NFR viser en positiv utvikling i. Satsningen innenfor EU viser foreløpig ikke større uttelling, og her er det heller ikke målsatt konkrete ambisjoner for 2012. Inntektsstrategien for UIN i forhold til BOA generelt og NFR spesielt krever økt oppmerksomhet fremover. Dette for å realisere vedtatte strategier for UIN. Avlagte doktorgrader Totalt antall doktorgradsavtaler Fakultet 2006 2007 2008 2009 2010 Fakultet 2006 2007 2008 2009 2010 FSV - - 1 1 2 0 FSV 10 15 24 24 28 28 HHB 3 5 5 4 6 4 HHB 28 31 31 28 37 37 PHS - - - - 1 3 PHS - - - 22 25 31 FBA 1 FBA - - - 14 17 17 Sum 3 5 6 5 9 8 Sum 38 46 55 88 107 113 Tabell: Utvikling i antall doktorgrader - og antallet doktorgradsavtaler fra 2006 - Antallet ferdige doktorgrader er 8, noe som er 7 lavere enn måltallet for. Opptaket på nye doktorgradsprogrammer er økende og høsten var 113 tatt opp på de 4 doktorgradsutdanningene. Det forventes vekst i antall disputaser i 2012. Summeres ambisjonene fra fakultetene fremkommer et mål om 19 disputaser i 2012; 6 på FSV, 5 på HHB, 2 på PHS og 6 på FBA. Antallet studenter på programmene forventes å være på samme nivå i 2012 som i. Avlagte doktorgrader hadde en liten nedgang i og måltallet på 15 ble ikke nådd. Dette forventes dels tatt igjen i 2012, da alle fakultet har kandidater som har levert eller er i ferd med å avslutte sitt arbeid. Doktorgradsutdanningene er alle i ordinær drift. 13

2.4. Risikoområde personal og kompetansesituasjonen Tallene nedenfor er hentet fra DBH og er pr. oktober (årlig rapporteringstidspunkt) og viser utviklingen i antall årsverk totalt sett og på hvert enkelt fakultet 2. Utvikling i antall årsverk 2007 2008 % endring 2009 % endring 2010 % endring % endring FBA 65,8 72,04 9,50 % 76,4 6,10 % 72,6-5,00 % 75,5 3,99 % FSV 71,5 76,45 6,90 % 82 7,30 % 83 1,20 % 92 10,84 % HHB 74,85 80,26 7,20 % 77,32-3,70 % 82,9 7,20 % 83,3 0,48 % PHS 136,81 156,38 14,30 % 153,33-2,00 % 159,7 4,20 % 163,3 2,25 % Fellesadm 100,16 109,94 9,80 % 114,49 4,10 % 123,3 7,70 % 127,5 3,41 % Totalt 449,12 495,07 10,20 % 503,54 1,70 % 521,5 3,60 % 541,6 3,85 % Tabell: Utvikling i årsverk fordelt på avdelinger fra 2007- Det har vært en markant vekst i antall årsverk ved FSV fra 2010 til. Totalt sett har vi hatt en økning i antall årsverk på 3,85 %. Nedenfor presenteres en grafisk illustrasjon som viser utviklingen: Figur: Utvikling i årsverk fordelt på avdelinger fra 2007- Det er interessant å se på hvordan fordelingen av årsverkene er på ulike stillingskategorier og kjønn. Nedenfor er status for årene 2009 til presentert: Avdeling/Fakultet Administrative stillinger Drifts- og vedlikeholdsstillinger 2009 Støttestillinger for undervisning, forskning og formidling Totalt Kvinner % Totalt Kvinner % Totalt Kvinner % Totalt Kvinner % Totalt Kvinner % FBA 9,8 67,3 - - 24,3 52,7 41,3 22,3 76,4 37,4 FSV 10,6 71,6 - - 1-70,5 47 82 49,6 HHB 12,2 61,7 - - - - 65,2 19,9 77,3 26,5 PHS 20,3 56,7 - - - - 133 66,2 153,3 64,9 S.adm. 79,2 64,9 20,3 75,4 14,9 73,2 - - 114,5 67,9 Sum 132 64,1 20,3 75,4 40,2 59 310 46,2 503,5 53 Tabell: Fordeling av årsverk på stillingsgrupper og kjønn for 2009 Undervisnings-, forskningsog formidlingsstillinger Total 2 Tallene for PHS inkluderer også årsverk/ ansatte ved Nasjonalt senter for Kunst og Kultur i opplæringen. 14

Avdeling/Fakultet Administrative stillinger 2010 Drifts- og vedlikeholdsstillinger Støttestillinger for undervisning, forskning og Undervisnings-, forskningsog formidlingsstillinger formidling Totalt Kvinner % Totalt Kvinner % Totalt Kvinner % Totalt Kvinner % Totalt Kvinner % Fakultet for biovitenskap og akvakultur 9 75,6 - - 23,7 49,4 39,9 15,6 72,6 34 Fakultet for samfunnsvitenskap 9,8 79,6 - - 1-72,2 49,4 83 52,4 Handelshøgskolen i Bodø 15,2 49,5 - - - - 67,8 28,3 82,9 32,2 Profesjonshøgskolen 25,1 61 - - - - 134,6 64,5 159,7 64 Sentraladministrasjonen 85,6 60,7 21,8 79,4 15,9 74,8 - - 123,3 65,9 Sum 144,6 61,8 21,8 79,4 40,6 58,1 314,4 47,1 521,5 53,4 Tabell: Fordeling av årsverk på stillingsgrupper og kjønn for 2010 Total Avdeling/Fakultet Administrative stillinger Drifts- og vedlikeholdsstillinger Støttestillinger for undervisning, forskning og Totalt Kvinner % Totalt Kvinner Kvinner Kvinner Totalt Totalt Kvinner % Totalt % % % Fakultet for biovitenskap og akv 10,2 68,6 1-21,8 45 42,5 18,8 75,5 32,9 Fakultet for samfunnsvitenskap 11,9 91,6 - - 1-79,1 52,9 92 57,4 Handelshøgskolen i Bodø 17 43,1 - - - - 66,3 27,4 83,3 30,6 Profesjonshøgskolen 22,1 63,8 - - - - 141,2 64,3 163,3 64,2 Sentraladministrasjonen 92,9 59,3 19,8 79,8 13,7 78,1 1-127,5 64,1 Sum 154,1 61,3 20,8 76 36,5 56,2 330,1 48,1 541,6 53,5 Andel kategori vs total 28,5 % 3,8 % 6,7 % 60,9 % 100,0 % Tabell: Fordeling av årsverk på stillingsgrupper og kjønn for Undervisnings-, forskningsog formidlingsstillinger Total Figur: Andel årsverk i administrative stillinger for UiN i 2009 2010 - Veksten i administrative stillinger er på 6,6 % og er dermed langt høyere enn undervisnings- og forskningsrettede stillinger. Den totale veksten i årsverk er på 3,85%. Det er ikke foretatt grundige analyser av dette, men det er viktig å balansere faglige og administrative stillinger slik at organisasjonen ikke blir for administrativt tung. En slik skjevhet kan påvirke konkurransesituasjon. Veksten i administrative stillinger må sees i sammenheng med økende kompleksitet i driften og i institusjonen. Vi kan benchmarke mot UIA og UIS for å få et relativt bilde av situasjonen: 15

Stillingsgrupper i % av totale årsverk 2008 2009 2010 UIN Adm stillinger 24,1 % 26,2 % 27,7 % 28,5 % Andre/ driftsstillinger 5,1 % 4,2 % 4,2 % 3,8 % Støttestillinger undervisning 7,7 % 8,0 % 7,9 % 6,7 % Undervisning og forskning 63,1 % 61,6 % 60,3 % 61,0 % UIA Adm stillinger 26,1 % 26,2 % 26,4 % 27,8 % Andre/ driftsstillinger 6,0 % 6,2 % 5,7 % 5,6 % Støttestillinger undervisning 7,2 % 6,6 % 7,0 % 7,3 % Undervisning og forskning 60,7 % 60,9 % 61,0 % 59,2 % UIS Adm stillinger 26,4 % 28,9 % 29,0 % 29,3 % Andre/ driftsstillinger 4,7 % 3,8 % 4,0 % 3,7 % Støttestillinger undervisning 5,8 % 7,2 % 7,2 % 7,3 % Undervisning og forskning 63,1 % 60,2 % 59,9 % 59,7 % Totalt for universitetene Adm stillinger 23,0 % 23,5 % 23,2 % 25,8 % Andre/ driftsstillinger 4,6 % 4,3 % 4,2 % 4,1 % Støttestillinger undervisning 14,3 % 14,2 % 14,0 % 13,4 % Undervisning og forskning 58,2 % 58,0 % 58,6 % 58,3 % Totalt for hele sektoren Adm stillinger 26,7 % 27,5 % 27,7 % 25,8 % Andre/ driftsstillinger 4,4 % 4,0 % 4,0 % 4,2 % Støttestillinger undervisning 6,5 % 6,4 % 6,2 % 10,9 % Undervisning og forskning 62,4 % 62,1 % 62,1 % 62,2 % Tabell: Benchmark fordeling av stillingsgrupper målt i antall årsverk i 2008- Vi ser at andelen administrative stillinger er høyere enn UiA, på høyde med hele sektoren og lavere enn ved UIS. Det er en tendens til at de større universitetene har stordriftsfordeler på den administrative siden, da andelen administrative stillinger er lavere for de største universitetene. Andelen for UiN anses ikke som alvorlig høy, men vi må unngå at andelen øker fremover. Andelen støttestillinger til undervisning, forskning og formidling (bibliotek, ingeniør etc.) vil avhenge mye av de faglige satsningsområder institusjonen har. Avdelingsmessig er det forskjeller på andel kvinner og menn. Det er særlig FBA og HHB som har få kvinnelige ansatte i undervisnings og forskningsstillinger. Samlet sett er andelen kvinner relativt jevnt fordelt. For å måle effektiviteten på selve driften ser vi på måltallet studenter pr faglig ansatte (kategori undervisning -, forsknings- og formidlingsstillinger). Tallene kan variere en god del avhengig av hvilke studieretninger man tilbyr. 16

Studenter pr faglig tilsatte 2007 2008 2009 2010 Høgskolen i Hedmark 21,9 19,9 20,5 22,6 23,2 Høgskolen i Telemark 17,2 17,3 17,3 17,4 17,3 UiN 15 16,2 17,1 18,2 18,7 UiA 16,6 15,2 15,6 16,2 17,6 UiS 14,1 13,1 13,4 13,7 13,7 Totalt alle høgskoler 16,5 16,4 17,2 17,2 17,4 Totalt alle universitet 8,1 8 8,2 8,1 8,5 Totalt hele sektoren 11,9 11,5 11,7 11,7 12,1 Tabell: Benchmark antall studenter per faglig tilsatte fra 2007- Tabellen ovenfor viser antall faglige tilsatte per registrerte studenter. UiN har hatt en positiv utvikling i antall faglige tilsatte per registrert student de siste årene og ligger over snittet for høgskolesektoren. Samtidig gir ikke måltallet den fulle sannheten fordi UiN har en betydelig lavere studiepoengproduksjon pr. student. I teorien burde UIN hatt flere studenter pr. tilsatt enn andre. Grunnet andel forskning i de faglige stillingene og studiepoengproduksjon er det vanskelig å trekke noen entydige konklusjoner ut fra overstående analyse. Gjennomgangen viser at antallet administrativt ansatte har økt mer enn faglige. Sammenlignet med andre universitet har UIN høyest antall studenter i forhold til faglige ansatt. Dette må vurderes mot det faktum at studentene ved UIN har lavere gjennomstrømning og lavere produksjon enn ved øvrige institusjoner. Nærmere analyse kreves også i forhold til hvor mye det forskes av faglige tilsatte. Førstekompetanse/ rekrutteringsstillinger For UIN er det viktig å vurdere andelen faglige ansatte med førstekompetanse. I tabellen på neste side vises faglige stillinger; førstekompetanse og rekrutteringsstillinger fordelt på de 4 fakultetene i årsverk. Undervisningsstillinger uten førstekompetanse er amanuensis, høgskolelektor/universitetslektor og høgskolelærer. Forsker, timelærere, vit.ass og lignende er ikke tatt med i beregningene. Med unntak av FSV har andelen med førstekompetanse økt for alle fakultetene fra 2010 til. For alle fakultet har antallet med førstekompetanse økt for samme periode 2009 til. For PHS har utfordringen med andel med førstekompetanse vært særskilt. Denne viser nå en positiv utvikling ved at den har økt fra 32,2% til 38,2 % fra 2009 til. En gjennomgang av antall stipendiater viser at PHS har en kraftig nedgang i antall stipendiater. Dette må særskilt følges opp. Et generelt måltall er at det burde være 10-15 professorer per fakultet og følger vi dette måltallet har UIN tilfredsstillende antall professorer på fakultetene. Oppsummert vurderes kompetansesituasjonen som i positiv utvikling for UIN, og det at PHS har en økning er en tilfredsstillende situasjon, som gir grunnlag for videre utvikling. 17

Stillingskategori Stillingskode 2009 2010 FBA Førstestillinger Førsteamanuensis 1011 7,8 9,4 11,2 Professor 1013 11,5 10,5 10,3 Førstelektor 1198 1,0 1,0 1,0 Høgskoledosent 1012 1,0 1,0 1,0 Antall undervisningsstillinger med førstekomepranse 21,3 21,9 23,5 Antall undervisningsstillinger uten førstekompetanse 3,0 2,0 2,0 Undervisningsstillinger totalt 24,3 23,9 25,5 %-andel undervisningsstillinger med førstekompetanse 87,7 % 91,6 % 92,2 % Rekrutteringsstillinger post.doc 1352 2,0 2,0 3,0 Stipendiat 1017/1378 11,0 10,0 10,0 Antall rekrutteringsstillinger 13,0 12,0 13,0 FSV Førstestillinger Førsteamanuensis 1011 26,4 28,6 26,5 Professor 1013 10,2 10,1 14,9 Førstelektor 1198 9,0 9,0 8,0 Høgskoledosent 1012 Dosent 1532 1,0 1,0 1,0 Antall undervisningsstillinger med førstekomepranse 46,6 48,7 50,4 Antall undervisningsstillinger uten førstekompetanse 12,0 11,7 14,6 Undervisningsstillinger totalt 58,6 60,4 65,0 %-andel undervisningsstillinger med førstekompetanse 79,5 % 80,6 % 77,5 % Rekrutteringsstillinger post.doc 1352 Stipendiat 1017/1378 11,9 11,8 14,0 Antall rekrutteringsstillinger 11,9 11,8 14,0 HHB Førstestillinger Førsteamanuensis 1011 16,2 13,6 18,0 Professor 1013 10,6 12,0 13,2 Førstelektor 1198 4,0 4,0 4,0 Høgskoledosent 1012 Dosent 1532 Antall undervisningsstillinger med førstekomepranse 30,8 29,6 35,2 Antall undervisningsstillinger uten førstekompetanse 16,3 10,5 11,6 Undervisningsstillinger totalt 47,1 40,1 46,8 %-andel undervisningsstillinger med førstekompetanse 65,4 % 73,8 % 75,2 % Rekrutteringsstillinger post.doc 1352 4,0 1,2 2,0 Stipendiat 1017/1378 13,0 16,8 17,6 Antall rekrutteringsstillinger 17,0 18,0 19,6 PHS Førstestillinger Førsteamanuensis 1011 9,1 10,8 17,8 Professor 1013 9,6 8,7 11,0 Førstelektor 1198 17,1 16,3 15,8 Høgskoledosent 1012 Dosent 1532 2,4 3,9 5,0 Antall undervisningsstillinger med førstekomepranse 38,2 39,7 49,6 Antall undervisningsstillinger uten førstekompetanse 80,5 82,9 80,4 Undervisningsstillinger totalt 118,7 122,6 130,0 %-andel undervisningsstillinger med førstekompetanse 32,2 % 32,4 % 38,2 % Rekrutteringsstillinger post.doc 1352 1,0 0,6 Stipendiat 1017/1378 13,3 11,6 7,3 Antall rekrutteringsstillinger 14,3 12,2 7,3 18

2.4. Risikoområde Samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner i Nordland Samarbeidet med andre utdannings- og forskningsinstitusjoner kan betegnes som økende både nasjonalt og internasjonalt. For ble samarbeid med de øvrige utdanningsinstitusjonene Nordland valgt ut som et prioritert risikoområde for særskilt oppfølging for UIN. I 2010 ble det tildelt 4 mill kr til Samarbeid, Arbeidsdeling og Konsentrasjon (SAK) for Nordland. Bruken av disse midlene er nå i en avsluttende fase. Det pågår arbeid både innenfor det faglige og det administrative området. For 2012 er det særlig etableringen av Helgeland Kunnskapssenter på Mo som har oppmerksomheten. Fra høsten 2013 vil aktiviteten som tilbys på Mo fra UIN, Høgskolen i Narvik og Høgskolen i Nesna være samlokalisert. I 2012 pågår også et omfattende samarbeid innenfor de nye lærerutdanningene for å dekke opp om underskuddet av lærere i grunnskolen i fylket. Det foregår også et arbeid for å etablere lærerutdanning i Ofoten i regi av UIN og ingeniørutdanning i Bodø i regi av Høgskolen i Narvik. Det er samarbeid mellom Høgskolen i Nesna og UIN om lærerutdanning på Helgeland. For nærmere orientering om SAK samarbeid vises det til Rapport og planer for /2012. 2.5. Risikoområde fysisk infrastruktur Infrastrukturen ved UIN fremstår som moderne og tidsriktig. Den samlede arealutviklingen ved UIN viser imidlertid at UIN har stadig mindre m2 pr student og har laveste m2 pr student av universitetene og 5 lavest i sektoren. Det oppleves som krevende å håndtere løpende behov for arealer, særlig gjelder dette kontorer og grupperom for studentene. Det viktigste tiltaket for har vært en gjennomgang av utnyttelsen av dagens arealer (en usability gjennomgang), mens det for 2012 jobbes med en campusutviklingsplan som planlegges ferdigstilt til sommeren 2012. Styret vil bli nærmere orientert om dette i egen styresak juni 2012. De desentraliserte studiestedene er ivaretatt gjennom at avdeling Vesterålen har fått nye lokaler høsten, mens avdeling Helgeland vil få ny lokaler fra studiestart 2013. Tiltak for å avhjelpe den vanskelige arealsituasjonen er en særskilt utfordring som er strategisk avgjørende for videre vekst og utvikling av UIN. 19

