MØTEINNKALLING. Universitetsstyret Møte nr: 4/2013 Møtested: Hurtigruten MS Richard With Dato: Tidspunkt: 15:00 - Innkalling går til:

Transkript

1 MØTEINNKALLING Utvalg: Universitetsstyret Møte nr: 4/2013 Møtested: Hurtigruten MS Richard With Dato: Tidspunkt: 15:00 - Innkalling går til: Navn Vigdis Moe Skarstein leder ekstern Paul Birger Torgnes medlem ekstern Inge Myrvoll medlem ekstern Bodil Børset medlem ekstern Berit Støre Brinchmann medlem ansatt Ann Gøril Hugaas medlem ansatt Christian Lo medlem ansatt Sissel Bjørnli medlem ansatt Stian Hiis Bergh medlem student Frøydis Støle medlem student Vigdis Moe Skarstein styreleder

2 Godkjenning av innkalling og saksliste. Saksliste: Saksnr. Sakstittel Unntatt offentlighet 28/13 Godkjenning av protokoll fra møte 3/ /13 Strategisk handlingsplan for Universitetet i Nordland ( ) 30/13 Regnskap pr. 1. tertial /13 Konsernregnskap /13 Foreløpig budsjettramme økonomisk handlingsrom 33/13 Kvalitetsrapport /13 Foreløpig studieportefølje for Universitetet i Nordland 35/13 Rapportering likestilling /13 Kreering av Philosophiae Doctor (ph.d.) - Binoy Rajan 37/13 Kreering av Philosophiae Doctor (ph.d.) - Anusha Dhanasiri 38/13 Langtidsdagsorden møte 4/ /13 Referatsaker møte 4/ /13 Orienteringssaker møte 4/ /13 Eventuelt møte 4/2013

3 Universitetet i Nordland Saksnummer: Møtedato: Universitetsstyret 28/ Arkivreferanse: 2013/345/011.2 Sak: Godkjenning av protokoll fra møte 3/2013 Innstilling til vedtak: Styret for Universitetet i Nordland godkjenner protokollen fra møte 3/2013. Pål A. Pedersen rektor Stig Fossum universitetsdirektør

4 FORELØPIG MØTEPROTOKOLL Utvalg: Universitetsstyret Møte nr: 3/2013 Møtested: Møterom 3003 Dato: Tidspunkt: 10: Til stede: Navn Vigdis Moe Skarstein Inge Myrvoll Silje Brandvoll Berit Støre Brinchmann (fra kl sak 18/13) Ann Gøril Hugaas Jan-Oddvar Sørnes Christian Lo Sissel Bjørnli Stian Hiis Bergh Frøydis Støle Forfall: Funksjon leder medlem varamedlem medlem medlem medlem medlem medlem medlem medlem ekstern ekstern ekstern ansatt ansatt ansatt ansatt ansatt student student Bodil Børset medlem ekstern Paul Birger Torgnes medlem ekstern Andre: Pål A. Pedersen Stig Fossum Anita Eriksen Jan Atle Toska Eva Skaiaa rektor universitetsdirektør økonomidirektør studie- og forskningsdirektør rådgiver/referent

5 Innkallingen ble godkjent. Denne sakslisten ble godkjent: Saksliste: Saksnr. Sakstittel Unntatt offentlighet 17/13 Godkjenning av protokoll fra møte 2/ /13 Årsrapport pr fakultet og avdeling 19/13 Vedtektsendring Boligstiftelsen ved Høgskolen i Bodø 20/13 Redefiniering av doktorgradsprogrammet ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur 21/13 Handlingsplan for likestilling og antidiskriminering ved Universitetet i Nordland /13 Kreering av Philosophiae Doctor (ph.d.) - Anita Berg 23/13 Kreering av Philosophiae Doctor (ph.d.) - Natalia Andreassen 24/13 Langtidsdagsorden møte 3/ /13 Referatsaker møte 3/ /13 Orienteringssaker møte 3/ /13 Eventuelt møte 3/ /13 Godkjenning av protokoll fra møte 2/2013 Enstemmig vedtak: Styret for Universitetet i Nordland godkjenner protokollen fra møte 2/ /13 Årsrapport pr fakultet og avdeling Innstilling til vedtak: 1. Styret for Universitet i Nordland tar den fremlagte avdelingsvise årsrapporten for 2012 til etterretning. 2. Den framlagte rapporten viser en positiv utvikling på flere viktige satsingsområder. Det er imidlertid på noen områder behov for ytterligere oppfølging, for å sikre en videre positiv utvikling.

6 Behandling: Styret vil spesielt vise til:! En styrket innsats for å sikre eksternt finansierte prosjekt, NFR og EU.! Fortsatt innsats for å styrke kompetanseprofilen med PHS.! Videreutvikle en relevant og attraktiv studieportefølje for å sikre god søkning og god gjennomstrømming.! Den økonomiske oppryddingen som er gjort ved PHS må resultere i økt studiepoengproduksjon og økt innsats på forskningsområdet. Som et grunnlag for drøftingene orienterte rektor om søkertallene og tildelingen av de strategiske midlene for Vigdis Moe Skarstein foreslo følgende, som et nytt kulepunkt under pkt. 2:! Videre innsats for å skape strategisk retning for UiN som universitet Videre forslo hun å stryke kulepunkt 2. og 4. Rektor endret sin innstilling i henhold til Skarsteins forslag. Berit Støre Brinchmann fremmet forslag om å opprettholde kulepkt 2. i den opprinnelige innstillingen og det ble stemt over forslaget. Følgende stemte mot: Skarstein, Myrvoll, Brandvoll, Hugaas, Sørnes, Lo, Bjørnli, Hiis Bergh, Støle Følgende stemte for: Brinchmann Vedtak: 1. Styret for Universitet i Nordland tar den fremlagte avdelingsvise årsrapporten for 2012 til etterretning. 2. Den framlagte rapporten viser en positiv utvikling på flere viktige satsingsområder. Det er imidlertid på noen områder behov for ytterligere oppfølging, for å sikre en videre positiv utvikling. Styret vil spesielt vise til:! En styrket innsats for å sikre eksternt finansierte prosjekt, NFR og EU.! Videreutvikle en relevant og attraktiv studieportefølje for å sikre god søkning og god gjennomstrømming.! Videre innsats for å skape strategisk retning for UiN som universitet.

7 19/13 Vedtektsendring Boligstiftelsen ved Høgskolen i Bodø Enstemmig vedtak: 1. Styret for Universitet i Nordland vedtar at navnet endres fra Boligstiftelsen ved Høgskolen i Bodø til Boligstiftelsen ved Universitetet i Nordland, og godkjenner øvrige endringer av vedtekter for boligstiftelsen. 2. Styret tar regnskapet for Boligstiftelsen ved Høgskolen i Bodø for 2012 til orientering 20/13 Redefinering av doktorgradsprogrammet ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur Enstemmig vedtak: 1. Universitetsstyret godkjenner redefineringen av doktorgradsprogrammet ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur slik det framgår av saksframlegg og vedlegg, og navn endres fra Ph.d. i akvakultur til Ph.d. i akvatisk biovitenskap. 2. Rektor gis fullmakt til å avgjøre virkningstidspunkt for endringen og eventuelle overgangsordninger for doktorgradsstudenter i løp. 21/13 Handlingsplan for likestilling og antidiskriminering ved Universitetet i Nordland Enstemmig vedtak: Styret vedtar den fremlagte handlingsplan for likestilling og antidiskriminering ved Universitetet i Nordland. Handlingsplanen gjøres gjeldende for perioden 2013 til /13 Kreering av Philosophiae Doctor (ph.d.) - Anita Berg Enstemmig vedtak: Styret for Universitetet i Nordland vedtar å kreere Anita Berg til Philosophiae Doctor (ph.d.). 23/13 Kreering av Philosophiae Doctor (ph.d.) - Natalia Andreassen Enstemmig vedtak: Styret for Universitetet i Nordland vedtar å kreere Natalia Andreassen til Philosophiae Doctor (ph.d.).

8 24/13 Langtidsdagsorden møte 3/2013 Enstemmig vedtak: Styret for Universitetet i Nordland vedtar følgende langtidsdagsorden for styremøtene: 19. juni Regnskap pr 1. tertial Konsernregnskap 2012 Foreløpig budsjettramme 2014 Foreløpig studieportefølje Kvalitetsrapport 2012 Strategisk handlingsplan september Lokale lønnsforhandlinger Styrets møtekalender 29. oktober Regnskap 2. tertial Etablering av nye studier Endelig studieportefølje Budsjett satsingsforslag 12. desember Budsjett 2014 Studentrekruttering /13 Referatsaker møte 3/2013 Følgende referatsaker ble tatt til etterretning. Studiekvalitetsutvalget 1) Møte Tilsettingsutvalget for faglige stillinger 1) Møte ) Møte ) Møte Tilsettingsrådet for teknisk-/administrative stillinger 1) Møte ) Møte ) Møte

9 Arbeidsmiljøutvalget 1) Møte Medbestemmelsesordningen 1) Møte /13 Orienteringssaker møte 3/2013 Følgende orienteringssaker ble tatt til orientering. Brev Kunnskapsdepartementet 1) Samarbeid med eksterne aktører om studier i utlandet, datert Andre orienteringer 1) Årsrapport AMU ) Utkast til samarbeidsavtale HiN, HIH, HiNesna og UiN 3) Rektorvedtak strategiske midler Muntlige orienteringer 1) Forskningsmeldingen 2) Mørkvedgården 3) Møte med kunnskapsministeren 4) Kriseøvelse 5) Søkertallene 6) Brev til KD på vegne av UiA, UiS og UiN, vedr, SAK midler 27/13 Eventuelt møte 3/2013 Kort orientering om fremtidige byggeprosjekter. Vigdis Moe Skarstein styreleder Pål A. Pedersen rektor

10 Universitetet i Nordland Saksnummer: Møtedato: Universitetsstyret 29/ Arkivreferanse: 2011/213/02 Sak: Strategisk handlingsplan for Universitetet i Nordland ( ) Innstilling til vedtak: Styret vedtar strategisk handlingsplan for Universitetet i Nordland ( ) ut fra saksframleggets planutkast og med de innspill som framkom i styremøtet. Rektor får fullmakt til å ferdigstille planen og har ansvar for at planen følges opp med nødvendige tiltak. Pål A. Pedersen rektor Stig Fossum Universitetsdirektør

11 SAKSUTREDNING Sak: Strategisk handlingsplan for Universitetet i Nordland ( ) Saksbehandler: Jan Atle Toska, Magne Rasch Bakgrunn Etter at universitetets overordnede strategi ble vedtatt på styremøtet 14. desember 2011, ble det i 2012 arbeidet med strategi på flere måter ved universitetet. Fakultetene satte i gang strategiprosesser for å konkretisere egne bidrag innenfor institusjonens strategi. Samtidig ble det utarbeidet institusjonsovergripende strategiske handlingsplaner, for forskning, internasjonalisering og for samfunnskontakt. I forbindelse med styrets behandling av sak 73/12 Strategisk handlingsplan for samfunns- og næringslivskontakt ( ) på styremøtet 31. oktober 2012, kom det fram at styret mente at det ble for mange strategiske handlingsplaner. Styret ønsket i stedet én strategisk handlingsplan av mer overordnet art. Følgende ble vedtatt: Styret ber rektor vurdere en omlegging av det strategiske planverket, slik at institusjonen har en overordnet strategiplan med en handlingsplan som dekker de ulike satsingene. Ut fra dette styrevedtaket satte rektor i gang en omfattende kartlegging av foreliggende strategier og handlingsplaner. Med overordnet strategiplan som ramme ble de sentrale målene og de strategiske grepene i foreliggende dokumenter satt inn i et helhetlig dokument. Dette dokumentet legges fram her som forslag til strategisk handlingsplan ( ). Drøfting Den overordnede strategiplanen som ble vedtatt i desember 2011 er i hovedsak en plan som setter opp mål og ambisjoner. I denne styresakens forslag til strategisk handlingsplan er målene for de ulike virksomhetsområdene gitt i en kortversjon, mens hovedvekten legges på prioriterte strategier og tiltak. Handlingsplanen setter fokus på hvilke strategiske grep universitetet bør ta for å nå sine mål, snarere enn handlinger og enkelttiltak. Bak dette ligger en vurdering av hvilket detaljeringsnivå som er mest hensiktsmessig for en institusjonsovergripende handlingsplan. For mange detaljer og enkelttiltak i en slik plan vil gjøre planen for rigid og vanskelig å håndtere. Handlingsplanen er delt inn i fire hovedområder med overskriftene hentet fra overordnet strategiplan: 1. Utdanning og studiemiljø; 2. Forskning og forskerutdanning; 3. Formidling og samfunnskontakt; 4. Forvaltning og virksomhetsstyring. Innenfor hvert hovedområde er det ulike delområder der først mål og så prioriterte strategier/tiltak omtales. Handlingsplanen må følges opp med konkrete handlinger og tiltak, både sentralt og på fakultetsnivå. Rektor som daglig leder vil ha ansvar for at handlingsplanen følges opp. Hvilke tiltak som settes i verk, vil kunne veksle fra år til år i løpet av handlingsplanens periode. Hvordan handlingsplanen følges opp må integreres i den årlige rapporteringssyklus til styret.

12 Strategisk handlingsplan ( ). 1

13 Innholdsfortegnelse: 1. UTDANNING OG STUDIEMILJØ STUDIEPORTEFØLJE OG STUDENTREKRUTTERING STUDIESTEDENE -UINHELGELAND OG UINVESTERÅLEN INTERNASJONALISERING LÆRINGSMILJØ OG STUDIEKVALITET FORSKNING OG FORSKERUTDANNING FORSKNINGSMESSIG PROFIL FORSKNINGSAKTIVITET, INTERNASJONALISERING OG REGIONAL UTVIKLING FORSKNINGSFELT PÅ TOPPNIVÅ -CENTRE OF EXCELLENCE FORSKNINGSPUBLISERING FORSKERKOMPETANSE OG REKRUTTERING EKSTERN FINANSIERING SAMVIRKE MED RANDSONEINSTITUSJONENE FORMIDLING OG SAMFUNNSKONTAKT KONTAKT MED SAMFUNNS- OG NÆRINGSLIV DELTAKELSE I SAMFUNNSDEBATTEN FORSKNINGS- OG FORMIDLINGSKONFERANSER NETTSTØTTET KUNNSKAPS- OG FORSKNINGSFORMIDLING SAMARBEID MED ANDRE FORMIDLINGSAKTØRER SYSTEMATISK FORSKNINGSFORMIDLING FORVALTNING OG VIRKSOMHETSSTYRING KVALITET I DRIFT - VIRKSOMHETSSTYRING PERSONALPOLITIKK INFRASTRUKTUR

14 1. Utdanning og studiemiljø 1.1 Studieportefølje og studentrekruttering Mål Det er et mål for UiN å videreutvikle studieporteføljen i samsvar med UiNs profil og komplimentært i forhold til andre læresteders portefølje. UiN skal forbedre evnen til å rekruttere studenter, samt å øke antall studieplasser betraktelig. UiN skal rekruttere studenter regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Intern rekruttering fra lavere til høyere grads studier skal sikres gjennom attraktive studieløp. I løpet av strategiperioden ( ) er målet å ha:! Minst 1,5 kvalifiserte primærsøkere i gjennomsnitt pr. studieplass i NOM-opptaket (på linje med gjennomsnittet i universitetssektoren for øvrig).! En økning fra ca til studieplasser (studenter).! Minimum 80% av studentene tilknyttet hovedcampus i Bodø. Prioriterte strategier/tiltak! Utvikle en tydelig utdanningsprofil og en plattform for å kommunisere denne utad.! Jevnlig gjennomgang av UiNs studieportefølje i lys av kommende trender i samfunns- og næringsliv, med sikte på mer relevante studietilbud som skal sikre økt antall studieplasser og økt rekruttering til hovedcampus, men også med fokus på nettbaserte, samlingsbaserte og desentraliserte tilbud.! Videreutvikle studietilbudene slik at det stadig gis bedre muligheter for videre løp på høyere grads nivå med henblikk på å skape kritisk masse i rekrutteringen fra bachelor- til master- og PhD-studier.! Styrket rekrutteringsarbeidet ved institusjonen, herunder årlige gjennomgang av den samlede rekrutteringsinnsatsen og systematisk planlegging og forbedring av arbeidet med studentrekruttering.! Bevisstgjøre regionale myndigheter og andre aktører om verdien av å ha et universitet i regionen og betydningen av at de bidrar også i rekrutteringssammenheng. 1.2 Studiestedene - UiN Helgeland og UiN Vesterålen Mål Det er et mål for UiN å øke regional aktivitet og tilstedeværelse, særlig ved studiestedene UiN Helgeland og UiN Vesterålen. Innen utgangen av strategiperioden ( ) er det et mål at:! 1000 studenter skal være tilknyttet UiN Helgeland og 600 studenter tilknyttet UiN Vesterålen. Prioriterte strategier/tiltak! Etablere nye heltids- eller deltidsorganiserte tilbud ved studiestedene UiN Helgeland og UiN Vesterålen, basert på regionale behov og etterspørsel.! Profilere studietilbud ut fra UiNs profil og studietilbudenes relevans for offentlig og privat verdiskaping i regionen. 3

15 ! Utvikle overordnet samarbeidsavtale samt konkretisere og iverksette samarbeidstiltak med Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Narvik og Høgskolen i Nesna. 1.3 Internasjonalisering Mål Det er et mål for UiN å øke det internasjonale utdanningssamarbeidet generelt, og å øke andelen internasjonale studenter samt internasjonal utveksling av studenter og ansatte. Innen utgangen av strategiperioden ( ) er det et mål at:! Minst 15 % av studentene ved UiN skal være internasjonale studenter.! Minimum 5 % av nasjonale studenter ved hovedcampus i Bodø skal være utvekslingsstudenter ved internasjonale samarbeidsinstitusjoner.! At et gjennomsnitt på 5 % av ansatte ved UiN skal være årlig på gjensidig utveksling ved internasjonale samarbeidsinstitusjoner. Prioriterte strategier/tiltak! Stimulere til økt bruk av stipendmidler for utveksling inn og ut av studenter og ansatte.! Utvikle flere internasjonale felles-/dobbelgrader.! Utvikle flere engelskspråklige semesterpakker og studietilbud.! Styrke innsatsen for internasjonal rekruttering av dyktige studenter, herunder å promotere at UiNs studietilbud er gratis. 1.4 Læringsmiljø og studiekvalitet Mål Det er et mål for UiN å øke gjennomstrømmingen av studenter betraktelig, samt å videreutvikle læringsmiljøet totalt sett slik at kvaliteten på kandidater fra UiN stadig forbedres. Innen utgangen av strategiperioden ( ) er det et mål at:! Kvalitet på undervisning og læringsmiljø skal stadig videreutvikles, gjennom egeninnsats i fagmiljøene, prosesser i kvalitetssikringssystemet (KSS) og samarbeid med andre læresteder.! Andelen aktive studenter ved UiN som fullfører sitt studium i henhold til normert studieplan, skal minst ligge på gjennomsnittet i sektoren.! Andelen aktive studenter som fullfører sitt studium i henhold til individuelle utdanningsplaner (gjennomføringsgrad) skal minst ligge på gjennomsnittet i sektoren. Prioriterte strategier/tiltak! Utvikle samarbeid med andre læresteder med framragende kvalitet i utdanning innenfor de fire fakultetenes fagområder, med henblikk på å stimulere en kultur for kontinuerlig forbedring av undervisning og veiledning.! Økt satsing på oppfølging av kvalitetssikringsrutiner.! Økt satsing på å utvikle bedre utdanningsledelse og UH-pedagogisk kompetanse.! Videreutvikle lærings- og veiledningsformer.! Øke FS-kompetansen ved UiN. 4

16 2. Forskning og forskerutdanning 2.1 Forskningsmessig profil Mål Det er et mål for UiN å styrke forskningsinnsatsen innenfor PhD-områdene (forskningsstrategiske satsningsområder), for å videreutvikle og tydeliggjøre UiNs faglige profil i en verdiskapingskontekst, både innenfor offentlig og privat sektor. I løpet av strategiperioden ( ) er målet å ha:! PhD-program av topp kvalitet nasjonalt.! Styrket den internasjonale anerkjennelsen innenfor UiNs forskningsstrategiske satsningsområder. Prioriterte strategier/tiltak! Øke den samlede forskerkompetansen ved institusjonen.! Videreutvikle og øke forskningssamarbeid innenfor UiNs forskningsstrategiske satsningsområder, både regionalt, nasjonalt, internasjonalt og interfakultært.! Øke forskningssamspillet med tredje part, både i offentlig og privat sektor.! Heve kompetansen innen forskningsformidling til tredjepart/samfunnet. 2.2 Forskningsaktivitet, internasjonalisering og regional utvikling Mål Det er et mål for UiN å øke forskningsaktiviteten gjennom bl.a. forskningssamarbeid, både regionalt, nasjonalt, internasjonalt samt interfakultært, for å understøtte UiNs rolle, faglige utvikling og bidrag til verdiskaping. I løpet av strategiperioden ( ) er målet å ha:! Bidratt ytterligere til utvikling og verdiskapning i egen region gjennom forsknings- og formidlingsvirksomheten lokalt, nasjonalt og internasjonalt.! Økt antall PhD-disputaser til minst 25 årlig.! Utviklet samarbeid med eksterne forskningsaktører av høy kvalitet, nasjonalt og internasjonalt. Prioriterte strategier/tiltak! Sørge for en økning til 25 disputaser årlig innen 2016.! Videreutvikle og øke forskningssamarbeidet med attraktive FoU-institusjoner, samt øke utvekslingen av fagpersonale, både regionalt, nasjonalt og internasjonalt.! Videreutvikle det interfakultære samarbeidet knyttet både til forskning og forskningsbasert undervisning.! Få økt tilgang til stipendiatstillinger. 2.3 Forskningsfelt på toppnivå - Centre of Excellence Mål Det er et mål for UiN å utvikle grunnlag for et Senter for Fremragende forskning (Centre of Excellence) og/eller Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) innen

17 Prioriterte strategier/tiltak! Utvikle forutsetninger i institusjonen som skaper grunnlag for en etablering av et Senter for Fremragende forskning (Centre of Excellence) og/eller Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) innen utløpet av strategiperioden (2016). 2.4 Forskningspublisering Mål Det er et mål for UiN å øke antallet internasjonale publikasjoner samt produksjonen av publiseringspoeng, både totalt og pr. forskerstilling. I løpet av strategiperioden ( ) er målet å ha:! 300 publiseringspoeng per kalenderår.! 0,75 publiseringspoeng årlig per årsverk i fagstilling (alle kategorier fagstillinger). Prioriterte strategier/tiltak! Klargjøre egne forskningsfaglige spydspisser/faglig styrke, som grunnlag for videre utvikling.! Utvikle en mer systematisk og målrettet forskningsformidling mot offentligheten, både nasjonalt og regionalt.! Innføre resultatmål for forskere og publiseringsbudsjett for hvert fakultet.! Vektlegge god forskningspublisering ved nytilsetting. 2.5 Forskerkompetanse og rekruttering Mål Det er et mål for UiN å legge til rette for nyrekruttering og økning av forskerkompetansen blant fagansatte. I løpet av strategiperioden ( ) er målet å ha:! 400 faglige årsverk ved UiN.! 60% av faglige årsverk i forskerstilling (dosent-, førsteamanuensis-, professor- og professor II stillinger). Prioriterte strategier/tiltak! Legge til rette for nyrekruttering og økning av forskerkompetansen blant fagansatte.! Sørge for økning av andelen kvinner i faglige toppstillinger.! Sørge for ledende forskere på forskningsstrategiske områder.! Styrke forskningsledelse og satsning på forskningsgrupper.! Styrke kompetansen innenfor prosjektstyring og prosjektledelse i forskningsprosjekter med ekstern finansiering. 2.6 Ekstern finansiering Mål Det er et mål for UiN å øke ekstern finansiering av forskningsprosjekt, primært gjennom NFR- og EUmidler. I løpet av strategiperioden ( ) er målet å ha: 6

18 ! Kr i inntekter fra Norges Forskningsråd årlig (eksklusive Nordlandsforskning).! Kr i inntekter fra EUs rammeprogrammer årlig (eksklusive Nordlandsforskning). Prioriterte strategier/tiltak! Øke antall NFR- og EU-søknader betraktelig.! Stimulere til deltakelse i konsortier innenfor Horisont 2020-prosjekter.! Innføre resultatmål for innsendte søknader/deltakelse på søknader pr. forskergruppe pr år.! Premiere forskere som bidrar til ekstern finansiert forskning. 2.7 Samvirke med randsoneinstitusjonene Mål Det er et mål for UiN å øke samarbeid med randsoneinstitusjoner, for å bidra til realisering av forskningsstrategiske målsettinger og målsetting om verdiskaping. I løpet av strategiperioden ( ) er målet å ha:! Etablert en forskningspark, primært i samarbeid med Nordlandsforskning, men også i samarbeid med andre eksterne FoU-miljøer. Prioriterte strategier/tiltak! Bygge og organisere en egen forskningspark på UiNs hovedcampus.! Videreutvikle samarbeidet med Nordlandsforskning og andre FoU-miljø på relevante forskningsområder. 7

19 3. Formidling og samfunnskontakt 3.1 Kontakt med samfunns- og næringsliv Mål Det er et mål for UiN å utvikle bedre og økt kontakt med institusjoner og organer som representerer samfunns- og/eller næringslivet, for å sikre best mulig relevans innenfor universitetets utdanninger, forskning og formidling. Innen utgangen av strategiperioden ( ) er det et mål at:! Alle interne organ - både styrer, råd og utvalg, skal ha minimum èn ekstern representant, der det er naturlig eller mulig.! UiN sikrer seg innpass/representasjon i relevante institusjoner eller organer som representerer samfunns- og/eller næringslivet og har en bevisst holdning til at dette er et viktig element i UiNs samfunnsansvar.! UiN har sikret seg bedre inngrep/påvirkning i forhold til nasjonale prosesser som kan påvirke utviklingen i sektoren og sektorens bidrag til verdiskaping.! UiN har utviklet initiativ og tiltak som gjør at bedrifter eller samfunnsinstitusjoner i stadig større grad inviteres til foredrag eller seminarer i regi av universitetet, i gjennomsnitt minst to ganger per måned - enten ved UiN eller hos bedrifter og samfunnsinstitusjoner. Prioriterte strategier/tiltak! Videreutvikle bruken av eksternt panel som et viktig element i universitetets kvalitetssikringssystem.! Utvikle RSA Nordland som en levende møteplass mellom lærestedene i Nordland og samfunns- og næringslivet for å definere og avklare regionale kompetansebehov, herunder å sikre godt samspill mellom RSA Nordland og de utøvende nivåene med direkte ansvar for kompetanseutvikling, utdanning og FoU.! Avklare og eventuelt justere opplegget med en samfunnskontrakt for høyere utdanning i Nord-Norge i samarbeid med de andre lærestedene i Nord-Norge. 3.2 Deltakelse i samfunnsdebatten Mål Det er et mål for UiN å bli en stadig mer aktiv og anerkjent aktør i den generelle samfunnsdebatten - med utgangspunkt i universitetets kompetanseområder. UiNs innsats og aktiviteter i denne sammenhengen skal øke betraktelig, både fra institusjonsnivå og fakultetsnivå - samt fra faglig tilsatte. Innen utgangen av strategiperioden ( ) er det en målsetting at:! UiN utvikler en nasjonal rolle i samfunnsdebatten innenfor strategisk utvalgte områder.! UiN har innlegg/innslag i lokale og/eller regionale media minst 2 ganger per uke.! UiN har innlegg/innslag i nasjonale media minst 2 ganger per måned. Prioriterte strategier/tiltak.! Sørge for at ansatte ved UiN blir et naturlig valg for ekspertkommentarer på utvalgte forskningsområder.! Iverksette tiltak som resulterer i økt og jevnlig relevante innlegg/innslag i lokale, regionale og nasjonale media. 8

20 3.3 Forsknings- og formidlingskonferanser Mål Det er et mål for UiN å øke satsing på nasjonale og internasjonale konferanser og seminarer, samt regional forskningsformidling. Innen utgangen av strategiperioden ( ) er det en målsetting at:! hvert fakultet arrangerer minst èn nasjonal/internasjonal konferanse per år. Prioriterte strategier/tiltak! Økt innsats i forhold til planlegging, initiering og gjennomføring av nasjonale/internasjonale konferanser. 3.4 Nettstøttet kunnskaps- og forskningsformidling Mål Det er et mål for UiN å øke bruken av nettbaserte løsninger i forbindelse med kunnskaps- og forskningsformidlingen. Innen utgangen av strategiperioden ( ) er det en målsetting at:! UiN har økt bruken av nettbaserte sosiale medier betraktelig, i forbindelse med kunnskapsog forskningsformidling.! UiN har videreutviklet sin egen nettløsning (hjemmesider) på en slik måte at den stadig blir en viktigere "arena" for universitetets kunnskaps- og forskningsformidling. Eksterne oppslag/søk skal øke jevnlig og betraktelig.! Betydelig flere studier og/eller emner tilbys gjennom nettbasert undervisning og veiledning. Slik utvikling må skje balansert i forhold til campusutviklingen. Prioriterte strategier/tiltak! Videreutvikle tekniske og metodiske løsninger som gir grunnlag for nettbasert undervisning og veiledning.! Økt satsing på å utvikle studier og/eller emner som grunnlag for nettbasert undervisning og veiledning.! Økt satsing på Forskningsdagene som en stadig viktigere regional formidlingsarena.! Etablere kontakt og erfaringsutveksling med andre læresteder og fagmiljøer som er langt framme innenfor nettstøttet kunnskaps- og forskningsformidling. 3.5 Samarbeid med andre formidlingsaktører Mål Det er et mål for UiN å øke samarbeidet med andre formidlingsaktører, for å sikre en stadig bedre og mer omfattende kunnskapsformidling. Innen utgangen av strategiperioden ( ) er det en målsetting at:! det er utviklet et aktivt og gjensidig samarbeid med stadig flere formidlingsaktører.! det er utredet et eget nettverksmuseum ved UiN. 9

21 Prioriterte strategier/tiltak! Ta initiativ til -og få gjennomført en prosess med sikte på å få etablert samarbeidsavtaler med relevante formidlingsaktører, bl.a. regionens museer samt Nasjonalbiblioteket.! Iverksette og gjennomføre et utredningsarbeid omkring et eget nettverksmuseum ved UiN, i samarbeid med Nasjonalbiblioteket samt regionens museer. 3.6 Systematisk forskningsformidling Mål Det er et mål for UiN å utvikle en mer systematisk forskningsformidling. Innen utgangen av strategiperioden ( ) er det en målsetting at:! Det er utviklet en bedre og mer formålstjenlig organisering av arbeidet med forskningsformidling, internt ved UiN. Prioriterte strategier/tiltak! Ta initiativ til -og få gjennomført en prosess med sikte på å utrede og fremme forslag om en bedre og mer formålstjenlig organisering av arbeidet med forskningsformidling ved UiN. 10

22 4. Forvaltning og virksomhetsstyring 4.1 Kvalitet i drift - virksomhetsstyring Mål Det er et mål for UiN å utvikle bedre kvalitet i administrasjon og drift på alle nivå i organisasjonen. Innen utgangen av strategiperioden ( ) er det en målsetting at:! Administrasjonsordningen blir stadig bedre tilpasset UiNs utfordringer og videre utvikling.! System for virksomhetsstyring er videreutviklet.! Organisasjonskulturen videreutvikles for å øke gjensidig rolleforståelse og respekt.! Det er etablert konkret samarbeid på flere områder med andre høyere utdanningsinstitusjoner, m.h.t. utforming av robuste forvaltningsløsninger. Prioriterte strategier/tiltak! Helhetlig gjennomgang av administrasjonsordningen ved UiN.! Evaluere og videreutvikle system for virksomhetsstyring.! Ta initiativ til samarbeid på flere områder med andre høyere utdanningsinstitusjoner, m.h.t. utforming av forvaltningsløsninger. 4.2 Personalpolitikk Mål Det er et mål for UiN å sikre god rekruttering, godt arbeidsmiljø og likestilling. Innen utgangen av strategiperioden ( ) er det en målsetting at:! Den faglige kompetansen innenfor alle stillingskategorier er styrket.! Ledelseskompetansen ved universitetet er styrket.! UiN oppnår generelt sett bedre rekrutteringsevne ved utlysing av ledige stillinger.! Det er utviklet en bedre seniorpolitikk, som gjør at flere står lengre i jobb.! Arbeidsmiljøet generelt sett stadig forbedres.! Det er relativt sett tilnærmet lik fordeling mellom kvinner og menn i alle stillingskategorier, og spesielt i faglige toppstillinger og i lederstillinger. Prioriterte strategier/tiltak! Utvikle fakultetsvise kompetanse- og bemanningsplaner som grunnlag for institusjonens kompetanseplan på lengre sikt.! Utvikle en helhetlig teknisk-/administrativ kompetanse- og bemanningsplan, med utgangspunkt i videre plan for utvikling av administrasjonsordningen ved UiN.! Videreutvikle og gjennomføre lederopplæringsprogram.! Gjennomføre arbeidsmiljøundersøkelser årlig, med påfølgende iverksetting av prosesser som skal forbedre arbeidsmiljøet. 11

23 4.3 Infrastruktur Mål Det er et mål for UiN å videreutvikle infrastruktur samt støttefunksjoner -og systemer. Innen utgangen av strategiperioden ( ) er det en målsetting at:! Campusområdene, både i Bodø, i Vesterålen og i Mo i Rana, er videreutviklet m.h.t. kapasitet og kvalitet på bygningsmessig infrastruktur.! Kapasitet og kvalitet på tekniske støttesystemer; både IKT, AV-utstyr, laboratorier og øvrig teknisk utstyr er forbedret.! Biblioteksfunksjoner er videreutviklet for bedre å understøtte fleksibel utdanning og IKTstøttet læring.! Samarbeidet med Studentsamskipnaden i Nordland, Studentorganisasjonene i Bodø og i Narvik samt vertskommunene i Bodø, Hadsel og i Rana, er videreutviklet som grunnlag for et stadig bedre studie- og studentmiljø.! De administrative støttefunksjonene er videreutviklet, både kvalitets- og kapasitetsmessig, for å understøtte virksomheten både i Bodø, i Vesterålen og i Rana på en stadig bedre måte. Prioriterte strategier/tiltak! Følge opp og sørge for realisering av Utviklingsplan for campus Bodø.! Følge opp og sørge for realisering av nye fasiliteter i Mo i Rana.! Evaluere bruken av- og videreutvikle fasilitetene i Stokmarknes.! Igangsette prosesser med sikte på å videreutvikle administrative- og tekniske støttefunksjoner generelt. 12

24 Universitetet i Nordland Saksnummer: Møtedato: Universitetsstyret 30/ Arkivreferanse: 2013/1023/133 Sak: Regnskap pr. 1. tertial 2013 Innstilling til vedtak: 1. Styret for Universitetet i Nordland tar vedlagte regnskap for 1. tertial 2013 til orientering. 2. Styret tar fremlagte fakultetsvise / avdelingsvise økonomiske status inklusive status for bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet til orientering. Pål A. Pedersen rektor Stig Fossum universitetsdirektør

25 SAKSUTREDNING Sak: Regnskap pr. 1. tertial 2013 Saksbehandler: Anita Eriksen Vedlegg 1 Regnskap UiN 1. tertial Ledelseskommentar 1. tertial Kontrollark 1. tertial Rapportering 1. tertial HHB 5 Rapportering 1. tertial FSV 6 Rapportering 1. tertial FBA 7 Rapportering 1. tertial PHS 8 Rapportering 1. tertial KKS 9 Rapportering 1. tertial - sentral ledelse 10 Rapportering 1. tertial Studie- og forskningsavdelingen 11 Rapportering 1. tertial Personal 12 Rapportering 1. tertial Økonomi 13 Økonomirapportering for IT-senteret - 1. tertial Rapportering 1. tertial PUA 15 Rapportering 1. tertial Universitetsbiblioteket 1 6 Rapportering 1. tertial Strategiske midler UNIVERSITETSLEDELSENS VURDERINGER Styret får seg i denne saken forelagt både samlet regnskap for Universitetet i Nordland (UIN) og fakultetsvis/avdelingsvis status for regnskap pr 1. tertial I saken fremlegges delårsregnskap (eksternregnskapet) som er rapportert til Kunnskapsdepartementet (KD). Saken inneholder også intern regnskap (fakultetsvise/ avdelingsvise rapporter). Med unntak av vurderinger rundt bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet tas ikke vurderinger av risikoområdene med i rapportering pr. 1. tertial. Det vil bli videreført styringsdialogmøter med hvert fakultet tidlig høst der risikoområder, prioriterte satsninger, økonomiske forutsetninger og budsjettrammer drøftes. Universitetsledelsen vurderer den totale økonomiske situasjonen under tilfredsstillende kontroll pr 1. tertial Bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet viser fortsatt en nedadgående tendens sammenlignet med 1. tertial 2012, men korrigert for et investeringsprosjekt på ca 3,5 mill. kr. i fjor er aktiviteten omtrent på samme nivå. Avsetningene øker med 2,423 mill kr siden Dette skyldes i hovedsak utsatt virksomhet til senere periode i 2013, og er dermed ikke en reell oppbygging av avsetningen. Den økonomiske situasjonen pr enhet viser at alle fakultetene forventes å styre innenfor vedtatt budsjett. PHS melder imidlertid om usikkerhet knyttet til inntekt/refusjoner fra prosjekt og generelt inntektssiden i budsjettet. HHB budsjetterer med bruk av hele avsetningen på 3,206 mill. kr., men har opparbeidet seg virksomhetskapital på 3,633 mill. kr.

26 som kan være en økonomisk buffer. FSV har en avsetning på 1,816 mill. kr. som ikke planlegges brukt i 2013, i tillegg til opparbeidet virksomhetskapital på 3,273 mill. kr. som en økonomisk buffer. FBA har en avsetning på 6,168 mill. kr. hvorav 0,92 mill. kr. er planlagt brukt i FBA har i tillegg opparbeidet virksomhetskapital på 1,589 mill. kr. som en økonomisk buffer. For PHS er ikke budsjettet lagt opp med inndekking av underskudd på 0,26 mill. kr. fra 2012, men dette skal innarbeides i løpet av året. Tidligere års underskudd for PHS ble ved avslutning av regnskapet for 2012 inndekket med 4,668 mill. kr. For fellesavdelingene legges det opp til å styre mot et resultat i balanse i forhold til vedtatt budsjett. For investeringer knytter det seg en viss usikkerhet til om det er mulig å gjennomføre nødvendige investeringer innenfor de vedtatte rammer. Dette skyldes i hovedsak byggeprosjektene Campus Helgeland og Studenthotellet der vi får nye kontorlokaler høsten Overforbruk på investeringsbudsjettet kan løses ved bruk av avsatte investeringsmidler. Ut over status som fremgår direkte av regnskapet er det to forhold som påvirker økonomien fremover, og som det er viktig at styret er orientert om. Dette gjelder: - Revidert nasjonalbudsjett: Forslag til revidert nasjonalbudsjett ble fremlagt 7. mai. Hovedprofilen var at Regjeringen foreslo å gi 112 millioner kroner i startbevilgninger til fire nye universitets - og høyskolebygg. Dette gjelder nybygget på Universitetet i Ås og Veterinærinstituttet, det nye teknologibygget ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, nybygg for samlokalisering av Kunst og designhøgskolen i Bergen og rehabilitering av universitetsmuseet i Bergen. Samlet kostnadsramme for disse byggene er på 8,35 milliarder kroner. I tillegg blir det foreslått å øke bevilgningene til studentboliger med 100 millioner kroner, noe som gir en samlet ramme på 350 millioner kroner og rundt 1500 nye boliger for Studentboligene er fordelt uten at noen er gitt til Studentsamskipnaden i Nordland. Det er ikke gitt tildeling om nye studieplasser fra høsten Det foreligger heller ikke avklaring av eventuelle tildelinger av avsatte SAK midler i sektoren. Revidert nasjonalbudsjett gir dermed ingen økte tildelinger til UiN. - Lønnsoppgjøret: Lønnsoppgjøret er avklart og de foreløpige beregningene viser at avsetningen til lønnoppgjøret på 5 mill. kr. holder med god margin. Den relativt lave kostnaden i årets oppgjør fører sannsynligvis til at neste års kostnad blir stor, og vi vil derfor avsette ubrukt andel av årets oppgjør til senere år. BAKGRUNN

27 Delårsregnskap for 1. tertial 2013 er stilt opp i henhold til fastsatte statlige regnskapsstandarder og oppstillingsplaner for resultatregnskapet, balanseoppstilling og kontantstrømoppstilling som er gitt av Kunnskapsdepartementet (KD). Fristen for regnskapsrapporteringen er 1. juni 2013 og innsending skjer elektronisk til Databasen for høyere utdanning (DBH). Dette innebærer at regnskapet allerede er elektronisk tilgjengelig for KD, og styret inviteres til å ta regnskapet til orientering. Ut over den eksterne rapporteringen til KD er det utarbeidet fakultetsvise/ avdelingsvise regnskapsrapporter for intern styring. Disse er kommentert fra fakultetene/ avdelingene ut fra en intern mal, og følger som vedlegg til styresaken. DRØFTING EKSTERN REGNSKAPET Regnskapet for den samlede virksomheten pr 1. tertial 2013 med tilhørende noter er presentert i detalj i egne vedlegg til styresaken. Nedenfor presenteres hovedtallene sammenstilt med samme tidspunkt for de to foregående årene. 1. tertial tertial tertial 2011 Sum driftsinntekter Sum driftskostander Ordinært driftsresultat Finansposter Resultat av ordinære aktiviteter Avregninger Periodens resultat Investeringer Avsetninger note 15 (ord. virksomhet) Fri virksomhetskapital Tabell: Hovedtall regnskap pr 1. tertial 2013 sammenstilt med 2012 og 2011 I rapporteringen til KD inngår kommentarer til regnskapet pr 1. tertial samt trender og utviklinger sammenlignet med forrige år. Drøftingene nedenfor er i tråd med rapportering til KD, se eget vedlegg. Bekreftelse på regnskap Det bekreftes at regnskapet for Universitetet i Nordland er avlagt i samsvar med reglene i de statlige regnskapsstandardene. Vesentlige avvik periodisert resultatbudsjett og resultatregnskap Ved sammenstilling av periodens budsjett mot regnskap fremkommer et bedre perioderesultat enn budsjettert. Dette avviket skyldes i hovedsak følgende forhold:

28 - Det fremkommer bare et mindre avvik på sum driftsinntekter. Inntekt fra bevilgning har et mindre avvik fordi en andel av bevilgningen fordeles internt senere på året og derfor ikke er med i budsjett pr. 1. tertial. Tilskudd og overføringer fra andre viser en lavere inntekt på 3,8 mill. kr. i forhold til budsjett. Om dette er en faktisk lavere inntekt eller bare periodiseringsavvik er det litt tidlig å anslå pr. 1. tertial. Generelt er det vanskelig å periodisere inntekt i BOA-virksomheten. Det er iverksatt et eget internt prosjekt med ambisjon om både å øke andelen ekstern finansiering ved UiN og bedre kvaliteten i driften av den eksternt finansierte virksomheten. Salgs og leieinntekter og andre driftsinntekter viser en høyere inntekt totalt på 1,36 mill. kr. i forhold til periodisert budsjett, og skyldes i hovedsak at det er vanskelig å periodisere denne inntekten i løpet av året. - Det fremkommer et avvik på sum driftskostnader på 5,80 mill. kr. Lønn og sosiale kostnader viser et lavere forbruk på 3,67 mill. kr. og dette skyldes i hovedsak forskjøvet aktivitet til senere periode på variabel lønn og refusjon sykepenger mer enn budsjettert. Andre driftskostnader viser et lavere forbruk på 2,1 mill. kr. og skyldes i hovedsak forskjøvet aktivitet til senere periode. - Avvik på avregning statlig og bidragsfinansiert virksomhet skyldes delvis at noe av aktiviteten er forskjøvet til senere periode, og delvis at vi mangler utbetaling til prosjekter fra andre departement jfr. note 15. Utviklingen i avsetninger og virksomhetskapital Pr 1. tertial 2013 er det foretatt avregning knyttet til statlig og bidragsfinansiert virksomhet på kr Det vil si at det er en netto økning i avsetning. Avsetningene i note 15 utgjorde pr. 1. tertial 2013 kr. 46 millioner mot kr. 43,6 millioner ved utgangen av Økningen i avsetningen skyldes i hovedsak utsatt virksomhet til senere periode i Pr 1. tertial 2013 er det avsluttet prosjekter innen oppdragsvirksomhet med et resultat på kr , noe som øker virksomhetskapitalen med 1,7 % til kr Gjennomførte investeringer Investeringsnivået for 1. tertial 2013 er lavere enn for samme periode i Det er investert for kr i år sammenlignet med kr samme periode i fjor. Dette vil ta seg opp i neste periode og samlet investering i 2013 vil bli vesentlig høyere enn i Siden 2011 har det vært jobbet med interne prosjekter som skal gi større grad av langsiktighet i utvikling av infrastrukturen. I campusutviklingsrapporten som ble ferdigstilt i 2012, var vurderingene rundt arealsituasjonen for Campus Bodø at det er betydelig underdekning på arealsiden. Potensialet i tilgjengelig areal viser at det er muligheter til å doble bygningsarealene for Campus Bodø. I tett dialog med Kunnskapsdepartementet, Statsbygg, Bodø kommune og andre aktører jobbes det med campusutvikling. Den akutte utfordringen ved utflytting av Mørkvedgården for nærmere 60 medarbeidere utfordrer den løpende drift på en meget merkbar måte. Foruten nødvendig langsiktige grep på arealsiden vil vi i 2013 også få nye lokaler. Til studiestart 2013 ferdigstilles Campus Helgeland. Kontorarealer i det nye studenthotellet ferdigstilles før jul 2013.

