Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst /10

SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201001108 : E: 030 A20 &34 : Harald Nedrelid Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 21.06.2010 48/10 RESULTATVURDERINGER FOR OPPVEKST SKOLE 2009 Kommunaldirektøren legger med dette frem hver enkelt resultatenhets resultatvurdering for 2009. Lundehaugen ungdomsskole eksisterte kun som egen resultatenhet fra august 2009, og har dermed ikke resultater å vise til på alle parameterne. Skolen er dermed ikke presentert i resultatvurderingen for 2009. De samlede resultatene for Sandnes-skolen gjøres rede for i Kvalitetsmelding for Sandnes-skolen, som behandles som egen sak, både av utvalg for kultur og oppvekst, og i bystyret. I resultatvurderingene vurderer skolene eget læringsmiljø og egne læringsresultater. Skolene informerer også om ressurssituasjonen og de ansattes arbeidsmiljø. Læringsmiljø Læringsmiljøet vurderes i lys av resultatene på den årlige Elevundersøkelsen med spesielt fokus på indeksene trivsel, mobbing og faglig veiledning. Dette er i tråd med nasjonale føringer. Læringsmiljøet vurderes også ut fra lærertetthet på skolen. Denne indikatoren viser hvor mange antall elever det gjennomsnittlig er pr. lærer i en ordinær stime og i all som foregår på skolen. Dette parameteret er valgt fordi forskning har vist at lærertettheten i klasserommet påvirker læringsmiljøet i en gruppe. Høsten 2009 bevilget Stortinget ekstra midler til kommunene for å styrke lærertettheten på 1-4. trinn. Barneskolenes lærertetthet blir derfor også målt på denne indikatoren for å se i hvilken grad de allerede høsten 2009, når de ekstra midlene ble bevilget, innfridde dette kravet. Den tredje indikatoren som er valgt for å vurdere læringsmiljøet er tidlig intervensjon. Tidlig intervensjon innebærer å sette inn nødvendige tiltak så raskt og målrettet som mulig overfor de elevene som viser seg å ha ulike utfordringer som kan redusere deres læringsutbytte og forsinke deres faglige utvikling. Dette kan måles på forskjellige måter. Kommunaldirektøren har valgt å bruke andel elever med enkeltvedtak på de ulike trinn, da denne indikatoren kan synliggjøre flere tendenser. Lav andel enkeltvedtak på alle trinnene kan tyde på at skolen er flink til å tilpasse en og sette inn relevante tiltak tidlig, slik at elevene ikke får behov for spesial. Dersom tabellen viser en gradvis økning i andel elever med enkeltvedtak oppover på trinnene kan dette tyde på at skolen ikke er flink nok til å sette inn relevante tiltak tidlig og at elevene dermed får behov for spesial. Oversikten i resultatvurderingen vil også kunne avdekke om en høy andel enkeltvedtak på en skole skyldes et høyt antall elever med behov for spesial på et enkelttrinn eller om dette er en gjennomgående trend. Læringsresultater Skolenes læringsresultater presenteres ved hjelp av resultater på nasjonale prøver. Ungdomsskolene presenterer også sine standpunkt- og eksamenskarakterer i basisfagene norsk, engelsk og matematikk og skolens grunnskolepoeng. Læringsresultatene sammenlignes med resultatet for Sandnes kommune som helhet, Rogaland og resultatet for landet som helhet. Side 1 av 2

Grunnskolepoengene gir et totalbilde av avgangsresultatene til elevene ved den enkelte grunnskole, både eksamens- og standpunktkarakterer. Grunnskolepoeng regnes ut ved at alle avsluttende karakterer som føres på vitnemålet, legges sammen og deles på antall karakterer slik at en får et gjennomsnitt. Deretter multipliseres gjennomsnittet med 10. De ansattes arbeidsmiljø og skolens ressurser Skolene rapporterer også på de ansattes arbeidsmiljø ved å kommentere sykefraværstall for 2009. Tidligere år har skolene også kommentert resultatene i kommunens medarbeiderundersøkelse, men denne ble ikke gjennomført i 2009. Til slutt vurderer skolene også sin økonomiske situasjon og handlingsfrihet med utgangspunkt i PC-tetthet og økonomisk resultat for 2009. Forslag til VEDTAK: Skolenes resultatvurderinger for 2009 tas til orientering. RÅDMANNEN I SANDNES, 10.06.2010 Kari Bente Daae Kommunaldirektør Harald Nedrelid Rådgiver Side 2 av 2