3. Handelshøgskolen (HHB) HHB Budsjett Regnskap. Regnskap. 2010 Regnskap 2009 Avvik budsjettregnskap Endring -2010 Bevilgning fra KD og andre departement 57 324 57 324 52 905 51 104 0 4 419 Salgs og leieinntekter ordinær virksomhet 750 578 1 072 1 046 172-495 Inntekt fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet 36 855 30 988 23 114 25 680 5 867 7 874 Sum driftsinntekt 94 929 88 890 77 092 77 829 6 039 11 799 Lønn- og sosiale kostnader -63 149-62 190-58 690-54 056-958 -3 500 Andre driftskostnader -22 756-22 234-19 356-24 217-523 -2 878 Investeringer 0 0 0 0 0 0 Interne transaksjoner -5 704-2 597-1 879-1 406-3 106-718 Sum driftskostnad -91 609-87 022-79 926-79 680-4 587-7 096 Ordinært driftsresultat 3 321 1 869-2 834-1 850 1 452 4 703 Netto finansinntekt/-kostnad 0 21 47 21-21 -26 Endring avregning ordinær virksomhet 0-1 457 1 018 200 1 457-2 476 Endring avregning NFR -3 321-315 2 534 1 645-3 006-2 849 Sum endring avregninger -3 321-1 772 3 553 1 846-1 548-5 325 Periodens resultat 0 117 765 17-117 -648 Disponert til virksomhetskapital 0 117 765 17-648 Sentrale balanseposter Avsatt fra ordinær virksomhet (note 15) 0 1 460 3 1 021 1 457 Fordring/Gjeld til NFR (note15) 0-1 902-2 217 317 315 Netto prosjektfordring/-gjeld 0-3 305 1 623 7 357-4 929 Ubunden virksomhetskapital 0 2 907 2 790 2 025 117 Sum Sentrale balanseposter 0-840 2 199 10 720-3 039 3.1. Økonomi 3.1.2. Generelt økonomi HHB har pr i dag god kontroll på økonomien. Bevilgninger fra KD økte med ca 4,4 millioner kroner fra 2010 til (fra 52,9 til 57,3 millioner kroner). Fakultetet er likevel avhengig av en betydelig ekstern finansiert aktivitet for å ha rom til faglig utvikling og vekst. I et marked som er stadig mer konkurranseutsatt og betydelig utvidet på tilbudssiden er det viktig å være både proaktiv og tilpasningsdyktig. Dette er krevende bl.a. i forhold til disponering av personell og avveining mellom interne og eksterne aktiviteter. 3.1.2. Bidrags og oppdragsfinansiert virksomhet Bidrags og oppdragsfinansiert virksomhet øker fra 2010 til både målt i kroner og i antall prosjekter. Inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet utgjør nå 1/3 av totale inntekter, og er på et nivå som HHB ønsker å holde i årene fremover. Eksterne prosjekter er en viktig finansieringskilde for fakultetet, men samtidig er mye av dette relativt kortsiktige penger som i liten grad kan finansiere langsiktige utviklingstiltak. 3.1.3. Budsjett 2012 Budsjettet for 2012 vurderes som stramt, men fakultetet legger opp til å styre aktiviteten innenfor gitt budsjettramme. Fakultetsstyret ved HHB har gitt sin tilslutning til arbeidet som ledelsen har satt i gang med sikte på å styrke den faste fagstaben gjennom å frigjøre budsjettmidler knyttet til midlertidig engasjert personell. Fakultetet har også startet en intern prosess hvor evalueringsformene på alle emner blir kritisk vurdert med sikte på å redusere sensurkostnadene som økte med ca 1 millioner kroner fra 2010 til. HHB planlegger ikke bruk av virksomhetskapital i 2012. 20

3.2. Risikoområder mv 3.2.1. Studiepoengproduksjonen mv Måltall : 750 heltidsekvivalenter Studiepoengproduksjon ved HHB økte fra 746,6 heltidsekvivalenter i 2009 til 801,8 i 2010. Innenfor de fleste fagområdene ved HHB er det knapphet på undervisningspersonale, og uten en styrking av den vitenskapelige staben ble det allerede ved årets begynnelse vurdert som svært utfordrende å opprettholde studiepoengproduksjonen i på 2010-nivå. Måltallet for ble derfor satt til 750 heltidsekvivalenter. Faktisk studiepoengproduksjon ved HHB i ble 783,6 heltidsekvivalenter, ned ca 18 ekvivalenter sammenlignet med 2010. Studiepoengproduksjonen ved HHB har de tre siste årene vært relativt stabil (750-800 heltidsekvivalenter). Fakultetet planlegger å styrke den vitenskapelige staben i 2012 med noen nye stillinger, og dette vil muliggjøre en viss økning i studiepoengproduksjonen. Måltall 2012: 800 heltidsekvivalenter Det samlede studietilbudet ved HHB vurderes som attraktivt og med god relevans i forhold til næringslivets behov. Grunnstudier Søkningen gjennom samordna opptak (NOM) til grunnstudiene ved HHB viser en betydelig økning fra 2010 til. Det nye samlingsbaserte årsstudiet i bedriftsøkonomi har slått godt an både på Helgeland og i Vesterålen. Søkningen til bachelor i økonomi og ledelse og bachelor i eiendomsmegling i Bodø hadde også en god del flere førsteprioritetssøkere i enn i 2010. Det femårige siviløkonomstudiet hadde i totalt 371 søkere, men bare 36 av disse hadde HHB som førsteprioritet. Dette viser at vi fortsatt har en stor utfordring i å nå opp i konkurransen om å rekruttere gode studenter på nasjonalt nivå. Masterstudier Det er fortsatt meget god søkning til det erfaringsbaserte MBA studiet (Bodø, Tromsø og Helgeland). De to nye MBA programmene i med fokus på hhv økologisk økonomi og Business in Russia hadde også tilfredsstillende søkning. For Master of Science studiene er det en viss økning i antall søkere fra 2010 til. Søkningen til de mer spesialiserte MSc programmene varierer, den er tilfredsstillende til MSc in Energy Management, men for svak til MSc in Sustainable Management. Begge samkjøres imidlertid med det ordinære MSc studiet i første semester, og på andre semester får vi inn studenter fra russiske partnerinstitusjoner. Det var derfor grunnlag for opptak til disse to MSc studiene også i. HHB har satt karaktergrense for opptak til bachelorstudiene med sikte på å øke inntakskvaliteten. Det er også innført skjerpede progresjonskrav og igangsatt ulike tiltak for å øke engasjementet og sikre tettere oppfølging av studentene. Dette håper vi på sikt vil bidra til å redusere frafall, øke gjennomføringsgrad og gjøre våre studier mer attraktiv. 3.2.2. Forskningskomponentene mv 2009 2010 Mål 2012 Publ.poeng 45,3 63,1 49,2 50 Disputaser 4 6 4 5 NFR-midler 3,3 mill 1,7 mill 5,6 mill 6,0 mill EU-midler 0 0 0 0 21

Antall vitenskapelige publiseringer ved HHB varierer ganske mye fra år til år, men forskningsproduksjonen de tre siste årene sett under ett vurderes som tilfredsstillende. Flere bokutgivelser i 2010 ga relativt stor uttelling i antall publiseringspoeng dette året. Det har vært en gledelig økning i antall vitenskapelige publiseringer på nivå 2 i løpet av de siste årene. Andelen nivå 2 poeng i utgjør ca 38 % (18,8 av totalt 49,2 poeng). Status høst for HHBs doktorgradsstudium er 37 studenter i løp. For doktorgradsstudiet praktiseres løpende opptak over året, og tilgangen på søkere er relativt god. HHB tok opp 5 nye PhD studenter i og vi forventer et tilsvarende opptak i 2012. Til tross for en dropp i antall disputaser i vurderes gjennomstrømmingen av doktorgradskandidater, de fem siste årene sett under ett, som tilfredsstillende. HHB arbeider kontinuerlig med nye prosjektsøknader til Norges forskningsråd. Målsettingen for 2012 er å kunne inntektsføre minimum 6 millioner kr i NFR midler. HHB har p.t. ingen EU prosjekter. I samarbeid med forskningsadministrasjonen arbeider en yngre forsker ved HHB med en søknad om stipend fra EU (ERC Starting Grant). Søknadsfrist er 15. november 2012, og svar på søknaden vil ikke foreligge før i juni 2013. Søknadsbeløp er 5 mill Euro fordelt over 5 år. 3.2.3. Personal og kompetansesituasjonen Antall årsverk ved HHB økte helt marginalt (+ 0,4 årsverk) fra 2010 til. Det er pr i dag knapphet på undervisningskapasitet innenfor de fleste fagområdene ved HHB, og flere sentrale fagpersoner nærmer seg pensjonsalder. Fakultetet legger derfor opp til å lyse ut 5-6 nye fagstillinger i løpet av 2012, men vurdert ut fra tidligere erfaring vil det ganske sikkert bli utfordrende å få kvalifiserte søkere til enkelte stillinger innenfor sentrale kjerneområder ved fakultetet (bedriftsøkonomisk analyse og finansregnskap). Kvinneandelen for faglige stillinger er lav, og dette er en utfordring som ledelsen er meget bevisst på. Vi forsøker i den grad det er mulig å rekruttere kvinner både som stipendiater og til faste fagstillinger. 75 % av de ansatte ved HHB i undervisningsstillinger har førstekompetanse. Kompetanseutviklingen faglig og administrativt vurderes som tilfredsstillende, men med et løpende forbedringspotensial. Finansiert med post doktor stipend/professorstipend arbeider flere førsteamanuenser ved HHB målbevisst for å oppnå professorkompetanse. 3.2.4. Samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner i Nordland HHB har i siste del av og i starten av 2012 utredet muligheten for å etablere et masterstudium i teknologiledelse. Dette er også et studieløp som er prioritert innenfor det samarbeidet som er etablert mellom utdannings- og forskningsinstitusjonene i Nord Norge. Det tas derfor sikte på å invitere til et samarbeid med Høgskolen i Narvik ved en eventuell igangsetting av dette studiet. Vi regner med at det også vil være behov for samarbeid med fagmiljøer nasjonalt og internasjonalt. I februar 2012 inngikk HHB en samarbeidsavtale med Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet, UiT, Handelshøgskolen i Tromsø, UiT, Bodin videregående skole og maritime fagskole og Tromsø maritime skole. Samarbeidsavtalen har som mål å videreutvikle studietilbudene innenfor de maritime fagområdene og fagtilbud med relevans for den maritime næringen ved alle nevnte utdanningsenheter. Det er et mål at det skal utvikles tilbud til beste for næringsutvikling og kompetansebygging i Nord-Norge og nordområdene. Det skal utvikles gjennomgående studietilbud fra fagbrev til doktorgradsutdanning innenfor områder som er naturlig. 3.2.5. Fysisk infrastruktur HHB planlegger nye tilsettinger i løpet av inneværende år og vil i løpet av relativt kort tid ha behov for nye kontorer. Status p.t. er at kontorkapasiteten ved HHB er fullt utnyttet/ sprengt. 22

4. Fakultetet for biovitenskap og akvakultur (FBA) FBA Budsjett Regnskap. Regnskap. 2010 Regnskap 2009 Avvik budsjettregnskap Endring -2010 Bevilgning fra KD og andre departement 47 048 47 048 43 132 37 248 0 3 916 Salgs og leieinntekter ordinær virksomhet 270 826 213 459-556 613 Inntekt fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet 19 727 18 065 19 691 24 731 1 662-1 625 Sum driftsinntekt 67 046 65 940 63 037 62 438 1 106 2 903 Lønn- og sosiale kostnader -46 922-46 602-46 544-43 870-320 -58 Andre driftskostnader -15 450-13 163-12 224-12 423-2 287-939 Investeringer -1 751-1 751-4 708-10 028 0 2 957 Interne transaksjoner -3 028-2 525-1 403-474 -504-1 122 Sum driftskostnad -67 152-64 041-64 879-66 796-3 111 838 Ordinært driftsresultat -106 1 899-1 843-4 358-2 005 3 741 Netto finansinntekt/-kostnad 0 0-1 -2 0 0 Endring avregning ordinær virksomhet 572-743 639 2 934 1 315-1 382 Endring avregning NFR -466-753 1 253 1 087 287-2 007 Sum endring avregninger 106-1 496 1 893 4 021 1 602-3 389 Periodens resultat 0 402 49-339 -402 353 Disponert til virksomhetskapital 0 402 49-339 353 Sentrale balanseposter Avsatt fra ordinær virksomhet (note 15) 0 2 337 1 022 895 1 315 Fordring/Gjeld til NFR (note15) 0 645-109 1 145 753 Netto prosjektfordring/-gjeld 0 1 299-10 821-13 638 12 120 Ubunden virksomhetskapital 0 528 126 76 402 Sum Sentrale balanseposter 0 4 808-9 782-11 522 14 590 4.1. Økonomi 4.1.1. Generelt økonomi Avvik mellom regnskap og budsjett skyldes hovedsakelig variasjoner/endringer mellom år i flere prosjekt. Oversiktstabell for FBA viser både inntekter 1,1 mill og utgifter 3,1 mill lavere enn budsjett. Dette gir et ordinært driftsresultat som er 2,0 mill bedre enn budsjettert. Videre avsettes 0,3 mill mer enn budsjettert i forbindelse med avregning NFR. FBA sitter da igjen med et ordinært driftsresultat på 1,899 mill. Av dette er 1,3 mill relatert til ordinær virksomhet (inkl. bidragsprosjekt). Dette kan knyttes til 0,55 mill i stimuleringsmidler fra NFK ved årsslutt, 0,35 mill i udisponerte investeringsmidler grunnet forsinket leveringstid og 0,4 mill mer i overhead enn budsjettert i forbindelse med høy aktivitet i prosjektporteføljen på slutten av året. FBA har med dette et akkumulert overskudd for ordinær virksomhet på 2,337 mill. Siste del av overskuddet, 0,4 mill, er knyttet til oppdragsprosjekt - konkret EVU prosjekter. FBA har med dette et akkumulert overskudd for oppdragsprosjekt (virksomhetskapital) på 0,528 mill. 4.1.2. Bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet FBA har hatt 75 prosjekter i løpet av, 48 er aktive ved årsslutt. I løpet av 2010 var antall prosjekter 95. Nedgang i aktivitet i kr. mellom 2010 og skyldes bl.a. prosjektutgifter/- anskaffelser som fases over i ordinær drift, jf DA midler til faste stillinger, Solid maskin og overføring av resten av forskningsgruppe anvendt biologi. Videre ble prosjektordningen med små driftsmidler avviklet i 2010 og erstattet med FoU midler over ordinær ramme f.o.m.. I tillegg er større 23

prosjekter avsluttet, og noen er forlenget i tid. Prosjektfordringene vurderes som generelt trygge m.h.t. realisering av avtalefestet innbetaling. Næringsfinansiert virksomhet for forskningsgruppe anvendt biologi har hatt en negativ økonomisk trend og ble avviklet som egen enhet 01.03.11. Gjenværende stillinger ble omorganisert med videreføring av virksomheten innenfor fakultets ordinære ramme. EVU prosjektene sørger for at oppdragsprosjektporteføljen totalt sett går med overskudd. 4.1.3. Budsjett 2012 FBA er for 2012 tilført midler til ordinær virksomhet i en størrelsesorden som gjør det mulig å videreføre aktivitetsnivået fra. Den økonomiske situasjonen må betegnes som særskilt stram i år. Forventede inntekter er økt så langt det anses forsvarlig. Budsjett 2012 fanger ikke opp konsolidering og videreutvikling i tråd med fakultetets strategiplan for -2016. Vi ser imidlertid for oss at FBA f.o.m. 2013 vil være i stand til å løse deler av disse utfordringene gjennom økt basisbevilgning, basert på økte produksjonsparametre i. For øvrig styres prosjektbudsjettene ut fra en helhetlig plan som kan strekke seg over flere år. Det kan derfor være vanskelig å periodisere innenfor det enkelte år pga endringer og/eller forsinkelser. Prosjektøkonomien er generelt stram, men porteføljen er under kontroll. Vi må påregne lavere EVU aktivitet i 2012. Fra 2012/13 ligger vi an til økning knyttet til flere initiativ mot industri (eks. LoVe/ Statoil) og offentlige (NFK) med gode signaler om finansiering. Det er en klar målsetting å øke prosjektporteføljens relative andel av fakultetets totale aktivitet. Det er så langt i 2012 planlagt å disponere 0,3 mill av akkumulert overskudd fra ordinær virksomhet, til påkrevde investeringer. Fakultetet har for øvrig som mål å skape seg en tilstrekkelig buffer som grunnlag for fremtidig strategisk utviklingsarbeid, jf styringssignaler gitt av fakultetsstyret. 4.2. Risikoområder mv (R = resultat, M = måltall vedtatt av fakultetsstyret i møte 08.02.12) 4.2.1. Studiepoengproduksjon mv Komponenter: År: R 2006 R 2007 R 2008 R 2009 R 2010 R M M 2012 Studiepoengproduksjon (ekviv.) 82,1 90,3 79,9 82,9 101,8 151,6 110,0 155,0 Produksjonen har økt mye relativt sett de tre siste årene. 151,6 ekvivalenter for er høyere enn målsetning, og en oppgang fra 2010 til på 49 %. Hovedvekten av økningen skjer på Bachelor i Animal Science. Dette skyldes første normalår () etter oppstart av studiet, med to kull inne. Videre er det økning på ettårig Grunnstudium, Bachelor i biologi (både 1.- og 2. årsstudenter) og Bachelor i eksportmarkedsføring. I tillegg tilbyr FBA betalingsstudier gjennom Senter for etter- og videreutdanning i havbruk. Her er det avlagt 29,9 ekvivalenter knyttet til EVU i, mot 34,9 i 2010. EVU telles ikke med siden aktiviteten er eksternfinansiert. Hovedutfordringen for FBA er fortsatt manglende antall studenter. Vi har hatt en vesentlig økning i og er forsiktige med og predikere ytterligere vekst i 2012. Fra 2010 til har oppfyllingsgrad (aktive studenter pr. budsjettert studieplass) på samordnet opptak gått ned fra 1,2 til 0,96. Dette skyldes 25 % økning i antall budsjetterte studieplasser, mens antallet aktive studenter har økt med 4 %. På lokalt opptak har oppfyllingsgraden gått ned fra 2,1 til 1,56. Dette skyldes 79 % økning i antall budsjetterte studieplasser, mens antallet aktive studenter har 24