29 Samlet sett utfordrer arealsituasjonen de samlede utviklingsmulighetene og ressursgrunnlaget for universitetet. Trender og utvikling i inntekter og sentrale kostnader De samlede inntekter er økt med 4,294 mill. kr. eller 2,2 % fra 1. tertial 2012 til 1. tertial Inntekt fra bevilgning har økt med 10,616 mill. kr. eller 6,2 % sammenlignet med 1. tertial 2012, mens tilskudd og overføringer fra andre er redusert med 6,9 mill. kr. Det er imidlertid tidlig på året og vanskelig å skille mellom tilfeldige svingninger og en reell negativ trend på tilskudd og overføringer. De samlede driftskostnader er økt med 9,032 mill. kr. eller 4,7 % fra 1. tertial 2012 til 1. tertial Økningen knyttet til lønn og sosiale kostnader er på ca 5,1 mill. kr. eller 4,3 %. Andre driftskostnader er økt med 4,6 mill. kr. eller 6,8 %. For øvrig fremkommer ikke vesentlige endringer knyttet til regnskapet. DRØFTING ØKONOMI INTERNT PR ENHET For å gi oversikt over økonomisk status for fakultetene viser presentasjonen nedenfor fordeling på avsetninger, ordinære budsjettildelinger for 2013 og planlagt bruk av avsetninger. Virksomhetskapitalen pr enhet presenteres også. Oversikt avsetning og tildelinger ordinær virksomhet pr. 1. tertial 2013 Planlagt bruk Forventet avsetning Akkumulert Virksomhets Avsetning pr Tildelt ramme avsetning pr avsetning pr kapital pr 1. Fakultet/avd tertial tertial 2013 HHB FSV FBA PHS KKS Sentral ledelse Studie og forskning Personal (65) Økonomi IT Plan og utvikling Bibliotek Strategiske tiltak Sentrale poster Avsatt lønnsoppgjør Ikke disp stipendiater pr Sum UIN Tabellen ovenfor viser hvilke avsetninger fakultetene hadde ved inngangen av 2013, og hvilket budsjett som er utarbeidet i forhold til tildelt ramme. Planlagt bruk av avsetning 2013

30 viser at flere av fakultetene bruker mer enn tildelt ramme. Avsetningene og virksomhetskapitalen er eid av det enkelte fakultet iht. budsjettmodellens føringer. Tallene viser at HHB planlegger sin virksomhet med bruk av 3,206 mill. kr. av sine avsetninger, mens virksomhetskapitalen forutsettes udisponert. FSV planlegger sin virksomhet med bruk av 0,333 mill. kr. av sine avsetninger, mens virksomhetskapitalen forutsettes udisponert. FBA planlegger sin virksomhet med bruk av 0,920 mill. kr. av sine avsetninger, mens virksomhetskapitalen forutsettes udisponert. PHS legger opp til at de vil dekke inn underskudd fra 2012 på 0,26 mill. kr. ved utgangen av Alle fakultetene forventes å styre innenfor det vedtatte budsjett for For fellesadministrasjonen er avsetningene i hovedsak knyttet til særskilte prosjekter og tiltak, og er ikke dermed reelt reserver. Avsetningene vurderes ikke å være spesielt store sammenlignet med sektoren generelt. Institusjonens felles virksomhetskapital på 8,476 mill. kr. er presentert under økonomiavdelingen. Av dette er 5,841 mill. kr. fri virksomhetskapital. Den øvrige virksomhetskapitalen er bundet opp i aksjer. I det følgende er internregnskapet for enhetene presentert for ordinær virksomhet og bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet. Leverte rapporter fra enhetene er lagt som vedlegg til styresaken.

31 Rapportering 1. tertial 2013 Handelshøgskolen i Bodø (HHB) Regnskap Handelshøgskolen i Bodø 1.tertial 2013 Ordinær virksomhet ( - inntekt /+ kostnad) Regnskap. 1.tertial 2013 Budsjett 1.tertial 2013 Avvik budsjett hittil Regnskap Endring 1.tertial regnskap Bevilgning fra KD og andre departement Salgs og leieinntekter Endring avsetning Interne inntekter Sum driftsinntekt Lønnskostnader Investeringer Andre driftskostnader Indirekte kostnader Sum driftskostnad Egeninnsats bidragsprosjekt Resultat fra bidragsprosjekt Periodens resultat Balanseposter ( - gjeld/+ fordring) Avsatt bevilgning til senere perioder Regnskap Handelshøgskolen i Bodø 1.tertial 2013 Bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet ( - inntekt /+ kostnad) Regnskap. 1.tertial 2013 Budsjett 1.tertial 2013 Avvik budsjett hittil Regnskap Endring 1.tertial regnskap Prosjektinntekter Interne inntekter Periodisering inntekt Sum driftsinntekt Lønnskostnader Investeringer Andre driftskostnader Indirekte kostnader Sum driftskostnad Periodens resultat Periodens resultat består av: Resultat oppdragsprosjekter Resultat bidragsprosjekter Balanseposter ( - gjeld/+ fordring) Fordring/gjeld NFR (note 15) Prosjektfordring/-gjeld Virksomhetskapital Stipendmidler 0 0 0

32 Generelle betraktninger om regnskapet pr. 1.tertial 2013 Ordinær virksomhet Regnskapet viser et resultat som er kr bedre enn budsjettert. Sum driftsinntekter viser mindre inntekter enn budsjettert, noe som skyldes periodisering og vil jevne seg ut over året. Sum driftskostnader viser et underforbruk på både lønnskostnader, andre driftskostnader og indirekte kostnader. Underforbruk på lønnskostnader skyldes i hovedsak at omposteringer mellom ordinær virksomhet og prosjekt kommer tidligere enn forutsatt i budsjett. Forbruket av andre driftskostnader vil jevne seg ut i løpet av året. Indirekte kostnader er forsiktig budsjettert da det ansees som en usikker inntektskilde. Økningen i inntekter og kostnader fra 2012 til 2013 ses i sammenheng med økt aktivitetsnivå ved fakultetet. Bidrags og oppdragsfinansiert virksomhet (BOA) Periodens resultat for HHB viser et avvik på kr Dette skyldes hovedsakelig et underforbruk på lønnskostnader og mindre underforbruk på andre driftskostnader og indirekte kostnader. Dette skyldes periodisering av kostnader og mindre forsinkelser i enkelte prosjekter. Det har ofte sammenheng med ansettelser og senere oppstart av prosjekt enn antatt. Men dette må påberegnes og anses ikke urovekkende. Ellers går prosjektene som planlagt. Sum driftskostnader var kr større i 2012 mot inneværende år. Hovedsakelig skyldes dette mindre forbruk på lønnskostnader. Denne endring på må sees i sammenheng med NOS sin basisfinansiering fra 2013 som ligger på ordinær virksomhet. Ambisjoner for ekstern virksomhet og tiltak for 2012 Fakultetet jobber kontinuerlig med BOA og utvikling av nye prosjekter, men vurderer det som utfordrende å tilpasse ressursbruken til BOA i forhold til ordinær virksomhet. Dermed blir det ekstra fokus på vurderinger av hvilke prosjekter som er viktige og strategiske for HHB. Det planlegges også å lage interne retningslinjer ved HHB for BOA med utgangspunkt i UINs regler. Økonomisk prognose/utvikling 2013 Fakultetet forventer å holde aktiviteten innenfor budsjett både for ordinær virksomhet og for BOA-virksomheten. Det er budsjettert med bruk av avsetninger på kr , men dette avhenger av at det blir tilsatt i alle nye stillinger som er budsjettert. Sluttkommentar: HHB vurderes samlet sett å ha økonomisk kontroll over virksomheten. De planlegger med bruk av avsetninger på ca 3,2 mill. kr. for 2013, mens virksomhetskapitalen på 3,6 mill. kr. ikke er planlagt disponert. For HHB forventes økning i budsjettrammen for 2014, grunnet økt produksjon og videreføring av nye studieplasser.

33 Rapportering 1. tertial 2013 Fakultet for samfunnsvitenskap (FSV) Regnskap Fakultet for samfunnsvitenskap 1.tertial 2013 Ordinær virksomhet ( - inntekt /+ kostnad) Regnskap. Budsjett 1.tertial 1.tertial Avvik budsjett hittil Regnskap Endring 1.tertial regnskap Bevilgning fra KD og andre departement Salgs og leieinntekter Endring avsetning Interne inntekter Sum driftsinntekt Lønnskostnader Investeringer Andre driftskostnader Indirekte kostnader Sum driftskostnad Egeninnsats bidragsprosjekt Resultat fra bidragsprosjekt Periodens resultat Balanseposter ( - gjeld/+ fordring) Avsatt bevilgning til senere perioder Regnskap Fakultet for samfunnsvitenskap 1.tertial 2013 Bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet ( - inntekt /+ kostnad) Regnskap. Budsjett 1.tertial 1.tertial Avvik budsjett hittil Regnskap Endring 1.tertial regnskap Prosjektinntekter Interne inntekter Periodisering inntekt Sum driftsinntekt Lønnskostnader Investeringer Andre driftskostnader Indirekte kostnader Sum driftskostnad Periodens resultat Periodens resultat består av: Resultat oppdragsprosjekter Resultat bidragsprosjekter Balanseposter ( - gjeld/+ fordring) Fordring/gjeld NFR (note 15) Prosjektfordring/-gjeld Virksomhetskapital Stipendmidler 0 0 0

34 Generelle betraktninger om regnskapet pr 1. tertial 2013 Ordinær virksomhet Regnskapet viser et resultat som er kr bedre enn budsjettert. Inntekter viser merinntekt i forhold til budsjett, som i hovedsak skyldes eksterne inntekter og andel bevilgning som ikke er budsjettert. Sum driftskostnader viser et underforbruk som i hovedsak kommer fra lønnskostnader. Dette skyldes i hovedsak at lønnskostnader er overført BOA virksomheten i tidligere periode enn forutsatt i budsjett. Økning i inntekter i forhold til i fjor skyldes i hovedsak høyere bevilgning. Ny kontoplan og ny økonomimodell for FSV gjør at kostnader fordeles annerledes enn tidligere. Det er derfor vanskelig å si noe om endring i kostnader fra i fjor. Bidrags og oppdragsfinansiert virksomhet (BOA) Resultatet for FSV sin BOA virksomhet er omtrent som budsjettert i perioden. Fakultetet vurderer det slik at ingen av de løpende prosjekter har økonomisk usikkerhet knyttet til seg. I forhold til budsjett er både inntekter og kostnader lavere i perioden, og dette skyldes i hovedsak at aktivitet og fremdrift varierer fra periode til periode. Det jobbes aktivt med å skaffe nye, større prosjekt til fakultetet, og det er sendt 12 søknader hittil i år. Aktiviteten viser en mindre økning fra 2012 til Ambisjoner for ekstern virksomhet og tiltak for 2013 Fakultetet jobber aktivt med å øke antall aktive forskere, øke antall PhD-kandidater og øke den eksternt finansierte FoU-virksomheten. Forskningsstrategien ved fakultetet konkretiseres i en handlingsplan for 2013/2014, og fakultetet har prioritert egne midler i budsjettet for å gjennomføre tiltakene i handlingsplanen. FSV har som mål for 2013 at den eksternfinansierte virksomheten skal utgjøre 20% av den samlede virksomheten. Økonomisk prognose/utvikling for 2013 Fakultetet har et positiv resultat pr 1. tertial, men det legges fortsatt til grunn en stram økonomistyring. Arbeidsplaner er under avklaring og vil gi endelig oversikt og styring av tilgjengelige bemanningsressurser og behov for vikarer. Det er utlyst professorstillinger hvor rekruttering er uavklart. Disse stillinger er ikke budsjettert, men nødvendig for å styrke fagområdene og ta høyde for avgang i forbindelses med pensjon. Det er vanskelig å gi en prognose så tidlig på året, men fakultetet er imidlertid inne i en god driv og det er ingen tegn til at dette presser økonomien. Sluttkommentar: FSV har lagt opp til budsjett innenfor tildelt ramme. Samlet sett vurderes FSV å ha kontroll over den økonomiske situasjonen. Det planlegges ikke med bruk av avsetninger og fakultetet har dermed reserver i avsetninger på 1,8 mill. kr. og virksomhetskapital på ca 3,3 mill. kr. For 2014 forventer FSV å få en vekst i budsjettrammen grunnet økning i publiseringspoeng samt videreføring av nye studieplasser.

35 Rapportering 1. tertial 2013 Fakultet for biovitenskap og akvakultur (FBA) Regnskap Fakultet for biovitenskap og akvakultur 1.tertial 2013 Ordinær virksomhet ( - inntekt /+ kostnad) Regnskap. Budsjett 1.tertial 1.tertial Avvik budsjett hittil Regnskap Endring 1.tertial regnskap Bevilgning fra KD og andre departement Salgs og leieinntekter Endring avsetning Interne inntekter Sum driftsinntekt Lønnskostnader Investeringer Andre driftskostnader Indirekte kostnader Sum driftskostnad Egeninnsats bidragsprosjekt Resultat fra bidragsprosjekt Periodens resultat Balanseposter ( - gjeld/+ fordring) Avsatt bevilgning til senere perioder Regnskap Fakultet for biovitenskap og akvakultur 1.tertial 2013 Bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet ( - inntekt /+ kostnad) Regnskap. Budsjett 1.tertial 1.tertial Avvik budsjett hittil Regnskap Endring 1.tertial regnskap Prosjektinntekter Interne inntekter Periodisering inntekt Sum driftsinntekt Lønnskostnader Investeringer Andre driftskostnader Indirekte kostnader Sum driftskostnad Periodens resultat Periodens resultat består av: Resultat oppdragsprosjekter Resultat bidragsprosjekter Balanseposter ( - gjeld/+ fordring) Fordring/gjeld NFR (note 15) Prosjektfordring/-gjeld Virksomhetskapital Stipendmidler 0 0 3

36 Generelle betraktninger om regnskapet pr 1. tertial 2013 Ordinær virksomhet Regnskapet viser et resultat pr. 1. tertial 2012 som er 2,36 mill. kr. bedre enn budsjettert. Inntekter er som budsjettert. Sum driftskostnader er lavere enn budsjettert. Lønnskostnader er lavere enn budsjettert fordi vikarkostnader ikke er påløpt som forutsatt. Investeringer er ikke kommet i gang som forutsatt og andre driftskostnader har heller ikke påløpt i samme periode som forutsatt i budsjett. Bidrags og oppdragsfinansiert virksomhet (BOA) FBA sin BOA virksomhet viser et resultat for 1. tertial på kr , som kommer fra oppdragsprosjekt og øker virksomhetskapitalen. Denne virksomheten utgjør en betydelig andel av fakultetets totale virksomhet, men er minkende i forhold til samme periode i fjor. Korrigert for et investeringsprosjekt i 1. tertial 2012 er aktiviteten i år omtrent på samme nivå. Aktiviteten er også lavere enn budsjett og dette skyldes forsinkelse i oppstart av prosjekt. Fakultetet har noen prosjekt med uavklarte fordringer, men melder ikke om større økonomisk usikkerhet. Ambisjoner for ekstern virksomhet og tiltak for 2013 Flere større prosjekt går mot avslutning og det er behov for å initiere nye prosjekt. Ett nytt stort prosjekt forventes å komme på plass i år og det jobbes aktivt både mot EU og næringsliv/offentlige instanser for å få finansiering for ytterligere prosjektoppdrag. Økonomisk prognose/utvikling for 2013 Fakultetet melder at økonomien er under kontroll, og at aktiviteten forventes å bli som budsjettert for ordinær virksomhet. For BOA-virksomheten kan det se ut som det blir noe forsinkelse, men det er også ambisjoner om å etablere nye prosjekt i år. Fakultetet har disponert kr av avsetninger til øremerkede investeringer i år, det foreligger ikke pr. i dag planer om ytterligere bruk av avsetninger eller virksomhetskapital. Sluttkommentar: FBA har planer om å bruke 0,920 mill. kr. av avsetningene, og har fortsatt reserver i avsetninger på ca 5,2 mill. kr. og ca 1,6 mill. kr. fra virksomhetskapitalen. For 2014 forventer FBA å få en budsjettramme omtrent som i Samlet sett vurderes FBA å ha kontroll over den økonomiske situasjonen.

37 Rapportering 1. tertial 2013 Profesjonshøgskolen (PHS) Regnskap Profesjonshøgskolen 1.tertial 2013 Ordinær virksomhet ( - inntekt /+ kostnad) Regnskap. 1.tertial 2013 Budsjett 1.tertial 2013 Avvik budsjett hittil Regnskap Endring 1.tertial regnskap Bevilgning fra KD og andre departement Salgs og leieinntekter Endring avsetning Interne inntekter Sum driftsinntekt Lønnskostnader Investeringer Andre driftskostnader Indirekte kostnader Sum driftskostnad Egeninnsats bidragsprosjekt Resultat fra bidragsprosjekt Periodens resultat Balanseposter ( - gjeld/+ fordring) Avsatt bevilgning til senere perioder Regnskap Profesjonshøgskolen 1.tertial 2013 Bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet ( - inntekt /+ kostnad) Regnskap. 1.tertial 2013 Budsjett 1.tertial 2013 Avvik budsjett hittil Regnskap Endring 1.tertial regnskap Prosjektinntekter Interne inntekter Periodisering inntekt Sum driftsinntekt Lønnskostnader Investeringer Andre driftskostnader Indirekte kostnader Sum driftskostnad Periodens resultat Periodens resultat består av: Resultat oppdragsprosjekter Resultat bidragsprosjekter Balanseposter ( - gjeld/+ fordring) Fordring/gjeld NFR (note 15) Prosjektfordring/-gjeld Virksomhetskapital Stipendmidler

38 Generelle betraktninger om regnskap pr. 1. tertial 2013 Ordinær virksomhet Regnskapet viser et resultat pr. 1. tertial 2013 som er kr dårligere enn budsjettert. Dette kommer i hovedsak fra andre driftskostnader og skyldes at øvingsundervisning ved lærerutdanningen er påløpt i en tidligere periode enn budsjettert. Lønnskostnader er omtrent som samme periode i 2012, noe som tilsier at tiltakene fakultetet har satt i verk har god effekt. Når det gjelder økning i driftskostnadene kan dette forklares med at øvingsundervisning påløper i en tidligere periode i Bidrags og oppdragsfinansiert virksomhet (BOA) Fakultetet har pr. i dag ingen prosjekt som det knytter seg økonomisk usikkerhet til. Periodens resultat viser et samlet overskudd på kr , hvorav kr er overskudd fra oppdragsprosjekt og går til virksomhetskapital, og kr er overskudd fra bidragsprosjekt og går til ordinær virksomhet. Aktiviteten er noe høyere sammenlignet mot fjoråret, men har samlet sett en nedadgående tendens de senere år, noe som gir en viss grunn til bekymring. Det har vært viktig for fakultetet å sikre at virksomheten gir et positivt bidrag til ordinær virksomhet, og at oppdragsprosjekter skal gi full kostnadsdekning. Ambisjoner for ekstern virksomhet og tiltak for 2013 Mangler kommentar fra fakultetet på ambisjoner for denne virksomheten for Økonomisk prognose/utvikling for 2013 Fakultetet styrer mot et regnskap i balanse for Det vil være avgjørende at reelle lønnskostnader reduseres noe i forhold til budsjett 2. halvår, da inntektssiden i budsjettet kan bli noe lavere enn budsjettert. Fakultetet har ingen reserver i form av avsetninger eller virksomhetskapital.

39 Rapportering 1. tertial 2013 Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen (KKS) Regnskap Kunst og kultur i opplæringa 1.tertial 2013 Ordinær virksomhet ( - inntekt /+ kostnad) Regnskap. 1.tertial 2013 Budsjett 1.tertial 2013 Avvik budsjett hittil Regnskap Endring 1.tertial regnskap Bevilgning fra KD og andre departement Salgs og leieinntekter Endring avsetning Interne inntekter Sum driftsinntekt Lønnskostnader Investeringer Andre driftskostnader Indirekte kostnader Sum driftskostnad Egeninnsats bidragsprosjekt Resultat fra bidragsprosjekt Periodens resultat Balanseposter ( - gjeld/+ fordring) Avsatt bevilgning til senere perioder Generelle betraktninger om regnskapet pr 1. tertial 2012 Periodens resultat viser at det bare er små avvik mellom regnskap og budsjett. Andre driftskostnader viser et mindre underforbruk som skyldes at kostnaden kommer senere enn forutsatt i budsjett. Det er ingen store endringer i regnskapet forhold til samme periode i fjor. Det er noe høyere lønnskostnad i 2013 grunnet ny stilling med tilsetting i juni Økonomisk prognose/utvikling for 2013 Sentret har god kontroll over den økonomiske situasjonen og planlegger med bruk av av avsetninger i 2013.

40 Rapportering 1. tertial 2013 Fellesavdelinger Regnskap Sentral ledelse 1.tertial 2013 Ordinær virksomhet ( - inntekt /+ kostnad) Regnskap. 1.tertial 2013 Budsjett 1.tertial 2013 Avvik budsjett hittil Regnskap Endring 1.tertial regnskap Bevilgning fra KD og andre departement Salgs og leieinntekter Endring avsetning Interne inntekter Sum driftsinntekt Lønnskostnader Investeringer Andre driftskostnader Indirekte kostnader Sum driftskostnad Egeninnsats bidragsprosjekt Resultat fra bidragsprosjekt Periodens resultat Balanseposter ( - gjeld/+ fordring) Avsatt bevilgning til senere perioder Generelle betraktninger om regnskapet pr 1. tertial 2013 Sentral ledelse består av rektorat, universitetsdirektøren og hans stab, samt kommunikasjonsavdelingen. Regnskapet pr. 1. tertial viser et samlet underforbruk på kr i forhold til budsjett. Lønnskostnader er lavere enn budsjettert og det skyldes forskyvning i utbetaling av styrehonorar. Andre driftskostnader er høyere enn budsjettert og det skyldes i vesentlig grad at kostnader har påløpt tidligere enn forutsatt i budsjett. Økonomisk prognose/utvikling for 2013 Totalt sett forventes det at regnskapet vil gå i balanse i 2013.

41 Regnskap Studie og forskning 1.tertial 2013 Ordinær virksomhet ( - inntekt /+ kostnad) Regnskap. 1.tertial 2013 Budsjett 1.tertial 2013 Avvik budsjett hittil Regnskap Endring 1.tertial regnskap Bevilgning fra KD og andre departement Salgs og leieinntekter Endring avsetning Interne inntekter Sum driftsinntekt Lønnskostnader Investeringer Andre driftskostnader Indirekte kostnader Sum driftskostnad Egeninnsats bidragsprosjekt Resultat fra bidragsprosjekt Periodens resultat Balanseposter ( - gjeld/+ fordring) Avsatt bevilgning til senere perioder Regnskap Studie og forskning 1.tertial 2013 Bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet ( - inntekt /+ kostnad) Regnskap. 1.tertial 2013 Budsjett 1.tertial 2013 Avvik budsjett hittil Regnskap Endring 1.tertial regnskap Prosjektinntekter Interne inntekter Periodisering inntekt Sum driftsinntekt Lønnskostnader Investeringer Andre driftskostnader Indirekte kostnader Sum driftskostnad Periodens resultat Periodens resultat består av: Resultat oppdragsprosjekter Resultat bidragsprosjekter Balanseposter ( - gjeld/+ fordring) Fordring/gjeld NFR (note 15) Prosjektfordring/-gjeld Virksomhetskapital Stipendmidler

42 Generelle betraktninger om regnskapet pr 1. tertial 2013 Ordinær virksomhet Regnskapet viser et resultat som er kr bedre enn budsjettert. Inntekter viser merinntekt i forhold til budsjett, som i hovedsak skyldes eksterne inntekter til konferanse som ikke er budsjettert. Lønnskostnader viser et overforbruk som i hovedsak skyldes mangelfull periodisering av ekstrahjelp og eksamensvakter. Dette vil bli dekket inn av vakanser i senere periode. Overforbruk på andre driftskostnader er særlig knyttet til konferanse som ikke var budsjettert, og dekkes av inntekt fra denne. Bidrags og oppdragsfinansiert virksomhet (BOA) Resultat fra Bidrags og oppdragsfinansiert virksomhet viser et overskudd som går mot virksomhetskapital. Avvik i forhold til budsjett på inntektssiden skyldes manglende periodisering av budsjett for prosjektet Bodø som universitetsby. Avdelingen har ikke meldt økonomisk usikkerhet til prosjektene. BOA-virksomheten ved avdelingen er bl.a. knyttet til internasjonale studentstipend fra offentlige instanser, DA-midler til Bodø som universitetsby, støtte til samisk forskningsadministrasjon og interregprosjekter innenfor fleksibel læring. Økonomisk prognose/utvikling for 2012 Generelt sett er den økonomiske situasjonen tilfredsstillende og det forventes balanse ved utgangen av året. Det er imidlertid en viss usikkerhet knyttet til lønnskostnader vedrørende eksamensvakter og uavklarte forhold rundt langtidssykefravær og vikarer.

43 Regnskap Personal 1.tertial 2013 Ordinær virksomhet ( - inntekt /+ kostnad) Regnskap. 1.tertial 2013 Budsjett 1.tertial 2013 Avvik budsjett hittil Regnskap Endring 1.tertial regnskap Bevilgning fra KD og andre departement Salgs og leieinntekter Endring avsetning Interne inntekter Sum driftsinntekt Lønnskostnader Investeringer Andre driftskostnader Indirekte kostnader Sum driftskostnad Egeninnsats bidragsprosjekt Resultat fra bidragsprosjekt Periodens resultat Balanseposter ( - gjeld/+ fordring) Avsatt bevilgning til senere perioder Generelle betraktninger om regnskapet pr 1. tertial 2013 Regnskapet viser et resultat som er kr bedre enn budsjettert. Dette skyldes i hovedsak underforbruk på lønnskostnader på grunn av vakanse i flere stillinger. Tilsettinger er gjort eller er under arbeid, og det er ansatt midlertidig for å avhjelpe kritiske funksjoner i ferien. Det er et mindre overforbruk på driftsposter, noe som forventes å jevnes ut i løpet av året. Økonomisk prognose/utvikling for 2013 Avdelingen forventer å holde planlagt aktivitetsnivå innenfor gitt budsjettramme.

44 Regnskap Økonomi 1.tertial 2013 Ordinær virksomhet ( - inntekt /+ kostnad) Regnskap. 1.tertial 2013 Budsjett 1.tertial 2013 Avvik budsjett hittil Regnskap Endring 1.tertial regnskap Bevilgning fra KD og andre departement Salgs og leieinntekter Endring avsetning Interne inntekter Sum driftsinntekt Lønnskostnader Investeringer Andre driftskostnader Indirekte kostnader Sum driftskostnad Egeninnsats bidragsprosjekt Resultat fra bidragsprosjekt Periodens resultat Balanseposter ( - gjeld/+ fordring) Avsatt bevilgning til senere perioder Regnskap Økonomi 1.tertial 2013 Bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet ( - inntekt /+ kostnad) Regnskap. 1.tertial 2013 Budsjett 1.tertial 2013 Avvik budsjett hittil Regnskap Endring 1.tertial regnskap Prosjektinntekter Interne inntekter Periodisering inntekt Sum driftsinntekt Lønnskostnader Investeringer Andre driftskostnader Indirekte kostnader Sum driftskostnad Periodens resultat Periodens resultat består av: Resultat oppdragsprosjekter Resultat bidragsprosjekter Balanseposter ( - gjeld/+ fordring) Fordring/gjeld NFR (note 15) Prosjektfordring/-gjeld Virksomhetskapital Stipendmidler 0 0 0

45 Økonomiavdelingens regnskap omfatter drifts- og renholdsavdeling, trykkeriet, regnskaps- /lønnsavdeling samt andre felleskostnader for hele institusjonene som husleie og strømkostnad, investeringer, andel sykepenger og diverse andre spesielle tiltak. Generelle betraktninger om regnskapet pr 1. tertial 2013 Regnskapet pr. 1.tertial 2013 viser resultat som er kr dårligere enn budsjettert. Lønnskostnader viser et underforbruk på kr Herav gjelder kr sykepenger for stipendiater, som er avsatt til senere perioder. Resten av avviket skyldes refusjon sykepenger for egne ansatte og periodiseringsavvik. Investeringer viser et overforbruk som skyldes at kostnaden er kommet tidligere enn forutsatt i budsjett. Andre driftskostnader viser et overforbruk som i hovedsak skyldes investeringer som føres over drift, samt husleiekostnad høyere enn budsjett så langt i år. Disse kostnader forventes å jevne seg ut i løpet av året. Inntekt fra indirekte kostnader er også lavere enn forutsatt i budsjett, men forventes å bli høyere resten av året. Bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet (BOA) Det er hovedsakelig prosjektet Akvariet/Campusutvikling som har hatt aktivitet i perioden, og aktiviteten forløper som planlagt. Prosjektet er finansiert av DA-midler og avsluttes i mai. Prosjektet High North Innovation Center er under oppstart og er på totalt 10,6 mill. kr. inklusive egenfinansiering på 4 mill. kr. Tilsetting her er foretatt og aktiviteten vil starte opp for fullt i høst. Økonomisk prognose/utvikling for 2013 Økonomi har store fellesposter i sin budsjettportefølje, og det er derfor vanskelig å anslå en sikker prognose så tidlig på året. Store poster som strøm og husleie er i henhold til budsjett. Avdelingen ser ikke pr. 1. tertial noe usikkerhet knyttet til å holde samlet budsjettrammen for For investeringer knytter det seg usikkerhet i forhold til pågående byggeprosjekter.

46 Regnskap IT 1.tertial 2013 Ordinær virksomhet ( - inntekt /+ kostnad) Regnskap. 1.tertial 2013 Budsjett 1.tertial 2013 Avvik budsjett hittil Regnskap Endring 1.tertial regnskap Bevilgning fra KD og andre departement Salgs og leieinntekter Endring avsetning Interne inntekter Sum driftsinntekt Lønnskostnader Investeringer Andre driftskostnader Indirekte kostnader Sum driftskostnad Egeninnsats bidragsprosjekt Resultat fra bidragsprosjekt Periodens resultat Balanseposter ( - gjeld/+ fordring) Avsatt bevilgning til senere perioder Generelle betraktninger om regnskapet pr 1. tertial 2013 Periodens resultat viser et regnskap i balanse. Lønnskostnader viser et underforbruk som i hovedsak skyldes vakanser. Et tilsvarende overforbruk på driftskostnader skyldes kjøp av eksterne tjenester for å dekke opp redusert bemanning. Noe av fjorårets investering ble forsinket og er regnskapsført i 2013, noe som gjør at årets investeringsbudsjett blir anstrengt. Økonomisk prognose/utvikling for 2013 Den økonomiske situasjonen ved avdelingen er under kontroll, og avdelingen forventer å holde seg innenfor gitte rammer i 2013.

47 Regnskap Plan og utvikling 1.tertial 2013 Ordinær virksomhet ( - inntekt /+ kostnad) Regnskap. 1.tertial 2013 Budsjett 1.tertial 2013 Avvik budsjett hittil Regnskap Endring 1.tertial regnskap Bevilgning fra KD og andre departement Salgs og leieinntekter Endring avsetning Interne inntekter Sum driftsinntekt Lønnskostnader Investeringer Andre driftskostnader Indirekte kostnader Sum driftskostnad Egeninnsats bidragsprosjekt Resultat fra bidragsprosjekt Periodens resultat Balanseposter ( - gjeld/+ fordring) Avsatt bevilgning til senere perioder Generelle betraktninger om regnskapet pr 1. tertial 2013 Regnskapet viser et resultat som er kr bedre enn budsjettert. Underforbruk på lønn skyldes vakanse. Underforbruk på drift skyldes periodiseringsavvik og antas å jevne seg ut i løpet av året. Økonomisk prognose/utvikling for 2013 Den økonomiske situasjonen er under kontroll og avdelingen forventer å holde seg innenfor gitte rammer i 2013.

48 Regnskap Bibl 1.tertial 2013 Ordinær virksomhet ( - inntekt /+ kostnad) Regnskap. 1.tertial 2013 Budsjett 1.tertial 2013 Avvik budsjett hittil Regnskap Endring 1.tertial regnskap Bevilgning fra KD og andre departement Salgs og leieinntekter Endring avsetning Interne inntekter Sum driftsinntekt Lønnskostnader Investeringer Andre driftskostnader Indirekte kostnader Sum driftskostnad Egeninnsats bidragsprosjekt Resultat fra bidragsprosjekt Periodens resultat Balanseposter ( - gjeld/+ fordring) Avsatt bevilgning til senere perioder Generelle betraktninger om regnskapet pr 1. tertial 2013 Regnskapet viser et resultat som er kr bedre enn budsjettert. Dette kommer i hovedsak fra driftskostnader og skyldes at en andel av tidskriftskostnad kommer i en senere periode enn forutsatt i budsjett. Økonomisk prognose/utvikling for 2013 Universitetsbiblioteket forventer et regnskap i balanse for 2013.

49 Regnskap Strategiske tiltak 1.tertial 2013 Ordinær virksomhet ( - inntekt /+ kostnad) Regnskap. 1.tertial 2013 Budsjett 1.tertial 2013 Avvik budsjett hittil Regnskap Endring 1.tertial regnskap Bevilgning fra KD og andre departement Salgs og leieinntekter Endring avsetning Interne inntekter Sum driftsinntekt Lønnskostnader Investeringer Andre driftskostnader Indirekte kostnader Sum driftskostnad Egeninnsats bidragsprosjekt Resultat fra bidragsprosjekt Periodens resultat Balanseposter ( - gjeld/+ fordring) Avsatt bevilgning til senere perioder Generelle betraktninger om regnskapet pr 1. tertial 2013 Regnskapet viser et resultat som er kr bedre enn budsjettert. Avviket antas å skyldes periodiseringsavvik, ved at budsjett er fordelt jevnt over året, mens aktiviteten i 1. tertial har vær lav. Økonomisk prognose/utvikling for 2012 Det forventes at budsjetterte midler brukes opp innen utgangen av året.

50 Virksomhet: Universitetet i Nordland Generelle regnskapsprinsipper Regnskapet er satt opp i samsvar med de anbefalte Statlige Regnskapsstandarderne (SRS) og de tilhørende veiledningsnotater som er utarbeidet av Finansdepartementet og Direktoratet for økonomistyring med Kunnskapsdepartementets tilpasninger for universitets- og høyskolesektoren. Anvendte regnskapsprinsipper Inntekter Tildelinger uten motytelse eller med utsatt motytelse er behandlet etter bestemmelsene i SRS 10. Dette innebærer at bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet og andre departementer er presentert i regnskapet i den perioden tilskuddet er mottatt. Bevilgninger og tilskudd fra Kunnskapsdepartementet og andre departement som ikke er benyttet på balansedagen er klassifisert som forpliktelse og ført opp i avsnitt D IV Avregning med statskassen i balanseoppstillingen (motsatt sammenstilling). Tilsvarende gjelder for andre statlige bevilgninger og tilskudd som gjelder vedkommende periode som skal behandles som bevilgninger etter bestemmelsene i SRS 10 og som ikke er benyttet på balansedagen. Bevilgninger og tilskudd fra statlige virksomheter som uttrykkelig er forutsatt benyttet i senere perioder, er klassifisert som forskudd og presentert som ikke inntektsført bevilgning i avsnitt D IV Avregning med statskassen i balanseoppstillingen. Bidrag og tilskudd fra statlige etater og tilskudd fra Norges forskningsråd samt bidrag og tilskudd fra andre som ikke er benyttet på balansedagen er klassifisert som forskudd og presentert som ikke inntektsførte bidrag i avsnitt D IV Avregning med statskassen i balanseoppstillingen (motsatt sammenstilling). Tilsvarende gjelder for gaver og gaveforsterkninger. Inntekter som forutsetter en motytelse behandlet etter bestemmelsene i SRS 9 og er resultatført i den perioden rettigheten til inntekten er opptjent. Slike inntekter måles til verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet. Inntekter fra salg av tjenester anses som opptjent på det tidspunktet krav om vederlag oppstår. Sammenligningstall 2012 Fra 2012 til 2013 er det gjort endring i prinsipp for føring av inntekter fra Norges forskningsråd(nfr)/regionale forskningsfond (RFF) og prosjektinntekter fra andre departementer. Teknisk ble dette gjort ved å flytte saldi i periode For NFR/RFF ble saldi flyttet fra Avsnitt D IV Avregning med statskassen linjen Avregning statlig og bidragsfinansiert til samme avsnitt linjen Ikke inntektsførte bevilgninger og bidrag. For prosjekter fra Andre departementer gikk flyttingen motsatt vei. For å få sammenlignbare tall, er regnskaptallene for 2012 omarbeidet slik at de viser tall etter samme prinsipp som i Kostnader Kostnader ved virksomhet som er finansiert av bevilgninger eller midler som skal behandles tilsvarende, er resultatført i den perioden kostnaden er pådratt eller når det er identifisert en forpliktelse. Kostnader som vedrører transaksjonsbaserte inntekter er sammenstilt med de tilsvarende inntekter og kostnadsført i samme periode. Prosjekter innen oppdragsvirksomhet er behandlet etter metoden løpende avregning uten fortjeneste. Fullføringsgraden er målt som forholdet mellom påløpte kostnader og totalt estimerte kontraktskostnader. Tap Det er ikke foretatt en generell vurdering knyttet til latente tap i aktive oppdragsprosjekter. Eventuelle tap konstateres først ved avslutning av prosjektet og er som hovedregel kostnadsført når en eventuell underdekning i prosjektet er endelig konstatert. For aktive prosjekter hvor det er konstatert sannsynlig tap, er det avsatt for latente tap. Omløpsmidler og kortsiktig gjeld Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig gjeld. Fordringer er klassifisert som omløpsmidler hvis de skal tilbakebetales i løpet av ett år etter utbetalingstidspunktet Omløpsmidler er vurdert til det laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet

51 Aksjer og andre finansielle eiendeler Aksjer og andre finansielle eiendeler er balanseført til historisk anskaffelseskost på transaksjonstidspunktet. Aksjer og andeler som er anskaffet med dekning i bevilgning over 90-post og aksjer anskaffet før 1. januar 2003 og som ble overført fra gruppe 1 til gruppe 2 fra 1. januar 2009, har motpost i Innskutt virksomhetskapital. Aksjer og andeler som er finansiert av overskudd av eksternt oppdragsvirksomhet, har motpost i Opptjent virksomhetskapital. Dette gjelder både langsiktige og kortsiktige investeringer. Mottatt utbytte og andre utdelinger er inntektsført som annen finansinntekt. Når verdifallet ikke er forventet å være forbigående, er det foretatt nedskrivning til virkelig verdi. Varige driftsmidler Varige driftsmidler er vurdert til anskaffelseskost og avskrives over driftsmidlets forventede levetid, men nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som ikke forventes å være forbigående. Varig driftsmidler balanseføres med motpost Forpliktelser knyttet til anleggsmidler. Forpliktelsen som etableres på investeringstidspunktet oppløses i takt med avskrivningene og utligner dermed resultatvirkningen av avskrivningene. Ved realisasjon/avgang av driftsmidler resultatføres regnskapsmessig gevinst/tap. Gevinst/tap beregnes som forskjellen mellom salgsvederlaget og balanseført verdi på realisasjonstidspunktet. Resterende bokført verdi av forpliktelse knyttet til anleggsmiddelet på realisasjonstidspunktet er vist som Utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler i note 1. For eiendeler som inngår i åpningsbalansen er bruksverdi basert på gjenanskaffelsesverdi lagt til grunn for verdifastsettelsen, mens virkelig verdi benyttes når det gjelder finansielle eiendeler. Ved fastsettelse av gjenanskaffelsesverdi er det tatt hensyn til slit og elde, teknisk funksjonell standard og andre forhold av betydning for verdifastsettelsen. For tomter, bygninger, infrastruktur er gjenanskaffelsesverdien dels basert på estimater utarbeidet og dokumentert av virksomheten selv, og dels på kvalitetssikring fra og verdivurderinger utarbeidet av uavhengige tekniske miljøer. Verdi knyttet til nasjonaleiendom og kulturminner, samt kunst og bøker er i utgangs-punktet ikke inkludert i åpningsbalansen. Slike eiendeler er inkludert i den grad det foreligger en reell bruksverdi for virksomheten. Finansieringen av varige driftsmidler, som er inkludert i åpningsbalansen for første gang, er klassifisert som en langsiktig forpliktelse. Denne forpliktelsen løses opp i takt med avskrivningen på de anleggsmidler som finansieringen dekker. For omløpsmidler, kortsiktig gjeld samt eventuelle øvrige forpliktelser som inkluderes i åpningsbalansen, er virkelig verdi benyttet som grunnlag for verdifastsettelsen. Immaterielle eiendeler Eksternt innkjøpte immaterielle eiendeler er vurdert til anskaffelseskost og avskrives over driftsmidlets forventede levetid, men nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som ikke forventes å være forbigående. Immaterielle eiendeler er balanseført med motpost Forpliktelser knyttet til anleggsmidler. Forpliktelsen som etableres på investeringstidspunktet oppløses i takt med avskrivningene og utligner dermed resultatvirkningen av avskrivningene.