RESULTATVURDERING 2009 ALTONA SKOLE- OG RESSURSSENTER INNLEDNING Altona Skole og Ressurssenter er kompetansesenter for grunnskolen i Sandnes kommune, og vårt oppdrag er å bistå skolene med å tilrettelegge for tilpasset opplæring. Ved å utvikle et bredt fagmiljø skal vi i tillegg til et opplæringstilbud for elever tilby skolene veiledning og annen kompetanseutvikling innen fagområdene problematferd og logopedi. Vår veiledningstjeneste er et lavterskeltilbud med kort responstid, der målet er tidlig innsats. Vårt skoletilbud har en beredskap for å ta imot elever som har behov for, og som ønsker et opplæringstilbud i en liten gruppe utenfor bostedsskolen. VÅRT SKOLETILBUD Skoletilbudet er delt i to avdelinger Altona skole og TASK-skolen. Inntak til begge tilbud skjer etter søknad fra foresatte. Våre elever beholder sin elevstatus ved bostedskolen selv om de får hele sitt opplæringstilbud hos oss. Dette betyr at elevene får sitt vitnemål og formelle strukturer som FAU og SU ivaretatt ved bostedsskolen. Tilbudet vektlegger en tett oppfølging av den enkelte elev, klare strukturer og forutsigbarhet. Vi har fokus på elevens ressurser og målet er å legge til rette for faglig og sosial mestring og kvalifisering for overgang til videregående opplæring. Elevplass forutsetter at eleven har sakkyndig vurdering som gir rett til spesial. PPT er representert i inntaksteamet. Nye elver gjennomgår en faglig kartlegging ved skolestart som grunnlag for utarbeiding av elevens IOP (Individuell opplæringsplan) Vi samarbeider tett med PPT for videregående skole for å kartlegge elevenes behov og gi veiledning om valg av skoletilbud. Altona Skole er et fulltids skoletilbud for inntil 8 elever fra ungdomstrinnet. Som hovedregel forutsetter vi at eleven med dette tilbudet skal bli i stand til å få vurdering med karakter og gå opp til eksamen i de fleste fag. Bemanningen har et forholdstall mellom lærer/elev som er 1:4. Det var ved sist inntak 6 på venteliste når ledige plasser var fordelt, noe som er en nedgang sammenliknet med tidligere år. Antallet elever dette året har variert mellom 7 og 9. For to av elevene på 9. trinn er det startet en prosess for tilbakeføring til bostedsskolen. Alle avgangselever avla muntlig og skriftlig eksamen våren 09, og det samme er forventet til sommeren. Alle elever er søkt inn på videregående skole. Vi har et eget opplegg for oppfølging av disse elvene etter overgangen med tilbud om ukentlig leksehjelp og jevnlig kontakt med elevenes kontaktlærere. TASK-skolen (Tilpasset Alternativ Skole) er tilrettelagt for elever med behov for en tettere oppfølging enn våre ordinære elever. TASK-skolen er delt i to grupper og omfatter totalt 8 elevplasser, og dette har siden oppstarten dekket behovet i forhold til søkermassen. Vi har dette året i perioder hatt inntil 10 elever i dette tiltaket. Bemanningen har et forholdstall mellom lærer/elev som er 1:2. Tilbudet er en kombinasjon av teoretisk og praktisk opplæring. Elevene er som hovedregel søkt fritatt for eksamen og vurdering med karakter. Det legges vekt på å nå grunnleggende kompetansemål i sentrale fag. Inntil 3 dager i uka har vi mulighet til å benytte alternative opplæringsarenaer. TASK inngår ikke vårt budsjettgrunnlag, og det finansieres ved at skolene overfører individuelt tildelte midler for spesial til oss. Våre alternative opplæringsarenaer er utviklet i samarbeid med Håland gård og Vikinghesten ridesenter. I tillegg har vi begynt utviklingen av et eget aktivitetssenter med hovedfokus på friluftsliv. Det er utarbeidet en handlingsplan for å ta i bruk ART som et fast verktøy for elevene ved TASK, og det skal gjennomføres et kurs for elevene ved TASK i løpet av skoleåret (se omtale ART under beskrivelsen av Atferdsteamet). 1