økt med 31 %. Med bakgrunn i økning antall aktive studenter, fremstår FBA sitt studietilbud totalt sett som mer attraktivt og/eller synlig enn før. Gjennomstrømming, definert som gjennomføring iht. avtalt utdanningsplan, viser en økning fra 71,0 % i 2010 til 74,8 % i. Forbedringen på ca 5 % særlig begrunnet i Bachelor i Animal Science. Gjennomstrømming, definert som studiepoeng pr. student, ligger som i 2010 rundt 37. Sistnevnte tall er basert på studenttall høsten. Mest relevant er gjennomsnittlig studenttall for hele, men dette er av teknisk grunner ikke tilgjengelig pga overgangen fra høgskole til universitet. Fakultetet har gode rutiner for studiekvalitetsarbeidet og alle formaliserte prosesser beskrevet i kvalitetshåndboka er gjennomført iht. frist. FBA var det eneste fakultetet som gjennomførte ekstern panelvurdering i. Tilbakemeldinger fra evaluering viser at studiekvaliteten generelt er svært tilfredsstillende. Det ble allikevel avdekket noen forbedringsområder, som delvis er løst og delvis jobbes videre med. 4.2.2. Forskningskomponenter mv Komponenter: År: R 2006 R 2007 R 2008 R 2009 R 2010 R M M 2012 Forskningspublikasjonspoeng 12,1 14,7 18,3 20,5 17,8 34,1 27,0 35 NFR-midler i mill - - 6,2 6,5 7,4 7,9 7,6 6,6 EU-midler i mill 1,2 0 0 0 0 1,0 Ja(tall?) 0 Ferdige doktorgradsstipendiater 0 0 0 0 0 1 3 6 Tot. ant. doktorgradsstipendiater 0 0 0 13 17 17 17 17 Forskningspublikasjonspoeng - 2010 kom lavt ut (34 publikasjoner tilsvarende 17,8 publikasjonspoeng) fordi online-first artikler som tidligere ble registrert på gjeldende år (2010) i stedet ble registrert ved trykking (overført til ). Dette forklarer noe av økningen i (foreløpig 58 publikasjoner tilsvarende 34,1 publikasjonspoeng pr 15.03.12). Selv om dette ikke vil skje i 2012 er tendensen allikevel klart positiv og et måltall på 35 anses å være innen rekkevidde i 2012. NFR-midler har økt fra 7,4 mill i 2010 til 7,9 mill i, og er 0,3 mill høyere enn målsettingen på 7,6 mill. En gjennomgang av nåværende NFR-prosjektportefølje viser at vi ligger an til 6,6 mill i 2012 dersom prosjekter ikke utsettes/forlenges kommende år. Sistnevnte tall kan endre seg, da det nylig er gjort en teknisk omlegging knyttet til rapportering av NFR-inntekter. EU-midler - vi fikk i vårt første 7.rammeprosjekt gjennom deltagelse i prosjektet EURO-BASIN for perioden -14. Dette medførte 1 mill i EU-inntekter i (inkl forskuddsbetaling). Det ligger ikke an til EU-midler i 2012. Doktorgradsstipendiater en ble uteksaminert i, den første på eget program. Målet om tre stk lot seg ikke gjøre før årsskiftet. 11 p.h.d.-studenter har sluttdato i 2012. Noen er i 2.halvår og andre er usikre mht fremdrift, vi har derfor estimert med seks disputaser i 2012. Pr. 31.12.11 var det 17 kandidater på vårt program, og iht. mål. Majoriteten finansieres over eksterne prosjektmidler. Det er realistisk å opprettholde en målsetting om 17 studenter, med bakgrunn i de initiativ som er tatt og tilsagn mottatt, til tross for stor avgang i 2012. FBA antar å ha en kapasitet på maksimalt 20 kandidater i løp og årlig opptak på fem-åtte stk. Antall kandidater avhenger i stor grad av tilgjengelig ekstern finansiering og veiledningskapasitet i eksisterende stab. Vi ser gjerne at institusjonen fortløpende vurderer oss mht interne tilgjengelige doktorgradsmidler. Videre har vi to næringslivsstipendiater finansiert av NFK og stipendiatenes arbeidsgiver, og initiativ er tatt sammen med NCE og fylket for å få i gang flere. 25

4.2.3. Personal- og kompetansesituasjon Det er en mindre økning i antall årsverk fra 2010 til. Dette er ikke en reell økning, men skyldes at det på telletidspunktene var hhv vakanser i 2010 og inntak langtidssykevikarer i. På faglig side nærmer flere ansatte seg pensjonsalder. I forbindelse med dette rekrutteringsarbeidet er det fokus på å forbedre vår kompetanseprofil med sikte på en best mulig faglig bærekraftig sammensetning. Fremover har fakultetet følgende utfordringer innen personalfeltet: I videre utvikling inkludere utfordringer skissert i NFR sin Fagevaluering av biologi, medisin og helsefag, utvikle svake områder og videreutvikle områder med høy score Internasjonalisering og mobilitet Sikre faglig robusthet gjennom konsolidering og videreutvikling i tråd med faglige planer og markedsbehov. På fagsiden er vi utsatt dersom nøkkelpersonell velger å slutte pga kritisk masse innenfor valgte områder der FBA har spisskompetanse. NOKUT pekte i sin doktorgradsevaluering på et fortsatt behov for å styrke antall fagstillinger Heve kvalitet og kapasitet innen undervisning på bachelornivå, med redusert bruk av eksterne Minske skjevhet i kjønnsfordeling innenfor naturvitenskaplige stillinger. Fakultetet har tatt initiativ til kompetanseutvikling for kvinnelige ansatte og f.o.m. er en kvinne i gang Sikre tilstrekkelig kapasitet på teknisk side knyttet til prosjektarbeid, instruksjon, forbedring av infrastruktur, HMS og kvalitetssikring Vurdere modell(er) for organisering av fakultetets tekniske stillinger. Økt innsats på forskning har gitt økende behov for kvalitativt gode forskningsadministrative tjenester. Administrasjonen ved FBA styrkes med en full stilling f.o.m. juni 2012. 4.2.4. Samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner i Nordland I har det vært uformelle samtaler med Høgskolen i Narvik om ulike prosjekt, foreløpig foreligger det ikke noen konkrete avtaler. Forøvrig har FBA nylig startet opp et prosjekt knyttet til Kystutvikling, basert på et tverrfakultært samarbeid innad på UiN, hvor og et samarbeid med Høgskolen i Nesna inngår. 4.2.5. Fysisk infrastruktur Særskilte forhold: Manglende kontorareal på campus og i Mørkvedbukta - på campus sperret fra alle kanter Behov for å flytte pauserom i 1 etg. på campus ut av lab areal, bl.a. grunnet HMS hensyn Behov for å bygge om forannevnte pauserom i 1 etg. til lab som en del av en videre ombygging innenfor eksisterende lab areal på campus, og dermed løse lab areal utfordringene på 4-5 års sikt. I et 5 års perspektiv er det behov for et nytt/eget fakultetsbygg (biologi - realfagsbygg) 26

5. Profesjonshøgskolen (PHS) PHS Budsjett Regnskap. Regnskap. 2010 Regnskap 2009 Avvik budsjettregnskap Endring -2010 Bevilgning fra KD og andre departement 105 169 105 169 97 657 89 046 0 7 513 Salgs og leieinntekter ordinær virksomhet 755 424 2 050 1 847 331-1 626 Inntekt fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet 11 286 11 935 15 004 13 667-649 -3 069 Sum driftsinntekt 117 210 117 529 114 711 104 560-318 2 818 Lønn- og sosiale kostnader -100 187-100 291-97 852-90 484 104-2 439 Andre driftskostnader -15 109-15 864-17 599-14 199 754 1 735 Investeringer -500-420 -159-62 -80-260 Interne transaksjoner -1 860-1 862-1 697-484 2-165 Sum driftskostnad -117 657-118 437-117 308-105 230 780-1 129 Ordinært driftsresultat -446-908 -2 597-669 462 1 688 Netto finansinntekt/-kostnad 0-4 -1-1 4-3 Endring avregning ordinær virksomhet 720 1 895 3 177 119-1 175-1 281 Endring avregning NFR -273-48 -169 762-225 120 Sum endring avregninger 446 1 847 3 008 881-1 400-1 161 Periodens resultat 0 935 410 211-935 524 Resultat fra BOA brukt til dekning underskudd ord. virk. 0 935 410 211 524 Sentrale balanseposter Avsatt fra ordinær virksomhet (note 15) 0-4 430-3 469-702 -961 Fordring/Gjeld til NFR (note15) 0-102 -151-320 48 Netto prosjektfordring/-gjeld 0-284 2 895 810-3 179 Ubunden virksomhetskapital 0 0 0 0 0 Sum Sentrale balanseposter 0-4 816-725 -212-4 091 5.1. Økonomi 5.1.1. Generelt økonomi Regnskapet for Profesjonshøgskolen har et negativt driftsresultat for ordinær aktivitet på kr. 1 026 000 i. Resultatet framkommer etter bruk av virksomhetskapital opptjent i på kr 935.000, og nedbetaling av underskudd fra 2008 og 2009 på til sammen kr.1.700.000. Dette betyr at ordinær virksomhet hadde et underskudd på kr 261.000 før bruk av virksomhetskapital og inndekning av gammelt underskudd. Underskudd for er overført til 2012 og innarbeidet i budsjett for 2012. Dette innebærer at fakultetet fortsatt har et akkumulert underskudd på kr. 4 667 000 fra 2010. Det er foreløpig ikke tatt stilling til hvordan dette skal håndteres. De viktigste utviklingstrekkene fra 2010 til har vært ytterligere kostnadsøkning knyttet til ny grunnskolelærerutdanning, som tilbys både som ordinær og nettbasert utdanning. Dette gjenspeiler seg i merforbruk på lønn, spesielt innenfor lærerutdanningene. I tillegg påløper det fortsatt merkostnader til utvikling av nettbasert bachelor i sykepleie. Innenfor eksternt finansiert virksomhet har fakultetet foretatt tapsavsetning tilsvarende kr. 200 000 knyttet til KAN-prosjektet. 27

En betydelig andel av periodens negative resultat kan forklares med merkostnader knyttet til ny grunnskolelærerutdanning og til nettbaserte studietilbud, i tillegg til tapsavsetninger. Fakultetet har de siste årene hatt betydelige kostnader knyttet til overtallighetsproblematikk i fagstaben og i forhold til prosjektvirksomhet. Denne type kostnader vil bli sterkt redusert i løpet av 2012. Det aller meste av prosjektvirksomhet som har gått med tap er avviklet pr. 31.12.. Når det gjelder ny grunnskolelærerutdanning og nettbaserte utdanninger forventes det at det fortsatt vil påløpe betydelige kostnader til utvikling og drift av disse. Løsninger utviklet for de nettbaserte utdanningene vil i større grad kunne tas i bruk innenfor ordinære utdanningsløp og gi mer effektiv drift av disse. I tillegg planlegges det ytterligere samkjøring mellom undervisningstilbud fra høsten 2012, både innenfor lærer- og helsefagutdanninger. Arbeidet med å samkjøre større deler av fakultetets studieprogram ble igangsatt høsten, dette arbeidet vil ha prioritet også i 2012. Avvik mellom regnskap og budsjett for Innenfor ordinær virksomhet hadde fakultetet en inntektssvikt på kr. 331 000,- i forhold til budsjett. Deler av budsjetterte inntekter baseres på erfaringstall fra tidligere. For ble samlede inntekter noe lavere enn forutsatt ved årets begynnelse. Når det gjelder lønnskostnader så er regnskapet for disse postene preget av at det er foretatt store omposteringer mellom ordinært regnskap og oppdragsvirksomheten, langt høyere enn det som var budsjettert ved årets begynnelse. Dette henger delvis sammen med at ansatte har jobbet langt mer innenfor oppdragsvirksomheten enn beregnet, delvis at det er foretatt korrigering av lønnsbelastning i prosjekter også for 2010. I tillegg er det påløpt merkostnader til stipendiater som får forlenget sin stipendiatperiode. Når det gjelder driftskostnader innenfor ordinær virksomhet er disse kr. 1 065 000,- høyere enn budsjettert. Dette skyldes delvis at lønn som utbetales til firma føres som driftskostnad, og ikke på lønnsposter der budsjettering har funnet sted. Dette forklarer ca. 700 000,- av dette avviket. Ut over dette har det vært større forbruk enn budsjettert på poster som stillingsannonser (265 000 i avvik) og i tillegg merforbruk på diverse poster knyttet til reisevirksomhet. Det har vært lavere kostnader enn budsjettert til praksisavvikling innenfor lærerutdanningene, noe som skyldes noe lavere studentantall enn budsjettert ved inngangen til året. Når det gjelder eksternt finansiert virksomhet er det nevnt et betydelig avvik mellom ompostering av lønn mellom ordinær virksomhet og oppdragsvirksomhet. Dette gir seg også utslag i høyere egeninnsats enn budsjettert. Godskrevne indirekte kostnader er 227 000,- høyere enn budsjettert. Dette må ses i sammenheng med økte omposteringer til prosjektvirksomheten. 5.1.2. Bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet Prosjektgjeld Fakultetet har kr. 0,284 mill. i netto prosjektfordring. Dette er midler som fakultetet har brukt i prosjektvirksomheten, men som enda ikke er utbetalt/fakturert oppdragsgiver. Beløpet påvirker ikke regnskapsresultatet for. Resultat EFV Fri virksomhetskapital pr. 31.12. ble benyttet til å saldere underskudd innenfor ordinær virksomhet og ved avslutning av enkeltprosjekter. Fakultetet har uopptjent virksomhetskapital pr. 28