52 Varebeholdninger Lager av innkjøpte varer er verdsatt til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Egentilvirkede ferdigvarer og varer under tilvirkning er vurdert til full tilvirkningskost. Det er foretatt nedskriving for påregnelig ukurans. Fordringer Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap er gjort på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene Internhandel Alle vesentlige interne transaksjoner og mellomværender innen virksomheten er eliminert i regnskapet. Pensjoner De ansatte er tilknyttet Statens Pensjonskasse (SPK). Det er lagt til grunn en forenklet regnskapsmessig tilnærming, og det er ikke foretatt beregning eller avsetning for eventuell over- eller underdekning i pensjonsordningen. Årets pensjonskostnad tilsvarer årlig premie til SPK. Valuta Pengeposter i utenlandsk valuta er vurdert etter kursen ved regnskapsårets slutt. Virksomhetskapital Universiteter og høyskoler kan bare opptjene virksomhetskapital innenfor sin oppdragsvirksomhet. Deler av de midlene som opptjenes innenfor oppdragsvirksomhet kan føres tilbake til og inngå i virksomhetens tilgjengelige midler til dekning av drift, anskaffelser eller andre forhold innenfor formålet til institusjonen. Midler som gjennom interne disponeringer er øremerket slike formål, er klassifisert som virksomhetskapital ved enhetene. Kontantstrøm Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den direkte metode tilpasset statlige virksomheter. Kontoplan Standard kontoplan og Kunnskapsdepartementets anbefalte føringskontoplan for virksomheter i universitets- og høyskolesektoren er lagt til grunn. Selvassurandørprinsipp Staten er selvassurandør. Det er følgelig ikke inkludert poster i balanse eller resultat-regnskap som søker å reflektere alternative netto forsikringskostnader eller forpliktelser. Statens konsernkontoordning Statlige virksomheter omfattes av statens konsernkontoordning. Konsernkontoordningen innebærer at alle bankinnskudd / utbetalinger daglig gjøres opp mot virksomhetens oppgjørskontoer i Norges Bank. Bankkonti utenfor konsernkontordningen er presentert på linjen Andre bankinnskudd i avnitt IV i balanseoppstillingen.

53 Resultatregnskap Virksomhet: Universitetet i Nordland Note Referanse Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger RE.1 Gebyrer og lisenser RE.2 Tilskudd og overføringer fra andre RE.3 Gevinst ved salg av eiendom, anlegg og maskiner RE.4 Salgs- og leieinntekter RE.5 Andre driftsinntekter RE.6 Sum driftsinntekter RE.7 Driftskostnader Lønn og sosiale kostnader RE.8 Varekostnader RE.9 Andre driftskostnader RE.10 Kostnadsførte investeringer og påkostninger 4, RE.11 Avskrivninger 4, RE.12 Nedskrivninger 4, RE.13 Sum driftskostnader RE.14 Ordinært driftsresultat RE.15 Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter RE.16 Finanskostnader RE.17 Sum finansinntekter og finanskostnader RE.18 Inntekter fra eierandeler i selskaper m.v. Utbytte fra selskaper m.v RE.19 Sum inntekter fra eierandeler i selskaper m.v RE.20 Resultat av ordinære aktiviteter RE.21 Avregninger Avregning med statskassen (bruttobudsjetterte) RE.22 Avregning statlig og bidragsfinansiert aktivitet (nettobudsjetterte) RE.23 Sum avregninger RE.24 Periodens resultat RE.25 Disponeringer Tilført annen opptjent virksomhetskapital RE.26 Sum disponeringer RE.27 Innkrevningsvirksomhet Inntekter av gebyrer og avgifter direkte til statskassen RE.28 Andre inntekter fra innkrevningsvirksomhet RE.29 Overføringer til statskassen RE.30 Sum innkrevningsvirksomhet RE.31 Tilskuddsforvaltning Overføringer fra statskassen til tilskudd til andre RE.32 Utbetalinger av tilskudd til andre RE.33 Sum tilskuddsforvaltning RE.34

54 Balanse Virksomhet: Universitetet i Nordland EIENDELER Note A. Anleggsmidler I Immaterielle eiendeler Forskning og utvikling AI.01 Rettigheter og lignende immaterielle eiendeler AI.02 Sum immaterielle eiendeler AI.1 II Varige driftsmidler Bygninger, tomter og annen fast eiendom AII.01 Maskiner og transportmidler AII.02 Driftsløsøre, inventar, verktøy og lignende AII.03 Anlegg under utførelse AII.04 Beredskapsanskaffelser AII.05 Sum varige driftsmidler AII.1 III Finansielle anleggsmidler Investeringer i datterselskaper AIII.01 Investeringer i tilknyttet selskap AIII.02 Investeringer og aksjer og andeler AIII.03 Obligasjoner og andre fordringer 0 0 AIII.04 Sum finansielle anleggsmidler AIII.1 Sum anleggsmidler AIV.1 B. Omløpsmidler I Varebeholdning og forskudd til leverandører Varebeholdninger BI.1 Forskuddsbetalinger til leverandører BI.2 Sum varebeholdning og forskudd til leverandører 0 0 BI.3 II Fordringer Kundefordringer BII.1 Andre fordringer BII.2 Opptjente, ikke fakturerte inntekter BII.3 Sum fordringer BII.4 III Investeringer Tøyenfondet og observatoriefondet BIII.01 Sum finansielle omløpsmidler 0 0 BIII.1 IV Kasse og bank Bankinnskudd på konsernkonto i Norges Bank BIV.1 Andre bankinnskudd BIV.2 Andre kontanter og kontantekvivalenter BIV.3 Sum kasse og bank BIV.4 Sum omløpsmidler BIV.5 SUM EIENDELER BV.1

55 Balanse Virksomhet: Universitetet i Nordland VIRKSOMHETSKAPITAL OG GJELD Note C. Virksomhetskapital I INNSKUTT VIRSOMHETSKAPITAL Innskutt virksomhetskapital C.01 Sum innskutt virksomhetskapital 0 0 C.02 II OPPTJENT VIRKSOMHETSKAPITAL Opptjent virksomhetskapital C.03 Sum opptjent virksomhetskapital C.04 Sum virksomhetskapital C.1 D. Gjeld I Avsetning for langsiktige forpliktelser Ikke inntektsført bevilgning knyttet til anleggsmidler 4, DI.1 Andre avsetninger for forpliktelser 0 0 DI.2 Sum avsetning for langsiktige forpliktelser DI.3 II Annen langsiktig gjeld Øvrig langsiktig gjeld 0 0 DII.01 Sum annen langsiktig gjeld 0 0 DII.1 III Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld DIII.1 Skyldig skattetrekk DIII.2 Skyldige offentlige avgifter DIII.3 Avsatte feriepenger DIII.4 Forskuddsbetalte, ikke opptjente inntekter DIII.5 Annen kortsiktig gjeld DIII.6 Sum kortsiktig gjeld DIII.7 IV. Avregning med statskassen Avregning med statskassen (bruttobudsjetterte) DIV.1 Avregning statlig og bidragsfinansiert aktivitet DIV.2 Ikke inntektsført bevilgninger og bidrag DIV.3 Ikke inntektsførte gaver og gaveforsterkninger DIV.4 Sum avregninger DIV.5 Sum gjeld DV.1 SUM VIRKSOMHETSKAPTAL OG GJELD DVI.1

56 Kontantstrømoppstilling etter den direkte modellen Virksomhet: Universitetet i Nordland Note B Referanse Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Innbetalinger innbetalinger av bevilgning (nettobudsjetterte) KS.1 innbetalinger av skatter, avgifter og gebyrer til statskassen 0 0 KS.2 innbetalinger fra statskassen til tilskudd til andre 0 0 KS.3 innbetalinger fra salg av varer og tjenester KS.4 innbetalinger av avgifter, gebyrer og lisenser KS.5 innbetalinger av tilskudd og overføringer fra andre statsetater KS.6 innbetalinger av utbytte KS.7 innbetalinger av renter KS.8 innbetaling av refusjoner KS.9 andre innbetalinger KS.10 Sum innbetalinger KS.INN Utbetalinger utbetalinger av lønn og sosiale kostnader KS.11 utbetalinger for varer og tjenester for videresalg og eget forbruk KS.12 utbetalinger av renter KS.13 utbetalinger av skatter og offentlige avgifter KS.14 utbetalinger og overføringer til andre statsetater KS.14A utbetalinger og overføringer til andre virksomheter KS.14B andre utbetalinger KS.15 Sum utbetalinger KS.UT Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter * KS.OP Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter innbetalinger ved salg av varige driftsmidler KS.16 -utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler KS.17 innbetalinger ved salg av aksjer og andeler i andre foretak KS.18 -utbetalinger ved kjøp av aksjer og andeler i andre foretak KS.19 -utbetalinger ved kjøp av andre investeringsobjekter KS.20 innbetalinger ved salg av andre investeringsobjekter KS.21 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter KS.INV Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter (nettobudsjetterte) innbetalinger av virksomhetskapital KS.22 -tilbakebetalinger av virksomhetskapital KS.23 -utbetalinger av utbytte til statskassen KS.24 Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter KS.FIN Effekt av valutakursendringer på kontanter og kontantekvivalenter KS.24A Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter KS.25 Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens begynnelse KS.26 Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens slutt KS.BEH * Avstemming Note periodens resultat KS.27 bokført verdi avhendede anleggsmidler KS.28 ordinære avskrivninger KS.29 nedskrivning av anleggsmidler KS.30 netto avregninger KS.31 inntekt fra bevilgning (bruttobudsjetterte) KS.32 arbeidsgiveravgift/gruppeliv ført på kap 5700/5309 KS.33 avsetning utsatte inntekter (tilgang anleggsmidler) KS.34 resultatandel i datterselskap KS.35 resultatandel tilknyttet selskap KS.36 endring i ikke inntektsført bevilgning knyttet til anleggsmidler KS.37 endring i varelager 0 KS.38 endring i kundefordringer KS.39 endring i ikke inntektsførte bevilgninger og bidrag KS.40 endring i ikke inntektsførte gaver og gaveforsterkninger KS.41 endring i leverandørgjeld KS.42 effekt av valutakursendringer KS.43 inntekter til pensjoner (kalkulatoriske) KS.44 pensjonskostnader (kalkulatoriske) KS.45 poster klassifisert som investerings- eller finansieringsaktiviteter KS.46 endring i andre tidsavgrensningsposter KS.47 Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter KS.AVS

57 Statsregnskapsrapportering for nettobudsjetterte virksomheter Virksomhet: Universitetet i Nordland Periode: 1.tertial 2013 Regnskapsførerkonto: / Regnskap I Inngående beholdning SR.1 II Endring i perioden SR.2 III Utgående beholdning SR.3 Merknad: Inneholder både ordinær oppgjørskonto og fandskonti i Norges Bank Inngående beholdning skal oppgis pr. 1. januar i regnskapsåret. Endring i perioden skal oppgis pr. balansedagen. Utgående beholdning skal oppgis på balansedagen Referanse

58 Virksomhet: Universitetet i Nordland Note 1 Spesifikasjon av driftsinntekter B Referanse Inntekt fra bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet Periodens bevilgning fra Kunnskapsdepartementet * N1.2 - brutto benyttet til investeringsformål / varige driftsmidler av periodens bevilgning / driftstilskudd N1.3 + utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (avskrivninger) N1.5 + utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler N1.6 - utbetaling av tilskudd til andre N1.8 Andre poster som vedrører bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet (spesifiseres) N1.9 Sum inntekt fra bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet N1.10 * Vesentlige tildelinger skal spesifiseres på egne linjer. Tilskudd og overføringer fra andre departement Periodens tilskudd/overføring fra andre departement * N brutto benyttet til investeringsformål/ varige driftsmidler av periodens bevilgning/ driftstilskudd N utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (avskrivninger) N utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler N utbetaling av tilskudd til andre N1.17 Andre poster som vedrører tilskudd og overføringer fra andre departement (spesifiseres) N1.18 Sum tilskudd og overføringer fra andre departement N1.19 * Vesentlige tilskudd/overføringer skal spesifiseres på egne linjer. Sum inntekt fra bevilgninger (linje RE.1 i resultatregnskapet) N1.20 Tilskudd og overføringer fra andre statlige forvaltningsorganer * Periodens tilskudd/overføring N1.21A Periodens tilskudd/overføring N1.21B Periodens tilskudd/overføring N1.21C - utbetaling av tilskudd til andre (-) N1.21D Periodens tilskudd /overføring fra Utdanningsdirektoratet 1) N1.21E - utbetaling av tilskudd fra Utdanningsdirektoratet til andre 1) N1.21F Periodens tilskudd /overføring fra NFR N utbetaling av periodens tilskudd/overføring fra NFR til andre N1.29 Andre poster som vedrører tilskudd/overføringer fra andre statlige forvaltningsorganer (spesifiseres) N1.30 Sum tilskudd og overføringer fra andre statlige forvaltningsorganer N1.31 * Vesentlige bidrag skal spesifiseres på egne linjer eller i egne avsnitt. Midler som benyttes til investeringer skal behandles etter forpliktelsesmodellen og spesifisreres i KD-avsnittet. Tilskudd til annen bidragsfinansiert aktivitet * Periodens tilskudd/overføring fra regionale forskningsfond (RFF) N1.22A - utbetaling av tilskudd/overføring fra regionale forskningsfond til andre (-) N1.22B Periodens tilskudd/overføring fra kommunale og fylkeskommunale etater N1.32 Periodens tilskudd/overføring fra organisasjoner og stiftelser N1.33 Periodens tilskudd/overføring fra næringsliv og private N1.34 Periodens tilskudd/overføring fra EUs rammeprogram for forskning N utbetaling av periodens tilskudd/overføring fra EUs rammeprogram for forskning til andre (-) 0 0 N1.35A Periodens tilskudd/overføring fra EU til undervisning og annet N utbetaling av periodens tilskudd/overføring fra EU til undervisning og annet til andre (-) N1.36A Periodens tilskudd/overføring fra andre N1.37 Sum tilskudd til annen bidragsfinansiert aktivitet N1.38 * Vesentlige bidrag skal spesifiseres på egne linjer eller i egne avsnitt. Midler som benyttes til investeringer skal behandles etter forpliktelsesmodellen og spesifisreres i KD-avsnittet. Tilskudd fra gaver og gaveforsterkninger * Mottatte gaver/gaveforsterkninger i perioden N ikke inntektsførte gaver og gaveforsterkninger N utsatt inntekt fra mottatte gaver/gaveforsterkninger N1.42 Sum tilskudd fra gaver og gaveforsterkninger N1.43 * Vesentlige bidrag skal spesifiseres på egne linjer eller i egne avsnitt. Midler som benyttes til investeringer skal behandles etter forpliktelsesmodellen og spesifisreres i KD-avsnittet. Sum tilskudd og overføringer fra andre (linje RE.3 i resultatregnskapet) N1.44 Gevinst ved salg av eiendom, anlegg, maskiner mv.* Salg av eiendom N1.45 Salg av maskiner, utstyr mv N1.46 Salg av andre driftsmidler N1.47 Sum gevinst ved salg av eiendom, anlegg, maskiner mv. (linje RE.4 i resultatregnskapet) N1.48 * Vesentlige salgstransaksjoner skal kommenteres og det skal angis eventuell øremerking av midlene. Merk at det er den regnskapsmessige gevinst og ikke salgssum som skal spesifiseres under Salgs- og leieinntekter Inntekt fra oppdragsfinansiert aktivitet Statlige etater N1.49 Kommunale og fylkeskommunale etater N1.50 Organisasjoner N1.51 Næringsliv/Privat N1.52 Stiftelser N1.53 Andre N1.54 Sum inntekt fra oppdragsfinansiert aktivitet N1.55

59 Andre salgs- og leieinntekter Salgs inntekter N1.56 Leieinntekter N1.56 Andre salgs- og leieinntekter 3 N1.56 Sum andre salgs- og leieinntekter N1.59 Sum salgs- og leieinntekter (linje RE.5 i resultatregnskap) N1.60 Andre inntekter Gaver som skal inntektsføres N1.61 Øvrige andre inntekter N1.62 Øvrige andre inntekter 2 N1.62 Øvrige andre inntekter N1.62 Sum andre inntekter (linje RE.6 i resultatregnskap) N1.65 Gebyrer og lisenser * Gebyrer N1.661 Lisenser N1.662 Sum andre inntekter (linje RE.2 i resultatregnskap) N1.66 * Vesentlige inntekter av denne typen skal spesifiseres på egne linjer eller i egne avsnitt. SUM DRIFTSINNTEKTER N1.67 1) Linjen periodens tilskudd fra Utdanningsdirektoratet er ny fra I og med at regnskapet i 2012 ikke var innrettet for slik separat rapportering, har vi ikke omarbeidet tallene for 2012 I 2012 inngikk tilskudd fra Utdanningsdirektoratet i linjen Andre poster som vedrører tilskudd/overføringer fra andre statlige forvaltningsorganer

60 Virksomhet: Universitetet i Nordland Note 2 Lønn og sosiale kostnader Lønninger N2.1 Feriepenger N2.2 Arbeidsgiveravgift N2.3 Pensjonskostnader* N2.4 Sykepenger og andre refusjoner N2.5 Andre ytelser N2.6 Sum lønnskostnader N2.7 Antall årsverk: N2.8 *Virksomheter som betaler pensjonspremie selv (alle som har unntak fra bruttoprinsippet): Pensjoner kostnadsføres i resultatregnskapet basert på faktisk påløpt premie for regnskapsåret. Premiesats for 2013 skal være 12,03 prosent. Premiesats for 2012 har vært 12,09 prosent.

61 Virksomhet: Universitetet i Nordland Note 3 Andre driftskostnader Husleie N3.1 Vedlikehold egne bygg og anlegg N3.2 Vedlikehold og ombygging av leide lokaler N3.3 Energi N3.4 Andre kostnader til drift av eiendom og lokaler N3.4 Reparasjon og vedlikehold av maskiner, utstyr mv N3.5 Mindre utstyrsanskaffelser N3.6 Leie av maskiner, inventar og lignende N3.7 Konsulenter og andre kjøp av tjenester fra eksterne N3.8 Reiser og diett N3.9 Øvrige driftskostnader (*) N3.10 Sum andre driftskostnader N3.11 (*) Spesifiseres ytterligere dersom det er andre vesentlige poster som bør fremgå av regnskapet

62 Virksomhet: Universitetet i Nordland Note 4 Immaterielle eiendeler F&U Rettigheter mv. SUM Referanse Anskaffelseskost N4.1 +Tilgang pr N4.2 -Avgang anskaffelseskost pr N4.3 Anskaffelseskost N4.4 -Akkumulerte nedskrivninger pr N4.5 -Nedskrivninger pr N4.6 -Akkumulerte avskrivninger N4.7 -Ordinære avskrivninger pr N4.8 -Akkumulerte avskrivninger avgang pr N4.9 Balanseført verdi N4.10 Avskrivningsatser (levetider) Spesifikt 5 år / lineært Universiteter og høyskoler som kostnadsfører anskaffelser av anleggsmidler, skal oppgi hvilke immaterielle eiendeler institusjonene har anskaffet i perioden når kostprisen overstiger kr (dersom dette avviker fra benyttet sats, skal faktisk sats oppgis) og levetiden er over 3 år. Vedlikehold og mindre investeringer og påkostninger kostnadsføres som andre driftskostnader. Regnskapsposten består av investeringer og påkostninger for: Immaterielle eiendeler Sum investeringer og påkostninger i immaterielle eiendeler N4.11

63 Virksomhet: Universitetet i Nordland Note 5 Varige driftsmidler Tomter Driftsbygninger 1) Øvrige bygninger Anlegg under utførelse Maskiner, transportmidler Annet inventar og utstyr SUM Anskaffelseskost N5.1 +Tilgang pr N5.2 -Avgang anskaffelseskost pr N5.3 Fra anlegg under utførelse til annen gruppe N5.4 Anskaffelseskost N5.5 -Akkumulerte nedskrivninger pr N5.6 -Nedskrivninger pr N5.7 -Akkumulerte avskrivninger N5.8 -Ordinære avskrivninger pr N5.9 -Akkumulerte avskrivninger avgang pr N5.10 Balanseført verdi N5.11 Avskrivningsatser (levetider) Ingen avskrivning år dekomponert lineært år dekomponert lineært Ingen avskrivning Infrastruktureiendeler Beredskapsanskaffelser Virksomhetsspesifikt Virksomhetsspesifikt 3-15 år lineært 3-15 år lineært Tilleggsopplysninger når det er avhendet anleggsmidler: Vederlag ved avhending av anleggsmidler N bokført verdi av avhendede anleggsmidler* N5.13 Regnskapsmessig gevinst/tap N5.14 1) Tidligere år har vi splittet i Driftsbygninger og Bygningsmessige anlegg, i 2013 er disse slått sammen i Driftsbygninger. * Når det er sannsynlighetsovervekt for at salgssummen tilfaller virksomheten: Resterende forpliktelse vedrørende bokført verdi av avhendede anleggsmidler er inntektsført og vist i note 1 som "utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler". * Når det er sannsynlighetsovervekt for at salgssummen ikke tilfaller virksomheten: *Resterende forpliktelse vedrørende bokført verdi av avhendede anleggsmidler er regnskapsført direkte mot "avregning med statskassen" i balansen. Universiteter og høyskoler m.v. som kostnadsfører anskaffelser og påkostninger, skal oppgi anskaffelser av andre varige driftsmidler som har en kostpris større enn kr (dersom dette avviker fra benyttet sats, skal faktisk sats oppgis) og levetid over 3 år. Vedlikehold og mindre investeringer og påkostninger skal kostnadsføres som andre driftskostnader. Regnskapsposten består av investeringer og påkostninger til: Eiendom og bygg (benyttes kun av de som eier egne bygg) Teknisk data og undervisningsutstyr Anleggsmaskiner og transportmidler Kontormaskiner og annet inventar Sum investeringer og påkostninger av varige driftsmidler N5.15

64 Virksomhet: Universitetet i Nordland Note 6 Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter Referanse Renteinntekter N6.1 Agio gevinst N6.2 Oppskriving av aksjer N6.2A Annen finansinntekt N6.3 Sum finansinntekter N6.4 Finanskostnader Rentekostnader N6.5 Nedskrivning av aksjer N6.6 Agio tap N6.7 Annen finanskostnad N6.8 Sum finanskostnader N6.9 Utbytte fra selskaper Mottatt utbytte fra selskap XX N6.010 Mottatt utbytte fra selskap YY N6.010 Mottatt utbytte fra selskap ZZ N6.010 Sum mottatt utbytte N6.11 Grunnlag beregning av rentekostnad på investert kapital: Gjennomsnitt i perioden Balanseført verdi immaterielle eiendeler Balanseført verdi varige driftsmidler Sum Antall måneder på rapporteringstidspunktet: Gjennomsnittlig kapitalbinding i år 2013: Fastsatt rente for år 2013: 1,73 % Beregnet rentekostnad på investert kapital*: 300 Beregning av rentekostnader på den kapitalen som er investert i virksomheten vises her i henhold til "Utkast til veiledningsnotat om renter på kapital" * Gjelder bare institusjoner som balansefører anleggsmidler. Beregnet rentekostnad på investert kapital skal kun gis som noteopplysning. Den beregnede rentekostnaden skal ikke regnskapsføres.

65 Virksomhet: Universitetet i Nordland Note 8 Innskutt og opptjent virksomhetskapital (nettobudsjetterte virksomheter) Nettobudsjetterte virksomheter kan ikke etablere virksomhetskapital innenfor den bevilgningsfinansierte aktiviteten, se note 15. Opptjent virksomhetskapital tilsvarer dermed resultatet fra oppdragsfinansiert aktivitet. Universitet og høyskoler kan anvende opptjent virksomhetskapital til å finansiere investeringer i randsonevirksomhet. Når virksomhetskapital er anvendt til dette formålet, er den å anse som bundet virksomhetskapital, dvs den kan ikke anvendes til å dekke eventuelle underskudd innenfor den løpende driften. Bunden virksomhetskapital: Refanse Innskutt virksomhetskapital N8.1 Annen bunden virksomhetskapital pr N8.1A Kjøp av aksjer 0 N8.2 Salg av aksjer 0 N8.3 Oppskriving av aksjer N8.3A Nedskriving av aksjer 0 N8.4 Innskutt og bunden virksomhetskapital N8.5 Annen opptjent virksomhetskapital: Annen opptjent virksomhetskapital N8.6 Underskudd bevilgningsfinansiert aktivitet belastet annen opptjent virksomhetskapital 0 N8.7 Overført fra periodens resultat 297 N8.8 Overført til/fra bunden virksomhetskapital (+/-) 0 N8.9 Annen opptjent virksomhetskapital N8.10 Sum opptjent virksomhetskapital N8.11 Nettobudsjetterte virksomheter kan eventuelt supplere med ytterligere spesifikasjon og gruppering av annen opptjent virksomhetskapital. (Gjelder f. eks. virksomheter som fordeler opptjent virksomhetskapital til underliggende driftsenheter)

66 Virksomhet: Universitetet i Nordland Note 10 Tilskuddsforvaltning Tilskudd til A N10.01 Tilskudd til B N10.01 Tilskudd til C osv N10.01 Sum tilskuddsforvaltning N10.1

67 Virksomhet: Universitetet i Nordland Note 11 Investeringer i aksjer og selskapsandeler Forretningskontor Ervervsdato Antall aksjer Eierandel Stemmeandel Årets resultat* Balanseført egenkapital** Balanseført verdi i virksomhetens regnskap Rapportert til kapitalregnskapet Referanse Aksjer Kunnskapsparken Helgeland AS *** Rana ,7 % 0,7 % N Labora Analyselaboratorium og Fiskehelse AS Bodø ,3 % 2,3 % N Nordlandsforskning AS Bodø ,0 % 51,0 % N Norkveite AS Bodø ,4 % 58,4 % N Norsk Havbrukssenter AS *** Brønnøysund ,1 % 0,1 % N Senter for Innovasjon og Bedriftsøkonomi AS Bodø ,0 % 100,0 % N Sum aksjer N11.1 Andeler (herunder leieboerinnskudd) Selskap N Selskap N Selskap N Sum andeler N11.2 Balanseført verdi N11.3 * Gjelder bokført resultat i vedkommende selskaps årsregnskap ** Gjelder bokført egenkapital i vedkommende selskaps årsregnskap *** Åres resultat og Balanseført EK er tall for 2011 Rapportering av aksjer og andeler til statens kapitalregnskap skal følger reglene i kapittel 4.4 i Meld. St.3

68 Virksomhet: Universitetet i Nordland Note 12 Varebeholdninger Anskaffelseskost Beholdninger anskaffet til internt bruk i virksomheten N12.1 Beholdninger beregnet på videresalg N12.2 Sum anskaffelseskost N12.3 Ukurans Ukurans i beholdninger til internt bruk i virksomheten N12.4 Ukurans i beholdninger beregnet på videresalg N12.5 Sum ukurans N12.6 Sum varebeholdninger N12.7 Dersom virksomheten har foretatt forskuddsbetalinger til leverandører skal det opplyses om forskuddsbetalt beløp. Det er bare forskudd til leverandører som leverer varer eller tjenester som er en direkte del av varekretsløpet eller tjenesteproduksjonen, som skal rapporteres i denne noten. Forskudd til andre leverandører skal rapporteres som andre fordringer, (For eksempel: husleie, strøm og tidsskrifter).

69 Virksomhet: Universitetet i Nordland Note 13 Kundefordringer Referans Kundefordringer til pålydende N13.1 Avsatt til latent tap N13.2 Sum kundefordringer N13.3

70 Virksomhet: Universitetet i Nordland Note 14 Andre kortsiktige fordringer Referanse Fordringer Forskuddsbetalt lønn N14.1 Reiseforskudd N14.2 Personallån N14.3 Andre fordringer på ansatte N14.4 Forskuddsbetalt husleie N14.5 Forskuddsbetalt tidskrift/søketjensester bibliotek N14.5 Forskuddsbetalt studentrekruttering N14.5 Forskuddsbetalte andre kostnader N14.5 Påløpte refusjoner syke- og fødselspenger N14.6 Andre fordringer N14.6 Fordring på datterselskap m.v* N14.7 Sum N14.8 * gjelder også tilknyttet selskap (TS) og felleskontrollert virksomhet.

71 Virksomhet: Universitetet i Nordland Note 15 Avregning statlig og bidragsfinansiert aktivitet mv. (nettobudsjetterte virksomheter) Den andel av bevilgninger og midler som skal behandles tilsvarende som ikke er benyttet ved regnskapsavslutningen, er å anse som en forpliktelse. Det skal spesifiseres hvilke formål bevilgningen forutsettes å dekke i påfølgende termin. Vesentlige poster skal spesifiseres på egen linje. Det er foretatt følgende interne avsetninger til de angitte prioriterte oppgaver/formål innenfor bevilgningsfinansiert aktivitet og aktivitet som skal behandles tilsvarende: Avsatt pr Overført fra virksomhetskapital Avsatt pr Endring i perioden Referanse Inntektsførte bevilgninger og bidrag: Kunnskapsdepartementet Utsatt virksomhet Investeringer utstyr N15I.011 Undervisning N15I.011 Annen faglig aktivitet N15I.011 Nasjonalt senter for kunst og kultur N15I.011 SAK samarbeid N15I.011 Udisponert fakultetene N15I.011 Avsatt lønnsoppgjør N15I.011 SUM utsatt virksomhet N15I.1 Strategiske formål Universitetsoppbygging N15I.021 Egeninnsats forskningsprosjekter N15I.021 Budsjett neste år N15I.021 SUM strategiske formål N15I.2 Større investeringer SUM større investeringer N15I.3 Andre avsetninger Omstilling/organisasjonsutvikling N15I.041 Uavklarte forhold offentlig avg./pensjon N15I.041 SUM andre avsetninger N15I.4 Sum Kunnskapsdepartementet N15I.KD Andre departementer Utsatt virksomhet N15I.051 Strategiske formål N15I.052 Større investeringer N15I.053 Andre avsetninger N15I.054 Sum andre departement N15I.5 Sum avsatt andel av bevilgningsfinansiert aktivitet N15I.5A Inntektsførte bidrag: Andre statlige etater Utsatt virksomhet N15I.061 Strategiske formål N15I.062 Større investeringer N15I.063 Andre avsetninger N15I.064 Sum andre statlige etater N15I.6 Norges forskningsråd Utsatt virksomhet N15I.071 Strategiske formål N15I.072 Større investeringer N15I.073 Andre avsetninger N15I.074 Sum Norges forskningsråd N15I.7

72 Regionale forskningsfond Utsatt virksomhet N15I.081 Strategiske formål N15I.082 Større investeringer N15I.083 Andre avsetninger N15I.084 Sum regionale forskningsfond N15I.8 Andre bidragsytere* Utsatt virksomhet N15I.091 Strategiske formål N15I.092 Større investeringer N15I.093 Andre avsetninger N15I.094 Sum andre bidragsytere N15I.9 Direkte posterte statsinterne feriepengeforpliktelser - inkl. arbeidsgiveravgift (underkonto 2168) N15I.9a Sum avsatt andel av tilskudd til statlig og bidragsfinansiert aktivitet N15I.10 Korreksjon - feriepengeforpliktelser Tilført fra annen opptjent virksomhetskapital. Se note 8 Resultatført endring av avsatt andel av tilskudd til bidrags- og bevilgningsfinansiert aktivitet 11 N15I.10a 0 N15I.10b N15I.11 Ikke inntektsførte bevilgninger, bidrag og gaver: Avsetning pr. Avsetning pr. Endring i Referanse Kunnskapsdepartementet Driftsmidler N15II.011 Sum Kunnskapsdepartementet N15II.1 Andre departementer Tiltak/oppgave/formål N15II.021 Sum andre departementer N15II.2 Norges forskningsråd Bidragsprosjekter N15II.031 Sum Norges forskningsråd N15II.3 Regionale forskningsfond Bidragsprosjekter N15II.041 Sum regionale forskningsfond N15II.4 Andre bidragsytere Bidragsprosjekter N15II.051 Sum andre bidragsytere N15II.5 Sum ikke inntektsførte bevilgninger og bidrag N15II.6 Gaver og gaveforsterkninger Tiltak/oppgave/formål/giver N15II.071 Sum gaver og gaveforsterkninger N15II.7 Sum ikke inntektsførte bevilgninger, bidrag og gaver mv N15II.8 Avsnittet "Ikke inntektsførte bevilgninger, bidrag og gaver" skal primært brukes til periodisering av bevilgninger m.v. i forbindelse med presentasjon av delårsregnskap. Ved årsavslutningen kan avsnittet bare brukes når det kan dokumenteres at midlene er forutsatt brukt i påfølgende termin fra bevilgnende myndighets side. Vesentlige poster bør presenteres på egne linjer. I avsnittet "Inntektsførte bevilgninger og bidrag" skal de prioriterte oppgavene grupperes i kategorier som vist under den delen av note som spesifiserer avsetningene under Kunnskapsdepartementet. I avsnittet "Utsatt virksomhet" skal institusjonene føre opp tildelinger til planlagt virksomhet som ikke ble gjennomført i perioden. I avsnittet "Strategiske formål" skal institusjonene føre opp avsetninger til tiltak som i henhold til institusjonens strategiske plan eller annet planverk er forutsatt gjennomført i senere perioder og som ikke er dekket gjennom bevilgninger i de terminer tiltakene planlegges gjennomført. I avsnittet "Større investeringer" skal institusjonene føre opp avsetninger til utstyr til nybygg eller andre bevilgninger til eller i tilslutning til byggevirksomhet som er forutsatt gjennomført i senere perioder og som ikke er dekket gjennom

73 g g g ygg gj p g gj bevilgninger i de terminer investeringene er planlagt gjennomført. I avsnittet "Andre avsetninger" skal institusjonene føre opp avsetninger uten spesifisert formål eller formål som som ikke hører inn under de tre kategoriene som er omtalt ovenfor. * I avsnittet "Andre bidragsytere" skal vesentlige poster spesifiseres etter bidragsyter i kategoriene "Utsatt virksomhet", "strategiske formål", "Større investeringer" og eventuelt "Andre avsetninger, jf. oppstillingen i avsnittet for NFR.

74 Virksomhet: Universitetet i Nordland Note 16 Opptjente, ikke fakturerte inntekter / Forskuddsbetalte, ikke opptjente inntekter Referanse Opptjente, ikke fakturerte inntekter Oppdragsprosjekter N Sum fordring N16.1 Forskuddsbetalte, ikke opptjente inntekter Oppdragsprosjekter N Sum gjeld N16.2

75 Virksomhet: Universitetet i Nordland Note 17 Bankinnskudd, kontanter og lignende Innskudd statens konsernkonto (nettobudsjetterte virksomheter) N17.1 Øvrige bankkonti N17.2 Håndkasser og andre kontantbeholdninger N17.3 Sum bankinnskudd og kontanter N17.4

76 Virksomhet: Universitetet i Nordland Note 18 Annen kortsiktig gjeld Referanse Skyldig lønn N18.1 Skyldige reiseutgifter N18.2 Annen gjeld til ansatte N18.3 Påløpt husleie N18.4 Påløpt energi N18.4 Påløpte kostnader N18.4 Stipendmidler N18.5 Annen kortsiktig gjeld N18.5 Gjeld til datterselskap m.v* N18.6 Sum N18.7 * Gjelder også tilknyttet selskap (TS) og felleskontrollert virksomhet. Alle vesentlige poster skal spesifiseres. Legg til flere linjer om nødvendig.

77 Virksomhet: Universitetet i Nordland Note 21 Spesifikasjon av andre innbetalinger (kontantstrømoppstillingen) B Referanse Andre innbetalinger DEL 1 Tilskudd til diverse bidragsfinansiert aktivitet Innbetalinger fra kommunale og fylkeskommunale etater N21.1 Innbetalinger fra organisasjoner /stiftelser (Felles fra 2013) N21.2 Innbetalinger fra næringsliv/privat N21.3 Innbetalinger fra EU til undervisning og andre formål N21.5 Innbetalinger fra stiftelser ( sammen med organisasjoner fra 2013) N21.6 Innbetalinger fra andre N21.7 Sum tilskudd til diverse bidragsfinansiert aktivitet N21.8 DEL II Innbetalinger fra EUs rammeprogram for forskning m.v. Direkte innbetalinger fra EUs rammeprogram for forskning - FP N21.9 Direkte innbetalinger fra randsoneprogrammer til FP7 (JTI) N21.10 Direkte innbetalinger fra aktiviteter med hjemmel i art. 185 N21.11 Direkte innbetalinger fra andre randsoneprogrammer N21.12 Sum direkte tilskudd fra EUs rammeprogram for forskning m.v N21.13 DEL III Direkte innbetaling fra EUs rammeprogram for forskning (linje 24) N utbetaling av tilskudd fra EU til andre N innbetalinger av tilskudd fra EU fra statlige etater N innbetalinger av tilskudd fra EU fra andre N21.17 Sum netto tilskudd fra EUs rammeprogram for forskning m.v N21.18 DEL IV (oppsummering) Tilskudd til diverse bidragsfinansiert aktivitet (linje 16) N21.19 Tilskudd fra Eus rammeprogram for forskning m.v. (linje 24) N21.20 Øvrige innbetalinger N21.21 Sum andre innbetalinger N21.22 Merknad: Formålet med note 21 er å etablere beregningsgrunnlaget for parametrene knyttet til de tilskudd og overføringer fra EUs rammeprogram for forskning m.v. (linje N21.18) som inngår i finansieringssystemet for universitets- og høyskolesektoren.