Etter ønske fra skolene ble det startet en prosess for utvikling av et aktivitetsbasert opplæringstilbud for elever fra mellomtrinnet. På bakgrunn av en behovsundersøkelse ble det lagt til rette for et selvkostbasert endagstilbud for inntil 30 elever med oppstart høsten 2009. Da søknadsfristen gikk ut hadde vi kun mottatt 5 søknader, som ikke ga dekning for kostnadene til tiltaket. Personalet måtte følgelig omdisponeres og det har som et prøveprosjekt kun blitt gjennomført et svært avgrenset tilbud for elever fra dette trinnet. Vår felles kompetanseutvikling ved skoleavdelingen i har dette året hatt fokus på elevvurdering, og vi har i tillegg til intern kompetanseutvikling deltatt på flere samlinger i regi av UIS. I tillegg har vi vært representert på obligatoriske kurs i lesing og regning i regi av kommunaldirektøren. Det er gjennomført obligatoriske kurs i livredning og førstehjelp. Flere lærere deltar på kurs for forebygging og mestring av aggresjon (FOMA). ATFERDSTEAMET Teamet har på grunn av permisjoner dette året i snitt kun disponert 3,5 veilederstillinger. Vi tilbyr skolene observasjon og veiledning knyttet til enkeltelever og grupper, eller tiltak på systemnivå. Alle henvendelser skjer fra elevens bostedsskole, og teamet fordeler personalet i de enkelte sakene etter den kompetanse skolene etterspør. Vi har vært i kontakt med de fleste skoler i kommunen i forhold til enkeltelever, tiltak knyttet til lærerteam eller trinn. Det er varierende i hvor stor grad skolene benytter seg av våre tilbud. Erfaringene er at skoler som har brukt oss tidligere ofte søker hjelp igjen. Antall saker som er behandlet fordeler seg slik i denne perioden: Venteliste Aktive saker pr Avsluttede saker i 01.04.10 2009 Antall saker 0 58 25 Sakene fordeler seg på områdene atferdsproblematikk, mobbing, skolevegring og klassemiljøutvikling. Etter en gjennomgang ble mange saker avsluttet i 2009. Det er stor pågang, sakene er ofte komplekse og omfattende og det er en økning i antall henvendelser på lavere klassetrinn. Rutiner for dokumentasjon av saker er forbedret, og alle saker avsluttes med et avslutningsnotat til bestillende enhet. Vi har i dag utviklet kompetanse og deltar aktivt i følgende programmer eller fagområder: Respekt: Atferdsteamet deltar som veiledere i programmet i regi av Senter for Atferdsforskning ved UIS. To nye skoler startet på programmet høsten 2009, og i tillegg er det fire skoler som er inne i sitt andre år med programmet. Totalt har kommunen nå 13 respektskoler. ART: Altona har tre instruktører som holder kompetansegivende kurs (20 studiepoeng) i regi av Diakonhjemmet Høgskole Rogaland. Det var 30 deltakere i 2009. De fleste var fra skolene, men også noen barnehager og aktivitetssenteret på Kvål var representert. Totalt har kommunen nå ca 80 ART-trenere fordelt på totalt 20 skoler. Vi arrangerer en årlig trenersamling for tilsatte i kommunen som benytter programmet. Psykisk helse i skolen: Lærere fra 10 skoler deltok i modul 1 av kompetansegivende etterutdanning i psykisk helsepedagogikk ved UIS, og de fleste av deltakerne er i gang med modul 2. Altona har ansvar for å etablere et deltakernettverk med halvårlige møter for utveksling av informasjon og ideer. Vi har etablert prosjektside på It`s learning. Mobbing: I april arrangerte Altona kurs med tema mobbing i samarbeid med Psykisk helse - barn og unge. Alle tilsatte innenfor fagfeltet var invitert og det deltok 130 personer. 2