31.12. tilsvarende kr. 647 000 (teknisk sett ført som prosjektgjeld til aktive prosjekter, men fristilles etter hvert som disse prosjektene avsluttes). Fakultetet har i løpet av foretatt en grundig gjennomgang av prosjektporteføljen, noe som har resultert i at antall prosjekter er redusert til 41 pr. 31.12.. Dette er klart færre enn ved forrige årsavslutning. Regnskapet for de fleste prosjekter er i tråd med budsjett og trenger ikke nærmere kommentarer. Med noen få unntak skal alle prosjekter gå i balanse eller med overskudd. Fakultetet har økt egeninnsats, dekket inn tap eller foretatt tapsavsetninger knyttet til følgende tre prosjekter i : Virtuell klasseledelse ( Spillprosjektet ) Prosjektet ble avsluttet i, ferdigstillelse innebar en økning i egenfinansiering på kr. 387 000,- i. SPU Senter for prestasjonsutvikling For å kunne avslutte prosjektet ble det foretatt en økning i egenfinansiering med kr. 157 000,- i. KAN-prosjektet Prosjektet vil bli avsluttet i løpet av 1. halvår 2012. Prosjektet har vært todelt, med en nasjonal og en regional del. Den nasjonale delen som fikk støtte gjennom Norges Idrettshøgskole ble avsluttet i : Denne delen av prosjektet ble mye dyrere enn antatt, og prosjektet hadde et akkumulert underskudd på ca. kr. 400 000,- før igangsetting av den regionale delen, som vil bli fullfinansiert fra Nordland Fylkeskommune. Det ble søkt Nordland Fylkeskommune om dekning av underskudd knyttet til den nasjonale delen av undersøkelsen, da fylkeskommunen har vært sterkt involvert i prosjektet fra første stund. Pr. 31.12. var det imidlertid ikke klarlagt om fylkeskommunen ville dekke noe av dette underskuddet, og det ble av forsiktighetsgrunner tatt en tapsavsetning på 50% av akkumulert underskudd i fakultetets regnskap for. Dersom fakultetet ikke får dekket overskridelsene på KAN-prosjektet vil det i løpet av 2012 være tilstrekkelig overskudd opptjent fra EFV (eksternt finansiert virksomhet) til å dekke dette. Forventet overskudd fra EFV er ikke tatt med i budsjett for 2012. 5.1.3. Budsjett 2012 Fakultetet har over flere år hatt økende studiepoengproduksjonen, noe som har vært et resultat av en bevisst satsning fra fakultetets side. I perioder med økende produksjon vil økonomistyringen være spesielt utfordrende, i og med at den økonomiske uttellingen først kommer to år i ettertid. Fakultetet må derfor vurdere ny aktivitet svært nøye i forhold til kostnadssiden ved aktiviteten. Først ved en utflating av produksjonen over en litt lengre periode vil fakultetet oppnå en klar forbedring i de økonomiske betingelsene. Fra 2009 til 2010 falt studiepoengproduksjonen noe, og det er kun mindre økning i produksjonen i. Dette bør gi grunnlag for bedre balanse mellom inntekter og kostnader. Fakultetet har levert et budsjett for 2012 som er i balanse, der også akkumulert underskudd for er innarbeidet. Det er foreløpig ikke tatt stilling til hvordan underskudd på ca. kr. 4,6 mill. fra 2010 skal håndteres. Budsjettet for 2012 oppleves fra fakultetets side som usedvanlig stramt. Det må iverksettes en rekke tiltak gjennom året for at budsjettet skal kunne holdes. Fakultetet har allerede kuttet 5% i FoU-tid i vårsemesteret. Det vurderes om det også må kuttes i høstsemesteret 2012. Ansatte i kompetanseløp har så langt blitt skjermet fra kutt i FoU-tid. Fakultetet har igangsatt et arbeid for samkjøring av undervisning, spesielt innenfor grunnstudier. Det forventes at dette arbeidet vil gi effekt fra og med høstsemesteret 2012. Det er likevel grunn til å 29

påpeke at oppbyggingen innenfor grunnskolelærerutdanningen, med årlig opptak til fire forskjellige studiemodeller, er svært kostnadskrevende. Det vil være helt avgjørende at fakultetet får foretatt samkjøring mellom disse studiemodellene. Uten en slik samkjøring vil man for hvert nytt opptak få økende belastning, helt til det er gjort opptak i fire påfølgende studieår. Fakultetet har ikke økonomisk bæreevne til å gjennomføre fire forskjellige studiemodeller i hvert årstrinn i grunnskolelærerutdanningen, med da i alt 16 forskjellige studentgrupper. I tillegg kommer den planlagte grunnskolelærerutdanningen i Nordfylket, der fakultetet er tildelt et spesielt ansvar. Studiet vil bli svært kostnadskrevende, med en netto negativ kontantstrøm de fire første årene på minimum 4 mill. kroner (korrigert for inntekter fra studiepoengproduksjon), selv om en velger en svært enkel modell uten valgfag og med et fjerde studieår lagt til Bodø. 5.2. Risikoområder m.v. I det følgende vil vi belyse hvert enkelt av disse punktene for for Profesjonshøgskolen, i tillegg til andre viktige fokusområder for vår virksomhet. 5.2.1. Studiepoengproduksjon Studiepoengproduksjon siste tre år Profesjonshøgskolen hadde en studiepoengproduksjon (egenfinansiert, ny produksjon) for på 1426 heltidsekvivalenter.. Dette er en svak oppgang fra 2010 der produksjonen endte på 1415 ekvivalenter, men klart lavere enn måltall for, som var på 1510,8 heltidsekvivalenter. Spesielt innenfor grunnskolelærerutdanningene ble produksjonen lavere enn forutsatt. Målsetting for studiepoengproduksjon 2012 For 2012 har fakultetet en prognose på 1505,12 heltidsekvivalenter. Studietilbudets attraktivitet og relevans Studietilbudets attraktivitet og relevans beskrives nærmere i Profesjonshøgskolens vedtatte studieportefølje for studieåret /2012. For studieåret /2012 la Profesjonshøgskolen ut totalt 518 studieplasser på det nasjonale opptaket, hvilket er en oppgang på 17 plasser fra 2010. Samtidig har den totale søknadsmassen økt fra 597 førsteprioritetssøkere i 2010 til 637 søkere i. Dette gir 0,87 kvalifiserte førsteprioritetssøkere bak hver studieplass i. Tilsvarende tall for 2010 var 0,85 søkere bak hver plass. Tallene for inkluderer ikke studieprogram som ble trukket før opptaket ble gjennomført. Fakultetets oppfyllingsgrad for studieprogram på nasjonalt opptak er 74,1 %, mot 71,1 % i 2010. Fakultetet mener at dette blant annet skyldes at man tidligere har overbudsjettert de innrapporterte opptaksmål på de ulike studieprogrammene til Samordna Opptak. Disse tallene er blitt justert i forbindelse med studieporteføljearbeidet for 2012/2013, og fakultetet forventer en høyere oppfyllingsgrad i 2012. For det lokale opptak i, alle prioriteringer, hadde Profesjonshøgskolen flere kvalifiserte søkere enn de andre fakultetene til sammen. 83 % av de kvalifiserte søkerne ble gitt tilbud om studieplass, hvorpå 83 % takket ja til tilbudet. Av disse aktiverte 76 % seg som studenter. På tross av de prosentvise frafallene endte Profesjonshøgskolen i på en oppfyllingsgrad på 98 % for lokalt opptak. Dette er 22 % lavere enn den gjennomsnittlige oppfyllingsgrad ved UiN totalt (120 %). 30

Gjennomstrømming av studenter I 2007 opplevde Profesjonshøgskolen en sterk nedgang i studiepoengproduksjonen. I 2008 gjorde fakultetet en større snuoperasjon gjennom prosjektet Gjenskape handlingsrommet, og greide med det å øke produksjonen slik at man i 2010 fikk et normalår. Et av tiltakene i Gjenskape handlingsrommet var et økt fokus på gjennomføringsprosent for fakultetets studentmasse. Man gikk fra en gjennomføringsprosent på 65,3 % i 2006 til 99,3 % i 2009. For har Profesjonshøgskolen en gjennomføringsprosent på 88 %. Dette er en moderat økning i forhold til tilsvarende tall for 2010, og den høyeste gjennomføringsprosenten av samtlige fakultet. Høy gjennomføringsprosenten i henhold til avtalt utdanningsplan indikerer at studentene i stor grad har gjennomført studiet slik de selv har planlagt, og må vurderes ut fra dette. Tallene må dermed ses i sammenheng med antall studenter og den totale studiepoengsproduksjonen på fakultetet for samme tidsperiode. Høy gjennomføringsgrad har sammenheng med et sterkere fokus på tilpassede utdanningsplaner men også at det har vært gjennomført en systemmessig strukturering av studieplanene. Arbeidet med studiekvalitet Studiekvalitetsutvalget ved Profesjonshøgskolen hadde i totalt 4 møter. Medlemmer av utvalget er studieledere og visedekaner. En av de viktigste sakene i har vært å få innført et system for evalueringer (midt- og sluttevaluering) som er mulig å gjennomføre ved fakultetet. Utfordringen har tidligere vært å finne evalueringsmåter som er tilpasset fakultetets særpreg. Dette arbeidet er godt i gang, og videreføres i 2012. 5.2.2. Forskningskomponentene m.v. Publiseringspoeng Antall publikasjonspoeng ved PHS for ser ut til å bli 27,7, som er klart lavere enn målet som var 35 publikasjonspoeng. Det er også noe lavere enn produksjonen i 2010. PHS merker seg som positivt at andelen publikasjonspoeng på nivå 2 har steget vesentlig siden forrige år. Siden det av budsjettmessige grunner har vært nødvendig å redusere tildelingen av FoU-tid for 2012, anses det ikke realistisk å ha et høyere mål for inneværende år enn 35 publikasjonspoeng, identisk med målet for. NFR-midler Profesjonshøgskolen fikk i 2006 innvilget en søknad om finansiering av prosjektet Praksisrettet veiledning i grunnopplæringen (PVG-prosjektet) med kr 4 932 000,- over en fireårsperiode. Prosjektet ble avsluttet i. Tildelte NFR-midler til PHS var kr. 322 000 i, mot kr. 767 000 i 2010 og kr. 991 000 i 2009. Profesjonshøgskolen har som mål å øke den NFR-finansierte forskningsaktiviteten. EU-tildeling PHS var ikke involvert i EU-prosjekter i. PHS har fortsatt som mål å kunne delta i EU-finansierte prosjekter, enten som prosjektdeltaker eller som prosjektleder. 31

Ferdige stipendiater Profesjonshøgskolens doktorgradsprogram Ph.D. i studier av profesjonspraksis ble godkjent av NOKUT i februar 2009. PHS hadde et mål om 2 avlagte PhD-grader i. Fasit viser at 3 kandidater disputerte i løpet av. 1 kandidat avsluttet sine studier i uten disputas. For 2012 mener PHS at det er realistisk at 2 kandidater vil disputere for Ph.D i studier av profesjonspraksis. På lengre sikt mener man at det vil være realistisk å forvente 4-5 disputaser pr. år. Opptak av doktorgradsstipendiater Ved utgangen av hadde Profesjonshøgskolen 28 studenter opptatt på eget PhD-program. Dette er en økning fra 25 studenter i ved utgangen av 2010. Av de 28 nevnt over var 5 blitt tatt opp på programmet i løpet av. I tillegg var 1 tatt opp på programmet, og ble uteksaminert samme år, og inkludert i de 3 som disputerte. I fikk 1 søker avslag på opptak til programmet. Hittil i 2012 har vi behandlet 3 søknader om opptak, men kun 1 av disse har takket ja til tilbudet. Videre har 1 av de ovennevnte 28 avsluttet sine studier uten disputas. Pr dags dato har vi 28 kandidater i løp. Av disse har to levert sine avhandlinger til bedømmelse med mål om disputas i første halvdel av 2012. Målsetting for 2012 er å ikke øke antall studenter i forhold til dagens nivå, da man vurderer å være på kapasitetsgrensen med dagens bemanning ved Senter for praktisk kunnskap. 5.2.3. Personal- og kompetansesituasjonen Antall ansatte ved Profesjonshøgskolen var i 163,3 årsverk, en økning på 3,6 årsverk fra 2010. Kvinneandelen av antall årsverk økte med 0,2 til 64,2 %. Det arbeides aktiv med å øke førstestillingskompetansen ved fakultetet. Andelen førstestillinger har økt med 6 % fra 2010 og utgjør 38 % av totalt antall undervisnings, forsknings- og formidlingsstillinger. Flere ansatte er studenter ved vårt PhD-program, andre i førstestillingsprogram. Fakultetet forventer at andelen førstestillinger vil øke til 50 % i løpet av de nærmeste årene (i løpet av 2014). Det har også vært en positiv utvikling i antall søkere med førstestillingskompetanse til utlyste stillinger ved fakultetet. Det øker muligheten for å erstatte faglige ansatte i lavere stillingskategori med førstestillingskompetanse når de går av med pensjon. Fakultetet arbeider bevisst med å sikre tilstrekkelig førstestillingskompetanse innefor de ulike studietilbudene, i tråd med tilsynsforskriften (NOKUT). Kompetanseutvikling, lederopplæring og bemanningsplanlegging er viktige virkemidler i dette arbeidet. Det har vært en nedgang i andelen midlertidige tilsatte ved Profesjonshøgskolen. Andelen midlertidige tilsatte utgjør 21 % av totalt antall ansatte ved fakultetet. De fleste av disse er tilsatt som vikar i stede for en annen eller mens stillinger er under utlysning. Under 2 % av de midlertidige tilsatte er tilsatt i forbindelse med etablering av nye studier eller usikkerhet knyttet til fremtidige studietilbud og bemanningsbehov. Samlet ved fakultet er det tilsatt til sammen 22,1 årsverk i administrative stillinger, hvorav 3,8 årsverk i leder- eller mellomlederstillinger. Det er imidlertid grunn til å fremheve at seks av disse årsverkene er direkte tilknyttet Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen, og har således ingen arbeidsoppgaver knyttet til fakultetets ordinære drift. Senteret er en selvstendig enhet med øremerket budsjett og bidrar ikke inn i fakultetsadministrasjonens arbeid. 32

Antall saksbehandler-/utredningsstillinger i fakultetsadministrasjonene utgjør 12,3 årsverk. Andelen administrative ansatte er relativt lav i forhold til fakultetets aktivitet og størrelse. Lav andel administrative ressurser stiller store krav til organisering av fakultetets arbeid, for å sikre nødvendig kvalitet og effektivitet i de oppgaver som utøves samt et godt arbeidsmiljø for den enkelte. Det vil således være svært viktig å få styrket fakultetsadministrasjonen i nær fremtid. 5.2.4. Samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner i Nordland PHS deltar aktivt i SAK-samarbeid med Høgskolen i Narvik, Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Narvik, både innenfor sykepleierutdanning, grunnskolelærerutdanning og i forhold til fleksible nettbaserte studier. Det er gitt egne SAK-midler til den nye grunnskolelærerutdanningen (GLU) for Nord-Norge. Det er vedtatt å etablere to nye grunnskolelærerutdanninger, én GLU 5-10 i Nordfylket og én GLU 1-7 i Sørfylket. Ansvarlige institusjoner vil være hhv. Universitetet i Nordland og Høgskolen i Nesna, men etableringen vil innebære utstrakt samarbeid mellom de to institusjonene og Høgskolen i Narvik. 5.2.5. Fysisk infrastruktur Fakultetet har over tid hatt store utfordringer knyttet til knapphet på kontorlokaler. Spesielt var første halvdel av særdeles problematisk, men situasjonen ble noe lettere ut over året som et resultat av at det ble etablert stipendiatkontorer i Torggården i tillegg til at det ble etablert kontorfellesskap for de fire ansatte som er knyttet til Senter for pedagogisk entreprenørskap (SPENT). Som et resultat av Usability- undersøkelsen som ble gjennomført ved UiN høsten, har fakultetet forventninger om at etablering av nye kontorer vil avhjelpe situasjonen ytterligere. De løsningene som er foreslått gir imidlertid ikke rom for utvikling, og vil kun løse de akutte behovene for nye kontorlokaler. 33

6. Fakultetet for samfunnsvitenskap (FSV) FSV Budsjett Regnskap. Regnskap. 2010 Regnskap 2009 Avvik budsjettregnskap Endring -2010 Bevilgning fra KD og andre departement 51 100 51 100 46 492 45 838 0 4 607 Salgs og leieinntekter ordinær virksomhet 200 1 474 2 625 1 249-1 274-1 152 Inntekt fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet 13 684 11 550 15 598 11 514 2 135-4 048 Sum driftsinntekt 64 984 64 123 64 715 58 602 861-592 Lønn- og sosiale kostnader -61 973-58 792-54 538-50 847-3 181-4 254 Andre driftskostnader -7 305-6 249-7 747-6 581-1 056 1 498 Investeringer 0 0-104 0 0 104 Interne transaksjoner -897-1 224-1 559-1 138 327 335 Sum driftskostnad -70 175-66 265-63 948-58 566-3 910-2 317 Ordinært driftsresultat -5 191-2 142 767 36-3 049-2 909 Netto finansinntekt/-kostnad 0-2 0 0 2-2 Endring avregning ordinær virksomhet 5 191 3 463 15 398 1 729 3 448 Endring avregning NFR 0-1 189-58 -373 1 189-1 131 Sum endring avregninger 5 191 2 273-43 24 2 918 2 317 Periodens resultat 0 129 724 60-129 -595 Disponert til virksomhetskapital 0 129 724 60-595 Sentrale balanseposter Avsatt fra ordinær virksomhet (note 15) 0 2 088 4 785 4 591-2 698 Fordring/Gjeld til NFR (note15) 0 1 425 236 131 1 189 Netto prosjektfordring/-gjeld 0 1 270 2 734 7 750-1 464 Ubunden virksomhetskapital 0 2 720 2 591 1 867 129 Sum Sentrale balanseposter 0 7 503 10 347 14 339-2 844 6.1.1. Generelt økonomi Den ordinære driften ved FSV i var på ca 55 mill. kr. Med en basisbevilgning på 51,1 mill kr og en inntekt på 1,5 mill kr medfører det at fakultetet mangler finansiering på ca 2,4 mill kr. I er dette finansiert med bruk av tidligere års avsetninger. Inntekter fra ordinær virksomhet viser et positivt avvik på nesten 1,3 mill kr i forhold til budsjettet. En del av dette, ca 0,9 mill kr er inntekter knyttet til tiltak (øremerkede midler) som har en motpost på kostnadssiden. For BOA virksomheten er inntekten 2,1 mill kr lavere enn budsjett. Lønn og sosiale kostnader viser et samlet mindreforbruk på 3,2 mill kr i forhold til budsjett, hovedsaklig knyttet til faste stillinger og refusjoner, samt mindreforbruk i BOA virksomheten. Samlet kostnad ved arbeidsforhold i er 4,2 mill kr høyere enn i 2010. Det var en økning i bemanningsressurs på de fleste seksjoner i budsjettet for. Fakultetet hadde et brutto budsjett til andre driftskostnader på 7,3 mill kr, mens forbruket i er på i overkant av 6,2 mill kr. Dette er kostnader til reiser, kjøpte undervisningstjenester, annonsering, arrangementer, bøker m.v. I forhold til året før er forbruket redusert med nesten 1,5 mill kr, hovedsakelig knyttet til reduksjon i BOA virksomheten. Eksternfinansiert virksomhet bidro med ca 1 mill kr i refusjon frikjøp og i underkant av 0,5 mill kr til dekning av indirekte kostnader. I justert budsjett for var det lagt til grunn en bruk av tidligere års avsetninger på 5,2 mill kr. Regnskapet viser en bruk av avsetning på i underkant av 3,5 mill kr. Samlet har FSV en avsetning på 2,1 mill kr fra ordinær virksomhet, og 2,7 mill kr i virksomhetskapital. Avsetningene er delvis bundet til konkrete tiltak. 34