78 Virksomhet: Universitetet i Nordland Note 22 Spesifikasjon av innbetalinger fra andre statsetater (kontantstrømoppstillingen) Tilskudd og overføringer fra andre statsetater B Referanse DEL I Direkte innbetalinger fra NFR N innbetalinger fra NFR via andre statlige etater N innbetalinger fra NFR via andre N Sum innbetalinger (brutto) fra NFR N22.1 DEL II Innbetalinger (brutto) fra NFR (linje 12) N utbetalinger av tilskudd fra NFR til andre N Sum innbetalinger (netto) fra NFR N22.3 DEL III Direkte innbetalinger fra RFF N innbetalinger fra RFF via andre statlige etater N innbetalinger fra RFF via andre N Sum innbetalinger (brutto) fra RFF N22.4 DEL IV Sum innbetalinger (brutto) fra RFF (linje 23) N utbetaling av tilskudd fra RFF til andre N Sum innbetalinger (netto) fra RFF N22.5 DEL V Direkte innbetalinger fra Utdanningsdirektoratet N innbetalinger fra Utdanningsdirektoratet via andre statlige etater 1) N innbetalinger fra Utdanningsdirektoratet via andre 1) N utbetaling av tilskudd fra Utdanningsdirektoratet til andre (-) 1) -42 N Sum innbetalinger (netto) fra Utdanningsdirektoratet N22.6 DEL IV (Avstemming) Innbetalinger direkte fra NFR (linje 9) N Innbetalinger fra NFR via andre statlige etater (linje 10) N Innbetalinger direkte fra RFF (linje 20) N Innetalinger fra RFF via andre statlige etater (linje 21) N Innbetalinger direkte fra Utdaninningsdirektoratet (linje 31) N Innbetalinger fra Utdanningsdirektoratet via andre statlige etater (linje 32) N Øvrige innbetalinger fra andre statlige etater N Sum innbetalinger fra andre statlige etater N22.7 Merknad: Formålet med note 22 er å etablere beregningsgrunnlaget for parametrene knyttet til tilskudd og overføringer fra Norges forskningsråd og regionale forskningsfond (RFF) som inngår i finansieringssystemet for universitets- og høyskolesektoren. Tilskudd og overføringer fra Utdanningsdirektoratet inngår ikke i finansieringssystemet, men brutto og netto kontantstrøm fra direktoratet er tatt med for oversiktens skyld, jf. også note 1. Vær ellers oppmerksom på at Sum innbetalinger fra andre statlige etater (linje 45) skal være lik linje KS6 i kontantstrømoppstillingen. 1) Linjene Innbetalinger fra Utdanningsdirektoratet er ny fra I og med at regnskapet i 2012 ikke var innrettet for slik separat rapportering, har vi ikke omarbeidet tallene for I 2012 inngikk innbetalinger fra Utdanningsdirektoratet i linjen Øvrige innbetalinger fra andre statlige etater

79 Virksomhet:Universitetet i Nordland Resultat - Budsjettoppfølgingsrapport Budsjett pr: Avvik budsjett/ Regnskap Regnskap pr: regnskap pr: Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger Gebyrer og lisenser Tilskudd og overføringer fra andre Gevinst ved salg av eiendom, anlegg og maskiner Salgs- og leieinntekter Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader Lønn og sosiale kostnader Varekostnader Andre driftskostnader Kostnadsførte investeringer og påkostninger Avskrivninger Nedskrivninger Sum driftskostnader Ordinært driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader 0 Finansinntekter Finanskostnader Sum finansinntekter og finanskostnader Inntekter fra eierandeler i selskaper m.v. Utbytte fra selskaper m.v Sum inntekter fra eierandeler i selskaper m.v Resultat av ordinære aktiviteter Avregninger Avregning med statskassen (bruttobudsjetterte) Avregning statlig og bidragsfinansiert virksomhet (ne Sum avregninger Periodens resultat Disponeringer Tilført annen opptjent virksomhetskapital Sum disponeringer Innkrevningsvirksomhet Inntekter av avgifter og gebyrer direkte til statskasse Andre inntekter fra innkrevningsvirksomhet Overføringer til statskassen Sum innkrevningsvirksomhet Tilskuddsforvaltning Overføringer fra statskassen til tilskudd til andre Utbetalinger av tilskudd til andre Sum tilskuddsforvaltning

80

81

82

83 Kunnskapsdepartementet Regnskapsanalyse: Kontroll- og nøkkeltallsberegninger Versjon RPS Institusjonen: Universitetet i Nordland Alle de hvite boksene skal fylles ut av institusjonen. - De grå boksene er forhåndsdefinerte og skal ikke endres. - Det er teksten på regnskapslinjen som styrer fortegnet i data feltene. (alle tall skal angis med positivt fortegn, med mindre det faktisk er et underskudd eller merforbruk) HANDLING/KONTROLLPUNKT DATA NØKKELTALL KOMMENTARER Bevilgningsfinansiert virksomhet Avstemming inntekt fra KD: Mottatt bevilgning/tilskudd, ref note Bevilgning i henhold til tildelingsbrev Avvik SANN Det skal være samsvar mellom disse. Andel avsetninger: Avregning av tilskudd til statlig og bidragsfinansiert aktivitet, ref balanseregnskapet Mottatt bevilgning/tilskudd KD, ref note Mottatt bevilgning/tilskudd andre departement, ref note 1 Mottatt bevilgning/tilskudd NFR og andre statlige forvaltningsorganer, ref note Mottatt bidrag fra andre, ref note Sum mottatt bevilgning/tilskudd/bidrag Avsatt andel bevilgning/tilskudd av totalt mottatt 23,90 % Andel avsetninger i prosent av sum mottatt bevilgning Avstemming endring ubenyttet tilskudd: Avstemming resultatregnskapet: Avregning statlig og bidragsfinansiert aktivitet, ref resultatregnskapet (RE.23) Økningen i avsetningsnivået må forklaresen eventuell økning i avsetningene skal fremstilles med positivt fortegn, mens Overført fra annen virksomhetskapital - reduksjon i avsetningsnivået fremstilles med negativt fortegn. Direkte posterte feriepengeforpliktelser (11) Sum avregning og overføring Avstemming balansen: IB - Avsetning statlig og bidragsfinansiert aktivitet i fjor, ref balanseregnskapet (DIV.2) UB - Avsetning statlig og bidragsfinansiert aktivitet i år, ref balanseregnskapet (DIV.2) Endring Avstemming note 15: Endring i avsetninger fra Kunnskapsdepartementet: IB - Avsetninger KD i fjor, ref note 15 (N15I.KD) UB - Avsetninger KD i år, ref note 15 (N15I.KD) Endring Endring i avsetninger fra andre departement: IB - Avsetninger andre departement, ref note 15 (N15I.5) 662 UB - Avsetninger andre departement, ref note 15 (N15I.5) (2 207) Endring (2 869) Endring i avsetninger fra andre statlige etater: IB - Avsetninger andre statlige etater i fjor, ref note 15 (N15I.6) - UB - Avsetninger andre statlige etater i år, ref note 15 (N15I.6) - Endring - Endring i avsetninger fra NFR: IB - Avsetninger NFR i fjor, ref note 15 (N15I.7) - UB - Avsetninger NFR i år, ref note 15 (N15I.7) - Endring -

84 HANDLING/KONTROLLPUNKT DATA NØKKELTALL KOMMENTARER Endring i avsetninger fra RFF: IB - Avsetninger RFF i fjor, ref note 15 (N15I.8) - UB - Avsetninger RFF i år, ref note 15 (N15I.8) - Endring - Endring i avsetninger fra andre bidragsytere: IB - Avsetning andre bidragsytere i fjor, ref note 15 (N15I.9) 739,08 UB - Avsetning andre bidragsytere i år, ref note 15 (N15I.9) 566,35 Endring (173) Endring i direkte posterte statsinterne feriepenger: IB - Avsetning direkte posterte statsinterne feriepenger, i fjor (N15I.KFP) - UB - Avsetning direkte posterte statsinterne feriepenger, i år (N15I.KFP) (11) Endring (11) Sum avsatt andel av tilskudd til statlig og bidragsfinansiert aktivitet Det skal være samsvar mellom linjen for netto avregning av statlig og bidragsfinansiert aktivitet i resultatregnskapet, endringene i avsetningene i balanseregnskapet og Avvik SANN endringene oppgitt i noten for netto avregning av statlig og bidragsfinansiert akivitet (note 15) Avstemming endring ikke inntektsført bevilgning, bidrag og gaver Avstemming balansen: IB - Ikke inntektsført bevilgning, bidrag og gaver mv i fjor, ref balanseregnskapet UB - Ikke inntektsført bevilgning, bidrag og gaver mv i år, ref balanseregnskapet Endring 789 Avstemming note 15: IB - Sum ikke inntektsført bevilgning, bidrag og gaver mv, ref note UB - Sum ikke innteksført bevilgning, bidrag og gaver mv, ref note Endring 789 Avvik SANN Det sakl være samsvar mellom note 15 og balanseoppstillingen Bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet Andel inntekter BOA: Inntekter fra oppdragsfinansiert aktivitet, ref note Sum driftsinntekter, ref note Andel inntekter fra oppdragsfinansiert aktivitet 2,00 % Andel inntekter BOA i prosent av sum driftsinntekter Andel tildeling fra NFR av totale bevilgninger 3,76 % Andel tildeling fra NFR i prosent av sum BFA Resultatgrad: Periodens resultat, ref resultatregnskapet 297 Inntekter fra oppdragsfiansiert aktivitet, ref resultatregnskapet Resultatgrad oppdragsfinasiert aktivitet 7,32 % Årsresultat BOA i prosent av sum inntekter BOA Virksomhetskapital Avstemming endring opptjent virksomhetskapital: Avstemming resultatregnskapet: Periodens resultat, ref resultatregnskapet 297 Avstemming balansen: Opptjent virksomhetskapital i fjor, ref balanseregnskapet Opptjent virksomhetskapital i år, ref balanseregnskapet Anvendt til delfinansiering av bevilgningsfinansiert aktivitet, ref note 8 Endring 297 Avstemming note 8: IB - Bunden virksomhetskapital UB - Bunden virksomhetskapital 2 635

85 HANDLING/KONTROLLPUNKT DATA NØKKELTALL KOMMENTARER Endring - IB - Annen opptjent virksomhetskapital UB - Annen opptjent virksomhetskapital Endring 297 Total endring opptjent virksomhetsregnskap note Kontrollpunktet tar utgangspunkt i kongruensprinsippet; årets resultat BOA skal samsvare Avvik SANN med periodens endring i opptjent virksomhetskapital korrigert for evt. overføring til BA. Virksomhetskapital i % av totalkapital: Opptjent virksomhetskapital i år, ref balanseregnskapet Sum virksomhetskapital og gjeld, ref balanseregnskapet Andel virksomhetskapital 8,17 % Andelen virksomhetskapital i prosent av sum eiendeler (totalkapital) Aksjer Avstemming netto verdi aksjer: Investering i aksjer, ref finansielle anleggsmidler i balanseregnskapet Innskutt virksomhetskapital 31.12, ref virksomhetskapital i balanseregnskapet Bunden virksomhetskapital 31.12, ref note 8 for opptjent virksomhetskapital Totalt Det skal være samsvar mellom aksjeeiendeler og innskutt virksomhetskapital + Differanse SANN bunden virksomhetskapital i balanseregnskapet. Avstemming investering i aksjer og selskapsandeler: Aksjer, ref finansielle anleggsmidler i balanseregnskapet Brutto balanseført verdi 31.12, ref note 11 for investering i aksjer og selskapsandeler Differanse SANN Det skal være samsvar mellom balanseoppstillingen og spesifikasjonen i note 11 Avstemming av ulike poster i regnskapet Avstemming driftsinntekter: Sum driftsinntekter, ref resultatregnskapet Sum driftsinntekt, ref note 1 for spesifikasjon av driftsinntekter Differanse SANN Det skal være samsvar mellom driftsinntektene i resultatregnskapet og i note 1 Avstemming bankinnskudd og kontanter: Sum bankinnskudd og kontanter, ref kontantstrømsanalysen Det skal være samsvar mellom bankinnskudd og kontanter oppgitt i balanse- Sum kasse og bank, ref balanseregnskapet regnskapet, kontantstrømsanalysen og noten for bankinnskudd, kontanter og lign. Sum bankinnskudd og kontanter, ref note Differanse SANN Avstemming finansposter: Sum finansinntekt/-kostnad, ref resultatregnskapet (15) Sum finansinntekter, ref note 6 1 Sum finanskostnader, ref note 6 17 Sum mottatt utbytte, ref note 6 Netto finansinntekt/(-kostnad) oppgitt i note 6 (16) Differanse SANN Det skal være samsvar mellom resultatregnskapet og note 6 Avstemming annen kortsiktig gjeld: Annen kortsiktig gjeld, ref balanseregnskapet Sum annen kortsiktig gjeld, ref note 18 for annen kortsiktig gjeld Differanse SANN Det skal være samsvar mellom kortsiktig gjeld i balansen og spesifikasjonen i note 18

86 HANDLING/KONTROLLPUNKT DATA NØKKELTALL KOMMENTARER Avstemming av kontantstrøm og balanse: Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter (fra kontantstrømoppstillingen) (3 085) Sum kasse og bank i fjor (avsnitt B IV i balanseoppstillingen) Sum kasse og bank i år (avsnitt B IV i balanseoppstillingen) Differanse (3 085) SANN Det skal samsvar mellom kontantstrømoppstillingen og balansen Avstemming av balanseoppstilling og saldobalanse: Kontoklasse 1, ref saldobalansen Sum eiendeler, ref balanseoppstillingen Kontoklasse 2, ref saldobalansen Sum virksomhetskapital og gjeld, ref balanseoppstillingen Differanse SANN Det skal være samsvar mellom saldobalansen og balanseoppstillingen Avstemming av forpliktelsesmodell: Avskrivning (resultatregnskapet) Utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til anleggsmidler (note 1) Avstemming SANN Det skal være samsvar mellom avskrivninger og utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til anleggsmidler Det skal forøvrig være samsvar mellom føring i resultat- eller balanserregnskapet og korresponderende noter. Kommentarerer: Tekstboksen under viser eventuelle forhold som må kommenteres særskilt: Institusjonens kommentarer til kontrollarket: Økningen i avsetning skyldes i hovedsak at aktivitet er utsatt til senere perioder.

87 Universitetet i Nordland Handelshøgskolen i Bodø INTERNT NOTAT - MED OPPFØLGING Gjelder: Rapportering 1. tertial HHB Til: Unni Stensvik Anita Eriksen Kopi til: Steinar Stene-Sørensen Bjørn Olsen Fra: Pernille Høgseth Hansen Dato: Ref: 2013/1023/133/PHH Generelle betraktning er om regnskapet pr. 1.tertial 2013 Den økonomiske situasjon ved Handelshøgskolen i Bodø(HHB) vurderes som tilfredsstillende. HHBs utfordring ligger særlig knyttet til behovet for styrking av fast fagstab som følge av både løpende utvidelser av studietilbud men også naturlig avgang. Det er utlyst en rekke stillinger som forhåpentligvis besettes i løpet av året. Ordinær virksomhet Periodens resultat for HHB viser et avvik på 517, det er et mindre underforbruk. Dette skyldes hovedsakelig underforbruk på driftsmidler, ca. 600 og mer regnskapsført indirekte kostnader enn budsjettert, ca. kr Indirekte kostnader er forsiktig budsjettert da dette ansees som en usikker inntektskilde. Forbruket av driftsmidler vil jevne seg ut over regnskapsåret. Det er også avvik på salgs og leieinntekter som skyldes periodisering av kostnader og vil jevne seg ut over regnskapsåret. Lønnskostnaden viser et underforbruk på ca. 400 som skyldes mer ført egeninnsats enn budsjettert, motposten av denne kostnaden sees på egeninnsats bidragsprosjekt som har et overforbruk på ca Dette skyldes periodisering av kostnadene og vil jevne seg ut. Totalt gir altså dette et underforbruk mot budsjett på ca Sum driftskostnader har en økning på nesten 3, 5 mill mot samme periode Økningen ligger hovedsakelig på lønn og skyldes delvis naturlige lønnsøkninger og lønnskostnader men også nye stillinger/mer innleie, ut fra et større ressursbehov. Det er en mindre økning på driftskostnader ca. 500.

88 Bidrags og oppdragsfinansiert virksomhet Periodens resultat for HHB viser et avvik på Dette skyldes hovedsakelig et underforbruk på lønnskostnader og mindre underforbruk på andre driftskostnader og indirekte kostnader. Dette skyldes periodisering av kostnader og mindre forsinkelser i enkelt prosjekt. Det har ofte sammenheng med ansettelser osv og senere oppstarter av prosjekt enn antatt. Men dette må påberegnes og anses ikke urovekkende. Ellers går prosjektene som planlagt. Sum driftskostnader var 757 større i 2012 mot inneværende år. Hovedsakelig skyldes dette mindre forbruk på lønnskostnader. Denne endring på må sees i sammenheng med NOS sin basisfinansiering fra 2013 som ligger på ordinær virksomhet. Ambisjoner for ekstern virksomhet Det jobbes kontinuerlig med BOA og utvikling av nye prosjekter. Det er imidlertid utfordrende å tilpasse ressursbruk her i forhold til ordinær virksomhet. Dermed blir det ekstra fokus på vurderinger av hvilke prosjekter som er viktige og strategiske for HHB. Det planlegges også å lage interne retningslinjer ved HHB for BOA med utgangspunkt i UINs regler. Økonomisk prognose/utvikling 2013 Både på ordinær drift og BOA antas at aktiviteten holdes innefor budsjettet. Det er budsjettert i 2013 med oppløsning av avsatte midler fra fjoråret og 2011 kr , men hvorvidt hele dette beløpet oppløses er avhengig av at det tilsettes i alle nye stillinger som er budsjettert. Pernille Høgseth Hansen rådgiver

89 Universitetet i Nordland Fakultet for samfunnsvitenskap INTERNT NOTAT - UTEN OPPFØLGING Gjelder: Rapportering 1. tertial FSV Til: Unni Stensvik Kopi: Anita Eriksen, Geir M. Tveide, Hanne Thommesen Fra: Mariann Monsen Dato: Ref: 2013/1023/133/MNN Generelle betraktninger om regnskapet for FSV pr 1. tertial 2013 Ordinær virksomhet Regnskap pr 1. tertial 2013 viser et regnskapsmessig mindreforbruk på kr, mens det er budsjettert merforbruk på kr Dette gir en positiv differanse på 1,2 mill kr. Sum inntekter viser kr mer en budsjettert. Årsaken skyldes i hovedsak inntekter fra eksternfinansierte tiltak. Det vil påløpe kostnader tilsvarende eller så må ubrukte midler settes av. I tillegg er det en positiv differanse på basisrammen som ikke er avklart. Det er benyttet avsatte midler til tiltaket Bodø bys historie i hht budsjett. Påløpt kostnader på kr til nasjonal statsviterkonferanse skulle vært finansiert ved andel inntekt (egenbetalinger og tilskudd) avsatt i forbindelse med årsavslutning Dette ble ikke gjort pr 1. tertial. Regnskapet til konferansen avsluttes innen neste tertialavslutning. Lønnskostnadene viser et mindreforbruk på kr mot budsjett ved utgangen av april. Hovedforklaringen er refusjoner. Refusjon av sykepenger er ca kr over budsjett. Hovedforklaringen ligger imidlertid i refusjon av lønnskostnad mot eksternfinansiert virksomhet. I forhold til budsjettet ligger disse refusjonene ca over pr april. Periodisering av budsjettet medfører et litt for lavt budsjett pr 1. tertial, da prosjekt som avsluttes pr 1. halvår er periodisert over hele året. Det er også forventet en lavere aktivitet på prosjektene i 2. tertial pga ferieavvikling. Bedre budsjettering pr prosjekt i dialog med prosjektlederne er imidlertid fremdeles nødvendig. Øvrig besparelse på lønn ca kr Dette er knyttet til mange poster. Ny kontoplan gjør at kostnadene føres delvis på andre konti enn i fjor. Ny økonomimodell fra for FSV gjør også at kostnadene fordeles annerledes. Det vil ta litt tid før den nye modellen setter seg slik at en får sammenligningstall fra egen drift.

90 Andre driftskostnader viser et samlet merforbruk på kr Kostnader ved statsviterkonferansen utgjør i overkant av halvparten. Disse kostnadene er finansiert, men ikke bokført, jfr kommentarer overfor. Det er en økning i reisekostnader pr 1. tertial 2013, mot samme periode i fjor, på ca kr. Dette er det imidlertid tatt høyde for i budsjettet. Kostnader til studieannonsering er imidlertid betydelig høyere enn samme periode i fjor, ca kr. Dette er en bevist strategi og FSV har hatt et meget godt samarbeid med informasjonsavdelingen i utviklingen av en markedsføringsstrategi i forkant av vårens søknadsfrister. Andre driftsposter viser mindre besparelser. Bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet Resultatet for FSV sin eksternt finansierte virksomhet ligger omtrent mot budsjett pr 1. tertial. Samlet utgjør denne delen av virksomheten en aktivitet på 4,4 mill kr i perioden. Aktivitet og framdrift innenfor hvert prosjekt varierer stort fra periode til periode. Det er ingen av de løpende prosjekter som har stor økonomisk usikkerhet knyttet til seg. FSV sendte i 2012 til sammen 26 søknader. Pr 1. tertial er det sendt 8 søknader, men det er gått ytterligere 4 søknader i mai. Det jobbes aktivitet med å skaffe nye, større prosjekt til fakultetet. Det er i år periodisert mer lønn ut på prosjektene pr. 1. tertial enn budsjettert, jfr kommentarer ovenfor. FSV har fått tildelt ekstern finansiering til to prosjekt i 1. tertial. De fleste søknadene er imidlertid ikke behandlet. Ambisjoner for ekstern virksomhet og tiltak for 2013 FSV jobber aktivt med å øke antall aktive forskere, øke antall PhD-kandidater og øke den eksternt finansierte FoU-virksomheten. Ledige stipendiatstillinger (UiN-finansierte) lyses nå ut i tilknytning til prosjekt som er forankret i forskningsgrupper. I tillegg oppfordres det til at forskningsgruppene legger inn stipendiatstillinger og postdocstillinger i søknader om ekstern finansiering. I jobben med arbeidsplaner for 2013/2014 jobbes det videre med å sikre forskerkompetente ansatte ved fakultetet tilstrekkelig forskningstid. Forskningsstrategien ble i siste forskningsutvalg ved fakultetet konkretiseres i handlingsplan for studieåret 2013/2014. FSV har prioritert egne midler i budsjettet for 2013 for å gjennomføre tiltakene i handlingsplanen. FSV har satt et mål for 2013 om at den eksternfinansierte virksomheten skal utgjøre 20 % av samlede inntekter. Dette er et ambisiøst mål. For 2012 utgjorde disse inntektene 15,3 % av virksomheten. Økonomisk prognose/ utvikling for 2013 FSV har et positivt resultat pr utgangen av april på 1,2 mill kr. Det legges fremdeles til grunn en stram økonomistyring. Prodekan for undervisning og visedekan for forskning er tildelt budsjettmidler til hhv undervisning og forskning i hht ønske fra fakultetsstyret. Øvrig forbruk, som ikke er knyttet til løpende avtaler, skal fortsatt avklares med fakultetets ledelse. Arbeidsplaner for studieår 2013/2014 er under avklaring og vil gi endelig oversikt over behov for vikarer for kommende studieår. Det er fremdeles uavklart om FSV får rekruttert i alle utlyste professorstillinger. Disse stillingene er ikke budsjettert i 2013, men tilsetting av professorer er nødvendig til å styrke de fagområdene som har for liten kapasitet i dag, samt ta høyde for avgang i forbindelse med at ansatte går av med pensjon. Det er vanskelig å sette en prognose så tidlig på året. Fakultetet er imidlertid inne i en god driv og det er ingen tegn til at dette presser økonomien. 2

91 Universitetet i Nordland Fakultet for biovitenskap og akvakultur INTERNT NOTAT - MED OPPFØLGING Gjelder: Rapportering 1. tertial FBA Til: Anita Eriksen Kopi til: Nina Ellingsen Høiskar, Reid Hole Fra: Irene Stork Wisth Dato: Ref: 2013/1023/133/ISW I notat fra økonomiavdelingen ved UiN, sak 2013/1023/133 bes fakultetene om å gjøre økonomisk rapportering pr 1. tertial, og som skal inngå i styresaken til styremøte 19. juni vedrørende regnskap for den samlede virksomhet pr 1. tertial Ordinær virksomhet Regnskap pr ordinær virksomhet Fakultet for biovitenskap og akvakultur Budenhet: * Total 13 Konto Konto (T) Regnskap hittil i år Budsjett hittil i år Avvik hittil i år Årsbudsjett Rest budsjett i år Forbruk i % Regnskap hittil i fjor Sum Bevilgning fra KD og andre dep ,0 % Sum Salgs- og leieinntekter Sum Endring avsetning ,0 % 0 Sum Driftsinntekter ,5 % Sum Lønnskostnader ,6 % Sum Investeringer ,8 % Sum Andre driftskostnader ,8 % Sum Indirekte kostnader ,8 % Sum Driftskostnader ,8 % Sum Egeninnsats bidragsprosjekter ,9 % Sum Egeninnsats bidragsprosjekter ,9 % Sum Resultat bidragsprosjekter Sum Resultat bidragsprosjekter Periodens resultat Regnskap pr 1. tertial 2013 viser et regnskapsmessig mindreforbruk på kr 2.568, mens det er budsjettert mindrebruk på kr 207. Dette gir en positiv differanse på kr I forhold til samme periode i 2012 er det en positiv differanse på kr 891. Inntektssiden viser at fakultet er på budsjett. Det er foretatt en budsjettregulering 1. tertial der det er tatt med inntekter på kr (strategiske midler kr FOU midler kr 250 ). Strategiske midler består av stipendiat kr 700, utvikling av bioingeniørutdanning kr 300, samt utredning av utdanning innen kystsoneforvaltning på kr 200.

92 Personalkostnader Personalkostnader viser et underforbruk på kr 505. Budsjettenhet 132 Mørkvedbukta har et underforbruk på 390 pr 1. tertial. Dette skyldes blant annet arbeidsmarkeds- og tilretteleggingstilskudd på kr 90. Refusjon av lønn fra prosjekt utgjør ca kr 75. Det budsjettert inn vikar og ekstrahjelp med vel kr 200 og disse postene er ikke belastet pr utgangen av 1. tertial. Budsjettenhet 131 Laboratorier har et underforbruk mot budsjett på kr 72, dette gjelder hovedsakelig refusjon sykepenger. Investeringene Investeringene fremkommer med et underforbruk på kr 695. Det er så langt i år ikke foretatt større investeringer, kun vedlikehold utstyr. Leasing maskin genomikk kr 375 er kostnadsført på 1. tertial, men gjelder for hele året. Det er lagt ut anbud på Doffin på innkjøp av mikroskop. Det er planlagt bygging av nytt marinøkologisk laboratorie i Mørkvedbukta. Norconsult har gjort et kostnadsoverslag for utbyggingen på kr FBA har budsjettert med kr 500 i inventar. Driftskostnader Andre driftskostnader har et underforbruk på kr Dette skyldes budsjetterte midler på studieprogram utvikling på kr 250 som ikke er benyttet pr 1. tertial. I tillegg er budsjetterte midler til lederutviklingskurs på til sammen kr 167 ubenyttet, samt at premiering av publikasjoner på kr 167 ennå ikke er utbetalt. Disputaskostnader er lavere enn budsjettert med kr 60. Det er budsjettert med seks disputaser i år med kr 80 på hver. Det er gjennomført to disputaser så langt i år. På budsjettenheten 131 Laboratorier, er det et underforbruk på kr 160, og på 132 Mørkvedbukta er det underforbruk på kr 260. Bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet Regnskap bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet Fakultet for biovitenskap og akvakultur pr Prosjekt * Total 13 Konto Konto (T) Regnskap Budsjett hiå Avvik hiå Årsbudsjett Forbruk i % hiå av årsbudsj. Sum Prosjektinntekter ,0 % Sum Interne inntekter ,0 % Sum Periodisert inntekt ,3 % Sum Driftsinntekter ,3 % Sum Lønnskostnader ,5 % Sum Investeringer Sum Andre driftskostnader ,4 % Sum Indirekte kostnader ,0 % Sum Driftskostnader ,6 % Periodens resultat * Balanseposter Sum Prosjektfordring/-gjeld Sum Virksomhetskapital Sum Balanseposter Regnskapet pr 1. tertial viser inntekter på kr som er kr under budsjettert og en nedgang i forhold til i fjor på kr Årsaken til at vi er kr under budsjetterte inntekter hittil i år er forsinkelse i oppstart av prosjekter. Av inntekter 1. tertial er kr 926 2

93 egeninnsats overført fra ordinær virksomhet. Eksterne inntekter fordeler seg med kr 560 på etter- og videreutdannings prosjekter og kr på FOU prosjekter. Prosjektbudsjettene er periodisert pr. tertial, mens i fjor var ikke dette tilfelle. FBA har en del større prosjekt som går over flere år. Her skjer det ofte at produksjonen ikke blir som budsjettert og at midler blir overført til neste år. Ambisjoner for ekstern virksomhet og tiltak for 2013 Flere større prosjekt går mot avslutning inneværende år. Det er behov for å initiere nye prosjekt. FBA har fire større prosjekt som går frem mot 2016/2017. To prosjekt i samarbeid med AkvaplanNiva; Marine ecosystem variation og Arctos LoVe. De andre store prosjektene er FishmiR (NFR-prosjekt) og genomikkplattformen (Nordland fylkeskommune). Det 2-årige prosjektet på algeproduksjon mot oppdragsgiver Department of Energy i USA (DoE) forventes også å komme på plass i år. Når det gjelder de mindre oppdragsprosjektene som gjennomføres i Mørkvedbukta er de kortvarige, og igangsettes på kort varsel. Det er for tidlig å si hva resultatet blir av disse små oppdragene. Det er allerede i år noen forsinkelser med ansettelser enkelte prosjekt, men disse vil være på plass i løpet av sommeren. Fakultetsledelsen arbeider mot EU-programmet Horizon 2020 og har som mål å delta i 5-6 ulike konsortier. Det arrangeres et seminar i Saltstraumen 29. og 30. mai hvor en representanter fra Nord-Norsk EU-kontor og Aqua TT vil informere om mulighetene. Det arbeides også aktivt mot næringsliv og offentlige instanser for å få finansiering for ytterligere prosjektoppdrag. Økonomisk prognose / utvikling for 2013 På den ordinære driften på de ulike budsjettenhetene forventes aktivitet lik det budsjetterte. Når det gjelder BOA-virksomheten kan det se ut som det blir noe forsinkelse, men det er også ambisjoner om å få etablert nye prosjekt i år. Forventet utbyggingstart av marin økologi laboratoriet i Mørkvedbukta er august/september. Innhentet kostnadsoverslag fra Norconsult viser kr inkl. mva. Fakultetet er i dialog med universitetsledelsen vedrørende finansiering av ombyggingen. Budsjettert prisoverslag på inventar i Mørkvedbukta er på kr 500 inkl. mva. FBA har disponert kr 920 av fjorårets avsetninger fra ordinær drift til øremerkede investeringer i år. Det foreligger ikke per i dag planer for ytterligere bruk av avsetninger, og så langt heller ikke av virksomhetskapitalen. Irene Stork Wisth kontorsjef 3

94 Notat Til: Økonomidirektør Anita Eriksen Fra: Fakultetsdirektør Frode Thomassen Emne: Regnskapsrapport pr. 1. tertial, Profesjonshøgskolen Dato: Regnskapsrapport pr. 1. tertial 2013, Profesjonshøgskolen Kommentarer til ordinær virksomhet Regnskapsrapport pr. 1. tertial 2013 viser et regnskapsmessig underskudd for ordinær virksomhet på ca. kr Korrigert for periodiseringseffekter er regnskapet i balanse. Avviket mellom regnskap og budsjett skyldes i all hovedsak utbetaling av refusjoner for øvingsundervisning ved lærerutdanningene, der en større andel enn forventet er utbetalt i 1. tertial. Dette vil utjevne seg i løpet av regnskapsåret. For de enkelte enhetene ved PHS viser regnskapet følgende: PHS Administrasjon Enheten viser et mindreforbruk på ca. kr pr. 1. tertial. Avviket skyldes i hovedsak lavere reisevirksomhet og lavere kostnader til annonsering enn budsjettert i 1. tertial. Sykepleie og helsefag Enheten har et merforbruk i forhold til budsjett på ca. kr Merforbruket skyldes høyere kostnader enn budsjettert til timelærere/gjesteforelesere og til annonsering i forbindelse med ledige stillinger. Lærerutdanning, kunst og kulturfag Regnskapet for LUKK viser et merforbruk på ca. kr , men dette skyldes i hovedsak det nevnte periodiseringsavviket knyttet til øvingsundervisning. Korrigert for dette er enheten tilnærmet i balanse pr. 1. tertial. Senter for praktisk kunnskap Enheten viser et mindreforbruk på ca. kr Dette skyldes i hovedsak høyere interne lønnsrefusjoner, i tillegg til noe lavere reisevirksomhet enn budsjettert. Stipendiater Enheten viser et merforbruk på ca. kr , noe som i hovedsak skyldes høyere annonseringskostnader enn budsjettert i forbindelse med ledige stipendiatstillinger. I tillegg er det noe høyere lønnsutbetalinger enn budsjettert. Regnskap for ordinær virksomhet i forhold til foregående år Lønnskostnader for 1. tertial er helt på linje med lønnskostnader for foregående år, på tross av det relativt sterke lønnsoppgjøret i En framskrivning av forbruket i 1. tertial 2012 skulle tilsi en økning i lønnskostnader på 3-4 % i 1. tertial 2013, men fakultetet har i 1. tertial uforandrede lønnskostnader målt mot foregående år. Dette viser at de tiltak fakultetet har iverksatt for å redusere kostnader har hatt god effekt.

95 Når det gjelder driftskostnader så er disse ,- høyere i 1. tertial 2013 enn i Dette kan forklares med at en større andel av øvingslærerkostnader er utbetalt allerede i 1. tertial i Korrigerer man for dette er driftsutgifter i 1. tertial 2013 omtrent på linje med 1. tertial Kommentarer til bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet Fakultetet har pr. i dag ingen prosjekter som klassifiseres som økonomisk risikable. Det forventes ikke vesentlig merforbruk innenfor noen av prosjektene, og stort sett alle prosjekter forventes avsluttet i balanse eller med positivt resultat. Total eksternt finansiert virksomhet ved PHS har de senere årene vist en nedadgående tendens, noe som gir en viss grunn til bekymring. Samtidig har det vært viktig for fakultetet å sikre at virksomheten gir et positivt bidrag til ordinær virksomhet, og ikke motsatt. En del større prosjekter har det siste året blitt faset ut, i tillegg har fakultetet oppjustert satsene for personalkostnader. Fakultetsledelsen har vært bevisst på at nye oppdragsprosjekter skal gi full kostnadsdekning. I en del tilfeller er det igangsatt bidragsprosjekter som ikke gir ordinært overskudd, ut fra at disse har vært faglig interessante for fakultetet. Fakultetet har imidlertid begrenset med FoU-tid som kan benyttes som egeninnsats i denne type prosjekter. Som følge av kompetanseoppbyggingen ved fakultetet er en stor del av tilgjengelig FoU-ressurs de siste årene blitt fordelt til ansatte PhD- studier og førstelektorprogram. Etter hvert kan det tenkes at en større andel av samlet FoU-ressurs bør benyttes inn imot bidragsfinansierte forskningsprosjekter, noe som vil kunne øke den samlede bidrags- og oppdragsfinansierte virksomheten ved fakultetet. Prognose for 2013 Fakultetsledelsen styrer mot et regnskap i balanse for Det største usikkerhetsmomentet i forhold til prognosen er knyttet til budsjetterte omposteringer og inntekter knyttet til eksternt finansiert virksomhet, i og med at mange prosjekter er faset ut de siste månedene. Første tertial var imidlertid i tråd med budsjett, noe som reduserer usikkerheten. Det vil også være avgjørende at reelle lønnskostnader i 2. halvår reduseres noe i forhold til budsjett, da inntektssiden i budsjettet ligger an til å bli noe lavere enn budsjettert ved inngangen til året. Arne Fjalstad dekan Frode Thomassen fakultetsdirektør

96 Universitetet i Nordland Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen INTERNT NOTAT - MED OPPFØLGING Gjelder: Rapportering 1. tertial KKS Til: Unni Stensvik Fra: Nina Gårseth-Nesbakk Dato: Ref: 2013/1023/133/NEN GENERELLE BETRAKTNINGER OM REGNSKAPET PR 1. TERTIAL 2013! Kommentar til regnskapsmessig status for ordinær virksomhet Senteret har pr 1. tertial 2013 bare små avvik mellom budsjett og regnskap. Regnskapsrapporten tar for seg de to oppdragsbrevene/tildelingene til senteret. Dette er Grunntildelingen og Oppdragsbrev av Videre oppfølging Kulturløftet II. Når det gjelder sistnevnte er aktiviteten her kun basert på restmidler fra tidligere år. Ved senterets rapportering til Utdanningsdirektoratet (Udir) er det et strengt skille mellom disse tildelingene og vi lager da separate rapporter. Det største avviket i regnskapsrapporten pr 1. tertial 2013 er for posten andre driftskostnader. Det er et underforbruk på ca 2,8 % i forhold til budsjett pr 1. tertial. Dette har i all hovedsak sammenheng med at noen aktiviteter (med tilhørende kostnader) viser seg å komme i mai i stede for april. Avvikene ellers oppfattes som relativt små og gir ingen behov for ytterligere utdyping. Senteret har underveis i 2013 revidert budsjettet etter samtaler med Utdanningsdirektoratet (Udir). KKS har basert på signaler fra Udir, laget en plan for bruken av restmidler og vi har valgt å budsjettere restmidlene over to år. Restmidlene skal i all hovedsak gå til utvikling av støtte- og veiledningsmateriell. Kommentar til endring i forhold til samme periode i fjor: Ingen store endringer i forhold til samme periode i Vi har i 2013 høyere lønnskostnader på grunn av nyopprettet stilling med tilsetting i juni Dette bidrar til høyere forbruk pr 1. tertial 2013 i forhold til samme periode i 2012.! Forventninger til økonomisk prognose/ utvikling for 2013 Senteret forventer å benytte ca kr av avsetningene knyttet til Grunntildelingen i 2013 og ca kr knyttet til oppdragsbrev av Når det gjelder oppdragsbrev av vil

97 det da ikke gjenstå restmidler til overføring i For Grunntildelingen vil senteret i henhold til planen med Udir, ha ca kr til bruk i Kirsti Saxi Senterleder Nina Gårseth-Nesbakk Rådgiver Økonomiansvarlig

98 Universitetet i Nordland Direktørens stab INTERNT NOTAT - UTEN OPPFØLGING Gjelder: Rapportering 1. tertial - sentral ledelse Til: Anita Eriksen Kopi: Marit Elisabeth Johnsen, Unni Stensvik Fra: Eva Helene Skaiaa Dato: Ref: 2013/1023/133/EHS Sentral ledelse består av rektorat, direktørens stab og kommunikasjonsenheten. Regnskapet for 1. tertial viser et underforbruk på ca Lønnskostnadene viser et underforbruk på ca , noe som skyldes forskyvning i utbetaling av styrehonorar. Driftskostnadene viser et merforbruk på ca , noe som i vesentlig grad skyldes periodiseringen. Totalt sett forventes det at regnskapet vil gå i balanse. Eva Helene Skaiaa rådgiver

99 Universitetet i Nordland Studie- og forskningsavdelingen INTERNT NOTAT - UTEN OPPFØLGING Gjelder: Rapportering 1. tertial innspill til styresak fra Studie- og forskningsavdelingen Til: Unni Stensvik Kopi: Anita Eriksen, Kari Flatlandsmo Fra: Jan Atle Toska Dato: Ref: 2013/1023/133/JAT Ordinær virksomhet Studie- og forskningsavdelingens regnskap for 1. tertial 2013 viser et resultat på ordinær virksomhet som er kr under budsjettert forbruk. Driftsresultatet framkommer ved at sum driftsinntekter er kr høyere enn budsjettert, mens sum driftskostnader ligger kr over budsjettet. At driftsinntektene er høyere enn budsjettert, kan i hovedsak forklares ved kr i inntekter knyttet til et KD/SIU-oppdrag (konferanse om norsk-russisk utdannings- og forskningssamarbeid), justering av lønnsbudsjettet ut fra endring i beregning av pensjonskostnader, og tildelte midler til arbeid med ecampus Nord. Det er overforbruk på lønnsbudsjettet på kr. Dette skyldes primært mangelfull periodisering av lønnskostnader til ekstrahjelp på Servicetorget og lønn til eksamensvakter, samt at en medarbeider som var ute i permisjon kom tilbake før antatt. Overforbruk på lønnsbudsjettet vil bli dekket inn gjennom vakanser på Servicetorget de nærmeste månedene. Overforbruk på driftsbudsjettet (utenom lønnskostnader) er på kr. Overforbruket er særlig knyttet til ekstra kostnader i forbindelse med den nevnte norsk-russiske konferansen. Dette blir dekket inn igjen av tildeling fra Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU). Bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet Innen bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet viser regnskapet en aktivitet på kr. Prosjektinntektene er på kr mot budsjettert kr. Dette avviket skyldes manglende periodisering av budsjettet knyttet til Bodø som universitetsby -prosjektet. BOA-virksomheten ved avdelingen er bl.a. knyttet til internasjonale studentstipend fra offentlige instanser, DA-midler til prosjektet Bodø som universitetsby, støtte til samisk utdannings- og forskningsadministrasjon og interregprosjekter innenfor fleksibel utdanning. Økonomisk prognose/utvikling 2013 Generelt sett er den økonomiske situasjonen i avdelingen tilfredsstillende i forhold til å gå i balanse ved utgangen av Det er imidlertid en viss usikkerhet med hensyn til lønnskostnader til eksamensvakter og uavklarte forhold i forbindelse med langtids sykefravær og vikariater. Det er nå gjennomført en analyse av ressursbruk knyttet til 1

100 eksamen, som vil kunne være nyttig for bl.a. å utvikle et mer bevisst forhold til bruk av skoleeksamen (herunder bruk av eksamensvakter) ved institusjonen. Jan Atle Toska studie- og forskningsdirektør

101 Universitetet i Nordland Personal- og organisasjonsavdelingen INTERNT NOTAT - UTEN OPPFØLGING Gjelder: Rapportering 1. tertial 2013 fra personal- og organisasjonsavdelingen Til: Unni Stensvik Kopi: Fra: Arne Brinchmann Dato: Ref: 2013/1023/133/ARB Regnskapet for personal- og organisasjonsavdelingen viser som ved forrige rapporteringstidspunkt et betydelig underforbruk på lønnsmidler. Dette skyldes en situasjon hvor flere ansatte har sagt opp og stillingene dermed har stått ubemannet en tid. Som en følge av denne situasjonen har også enkelte aktiviteter forutsatt i budsjettet, ikke blitt gjennomført. Det er nylig foretatt en midlertidig tilsetting av vikar i halv stilling i fem måneder for å sikre en god overlapping på kritiske funksjoner i forbindelse med ferieavviklingen. Dette vil dekkes inn av de ledige lønnsmidlene. Regnskapet viser et betydelig merforbruk på annonsering, noe som så langt er dekket fra posten satt av til flyttegodtgjørelser. Mulige utgifter til flytting er vanskelig å forutsi, men så langt ligger det ikke an til at ressursene satt av til dette vil bli brukt opp. Arne Brinchmann organisasjonsrådgiver

102 Universitetet i Nordland Økonomiavdelingen INTERNT NOTAT - UTEN OPPFØLGING Gjelder: Rapportering 1. tertial Økonomi Til: Unni Stensvik Kopi: Anita Eriksen Fra: Kari Flatlandsmo Dato: Ref: 2013/1023/133/KFL Kommentar til regnskapet for ordinær virksomhet: Økonomiavdelingens regnskap omfatter drifts- og renholdsavdeling, trykkeriet, regnskaps- /lønnsavdeling samt andre felleskostnader for hele institusjonen som husleie- og strømkostnad, investeringer, andel sykepenger og diverse andre spesielle tiltak. Regnskapet samlet for Økonomi viser et resultat pr 1.tertial 2013 som er høyere enn budsjettert forbruk. Dette er en sum av avvik, både underforbruk og overforbruk mot budsjett, for driftskostnader på de forskjellige enhetene. Lønnskostnader viser lavere kostnader enn budsjettert. Herav gjelder refusjon sykepenger for stipendiater, som er avsatt til senere perioder. Utover dette skyldes avviket på lønn hovedsakelig sykepengerefusjon for egne ansatte og periodiseringsavvik. Budsjettavviket for investeringer skyldes hovedsakelig periodiseringsavvik. Her inngår investeringer på driftssiden for hele institusjonen samt for trykkeriet. Budsjettet er fordelt ned på de enkelte tiltak, og det følges løpende opp at aktiviteten ligger innenfor årsbudsjett. Men det er ikke lagt arbeid i å bryte investeringsbudsjettet ned på månedsbasis i henhold til planlagt aktivitet, og det kan derfor oppstå slike periodiseringsavvik mellom budsjett og regnskap. Ca av avviket på driftskostnader må også ses i sammenheng med investeringskostnader. Vi budsjetterer totalt på tiltak, da fordelingen mellom investeringer og andre driftskostnader kan være vanskelig å forutse. Husleiekostnad for løpende kontrakter ligger høyere enn budsjettert så langt i år. Årsaken er etterslep av brukeravhengige driftskostnader (BAD) for 2012 som Statsbygg fakturerer i 2013, samt forhøyet a konto BAD for Det ligger så langt en ubrukt reserve i budsjettet for tilfeldige/nye kontrakter, og det gjør at vi tror vi skal komme ut i henhold til budsjett ved årsslutt. Inntekt fra indirekte kostnader er en motpost til kostnader under Andre driftskostnader. Eksternfinansiert virksomhet blir belastet en kalkulert kostnad på grunnlag av totale kostnader i hvert prosjekt, og dette påslaget går til dekning av prosjektenes andel av husleie, strøm,