Skolevegring: Altona tok initiativ til å etablere ei arbeidsgruppe for å kartlegge enhetenes kompetanse og hva som gjøres i kommunen i forhold til skolevegringsproblematikk. Det ble avdekket kritiske punkt i kjeden av tiltak, og det er utarbeidet forslag til bedre rutiner. Rapport til kommunaldirektør leveres våren 2010. Egne kompetanseutviklingstiltak er gjennomført på områdene tilknytningsforstyrrelser og vold i nære relasjoner. Teamet deltok i høst på et 4 dagers kurs i tilknytningsforstyrrelser med Joachim Haarklou. Vi har i vår deltatt på 5 kurskvelder om vold og overgrep i regi av Møllehagen skolesenter. Her har det også deltatt representanter fra våre øvrige team. Atferdsteamet har hatt egen kompetanseutvikling i samarbeid med SAF i forhold til skjult mobbing. Tverrfaglig samarbeid: Vi har deltatt i kommunaldirektørens arbeidsgruppe for å vurdere og videreutvikle skolenes spesialpedagogiske tjenester. Som en del av arbeidet har vi sammen med PPT utarbeidet en rapport om samordning av våre veiledningstilbud for å avklare ansvarsområder og komme med forslag til rutiner for samhandling. Arbeidet vi startet sammen med ressurshelsestasjonen for gjennomgang av våre tjenester, for å avklare roller og etablere hensiktsmessige rutiner for samarbeid er videreført. Forslag til endelige rutiner må ses i sammenheng med rutinene for samhandling med PPT. Målet er at prosessen sluttføres så snart tilbakemelding på rapporten ovenfor foreligger i løpet av våren 2010. Utvikling og utprøving av opplæringstiltak ved elevenes bostedsskole: Vi registrer at skoler i perioder har pedagogiske utfordringer der det er behov for en beredskap / bemanning med særlig kompetanse. I situasjoner der vi selv har mulighet til å frigjøre eget personale har vi benyttet dette til å utvikle denne type tiltak, og vi er nå inne med 66 % stilling knyttet til en enkeltelev, og 20 % stilling knyttet til to elever. LOGOPEDTJENESTENTeamet har dette året hatt full bemanning i alle tre stillinger. Logopedene har oppfølgingsansvar for hver sine skoler, og det er mottatt henvisninger fra samtlige skoler i perioden. Hovedtyngden av /veiledning utføres på elevenes bosstedsskole, mens en del av samtaler med barn og foresatte skjer på kontorene her ved Altona. I tillegg til direkte elevarbeid omfatter tjenesten samarbeid og veiledning av foreldre og skolens fagpersonell. Etter behov samarbeider logopedene med PPT, helsesøstre, audiopedagog og statlige kompetansesentre. Sakene fordeler seg slik i perioden: Venteliste Aktive saker Avsluttede saker Antall saker 16 159* 137 Under kategorien aktive saker finner vi saker som er underbehandling (64) og saker som har opphold i behandlingen av ulik varighet. Egen kompetanseutvikling: Teamet deltar på månedlig kollegaveiledning sammen med logopedene i Sør Rogaland. Vi har deltatt på kurs om talevansker hos barn. To representanter har deltatt på logopedlagets årlige todagers kurs, og vi har hatt en deltaker på kurs om barn og unge med flerspråklig bakgrunn. Særlige utfordringer: Utdanningsdirektoratets veileder til opplæringslovens bestemmelser om spesial peker på utfordringer i forhold til gjeldende saksbehandling. Dersom logopedhjelp ikke er å anse som en del av skolens tilpassede opplæring vil dette medføre behov for sakkyndig vurdering og krav om enkeltvedtak om rett til spesial. Vi er i dialog med PPT om hvordan dette skal håndteres videre. 3

FELLES UFORDRINGER OG KOMPETANSEUTVIKLING De siste årene er det utarbeidet ulike sentrale føringer som peker på særlige utfordringer for vårt fagfelt. To bærende prinsipp er elevens rett til tilhørighet til sin bostedsskole og fokus på tidlig innsats. Som en del av arbeidet med skolenes spesialpedagogiske tjenester har vi startet en intern gjennomgang av våre egne tiltak i forhold til disse bærende prinsippene. Vi vil komme med eventuelle forslag til endringer i egen organisasjon som et innspill til kommunaldirektørens arbeidsgruppe Vårt veiledningssamarbeidet med Pål Roland er videreført og har dette året hatt særlig fokus på faglig gjennomgang av relevante stortingsmeldinger på våre felles personalsamlinger. I tillegg er det gjennomført veiledning både på teamene og individuelt. 4