6.1.2. Bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet FSV hadde en aktivitet knyttet til eksternfinansiert virksomhet på ca 11 mill kr i, som er en reduksjon på 4,5 mill kr fra 2010. Prosjektporteføljen bidro med 1,4 mill kr i indirekte kostnader, hvorav FSV er godskrevet i underkant av 0,5 mill kr. Også i 2012 er fakultetet avhengig av at den eksternfinansierte virksomheten bidrar positivt for resultatet på ordinær virksomhet. FSV fikk et nytt NFR-prosjekt i med en samlet ramme på ca 5,3 mill kr. Flere prosjekt nærmer seg imidlertid avslutning og dette er bekymringsfullt dersom fakultetet ikke klarer å skaffe nye prosjekter. Den vitenskaplige staben har imidlertid gjort en betydelig innsats i for å søke nye forskningsprosjekt. 6.1.3. Budsjett 2012 Budsjett 2012 er balansert ved bruk av tidligere års avsetning med 1,3 mill kr og bruk av 1,6 mill kr av opparbeidet virksomhetskapital. I tillegg var det nødvendig med kutt i en del driftsposter for å balansere budsjettet i hht tildelte rammer. Brutto driftsbudsjett for ordinær virksomhet i 2012 er på brutto 57,8 mill kr. En basisbevilgning på 53,2 mill kr viser at FSV pr i dag er fullstendig avhengig av bidrag fra eksternfinansiert virksomhet og bruk av tidligere års avsetninger. Dersom driften i 2012 blir i hht budsjett vil FSV ha en virksomhetskapital fra tidligere år på 1,1 mill kr til disposisjon i 2013. Fakultetsstyret har bedt om at det lages en plan for hvordan FSV skal øke inntektene og redusere kostnadene i fremtiden. De har også bedt om at det fortløpende vurderes tiltak for redusert forbruk på drift og at FSV må ha en klar ambisjon om å øke inntektene ved flere eksterne prosjekt. 6.2. Risikoområder mv 6.2.1. Studiepoengproduksjonen m.v. Fakultetets studiepoengproduksjon har vist en jevn økning de siste tre år, med som et absolutt toppår. Dette skyldes bl.a. at fakultetet nå beholder produserte studiepoeng på ex.phil, 23,5 ekvivalenter i, men det har også vært en økning innenfor andre fagområder, som bachelor i journalistikk, bachelor i sosialt arbeid, ettårig studium i personalledelse og kompetanseutvikling og master i sosialt arbeid. Økning i studiepoengproduksjon vil påvirke inntektsstrømmen positivt i 2013, og bedre driften med anslagsvis 3,5 mill kr. Målsettingen for 2012 blir å holde samme nivå som i, da vi ikke har startet nye studier som kan gi ytterligere vekst. Men fakultetet har mange studenter og et stort potensiale for å få flere årsekvivalenter ut av studentmassen. FSV setter 900 årsekvivalenter som måltall for 2012, jfr. 898 årsekvivalenter i. Studietilbudets attraktivitet Generelt har den totale NOM-innsøkningen til FSV økt jevn de tre siste årene. Fakultet har allikevel hatt færre søkere enn ønskelig på alle sine program de siste årene. Selv om enkelte studier har opptil 36 % økning i antall kvalifiserte 1. prioritet søkere i så er utgangspunktet så lavt at sluttresultatet ikke er tilfredsstillende. Dog er et tilfredsstillende antall (73 %) av søkerne kvalifisert til det studiet de søker. Tilbøyeligheten til å takke ja til tilbud er mye høyere for 1. prioritet enn for lavere prioritet. Det er derfor svært viktig for fakultetet å få opp antall søkere som har våre studietilbud på 1. prioritet for å kunne øke antall studenter totalt. Samtidig vi må klare å få opp tilbøyeligheten til å takke ja også for lavere prioriteter for å få volum på studentmassen. FSV har stor innsøking på LOK, men kun 55 % er kvalifisert. Den store innsøkingen og det lave antallet kvalifiserte kan bero noe på vårt engelske masterprogram Master in Social Work. Sammen med Norwegian Language and Society tiltrekker programmet seg mange søkere fra Sør og Øst som verken 35

faglig eller nivåmessig fyller opptakskravene. Det er også en del søkere til våre norske masterprogram som heller ikke når opp faglig eller karaktermessig, men pga grovheten i grunnlagstallene er det vanskelig å identifisere hva som kan være hovedårsaken til at prosentandelen kvalifiserte er så lav. Geografisk rekrutterer UiN flest NOM-søkere i eget fylke og nabofylkene. Dette gjelder i stor grad også for FSV. De programmene som har best innsøking (antall totalt og 1. prio) er samtidig de studiene som har bredest geografisk innsøking utenfor Nordland fylke (ca. 40 %). Tilsvarende rekrutterer de programmene med dårligst innsøking (sosiologi og historie) 85-100 % av sine studenter fra Nordland fylke. Fakultet ønsker at også disse programmene skal få bedre innsøking og i første omgang komme opp på nivå med UiN med hensyn til søkere utenfor eget fylke ca. 25 %. Vi har dessverre ikke tilsvarende tall for LOK-søkere og kan derfor ikke foreta en analyse av attraktivitet ut fra geografisk tilhørighet og innsøking. Studiekvalitet Det ble kun gjennomført sluttevaluering høst på to program. Dette skyldes blant annet sykdom i administrativ stab. Studiekvalitet har allikevel fått stor oppmerksomhet på FSV i. Diskusjonen dreide seg mye om hvordan og når evalueringen best kan gjennomføres for langsgående emner, blokk-, nett- og samlingsbasert undervisning og for engelskspråklige fjernstudenter samt aktiv bruk av Fronter i denne sammenheng. Hensikten med midtevaluering må være at evalueringen skal kunne føre til endringer av emnet underveis, noe fakultetet finner problematisk på intensive emner og emner med kun én ukesamling. Fakultetet vil arrangere dagsseminar om studiekvalitet i løpet av våren 2012 for å finne en god måte å gjennomføre midt- og sluttevalueringer på, en måte som gir oss informasjon som kan bidra til økt studiekvalitet og samtidig sikre rutiner for gjennomføring. Gjennomstrømningen Gjennomstrømningen er lav ved fakultetet med et snitt på 33.1 studiepoeng pr. student i. I 2006 lå snittet på 43, tilsvarende i 2007 mens det i 2008 gikk ned til 35.9. Senere har det fortsatt å falle. Noe av dette kan skyldes at en del av FSV sine studenter er voksne som velger å ta ordinære studier på deltid ved siden av jobb. Potensialet for å øke poengproduksjonen er stort og fakultetet ved SKU vil gripe fatt i denne problematikken. Fakultetet har satt ned to grupper, en for bachelorstudiene og en for masterstudiene. Gruppene ser på sambruk av emner, nedleggelse av emner med få studenter og eventuelle felles opplegg for studenter fra flere fag. Med utgangspunkt i faste møter med studentrepresentantene, vil vi også diskutere studietilbudenes attraktivitet, muligheter for å øke gjennomstrømningen og andre relevante tema. 6.2.2. Forskningskomponentene m.v. I 2010 hadde FSV 33.6 forskningspoeng. Målsettingen for vitenskapelig publisering i var 40 poeng. Dette målet har vi nådd, noe vi på fakultetet er svært glade for. Vi gjør det også bra i forhold til nivå 2 publisering og har flere poeng her enn på nivå 1. Måltallet for publiseringspoeng i 2012 er satt til 45. Når det gjelder tildeling fra NFR har utviklingen vært nedslående for fakultetet. Mange prosjekter har blitt avsluttet de senere år, mens få nye har kommet til. I fikk vi et NFR prosjekt på rundt 5 mill. Fakultetet trenger mange prosjekter for å skaffe ekstern inntjening. Det jobbes med flere søknader, og vi håper på minst tre nye prosjekter i år. 36

Vi hadde et stort EU prosjekt som ble avsluttet i 2010/. Dette prosjektet bidro både på publiseringssiden og med inntjening. Etter dette har vi dessverre ikke hatt EU prosjekter. Vi har ingen som jobber med EU søknader pr. dags dato og har ikke satt noe mål for 2012. Doktorgrader FSV hadde et mål på tre disputaser i, men ingen leverte så tidlig at det kunne avvikles disputaser. I 2008 hadde vi vår første disputas. I 2009 hadde vi en og i 2010 hadde vi to disputaser. Ser vi bort fra, vil vi nå få en jevn økning i antall disputaser framover. Hittil i år er det tre som har levert inn avhandling, og vi har satt opp tre disputaser i vår. Vi har et mål på 6 disputaser i 2012 og vet at flere er i avslutningsfasen. Fra et tall på 10 doktorgradsavtaler i 2006 er vi nå oppe i 28 avtaler for. I og med at det har vært en opphopning av kandidater som ikke har levert, ser vi nå at det for neste år sannsynligvis vil bli færre i programmet, da vi kun har 9 finansierte stipendiatstillinger i budsjettrammen. Vi håper derfor på flere prosjekter med finansiering av stipendiatstillinger. For å få et levedyktig doktorgradsprogram, trenger vi minst 20 i programmet til enhver tid. Vi ser bl.a. høgskolene som en viktig rekrutteringskanal, og har tre personer i programmet som har arbeidsplass på høgskole, hvorav den ene nå har levert inn avhandlingen. Gjennomstrømningen har, som tidligere nevnt, ikke vært tilfredsstillende, men det vil nå bli tatt tak i årsrapporter både fra studenter og veiledere, og dekan og visedekan vil gjennomføre samtaler med alle i doktorgradsprogrammet for å se hva vi kan gjøre for å få opp gjennomstrømningen. 6.2.3. Personal- og kompetansesituasjonen Utviklingen i antall årsverk ved fakultetet har økt fra 83 i 2010 til 92 i. Noe av økningen skyldes vikarer for ansatte som har vært ute på prosjekter, men hovedtyngden er reell økning i staben knyttet til universitetssatsningen. Vi har ansatt flere professorer for å sikre doktorgraden, hvorav noen av disse er erstatninger for andre som på sikt skal pensjonere seg. Det betyr at noen har gått parallelt i, mens for noen fag var det en reell underdekning av professorer. FSV har en høy andel ansatte på den vitenskapelige side som har førstestillingskompetanse, 77.5 %. Mens vi har mange førsteamanuenser og førstelektorer, har vi imidlertid lav andel ansatte med professorkompetanse. Dette må styrkes i tiden framover, noe som betyr at det ved utlysning av nye stillinger, må sikres en økning av andelen professorer. Hver mastergrad skal ha minst en professor som fagansvarlig. Fakultetet har flere prosesser på gang, bl.a. ressurseffektivisering. Vi har ikke budsjettrammer for flere nye stillinger, og må eventuelt la være å ansette nye medarbeidere ved avgang for å minske personalutgiftene. Dette gjelder imidlertid ikke professorater. 6.2.4. Samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner i Nordland Fakultet har ikke deltatt i formalisert samarbeid verken med Nesna eller Narvik, såkalte SAK-grupper. FSV hadde tidligere et samarbeid rundt rusforskning og utdanning der Narvik kunne benytte sine kurs i vår master i sosialt arbeid, men de har nå laget sin egen mastergrad innen feltet. En av våre ansatte har en toer-stilling i Narvik. 6.2.5. Fysisk infrastruktur FSV har fått tilgang på kontorlokaler som løser behovene for 1-2 år fram i tid. Fakultetet har fått tildelt midler fra Sparebank1 til delfinansiering av to nye postdoc-stillinger. Disse er under rekruttering og det forventes tilsetting fra 1. august 2012. FSV har en høy gjennomsnittsalder på vitenskaplig stab. I en overgangsfase vil det sannsynligvis bli nødvendig med overlapping i forbindelse med nyrekruttering. Fakultetet får en løsning med samlokalisering av emeritus på plass i 2012. Dette 37

vil frigjøre ordinære kontorer og bidra til løsninger på kort sikt, men FSV har søkt eksterne prosjekt med finansiering av nye stipendiat- og postdoc-stillinger og dette vil kunne gi økte behov for kontorlokaler på sikt. 7. Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen (KKS) KKS Budsjett Regnskap. Regnskap. 2010 Regnskap 2009 Avvik budsjettregnskap Endring -2010 Bevilgning fra KD og andre departement 7 387 7 387 12 037 9 300 0-4 650 Salgs og leieinntekter ordinær virksomhet 0 0 86 98 0-86 Inntekt fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet 0 0 145 0 0-145 Sum driftsinntekt 7 387 7 387 12 269 9 398 0-4 881 Lønn- og sosiale kostnader -3 894-3 490-5 148-3 366-404 1 658 Andre driftskostnader -5 552-3 443-3 249-8 012-2 109-194 Investeringer 0 0 0 0 0 0 Interne transaksjoner -952-939 -853-1 089-13 -86 Sum driftskostnad -10 398-7 872-9 250-12 467-2 526 1 379 Ordinært driftsresultat -3 011-484 3 018-3 069-2 526-3 503 Netto finansinntekt/-kostnad 0 0 0-5 0 0 Endring avregning ordinær virksomhet 3 011 485-3 018 3 074 2 526 3 503 Endring avregning NFR 0 0 0 0 0 0 Sum endring avregninger 3 011 485-3 018 3 074 2 526 3 503 Periodens resultat 0 0 0 0 0 0 Disponert til virksomhetskapital 0 0 0 0 0 Sentrale balanseposter Avsatt fra ordinær virksomhet (note 15) 0 2 743 3 228 210-485 Fordring/Gjeld til NFR (note15) 0 0 0 0 0 Netto prosjektfordring/-gjeld 0 0 0 0 0 Ubunden virksomhetskapital 0 0 0 0 0 Sum Sentrale balanseposter 0 2 743 3 228 210-485 Generelt økonomi Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen (KKS) har totalt sett hatt et underforbruk på ca 2, 7 millioner kroner i. KKS rapporterer til Utdanningsdirektoretat (Udir) i henhold til ulike oppdrag/tildelingsbrev og ikke totalt slik som vist i regnskapsrapporten her. KKS hadde et underforbruk både knyttet til grunntildelingen, avslutningen av strategiplanen Skapende læring og tildelingsbrev av 16.11.2010. KKS har hatt en forsinket oppstart på noen prosjekter i. Hovedårsaken til dette har vært at årets budsjett ikke ble skriftlig godkjent fra Udir før 30. juni, og årsplanen for ble først godkjent i midten av juni. KKS ønsket ikke å initiere nye prosjekter før denne godkjennelsen var på plass. Dette var uheldig for vårt arbeid og bidrar totalt sett til et avvik mellom budsjett og regnskap. Underforbruket knyttet til personalkostnadene er i hovedsak knyttet til senterets ordinære virksomhet finansiert via grunntildelingen fra Udir. KKS har i vært igjennom et lederskifte, og ny senterleder var på plass i midten av september. Det var i budsjettet tatt høyde for at KKS måtte ansette en stedfortreder for at daværende senterleder skulle få tatt ut ferie og avspasering før utløpet av åremålet sitt, og til ny senterleder var på plass. Dette viste seg å ikke bli nødvendig. Momentene ovenfor har vært med å bidra til et underforbruk i forbindelse med personalkostnadene. Det foreligger også et underforbruk for andre driftskostnader på ca 2,1 millioner kroner. Dette henger sammen med sen godkjennelse fra Udir knyttet til budsjett og årsplan, noe som førte til at det ikke ble iverksatt nye prosjekt etter opprinnelig plan. Senterlederskifte har også bidratt til at senteret i samråd med Udir har valgt å senke ambisjonsnivået for slik at vår nye senterleder 38

skulle få tid til å bli kjent med senteret. Senterleder har også valgt å ikke iverksette alle planlagte prosjekter i. Beslutningene er tatt i samråd med Udir. Professor Anne Bamford sin store kartlegging knyttet til tilstanden til kunst- og kulturfagene i norsk opplæring ble ferdigstilt i. Denne kartleggingen er gjort på oppdrag fra KKS. Selve trykkingen, språkvask, oversettelse m.m. ble ikke gjennomført og ferdig i. Dette er med på å bidra til underforbruk for andre driftskostnader. Som en følge av manglende ferdigstillelse og lansering av denne kartleggingen fikk vi ikke arrangert den planlagte konferanse med presentasjon og oppfølging av Bamford sine funn i. Dette er kostnader som kommer i 2012. Disse midlene er knyttet til et eget oppdrag fra Udir, nemlig strategiplanen Skapende læring strategi for kunst og kultur i opplæringen 2007-2010 og er etter godkjennelse fra Udir overført til 2012. Det er også et relativt stort underforbruk knyttet til budsjetterte reisekostnader. Dette har sammenheng med momentene ovenfor. Sen godkjenning av årsplan og senterlederskifte som igjen medførte senket ambisjonsnivå, har gitt færre reiser enn opprinnelig budsjettert. Lanseringen av professor Bamford sin kartlegging ble som tidligere nevnt, utsatt til 2012. Dermed ble ikke lanserings/oppfølgingskonferansen avholdt i og bidrar til et underforbruk knyttet til reisekostnader for eksterne parter. Momentene ovenfor har samlet sett gitt KKS et underforbruk på ca 2,7 millioner kr. Utdanningsdirektoratet er gjennom holdt løpende oppdatert om underforbruket. KKS har også presentert Udir med en plan for bruken av disse midlene i 2012. KKS hadde også i 2010 et relativt stort underforbruk, men både 2010 og har vært spesielle år for senteret. Grunnet avvikling av svangerskapspermisjon og utløp av åremål har senteret vært igjennom tre senterlederskifter. Dette har medført at man ikke har fått den kontinuiteten som man har ønsket. Med ny senterleder på plass med 6 års åremål antar man at det nå vil bli en større stabilitet. Budsjett 2012 KKS har en annen budsjettprosess enn resten av UiN. Vår tildeling er som regel ikke klar fra Utdanningsdirektoratet før i midten av februar, i selve budsjettåret. Vi får også toårig oppdragsbrev og årets oppdragsbrev gjelder for 2012 og 2013. Oppdragsbrevet kommer samtidig som tildelingsbrevet i midten av februar. Dette innebærer budsjettet for 2012 først er ferdigstilt i mars. Dette er nå sendt inn til Udir for nærmere godkjennelse. KKS har ca 2,7 millioner kroner som er overført fra til 2012. Disse midlene vil bli brukt i 2012 etter godkjennelse fra Udir. KKS sendte i desember en skisse for hva senteret ønsket å bruke disse restmidlene på. Senteret skal utarbeide en spesifikk handlingsplan for midlene og denne skal godkjennes av Udir før de benyttes. Personal- og kompetansesituasjonen KKS startet høsten arbeidet med utlysningen av to faste stillinger ved senteret, samt et svangerskapsvikariat. Den ene faste stillingen som ble lyst ut, har fra juni vært besatt av en midlertidig ansatt rådgiver. I tillegg ønsket KKS å styrke staben sin med en nyopprettet stilling innenfor VGO og UH sektoren. Disse grepene er gjort blant annet for å styrke senterets kompetanse knyttet til hele utdanningsløpet. De nytilsatte vil tiltre stillingene sine i løpet av våren 2012. Ellers har senteret laget en kompetanseplan for de ansatte. Dette gjøres blant annet for å øke de ansattes kompetanse knyttet til læreplanverket. Nytilsettingene og senterets kompetanseplan vil bidra til styrking av kompetansen på senteret. Fysisk infrastruktur KKS meldte i slutten av inn behov for større kontorareal grunnet nytilsettinger. Deler av dette behovet ble innfridd og senvinteren/våren 2012 påbegynnes arbeidet for å ferdigstille byggearbeidet. KKS ser ikke bort fra at senteret ved en senere anledning har behov for resten av lokalet, som det opprinnelig ble meldt inn behov for i slutten av. 39