103 kontortjenester osv. I første tertial er det inntektsført mindre enn budsjettert. Erfaring tilsier at denne inntekten vanligvis blir høyere for siste tertial enn for de to første, men vi følger denne posten tett videre. Kommentarer til regnskapet for bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet : Det er prosjektet Akvariet/Campusutvikling som har hatt aktivitet i perioden. Prosjektet er finansiert av DA-midler, og lønnskostnader for en person belastes på prosjektet. Prosjektet har brukt opp midlene i løpet av mai, og aktiviteten fortsetter ved at den ansatte på prosjektet flyttes over på ordinær drift. Prosjektet High North Innovation Center er under oppstart. Prosjektet er på totalt 10,6 mill, hvorav 6,6 mill er finansiert fra Nordland Fylkeskommune og 4 mill er egenfinansiering. Det er nå i gang arbeid med ansettelser på prosjektet, så aktivitet i prosjektet vil først starte opp fra høsten av. Kari Flatlandsmo rådgiver

104

105

106 Universitetet i Nordland Universitetsbiblioteket INTERNT NOTAT - UTEN OPPFØLGING Gjelder: Rapportering 1. tertial 2013 innspill til styresak Til: Økonomiavdelingen Fra: Berit Eliassen Dato: Ref: 2013/1023/133/BLI Nedenfor følger UBs rapport jf. struktur oppgitt i notat av Ordinær virksomhet Ved utgangen av 1. tertial har UB et avvik fra budsjett på om lag kroner. Avviket er i hovedsak knyttet til tidsskriftabonnementene ( kroner) og skyldes periodiseringer i budsjettet. I fjor hadde UB enkelte utfordringer med at tidsskriftfakturaer kom direkte fra leverandør i stedet for fra tidsskriftagenten. Dette forholdet ble fulgt opp, og bidrar til en noe annen fakturafrekvens i Bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet UB har ingen omfang av denne typen virksomhet. Ambisjoner for ekstern virksomhet og tiltak UB har ingen omfang av denne typen virksomhet. Økonomisk prognose/utvikling for 2013 På rapporteringstidspunktet har UB en stilling ved Campus Vesterålen under tilsetting (intervjuer gjennomføres uke 23). Stillingen er lagt i budsjettet med virkning fra 1. juli, men det gjenstår å avklare når aktuell kandidat er klar for oppstart. UB har økte reiseutgifter i forbindelse med rekrutteringsprosessen, og det kan bli aktuelt å engasjere en assistent ved biblioteket i Vesterålen inntil ny medarbeider er på plass. De økte utgiftene bidrar til at det forventes liten effekt av eventuelle innsparinger i lønnsmidler som resultat av senere tilsetting enn 1. juli. Ved utgangen av første tertial forventer UB å gå ut av 2013 med et resultat som noenlunde tilsvarer tildelt budsjettramme. Med vennlig hilsen Berit Eliassen bibliotekdirektør

107 Universitetet i Nordland Økonomiavdelingen INTERNT NOTAT - UTEN OPPFØLGING Gjelder: Rapportering 1. tertial Strategiske midler Til: Unni Stensvik Kopi: Anita Eriksen Fra: Kari Flatlandsmo Dato: Ref: 2013/1023/133/KFL Regnskapet for Strategisk tiltak pr 1.tertial 2013 viser lavere kostnader enn budsjettert på kr De største avvikene ligger på Forskningsutvalget, herunder FoU-midler stipendiater og ordinær drift. Avviket antas å skyldes periodiseringsavvik, ved at budsjettet er fordelt lineært over året, mens aktiviteten i 1.tertial har vært lav. Det forventes at budsjetterte midler brukes opp innen utgangen av året. Kari Flatlandsmo rådgiver

108 Universitetet i Nordland Saksnummer: Møtedato: Universitetsstyret 31/ Arkivreferanse: 2006/642/131.1 Sak: Konsernregnskap 2012 Innstilling til vedtak: Styret for Universitetet i Nordland vedtar det framlagte konsernregnskapet for Pål A. Pedersen rektor Stig Fossum universitetsdirektør

109 SAKSUTREDNING Sak: Konsernregnskap 2012 Saksbehandler: Marit E. Johnsen Vedlegg 1 Konsernregnskap UiN Regnskap UiN Regnskap Nordlandsforskning AS Regnskap SIB AS Regnskap Norkveite AS 2012 Universitetsledelsens kommentarer Styret inviteres i denne saken til å vedta konsernregnskapet for Universitet i Nordland for Konsernregnskapet er utarbeidet på grunnlag av revisorbekreftede og vedtatte årsregnskap for Universitet i Nordland, Norkveite AS, SIB AS, og Nordlandsforskning AS. Universitetet i Nordland har mottatt avsluttende revisjonsbrev fra Riksrevisjonen uten vesentlige merknader, og regnskapet for 2012 er dermed endelig. Bakgrunn Universitetet i Nordland skal avlegge konsernregnskap iht. retningslinjer for konsernregnskap av I konsernet inngår datterselskaper hvor Universitetet i Nordland har aksjemajoritet. Dette gjelder selskapene Norkveite AS (58,4% eierandel), Senter for innovasjon og bedriftsøkonomi AS (SIB AS) (100% eierandel) og Nordlandsforsking AS (51% eierandel). Hensikten med konsernregnskapet er å gi et bilde av omfanget av den totale virksomhet som drives av enhetene i sektoren, samt å sette fokus på eierrollen og krav til oppfølging av investeringer som er gjort innenfor sektoren. Konsernregnskapet viser en samlet driftsinntekt på 616,9 mill kr, tilsvarende tall i morselskapets regnskap er 576,6 mill kr. Netto inntekt fra Norges forskningsråd er 27,1 mill kr, tilsvarende inntekt hos morselskapet er 12,4 mill kr. Konsernregnskapet viser et overskudd på kr Tilsvarende tall i morselskapet er kr Vedlagt følger også til orientering årsregnskap for våre datterselskaper som inngår i konsernregnskapet. Konsernregnskapet skal være levert Database for høyere utdanning (DBH) innen 14 dager etter siste generalforsamling, og senest 15.juli Økonomiske konsekvenser Fremleggelsen av konsernregnskapet gir ingen direkte økonomiske konsekvenser, men gir informasjon om konsernets økonomiske status.

110 Merknad Sammenstillingen av konsernregnskapet byr på en del utfordringer siden Universitetet i Nordland og selskapene har ulike krav til regnskapsoppsett og rapportering. Universitetet har andre og mer detaljerte krav til spesifisering av inntekter og hvor inntektene kommer fra. De samme krav stilles til konsernregnskapet som universitetet fremlegger. Det er behov for bedre planlegging og harmonisering av regnskapene slik at framtidig sammenstilling kan forenkles. Vi hadde håpet å få gjort prioritert dette høsten 2012, men det har måttet vike for andre oppgaver. Arbeidet søkes prioritert høsten 2013.

111 Konsernregnskap 2012 Universitetet i Nordland RESULTAT (Beløp i NOK 1000) Morselskap: Konsern: Note Tilskudd fra KD, andre departement og statlig etater Tilskudd og overføring fra andre Gevinst ved salg av eiendom, anlegg og maskiner Salgsinntekt- og leieinntekter Andre driftsinntekt Sum driftsinntekter Lønnskostnader Varekostnader Avskrivning på varige driftsmidler og immaterielle eiendeler 4, Nedskrivning på varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Investeringer og påkostninger 4, Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat Netto finansinntekt/(-kostnad) Ordinært resultat før skattekostnad Skattekostnad på ordinært resultat Ordinært resultat Avregning statlig og bidragsfinansiert virksomhet Konsernresultat Minoritetenes andel av årets resultat Majoritetens andel av årets resultat Disponeringer Tilført annen virksomhetskapital

112 Konsernregnskap 2012 Universitetet i Nordland BALANSE(Beløp i NOK 1000) Morselskap: Konsern: Note EIENDELER A. Anleggsmidler I. Immaterielle eiendeler Forskning og utvikling Konsesjoner, patenter, lisenser, varemerker og lignende rettigheter Utsatt skattefordel Goodwill II. Varige driftsmidler Tomter, bygninger og annen fast eiendom Maskiner, inventar, kontormaskine rog annet driftsløsøre III. Finansielle anleggsmidler Investeringer i datterselskap 10 Investeringer i annet foretak i samme konsern Lån til foretak i tilknyttet selskap Investeringer i tilknyttet selskap Lån til tilknyttet selskap og felles kontrollert virksomhet Investeringer i aksjer og andeler Obligasjoner og andre fordringer Langsiktige fordringer Sum anleggsmidler B. Omløpsmidler I. Varer Beholdninger II. Fordringer Kundefordringer Prosjektfordringer Andre fordringer IV. Bankinnskudd, kontanter og lignende Bankinnskudd, kontanter og lignende Sum omløpsmidler SUM EIENDELER

113 Konsernregnskap 2012 Universitetet i Nordland Morselskap: Konsern: EGENKAPITAL OG GJELD C. Egenkapital I. Innskutt egenkapital Aksjer i gruppe 1 10 Annen egenkapital 0 0 Sum innskutt egenkapital 0 0 II. Opptjent egenkapital (fra eksternt finansiert virksomhet) Bundet virksomhetskapital Virksomhetskapital ved enhetene Annen virksomhetskapital Minoritetsinteresser Sum opptjent egenkapital D. Gjeld I. Avsetning for forpliktelser Ikke inntektsført bevilgning knyttet til anleggsmidler 4, Pensjonsforpliktelser Utsatt skatt Andre avsetninger for forpliktelse II. Annen langsiktig gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner 254 Øvrig langsiktig gjeld III. Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Prosjektgjeld Skyldige skattetrekk Betalbar skatt Skyldige offentlige avgifter Avsatte feriepenger Annen kortsiktig gjeld IV. Avregning med statskassen Avsetning statlig og bidragsfinansiert virksomhet Ikke inntektsført bevilgning og bidrag Ikke inntektsført gaver og gaveforsterkning Sum gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD

114 Konsernregnskap 2012 Universitetet i Nordland Kontantstømoppstilling etter den indirekte modellen Morselskap: Konsern: Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter periodens resultat bokført verdi avhendede anleggsmidler ordinære avskrivninger nedskrivning av anleggsmidler netto avregninger endring i ikke inntektsført bevilgning og bidrag endring i ikke inntektsførte gaver og gaveforsterkning inntekt fra bevilgning (bruttobudsjetterte) arbeidsgiveravgift/gruppeliv ført på kap 5700/ avsetning utsatte inntekter (tilgang anleggsmidler) resultatandel i datterselskap resultatandel tilknyttet selskap endring i forpliktelser knyttet til anleggsmidler endring i varelager endring i kundefordringer endring i leverandørgjeld effekt av valutakursendringer inntekter til pensjoner (kalkulatoriske) pensjonskostnader (kalkulatoriske) poster klassifisert som investerings- eller finansieringsaktiviteter netto endring prosjektfordring/gjeld endring betalbar skatt endring i andre tidsavgrensningsposter Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter innbetalinger ved salg av varige driftsmidler utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler innbetalinger ved salg av aksjer og andeler i andre foretak utbetalinger ved kjøp av aksjer og andeler i andre foretak utbetalinger ved kjøp av andre investeringsobjekter innbetalinger ved salg av andre investeringsobjekter Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter (nettobudsjetterte) innbetalinger av virksomhetskapital tilbakebetalinger av virksomhetskapital utbetalinger av utbytte til statskassen Endring i langsiktig fordring Endring gjeld til kredittinstitusjoner Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Effekt av valutakursendringer på kontanter og kontantekvivalenter Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens begynnelse Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens slutt Kontroll Diff skyldes avrundinger i konsolideringen 1 2

115 Konsernregnskap 2012 Universitetet i Nordland Note 0: Regnskapsprinsipper Konsernregnskapet er satt opp etter mal fra regnskapsloven og god regnskapsskikk, tilpasset universitet- og høyskolesektoren. Anvendte regnskapsprinsipper Konsolideringsprinsipper Konsernregnskapet består av Universitetet i Nordland som morselskap og datterselskapene Senter for Innovasjon og Bedriftsøkonomi AS ( 100 % ), Norkveite AS (58,4% majoritetsandel) og Nordlandsforskning AS (51% majoritetsandel). Konsernregnskapet utarbeides i samsvar med retningslinjene til Kunnskapsdepatementet. Interne transaksjoner, fordringer og gjeld elimineres. Ved kjøp av datterselskaper elimineres kostprisen på aksjer i morselskapet mot egenkapitalen i datterselskapet på kjøpstidspunktet. Inntekter Bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet, andre departement og statlige etater samt tilskudd fra Norges forskningsråd er behandlet etter bestemmelsene i SRS 10. ( For NFR midler gjelder dette ikke for datterselskapene, se neste avsnitt.) Slike bevilgninger og tilskudd som ikke er benyttet på balansedagen er klassifisert som forpliktelse og ført opp i avsnitt D IV Avregning med statskassen i balanseoppstillingen (motsatt sammenstilling). Bevilgninger og tilskudd som uttrykkelig er forutsatt benyttet i senere perioder, er klassifisert som forskudd og presentert som ikke inntektsført bevilgning i avsnitt D IV Avregning med statskassen i balansen. Inntekter knyttet til all bidragsfinansiert aktivitet unntatt NFR, som ikke er benyttet på balansedagen er klassifisert som forskudd og presentert som ikke inntektsførte bidrag i avsnitt D IV Avregning med statskassen i balanseoppstillingen (motsatt sammenstilling). Tilsvarende gjelder for gaver. Dette gjelder ikke for datterselskapene hvor ubrukte midler er klassifisert som prosjektgjeld. For disse gjelder dette også midler fra NFR. Inntekter som forutsetter en motytelse er behandlet etter bestemmelsene i SRS 9 og er resultatført i den perioden rettigheten til inntekten er opptjent. Slike inntekter måles til verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet. Inntekter fra salg av tjenester anses som opptjent på det tidspunktet krav om vederlag oppstår. Kostnader Kostnader ved virksomhet som er finansiert av bevilgninger eller midler som skal behandles tilsvarende, er resultatført i den perioden kostnaden er pådratt eller når det er identifisert en forpliktelse. Kostnader som vedrører transaksjonsbaserte inntekter er sammenstilt med de tilsvarende inntekter og kostnadsført i samme periode. Prosjekter innen oppdragsvirksomhet er behandlet etter metoden løpende avregning uten fortjeneste. Fullføringsgraden er målt som forholdet mellom påløpte kostnader og totalt estimerte kontraktskostnader. Tap Det er foretatt gjennomgang av prosjektporteføljen og gjort avsetning for sannsynlige tap av vesentlig størrelse. For øvrig føres tap ved avslutning av prosjektene. Omløpsmidler og kortsiktig gjeld Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig gjeld. Fordringer er klassifisert som omløpsmidler hvis de skal tilbakebetales i løpet av ett år etter utbetalingstidspunktet Omløpsmidler er vurdert til det laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet Aksjer og andre finansielle eiendeler Aksjer og andre finansielle eiendeler er balanseført til anskaffelseskost. Aksjer og andeler som er finansiert av overskudd av eksternt oppdragsvirksomhet i morselskapet, har motpost i Bunden virksomhetskapital. Dette gjelder både langsiktige og kortsiktige investeringer. Mottatt utbytte og andre utdelinger er inntektsført som annen finansinntekt.

116 Konsernregnskap 2012 Universitetet i Nordland Aksjer anskaffet etter som ikke er bokført i statens kapitalregnskap og er finansiert ved opptjent virksomhetskapital er balanseført til kostpris. Varige driftsmidler Varige driftsmidler er vurdert til anskaffelseskost og avskrives over driftsmidlets forventede levetid, men nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som ikke forventes å være forbigående. Varig driftsmidler i morselskapet balanseføres med motpost Ikke inntektsført bevilgning knyttet til anleggsmidler. Forpliktelser knyttet til anleggsmidler. Forpliktelsen som etableres på investeringstidspunktet oppløses i takt med avskrivningene og utligner dermed resultatvirkningen av avskrivningene. Ved realisasjon/avgang av driftsmidler resultatføres regnskapsmessig gevinst/tap. Gevinst/tap beregnes som forskjellen mellom salgsvederlaget og balanseført verdi på realisasjonstidspunktet. Resterende bokført verdi av forpliktelse knyttet til anleggsmiddelet på realisasjonstidspunktet er vist som Utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler i note 1. ( Sistnevnte gjelder bare for anleggsmidler anskaffet i morselskapet). Forpliktelsesmodellen gjelder bare anleggsmidler i morselskapet. Immaterielle eiendeler Eksternt innkjøpte immaterielle eiendeler er vurdert til anskaffelseskost og avskrives over driftsmidlets forventede levetid, men nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som ikke forventes å være forbigående. Immaterielle eiendeler i morselskapet er balanseført med motpost Forpliktelser knyttet til anleggsmidler. Forpliktelsen som etableres på investeringstidspunktet oppløses i takt med avskrivningene og utligner dermed resultatvirkningen av avskrivningene. Fordringer Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap er gjort på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. Internhandel Alle vesentlige interne transaksjoner og mellomværender innen virksomheten er eliminert i regnskapet. Pensjoner De ansatte i morselskapet er tilknyttet Statens Pensjonskasse (SPK). Det er lagt til grunn en forenklet regnskapsmessig tilnærming, og det er ikke foretatt beregning eller avsetning for eventuell over- eller underdekning i pensjonsordningen. Årets pensjonskostnad tilsvarer årlig premie til SPK. Datterselskapene har innskuddsbaserte pensjonsordninger gjennom forsikringsselskap. Alle selskap i konsernet tilfredsstiller kravene i lov om obligatorisk tjenstepensjon. Skatt Skattekostnaden i resultatregnskapet vedrørere datterselskapene og omfatter både periodens betalbare skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt er beregnet med 28% på grunnlag av de midertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, samt skattemessig underskudd til fremføring ved utgangen av regnskapsåret. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller som reverserer eller kan reversere i samme periode er utlignet. Netto utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at denne kan bli nyttiggjort. Valuta Pengeposter i utenlandsk valuta er vurdert etter kursen ved regnskapsårets slutt. Ekstraordinære poster Transaksjoner som anses som uvanlige, uregelmessige og vesentlige klassifiseres som ekstraordinære. Virksomhetskapital

117 Konsernregnskap 2012 Universitetet i Nordland Universiteter og høyskoler kan bare opptjene virksomhetskapital innenfor sin oppdragsvirksomhet.. Deler av de midlene som opptjenes innenfor oppdragsvirksomhet kan føres tilbake til og inngå i virksomhetens tilgjengelige midler til dekning av drift, anskaffelser eller andre forhold innenfor formålet til institusjonen. Kontantstrøm Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metode tilpasset statlige virksomheter. Kontoplan Kunnskapsdepartementets kontoplan for virksomheter i universitets- og høyskolesektoren er lagt til grunn er lagt til grunn i morselskapet.

118 Konsernregnskap 2012 Universitetet i Nordland Morselskap: Konsern: Note 1 Spesifikasjon av driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet Overført bevilgning fra foregående år (bruttobudsjetterte virksomheter) Periodens bevilgning fra Kunnskapsdepartementet * brutto benyttet til investeringsformål / varige driftsmidler av periodens bevilgning / driftstilskudd utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (avskrivninger) utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler utbetaling av tilskudd til andre Andre poster som vedrører bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet (spesifiseres) Periodens bevilgning fra Utdanningsdirektoratet til Kunstkultursenteret Sum inntekt fra bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet * Vesentlige tildelinger skal spesifiseres på egne linjer. Tilskudd og overføringer fra andre departement Periodens tilskudd/overføring fra andre departement * brutto benyttet til investeringsformål / varige driftsmidler av periodens bevilgning / driftstilskudd utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (avskrivninger) utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler utbetaling av tilskudd til andre 0 0 Andre poster som vedrører tilskudd og overføringer fra andre departement (spesifiseres) Sum tilskudd og overføringer fra andre departement 0 0 * Vesentlige tilskudd/overføringer skal spesifiseres på egne linjer Sum inntekt fra bevilgninger (linje 1) Tilskudd fra andre statlige forvaltningsorganer * Periodens tilskudd /overføring fra andre Periodens tilskudd /overføring fra NFR/RFF **) brutto benyttet til investeringsformål / varige driftsmidler av periodens bevilgning / driftstilskudd + utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (avskrivninger) + utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler utbetaling av tilskudd til andre Andre poster som vedrører tilskudd fra andre statlige forvaltningsorganer (spesifiseres) Sum tilskudd og overføringer fra andre statlige forvaltningsorganer * Vesentlige tilskudd/tildelinger skal spesifiseres på egne linjer Tilskudd til annen bidragsfinansiert aktivitet* Kommunale og fylkeskommunale etater Organisasjoner Næringsliv/privat EU tilskudd/tildeling fra rammeprogram for forskning EU tilskudd/tildeling til undervisning og annet Stiftelser Andre Sum tilskudd til annen bidragsfinansiert aktivitet *Vesentlige bidrag skal spesifiseres på egne linjer eller i egne avsnitt. Midler som benyttes til investeringer skal behandles etter forpliktelsesmodellen og presentreres som i NFR-avsnittet. Tilskudd fra gaver og gaveforsterkninger* Mottatte gaver/gaveforsterkninger i perioden ikke inntektsførte gaver og gaveforsterkninger utsatt inntekt fra mottatte gaver/gaveforsterkninger Sum tilskudd fra gaver og gaveforsterkninger *Vesentlige bidrag skal spesifiseres på egne linjer eller i egne avsnitt.

119 Konsernregnskap 2012 Universitetet i Nordland Sum tilskudd og overføringer fra andre (linje 2) Gevinst ved salg av eiendom, anlegg, maskiner mv.* Salg av eiendom Salg av maskiner, utstyr mv Salg av andre driftsmidler 0 0 Gevinst ved salg av eiendom, anlegg og maskiner mv. (linje 3) 0 0 * Vesentlige salgstransaksjoner skal kommenteres og det skal angis eventuell øremerking av midlene. Merk at det er den regnskapsmessige gevinst og ikke salgssum som skal spesifiseres under driftsinntekter, ref. også note 9. Note 1 Spesifikasjon av driftsinntekter, forts Salgs- og leieinntekter Inntekt fra oppdragsfinansiert aktivitet: Statlige etater Kommunale og fylkeskommunale etater Organisasjoner Næringsliv/privat Stiftelser NFR Andre Sum inntekt fra oppdragsfinansiert aktivitet Andre salgs- og leieinntekter Salgsinntekt Leieinntekt Andre inntekter Salgsinntekt datterselskaper Sum andre salgs- og leieinntekter Sum salgs- og leieinntekter (linje 4) Andre inntekter: Gaver som skal inntektsføres Øvrige andre inntekter Andre inntekter datterselskap Sum andre inntekter (linje 5) Sum driftsinntekter **) I linjen "Tilskudd og overføring fra NFR/RFF" i konsernregnskapet inngår grunnbevilgning fra NFR til Nordlandsforskning på 4,420mill i 2012 og 4,228 mill i 2011.

120 Konsernregnskap 2012 Universitetet i Nordland Morselskap: Konsern: Note 2 Lønn og sosiale kostnader Lønninger Feriepenger Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader Sykepenger og andre refusjoner Andre ytelser Sum lønnskostnader Antall årsverk:

121 Konsernregnskap 2012 Universitetet i Nordland Morselskap: Konsern: Note 3 Andre driftskostnader Husleie Vedlikehold egne bygg og anlegg Vedlikehold og ombygging av leide lokaler Andre kostnader til drift av eiendom og lokaler Reparasjon og vedlikehold av maskiner, utstyr mv Mindre utstyrsanskaffelser Leie av maskiner, inventar og lignende Konsulenter og andre kjøp av tjenester fra eksterne Reiser og diett Øvrige driftskostnader Sum andre driftskostnader

122 Konsernregnskap 2012 Universitetet i Nordland Note 4 Immaterielle eiendeler Konsern: F&U Rettigheter mv. SUM Anskaffelseskost Tilgang pr Avgang anskaffelseskost pr Anskaffelseskost Akkumulerte nedskrivninger Nedskrivninger pr Akkumulerte avskrivninger Ordinære avskrivninger pr Akkumuert avskrivning avgang pr Balanseført verdi Avskrivningsatser (levetider) spesifikt 5 år / lineært Anleggsmidler til verdi kr 311 er anskaffet i morselskapet, hvor forpliktelsesmodell brukes, dvs at det på gjeldsiden i balansen vil finnes en tilsvarende forpliktelse: Ikke inntektsført bevilgning knyttet til anleggsmidler

123 Konsernregnskap 2012 Universitetet i Nordland Note 5 Varige driftsmidler Konsern: Tomter Driftsbygninger Bygningsmess ige anlegg Maskiner, inventar, og Sum Anskaffelseskost Tilgang pr Avgang anskaffelseskost pr Fra anlegg under utførelse til annen gruppe 0 0 Anskaffelseskost Akkumulerte nedskrivninger pr Nedskrivninger pr Akkumulerte avskrivninger Ordinære avskrivninger pr Akkumulerte avskrivninger avgang pr Balanseført verdi Avskrivningsatser (levetider) Ingen avskrivning år dekomponert 5-15 år Virksomhets år lineært Tilleggsopplysninger når det er avhendet anleggsmidler: Vederlag ved avhending av anleggsmidler 0 - bokført verdi av avhendede anleggsmidler* Regnskapsmessig gevinst/tap Anleggsmidler til verdi kr er anskaffet i morselskapet, hvor forpliktelsesmodell brukes, dvs at det på gjeldsiden i balansen vil finnes en tilsvarende forpliktelse: Ikke inntektsført bevilgning knyttet til anleggsmidler

124 Konsernregnskap 2012 Universitetet i Nordland Morselskap: Konsern Note 6 Netto finansinntekt/(-kostnad) Finansinntekter Inntekt på investering i datterselskap Inntekt på investering i annet foretak i samme konsern Inntekt på investering i tilknyttet selskap Renteinntekt fra foretak i samme konsern Annen renteinntekt Annen finansinntekt Sum finansinntekter Finanskostnader Verdiendring av markedsbaserte finansielle omløpsmidler Nedskrivning av andre finansielle omløpsmidler Nedskrivning av finansielle anleggsmidler Rentekostnad til foretak i samme konsern Annen rentekostnad Annen finanskostnad Sum finanskostnader 40 83

125 Konsernregnskap 2012 Universitetet i Nordland Morselskap Konsern: Note 7 Skatt Årets skattekostnad fordeler seg på: Betalbar skatt Endring i utsatt skatt Sum skattekostnad Grunnlag skattekostnad Ordinært resultat før skattekostnad Resultat - Ikke skattepliktig (UiN) Sum Skattepliktig resultat Permanente forskjeller 5 66 Endring i midlertidige forskjeller Benyttet fremførbart underskudd Fremførbart underskudd til senere år 543 Grunnlag betalbar skatt Betalbar skatt - - Oversikt over midlertidige forskjeller: Fordringer - - Varer - - Anleggsmidler Avsetning etter god regnskapsskikk Pensjoner Gevinst- og tapskonto Fremførbart skattemessig underskudd Sum % utsatt skatt Herav ikke balanseført utsatt skattefordel Utsatt skattefordel i balansen UiN er ikke skattepliktig

126 Konsernregnskap 2012 Universitetet i Nordland Morselskap Konsern Note 8 Virksomhetskapital Bunden virksomhetskapital: Bunden virksomhetskapital Omgjort fra Innskutt VK ** Kjøp av aksjer Salg av aksjer overført til opptjent Vk* Nedskrivning av aksjer Bunden virksomhetskapital Annen opptjent virksomhetskapital: Annen opptjent virksomhetskapital Overført til/fra bunden virksomhetskapital ved salg av aksjer Underskudd bevilgningsfinansiert aktivitet belastet annen opptjent virksomhetskapital Overført fra periodens resultat Annen opptjent virksomhetskapital Sum opptjent virksomhetskapital

127 Konsernregnskap 2012 Universitetet i Nordland Note 9 Minoritetsinteresser Sum pr Overført fra årets resultat Sum pr

128 Konsernregnskap 2012 Universitetet i Nordland Note 10 Investeringer i aksjer og selskapsandeler Forretningskontor Ervervsdato Antall aksjer Eierandel Stemmeandel Årets resultat* Balanseført egenkapital* Balanseført verdi i statens kapitalregnskap Balanseført verdi i virksomhetens regnskap Aksjer Kunnskapsparken Helgeland AS Rana ,7 % 0,7 % Labora analyselaboratorium og fiskehelse AS Bodø ,3 % 2,3 % Norsk Havbrukssenter AS Brønnøysund ,1 % 0,1 % Kunnskapsparken Bodø Bodø Eies av Nordlandsforskning 200 0,00 % 0,00 % Balanseført verdi * tall fra 2011 regnskap

129 Konsernregnskap 2012 Universitetet i Nordland Morselskap: Konsern: Note 11 Kundefordringer Kundefordringer til pålydende Avsatt til latent tap (-) Sum kundefordringer

130 Konsernregnskap 2012 Universitetet i Nordland Morselskap: Konsern: Note 12 Andre kortsiktige fordringer Fordringer 0 15 Forskuddsbetalt lønn Reiseforskudd Personallån Periodisert refusjon sykepenger Andre fordringer på ansatte Forskuddsbetalt husleie Forskuddsbetalt tidsskrift/søketjeneste bibliotek Forskuddsbetalt studentrekruttering Forskuddbetalte andre kostnader Påløpt inntekt Andre periodiseringer Sum

131 Konsernregnskap 2012 Universitetet i Nordland Morselskap: Konsern: Note 13 Prosjektgjeld /prosjektfordring Prosjekt fordringer Prosjekt fordringer Nordlandsforskning Prosjekt fordringer SIB Prosjektfordringer ved UIN Sum fordring Prosjektgjeld Prosjektgjeld Nordlandsforskning Prosjektgjeld SiB Prosjektgjeld ved UIN Sum gjeld

132 Konsernregnskap 2012 Universitetet i Nordland Morselskap: Konsern: Note 14 Bankinnskudd, kontanter og lignende Innskudd statens konsernkonto (nettobudsjetterte virksomheter) Oppgjørskonto fondsmidler Norges Bank Øvrige bankkonti Håndkasser og andre kontantbeholdninger Sum bankinnskudd og kontanter

133 Konsernregnskap 2012 Universitetet i Nordland Note 15 Avregning statlig og bidragsfinansiert aktivitet mv. (nettobudsjetterte virksomheter) Den andel av bevilgninger og midler som skal behandles tilsvarende som ikke er benyttet ved regnskapsavslutningen, er å anse som en forpliktelse. Det skal spesifiseres hvilke formål bevilgningen forutsettes å dekke i påfølgende termin. Vesentlige poster skal spesifiseres på egen linje. Det er foretatt følgende interne avsetninger til de angitte prioriterte oppgaver/formål innenfor bevilgningsfinansiert aktivitet og aktivitet som skal behandles tilsvarende: Inntektsførte bevilgninger og bidrag: Avsetning pr Overført fra virksomhetskapital Avsetning pr Endring i perioden Kunnskapsdepartementet Utsatt virksomhet Investeringer utstyr Undervisning Annen faglig aktivitet Kunstkultursentret SAK samarbeid Mva korr. tidl. år Avsatt lønnsoppgjør 958 SUM utsatt virksomhet Strategiske formål Universitetsoppbygging Videre og etterutdanning Budsjett neste år SUM strategiske formål Større investeringer SUM større investeringer Andre avsetninger Omstilling org utvikling Uavklarte forhold offentlig avg. /pensjon SUM andre avsetninger Sum Kunnskapsdepartementet Andre departementer og statlige etater Utsatt virksomhet 0 0 Strategiske formål Større investeringer Andre avsetninger Sum andre departementer og statlige etater Norges forskningsråd Utsatt virksomhet Strategiske formål Større investeringer Andre avsetninger Sum Norges forskningsråd Regionale forskningsfond Utsatt virksomhet Strategiske formål Større investeringer Andre avsetninger Sum regiuonale forskningsfond Sum departementer og statlige etater Sum avsatt andel av tilskudd til statlig finansiert aktivitet

134 Konsernregnskap 2012 Universitetet i Nordland Andre bidragsytere* Utsatt virksomhet Strategiske formål 0 0 Større investeringer 0 0 Andre avsetninger 0 0 Sum andre bidragsytere Sum avsatt andel av tilskudd til statlig og bidragsfinansiert aktivitet Tilført fra annen opptjent virksomhetskapital - se note 12 Resultatført endring av avsatt anddel av tilskudd til bidrags- og bevilgningsfiansiert aktivitet

135 Konsernregnskap 2012 Universitetet i Nordland Note 15 Avregning statlig og bidragsfinansiert aktivitet mv. (nettobudsjetterte virksomheter), forts Ikke inntektsførte bevilgninger, bidrag og gaver: Avsetning pr Avsetning pr Endring i perioden Kunnskapsdepartementet Kunstkultursentret 0 Driftsmidler Sum Kunnskapsdepartementet Andre departementer Tiltak/oppgave/formål Sum andre departementer Norges forskningsråd Tiltak/oppgave/formål Sum Norges forskningsråd Regionale forskningsfond Tiltak/oppgave/formål Sum regionale forskningsfond Andre bidragsytere Bidragsprosjekter Sum andre bidragsytere Sum ikke inntektsførte bevilgninger og bidrag Gaver og gaveforsterkninger Gaver og gaveforsterknin Tiltak/oppgave/formål/giver 0 0 Sum gaver og gaveforsterkninger Sum gaver og gaveforsterkninger Sum ikke inntektsførte bevilgninger, bidrag ogaver mv Avsnittet "Ikke inntektsførte bevilgninger, bidrag og gaver" skal primært brukes til periodisering av bevilgninger m.v. i forbindelse med presentasjon av delårsregnskap. Ved årsavslutningen kan avsnittet bare brukes når det kan dokumenteres at midlene er forutsatt brukt i påfølgende termin fra bevilgnende myndighets side. Vesentlige poster bør presenteres på egne linjer. I avsnittet "Inntektsførte bevilgninger og bidrag" skal de prioriterte oppgavene grupperes i kategorier som vist under den delen av note som spesifiserer avsetningene under Kunnskapsdepartementet. I avsnittet "Utsatt virksomhet" skal institusjonene føre opp tildelinger til planlagt virksomhet som ikke ble gjennomført i perioden. I avsnittet "Strategiske formål" skal institusjonene føre opp avsetninger til tiltak som i henhold til institusjonens strategiske plan eller annet planverk er forutsatt gjennomført i senere perioder og som ikke er dekket gjennom bevilgninger i de terminer tiltakene planlegges gjennomført. I avsnittet "Større investeringer" skal institusjonene føre opp avsetninger til utstyr til nybygg eller andre bevilgninger til eller i tilslutning til byggevirksomhet som er forutsatt gjennomført i senere perioder og som ikke er dekket gjennom bevilgninger i de terminer investeringene er planlagt gjennomført. I avsnittet "Andre avsetninger" skal institusjonene føre opp avsetninger uten spesifisert formål eller formål som som ikke hører inn under de tre kategoriene som er omtalt ovenfor. * I avsnittet "Andre bidragsytere" skal vesentlige poster spesifiseres etter bidragsyter i kategoriene "Utsatt virksomhet", "strategiske formål", "Større investeringer" og eventuelt "Andre avsetninger, jf. oppstillingen i avsnittet for NFR.