RESULTATVURDERING 2009 ASPERVIKA SKOLE SKOLEFAKTA: Adresse: Asperholen 89, 4329 Sandnes Rektor: Kåre Andreas Folkvord Klassetrinn: 1-7. Skolen er også mottaksskole for elever i innføringsklasser Skolens hjemmeside: http://www.minskole.no/minskole/aspervika. 2009-10 2008-09 Antall elever 295 287 Antall lærere 27 23 Antall Barn i SFO 85 80 Brukerresultat/samfunnsresultat LÆRINGSMILJØ Læringsmiljøet ved skolen ble vurdert av elevene på 5.-7. trinn våren 2009. Det er scoren fra elevene på 7.trinn som vises over. Resultatene fra undersøkelsen er presentert i FAU, elevrådet og skolemiljøutvalget. Aspervika skole har god framgang på trivsel, elevdemokrati, fysisk læringsmiljø og motivasjon. Skolen scorer signifikant over gjennomsnitt på elevdemokrati sammenlignet med andre skoler. Kollektive holdninger har vært svært viktig i forbedring og utvikling av læringsmiljøet og skolen har fokus på identitetsbyggende aktiviteter som skolemåltid, fysisk aktivitet og elevforestilling for å fremme trivsel og et godt læringsmiljø på skolen. Skolen ble Respekt skole i august 2009. Vi forventer at respektsatsingen vil forsterke den positive utvikling vi har hatt på elevenes tilbakemeldinger når det gjelder læringsmiljø de siste årene. Foreldrene er involvert i respektsatsingen gjennom informasjonsmøter og jevnlig fokus i skolens ulike fora. 5

Aspervika skole vil Fortsette å ha fokus på foreldre og elev som aktører i eget læringsmiljø og utvikle og vedlikeholde interne system og rutiner knyttet til elevenes psykososiale arbeidsmiljø. Elevrådet vil fortsette sitt gode arbeid med trivselspatrulje og Aspervika skole fortsetter satsingen som Respekt-skole skoleåret 2010-2011. Medarbeiderresultat Sykefravær Aspervika 2009 Aspervika 2008 Oppvekst skole 2009 Prosent 9,7 7,31 6,9 Kilde: BaRM Aspervika skole har hatt en økning i sykefravær våren 2009. Sykefraværet ligger på 9,7 % for hele året. Fra august til desember er sykefraværet 5,2 %. Fraværet er stabilisert fra høsten og viser en god utvikling. Utviklingsresultat LÆRINGSUTBYTTE Nasjonale prøver Resultatet fra årets nasjonale prøver samsvarer ikke med våre ambisjoner og målsettinger. Etter to år med relativt gode resultater opplevde skolen nedgang ved nasjonale prøver høsten 2009. Regning: Resultatene i regning viser at vi oppnår resultater på linje med Sandnes kommune og landet for øvrig. Resultatet viser imidlertid en merkbar forskjell mellom gutter og jenter på trinnet. Resultat for guttene på 5.trinn er merkbart over landsgjennomsnitt og tilsvarende under for jentene. Dette har vært drøftet med trinnet og det vil bli satt inn spesifikke tiltak. Aspervika skole vil fokusere særskilt på å redusere andel elever på mestringsnivå 1 for neste skoleår. Lesing: 6

Aspervika skole har en negativ utvikling innenfor lesing på 5.trinn. Resultatet i lesing viser at vi scorer under snittet for Sandnes kommune og nasjonalt. Som for regning viser også resultat i lesing at det er forskjeller mellom guttene og jentene på trinnet. Antall elever på mestringsnivå 1 har økt i forhold til i fjor. Resultat på nasjonale prøver har gitt grunnlag for en systematisk tilnærming til leseopplæringen for hele skolen Aspervika skole har for 2. år fokus på lesesatsingen SOL (Systematisk observasjon av lesing). Skolen ønsker med denne satsingen å videreutvikle gode system for leseopplæring, samt gi varig kompetanse i personalet knyttet til lesing og leseutvikling hos barn. Engelsk: Som for lesing har Aspervika skole en nedgang i resultat for engelsk sammenlignet med fjoråret. Vi ligger under snitt for Sandnes kommune, men likt med snitt for hele landet. 26 % av elevene scorer på mestringsnivå 1. Som for regning og lesing, viser resultat i engelsk forskjell mellom gutter og jenter på trinnet. Guttene scorer bedre enn jentene. TIDLIG INTERVENSJON Tall oppgis i prosent Hentes fra GSI 1.trinn 2.trinn 3.trinn 4.trinn 5.trinn 6.trinn 7.trinn Aspervika skole 2,43 2,38 5,55 10 3,7 2,27 10,2 Sandnes 1,43 2,48 4,29 4,64 6,93 7,14 8,67 Nasjonalt 3,88 4,45 5,34 6,49 7,69 8,58 8,94 Aspervika skole ligger relativt likt med kommunens tall i forhold til antall elever med enkeltvedtak på barnetrinnet. Snitt for skolen er 5,2 %. For kommunen er tallet 5,04 %. Snitt nasjonalt på barnetrinnet er 6,48 %. Aspervika skole ser viktigheten av at ressursene prioriteres tidlig i skoleløpet, samt at ressurser kan nyttes fleksibelt i skolehverdagen slik at det kan settes inn ressurser, økt lærertetthet og eventuell spesialpedagogisk hjelp når dette er påkrevd. Aspervika skole benytter seg av flytressurs. Dette innebærer for eksempel at noen utvalgte ressurspersoner ved skolen kan bruke deler av sin arbeidstid til å følge opp enkeltelever eller grupper med målrettede tiltak i en kortere eller lengre periode. Typen av tiltak og varighet vil variere. Økonomisk resultat RESSURSER Undervisningspersonell Antall elever pr. lærer 1. 4. trinn All Antall elever pr. lærer 1. 4. Trinn Ordinær Aspervika skole 2009-10 Sandnes 2009-10 Nasjonalt 2009-10 12,7 14,7 12,8 18,4 18,0 16,3 7