8. Studie- og forskningsadministrasjonen Studie Budsjett Regnskap. Regnskap. 2010 Regnskap 2009 Avvik budsjettregnskap Endring -2010 Bevilgning fra KD og andre departement 21 138 21 138 19 015 16 922 0 2 123 Salgs og leieinntekter ordinær virksomhet 0 349 561 538-349 -212 Inntekt fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet 4 022 3 154 4 748 2 869 868-1 593 Sum driftsinntekt 25 161 24 641 24 324 20 329 520 317 Lønn- og sosiale kostnader -21 979-22 514-21 582-19 383 535-932 Andre driftskostnader -4 779-3 941-4 562-2 719-838 621 Investeringer 0-91 0-40 91-91 Interne transaksjoner 1 597 1 391 1 821 518 206-430 Sum driftskostnad -25 161-25 154-24 323-21 624-6 -831 Ordinært driftsresultat 0-513 1-1 295 513-514 Netto finansinntekt/-kostnad 0 0 0-2 0 0 Endring avregning ordinær virksomhet 0-33 -141 1 002 33 107 Endring avregning NFR 0 0 0 0 0 Sum endring avregninger 0-33 -141 1 002 33 107 Periodens resultat 0-547 -140-295 547-407 Avsatt note 15 UiN 0-498 -356-520 -143 Disponert til virksomhetskapital 0-49 216 225-265 Sentrale balanseposter Avsatt fra ordinær virksomhet (note 15) 0 789 533 392 256 Fordring/Gjeld til NFR (note15) 0 0 0 0 0 Netto prosjektfordring/-gjeld 0-2 069-6 547-1 081 4 478 Ubunden virksomhetskapital 0 0 1 326 1 110-1 326 Sum Sentrale balanseposter 0-1 280-4 688 422 3 408 Studie- og forskningsavdelingens regnskap for viser et overforbruk på ordinær virksomhet på 498 000 kr. Det er underforbruk på driftsbudsjettet (utenom lønnskostnader), mens avdelingen har utfordringer knyttet til lønnsbudsjettet. I likhet med foregående år er det stadig stigende lønnskostnader knyttet til eksamensvakter. Dette er knyttet direkte til årlig økning i antall eksamenstilfeller. I ble lønnsbudsjettet for eksamensvakter overskredet med 420 000 kr. Likeledes har styrking av SEVU med en ekstra stilling og endring av profil fra eksternt finansierte prosjekter til interne støttefunksjoner bidratt til en ekstra belastning på avdelingens lønnsbudsjett. I budsjettet for 2012 er det tatt høyde for disse forholdene, slik at de nå kan håndteres bedre. Det vil imidlertid fortsatt være en usikkerhet knyttet til hvorvidt vi får en ytterligere økning i eksamensaktiviteten. Innen bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet viser regnskapet en aktivitet på 3 154 000 kr. Avsatt note 15 (ordinære midler som overføres til påfølgende år) er på 789 000 kr. Dette består av 500 000 kr til SEVU til utstyrskjøp (kompensasjon for at SEVUs virksomhetskapital ble overført til fellesadministrasjonen generelt som et ledd i profilendringen), 248 000 kr til mentorordning (midler fra Helse Nord), og 41 000 kr fra deltakeravgift fra karrieredagene som kan brukes til senere års arrangementer. Når det gjelder netto prosjektfordringer/-gjeld framstår dette som en gjeldspost fordi det her står mottatte, men ennå ikke videreformidlede stipendmidler. Prosjektet Bodø som universitetsby på sin side utgjør en fordring på 1,8 mill kr som UiN har forskuttert. 40

9. Biblioteket Bibliotek Budsjett Regnskap. Regnskap. 2010 Regnskap 2009 Avvik budsjettregnskap Endring -2010 Bevilgning fra KD og andre departement 11 586 11 586 11 446 10 361 0 141 Salgs og leieinntekter ordinær virksomhet 510 546 583 519-36 -37 Inntekt fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet 0 0 0 0 0 0 Sum driftsinntekt 12 096 12 132 12 029 10 880-36 104 Lønn- og sosiale kostnader -6 707-6 535-6 223-6 173-172 -312 Andre driftskostnader -5 389-5 485-5 157-5 013 96-328 Investeringer 0 0 0 0 0 0 Interne transaksjoner 0-17 -3-1 17-14 Sum driftskostnad -12 096-12 037-11 383-11 188-59 -655 Ordinært driftsresultat 0 95 646-308 -95-551 Netto finansinntekt/-kostnad 0 0 0 0 0 0 Endring avregning ordinær virksomhet 0 0 0 346 0 0 Endring avregning NFR 0 0 0 0 0 Sum endring avregninger 0 0 0 346 0 0 Periodens resultat 0 95 646 38-95 -551 Avsatt note 15 UiN 0 95 646 38-551 Økonomi: Biblioteket har en sunn økonomi og har i klart å gjøre en del innvesteringer både i personale og materiell og samtidig overholdt budsjettrammen. Lønn og sosiale kostnader er steget fra 2010 til med 312.000, som dog er 172.000 under budsjettet for. Vi har fra 1. oktober fått 1 nytt årsverk som universitetsbibliotekar og har ytterligere oppgradert en stilling fra fullmektig til spesialbibliotekar, og har fått to ekstra studentvakter (15 t pr uke). Driftkostnadene er steget fra 2010 til med 328.000, som er 96.000 mer enn budsjettert. Disse midler er gått til personalseminar for hele personalet, samt involvering av personalet fra filialene med jevnlige møter her i Bodø. Vi har innkjøpt 2 nye infoskjermer og 2 smartboards til undervisningslokalene, samt vært med på arrangementer/begivenheter og brukt midler på markedsføringstiltak. Personal- og kompetansesituasjonen Biblioteket har i økt med 1 årsverk og er nu 14,5 årsverk i alt inklusiv filialene. Vi ønsker å utvikle biblioteket fra høgskolebibliotek til universitetsbibliotek og det krever fokus på oppgaver og kompetanse. Vi ønsker å øke kurstilbud til studentene og øke hjelpen til forskere og det krever både ny kompetanse og mer personale med denne kompetansen. Vi ønsker derfor i 2012 å tilsette ytterligere 2 årsverk til dette arbeidet, men har i det nåværende budsjett ikke penger til det. Biblioteket trenger klart til flere hender og vi er mye lavt bemannet som universitetsbibliotek. Vi ville gjerne støtte undervisning og forskning mye mer enn det vi nå har mulighet for. 41

Samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner i Nordland Biblioteket har i og 2012 hatt samarbeid med høgskolebibliotekene i Nesna og i Narvik for å utvikle samarbeidet. En del av dette arbeid består i å utvikle et fellesbibliotek på Kunnskapssentret i Mo i Rana sammen med Folkebiblioteket og Fylkesbiblioteket i Nordland. Likeledes samarbeider vi med Folkebiblioteket i Stokmarknes om å utvikle et fellesbibliotek i Hurtigrutens hus. I tillegg har vi hatt samarbeid med Bodø Folkebibliotek og skal fortsette med dette i 2012 i forbindelse med utviklingen av det nye folkebiblioteket i Kulturkvartalet i Bodø. Fysisk Infrastruktur Biblioteket ønsker å gjøre biblioteket til en ennå bedre arbeidsplass for studentene. Vi ønsker å få flere grupperom, bedre stoler, bedre mulighet for å jobbe alene, skape koselige og hjemlige rammer og bedre utefasilitetene. Vi ønsker i det kommende år å åpne biblioteket 24 timer 7dager i uken, så våre brukere selv kan bestemme når de skal bruke biblioteket. 10. Økonomiavdelingen Økonomi Budsjett Regnskap. Regnskap. 2010 Regnskap 2009 Avvik budsjettregnskap Endring -2010 Bevilgning fra KD og andre departement 120 059 120 059 113 826 111 024 0 6 233 Salgs og leieinntekter ordinær virksomhet 5 955 6 035 5 465 5 251-80 570 Inntekt fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet 5 612 3 448 3 607 469 2 164-160 Sum driftsinntekt 131 626 129 541 122 898 116 744 2 085 6 643 Lønn- og sosiale kostnader -16 754-14 188-15 596-14 038-2 566 1 408 Andre driftskostnader -113 591-112 253-106 901-100 633-1 338-5 352 Investeringer -5 930-5 432-4 637-3 500-497 -795 Interne transaksjoner 4 173 7 555 4 799 3 901-3 382 2 756 Sum driftskostnad -132 101-124 318-122 334-114 270-7 783-1 984 Ordinært driftsresultat -475 5 223 564 2 474-5 698 4 659 Netto finansinntekt/-kostnad 0-5 2-3 5-6 Endring avregning ordinær virksomhet 475-1 299 420 1 615 1 774-1 719 Endring avregning NFR 0 0 0 0 0 Sum endring avregninger 475-1 299 420 1 615 1 774-1 719 Periodens resultat 0 3 920 985 4 086-3 920 2 934 Avsatt note 15 UiN 0 3 726 634 3 949 3 092 Disponert til virksomhetskapital 0 194 352 137-158 Sentrale balanseposter Avsatt fra ordinær virksomhet (note 15) 0 948 475 600 473 Fordring/Gjeld til NFR (note15) 0 0 0 0 0 Netto prosjektfordring/-gjeld 0 9 658-2 885 102 12 543 Ubunden virksomhetskapital 0 4 705 2 299 4 445 2 405 Sum Sentrale balanseposter 0 15 311-111 5 148 15 422 Generelt Økonomi Økonomiavdelingens regnskap omfatter drifts- og renholdsavdeling, trykkeriet, regnskaps- /lønnsavdeling samt andre felleskostnader for hele institusjonen som husleie- og strømkostnad, investeringer, andel sykepenger og diverse andre spesielle tiltak. Økonomiavdelingen har samlet sett 42

et positivt avvik på 3,92 mill kr i forhold til budsjett. Dette var kjent ved slutten av, og er lagt inn som disponible midler i det endelige budsjettet for UIN i 2012. Ordinær drift : Resultat på ordinær virksomhet viser et mindreforbruk i forhold til budsjett på 3 726 000. De største avvikspostene finner vi på strøm, husleie og sykepenger. Strømkostnad ble ca 1 mill lavere enn forutsatt. Dette skyldes at markedspris på strøm var vesentlig lavere i enn i foregående år, samt at ENØK-tiltak har gjort at forbruket har gått ned. I husleiebudsjettet var det lagt inn en reserve for nye leieforhold på ca 500 000, og denne ble ikke brukt. Det har vært store utbetalinger av sykepenger i, og andel til felles endte ca 2 mill over budsjett. Trykkeriet investerte i en ny høyvolums produksjonsmaskin i begynnelsen av. I budsjettet var det tatt med leiekostnad for en slik maskin, men det ble vurdert som mer lønnsomt å kjøpe. Som følge av dette kom trykkeriet ut med et negativt årsresultat på ca 550 000, men dette er avsatt for dekning i senere års overskudd for avdelingen. Et godt driftsår gjorde at det fremførte underskuddet ble mindre enn forventet. Driftsavdelingen endte tilnærmet lik budsjett, mens renhold hadde et underforbruk på 460 000 som skyldes at det ikke ble brukt vikarer under sykefravær og ferieavvikling. Økonomiavdelingen har vært preget av sykemeldinger som ikke har vært erstattet med vikarer, og dette har ført til underforbruk på lønn. Samtidig har det også vært underforbruk på driftssiden, som følge av at alle budsjetterte tiltak ikke har latt seg gjennomføre. Avdelingen hadde et underforbruk på ca 500 000 for. Bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet: I har det vært aktivitet i to prosjekt, Akvarium og campusutvikling og Universitetsprosjektet. Akvarium og campusutvikling er et DA-finansiert prosjekt som arbeider med å etablere et kyst- og havbruks visningssenter i Mørkvedbukta. I samme prosjekt ligger også arbeidet med å få oversikt over arealbruken ved universitetet; bruk av dagens arealer samt kartlegging av fremtidig behov og effektiviseringstiltak i forbindelse med arealbruk. Arbeidet med campusutvikling er også lagt til dette prosjektet. En person er lønnet på disse prosjektmidlene, og i tillegg er det også brukt midler på konsulenttjenester. Ved utgangen av var det brukt 1,8 mill av totalbudsjett 3 mill. Universitetsprosjektet er et prosjekt med oppstart høsten 2010, for aktiviteter i forbindelse med markering av universitetsetableringen. Prosjektet har vært delt opp i flere delprosjekter, herunder universitetsåpningen, kommunikasjon og profilering, samfunnskontakt og historieskriving. Aktiviteten i prosjektet er nå i ferd med å avsluttes, men delaktiviteter som skilting og dokumentasjonsprosjekt videreføres også i 2012. Ved utgangen av var det ca 1,7 mill igjen av ubrukte midler i prosjektet. Budsjett 2012: I budsjett 2012 er det lagt opp til et aktivitetsnivå på linje med. Driften så langt i 2012 tyder på at dette opprettholdes. 43

11. Plan- og utviklingsavdelingen Plan- og utvikling Budsjett Regnskap. Regnskap. 2010 Regnskap 2009 Avvik budsjettregnskap Endring -2010 Bevilgning fra KD og andre departement 2 600 2 600 2 638 3 098 0-38 Salgs og leieinntekter ordinær virksomhet 0 0 50 156 0-50 Inntekt fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet 0 0 0 1 942 0 0 Sum driftsinntekt 2 600 2 600 2 688 5 196 0-88 Lønn- og sosiale kostnader -2 355-2 203-2 189-2 800-152 -14 Andre driftskostnader -245-120 -266-1 589-125 146 Investeringer 0 0 0 0 0 0 Interne transaksjoner 0-83 -14-409 83-69 Sum driftskostnad -2 600-2 407-2 469-4 798-193 63 Ordinært driftsresultat 0 193 218 398-193 -25 Netto finansinntekt/-kostnad 0 0 0 0 0 0 Endring avregning ordinær virksomhet 0 0 0 0 0 0 Endring avregning NFR 0 0 0 0 0 Sum endring avregninger 0 0 0 0 0 0 Periodens resultat 0 193 218 398-193 -25 Avsatt note 15 UiN 0 193 218 398-25 Disponert til virksomhetskapital 0 0 0 0 0 Sentrale balanseposter Avsatt fra ordinær virksomhet (note 15) 0 0 0 0 0 Fordring/Gjeld til NFR (note15) 0 0 0 0 0 Netto prosjektfordring/-gjeld 0 0 0-487 0 Ubunden virksomhetskapital 0 0 0 0 0 Sum Sentrale balanseposter 0 0 0-487 0 Generelt økonomi PUA hadde et budsjettmessig avvik på om lag 190 000 kroner. På lønnsiden er avviket knyttet til bytte av plan- og utviklingsdirektør (avdelinga ble ledet av fungerende direktør fra og med april ). I ble den elektroniske kvalitetshandboka oppdatert med ny funksjonalitet, knyttet til NOKUT-revisjon av kvalitetssikringssystemet for utdanningsvirksomheten. Kvalitetshandboka inngår som del av dette systemet. Det påløp konsulentutgifter i denne forbindelsen. Vi opplevde til dels store utfordringer knyttet til implementering av den nye funksjonaliteten, med tilhørende stor usikkerhet om utgiftens størrelse i denne forbindelse. Det ble derfor vektlagt å holde øvrige driftsutgifter så lavt som mulig, og dette forholdet forklarer i hovedsak avviket. Reisevirksomheten ble i tillegg lav grunnet fravær hos en medarbeider (svangerskapspermisjon), og en annen medarbeider hadde en periode fritak for reising. Telefonkostnader for tidligere plan- og utviklingsdirektør ble overført til nytt kostnadssted i løpet av budsjettåret, og bidrar til del av avviket. 44