136 Konsernregnskap 2012 Universitetet i Nordland Morselskap: Konsern: Note 16 Annen kortsiktig gjeld Gjeld Skyldig lønn Skyldige reiseutgifter Annen gjeld til ansatte Påløpt husleie Påløpt energi Andre påløpte kostnader/periodiseringer Stipendmidler Annen kortsiktig gjeld Forskudd fra kunder Sum

137 Resultatregnskap Virksomhet: Universitetet i Nordland Note Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger RE.1 Tilskudd og overføringer fra andre RE.3 Gevinst ved salg av eiendom, anlegg og maskiner RE.4 Salgs- og leieinntekter RE.5 Andre driftsinntekter RE.6 Sum driftsinntekter RE.7 Driftskostnader Lønn og sosiale kostnader RE.8 Varekostnader 0 0 RE.9 Andre driftskostnader RE.10 Kostnadsførte investeringer og påkostninger 4,5 0 0 RE.11 Avskrivninger 4, RE.12 Nedskrivninger 4, RE.13 Sum driftskostnader RE.14 Ordinært driftsresultat RE.15 Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter RE.16 Finanskostnader RE.17 Sum finansinntekter og finanskostnader RE.18 Inntekter fra eierandeler i selskaper m.v. Utbytte fra selskaper m.v. 0 0 RE.19 Sum inntekter fra eierandeler i selskaper m.v. 0 0 RE.20 Resultat av ordinære aktiviteter RE.21 Avregninger Avregning med statskassen (bruttobudsjetterte) RE.22 Avregning statlig og bidragsfinansiert aktivitet (nettobudsjetterte) RE.23 Sum avregninger RE.24 Periodens resultat RE.25 Disponeringer Tilført annen opptjent virksomhetskapital RE.26 Sum disponeringer RE.27 Innkrevningsvirksomhet Inntekter av gebyrer og avgifter direkte til statskassen RE.28 Andre inntekter fra innkrevningsvirksomhet RE.29 Overføringer til statskassen RE.30 Sum innkrevningsvirksomhet 0 0 RE.31 Tilskuddsforvaltning Overføringer fra statskassen til tilskudd til andre RE.32 Utbetalinger av tilskudd til andre RE.33 Sum tilskuddsforvaltning 0 0 RE.34

138 Balanse Virksomhet: Universitetet i Nordland EIENDELER Note Referanse A. Anleggsmidler I Immaterielle eiendeler Forskning og utvikling AI.01 Rettigheter og lignende immaterielle eiendeler AI.02 Sum immaterielle eiendeler AI.1 II Varige driftsmidler Bygninger, tomter og annen fast eiendom AII.01 Maskiner og transportmidler AII.02 Driftsløsøre, inventar, verktøy og lignende AII.03 Anlegg under utførelse AII.04 Beredskapsanskaffelser AII.05 Sum varige driftsmidler AII.1 III Finansielle anleggsmidler Investeringer i datterselskaper AIII.01 Investeringer i tilknyttet selskap AIII.02 Investeringer og aksjer og andeler AIII.03 Obligasjoner og andre fordringer 0 0 AIII.04 Sum finansielle anleggsmidler AIII.1 Sum anleggsmidler AIV.1 B. Omløpsmidler I Varebeholdning og forskudd til leverandører Varebeholdninger BI.1 Forskuddsbetalinger til leverandører BI.2 Sum varebeholdning og forskudd til leverandører 0 0 BI.3 II Fordringer Kundefordringer BII.1 Andre fordringer BII.2 Opptjente, ikke fakturerte inntekter BII.3 Sum fordringer BII.4 III Kasse og bank Bankinnskudd på konsernkonto i Norges Bank BIV.1 Andre bankinnskudd BIV.2 Andre kontanter og kontantekvivalenter BIV.3 Sum kasse og bank BIV.4 Sum omløpsmidler BIV.5 Sum eiendeler BV.1

139 Balanse Virksomhet: Universitetet i Nordland VIRKSOMHETSKAPITAL OG GJELD Note Referanse C. Virksomhetskapital I INNSKUTT VIRSOMHETSKAPITAL Innskutt virksomhetskapital C.01 Sum innskutt virksomhetskapital 0 0 C.02 II OPPTJENT VIRKSOMHETSKAPITAL Opptjent virksomhetskapital C.03 Sum opptjent virksomhetskapital C.04 Sum virksomhetskapital C.1 D. Gjeld I Avsetning for langsiktige forpliktelser Ikke inntektsført bevilgning knyttet til anleggsmidler 4, DI.1 Andre avsetninger for forpliktelser 0 0 DI.2 Sum avsetning for langsiktige forpliktelser DI.3 II Annen langsiktig gjeld Øvrig langsiktig gjeld 0 0 DII.01 Sum annen langsiktig gjeld 0 0 DII.1 III Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld DIII.1 Skyldig skattetrekk DIII.2 Skyldige offentlige avgifter DIII.3 Avsatte feriepenger DIII.4 Forskuddsbetalte, ikke opptjente inntekter DIII.5 Annen kortsiktig gjeld DIII.6 Sum kortsiktig gjeld DIII.7 IV. Avregning med statskassen Avregning med statskassen (bruttobudsjetterte) DIV.1 Avregning statlig og bidragsfinansiert aktivitet DIV.2 Ikke inntektsført bevilgninger og bidrag DIV.3 Ikke inntektsførte gaver og gaveforsterkninger DIV.4 Sum avregninger DIV.5 Sum gjeld DV.1 Sum virksomhetskapital og gjeld DVI.1

140 Kontantstrømoppstilling etter den direkte modellen Virksomhet: Universitetet i Nordland Note Referanse Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Innbetalinger innbetalinger av bevilgning (nettobudsjetterte) L1 innbetalinger av skatter, avgifter og gebyrer til statskassen L2 innbetalinger fra statskassen til tilskudd til andre L3 innbetalinger fra salg av varer og tjenester L4 innbetalinger av avgifter, gebyrer og lisenser 0 0 L5 innbetalinger av tilskudd og overføringer fra andre statsetater L6 innbetalinger av utbytte 0 0 L7 innbetalinger av renter L8 innbetaling av refusjoner L9 andre innbetalinger L10 Sum innbetalinger LI Utbetalinger utbetalinger av lønn og sosiale kostnader L11 utbetalinger for varer og tjenester for videresalg og eget forbruk L12 utbetalinger av renter L13 utbetalinger av skatter og offentlige avgifter L14 utbetalinger og overføringer til andre statsetater 0 0 L14A utbetalinger og overføringer til andre virksomheter 0 0 L14B andre utbetalinger L15 Sum utbetalinger LII Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter * LIII Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter innbetalinger ved salg av varige driftsmidler 0 0 L16 utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler L17 innbetalinger ved salg av aksjer og andeler i andre foretak 0 0 L18 utbetalinger ved kjøp av aksjer og andeler i andre foretak 0 0 L19 utbetalinger ved kjøp av andre investeringsobjekter 0 0 L20 innbetalinger ved salg av andre investeringsobjekter L21 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter LIV Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter (nettobudsjetterte) innbetalinger av virksomhetskapital L22 tilbakebetalinger av virksomhetskapital L23 utbetalinger av utbytte til statskassen L24 Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter 0 0 LV Effekt av valutakursendringer på kontanter og kontantekvivalenter 0 0 L24A Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter L25 Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens begynnelse L26 Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens slutt LVI * Avstemming Note periodens resultat L27 bokført verdi avhendede anleggsmidler 50 0 L28 ordinære avskrivninger L29 nedskrivning av anleggsmidler L30 netto avregninger L31 inntekt fra bevilgning (bruttobudsjetterte) L32 arbeidsgiveravgift/gruppeliv ført på kap 5700/5309 L33 avsetning utsatte inntekter (tilgang anleggsmidler) L34 resultatandel i datterselskap L35 resultatandel tilknyttet selskap L36 endring i ikke inntektsført bevilgning knyttet til anleggsmidler L37 endring i varelager L38 endring i kundefordringer L39 endring i ikke inntektsførte bevilgninger og bidrag L40 endring i ikke inntektsførte gaver og gaveforsterkninger L41 endring i leverandørgjeld L42 effekt av valutakursendringer 0 0 L43 inntekter til pensjoner (kalkulatoriske) L44 pensjonskostnader (kalkulatoriske) L45 poster klassifisert som investerings- eller finansieringsaktiviteter L46 endring i andre tidsavgrensningsposter L47 Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter LVII

141 Statsregnskapsrapportering for nettobudsjetterte virksomheter Virksomhet: Universitetet i Nordland Periode: Regnskapsførerkonto: / Regnskap Referanse I Inngående beholdning SR.1 II Endring i perioden SR.2 III Utgående beholdning SR.3 Merknad: Inngående beholdning skal oppgis pr. 1. januar 2012 Her tatt med både ordinær konsernkonto og fondskonto Norges bank

142 Virksomhet: Universitetet i Nordland Note 1 Spesifikasjon av driftsinntekter Referanse Inntekt fra bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet Periodens bevilgning fra Kunnskapsdepartementet * N1.2 - brutto benyttet til investeringsformål / varige driftsmidler av periodens bevilgning / driftstilskudd N1.3 + utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (avskrivninger) N1.5 + utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler 50 0 N1.6 - utbetaling av tilskudd til andre 0 0 N1.8 Andre poster som vedrører bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet (spesifiseres) N1.9 Sum inntekt fra bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet N1.10 * Vesentlige tildelinger skal spesifiseres på egne linjer. Tilskudd og overføringer fra andre departement Periodens tilskudd/overføring fra andre departement* 0 0 N brutto benyttet til investeringsformål/ varige driftsmidler av periodens bevilgning/ driftstilskudd 0 0 N utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (avskrivninger) 0 0 N utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler 0 0 N utbetaling av tilskudd til andre 0 0 N1.17 Andre poster som vedrører tilskudd og overføringer fra andre departement (spesifiseres) 0 0 N1.18 Sum tilskudd og overføringer fra andre departement 0 0 N1.19 * Vesentlige tildelinger skal spesifiseres på egne linjer. Sum inntekt fra bevilgninger (linje 1) N1.20 Tilskudd fra andre statlige forvaltningsorganer* Periodens tilskudd/overføring N1.21 Periodens tilskudd/overføring N1.22 Periodens tilskudd/overføring fra regionale forskningsfond N1.22A - brutto benyttet til investeringsformål / varige driftsmidler av periodens bevilgning / driftstilskudd 0 0 N1.22A1 + utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (avskrivninger) 0 0 N1.22A3 + utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler 0 0 N1.22A4 - utbetaling av tilskudd/overføring fra regionale forskningsfond til andre 0 0 N1.22B Periodens tilskudd /overføring fra NFR N brutto benyttet til investeringsformål/ varige driftsmidler av periodens bevilgning/ driftstilskudd 0 0 N utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (avskrivninger) 0 0 N utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler 0 0 N utbetaling av tilskudd til andre N1.29 Andre poster som vedrører tilskudd fra andre statlige forvaltningsorganer (spesifiseres) N1.30 Sum tilskudd og overføringer fra andre statlige forvaltningsorganer N1.31 * Vesentlige tildelinger skal spesifiseres på egne linjer. Tilskudd til annen bidragsfinansiert aktivitet* Kommunale og fylkeskommunale etater N1.32 Organisasjoner N1.33 Næringsliv/privat N1.34 EU tilskudd/tildeling fra rammeprogram for forskning N1.35 EU tilskudd/tildeling til undervisning og annet N1.36 Stiftelser N1.37 Andre N1.38 Sum tilskudd til annen bidragsfinansiert aktivitet N1.39 * Vesentlige bidrag skal spesifiseres på egne linjer i egne avsnitt. Midler som benyttes til investeringer skal behandles etter forpliktelsesmodellen og presenteres som i NFR-avsnittet. Tilskudd fra gaver og gaveforsterkninger* Mottatte gaver/gaveforsterkninger i perioden N ikke inntektsførte gaver og gaveforsterkninger N utsatt inntekt fra mottatte gaver/gaveforsterkninger N1.42 Sum tilskudd fra gaver og gaveforsterkninger N1.43 * Vesentlige tildelinger skal spesifiseres på egne linjer. Sum tilskudd og overføringer fra andre (linje 2) N1.44

143 Gevinst ved salg av eiendom, anlegg, maskiner mv.* Salg av eiendom 0 0 N1.45 Salg av maskiner, utstyr mv 0 0 N1.46 Salg av andre driftsmidler 0 0 N1.47 Sum gevinst ved salg av eiendom, anlegg, maskiner mv. (linje 3) 0 0 N1.48 * Vesentlige salgstransaksjoner skal kommenteres og det skal angis eventuell øremerking av midlene. Merk at det er den regnskapsmessige gevinst og ikke salgssum som skal spesifiseres under driftsinntekter, ref. også note 9. Inntekt fra oppdragsfinansiert aktivitet Statlige etater N1.49 Kommunale og fylkeskommunale etater N1.50 Organisasjoner N1.51 Næringsliv/Privat N1.52 Stiftelser N1.53 Andre N1.54 Sum inntekt fra oppdragsfinansiert aktivitet N1.55 Andre salgs- og leieinntekter Salgsinntekter N1.56 Leieinntekter N1.56 Sum andre salgs- og leieinntekter N1.59 Sum salgs- og leieinntekter (linje 4) N1.60 Andre inntekter Gaver som skal inntektsføres 0 0 N1.61 Øvrige andre inntekter N1.62 Sum andre inntekter (linje 5) N1.65 Sum driftsinntekter N1.66

144 Virksomhet: Universitetet i Nordland Note 2 Lønn og sosiale kostnader Lønninger N2.1 Feriepenger N2.2 Arbeidsgiveravgift N2.3 Pensjonskostnader* N2.4 Sykepenger og andre refusjoner N2.5 Andre ytelser N2.6 Sum lønnskostnader N2.7 Antall årsverk: N2.8 *Virksomheter som betaler pensjonspremie selv: Pensjoner kostnadsføres i resultatregnskapet basert på faktisk påløpt premie for regnskapsåret. Premiesats for 2012 har vært 12,09 prosent Premiesats for 2011 har vært 11,15 prosent

145 Virksomhet: Universitetet i Nordland Note 3 Andre driftskostnader Husleie N3.1 Vedlikehold egne bygg og anlegg 0 0 N3.2 Vedlikehold og ombygging av leide lokaler N3.3 Energi N3.4 Andre kostnader til drift av eiendom og lokaler N3.4 Reparasjon og vedlikehold av maskiner, utstyr mv N3.5 Mindre utstyrsanskaffelser N3.6 Leie av maskiner, inventar og lignende N3.7 Konsulenter og andre kjøp av tjenester fra eksterne N3.8 Reiser og diett N3.9 Øvrige driftskostnader (*) N3.10 Sum andre driftskostnader N3.11 (*) Spesifiseres ytterligere dersom det er andre vesentlige poster som bør fremgå av regnskapet

146 Virksomhet: Universitetet i Nordland Note 4 Immaterielle eiendeler F&U Rettigheter mv. SUM Referanse Anskaffelseskost N4.1 Tilgang pr N4.2 Avgang anskaffelseskost pr N4.3 Anskaffelseskost N4.4 Akkumulerte nedskrivninger pr N4.5 Nedskrivninger pr N4.6 Akkumulerte avskrivninger N4.7 Ordinære avskrivninger pr N4.8 Akkumulerte avskrivninger avgang pr N4.9 Balanseført verdi N4.10 Avskrivningsatser (levetider) Virksomhetsspesifikt 5 år / lineært

147 Virksomhet: Universitetet i Nordland Note 5 Varige driftsmidler Tomter Bygningsme ssige anlegg Anlegg under utførelse Maskiner, transportmidler Annet inventar og utstyr SUM Referanse Anskaffelseskost N5.1 Tilgang pr N5.2 Avgang anskaffelseskost pr ***) N5.3 Fra anlegg under utførelse til annen gruppe N5.4 Anskaffelseskost N5.5 Akkumulerte nedskrivninger pr N5.6 Nedskrivninger pr ***) N5.7 Akkumulerte avskrivninger N5.8 Ordinære avskrivninger pr N5.9 Akkumulerte avskrivninger avgang pr N5.10 Balanseført verdi N5.11 Avskrivningsatser (levetider) Ingen avskrivning år dekomponert lineært år dekomponert lineært Ingen avskrivning Driftsbygninger Infrastruktureiendeler Beredskapsanskaffelser Virksomhetsspesifikt Virksomhetsspesifikt 3-15 år lineært 3-15 år lineært Tilleggsopplysninger når det er avhendet anleggsmidler: Vederlag ved avhending av anleggsmidler N bokført verdi av avhendede anleggsmidler* N5.13 Regnskapsmessig gevinst/tap N5.14 * Resterende forpliktelse vedrørende bokført verdi av avhendede anleggsmidler er inntektsført og vist i note 1 som "utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler" på grunn av at det er sannsynlighetsovervekt for at salgssummen tilfaller <virksomhetens navn>. eller når det er sannsynlighetsovervekt for at salgssummen ikke tilfaller virksomheten: *Resterende forpliktelse vedrørende bokført verdi av avhendede anleggsmidler er regnskapsført direkte mot "avregning med statskassen" i balansen på grunn av at det er sannsynlighetsovervekt for at salgssummen ikke tilfaller <virksomhetens navn> *** Nedskrivingen og avgang gjelder et bygg som vi i opprinnelig avtale med Statsbygg fra 2003 stod som deleier av, siden vi gikk inn med finansiering på kr Vi aktiverte derfor vår andel i Senere er bygget utvidet og ny kontrakt ble satt opp, nå var vi ikke lenger eiere, men hadde gitt brukertilskudd. Vi har derfor nå nedskrevet anleggsmidlet fullt ut og tatt det ut av hovedboken. Vi valgte denne måten å gjøre det på for ikke å få problemer med forpliktelsesmodellen.

148 Virksomhet: Universitetet i Nordland Note 6 Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter Renteinntekter N6.1 Agio gevinst 11 8 N6.2 Annen finansinntekt 0 0 N6.3 Sum finansinntekter N6.4 Finanskostnader Rentekostnader N6.5 Nedskrivning av aksjer 0 0 N6.6 Agio tap 11 8 N6.7 Annen finanskostnad 0 0 N6.8 Sum finanskostnader N6.9 Utbytte fra selskaper Mottatt utbytte fra selskap XX 0 0 N6.10 Mottatt utbytte fra selskap YY 0 0 N6.10 Sum mottatt utbytte 0 0 N6.11 Grunnlag beregning av rentekostnad på investert kapital: Gjennomsnitt i perioden Balanseført verdi immaterielle eiendeler Balanseført verdi varige driftsmidler Sum Antall måneder på rapporteringstidspunktet: (må fylles ut) 12 Gjennomsnittlig kapitalbinding i år 2012: Fastsatt rente for år 2012: 3,04 % Beregnet rentekostnad på investert kapital*: Beregning av rentekostnader på den kapitalen som er investert i virksomheten vises her i henhold til "Utkast til veiledningsnotat om renter på kapital" * Gjelder bare institusjoner som balansefører anleggsmidler. Beregnet rentekostnad på investert kapital skal kun gis som noteopplysning. Den beregnede rentekostnaden skal ikke regnskapsføres.

149 Virksomhet: Universitetet i Nordland Note 8 Innskutt og opptjent virksomhetskapital (nettobudsjetterte virksomheter) Nettobudsjetterte virksomheter kan ikke etablere virksomhetskapital innenfor den bevilgningsfinansierte aktiviteten, se note 15. Opptjent virksomhetskapital tilsvarer dermed resultatet fra oppdragsfinansiert aktivitet. Universitet og høyskoler kan anvende opptjent virksomhetskapital til å finansiere investeringer i randsonevirksomhet. Når virksomhetskapital er anvendt til dette formålet, er den å anse som bundet virksomhetskapital, dvs den kan ikke anvendes til å dekke eventuelle underskudd innenfor den løpende driften Bunden virksomhetskapital: Referanse Bunden virksomhetskapital N8.1 Kjøp av aksjer 0 N8.2 Salg av aksjer 0 N8.3 Nedskriving av aksjer 0 N8.4 Bunden virksomhetskapital N8.5 Annen opptjent virksomhetskapital: Annen opptjent virksomhetskapital N8.6 Underskudd bevilgningsfinansiert aktivitet belastet annen opptjent virksomhetskapital 0N8.7 Overført fra periodens resultat N8.8 Overført til/fra bunden virksomhetskapital 0N8.9 Annen opptjent virksomhetskapital N8.10 Sum opptjent virksomhetskapital N8.11 Nettobudsjetterte virksomheter kan eventuelt supplere med ytterligere spesifikasjon og gruppering av annen opptjent virksomhetskapital. (Gjelder f. eks. virksomheter som fordeler opptjent virksomhetskapital til underliggende driftsenheter)

150 Note 11 Investeringer i aksjer og selskapsandeler Forretningskontor Ervervsdato Antall aksjer Eierandel Stemmeandel Årets resultat* Balanseført egenkapital** Balanseført verdi i virksomhetens regnskap Referanse Aksjer Kunnskapsparken Helgeland AS *** Rana ,7 % 0,7 % N11.1 Labora Analyselaboratorium og Fiskehelse Bodø ,3 % 2,3 % N11.1 Nordlandsforskning AS Bodø ,0 % 51,0 % N11.1 Norkveite AS Bodø ,4 % 58,4 % N11.1 Norsk Havbrukssenter AS Brønnøysund ,1 % 0,1 % N11.1 Senter for Innovasjon og Bedriftsøkonomi Bodø ,0 % 100,0 % N11.1 Balanseført verdi N11.2 * Gjelder bokført resultat i vedkommende selskaps årsregnskap for 2011 ** Gjelder bokført egenkapital i vedkommende selskaps årsregnskap for 2011

151 Note 12 Varebeholdninger Referanse Anskaffelseskost Beholdninger anskaffet til internt bruk i virksomheten 0 0 N12.1 Beholdninger beregnet på videresalg 0 0 N12.2 Sum anskaffelseskost 0 0 N12.3 Ukurans Ukurans i beholdninger til internt bruk i virksomheten 0 0 N12.4 Ukurans i beholdninger beregnet på videresalg 0 0 N12.5 Sum ukurans 0 0 N12.6 Sum varebeholdninger 0 0 N12.7 Dersom virksomheten har foretatt forskuddsbetalinger til leverandører skal det opplyses om forskuddsbetalt beløp. Det er bare forskudd til leverandører som leverer varer eller tjenester som er en direkte del av varekretsløpet eller tjenesteproduksjonen, som skal rapporteres i denne noten. Forskudd til andre leverandører skal rapporteres som andre fordringer, (For eksempel: husleie, strøm og tidsskrifter).

152 Virksomhet: Universitetet i Nordland Note 13 Kundefordringer Kundefordringer til pålydende N13.1 Avsatt til latent tap N13.2 Sum kundefordringer N13.3

153 Virksomhet: Universitetet i Nordland Note 14 Andre kortsiktige fordringer Fordringer Forskuddsbetalt lønn 0 15 N14.1 Reiseforskudd N14.2 Personallån 8 57 N14.3 Andre fordringer på ansatte 0 0 N14.4 Forskuddsbetalt husleie N14.5 Forskuddsbetalt tidskrift/søketjensester bibliotek N14.5 Forskuddsbetalt studentrekruttering N14.5 Forskuddsbetalte andre kostnader N14.5 Påløpte refusjoner syke- og fødselspenger N14.6 Andre fordringer 0 0 N14.6 Påløpt inntekt N14.6 Fordring på datterselskap m.v* 0 0 N14.7 Sum N14.8 * gjelder også tilknyttet selskap (TS) og felleskontrollert virksomhet.

154 Virksomhet: Universitetet i Nordland Note 15 Avregning statlig og bidragsfinansiert aktivitet mv. (nettobudsjetterte virksomheter) Den andel av bevilgninger og midler som skal behandles tilsvarende som ikke er benyttet ved regnskapsavslutningen, er å anse som en forpliktelse. Det skal spesifiseres hvilke formål bevilgningen forutsettes å dekke i påfølgende termin. Vesentlige poster skal spesifiseres på egen linje. Det er foretatt følgende interne avsetninger til de angitte prioriterte oppgaver/formål innenfor bevilgningsfinansiert aktivitet og aktivitet som skal behandles tilsvarende: Overført fra Avsatt pr virksomhetskapital Avsatt pr Endring i perioden Referanse Inntektsførte bevilgninger og bidrag: Kunnskapsdepartementet Utsatt virksomhet Investeringer utstyr N15I.1a Undervisning N15I.1a Annen faglig aktivitet N15I.1a Nasjonalt senter for kunst og kultur N15I.1a SAK samarbeid N15I.1a Udisponert fakultetene N15I.1a Avsatt lønnsoppgjør N15I.1a SUM utsatt virksomhet N15I.1 Strategiske formål Universitetsoppbygging N15I.2a Egeninnsats forskningsprosjekter N15I.2a Budsjett neste år N15I.2a SUM strategiske formål N15I.2 Større investeringer SUM større investeringer 0 N15I.3 Andre avsetninger Omstilling/organisasjonsutvikling N15I.4a Uavklarte forhold offentlig avg./pensjon N15I.4a SUM andre avsetninger N15I.4 Sum Kunnskapsdepartementet N15I.ds1 Andre departementer og statlige etater Utsatt virksomhet N15I.5a Strategiske formål N15I.5b Større investeringer N15I.5c Andre avsetninger N15I.5d Sum andre departement og statlige etater N15I.5 Norges forskningsråd Utsatt virksomhet N15I.6a1 Strategiske formål N15I.6b Større investeringer N15I.6c Andre avsetninger N15I.6d Sum Norges forskningsråd N15I.6 Regionale forskningsfond Utsatt virksomhet N15I.6Aa Strategiske formål N15I.6Ab Større investeringer N15I.6Ac Andre avsetninger N15I.6Ad Sum regionale forskningsfond N15I.6A Sum avsatt andel av tilskudd til statlig finansiert aktivitet N15I.ds2 Andre bidragsytere* Utsatt virksomhet N15I.7a Strategiske formål N15I.7b Større investeringer N15I.7c Andre avsetninger N15I.7d Sum andre bidragsytere N15I.7 Sum avsatt andel av tilskudd til statlig og bidragsfinansiert aktivitet N15I.ds3

155 Tilført fra annen opptjent virksomhetskapital. Se note 8 Resultatført endring av avsatt andel av tilskudd til bidrags- og bevilgningsfinansiert aktivitet 0 N15I N15I.sum Ikke inntektsførte bevilgninger, bidrag og gaver: Avsetning pr. Avsetning pr. Endring i Kunnskapsdepartementet Driftsmidler N15II.1a Sum Kunnskapsdepartementet N15II.1 Andre departementer Tiltak/oppgave/formål N15II.2a Sum andre departementer N15II.2 Norges forskningsråd Tiltak/oppgave/formål N15II.3a Sum Norges forskningsråd N15II.3 Regionale forskningsfond Tiltak/oppgave/formål N15II.3Aa Sum regionale forskningsfond N15II.3A Andre bidragsytere Tiltak/oppgave/formål N15II.4a Sum andre bidragsytere N15II.4 Sum ikke inntektsførte bevilgninger og bidrag N15II.ds1 Gaver og gaveforsterkninger Tiltak/oppgave/formål/giver N15II.5a Sum gaver og gaveforsterkninger N15II.5 Sum ikke inntektsførte bevilgninger, bidrag og gaver mv N15II.sum Avsnittet "Ikke inntektsførte bevilgninger, bidrag og gaver" skal primært brukes til periodisering av bevilgninger m.v. i forbindelse med presentasjon av delårsregnskap. Ved årsavslutningen kan avsnittet bare brukes når det kan dokumenteres at midlene er forutsatt brukt i påfølgende termin fra bevilgnende myndighets side. Vesentlige poster bør presenteres på egne linjer. I avsnittet "Inntektsførte bevilgninger og bidrag" skal de prioriterte oppgavene grupperes i kategorier som vist under den delen av note som spesifiserer avsetningene under Kunnskapsdepartementet. I avsnittet "Utsatt virksomhet" skal institusjonene føre opp tildelinger til planlagt virksomhet som ikke ble gjennomført i perioden. I avsnittet "Strategiske formål" skal institusjonene føre opp avsetninger til tiltak som i henhold til institusjonens strategiske plan eller annet planverk er forutsatt gjennomført i senere perioder og som ikke er dekket gjennom bevilgninger i de terminer tiltakene planlegges gjennomført. I avsnittet "Større investeringer" skal institusjonene føre opp avsetninger til utstyr til nybygg eller andre bevilgninger til eller i tilslutning til byggevirksomhet som er forutsatt gjennomført i senere perioder og som ikke er dekket gjennom bevilgninger i de terminer investeringene er planlagt gjennomført. I avsnittet "Andre avsetninger" skal institusjonene føre opp avsetninger uten spesifisert formål eller formål som som ikke hører inn under de tre kategoriene som er omtalt ovenfor. I note 15 del I under Kunnskapsdepartementet har vi omklassifisert noen avsetninger, vi har da også korrigert sammenligningstallene for 2011, men sum Kunnskapsdepartementet er uforandret. Under Norgesforskningråd er noen prosjeker flyttet til Reginal forskningsfond, derfor er sammenligningstallene endretfor Norges Forskningråd endret.

156 Virksomhet: Universitetet i Nordland Note 16 Opptjente, ikke fakturerte inntekter / Forskuddsbetalte, ikke opptjente inntekter Opptjente, ikke fakturerte inntekter Oppdrag N16.1 Sum fordring N16.2 Forskuddsbetalte, ikke opptjente inntekter Oppdrag N16.3 Sum gjeld N16.4

157 Virksomhet: Universitetet i Nordland Note 17 Bankinnskudd, kontanter og lignende Innskudd statens konsernkonto (nettobudsjetterte virksomheter) N17.1 Innskudd statens konsernkonto (fondsmidler) N17.2 Øvrige bankkonti 0-42 N17.2 Håndkasser og andre kontantbeholdninger 0 0 N17.3 Sum bankinnskudd og kontanter N17.4

158 Virksomhet: Universitetet i Nordland Note 18 Annen kortsiktig gjeld Skyldig lønn N18.1 Skyldige reiseutgifter N18.2 Annen gjeld til ansatte 0 0 N18.3 Påløpt husleie N18.4 Påløpt energi N18.4 Påløpte kostnader N18.4 Stipendmidler N18.5 Forskuddsbetalte inntekter N18.5 Annen kortsiktig gjeld N18.5 Gjeld til datterselskap m.v* 0 0 N18.6 Sum N18.7 * Gjelder også tilknyttet selskap (TS) og felleskontrollert virksomhet. Alle vesentlige poster skal spesifiseres. Legg til flere linjer om nødvendig.

159 Virksomhet: Universitetet i Nordland Note 21 Spesifikasjon av andre innbetalinger (kontantstrømoppstillingen) Referanse Andre innbetalinger DEL 1 Tilskudd til annen bidragsfinansiert aktivitet Innbetalinger fra kommunale og fylkeskommunale etater N21.1 Innbetalinger fra organisasjoner N21.2 Innbetalinger fra næringsliv/privat N21.3 Innbetalinger fra EU til undervisning og andre formål N21.5 Innbetalinger fra stiftelser N21.6 Innbetalinger fra andre N21.7 Sum tilskudd til diverse bidragsfinansiert aktivitet N21.8 DEL II Innbetalinger fra EUs rammeprogram for forskning m.v. Direkte innbetalinger fra EUs rammeprogram for forskning - FP7 0 0N21.9 Direkte innbetalinger fra randsoneprogrammer til FP7 (JTI) N21.10 Direkte innbetalinger fra aktiviteter med hjemmel i art. 185 N21.11 Direkte innbetalinger fra andre randsoneprogrammer N21.12 Sum direkte tilskudd fra EUs rammeprogram for forskning m.v. 0 0N21.13 DEL III Direkte innbetaling fra EUs rammeprogram for forskning (linje 22) 0 0N utbetaling av tilskudd fra EU til andre N21.4B + innbetalinger av tilskudd fra EU fra statlige etater N innbetalinger av tilskudd fra EU fra andre N21.16 Sum netto tilskudd fra EUs rammeprogram for forskning m.v N21.4A DEL III (oppsummering) Tilskudd til diverse bidragsfinansiert aktivitet (linje 14) N21.17 Tilskudd fra Eus rammeprogram for forskning m.v. (linje 22) 0 0N21.4 Øvrige innbetalinger N21.18 Sum andre innbetalinger N21.19 Merknad: Formålet med note 21 er å etablere beregningsgrunnlaget for parametrene knyttet til de tilskudd og overføringer fra EUs rammeprogram for forskning m.v. (linje N21.4A) som inngår i finansieringssystemet for universitets- og høyskolesektoren.

160 Virksomhet: Universitetet i Nordland Note 22 Spesifikasjon av innbetalinger fra andre statsetater (kontantstrømoppstillingen) Referanse Tilskudd og overføringer fra andre statsetater DEL I Direkte innbetalinger fra NFR N22.1a + innbetalinger fra NFR via andre statlige etater N22.1b + innbetalinger fra NFR via andre N22.1c Sum innbetalinger (brutto) fra NFR N22.1 DEL II Innbetalinger (brutto) fra NFR (linje 10) N22.2a - utbetalinger av tilskudd fra NFR til andre N22.2 Sum innbetalinger (netto) fra NFR N22.3 DEL III Direkte innbetalinger fra RFF N22.4a + innbetalinger fra RFF via andre statlige etater N22.4b + innbetalinger fra RFF via andre N22.4c Sum innbetalinger (brutto) fra RFF N22.4 DEL IV Sum innbetalinger (brutto) fra RFF (linje 21) N22.5a - utbetaling av tilskudd fra RFF til andre N22.5 Sum innbetalinger (netto) fra RFF N22.6 DEL IV Avstemming) Innbetalinger direkte fra NFR (linje 7) N22.7a Innbetalinger fra NFR via andre statlige etater (linje 8) N22.7b Innbetalinger direkte fra RFF (linje 18) N22.7c Innetalinger fra RFF via andre statlige etater (linje 19) N22.7d Øvrige innbetalinger fra andre statlige etater N22.7e Sum innbetalinger fra andre statlige etater N22.7 Merknad: Formålet med note 22 er å etablere beregningsgrunnlaget for parametrene knyttet til tilskudd og overføringer fra Norges forskningsråd og regionale forskningsfond som inngår i finansieringssystemet for universitets- og høyskolesektoren. For så vidt gjelder NFR skal linje N22.1 ovenfor skal tilsvare linje N1.23 i note 1. Tilsvarende skal linje N22.2 ovenfor tilsvare linje N1.29 i note 1. Når det gjelder tilskudd og overføringer fra regionale forskningsfond skal linje N22.4 ovenfor tilsvare linje N1.22A i note 1. Tilsvarende skal linje N22.5 ovenfor tilsvare linje N1.22B i note 1.

161 EU-finansierte prosjekter (eksklusiv utdanninger) Prosjektnavn (tittel) Prosjektets kortnavn (hos EU) Tilskudd fra EUs rammeprogram for forskning Tilskudd fra EUs randsoneprogram til FP7 Tilskudd fra andre tiltak/programmer finansiert av EU Koordinatorrolle (JA/NEI) Referanse Science and Policy Integration for Costal System Assessment Spicosa nei EU.01 Environment friendly fish farming and use of cleaner fish EcoFish ja EU.01 European Union Basin-Scale Analysis, Synthesis and Integration Euro- Basin - nei EU.01 Sum EU.1 Forklaring Tabellen omfatter de tiltak/prosjekter ved institusjonen som finansieres av EU. Prosjekter som er EU-finansiert, størrelsen på finansieringen og navnet og kortnavnet på prosjektene skal rapporteres. Det skal skilles mellom prosjekter som finansieres via EUs rammeprogram for forskning (FP7 og eventuelt FP6) og andre EU-finansierte prosjekter. Tilskudd fra EUs randsoneprogram til FP7 skal oppgis særskilt. Institusjoner som har koordinatorrolle i EU-finansierte prosjekter skal opplyse om dette. Det vises til departementets brev av 16. desember 2011 som inneholder en oversikt over aktuelle randsoneprogrammer til FP7.

162 Virksomhet:Universitetet i Nordland Resultat - Budsjettoppfølgingsrapport Budsjett pr: Regnskap pr: Avvik budsjett/ Regnskap regnskap pr: Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger Gebyrer og lisenser Tilskudd og overføringer fra andre Gevinst ved salg av eiendom, anlegg og maskiner Salgs- og leieinntekter Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader Lønn og sosiale kostnader Varekostnader Andre driftskostnader Kostnadsførte investeringer og påkostninger Avskrivninger Nedskrivninger Sum driftskostnader Ordinært driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader 0 Finansinntekter Finanskostnader Sum finansinntekter og finanskostnader Inntekter fra eierandeler i selskaper m.v. Utbytte fra selskaper m.v Sum inntekter fra eierandeler i selskaper m.v Resultat av ordinære aktiviteter Avregninger Avregning med statskassen (bruttobudsjetterte) Avregning statlig og bidragsfinansiert virksomhet (netto Sum avregninger Periodens resultat Disponeringer Tilført annen opptjent virksomhetskapital Sum disponeringer Innkrevningsvirksomhet Inntekter av avgifter og gebyrer direkte til statskassen Andre inntekter fra innkrevningsvirksomhet Overføringer til statskassen Sum innkrevningsvirksomhet Tilskuddsforvaltning Overføringer fra statskassen til tilskudd til andre Utbetalinger av tilskudd til andre Sum tilskuddsforvaltning

163

164

165

166

167

168

169

170

171

172

173

174

175

176

177

178

179

180

181

182

183

184

185 Universitetet i Nordland Saksnummer: Møtedato: Universitetsstyret 32/ Arkivreferanse: 2012/1840/111 Sak: Foreløpig budsjettramme økonomisk handlingsrom Innstilling til vedtak: 1. Styret for Universitetet i Nordland tar foreløpige budsjettrammer for 2014 til orientering. Pål A. Pedersen rektor Stig Fossum universitetsdirektør

186 SAKSUTREDNING Sak: Saksbehandler: Foreløpig budsjettramme økonomisk handlingsrom Anita Eriksen og Unni Stensvik Vedlegg 1 Prognose langtidsbudsjett Universitetsledelsens kommentarer I denne styresaken presenteres - Foreløpig budsjettrammer for Vurderinger rundt utvikling av økonomisk handlingsrom Foreløpige budsjettrammer er beregnet ut fra vedtatt budsjettmodell. Rammene for 2014 vil være rådgivende i forhold til budsjettarbeidet på fakultetene og for fellesadministrasjonen. Endelige budsjettrammer for 2014 vil bli vedtatt i styremøtet desember Den videre budsjettprosessen vil avklare hvordan disse rammene best kan anvendes for å iverksette og gjennomføre vedtatt strategi. Strategiske satsninger kan iverksettes ved hjelp av ulike virkemidler. Ut fra etablert budsjettmodell er det praktisert rammestyring, der disponeringen av tildelte midler er delegert til fakultetene, men aktiviteten skjer innenfor vedtatte strategier og styringssignaler. I oppbyggingen til universitet har strategiene og styringssignalene vært tydelig i forhold til faglig oppbygging og sikring av doktorgradene. Ut fra en samlet kunnskap om strategiske utfordringer har dagens budsjettmodell mulighet til å prioritere særskilte midler. Dette har tidligere vært gjort, særlig for faglig oppbygging. Ut fra erfaringene med budsjettet for 2013 foreslås strategiske midler videreført med en ramme på 5 mill kr. Endelig tildeling av strategiske midler vil være en del av ordinær budsjettbehandling desember 2013, eventuelt som en særskilt søkeprosess slik det har vært for budsjett I denne saken gjøres det også vurderinger ut over Det er gjort en simulering rundt langtidsbudsjett, som viser at institusjonen er helt avhengig av å øke de eksterne inntektene fremover for å sikre ønsket vekst. Makrotallene viser at UiN har en avtagende tendens i forhold til andel midler som er anvendt til infrastruktur og investeringer. Institusjonsmessig står vi ovenfor fremtidige utfordringer i forhold til behov for utvikling av infrastrukturen. Her kommer sprangvise økte kostnader de kommende årene, der finansieringen er uklar. Arbeidet med å utvikle det økonomiske handlingsrommet krever løpende aktiv oppfølging og påvirkning av bevilgende myndigheter fra ledelsen. Det er avgjørende at UiN lykkes med tildelinger til nye satsninger både direkte faglige satsninger eksempelvis ved finansiering av nye studietilbud og i forhold til rammebetingelser ved finansiering av ny infrastruktur. Aktiviteten rundt oppfølgingen av campusutviklingsplanen er stor, og det jobbes med flere

187 parallelle prosesser i forhold til infrastruktur. Finansieringen av studenthotellet og påbygging av 3 etasje på byggetrinn 4A skjer uten direkte tilførsel av nye rammer. Campus Helgeland finansieres delvis ved økte rammer, men det er et krevende løft å dekke de samlede driftsog IKT rettede investeringene i bygget. Arbeidet med byggetrinn 6 er startet, med klargjøring av innhold i første planfase. Realisering av byggetrinn 6 forutsetter tilførsel av økte rammer. I dialog med Statsbygg forsøkes det lagt en fremdrift der oppstart av første del av byggetrinn 6 kan skje i løpet av Bakgrunn Styret ved Universitetet i Nordland (UIN) vedtok i sak 67/2011 en mindre revisjon av opprinnelige budsjettmodell fra På bakgrunn av gjeldende budsjettmodell er det mulig å lage foreløpige budsjettrammer for kommende års budsjett. Foreløpige budsjettrammer baserer seg på oppnådde produksjonsresultater to år før budsjettåret. Produksjonsresultatene er i forhold til de vedtatte komponentene i budsjettmodellen. Rammene er også et resultat av gitte forutsetninger rundt sentrale variabler som generell lønns- og prisvekst. For rammene er det tatt hensyn til særskilte økninger i husleiekostnader og omorganiseringsprosesser i fellesadministrasjonen. Endelig bevilgning fra Kunnskapsdepartementet (KD) vil ikke foreligge før tildelingsbrev er mottatt ultimo desember Budsjettmodellen nasjonalt er besluttet videreført etter mindre revisjoner, slik at det er relativt stor forutsigbarhet i forhold til endelig tildeling for kommende budsjettår. For å få en bedre budsjettprosess er det ønskelig at arbeidet med budsjett starter så tidlig som mulig på året. UiN viderefører derfor ordningen fra i fjor med en foreløpig beregning av budsjettrammen for Endelig budsjettvedtak fattes i siste styremøte i desember. Beregningene av foreløpige rammer baserer seg på kjent kunnskap rundt produksjon, som foreligger ca mars/april måned. Hensikten med å presentere foreløpige rammer er også å orientere styret om forventede rammevilkår for Drøfting Foreløpige budsjettrammer 2014 Basert på eksisterende budsjettmodell og faktisk produksjon for 2012 er det mulig å gjøre foreløpige beregninger av budsjettrammene for 2014 for fakultetene. Beregningene bygger på følgende forutsetninger: - Endelig rammer fra KD blir tilnærmet lik de beregnede rammer for Produksjon registrert i DBH 1 er korrekt - Ingen endring i nasjonal budsjettmodell - Kompensasjon for lønns og prisvekst anslått til 3,3% - Sats for undervisningskomponentene er justert med 3,3% 1 DBH Database for høyere utdanning

188 - Forskningskomponenten videreføres nasjonalt med reduksjon i satser ved merproduksjon - Stipendiater fordeles internt som tidligere - Husleie og strøm er budsjettert reelt ut fra videreføring av dagens avtaler og nye avtaler, inkl. avsetning til usikkerhet på utvikling av kostnadene - Driften av fellesavdelingene ex husleie og strøm videreført på etablert nivå, men med en avsetning på 4. mill. kr. til ny administrasjonsordning og helårsvirkning av nye stillinger i Beregnet ramme for fakultetene er i henhold til budsjettmodell - Det er avsatt midler til lønnsoppgjør som ikke er fordelt ut på enhetene - Det er videreført avsetning på 5 mill kroner til strategiske tiltak - Den økonomiske situasjonen for UIN forutsettes for øvrig å være under kontroll ved utgangen av Det er usikkerhet rundt disse forutsetningene, blant annet gjelder dette lønnsoppgjøret som våren 2013 har vært betydelig lavere enn forutsatt i vedtatt budsjett for Tabellen nedenfor viser beregnet tildeling til UIN for 2014: Tekst Beløp Saldert budsjett Konsekvensjusteringer Kompensasjon for pris og lønn (3,3%) Resultatbasert uttelling studieproduksjon -629 RBO - forskningskomponent Beregnet statsbudsjett Beregnet tildeling for 2014 utgjør en økning på nærmere 4,3 % i forhold til tildeling for Rammene for fakultetene viser følgende foreløpige endringer fra 2013 til 2014: Beregnet budsjettramme 2014 Endring fra 2013 til 2014 % endring HHB ,74 % FSV ,58 % FBA ,09 % PHS ,74 % Strategiske midler styret ,00 % Sum fakultetene ,76 % Det er ikke tatt hensyn til at foretatt avsetning til lønnsoppgjøret skal overføres til fakultetene, avhengig av detaljert beregning av hvordan lønnsoppgjøret slår ut for det enkelte fakultet.

189 For Handelshøgskolen i Bodø (HHB) skyldes beregnet økning på ca 2,6 mill. kr., både reduksjon for forskningskomponentene (antall avlagte Phd grader, antall publiseringspoeng, og NFR inntekter), økning i studiepoengproduksjon og videreføring av nye studieplasser fra For Fakultet for samfunnsvitenskap (FSV) skyldes en beregnet økning på ca 1,5 mill. kr., både reduksjon i studiepoengproduksjon, økning i forskningskomponentene (antall avlagte Phd grader, antall publiseringpoeng, NFR inntekter og EU inntekter) og videreføring av nye studieplasser fra For Fakultet for biovitenskap og akvakultur (FBA) skyldes en beregnet økning på ca 0,04 mill. kr., nettoen av både en reduksjon i forskningskomponentene (antall Phd grader, antall publiseringpoeng og NFR inntekter) og en økning i studiepoengproduksjonen. I tillegg er basisrammen redusert med 1.mill. kr. iht. planlagt nedtrapping av andelen basisfinansiering for FBA. For Profesjonshøgskolen (PHS) skyldes en beregnet reduksjon på ca 1,9 mill. kr., netto av både en sterk reduksjon i studiepoengproduksjon, økning i forskningskomponentene (antall Phd grader, antall publiseringspoeng og NFR inntekter) og videreføring av nye studieplasser fra For fellesavdelingene er det gjort avsetning på 4 mill. kr. til dekning av kostnader ved ny administrasjonsordning samt prisjustering på enkelte store felleskostnader. Det er også gjort en fremskrivning av dagens etablerte husleiekostnader og forventninger i utvikling i strømpris. Det er i tillegg lagt inn midler til dekning av nye husleiekontrakter. Basert på videreføring av dagens drift og med tillegg av avsetning på 4. millioner presenteres rammene for fellesavdelingene/ felleskostnadene for 2014 nedenfor. I tabellen fremkommer også avsetning til lønnsoppgjør, strategiske midler og investeringer/ utstyr. Beregnet budsjettramme 2014 Endring fra 2013 til 2014 % endring Sum fellesadm ,46 % Husleie og strøm ,36 % Lønnsoppgjør Strategiske midler Lønnsoppgjør ,00 % Investering/Utstyr ,97 % Disse budsjettrammene vil være grunnlag for drøftinger med fakultetene i egne styringsdialogmøter høsten For avdelingene i felles vil det også være drøftinger av budsjettene før endelig forslag for budsjett 2014 utarbeides. Selv om det er lagt inn en økning i felles, vil disse i hovedsak være bundet opp i forhold til pågående prosesser, og det vil være lite frihetsgrad for ytterligere nye stillinger i fellesavdelingene.