12. Sentral ledelse Sentral ledelse Budsjett Regnskap. Regnskap. 2010 Regnskap 2009 Avvik budsjettregnskap Endring -2010 Bevilgning fra KD og andre departement 16 832 16 832 15 854 13 309 0 978 Salgs og leieinntekter ordinær virksomhet 0 0 10 17 0-10 Inntekt fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet 0 0 0 0 0 0 Sum driftsinntekt 16 832 16 832 15 864 13 326 0 968 Lønn- og sosiale kostnader -8 878-8 651-8 296-7 415-227 -355 Andre driftskostnader -7 734-5 087-7 118-5 399-2 647 2 031 Investeringer 0 0 0 0 0 0 Interne transaksjoner -220-274 -549-144 54 275 Sum driftskostnad -16 832-14 011-15 962-12 958-2 821 1 951 Ordinært driftsresultat 0 2 821-98 368-2 821 2 919 Netto finansinntekt/-kostnad 0-2 -2-2 2 0 Endring avregning ordinær virksomhet 0-1 500 816-366 1 500-2 316 Endring avregning NFR 0 0 0 0 0 Sum endring avregninger 0-1 500 816-366 1 500-2 316 Periodens resultat 0 1 318 716 0-1 318 602 Avsatt note 15 UiN 0 1 318 716 0 602 Disponert til virksomhetskapital 0 0 0 0 0 Sentrale balanseposter Avsatt fra ordinær virksomhet (note 15) 0 1 500 0 816 1 500 Fordring/Gjeld til NFR (note15) 0 0 0 0 0 Netto prosjektfordring/-gjeld 0 0 0 553 0 Ubunden virksomhetskapital 0 0 0 0 0 Sum Sentrale balanseposter 0 1 500 0 1 369 1 500 Sentral ledelse besto i av rektorat, direktørens stab og markeds- og informasjonsavdelingen. Regnskapet for viser et underforbruk på ca 1 300 000. Regnskapet for rektoratet viser et underforbruk på ca 44 000, mens direktørens stab har et overforbruk på ca 64 000. Totalt sett er forbruket i henhold til budsjett. Markeds- og informasjonsavdelingen viser et underforbruk på ca 1 300 000. Noe av underforbruket referer seg til at lederstilling har vært ubesatt og sykefravær i avdelingen en stor del av året. På grunn av underbemanningen har aktiviteten vært lavere enn forutsatt og i tillegg har en stor del av profileringskostnadene vært dekket av eksterne midler i forbindelse med universitetsetableringen. Det var avsatt 1 500 00 til intranettprosjektet. På grunn av stort arbeidspress i avdelingen i forbindelse med universitetsetableringen, ble ikke intranettprosjektet gjennomført. Midlene er avsatt til bruk i 2012. 45

13. Personal- og organisasjonsavdelingen Personal og organisasjon Budsjett Regnskap. Regnskap. 2010 Regnskap 2009 Avvik budsjettregnskap Endring -2010 Bevilgning fra KD og andre departement 11 101 11 101 10 117 7 606 0 983 Salgs og leieinntekter ordinær virksomhet 0 0 0 0 0 0 Inntekt fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet 0 0 0 0 0 0 Sum driftsinntekt 11 101 11 101 10 117 7 606 0 983 Lønn- og sosiale kostnader -8 509-8 056-7 827-6 439-453 -229 Andre driftskostnader -2 092-1 950-1 566-1 181-142 -385 Investeringer 0 0 0 0 0 0 Interne transaksjoner -475-462 -575-467 -13 113 Sum driftskostnad -11 077-10 468-9 968-8 087-608 -500 Ordinært driftsresultat 24 632 149-481 -608 483 Netto finansinntekt/-kostnad 0 0 0-1 0 0 Endring avregning ordinær virksomhet -24-24 0 0 0-24 Endring avregning NFR 0 0 0 0 0 Sum endring avregninger -24-24 0 0 0-24 Periodens resultat 0 608 149-481 -608 459 Avsatt note 15 UiN 0 608 149-481 459 Disponert til virksomhetskapital 0 0 0 0 0 Sentrale balanseposter Avsatt fra ordinær virksomhet (note 15) 0 24 0 0 24 Fordring/Gjeld til NFR (note15) 0 0 0 0 0 Netto prosjektfordring/-gjeld 0 0 0 0 0 Ubunden virksomhetskapital 0 0 0 0 0 Sum Sentrale balanseposter 0 24 0 0 24 POA inkluderer både budsjettenhet personal og organisasjon, samt arkiv. Rapporteringen foretas samlet for begge budsjettenhetene. Nedenfor følger en kort analyse av avdelingens regnskap og resultat for, samt kommentarer til budsjett for 2012. Generelt økonomi POA har i et samlet underforbruk på kr 608 000. Underforbruket i 2010 var på ca. kr 150 000. I 2009 var sluttresultatet er overforbruk på nesten kr 500 000. Budsjettrammene til POA har økt fra kr 7 606 000 i 2009, kr 10 117 000 i 2010, til kr 11 101 000 i. Oppjusteringene for avdelingen har vært begrunnet i et planlagt og langsiktig behov for flere faste stillinger og dertil økte lønnskostnader. Dette må ses i sammenheng med at avdelingen over tid har fått tildelt flere ansvarsområder. POA har i stort sett fulgt opp sine planlagte drifts-/aktivitetsmål, men på grunn av bemanningsskifter, og periodevise vakanser, har enkelte oppgaver blitt utsatt. POAs regnskapsmessige underforbruk for knytter seg til et underforbruk for lønn- og sosiale kostnader som utgjør ca. kr 450 000, av en samlet tildeling på ca. 8,5 mill, pluss et driftsunderforbruk i underkant av kr 150 000, av en samlet tildeling på ca. 2 mill. Underforbruket av budsjetterte lønnsmidler er primært relatert til tre stillinger som på grunn av avtalt tiltredelsesdato ikke arbeidet fulle årsverk. Omtrent kr 190 000 knytter seg til refusjon av sykepenger for to langtidssykemeldte medarbeidere. 46

Driftsmessig var det blant annet budsjettert mer midler til trykningsutgifter og tjenestereiser enn hva som faktisk ble benyttet/gjennomført. Budsjettpostene for kompetanseutvalg og lederutviklingsprogram (ca. 225 000) ble stående ubenyttet da det verken var kapasitet eller organisatorisk enighet om å igangsette disse prosjektene på daværende tidspunkt. Samtidig hadde avdelingen noe høyere utgiftsnivå for stillingsannonsering og flyttegodtgjørelser enn hva som var budsjettmessig forutsatt og forventet. Samlet sett utgjør stillingsannonser og flyttegodtgjørelser ca. 39 % av de totale driftskostnadene for avdelingen i. Slike kostnader knytter seg direkte til den samlede årlige rekrutteringsaktiviteten, og hvor det er vanskelig å estimere utgiftsnivået selv om man i budsjettsammenheng legger historiske tallverdier til grunn. Våren lyste man blant annet ut nye åremålsstillinger for rektor og fire dekaner. Ekstrakostnadene for disse stillingsannonseringene var ikke budsjettert, selv om det riktignok burde vært tatt høyde for slike planlagte prosesser. Flyttegodtgjørelse er regulert gjennom en statlig særavtale, men UiN har gjort unntak fra vilkårene om forutgående statlig tjenestetid og bindingstid. Antall refusjonssøknader per år avhenger i stor grad av hvorvidt nytilsatte arbeidstakere rekrutteres inn fra lokalområder eller om universitetet henter arbeidskraft fra andre steder i landet eller internasjonalt. Budsjett 2012 POA vurderer den generelle budsjettmessige situasjonen for 2012 til å være god. Budsjettet er noe lavere sammenliknet med tildelingen for, men gir likevel økonomisk handlingsrom for både driftsmessige gjøremål og andre utviklingsprosjekter/-tiltak. Noe av handlingsrommet følger av at avdelingen trolig også i år vil benytte mindre ressurser til lønnog sosiale kostnader enn hva som følger av de tildelte budsjettrammene. Forklaringen er at avdelingen foreløpig har vakanser i to stillinger frem til nye medarbeidere har tiltrådt, samt gradert langtidssykemelding for en av våre medarbeidere. Dersom alle de faste stillingene i avdelingen var besatt med regnskapsmessig helårsvirkning, vil imidlertid selve driftsbudsjettet isolert sett være i underkant av hva som vurderes som nødvendig. Dette gjelder særlig med tanke hvilke økonomiske ressurser som kreves dersom institusjonens forpliktelser knyttet til HMS/internkontroll skal håndteres forsvarlig. 47

14. IT senteret IT Budsjett Regnskap. Regnskap. 2010 Regnskap 2009 Avvik budsjettregnskap Endring -2010 Bevilgning fra KD og andre departement 17 161 17 161 16 603 15 656 0 558 Salgs og leieinntekter ordinær virksomhet 0 0 0 0 0 0 Inntekt fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet 0 0 0 0 0 0 Sum driftsinntekt 17 161 17 161 16 603 15 656 0 558 Lønn- og sosiale kostnader -6 622-6 348-6 135-5 778-274 -213 Andre driftskostnader -7 039-6 804-6 623-7 328-235 -182 Investeringer -3 500-6 102-5 035-3 577 2 602-1 067 Interne transaksjoner 0 995 1 911 1 152-995 -916 Sum driftskostnad -17 161-18 260-15 882-15 531 1 099-2 378 Ordinært driftsresultat 0-1 099 722 125 1 099-1 821 Netto finansinntekt/-kostnad 0-1 0-2 1-1 Endring avregning ordinær virksomhet 0 605 0 0-605 605 Endring avregning NFR 0 0 0 0 0 Sum endring avregninger 0 605 0 0-605 605 Periodens resultat 0-495 722 123 495-1 216 Avsatt note 15 UiN 0-495 722 123-1 216 Generelle betraktninger om aktiviteten i IT-senteret har i hatt et høyt aktivitetsnivå. Flere store prosjekter er påbegynt/gjennomført i løpet av året: Påbegynt etableringen av nytt trådløst nett for studenter og ansatte ved UiN. Lagt til rette for etablering av Universitetet i Nordland og gjort nødvendige endringer og tilpasninger i flere systemer som benyttes ved UiN. Slått sammen Orakeltjenesten for studenter og brukerstøtte for ansatte i en enhet som er bemannet av faste ansatte. Ferdigstilt Sharepoint infrastruktur i forbindelse med ny webportal. Påbegynt IKT-strategiprosjekt. Skiftet ut over 200 pc er til ansatte. Fått de fleste ansatte over på ny Windows 7 plattform. Deltatt i arbeidet med informasjonssikkerhet ved UiN. Lagt ned pc lab på helsefag på grunn av overkapasitet på lab er. Planlagt og etablert ny IKT-infrastruktur i Hurtigrutens Hus i Stokmarknes. Påbegynt planlegging av IKT-infrastruktur ved nytt bygg i Mo i Rana. Fortsatt oppgradering av nettverk infrastruktur Dette er en kontinuerlig prosess for å tilby høy hastighet samt ivareta sikkerheten i nettverket. Gjennomført oppdateringer av serverparken og virtualisert flere servere. Vi jobber kontinuerlig med å øke stabiliteten på pc er og servere, oppnå høyere sikkerhet og høy tilgjengelighet. Generelle betraktninger om regnskapet for Regnskapet for viser et overforbruk på kr 494.783. Det vises til tidligere rapporteringer om pålagte og uforutsette kostnader for på kr 511.000. I forbindelse med styresak i september ble det omdisponert ressurser for på kr. 350.000 til IT-senteret. Justert overforbruk er dermed kr. 144.783. Dette skyldes et overforbruk på programvarelisenser og konsulentbruk for å opprettholde nødvendig tjenestetilbud. 48

15. Strategiske tiltak Strategisk Budsjett Regnskap. Regnskap. 2010 Regnskap 2009 Avvik budsjettregnskap Endring -2010 Bevilgning fra KD og andre departement 2 691 2 691 4 738 4 570 0-2 046 Salgs og leieinntekter ordinær virksomhet 0 550 370 52-550 180 Inntekt fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet 162 94 0 0 68 94 Sum driftsinntekt 2 853 3 335 5 108 4 622-482 -1 773 Lønn- og sosiale kostnader -81-405 -660-634 324 255 Andre driftskostnader -5 948-3 821-3 836-2 673-2 127 14 Investeringer 0 0 0 0 0 0 Interne transaksjoner -16 42-1 43-58 42 Sum driftskostnad -6 045-4 185-4 497-3 265-1 860 312 Ordinært driftsresultat -3 192-850 611 1 357-2 342-1 461 Netto finansinntekt/-kostnad 0 0 0 0 0 0 Endring avregning ordinær virksomhet 3 192 1 364-150 189 1 828 1 514 Endring avregning NFR 0 0 0 0 0 Sum endring avregninger 3 192 1 364-150 189 1 828 1 514 Periodens resultat 0 514 461 1 547-514 53 Avsatt note 15 UiN 0 514 461 1 547 53 Disponert til virksomhetskapital 0 0 0 0 0 Sentrale balanseposter Avsatt fra ordinær virksomhet (note 15) 0 2 030 3 394 52-1 364 Fordring/Gjeld til NFR (note15) 0 0 0 0 0 Netto prosjektfordring/-gjeld 0-94 0 0-94 Ubunden virksomhetskapital 0 0 0 0 0 Sum Sentrale balanseposter 0 1 936 3 394 52-1 458 Strategisk tiltak er ettårs-bevilgninger som styret i forbindelse med budsjettvedtak kan omdisponere. Total bevilgning for var på MNOK 3,241. Regnskapet for viser et underforbruk på kr. 514 000. En kort oppsummering av forbruket i de ulike tiltakene følger: Forskningsutvalget har et overforbruk på kr. 106 000 Studentvelferd har et underforbruk på kr 342 000 Frie midler til styret har et underforbruk på kr 278 000 I tillegg kommer SAK-midler, hvorav MNOK 1,476 ble brukt i. SAK-midlene ble tildelt i 2010 med MNOK 4,0, og ved utgangen av gjenstår det ubrukte midler på MNOK 1,717. 49

Universitetet i Nordland Saksnummer: Møtedato: Styret 23/12 25.04.2012 Arkivreferanse: /213/02 Sak: Framdriftsplan for oppfølging av overordnet strategiplan 2012-2016 Innstilling til vedtak: Styret slutter seg til forslag til framdriftsplan for oppfølging av overordnet strategiplan 2012-2016. Pål A. Pedersen rektor Stig Fossum universitetsdirektør

SAKSUTREDNING Sak: Framdriftsplan for oppfølging av overordnet strategiplan 2012-2016 Saksbehandler: Jan Atle Toska Bakgrunn Overordnet strategiplan 2012-2016 for Universitetet i Nordland ble vedtatt på styremøtet 14. desember (sak 125/11). I rektornotat 10. februar 2012 ble det formulert et opplegg for å følge opp med videre strategiprosesser internt og utforme fakultetsstrategier og strategiske handlingsplaner. Følgende bestillinger ble gitt i rektornotatet: 1. Rektor ber dekanenes sørge for prosesser ved eget fakultet for identifisere forskningsfelt for spesiell satsing og kandidater til søknad om etablering av Centre of Excellence. Dekanene bør også se på mulighetene for satsingsområder som går på tvers av de enkelte fakultetenes fagområder. Arbeidet skal være avsluttet innen utgangen av vårsemesteret 2012 slik at et samlet opplegg kan presenteres for universitetsstyret i september. 2. Rektor ber Studie- og forskningsavdelingen utforme forslag til strategisk handlingsplan for forskning som etter en intern høring og behandling på fakultetene legges fram som sak for Forskningsutvalget. Handlingsplanen ferdigstilles slik at den kan legges frem for styret på styremøtet 25. april eller 20. juni 2012. 3. Rektor ber Studie- og forskningsavdelingen utforme forslag til strategisk handlingsplan for internasjonalisering som etter en intern høring og behandling på fakultetene legges fram som sak for Internasjonalt utvalg og Studiekvalitetsutvalget. Handlingsplanen ferdigstilles slik at den kan legges frem for styret på styremøtet 25. april eller 20. juni 2012. 4. Rektor ber Plan- og utviklingsavdelingen/it-senteret utforme forslag til strategi og handlingsplan for IKT ved UiN. Strategi og handlingsplan bør være ferdig behandlet og vedtatt innen utgangen av vårsemesteret 2012. Rektornotatet peker videre på at det på bakgrunn av arbeidet med utforming av overordnet strategiplan også er en del andre strategi- eller handlingsplandokumenter som må vurderes. I forhold til disse er det behov for mer avklaring rundt hva som bør gjøres, bl.a.: Personalpolitiske planer: Her må behov for justering av eksisterende personalpolitiske planer vurderes nærmere. Handlingsplan for samfunns- og næringslivskontakt: Det må arbeides videre med Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) og samfunnskontrakt for høyere utdanning i Nord-Norge i 2012. Ut fra hva vi får til i disse prosessene, må det vurderes om det skal utformes en slik handlingsplan. Handlingsplan for kommunikasjon og formidling: En slik plan bør utvikles når både overordnet strategiplan og fakultetsstrategiene er ferdig utformet, dvs. i løpet av høsten 2012.