190 Oppsummert er budsjett for 2014 satt opp i balanse, Jf oppstillingen nedenfor, med beregnet tildeling, internt fordelte rammer og beregnet inntekter: Tekst Beløp Beregnet tildeling - statsbudsjettet Beregnet ramme fakultetene - forutsatt tildelt Beregnet ramme fellesavdelingene inkl husleie/ strøm/strategiske satsninger/ lønnsoppgjør - forutsatt tildelt Beregnede inntekter Saldert budsjett Utvikling av handlingsrommet Det er avgjørende for UiN å sikre det fremtidige handlingsrommet. Grovt sett avgjøres handlingsrommet av interne beslutninger og tilpasninger, og av eksterne tildelinger og rammer. Det overordede bildet er at UiN har relativt lite ressurser sammenlignet med øvrige universitet. Noen nøkkeltall viser dette direkte både når det gjelder økonomiske ressurser, men også en sentral ressursinnsats som infrastruktur (antall m2 pr brukere). Nøkkeltall nasjonalt: Bevilgningsinntekt i forhold til øvrige inntekter Dersom en ser på de finansielle ressursene så har sektoren i snitt 77% av inntekten fra statstilskuddet, mens NFR og EU utgjør i snitt 7%. Øvrige BOA inntekter utgjør 5% og Andre inntekter utgjør 11%. Tilsvarende tall for UiN er hhv 86% i 2012 (mot 83,8% i 2011) av inntektene fra bevilgning. Etter flere år med ca 82% av inntektene fra bevilgning har dette nå økt til ca 86%. Dette tilsier at UIN har noe lavere andel av inntektene fra eksterne kilder enn tidligere. For UiN utgjorde NFR og EU i %, mens øvrige BOA inntekter utgjorde 6% og andre inntekter 6%. Sammenlignet med de øvrige universitetene er det særlig i forhold til andel NFR/EU inntekter der UiN scorer lavt. Sammensetning av driftskostnader: Dersom en ser på sammensetningen av lønnskostnader så viser tallene at UiN i 2012 hadde en andel på 60,5% (mot 61,3% i 2011) som var bundet opp i lønn. Snittet for universitetene er 63,1%, statlige høyskoler 63,5% og hele sektoren 62,9%. Tallene viser at det er store forskjeller mellom institusjonene. For UIN (tidligere Høgskolen i Bodø) var andelen bundet opp i lønn på 56,6% i 2007, mens den for 2012 altså er 60,5%. Dette tilsier at stadig mer av budsjettet bindes opp i lønnsmidler. Samtidig så ser vi at veksten i lønnskostnader er svakest blant universitetene for UiN. Avsetninger: Avsetningene muliggjør planlegging av strategiske tiltak og investeringer i et flerårig perspektiv. Ved utgangen av 2012 var avsetningene for UIN på 7,8% i forhold til

191 statsbevilgningen for UIN. I 2011 var avsetningene på 5,4%. Snittet for universitetene var i 2012 på 13,1%, statlige høyskoler 14,1% og hele sektoren 13,1%. Dette tilsier at UiN har en betydelig lavere avsetning enn snittet i sektoren, selv om avsetningene har økt fra 2011 til Samtidig er det viktig at avsetningstallene må analyseres nærmere for å si noe om reelle avsetninger. For flere institusjoner er det store avsetninger knyttet til investeringsprosjekter. Uansett er det for UiN slik at de reelle avsetningene på institusjonsnivå er lave. UiN hadde en avsetning på 9,3% i Virksomhetskapital Virksomhetskapital er det akkumulerte overskuddet fra oppdragsfinansiert virksomhet. For UiN har virksomhetskapitalen økt fra 9,6 mill kr ved utgangen av 2009 til 16,8 mill kr ved utgangen av Utviklingen her er derfor positiv, og UiN ligger ikke spesielt lavt i forhold til resten av sektoren. I forhold til den samlede balansen ligger andelen virksomhetskapital for UiN på 3,4% i Gjennomsnittet for universitetene er på 3,6%, mens sektoren samlet sett har en andel på 3,2% i Frihetsgraden rundt disponering av virksomhetskapital er høyere enn for avsetninger, og gir også større handlingsrom i forhold til mulig eierskap i randsoneselskaper mv. Prognose/ langtidsbudsjett: I eget vedlegg er det presentert en prognose/ langtidsbudsjett for UIN. Langtidsbudsjettet er basert på forutsetninger rundt utvikling i inntekter, kostnader, og særskilt rundt nye husleieforpliktelser. Sammenstillingen viser også historisk utvikling. Med gitte forutsetninger viser langtidsbudsjettet at UIN vil få utfordringer med å realisere særskilte strategiske satsninger og større investeringer i infrastruktur. Strategiske satsninger og investeringer i infrastruktur må søkes finansiert gjennom bevilgninger, men dagens regimer gir ingen sikkerhet rundt fremtidige tildelinger. I videre arbeid med å øke handlingsrommet og utvikling av økonomistyring ved UIN er det avgjørende at det jobbes målrettet med fokus på å øke det samlede ressursgrunnlaget. Det er urovekkende at andelen eksterne inntekter er avtagende og det brukes stadig mindre til investeringer og infrastruktur. Veksten ved UiN må også sikres gjennom kapasitet i forhold til infrastruktur og moderne og oppdaterte fasiliteter. Det vil gi direkte effekt på institusjonsnivå dersom en klarer å øke basisbevilgningene gjennom særskilte tildelinger gjennom statsbudsjettet. Her jobbes det målrettet fra UiN også i samarbeid med Universitetet i Agder og Universitet i Stavanger. For videre utvikling er det avgjørende at UiN parallelt med bedring av de eksterne rammebetingelsene, jobber med de direkte påvirkbare forholdene for egen drift. Økt vekst i studiepoengproduksjon og økte eksterne inntekter er vesentlige direkte påvirkbare inntektskildene for UIN fremover. I tilsvarende sak rundt budsjettrammen for 2013 ble det gjort følgende vedtak: 1. Styret for Universitetet i Nordland vedtar de foreløpige budsjettrammene for 2013 med 1% rammekutt, som grunnlag for den videre budsjettbehandlingen. 2. Styret ber rektor sikre midler for 2013 til strategiske satsninger og infrastruktursatsning, i størrelsesorden 5 10 mill.

192 3. Styret ber rektor vurdere sammenhengen mellom følgende prioriterte områder for å sikre fremtidig økonomisk handlingsrom og kvalitet i drift: a. Studiepoengproduksjon, studentgjennomstrømning og inntakskvalitet/ etterspørsel b. Ekstern finansiert virksomhet c. Gjennomgang av administrative funksjoner På bakgrunn av oppfølging av forrige års styrevedtak vil styret få særskilte rapporter til behandling på styremøtet i september. Utviklingsarbeidet er tematisert rundt følgende: - Studiepoengproduksjon, studentgjennomstrømning og inntakskvalitet/ etterspørsel Det interne prosjektet om studieportefølje og studiekvalitet har arbeidet siden slutten av Prosjektgruppen har vurdert utfordringer ved fakultetene når det gjelder studieprogrammenes attraktivitet og kvalitet med vekt på studentgjennomstrømming og søkertrykk. Det er introdusert en modell for studieporteføljeutvikling, og fakultetene er bedt om å anvende modellen eller en tilsvarende systematisk tilnærming når de arbeider med utvikling av studieporteføljen. Det er også arbeidet med å få etablert et tilbud i universitetspedagogikk for eget fagpersonale. Per i dag mangler UiN et slikt tilbud. Videre er det arrangert to seminarer for de studieprogramansvarlige med utdanningsledelse som hovedtema. Parallelt med dette prosjektet er det to undergrupper som har sett på studieadministrative utfordringer knyttet til bruk av FS og ressursbruk knyttet til eksamen. - Ekstern finansiert virksomhet, herunder både oppdrags- og bidragsfinansiert virksomhet Det interne prosjektet om ekstern finansiert virksomhet har arbeidet siden slutten av Dette arbeidet har vært todelt med fokus på overordnede strategier og ambisjoner for UiN og for de enkelte fakultetene. Etter prioritering fra prosjektgruppen har det også vært jobbet i egne arbeidsgrupper med særskilte utvalgte temaer. De temaene som er valgt ut er følgende: 1. Opplæringstilbud 2. Kontraktsutforming 3. IPR 4. Policy for honorering 5. Budsjett/prissetting/kalkulering av prosjektkostnader 6. Løpende oppfølging og rapportering/styringsdata (KPI) 7. Avtalen med Nordlandsforskning Prosjektrapporten vil også ha en konkret liste med anbefaling til videre arbeid og tiltak. Det er behov for å bearbeide prosjektgruppens arbeid nærmere og endelig styresak vil bli fremlagt til styremøtet i september.

193 For å bedre det interne handlingsrommet har det også vært restartet en intern gjennomgang av organiseringen av fellesadministrasjonen. Det foreligger et forslag til trinn 1 med konkrete forslag til interne omorganisering som anbefales iverksatt i løpet av høsten Inkludert i dette arbeidet ligger organisatoriske tiltak for å styrke den interne virksomhetsstyringen ved universitetet. Ambisjonen er at økonomisk rammetildeling kombineres enda tettere med strategiske prioriteringer og handlingsplaner. Høsten 2012 ble styringsdialogmøtene innført og dette bidro til å sikre prioriterte satsninger; både strategisk og økonomisk. Høsten 2013 vil disse møtene bli videreført. Økonomiske konsekvenser Styresaken gir de foreløpige rammene for fakultetene og fellesavdelingene for Konsekvensene av rammene er ikke detaljert vurdert. Konsekvensvurdering vil være en selvsagt del av den videre virksomhetsstyring og budsjettprosess, frem til endelig vedtak desember 2013.

194 Virksomhet: Universitetet i Nordland PROGNOSE ARK Prognose Prognose Prognose Prognose Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger Sum andre inntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader Lønn og sosiale kostnader Andre driftskostnader ex husleie Husleie Avskrivninger / investeringer Nedskrivninger Sum driftskostnader Ordinært driftsresultat (43 353) (19 321) (6 775) Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter Finanskostnader Sum finansinntekter og finanskostnader Resultat av ordinære aktiviteter (43 313) (19 281) (6 685) Avregninger Avregning statlig og bidragsfinansiert virksomhet (nettobudsjetterte) (12 000) (12 679) Sum avregninger (12 000) (12 679) Periodens resultat (3 313) Disponeringer Tilført annen opptjent virksomhetskapital (3 313) Sum disponeringer (3 313) (Alle tall i nominelle kroner) Nøkkeltall Driftskostnader som andel av bevilgninger 123 % 119 % 117 % 113 % 113 % 119 % 121 % 125 % 117 % 117 % Driftskostnader som andel av totale inntekter 106 % 103 % 101 % 97 % 97 % 100 % 100 % 102 % 96 % 98 % Lønn som andel av bevilgninger 76 % 74 % 73 % 70 % 70 % 73 % 74 % 75 % 70 % 67 % Lønn som andel av totale inntekter 65 % 64 % 63 % 60 % 60 % 61 % 61 % 61 % 57 % 57 % Avskrivninger som andel av bevilninger 4 % 4 % 4 % 4 % 3 % 3 % 3 % 3 % 3 % Avskrivninger som andel av totale inntekter 3 % 3 % 3 % 4 % 3 % 3 % 2 % 3 % 2 % Andre inntekter som andel av totale inntekter 16 % 16 % 16 % 16 % 16 % 19 % 21 % 22 % 21 % 18 %

195 Universitetet i Nordland Saksnummer: Møtedato: Universitetsstyret 33/ Arkivreferanse: 2011/2690/ Sak: Kvalitetsrapport 2012 Innstilling til vedtak: 1. Universitetsstyret gir rektor fullmakt til å ferdigstille kvalitetsrapporten 2012 på bakgrunn av styrets behandling av saken, herunder å utforme et kapittel med risikovurdering knyttet til studiekvalitetsområdet. 2. Universitetsstyret legger til grunn at rapporten behandles og følges opp i fakultetsstyrene etter universitetsstyrets behandling, som ledd i fakultetenes videre arbeid med utvikling av studiekvaliteten og som del av arbeidet med å fremstille egne kvalitetsrapporter. 3. Rektor sørger for gjennomføring av tiltak knyttet til fakultetsovergripende initiativ og fellesadministrasjonens ansvarsområder. Pål A. Pedersen rektor Stig Fossum universitetsdirektør

196 SAKSUTREDNING Sak: Kvalitetsrapport 2012 Saksbehandler: Jan Atle Toska Vedlegg: Rapport om kvalitetsarbeidet 2012 Bakgrunn Institusjonens ledelse skal årlig rapportere til institusjonens styre om utdanningskvalitet og kvalitetsarbeid. Formålet med kvalitetsrapporten er å gi universitetets styre, underliggende organ og ledelsen ved institusjonen en framstilling av kvalitetsutviklingen og kvalitetsarbeidet i institusjonen. Den årlige kvalitetsrapporten inngår som del av kvalitetssikringssystemet for utdanningsvirksomheten (KSS) ved Universitetet i Nordland (UiN), vedtatt av styret Kvalitetsrapporten skal behandles av det sentrale studiekvalitetsutvalget (SKU) innen den legges frem for institusjonens styre, og vedlagt følger rapporten for 2012 slik den foreligger etter behandling i sentralt studiekvalitetsutvalg. Studiekvalitetsutvalget behandlet rapporten i møte 27. mai, sak 18/13 Kvalitetsrapport 2012 Utvalget fattet følgende vedtak: 1. Studiekvalitetsutvalget ber styret for Universitetet i Nordland om å ta den foreliggende rapporten til etterretning, med de merknader som framkom i møtet. Utvalget ber om at innspillene i møtet innarbeides i den endelige rapporten til styret. 2. Studiekvalitetsutvalget legger til grunn at rapporten behandles og følges opp i de lokale studiekvalitetsutvalgene etter universitetsstyrets behandling, som ledd i fakultetenes videre arbeid med utvikling av studiekvaliteten og som del av arbeidet med å fremstille egne kvalitetsrapporter. Kvalitetsrapporten utarbeides for hvert kalenderår. Med utgangspunkt i statistikk om den egenfinansierte utdanningsvirksomheten gir rapporten en oversikt over sentrale utviklingstrekk og utfordringer. Arbeid og erfaringer 2012 I 2012 har det foregått et omfattende kvalitetsarbeid innenfor det forbedrede kvalitetssikringssystemet som ble reakkreditert av NOKUT 1 i juni Det reviderte KSS er et distribuert system. Det innebærer at ansvaret for ulike kvalitetsområder er distribuert til ulike deler av organisasjonen, mens det sentrale studiekvalitetsutvalget har et særlig ansvar for å sørge for at systemet gjennomføres i samsvar med forutsetningene. Som resultat av revisjons- og utviklingsarbeidet i 2011, er det utarbeidet årshjul for gjennomføring av systemet i Den største omleggingen som følge av revisjonen av KSS er knyttet til programkvaliteten (eget kvalitetsområde i KSS). Fakultetene ved dekan har ansvaret for programkvaliteten, som tidligere. Det er innarbeidet krav om årlig fremstilling av fakultetsvise kvalitetsrapporter. 1 NOKUT: Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen

197 Som grunnlag for fremstilling av de fakultære rapportene skal minimum ett av fakultetets bachelor- eller masterprogram evalueres av eksternt panel hvert år. I tillegg skal det årlig utarbeides studieprogramrapport for bachelor- og mastergradsprogram, som skal beskrive kvalitetsutviklingen i det enkelte program. Emneundersøkelsene (midtveis og slutt) fortsetter som tidligere, men med mer fleksibilitet for fakultetene når det gjelder innbygging av relevante spørsmål og valg av tidspunkt for gjennomføring. Det ligger et potensial for videre utvikling ved at lærerne involverer studentene gjennom informasjon om kommende undersøkelser og at det gis systematisk tilbakemelding om resultater 2. Fra og med 2012 skal fakultetene på fast basis rapportere til sentralt studiekvalitetsutvalg om gjennomføringen av emnevurderingene. En slik praksis må sies å danne et godt grunnlag for å sikre at undersøkelsene blir gjennomført det gjenstår imidlertid arbeid for å ta ut potensialet som lærerstaben representerer for å få en gjennomføring som i større grad enn i dag gir høyere svarprosent. Dette er en oppgave som må sies å sortere under begrepet utdanningsledelse, og hvor den faglige ledelsen må forventes å drive frem en slik utvikling. Ved høy svarprosent har emneundersøkelsene potensial til å gi viktig og justerende informasjon om studienes innretning. Rapportens utforming Rapporten for 2012 gir innledningsvis en kortfattet oppsummering av utviklingstrekk og felt med utfordringer (kapittel 2). Rektors vurderinger vil bli innarbeidet i dette kapitlet i endelig rapportutgave etter styremøtet. Kapitlene 3 til 7 inneholder i hovedsak presentasjon og analyse av tallmateriale vedrørende inntaks-, program- og resultatkvaliteten, mens kapittel 8 omtaler aktiviteter for utvikling av rammekvaliteten. Kapitlene 9 og 10 omtaler mer av selve kvalitetsarbeidet som har foregått i regi av det sentrale studiekvalitetsutvalget og i læringsmiljøutvalget, mens kapittel 11 er viet til en kortfattet omtale av selve kvalitetssikringssystemet. Kapittel 12 inneholder redegjørelse for arbeidet i styrets klagenemnd i I fjorårets rapport var det et kapittel 13 om risikovurderinger for utdanningsvirksomheten ved UiN, i stor grad basert på kvantitative analyser. Av kapasitetsgrunner knyttet til vakanser og i avvente av møter om studiekvalitet med fakultetene, er det ikke utarbeidet et slikt kapittel her, men dette vil bli gjort ved ferdigstilling av rapporten etter styremøtet. Generelle utviklingstrekk 2012 Rapporten for 2012 viser at universitetet hadde en positiv utvikling på flere områder innen utdanningskvalitet fra 2011 til Antall registrerte egenfinansierte studenter (5 735) er det høyeste antallet som er registrert ved institusjonen. Videre så man en økt interesse fra søkerne i forhold til forutgående år. Økningen blant førsteprioritetssøkerne var på 9,5 %. Rekrutteringen til institusjonen var altså kvantitativt bedre i 2012 enn i Videre er det en meget positiv utvikling i kandidatproduksjon (egenfinansierte) med en oppgang på 243 fra 2011 til 2012 (36 %). Inntakskvaliteten (målt i snitt karakterpoeng blant førsteprioritetssøkerne) lå i 2012 på 90,2 % av universitetsgjennomsnittet, en liten nedgang fra 90,4 i Dette forholdet 2 I rapporten fra sakkyndig komité som vurderte KSS høsten 2011 kommer det fram at studentene har meldt tilbake at de savner mer aktiv holdning fra lærerstaben i denne forbindelsen, ved at komiteen anfører Komiteen vil i denne sammenhenge minne om betydningen av å gi tilbakemelinger til studentene også i de tilfeller der det ikke iverksettes tiltak, da fortrinnsvis med begrunnelse

198 gjenspeiler bl.a. at UiN ikke har høyprestisjestudier med høy søkning nasjonalt, så som medisin, men universitetet har uansett en utfordring her. Det er også andre felt innenfor utdanningsområdet hvor institusjonen har utfordringer. På studieprogramnivå er etterspørselstrykket sterkt varierende, og det tilsier at universitetet må vie oppmerksomhet til balansen mellom etterspørsel og tilbud av studieprogram blant annet legges viktige premisser for å sikre en god utvikling på dette feltet i de årlige styresakene om studieportefølje. Mens den totale studiepoengproduksjonen ligger omtrent på samme nivå i 2012 som i 2011 (ned 0,34 %), så har poengproduksjonen per heltidsekvivalent 3 hatt en negativ utvikling helt fra Fra 2011 har utviklingen snudd i litt mer positiv retning og denne utviklingen fortsetter i 2012 (fra 40,6 stp per HE i 2011 til 41,2 stp per HE i 2012). Den generelle trenden har likevel over tid vært at studenten ved UiN avlegger i gjennomsnitt færre studiepoeng enn tidligere. På institusjonsnivå falt gjennomsnittlig antall produserte studiepoeng per heltidsekvivalent fra 46,9 i 2007 til 41,2 i Det vil si at i snitt gjennomførte litt over 2/3 av studentene på normert tid i Mens heltidsekvivalenten ved statlige høgskoler og universitetene i snitt har oppnådd et økende antall studiepoeng siden 2009, har utviklingen ved UiN vært negativ. Snittproduksjonen ved UiN lå under snittet for både de statlige høgskolene og universitetene i Det er åpenbart at studiepoengproduksjonen er et felt som universitetet må ha fokus på i årene framover. Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan har gått ned fra 2011 (82,2 %) til 2012 (80,9 %). Gjennomsnittet for universitetene er på 83,2 % i Det var til dels store variasjoner mellom fakultetene i Den relativt lave gjennomføringsgraden i 2012 (bør være 90 %, jf. målsetting fra rapport og planer) kan skyldes at studentene ikke følger egne utdanningsplaner, men det kan også skyldes mangelfulle rutiner knyttet til løpende oppdatering av avtalene. Den internasjonale mobiliteten målt i antall utvekslingsstudenter på kvoteprogram/avtaler har hatt en forbedret utvikling de siste årene. Fra 2011 til 2012 har antall innreisende og utreisende studenter på kvoteprogram og utvekslingsavtaler gått opp fra 146 i 2011 til 181 inn- og utreisende i Antall utreisende i 2012 er 52, mens antall innreisende var på 129. Totalt har UiN hatt en oppgang i mobiliteten på om lag 24 % fra 2011 til Den manglende balansen mellom inn- og utreisende studenter er ikke tilfredsstillende. UiN må arbeide for å øke antall utreisende studenter. Universitetet har satset på rekruttering av utenlandske studenter fra og med grunnstudiene, samt utvikling av fellesgrader, som ledd i sin strategi for internasjonalisering. Utviklingen i antall utenlandske studenter ved institusjonen er positiv de senere år. Med utgangspunkt i UiNs strategi for internasjonalisering, samt at UiN oppnådde ECTS-status i slutten av 2012, er det grunn til å hevde at institusjonen i noen grad har lykkes i internasjonaliseringsarbeidet. Antall fellesgrader ved Universitetet i Nordland var tre i Tallet er uforandret fra Heltidsekvivalent er en beregnet størrelse, da totalt antall hel- og deltidsstudenter regnes om til heltidsstudenter (60-poengstudenter). Heltidsekvivalent sier dermed mer om det reelle omfanget av studentpopulasjonen enn kategorien student gjør. Variabelen er godt egnet til sammenligning fordi den tar høyde for ulikt innslag av deltidsstudier ved fakultetene/på tvers av institusjoner.

199 Universitetet i Nordland har hatt en volumintensiv overordnet strategi for både utdanningsog forskningsvirksomheten (jf. overordnet strategiplan for perioden ). En utvikling av UiN i samsvar med strategiens intensjon tilsier at dagens bygningsmessige infrastruktur utgjør et hinder/en risiko for den strategiske utviklingen av institusjonen. UiN har tettest dekning av studenter og ansatte per m 2 av universitetene, delvis som resultat av etterslep i finansieringen av studieplasser ved institusjonen. Dimensjonering av studietilbudet må heretter i hovedsak finne sted gjennom fullfinansiering av studieplasser og/eller husleietildeling fra Kunnskapsdepartementet. En ytterligere fortetning representerer en kvalitetsmessig uønsket utvikling. Det vil være av avgjørende betydning at UiN får løst sine bygningsmessige behov som ledd i å videreutvikle institusjonen og å realisere styrets strategi. Den siste tidens utvikling med flytting av fellesadministrasjonen til hovedbygningen har ytterligere satt rom- og lokalitetssituasjonen på spissen. Rektors vurderinger av utviklingen fra 2010 til 2011 Vurderingene av utviklingen fra 2011 til 2012 vil bli innarbeidet i rapportens kapittel 2. Positive utviklingstrekk Antall registrerte studenter Høsten 2012 hadde Universitetet i Nordland egenfinansierte registrerte studenter (om lag det samme som høsten 2011, 5733). Studenttallene i 2011 og 2012 er de høyeste antall som er registrert ved institusjonen. Den beregnede variabelen heltidsekvivalent (HE) sier mer om den reelle studentpopulasjonen enn kategorien student, da man for deltidsprogram får omregnet antallet studenter til heltidsekvivalenter. Antallet egenfinansierte HE ved UiN utgjorde høsten 2012, mot høsten 2011 dvs en nedgang på om lag 1,9 %. Rektor mener at dette viser at UiN fortsatt må ha fokus på å styrke grunnlaget for å ha et tilfredsstillende antall studenter, herunder å få inn flere unge fulltidsstuderende studenter på campus. Kapasitet i SO Søkertallene fra Samordna opptak (SO) for 2012 viste en økning i søkningen fra 2011 til 2012 på 6,7 % totalt blant søkerne. Antall aksepterte tilbud om studieplass lå omtrent uendret fra 2011 til 2012 (ned 3), mens antall oppmøtte viste nedgang fra 2011 til 2012 på 4,2 %. Etter en meget god utvikling fra 2010 til 2011 har utviklingen flatet ut i Tall fra opptaket gjennom SO høsten 2012 viser at UiN budsjetterte med studieplasser, mens studenter 4 møtte ved studiestart. Det betyr at kapasitetsutnyttelsen i 2012 lå på 96 %. I 2011 var kapasitetsutnyttelsen på 101 %, mens den i 2010 var på 88 %. Rektor mener det fortsatt er utfordringer knyttet til dimensjonering av kapasiteten samlet i nasjonalt og lokalt opptak, da det foreligger et visst etterslep i finansieringen av studieplasser ved UiN. Karakterbruk Karakterfordelingen for 2012 viser at det i likhet med 2011 var variasjon i karakterbruken mellom fakultetene. Studenter på mastergradsnivå oppnår gjennomgående bedre resultat enn studenter lavere grads nivå. En analysegruppe nedsatt av universitets- og høgskolerådet har kartlagt karakterbruken i sektoren i Kartleggingen støtter det generelle bildet av karakterbruken ved UiN, ved at det er en nasjonal tendens til bruk av høyere karakterer på mastergradsarbeider. 4 Alle prioriteter i SO (NOM)

200 Strykprosent Etter at strykprosenten ved Universitetet i Nordland har ligget noe lavere enn snittet ved både statlige høgskoler og universiteter perioden , har den gått opp etter I 2012 var strykprosenten ved UiN 8,1 %. Det var litt høyere enn snittet for universitetene (7,3 %), og noe lavere enn snittet for de statlige høgskolene (8,4 %). Frafall Frafallet ved UiN har hatt en positiv utvikling fra 2011 til 2012, idet frafallet fra vår11-høst11 lå på 19,1 % mot 18,1 % vår12-høst12. Frafallet høst til vår lå stabilt, idet dette utgjorde 11,6 % høst10-vår11 mot 11,5 % høst11-vår12 5. Det er variasjoner blant fakultetene. For bachelorprogrammenes del synes den systematiske tendensen til høyest frafall fra vår til høst å vare ved, noe som også gjelder for masterprogrammene. Det foreligger ikke klare indikasjoner på at det relative frafallet har sammenheng med måten undervisningen er gitt på. Volummessig er frafallet blant campusstudentene høyest. Studieprogramportefølje Totalt 185 studieprogram var registrert med aktive studenter høsten 2012, mens tilsvarende tall for høsten 2011 var 192 (all finansiering tatt med her). Fra 2011 til 2012 var det en reduksjon i antall studieprogram på lavere nivå, slik at den relative andel av studieprogram på høyere grads nivå 6 økes. UiN har fortsatt størst antall studieprogram i kategorien lavere nivå 7 (dvs. omfang 60 studiepoeng og mindre), hvor antall programmer høsten 2012 var 102 (55 % av totalt antall program). Felt med utfordringer Attraktivitet UiNs attraktivitet (etterspørselstrykket), målt ved antall kvalifiserte førsteprioritetssøkere per budsjetterte studieplass, var i 2012 som i 2011 lavere enn snittet for både statlige høgskoler og universitetene. Gjennomsnittlig etterspørselstrykk ved UiN utgjorde 1,06, mens snittet for universitetene lå på 1,94. Etterspørselstrykket på studieprogram som UiN tilbød i SO høsten 2012 varierte sterkt og enkelte studieprogram har betydelige rekrutteringsutfordringer. Tall fra Samordna opptak viser at 17,1 % av studentene som takket ja til studieplass ved Universitetet i Nordland, ikke møtte til studiestart høsten Det er en negativ utvikling i forhold til 2011 da frafallet i opptaket bare var på 12,4 %. Frafallet er imidlertid fortsatt bedre enn tidligere år da det lå på %. For dårlig attraktivitet og rekrutteringsevne i enkelte studieprogram og frafall i opptaket stiller institusjonen overfor utfordringer som særlig kan knyttes til sammensetning av studieporteføljen og rekrutteringsarbeidet. Det er viktig at fakultetene foretar løpende 5 Frafallet er målt på studieprogramnivå, dvs at evt. interne migrasjoner ved at studenter bytter program fra ett semester til et annet, er inkludert i frafallsmålingen. Reelt frafall vil med andre ord være noe lavere enn målingene her viser. 6 Høyere grads nivå omfatter alle masterstudiene og øvrige studier på høyere grads nivå (jf forklaringer i kapitlene 3 og 5) 7 Må ikke forveksles med begrepet lavere grads nivå, som i tillegg til studieprogram på lavere nivå også omfatter bachelorprogram, 4-årige yrkesutdanninger og (tidligere) høyskolekandidat

201 vurderinger av innhold, relevans og kvalitet i egen studieportefølje med sikte på å øke attraktivitet og å sikre god kapasitetsutnyttelse. Likeledes vil det være viktig at påfølgende arbeid med rekrutteringstiltak og oppfølging av førsteprioritetssøkerne bidrar til å styrke UiNs attraktivitet. Inntakskvalitet Inntakskvaliteten blant førsteprioritetssøkerne til Universitetet i Nordland (målt i snitt karakterpoeng blant førsteprioritetssøkerne) lå like under høgskolesnittet de siste årene Universitetet i Nordland var statlig høgskole (til og med 2010). Inntakskvaliteten blant førsteprioritetssøkerne ved UiN var 38,5 i 2012, der samme som i 2011, mens snittet for universitetene lå på 42,7 karakterpoeng i 2012 (42,6 i 2011). 8 Inntakskvaliteten lå på 98 % av de statlige høgskolene i 2010, mens denne lå på 99 % av snittet for de statlige høgskolene i Det innebar at inntakskvaliteten relativt sett hadde en positiv utvikling fra 2010 til 2011, mens overgangen til universitetsstatus medførte at inntakskvaliteten ved UiN relativt sett ble svekket målt mot snittet for universitetene. UiN ligger på om lag 90 % av av universitetssnittet både i 2011 og En del av dette kan forklares ved at UiN ikke har høyprestisjestudier med stor nasjonal søkning som for eksempel medisin, men det må uansett være et mål å nærme seg universitetsgjennomsnittet. Fallende studiepoengproduksjon per student (HE) Mens studiepoengproduksjonen totalt viser en positiv utvikling, har poengproduksjonen per heltidsekvivalent hatt en negativ utvikling over flere år. Beregningen gir indikasjon på gjennomstrømmingen, idet man måler hvor mange studiepoeng hver heltidsekvivalent i gjennomsnitt oppnår (normert = 60 poeng per år). I perioden 2007 til 2011 hadde indikatoren en negativ utvikling ved Universitetet i Nordland. Forholdet er omtalt også i kvalitetsrapportene for 2009, 2010 og På institusjonsnivå falt den fra 46,9 i 2007 til 40,6 i I 2012 har det vært en liten forbedring til 41,2. Bare Profesjonshøgskolen hadde fra og med 2008 en gjennomstrømming som lå høyere enn de statlige høgskolene/universitetene 10, men også her har gjennomstrømmingen avtatt. De øvrige fakultetene lå lavere enn snittproduksjonen for høgskolene/universitetene hele perioden. Ved FSV og HHB var det likevel en positiv utvikling fra 2009 til 2010, men denne utviklingen forsatte ikke i I 2012 har imidlertid HHB økt studiepoengproduksjonen med 16 %. Produksjonen ved FSV har fortsatt å falle i Snittproduksjonen ved FBA har falt hele perioden, men viser et betydelig oppsving med nærmere 16 % i Selv om det er visse forbedringstendenser i 2012, er den langvarige negative utviklingen de siste årene med fallende gjennomstrømming og lav produksjon i forhold til snittet for statlige høgskoler/universitetene, meget bekymringsfull. Det er behov for at fakultetene går nærmere gjennom sine studieprogram og iverksetter tiltak for program hvor studiekvaliteten svikter. På institusjonsnivå har rektor nedsatt en arbeidsgruppe for å vurdere tiltak for å motvirke en negativ utvikling i studiepoengproduksjon, samt styrke studieporteføljens attraktivitet. 8 Overgangen til universitetsstatus fra og med 2011 illustreres ved fallet i den relative inntakskvaliteten. Mens inntakskvaliteten ved Universitetet i Nordland lå på omtrent 98 % av snittet for de statlige høgskolene i 2010 (99 % i 2011), sank inntakskvaliteten til vel 90 % av snittet for universitetene i Sammenligningen er gjort mot statlige høgskoler for å få et egnet vurderingsgrunnlag av utviklingen fra Snittet for statlige høgskoler er referanseverdi til og med 2010, deretter nyttes snittet ved universitetene

202 Gjennomføring i henhold til individuell studieplan Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan lå noe lavere i 2012 enn i 2011 (om lag 81 % i 2012 mot 82 % i 2011). Det var til dels store variasjoner mellom fakultetene, fra laveste gjennomføring på 74 % (FSV) til høyeste på 87 % (PHS). Det er behov for at fakultetene går gjennom og sørger for at de individuelle utdanningsplanene er oppdatert. Kandidatproduksjon Antall uteksaminerte egenfinansierte kandidater gikk opp med 243 kandidater i 2012, fra 672 i 2011 til 915 i Dette representerer en gledelig oppgang på 36 %. Reelt er oppgangen litt lavere, siden 30 av de ferdige kandidatene på masternivå ved HHB høsten 2011 ikke er rapportert til DBH 11 grunnet administrative rutiner knyttet til vitnemålsproduksjon. Kandidatene kom derfor med i 2012-rapporteringen. Internasjonalisering Mobilitetsutviklingen fra 2011 til 2012 var positiv, idet antall inn- og utreisende på utvekslingsavtaler og kvoteprogram økte med 24 %. Universitetet har bevisst satset på rekruttering av utenlandske studenter fra og med grunnstudiene, samt utvikling av fellesgrader, som ledd i sin strategi for internasjonalisering. Antall fellesgrader var konstant fra 2011 til Utviklingen i antall utenlandske studenter ved institusjonen har vært positiv de senere år. Tildeling av ECTS label i slutten av 2012 la grunnlag for ytterligere satsing på internasjonal rekruttering. Ut fra UiNs strategi for internasjonalisering er det grunn til å hevde at institusjonen i noen grad har lyktes i arbeidet, men antall utreisende studenter er foreløpig ikke tilfredsstillende. Konklusjon Det vises til vedlagte rapport for mer inngående omtale av ulike sider ved studiekvaliteten. Fakultetene har mottatt detaljert utdanningsstatistikk våren 2013, og prorektor for utdanning har i løpet av juni møter med dekanene for å drøfte problemstillinger og utfordringer knyttet til styring og videre utvikling av utdanningskvaliteten ved UiN. Det vil på bakgrunn av disse møtene bli utformet eget kapittel om risikovurderinger i årets rapport. En samlet gjennomgang av UiNs strategi og rektors vurderinger tilsier at det overordnede risikobildet for utdanningene ved UiN er knyttet til følgende forhold:! Balanse mellom etterspørsel og tilbud av studier ved UiN! Gjennomstrømming! Bygningsmessig infrastruktur Risikobildet vil bli fulgt opp bl.a. gjennom rektors styringsdialog med fakultet og enheter høsten Med utgangspunkt i innspill fra portefølje-/studiekvalitetsgruppen, som ledes av prorektor, og styringsdialogmøtene med fakultetene, tas det sikte på å konkretisere tiltak rettet mot å redusere risiko innenfor de sentrale utfordringsfeltene på studiekvalitetsområdet. 11 Database for statistikk om høyere utdanning

203 UNIVERSITETET I NORDLAND KVALITETSRAPPORT

204 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING UTVIKLINGSTREKK Positive utviklingstrekk Felt med utfordringer REKRUTTERING, OPPTAK OG STUDENTMASSE Søkertall Søkertall fra Samordna opptak Fordeling førsteprioritetssøkere Etterspørselstrykk Frafall i opptaket høsten Karakterer førsteprioritetssøkere høsten Nye førstegangsregistrerte studenter Geografisk søkerfordeling høsten Registrerte studenter Antall registrerte studenter samlet og per fakultet Aldersfordeling registrerte studenter Kjønnsfordeling studentmasse Endringer i studentmassen Rekruttering og markedsføringstiltak Oppsummering VURDERING Karakterfordeling Fakultetsvis karakterfordeling 2012 alle studienivå Karakterfordeling lavere grads nivå Karakterfordeling mastergradsnivå Endring i karakterer fra Strykprosent Klager på sensur Oppsummering PRODUKSJON Studiepoengproduksjon totalt og per student Sektorens utvikling i studiepoengproduksjon Utviklingen i studiepoengproduksjonen ved UiN Studiepoeng per heltidsekvivalent

205 5.2 Kandidater Ferdige kandidater Gjennomføring i henhold til individuell utdanningsplan Frafall Frafall to-, tre- og fireårige heltidsprogram Frafall bachelorstudier Frafall på mastergradsstudier Frafall vurdert på undervisningssted Oppsummering STUDIEPROGRAM Utvikling i studieprogramporteføljen Gjennomsnittlig antall registrerte studenter per aktivt studieprogram Oppsummering INTERNASJONALISERING Mobilitet Utreisende studenter Innreisende studenter Utenlandske studenter Fremmedspråklige emner og studieprogram Studietilbud i samarbeid med utenlandske institusjoner (fellesgrader/joint degree) Oppsummering RAMMEKVALITET IKT- infrastruktur Biblioteket og pensumlitteratur Orientering og opplæring i regi av biblioteket Oppsummering STUDIEKVALITETSUTVALGET (SKU) Møtevirksomhet Saksbehandling i Økonomi Oppsummering LÆRINGSMILJØUTVALGET (LMU) Møtevirksomhet Saksbehandling Økonomi

206 10.2 Oppsummering KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN Internrevisjoner Avvikssystemet Kvalitetshåndboka Evalueringer, undersøkelser og analyser Studentundersøkelse Emneevalueringer/undersøkelser Eksternt panel STYRETS KLAGENEMND VEDLEGG VEDLEGG 1 ETTERSPØRSELSTRYKK PROGRAMNIVÅ TABELL- OG FIGURLISTE

207 1 Innledning Universitetet i Nordland (UiN) har i 2012 arbeidet med kvalitet i utdanning på flere nivå. Kvalitetssikringssystemet, som ble reakkreditert av NOKUT i juni 2012, er blitt forbedret ved at roller og ansvar for kvalitetssikringstiltak på fakultets- og institusjonsnivå er blitt tydeliggjort. UiN har også jobbet med å forbedre engelskspråklig informasjon som grunnlag for styrket satsing på internasjonalisering. I desember 2012 ble UiN tildelt ECTS-label som det andre universitetet i Norge. Denne akkrediteringen muliggjør økt studentmobilitet på tvers av landegrenser. All studieinformasjon for bachelor- og masterprogrammer foreligger nå både på norsk og engelsk. Gjennom de fakultetsvise studiekvalitetsrapportene gjør hvert fakultet en vurdering av status og utfordringer i kvalitetsarbeidet. En egen mal for rapporten er utarbeidet for at fakultetene skal kunne ta stilling til områder som opptakstall, gjennomstrømming, resultater fra evalueringer og andre studiekvalitetsmessige områder. Etablerte årshjul som viser når på året fakultetene og administrasjonen skal gjennomføre faste oppgaver relatert til kvalitetsområder har medført at kvalitetsarbeidet har blitt del av det daglige arbeidet. I 2012 har det vært arbeidet med å tydeliggjøre rollen til den studieprogramansvarlige. Studieprogramansvarlig følger opp kvaliteten på sitt studieprogram og samarbeider tett med de emneansvarlige. Årlig skal studieprogramansvarlig utarbeide en kortfattet rapport om status og utfordringer knyttet til gjennomføringen av programmet. En rask sammenstilling av studiekvalitetsrapportene for viser at fakultetene selv synliggjør at de har visse utfordringer knyttet til fallende studiepoengproduksjon, rekruttering, frafall og ikke minst kapasitetsmessige utfordringer som følge av økte studenttall. Rapportene er behandlet internt på hvert fakultet og deretter oversendt det sentrale studiekvalitetsutvalget. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning ble fastsatt av Kunnskapsdepartementet og sendt ut til alle høyere utdanningsinstitusjoner i mars 2009 med frist til utgangen av 2012 med å implementere kvalifikasjonsrammeverket i studieprogrambeskrivelser etc. Studiekvalitetsutvalget ved UiN har fulgt opp fakultetene i dette arbeidet og læringsutbytte er fra høsten 2012 beskrevet både på norsk og engelsk på program og emnenivå i alle studieplaner. Dette er med på å gi verdifull informasjon om utdanningen til eksempelvis arbeidsgivere. Det gjenstår noe arbeid med å utforme et felles system for kvalitetssikring av PhD-utdanningene. Foreliggende rapport omhandler utdanninger til og med mastergradsnivå, og grunnlaget for kvantitative analyser er hovedsakelig knyttet til den egenfinansierte delen av virksomheten. 5

208 2 Utviklingstrekk 2.1 Positive utviklingstrekk Antall registrerte studenter Høsten 2012 hadde Universitetet i Nordland egenfinansierte registrerte studenter (mot høsten 2011). Det er det høyeste antallet som er registrert ved institusjonen. Kapasitet Søkertallene fra Samordna opptak (SO) for 2012 viste en økning i søkningen fra 2011 på om lag 9,5 % blant førsteprioritetssøkerne. Tall fra opptaket gjennom SO høsten 2012 viser at UiN budsjetterte med studieplasser, mens studenter 1 møtte ved studiestart. Karakterbruk Karakterfordelingen for 2012 viser at det i likhet med 2011 var variasjon i karakterbruken mellom fakultetene. Studenter på mastergradsnivå oppnår gjennomgående bedre resultat enn studenter lavere grads nivå. På lavere grads nivå var forekomsten av høye karakterer (A og B) ved UiN litt lavere i 2012 (30,6 %) enn i 2011 (32 %). Bruken av høye karakterer (A og B) på mastergrads nivå er samlet sett noe redusert fra Bruken av A og B på mastergradsnivå ved UiN er noe lavere i 2012 (44,2 %) enn i 2011 (44,9 %). Strykprosent Etter at strykprosenten ved Universitetet i Nordland har ligget noe lavere enn snittet ved både statlige høgskoler og universiteter perioden , har den gått opp etter I 2012 var strykprosenten ved UiN 8,1 %. Det var litt høyere enn snittet for universitetene (7,3 %), og noe lavere enn snittet for de statlige høgskolene (8,4 %). Frafall Frafallet ved UiN fortsetter den positive utvikling fra 2010, spesielt fra vår- til høstsemesteret. I 2012 var frafallet fra vår til høst på 18,1 % mot hele 25,7 % i Volummessig er frafallet blant campusstudentene høyest. Studieprogramportefølje Totalt 185 studieprogram var registrert med aktive studenter høsten 2012, mens tilsvarende tall for høsten 2011 var 192 (all finansiering tatt med her). UiN har størst antall studieprogram i kategorien lavere nivå 2 (dvs. omfang 60 studiepoeng og mindre), hvor antall programmer høsten 2012 var 102. Det arbeides aktivt med videreutviklingen av studieprogramporteføljen for å øke UiNs attraktivitet. Kandidatproduksjon Antall uteksaminerte egenfinansierte kandidater økte med hele 243 kandidater, fra 672 i 2011 til 915 i Det representerer en økning på 36,2 %. Økningen fordelte seg på MBA-studiene (88 kandidater opp), lavere grads studier (103 opp) og høyere grads studier (52 kandidater opp). Reelt er 1 Alle prioriteter i SO (NOM) 2 Må ikke forveksles med begrepet lavere grads nivå, som i tillegg til studieprogram på lavere nivå også omfatter bachelorprogram, 4-årige yrkesutdanninger og (tidligere) høyskolekandidat 6