Drøfting Policy for universitetets samvirke med randsoneinstitusjonene: Det må her avklares hvordan en slik policy skal utformes og hva slags prosesser som skal kjøres i samspill med randsoneinstitusjonene. Arbeidet med å utforme fakultetsstrategier er godt i gang, men fakultetene har kommet noe ulikt. Ved utgangen av vårsemesteret skal imidlertid alle fakultetene ha ferdigstilt sine strategiplaner, herunder forslag om forskningsmessige satsingsområder. Det er tilsvarende satt i gang utforming av forslag til strategiske handlingsplaner for internasjonalisering og for forskning. I disse prosessene er Internasjonalt utvalg og Forskningsutvalget sentrale instanser. Handlingsplan for internasjonalisering vil også bli behandlet i det sentrale studiekvalitetsutvalget. Handlingsplanene vil også kjøres igjennom høringsrunder på fakultetene. Når det gjelder strategi og handlingsplan for IKT har prosessen her tatt noe lenger tid enn planlagt på grunn av redusert kapasitet i perioder. For å sikre god intern forankring, samkjøring på tvers av fakultetene og et helhetlig institusjonelt grep har det vært ønskelig å bruke noen flere måneder på prosessene enn det som er skissert i styresaken om strategi i desember. Det vil være en fordel for universitetet å ha en grundig håndtering internt før sakene tas opp med styret. Forslag Vi foreslår følgende framdriftsplan i forhold til videre styrebehandling knyttet til oppfølging av overordnet strategiplan: Styremøtet 20. juni: Strategiske handlingsplaner for internasjonalisering og for forskning. Strategi og handlingsplan for IKT skal i utgangspunkt også tas her, men dette må muligens skyves til september på grunn av kapasitetsproblemer. Styremøtet 12. september: Presentasjon av fakultetsstrategiene og forslag til forskningsmessige satsingsområder og evt. kandidater til søknad om etablering av Centre of Excellence. Policy for samspill med randsoneinstitusjonene. Styremøtet 31. oktober: Avhengig av nødvendige avklaringer fremmes eventuelt handlingsplan for samfunns- og næringslivskontakt og handlingsplan for kommunikasjon og formidling.

Universitetet i Nordland Saksnummer: Møtedato: Styret 24/12 25.04.2012 Arkivreferanse: 2012/608/ Sak: Retningslinjer for tildeling av æresdoktorgrader ved Universitetet i Nordland Innstilling til vedtak: Styret for Universitetet i Nordland fastsetter, med hjemmel i universitets- og høyskoleloven 3-2 (4), retningslinjer for tildeling av æresdoktorgrader i henhold til vedlagt forslag. Pål A. Pedersen rektor Stig Fossum universitetsdirektør

SAKSUTREDNING Sak: Saksbehandler: Retningslinjer for tildeling av æresdoktorgrader ved Universitetet i Nordland Andreas Stellander Vedlegg 1 Retningslinjer for tildeling av æresdoktorgrader ved Universitetet i Nordland Universitetsledelsens kommentarer Bakgrunn Følgende framgår av universitets- og høyskoleloven 3-2 nr. 4: En institusjon som har rett til å gi doktorgrad eller tilsvarende, kan på de samme fagområder tildele graden æresdoktor (doctor honoris causa) for betydningsfull vitenskapelig eller kunstnerisk innsats, eller fremragende arbeid til gavn for vitenskapen eller kunsten. Vilkåret for å kunne tildele æresdoktorgrad følger av retten til å gi doktorgrad. Tradisjonelt er det derfor universitetene og de vitenskapelige høgskolene som har benyttet seg av denne muligheten. Alle de øvrige universitetene har fastsatt lokale regler/retningslinjer for tildeling av æresdoktorgrader/utnevnelse av æresdoktorer. UiO og UiA har i tillegg utarbeidet egne retningslinjer for forslag om utnevnelse av æresdoktor. Ved andre universiteter er kriterier for hvem som kan foreslås som aktuelle kandidater, samt prosedyre for hvordan forslag skal fremmes, inntatt sammen med de øvrige bestemmelsene. Universitetet i Nordland har hittil ikke tildelt æresdoktorgrader. Selv om anledningen altså har vært til stede siden den tid institusjonen fikk akkreditering for sin første doktorgrad, så har man likevel vurdert det dit hen at slike utnevnelser burde avvente til prosessen rundt universitetsetableringen formelt sett var fullført. UiN innførte i Akademisk årsfest som en ny tradisjon. Den første akademiske årsfesten fant sted 18. november og markerte at det var ett år siden Kongen i statsråd den 19. november 2010 besluttet å tildele Høgskolen i Bodø status og fullmakter som universitet, samt nytt institusjonsnavn, med virkning fra 1. januar. I forbindelse med årsfesten ble det blant annet delt ut nyopprettede priser for undervisning, forskning og formidling, samt presentasjon av, og utdeling av diplomer til, universitetets nye doktorander. Utnevnelse av æresdoktorer bør finne sted i sammenheng med slike høytidelige markeringer og andre betydningsfulle jubileumsår. Forut for at universitetet kan forestå tildeling av æresdoktorgrader er det nødvendig å fastsette enkelte lokale regler og prosedyrebeskrivelser som kan danne et rammeverk for hvordan slike prosesser skal gjennomføres, og som gir veiledende kriterier for forslag til kandidater.

Drøfting UiO, UiB, og UiT har alle beholdt lovens åpning for å kunne tildele æresdoktorgrad til kandidater som har gjort en betydningsfull vitenskapelig innsats eller fremragende arbeid til gavn for vitenskapen. UiT har i sine retningslinjer presisert at grunnlaget for slik tildeling også kan være kvaliteter eller innsats av spesiell betydning for universitetssamfunnet. UiT har i flere sammenhenger tildelt æresdoktorgrad til internasjonalt anerkjente personer uten en direkte faglig kobling til universitetets egne fagområder. I mandatet til æresdoktorkomiteen ved Norges Handelshøyskole er det presisert at kvalitet og omfang av kandidatens innsats innenfor sitt fagområde er opplagte kriterier for vurdering av æresdoktorer, men at det også kan legges vekt på hvorvidt kandidaten har bidratt til å markere hva NHH står for med hensyn til forskning på internasjonalt nivå, og hvorvidt kandidaten har hatt betydning for den faglige utviklingen gjennom samarbeid og kontakt med institusjonens fagmiljøer. Reglene ved UiA ble fastsatt av universitetsstyret 23. februar 2010, og baserer seg stort sett på tilsvarende ordninger ved UiO. I saksutredningen sies det at det grovt sett eksisterer to typer æresdoktorer, vitenskapelige og ikke-vitenskapelige. Den siste typen kalles ofte politisk, mest fordi det ofte er framstående politikere som da tildeles graden. Hjemmel for slike utnevnelser er formuleringen eller fremragende arbeid til gavn for vitenskapen. Det interne utvalget som i forkant vurderte hvilken ordning som burde innføres ved UiA foreslo at det utelukkende burde utnevnes vitenskapelige æresdoktorer på bakgrunn av vitenskapelig innsats og betydning. Styrets vedtak var i tråd med denne anbefalingen. Samtidig besluttet UiA at de skulle beholde lovens formulering om betydningsfull vitenskapelig eller kunstnerisk innsats, og de har dermed lagt til grunn at det også kan være aktuelt å tildele æresdoktorgrader for kunstnerisk innsats. UiO, UiB og UiT har alle beholdt lovens ordlyd, men med unntak av det kunstneriske elementet. Det samme standpunktet er lagt til grunn ved utforming av forslag til lokale retningslinjer ved UiN. Det samme gjelder også i forhold til formuleringen fremragende arbeid til gavn for vitenskapen. Selv om det trolig vil være vitenskapelige prestasjoner som først og fremst vil danne grunnlag for tildeling av æresdoktorgrader, så kan det likevel bli aktuelt å vurdere tildeling av æresdoktorgrad for nettopp fremragende, men ikke nødvendigvis direkte vitenskapelig, arbeid til gavn for vitenskapen. Loven gir et relativt fleksibelt hjemmelsgrunnlag, og det er vanskelig å se argumenter for at UiN skal innskjerpe sine tildelte lovbestemte rettigheter ved å fastsette strengere lokale regler. I forslaget til lokale retningslinjer er det for øvrig lagt opp til en ordning der tildeling av graden æresdoktor normalt kan skje hvert tredje år. Dette er identisk med UiO og UiT. UiB og UiA har presisert at tildeling ikke bør skje oftere enn hvert fjerde år. På dette punktet varierer praksisen dessuten ganske betydelig. Eksempelvis har NTNU siden 1992 utnevnt æresdoktorer på årlig basis. Norges Handelshøyskole utnevnte ti æresdoktorer i forbindelse med sitt 75-års jubileum i. Retningslinjene er uansett bare veiledende, det åpnes for at tildeling også kan skje når universitetsstyret vurderer det slik at et jubileum eller annen anledning bør markeres med tilhørende seremoni for tildeling av æresdoktorgrad.

Økonomiske konsekvenser Universitetsledelsen vil ta høyde for de nødvendige økonomiske utgiftene som knytter seg til utdeling av diplom, blomster/gaver, reiseutgifter samt øvrig gjennomføring av denne type markeringer/seremonier som en del av budsjettavsetningene for akademisk årsfest.

Retningslinjer for tildeling av æresdoktorgrader ved Universitetet i Nordland Fastsatt av styret for Universitetet i Nordland 25. april 2012 med hjemmel i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 3-2 (4), jf. sak xx/12. 1 Vilkår Universitetsstyret kan, etter forslag fra fakultetene, tildele graden æresdoktor (doctor honoris causa) for betydningsfull vitenskapelig innsats eller fremragende arbeid til gavn for vitenskapen. 2 Tidspunkt (1) Tildeling av graden æresdoktor kan skje hvert tredje år eller når universitetsstyret finner at et jubileum eller annen anledning bør markeres på denne måten. (2) Universitetsstyret skal beslutte dato for tildeling av æresdoktorgrad i god tid før kreering. Kreering av æresdoktorer skjer normalt i tilknytning til Universitetet i Nordlands årsfest. 3 Forslag til kandidater (1) Normalt ett år før tildelingen skal finne sted, skal fakultetene gis anledning til å fremme forslag innen en bestemt frist. Det enkelte fakultet kan kun foreslå kandidater innenfor sitt fagområde. Forslagene skal inneholde de foreslåttes personalia, opplysninger om vitenskapelige arbeider og/eller annen aktivitet som kan ha betydning for vurderingen, samt forslagsstillernes begrunnelse. (2) Det er ikke noe vilkår at den som utnevnes til æresdoktor, har gjort eller kan forventes å gjøre en innsats spesielt for Universitetet i Nordland. Imidlertid bør slik innsats, typisk av langsiktig verdi for faglig samarbeid eller nettverksbygging, tillegges vesentlig betydning ved avveiningen mellom kandidater, og fakultetene bør derfor legge vekt på dette ved valg av kandidater og i begrunnelsen for forslagene. (3) Ansatte ved Universitetet i Nordland bør ikke utnevnes til æresdoktor. Ansatte ved norske universiteter og høgskoler bør bare utnevnes når det foreligger særlige gode grunner for det. Personer som har sin ordinære doktorgrad fra Universitetet i Nordland, kan bare unntaksvis utnevnes, og bare hvis det alt vesentlige av vedkommendes innsats ut over doktorgraden har funnet sted utenfor Universitetet i Nordland. (4) Fakultetene bør bestrebe seg på at tildelingene over tid får en god aldersmessig, kjønnsmessig og geografisk fordeling, og fremme forslag med hensyn til dette. 4 Saksbehandling (1) Innstilling bør være fremsatt minst to måneder før kreering skal finne sted. Alle dokumenter som gjelder behandlingen av forslag til æresdoktorer, er unntatt fra offentlighet inntil det tidspunkt universitetsstyret har truffet vedtak i saken. (2) Når universitetsstyrets vedtak er fattet, skal vedkommende underrettes om vedtaket, med anmodning om å bekrefte at han eller hun aksepterer tildeling av æresdoktorgraden.

6 Kreering Ved kreering av æresdoktorer gir rektor eller dekan en kort presentasjon av kandidaten, samt en kort begrunnelse for utnevningen. Diplomet overrekkes av rektor. Som avslutning på seremonien gis æresdoktoren(e) anledning til å holde en tale/eventuelt forelesning.

Universitetet i Nordland Saksnummer: Møtedato: Styret 25/12 25.04.2012 Arkivreferanse: 2012/754/ Sak: Søknad om utsatt sensur vår 2012 Innstilling til vedtak: Styret for Universitetet i Nordland vedtar å innvilge innkomne søknader om utsatt sensurfrist knyttet til vårsemesteret 2012: Emnekode Emnenavn Eksamens dato Opprinnelig sensurfrist Ønsket sensurfrist HHB EK313E Finansiering og 7. mai 30. mai 14. juni investering BE207E Driftsregnskap og 9. mai 1. juni 15.juni budsjettering BE 114E Bedriftsøkonomi og 16. mai 8. juni 22.juni regnskapsanalyse RE131E Rettslære 23. mai 14. juni 28. juni RE202E Rettslære 2 25. mai 18. juni 2. juli EK233E Foretaksstrategi 3. mai 24. mai 7. juni OR127E OP Organisasjon og ledelse 21. mai 12. juni 26. juni OR127E SK Organisasjon og ledelse 7. juni 28. juni 19. juli EK322E Samfunnsøkonomi 9. mai 4. juni 11. juni EK323E Bedriftsøkonomisk 11. mai 5. juni 12. juni analyse OR303E Prosjektadministrasjon 4. mai 25. mai 4. juni OR328E Prosjektadministrasjon 4. mai 25. mai 4. juni OR317E Positivt lederskap 2. mai 23. mai 31. mai FSV HI217S Latin-Amerikas historie 29.mai 19.juni 29.juni RE103S Juss 15.juni 6.juli 13.juli Pål A. Pedersen rektor Stig Fossum universitetsdirektør

SAKSUTREDNING Sak: Søknad om utsatt sensur vår 2012 Saksbehandler: Anne Ringen Pedersen Bakgrunn Fakultetene ble medio mars d.å bedt om å melde eventuelle behov for å ha utsatt sensurfrist på vurderinger våren 2012. Frist for å melde slike behov ble satt til 10. april. Det ble mottatt søknader fra 2 fakulteter hhv HHB og FSV. PHS og FBA har ikke meldt inn behov for utsatt sensurfrist. Lov om Universiteter og høgskoler, 3-9 nr. 4, regulerer forhold rundt sensurfrist: Sensuren skal foreligge innen tre uker hvis ikke særlige grunner gjør det nødvendig å bruke mer tid. Styret selv kan gjøre unntak for enkelteksamener og kan i midlertidig forskrift etter sjuende ledd fastsette en lengre frist når det ikke er mulig å skaffe det antall kvalifiserte sensorer som er nødvendig for å avvikle sensuren på tre uker. Styret selv kan i forskrift etter sjuende ledd fastsette lengre frist for avhandlinger og tilsvarende større skriftlige arbeider. Drøfting Det er pr. 10. april kommet søknad om utsatt sensur fra FSV med 2 søknader, og HHB med 13 søknader. Oversikt over emner hvor det søkes utsatt sensur med begrunnelse finnes vedlagt. Økonomiske konsekvenser En utvidet sensurfrist vil ikke medføre noen økonomiske konsekvenser for Universitetet i Nordland, utover evt. kostnader knyttet til informasjon til berørte studenter. Oppsummering Styret for Universitetet i Nordland bes vedta å innvilge innkomne søknader om utsatt sensurfrist som redegjort for her.

UTSATT SENSUR VÅR 2012 Emnekode Emnenavn Eksamens dato Opprinnelig sensurfrist Ønsket sensurfrist Begrunnelse HHB EK313E Finansiering og investering 7. mai 30. mai 14. juni Stort antall kandidater i kombinasjon med samlet arbeidsbelastning BE207E Driftsregnskap og budsjettering 9. mai 1. juni 15.juni BE 114E Bedriftsøkonomi og regnskapsanalyse 16. mai 8. juni 22.juni RE131E Rettslære 23. mai 14. juni 28. juni Stort antall kandidater og stor arbeidsbelastning for RE202E Rettslære 2 25. mai 18. juni 2. juli ekstern sensor. EK233E Foretaksstrategi 3. mai 24. mai 7. juni Stort antall kandidater og arbeidsbelastning for intern OR127E OP Organisasjon og ledelse 21. mai 12. juni 26. juni sensor i kombinasjon med andre emner. OR127E SK Organisasjon og ledelse 7. juni 28. juni 19. juli EK322E Samfunnsøkonomi 9. mai 4. juni 11. juni Stort antall kandidater, i tillegg til postgang fra de EK323E Bedriftsøkonomisk 11. mai 5. juni 12. juni ulike studiestedene. analyse OR303E Prosjektadministrasjon 4. mai 25. mai 4. juni OR328E Prosjektadministrasjon 4. mai 25. mai 4. juni OR317E Positivt lederskap 2. mai 23. mai 31. mai Postgang fra ulike studiesteder til sensor i Danmark. FSV HI217S Latin-Amerikas historie 29.mai 19.juni 29.juni Sensor har fravær i sensurperioden. RE103S Juss 15.juni 6.juli 13.juli Kun en ekstern sensor på ca 89 studenter