209 oppgangen litt lavere, da om lag 30 av de ferdige kandidatene på masternivå ved HHB høsten 2011 ikke er rapportert til DBH 3 høsten 2011 og dermed er tatt med i 2012-rapporteringen. Internasjonalisering Mobilitetsutviklingen fra 2011 til 2012 var positiv, idet antall inn- og utreisende på avtaler og kvoteprogram gikk opp fra 146 i 2011 til 181 i Videre var antallet fellesgrader konstant fra 2011 til To av de tre fellesgradene er utviklet i samarbeid med russiske utdanningsinstitusjoner. 2.2 Felt med utfordringer Heltidsekvivalenter Den beregnede variabelen heltidsekvivalent (HE) sier mer om den reelle studentpopulasjonen enn kategorien student, da man for deltidsprogram får omregnet antallet studenter til heltidsekvivalenter. Antallet egenfinansierte HE ved UiN utgjorde høsten 2012, mot høsten 2011 dvs. en nedgang på om lag 2 %. Attraktivitet UiNs attraktivitet (etterspørselstrykket), målt ved antall kvalifiserte førsteprioritetssøkere per budsjetterte studieplass, var i 2010 vesentlig lavere enn snittet for og universitetene. Dette vedvarte i 2011 og i 2012, hvor gjennomsnittlig etterspørselstrykk ved UiN utgjorde 1,1 mens snittet for universitetene lå på 1,9. Tall fra Samordna opptak viser at 14,1 % av studentene som takket ja til studieplass ved Universitetet i Nordland, ikke møtte til studiestart høsten Det vil si at frafallet i opptaket var på 14,1 %. Utilfredsstillende attraktivitet og frafall i opptaket stiller institusjonen overfor utfordringer som særlig kan knyttes til sammensetning av studieporteføljen og rekrutteringsarbeidet. Det er sentralt at fakultetene foretar løpende vurderinger av innhold, relevans og kvalitet i egen studieportefølje med sikte på å øke attraktivitet og å sikre god kapasitetsutnyttelse. Inntakskvalitet Inntakskvaliteten blant førsteprioritetssøkerne til Universitetet i Nordland (målt i antall karakterpoeng) lå noe under høgskolesnittet de siste årene Universitetet i Nordland var statlig høgskole (til og med 2010). Gjennomsnittskarakteren til førsteprioritetssøkerne i 2011 var 38,5, det samme som i 2011, mens snittet for universitetene lå på 42,7. Overgangen til universitetsstatus fra og med 2011 illustreres tydelig ved fallet i den relative inntakskvaliteten. Mens inntakskvaliteten ved Universitetet i Nordland lå på omtrent 98 % av snittet for de statlige høgskolene i 2010, sank inntakskvaliteten til 90,2 % av snittet for universitetene i Fallende studiepoengproduksjon per student Mens studiepoengproduksjonen totalt viser en uforandret utvikling, har poengproduksjonen per heltidsekvivalent fått en økning etter negativ utvikling over flere år. Beregningen gir indikasjon på gjennomstrømmingen, idet man måler hvor mange poeng hver heltidsekvivalent i snitt oppnår (normert = 60 poeng per år). I perioden 2007 til 2011 hadde indikatoren en negativ utvikling ved Universitetet i Nordland. Forholdet er omtalt også i kvalitetsrapportene for 2009 og På institusjonsnivå falt den fra 44,2 HE i 2008 til 40,6 HE i 2011 for så å øke til 41,2 HE i FSV har 3 Database for statistikk om høyere utdanning 7

210 lavest studiepoengproduksjon per heltidsekvivalent blant fakultetene med 34,4 HE. Dette skyldes i hovedsak lav snittproduksjon på bachelor i nordområdestudier. De øvrige fakultetene ligger enten over snittet til universitetene (PHS), eller like omkring snittet. Det er behov for at fakultetene går nærmere gjennom sine studieprogram og iverksetter tiltak for program hvor studiekvaliteten ikke er tilfredsstillende. Gjennomføring i henhold til individuell studieplan Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan har gått ned fra 2011 (88,3 %) til 87,8 % i Det er fortsatt til dels store variasjoner mellom fakultetene i 2012, fra laveste gjennomføring på 74,1 % (FSV) til høyeste på 86,9 % (PHS). Det er behov for at fakultetene går gjennom og sørger for at de individuelle utdanningsplanene er oppdatert. 8

211 3 Rekruttering, opptak og studentmasse 3.1 Søkertall Søkertall fra Samordna opptak UiN utlyste studieplasser i Samordna opptak (SO) 4 i 2012, det samme antallet som i I tidligere års kvalitetsrapporter er bruttotall rapportert, men fra og med 2011 endres dette grunnet ønske om å kunne sammenligne med andre institusjoner (trukne studier fremkommer ikke i SO). Tabellen under viser at UiNs andel av studieplassene nasjonalt gikk ned fra 2,40 % i 2011 til 2,35 % i UiNs andel av de nordnorske studieplassene gikk ned fra 23,80 % fra 2011 til 22,85 i Det var en økning i søkningen 5 til institusjonen fra 2011 til 2012 på 6,69 %. Antall førsteprioritetssøkere økte med 9,46 %, mens antall aksepterte tilbud om studieplass er tilnærmet uforandret fra Fra 2011 til 2012 er det en nedgang i antall oppmøtte (-4,25 %). Antall kvalifiserte førsteprioritetssøkere per budsjettert studieplass 6 økte med 10 %, fra 1,0 i 2011 til 1,1 i Tabell 1 Søkertall (NOM-opptaket) Endring Ant % Antall utlyste studieplasser høst, nasjonalt (alle institusjoner) ,40 % Antall utlyste studieplasser høst, nordnorske institusjoner ,06 % Antall utlyste studieplasser høst, UiN ,00 % UiN-andel av utlyste studieplasser nasjonalt (%) 2,10 % 2,20 % 2,20 % 2,40 % 2,35 % -0,05 % UiN-andel av utlyste studieplasser nordnorske institusjoner (%) 18,80 % 21,80 % 21,20 % 23,80 % 22,85 % -0,95 % Totalt antall søknader høst, nasjonalt ,21 % Totalt antall søknader høst, nordnorske institusjoner ,24 % Totalt antall søknader høst, UiN ,69 % UiN-andel av søknader nasjonalt (%) 1,40 % 1,50 % 1,50 % 1,60 % 1,59 % -0,01 % UiN-andel av søknader til nordnorske institusjoner (%) 21,50 % 21,00 % 20,70 % 22,30 % 21,17 % -1,13 % Totalt antall førsteprioritetssøkere til UiN ,46 % Totalt antall tilbud fra UiN ,63 % Totalt antall aksepterte tilbud ved UiN ,22 % Totalt antall møtt ved UiN ,25 % Antall førsteprioritetssøkere per studieplass, UiN 1,21 1,3 1,22 1,31 1,44 13,00 % Antall kvalifiserte førsteprioritetssøkere per studieplass, UiN 0,83 0,87 0,89 1 1,1 10,00 % Antall kvalif. førstepri.søkere per studieplass v. universitetene 1,5 1,6 1,8 1,9 1,9 0,00 % Kilde: DBH - Søknadsdata og studieplasser, og statistikkpakke inntakskvalitet (arkivref 2010/1864) UiNs attraktivitet (etterspørselstrykk), målt ved antall kvalifiserte førsteprioritetssøkere per budsjettert studieplass, økte relativt mer enn snittet for universitetene fra 2011 til UiNs attraktivitet er likevel vesentlig lavere enn snittet for universitetene. Mens det i snitt ved universitetene sto 1,9 kvalifiserte førsteprioritetssøkere bak hver studieplass i NOM i 2012, hadde UiN i snitt 1,1 kvalifisert førsteprioritetssøker bak hver studieplass. 4 Serviceorgan for høgskoler og universiteter i opptak til høyere grunnutdanning, også kalt NOM (nasjonal opptaksmodell) 5 Antall søknader gir en indikasjon på interesse da hver student kan søke opptak til flere studier 6 KDs styringsparameter t.o.m. 2011, videreføres av UiN for 2012 jf styresak 124/11 9

212 3.1.2 Fordeling førsteprioritetssøkere Den totale og fakultetsvise utviklingen i søknader med UiN som førsteprioritet vises nedenfor. Bortsett fra FSV hadde alle fakultetene en økning i antall førsteprioritetssøkere fra 2011 til Tabell 2 Søknader med UiN som førsteprioritet Fakultet Endring Fakultet for biovitenskap og akvakultur ,90 % Fakultet for samfunnsvitenskap ,28 % Handelshøgskolen ,87 % Profesjonshøgskolen ,92 % Universitetet i Nordland ,46 % Kilde: DBH Søknadsdata, prioritet og statistikkpakke inntakskvalitet Fakultet for biovitenskap og akvakultur Fakultet for samfunnsvitenskap Handelshøgskolen Profesjonshøgskolen Universitetet i Nordland Figur 1 Søknader med UiN som førsteprioritet 10

213 3.1.3 Etterspørselstrykk Antall kvalifiserte førsteprioritetssøkere per studieplass er uttrykk for etterspørselstrykket til UiNs studier og studienes/institusjonens attraktivitet 7. UiN hadde mål om å oppnå mer enn 1,2 kvalifiserte førsteprioritetssøkere per studieplass ved søkningen høsten 2012 (jf. Rapport og planer ). Institusjonen oppnådde 1,06 søkere per plass. Til sammen 46 studieprogram (til sammen studieplasser) ble utlyst for opptak høsten 2012, mot 48 program i 2011 (til sammen studieplasser). Kun 12 av de 46 utlyste programmene i 2012 hadde et etterspørselstrykk høyere enn målsettingen. Etterspørselstrykk fakultetsnivå FBA tilbød 8 studieprogram gjennom SO i 2012, med til sammen 135 studieplasser. I 2011 var antallet programmer det samme, men med 125 studieplasser. 3 av studieprogrammene (37,5 %) hadde etterspørselstrykk høyere enn 1,2. FSV tilbød 11 studieprogram gjennom SO i 2012 (til sammen 300 studieplasser), nøyaktig det samme som i Ved 2 av studieprogrammene (18,2 %) var etterspørselstrykket høyere enn 1,2. HHB tilbød 10 studieprogram gjennom SO 2012 (til sammen 305 studieplasser), mot 11 i 2011 (265 studieplasser). Ved 3 av studieprogrammene (30 %) var etterspørselstrykket høyere enn 1,2. PHS tilbød 17 studieprogram gjennom SO i 2012 (til sammen 468 studieplasser), mot 18 i 2011 (518 studieplasser). 4 av studieprogrammene (23,5 %) hadde et etterspørselstrykk høyere enn 1,2. Tabellen nedenfor oppsummerer sentrale størrelser vedrørende mål- og resultatoppnåelse i Tabell 3 Mål og resultatoppnåelse 2012 (NOM) MÅL/RESULTAT RESULTATANALYSE A B C D E Målsetting Resultat Antall studieprogram tilbudt Antall tilbud med etterspørselstrykk > målsetting (A) Andel tilbud med etterspørselstrykk > målsetting (D/C) UiN - Ant kvalifiserte 1. prioritetssøkere per studieplass >1,2 1, ,1 % FBA - Ant kvalifiserte 1. prioritetssøkere per studieplass 1, ,5 % FSV - Ant kvalifiserte 1. prioritetssøkere per studieplass 1, ,2 % HHB - Ant kvalifiserte 1. prioritetssøkere per studieplass 1, ,0 % PHS - Ant kvalifiserte 1. prioritetssøkere per studieplass 0, ,5 % Kilde: FS (ref. arkivsak 2010/1864 statistikkpakke inntakskvalitet 2012) Mål og resultatmåling (kolonne A - B): Kolonne A Målsetting, jf rapport og planer (tegnet < betyr "mindre enn" og tegnet > betyr "større enn") Kolonne B Oppnådd resultat, målt per gjeldende år Analysedel (kolonne C - E): Kolonne C Antall studietilbud i NOM gjeldelde år Kolonne D Antall studietilbud i NOM som har et etterspørselstrykk høyere enn målsettinga for gjeldende år Kolonne E Andel studietilbud i NOM som har et etterspørselstrykk høyere enn målsettinga for gjeldende år 7 Jf. KDs styringsparameter t.o.m. 2011, videreføres av UiN for 2012 jf styresak 124/11 11

214 Etterspørselstrykk studieprogramnivå På studieprogramnivå var det store svingninger i etterspørselstrykket. Ved FBA varierte etterspørselstrykket fra laveste 0,2 (Årsstudium i biologi og kjemi) til høyeste 1,6 (Grunnstudium). Etterspørselstrykket ved FSV varierte fra laveste 0,43 (Årsstudium i historie) til høyeste 1,97 (BA i sosialt arbeid). Ved HHB varierte etterspørselstrykket fra laveste 0,63 (Bedriftsøkonomi, årsstudium deltid Helgeland) til høyeste 3,12 (BA i eiendomsmegling). Etterspørselstrykket på studieprogramnivå ved PHS varierte fra laveste 0,39 (Grunnskolelærer for trinn, nett- og praksisbasert) til høyeste 2,07 (Engelsk årsstudium) Frafall i opptaket høsten 2012 Først litt om beregning av frafall i opptaket. Frafall i opptaket er definert som antall søkere 8 som har fått tilbud og takket ja til studieplass, sett i forhold til antall aktive studenter (av nevnte søkerne) på telletidspunktet 1. oktober. På telletidspunktet 1. oktober 2012 var frafallet på 17,1 %. Selv om frafallet blant førsteprioritetssøkerne ikke er uttrykt som del av institusjonens målsetting, er dette innarbeidet for 2011 og 2012 i oversikten under. Utviklingen i frafallet blant førsteprioritetssøkerne sammenfaller med utviklingen for alle prioriteter. I 2011 gikk frafallet ned i forhold til foregående år, muligens som en del av en universitetseffekt med bl.a. stor oppgang i søkningen totalt. I 2012 har frafallet steget noe igjen. Tabell 4 Frafall i opptaket (NOM) ALLE PRIORITETER FØRSTEPRI Totalt 19,3 % 19,5 % 20,5 % 12,4 % 17,1 % 10,6 % 13,6 % FBA 5,4 % 25,0 % 15,9 % 9,8 % 18,7 % 3,9 % 17,6 % FSV 21,2 % 20,1 % 24,4 % 10,3 % 18,3 % 8,3 % 14,0 % HHB 21,0 % 22,2 % 19,1 % 12,9 % 17,0 % 10,5 % 13,9 % PHS 17,8 % 16,4 % 19,5 % 14,9 % 15,6 % 13,7 % 12,7 % Kilde: SO og statistikkpakke inntakskvalitet Alle prioriteter i SO (NOM) 12

215 3.1.5 Karakterer førsteprioritetssøkere høsten 2012 Inntakskvalitet er knyttet til studentens forutsetninger når de begynner å studere ved UiN, her målt i karaktersnitt (karakterpoeng) for førsteprioritetssøkere. Tabell 5 Karaktersnitt førsteprioritetssøkere (NOM) Karaktersnitt UiN/Fak i % av høgskole/univ.snittet Statlige høgskoler 39,7 39,1 38,9 100,0 % 100,0 % 100,0 % Universiteter 41,6 41, ,6 42,7 100,0 % 100,0 % Universitetet i Nordland ,2 38,5 38,5 98,2 % 97,2 % 98,2 % 90,4 % 90,2 % Fakultet for biovitenskap og akvakultur 39,2 39,5 38,9 39,8 39,9 98,7 % 101,0 % 100,0 % 93,4 % 93,4 % Fakultet for samfunnsvitenskap 39,7 38,2 37,5 38,5 38,8 100,0 % 97,7 % 96,4 % 90,4 % 90,9 % Handelshøgskolen i Bodø 39 36,7 37,7 37, ,2 % 93,9 % 96,9 % 89,0 % 89,0 % Profesjonshøgskolen 38,5 38,3 38,8 38,6 38,3 97,0 % 98,0 % 99,7 % 90,6 % 89,7 % Kilde: DBH Karaktersnitt førsteprioritetssøkere (Kun karakterpoeng) Karaktersnittet for statlige høgskoler varierte mellom 38,9 og 39,7 perioden , mens karaktersnittet for (daværende) HBO varierte mellom 38,0 og 39,0 i samme periode. Karaktersnittet ved (daværende) HBO lå altså litt i underkant av snittet for statlige høgskoler. Fra og med 2011 foretas sammenligningen mot snittet for universitetene (UiN etablert ). Mens snittkarakteren blant førsteprioritetssøkerne ved universitetene samlet lå på 42,7, var snittet ved UiN 38,5. UiNs relative nivå av institusjonssnittet falt fra 90,4 % i 2011 til 90,2 % i Ved å betrakte den relative utviklingen i karaktersnittet (hvor statlige høgskoler/universitetene = 100) ser man også effekten av å ha skiftet institusjonsstatus, ved at det relative karaktersnittet viser en negativ utvikling ved UiN og alle fakultetene fra 2010 til 2012 (se illustrasjon nedenfor). Ved Handelshøgskolen gikk snittet ned fra 96,9 % til 89 %, og ved Profesjonshøgskolen ble snittet redusert fra 99,7 % til 89,7 %. Snittet ved fakultet for samfunnsvitenskap ble redusert fra 96,4 % til 90,9 % og snittet ved fakultet for biovitenskap og akvakultur gikk ned fra 100 % til 93,4 %. 102,0 % 100,0 % 98,0 % 96,0 % 94,0 % 92,0 % 90,0 % 88,0 % 86,0 % 84,0 % 82,0 % UiN/Fak i % av høgskole/univ.snittet Universiteter/Statlige høgskolen Universitetet i Nordland Fakultet for biovitenskap og akvakultur Fakultet for samfunnsvitenskap Handelshøgskolen i Bodø Profesjonshøgskolen Figur 2 Karaktersnitt førsteprioritetssøkere (NOM) 13

216 3.1.6 Nye førstegangsregistrerte studenter Med nye førstegangsregistrerte studenter menes studenter som ikke har vært registrert ved UiN tidligere. Studentene må ha registrert seg og betalt semesteravgift og telles kun på ett studieprogram. Tabell 6 Nye førstegangsregistrerte studenter (egenfinansierte) Institusjonstype Endr Statlige høyskoler Universiteter UiN Fakultet for biovitenskap og akvakultur Fakultet for samfunnsvitenskap Handelshøgskolen i Bodø Profesjonshøgskolen Sentraladministrasjonen Kilde: DBH, nye studenter Som tabellen over viser hadde universitetene en vekst fra 2011 til Universitetet i Nordland har en nedgang i nye (dvs. førstegangsregistrerte) studenter fra 2011 på 358. Nedgangen ved UiN var størst ved fakultet for samfunnsvitenskap. Dette kan delvis forklares ved sykliske endringer i fakultetets studietilbud (opptak annet hvert år på populære profesjonsutdanninger) Geografisk søkerfordeling høsten 2012 UiN rekrutterer fortsatt flest studenter fra Nord-Norge og spesielt fra Nordland fylke. Søknader til NOM (alle prioriteter) har de siste årene en geografisk fordeling som gjenspeiles i tabell nedenfor. Totalt antall søknader fra Nord-Norge økte med 623 (6,7 %) fra 2011 til Tabell 7 Søknader til UiN (NOM) fra landsdel alle prioriteter Endring Søkers fylke Ant % Finnmark ,5 % Nordland ,1 % Troms ,0 % Nord-Norge ,2 % Trøndelag ,9 % Vestlandet ,9 % Sørlandet ,5 % Østlandet ,7 % Svalbard Uspesifisert ,8 % Sum totalt ,7 % Kilde: DBH - tabell Søknadsdata 14

217 Nedenfor vises geografisk, alders- og kjønnsmessig fordeling for søkere som hadde UiN som førsteprioritet i 2011 og Antall førsteprioritetssøkere fra Nord-Norge økte med 45 fra 2011 til Av førsteprioritetssøkerne utgjorde søkere fra Nord-Norge om lag 81 % i 2011 og vel 77 % i Mens antallet fra Nord-Norge økte fra 2011 til 2012, har den relative andelen gått ned fra vel 80 % til 77 %. Andelen førsteprioritetssøkere fra Saltenområdet (Bodø inkludert) økte fra 41,7 % i 2011 til 43,6 i Utviklingen fra 2011 til 2012 bekrefter at UiN fortsatt hovedsakelig rekrutterer fra nærområdene. Tabell 8 Førsteprioritetssøkere 2012 Antall Relativ andel Endring fra forrige år Relativ Antall andel Geografisk fordeling Troms og Finnmark ,1 % 6,0 % 8-0,1 % Bodø ,5 % 34,2 % 95 2,7 % Salten uten Bodø ,2 % 9,4 % 1-0,8 % Helgeland uten Rana ,3 % 4,9 % -46-3,4 % Rana ,8 % 5,7 % -9-1,1 % Ofoten ,7 % 4,5 % 21 0,8 % Lofoten ,7 % 5,6 % 7-0,1 % Vesterålen ,1 % 6,5 % -32-2,6 % Nord-Norge totalt ,3 % 76,8 % 45-4,5 % Trøndelag ,6 % 7,2 % 21 0,6 % Norge øvrig ,1 % 16,1 % 87 4,0 % Totalt ant 1.pri-søkere % 100 % 153 Aldersmessig fordeling <= ,2 % 18,0 % 9-1,2 % ,6 % 25,3 % 34-0,3 % ,9 % 21,8 % 48 0,9 % ,5 % 12,4 % 66 3,0 % ,1 % 8,3 % 0-0,8 % >= ,8 % 14,2 % -4-1,6 % Totalt ant 1.pri-søkere % 100 % 153 Kjønnsmessig fordeling Mann ,7 % 40,3 % 118 3,6 % Kvinne ,3 % 59,7 % 35-3,6 % Totalt ant 1.pri-søkere % 100 % 153 Kilde: SO og FS, ref. statistikkpakke inntakskvalitet 2011 (arkivref 2010/1864) 15

218 3.2 Registrerte studenter Antall registrerte studenter samlet og per fakultet Antall egenfinansierte studenter økte med 2 fra 2011 til 2012, mot 346 studenter (6,1 %) fra 2010 til Antall egenfinansierte registrerte studenter ved institusjonen utgjorde i Dette er det høyeste antallet som er registrert ved institusjonen. Nedenfor vises den fakultetsvise utviklingen i antall egenfinansierte studenter og antall heltidsekvivalenter (HE) 9, samt den relative fakultetsvise fordelingen av studenter og HE For fulltidsprogram vil antall studenter og antall heltidsekvivalenter bli det samme. For deltidsprogram vil antall studenter omregnes til heltidsekvivalenter. Heltidsekvivalent sier dermed mer om det reelle omfanget av studentpopulasjonen enn kategorien student gjør. Variabelen er godt egnet til sammenligning, fordi den tar høyde for ulikt innslag av deltidsstudier. Tabell 9 Antall registrerte egenfinansierte studenter og HE, høstsemesteret Registrerte studenter Registrerte heltidsekvivalenter (HE) Avdeling/Fakultet Endring Endring Antall % Antall % Fakultet for biovitenskap og akvakultur ,2 % ,6 % Fakultet for samfunnsvitenskap ,5 % ,8 % Handelshøgskolen i Bodø ,5 % ,7 % Profesjonshøgskolen ,1 % ,4 % Sum ,0 % ,9 % Kilde: DBH (tall avrundet til nærmeste hele) PHS har hatt og har fortsatt største andelen av studentene ved UiN (37 %), men utviklingen fra 2008 viser at FBA og FSV har en økende andel av studentmassen ved institusjonen, både målt i studenter og heltidsekvivalenter. HHBs andel av studentmassen har også økt med hensyn til antall studenter, men viser en nedadgående andel mht. heltidsekvivalenter (-7,7 %). Den fakultetsvise utviklingen i antallet egenfinansierte studenter og antallet heltidsekvivalenter er illustrert i figurene nedenfor. 9 Egenfinansiert student beregnes ved å vekte studenten med studieprogrammets finansieringsgrad, mens egenfinansiert heltidsekvivalent (HE) beregnes ved å vekte studenten med studieprogrammets finansieringsgrad og heltidsandel 16

219 Antall egenfinansierte studenter fakultetsvis Antall egenfinansierte HE fakultetsvis FBA FSV HHB PHS 0 FBA FSV HHB PHS Figur 3 Antall registrerte egenfinansierte studenter og HE (årstall fra venstre til høyre) Mens antall studenter var tilnærmet uforandret fra 2011 til 2012, var nedgangen i HE 1,9 %. Nedenfor vises studenter og HE fordelt på overordnet utdanningsnivå 10. Totalt var det egenfinansierte studenter (3 707 HE) på lavere grads nivå i 2012 (mot 4 353/3 639 HE i 2011). På høyere grads nivå hadde UiN studenter/1 025 HE i 2012, mot studenter/1 184 HE i Tabell 10 Egenfinansierte studenter og HE fordelt på overordnet studienivå, høstsemesteret STUDENTER HELTIDSEKVIVALENTER Lavere grad ,0 3242,9 3415,9 3638,7 3707,8 Høyere grad - Erf master ,4 354,4 423,2 334,3 Høyere grad ,8 643,1 667,3 761,1 690,3 Totalt ,8 4217,4 4437,6 4822,5 4732,4 STUDENTER HELTIDSEKVIVALENTER Andel bachelor 44,0 % 45,0 % 40,0 % 43,0 % 44,0 % 51,0 % 52,0 % 47,0 % 49,0 % 52,0 % Andel erf.bas master 5,0 % 8,0 % 8,0 % 10,0 % 10,0 % 6,0 % 8,0 % 8,0 % 9,0 % 7,0 % Andel master 14,0 % 13,0 % 13,0 % 14,0 % 12,0 % 15,0 % 15,0 % 15,0 % 15,0 % 15,0 % Sum bachelor og master 62,0 % 65,0 % 62,0 % 66,0 % 66,0 % 72,0 % 74,0 % 70,0 % 73,0 % 74,0 % Kilde: DBH - tabell registrerte studenter 10 Lavere grad omfatter Bachelor, høyskolekandidat, 4-årig yrkesutdanning (lærer), årsstudium (60 stp) og studier av mindre omfang enn 60 stp. Høyere grad omfatter masterprogram (også erfaringsbaserte, skilt ut her) og 2-årige videreutdanninger innen helsefag. Annet omfatter vg skole nivå og andre program som ikke passer i øvrige kategorier. 17

220 3.2.2 Aldersfordeling registrerte studenter Høstsemesteret 2012 var 65 % av de registrerte egenfinansierte studentene ved UiN kvinner, mens 35 % var menn. I figuren nedenfor vises gjennomsnittlig aldersfordeling blant studentene ved statlige høgskoler og universiteter og UiN for kalenderårene Oversikten viser at andelen eldre studenter ved UiN er høyere enn snittet for statlige høgskoler/universiteter, både for perioden sett under ett og 2012 sett isolert. Tabell 11 Aldersfordeling egenfinansierte studenter Institusjonstype Total Statlige høyskoler 16,2 % 40,7 % 14,6 % 8,7 % 7,2 % 5,9 % 3,8 % 2,1 % 0,6 % 0,1 % 0,0 % 0,0 % 100,0 % Universiteter 16,5 % 47,6 % 17,5 % 6,7 % 4,2 % 3,1 % 2,2 % 1,2 % 0,5 % 0,2 % 0,1 % 0,1 % 100,0 % Universitetet i Nordland 12,8 % 30,3 % 14,4 % 10,7 % 10,1 % 9,7 % 6,6 % 3,4 % 1,7 % 0,3 % 0,1 % 0,0 % 100,0 % Kilde: DBH Aldersfordeling De fleste studentene ved UiN er i aldersgruppen år. Figuren under viser dessuten at UiN har et stabilt og betydelig omfang studenter i aldersgruppen år i forhold til de andre universitetene. 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % Statlige høyskoler Universiteter Universitetet i Nordland 10,0 % 0,0 % Figur 4 Aldersfordeling egenfinansierte studenter 18

221 Den fakultetsvise variasjonen i aldersfordelingen under, viser at det er ved FBA en finner den største andelen yngre studenter. Tabell 12 Fakultetsvis aldersfordeling Avdeling/Fakultet Total Fakultet for biovitenskap og akvakultur Fakultet for samfunnsvitenskap Handelshøgskolen i Bodø Profesjonshøgskolen Sum Avdeling/Fakultet Total Fakultet for biovitenskap og akvakultur 26,4 % 54,8 % 12,4 % 2,9 % 2,5 % 0,3 % 0,3 % 0,0 % 0,3 % 0,0 % 100,0 % Fakultet for samfunnsvitenskap 15,5 % 32,4 % 14,4 % 10,6 % 7,7 % 8,4 % 6,3 % 3,1 % 1,1 % 0,4 % 100,0 % Handelshøgskolen i Bodø 9,8 % 27,6 % 16,6 % 11,7 % 11,4 % 12,1 % 6,1 % 3,3 % 1,1 % 0,2 % 100,0 % Profesjonshøgskolen 11,0 % 27,0 % 13,0 % 11,2 % 12,0 % 10,4 % 8,0 % 4,3 % 2,7 % 0,5 % 100,0 % Sum 12,8 % 30,3 % 14,4 % 10,7 % 10,1 % 9,7 % 6,6 % 3,4 % 1,7 % 0,3 % 100,0 % Kilde: DBH - Aldersfordeling 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % Fakultet for biovitenskap og akvakultur Fakultet for samfunnsvitenskap Handelshøgskolen i Bodø Profesjonshøgskolen 0,0 % Figur 5 Fakultetsvis aldersfordeling 19

222 3.2.3 Kjønnsfordeling studentmasse Som oversikten nedenfor viser, har kjønnsfordelingen blant de egenfinansierte studentene ved UiN holdt seg rimelig stabil over flere år, med en klar overvekt av kvinnelige studenter. UiN skiller seg fra snittet for universitetene ved at institusjonen har relativt høyt innslag av kvinner. Den kjønnsmessige fordelingen ligger fortsatt nært opp til fordelingen ved statlige høgskoler. Tabell 13 Kvinneandel egenfinansierte studenter (høstsemesteret) STUDENTER HELTIDSEKVIVALENTER Statlige høgskoler 67,0 % 66,0 % 65,0 % 65,0 % 64,0 % 66,0 % 65,0 % 64,0 % 63,0 % 64,0 % Universitetene 58,0 % 58,0 % 58,0 % 58,0 % 58,0 % 58,0 % 58,0 % 57,0 % 57,0 % 57,0 % UiN 68,0 % 67,0 % 66,0 % 65,0 % 65,0 % 67,0 % 66,0 % 65,0 % 65,0 % 65,0 % Kilde: DBH - tabell registrerte studenter Endringer i studentmassen Fra høstsemesteret 2009 til høstsemesteret 2012 har sammensetningen i den egenfinansierte studentmassen endret seg noe. Som vist i avsnittene over var det relativt liten variasjon i deltidsinnslag, alders- og kjønnsmessig fordeling på institusjonsnivå. Ved å sammenligne studentmassen i 2008 og 2012 på finmasket studienivå 11, ser man at totalt antall studenter på lavere grads nivå utgjorde i 2008, eller 81 % av studentmassen. I 2011 var antall studenter på lavere grads nivå 4 342, eller om lag 76 % av studentmassen. Veksten i antall studenter på høyere grads nivå er i stor grad knyttet til erfaringsbaserte mastere, hvor man hadde en økning på 209 fra 2009 til Mens erfaringsbaserte mastere utgjorde 7,6 % av studentmassen i 2009 (234 studenter), var andelen økt til 10,3 % i 2012 (593 studenter). Veksten i de ordinære masterstudentene samme periode var på 74. Figuren og tabell nedenfor illustrerer ytterligere detaljer i sammensetningen av egenfinansierte studenter høsten Som tidligere nevnt er heltidsekvivalenter (HE) et bedre uttrykk for studentmassens reelle omfang, fordi effekten av deltidsstudenter elimineres. Tabell 14 Registrerte egenfinansierte studenter og HE, høstsemesteret STUDENTER HELTIDSEKVIVALENTER Lavere grad , , , ,8 BACHELOR , , , ,7 ETTÅRIG ,9 643,2 665,8 678,7 LN ,1 373,6 306,4 TOÅRIG YU-LÆRER Høyere grad - Erf MBA ,4 354,4 423,2 334,3 MASTER ,4 354,4 423,2 334,3 Høyere grad ,1 667,3 761,1 690,3 HN MASTER ,1 666,3 746,1 689,3 Annet 9 9 VGS 9 9 Totalt , , , ,3 11 Ref. DBH undernivå i kvalitetsrapporten er i tillegg erfaringsbaserte mastere skilt ut som egen gruppe. BACHELOR tilsvarer 3- og 4- årige BA, YU-LÆRER= Yrkesutdann 240 stp. Lærer og faglærer, TOÅRIG=Høyskolekandidat 120 stp (på vei ut), ETTÅRIG= Årsstudium 60 stp, LN= 60 stp eller mindre og stp som ikke inngår i øvrige kategorier, for eksempel videreutdanninger helsefag, MASTER= ordinær og integrert MA, Erf MBA= erf.basert MA, HN=2-årige videreutdann innen helsefag, VGS=VG skolenivå og andre program som ikke passer i øvrige nivå. 20

223 21

224 HN; Studenter MASTER; 732 MASTER Erf; 593 YU-LÆRER; 260 BACHELOR; LN; 720 ETTÅRIG; 894 Figur 6 Registrerte egenfinansierte studenter 22

225 3.3 Rekruttering og markedsføringstiltak Markeds- og informasjonsavdelingen (MIA) har hatt et sentralt ansvar for studentrekruttering ved UiN. Arbeidet gjennomføres i tett samarbeid med fakultetene og omfatter blant annet opplæring, koordinering og ansvar for studentambassadørene, skolebesøk og utdanningsmesser. I 2012 deltok UiN på 9 nasjonale utdanningsmesser i Stavanger, Sandefjord, Lillestrøm, Tromsø, Ålesund, Trondheim, Bodø, Kristiansand og Bergen. Rekrutteringsarbeidet ved UiN i 2012 omfattet:! Skolebesøk I 2012 besøkte våre studentambassadører videregående skoler i Nordland, Troms, Finnmark, Trøndelag og Møre og Romsdal. De videregående skolene i Salten med Bodø og Bodin kommer i tillegg på besøk inn til campus for omvisning og studieorienteringer. I alt ca. 72 skoler.! Nasjonale utdanningsmesser I 2012 deltok våre ambassadører i 9 messebyer: Stavanger, Sandefjord, Lillestrøm, Tromsø, Ålesund, Trondheim, Bodø, Kristiansand og Bergen.! Ringerunde På våren ringer våre ambassadører til nominelle søkere som har UiN som førstevalg på søknad til høyere utdanning.! Omvisning på Campus og stand ved ulike arrangementer rundt i bybildet Mange aktører, feks. NAV, Opus, pensjonister, bedrifter ønsker å gjøres kjent med både vårt studietilbud og våre lokaler. I tillegg er det stor aktivitet og mange arrangementer i bybildet hvor det er viktig å delta. Til eksempel; Parkenfestivalen, Bertnesdagene, ulike messer arrangert av bedrifter og Ungt entreprenørskap. m.m I tillegg til disse felles arrangementene har de enkelte fakultetene egne markeds- og rekrutteringstiltak med målrettet informasjon om egne studietilbud. Dette har bl.a. vært:! Opptrykk av eget informasjonsmateriell! Stands- og informasjonsmøter! Annonser! Facebook-annonsering 23

226 3.4 Oppsummering Søkertallene fra Samordna opptak (SO) for 2012 viser en økning i søkningen til UiN fra 2011 til 2012 på vel 9,5 % blant førsteprioritetssøkerne. Antall aksepterte tilbud om studieplass gikk derimot ned med 3 studenter og antall oppmøtte gikk ned med 52 studenter. UiN rekrutterer i stor grad studenter fra sitt geografiske nærområde; i 2012 utgjorde førsteprioritetssøkere fra Salten inkludert Bodø 43,6 % av den totale førsteprioritetssøkermassen. Inntakskvaliteten blant førsteprioritetssøkerne målt i antall karakterpoeng er uforandret fra 2011 til Gjennomsnittlig karaktersnitt ved UiN lå på 90,2 % av snittet for universitetene i Frafallet i opptaket blant søkerne til SO (alle prioriteter) viser at vel 17 % av søkerne som takket ja til studieplass ikke møtte ved studiestart høsten Dette er en større andel enn i 2011, da vel 12 % av studentene som takket ja til studieplass ikke møtte ved studiestart. Høsten 2012 hadde UiN egenfinansierte registrerte studenter. Den beregnede variabelen heltidsekvivalent (HE) sier mer om den reelle studentpopulasjonen enn kategorien student, da man for deltidsprogram omregner antall studenter til heltidsekvivalenter. Antall egenfinansierte HE utgjorde høsten 2012, mot høsten Av totalt antall egenfinansierte studenter høsten 2011 var 65 % kvinner og 35 % menn. 43,1 % av studentene var 25 år eller yngre (tilsvarende tall høsten 2011 var 42 %). 24

227 4 Vurdering 4.1 Karakterfordeling Gjeldende kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten (KSS) forutsetter jevnlig utarbeidelse av statistikk vedrørende resultatkvaliteten. Data hentes nå fra en annen DBH 12 - tabell enn tidligere år. NOKUT-portalen ble lansert vårsemesteret 2012, og viser en rekke kvalitetsindikatorer og beregninger akkrediteringsorganet legger til grunn i sitt arbeid. Ved analyser av resultatkvaliteten nyttes bl.a. karakterfordeling basert på DBH-tabellen Karakterer fordelt på studieprogram der studenten er aktiv på eksamenstidspunktet. Siden NOKUT representer av- og påskiltingsmyndigheten ved kvalitets- og akkrediteringsvurderinger, og dermed representerer en viktig aktør i denne sammenhengen, fremstilles heretter karakterstatistikk som er i samsvar med organets innfallsvinkel. Karakterene er knyttet til resultatkvaliteten og gir indikasjon på studentenes prestasjoner i studiet. I arbeidet med sikring av institusjonens kvalitet på dette området, er det relevant å sammenligne egen karakterfordeling med snittet for universitetene. Tabellen og figuren under viser at ved Universitetene oppnådde 38,8 % av studentene karakteren A eller B, mens 35,3 % av studentene ved UiN oppnådde tilsvarende i UiN ligger lavest blant universitetene for bruken av karakteren A. Tabell 15 Karakterfordeling Universitetene Institusjon A B C D E F Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 13,3 % 26,3 % 33,0 % 13,2 % 6,9 % 7,4 % Universitetet for miljø- og biovitenskap 12,9 % 27,4 % 30,2 % 14,9 % 6,7 % 7,8 % Universitetet i Agder 11,4 % 25,5 % 31,6 % 15,7 % 7,4 % 8,5 % Universitetet i Bergen 12,2 % 28,3 % 32,3 % 15,3 % 5,9 % 6,1 % Universitetet i Oslo 12,9 % 27,1 % 31,7 % 15,5 % 6,2 % 6,6 % Universitetet i Stavanger 12,8 % 24,8 % 31,5 % 15,1 % 7,2 % 8,6 % Universitetet i Tromsø 10,5 % 24,2 % 31,1 % 17,0 % 7,8 % 9,4 % Universitetet i Nordland 9,9 % 25,4 % 31,3 % 17,2 % 7,5 % 8,7 % Universitetene samlet 12,4 % 26,4 % 31,9 % 15,0 % 6,8 % 7,6 % Kilde: DBH, Karakterer fordelt på studieprogram der studenten er aktiv på eksamenstidspunktet 12 Database for statistikk om høgre utdanning

228 35,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % Universitetet i Nordland Universitetene samlet 10,0 % 5,0 % 0,0 % A B C D E F Figur 7 Karakterfordeling UiN vs. Universitetene Fakultetsvis karakterfordeling 2012 alle studienivå Av tabellen under fremgår det at det er noe variasjon i karakterbruken mellom fakultetene (alle studienivå). Forekomsten av karakteren A er lavere enn universitetssnittet ved alle fakultet bortsett fra ved HHB. Ved FBA og FSV var bruken av karakteren A vesentlig lavere enn gjennomsnittet for universitetene. For alle studienivå oppnådde til sammen 38,1 % av studentene ved Handelshøgskolen karakterene A og B, mens 37,3 % av studentene ved Profesjonshøgskolen oppnådde tilsvarende. 36,8 % ved FBA og 28,2 % ved FSV oppnådde karakterene A og B. Tabell 16 Karakterfordeling fakultetsvis UiN Fakultet A B C D E F Fakultet for biovitenskap og akvakultur 11,0 % 25,8 % 28,6 % 17,4 % 7,8 % 9,3 % Fakultet for samfunnsvitenskap 6,8 % 21,4 % 33,8 % 20,5 % 8,9 % 8,6 % Handelshøgskolen i Bodø 12,5 % 25,6 % 28,7 % 15,7 % 7,8 % 9,7 % Profesjonshøgskolen 9,0 % 28,3 % 33,0 % 16,3 % 5,7 % 7,6 % Sum 9,9 % 25,4 % 31,3 % 17,2 % 7,5 % 8,7 % Kilde: DBH, Karakterer fordelt på studieprogram der studenten er aktiv på eksamenstidspunktet 26