Undervisningspersonell Aspervika skole 2009-10 Sandnes 2009-10 Nasjonalt 2009-10 Antall elever pr. lærer 5. 7. Trinn 14,3 15,1 12,9 All Antall elever pr. lærer 5. 7. Trinn 19,8 19,8 17,3 Ordinær Andel andre ansatte i % 17,86 23,3 21,2 Aspervika skole har en større lærertetthet for 1-4 trinn enn for 5-7 trinn. Dette ligger også under snitt for kommunen. Lærertettheten er lik snitt nasjonalt for1-4 trinn. For elever på 5-7 trinn er snittet noe under for kommunen, men over landsgjennomsnittet. Materiell 2009-10 2008-09 Antall elever pr. PC 2,39 3,3 Økonomi 2009 2008 Budsjett 20 590 000 19 406 000 Regnskap 20 530 697 19 405 652 Aspervika skole er vertsskole for elever i innføringsklasser på 1.-7.trinn. Dette gjør at vi har ekstra stillinger og annen organisering en ordinær grunnskole som følge av at elevgruppen er mer sammensatt. I tillegg ønsker vi sette inn innskudd i gode tider. Dette fører til at ressursene til skolen i stor grad fordeles inn mot elevene og trinnene ved oppstart av skoleåret. Skolen har god økonomistyring. Skolen har et mindreforbruk på kr 59 000. Dette utgjør ca 0,3 % avvik fra budsjett. Utfordringer knyttet til skolens økonomi for 2009 Relativt små elevgrupper og høy lærertetthet. Lavt elevtall på trinn Mange utskiftninger i personalet gir utfordringer knyttet til vikar/rekruttering/ overlapping av gamle og nye tilsatte. 8

RESULTATVURDERING 2009 AUSTRÅTT SKOLE SKOLEFAKTA: Adresse: Austråttveien 1, 4306 Sandnes Rektor: Aud Venke G Østerhus Klassetrinn: 1-7 Skolens hjemmeside: www.minskole.no/austratt. 2009-10 2008-09 Antall elever 318 339 Antall lærere 21 20 Antall Barn i SFO 99 95 Brukerresultat/samfunnsresultat LÆRINGSMILJØ Vi er svært godt fornøyd med resultatene på elevundersøkelsen. På trivsel, elevdemokrati og motivasjon er vi på topp. Og vi har lite mobbing. Det fysiske miljøet har vi scoret lavt på over flere år. Flere klasserom, ganger osv blir pusset opp i 2010 så vi håper det vil påvirke resultatet neste år. Skolegården er fremdeles kritikkverdig med blant annet store hull i asfalten og dårlig drenering i sandkasser. Den faglige veiledningen skårer vi lavt på. Målet er å komme opp på nasjonalt nivå. Vi må derfor ha større fokus her. Vi har begynt arbeidet med å gjøre lærerne mer bevisste på vurdering. Ett av fokusområdene er framovermelding, det vil si å gi eleven konkrete råd om hva han eller hun bør jobbe med fremover for å bedre læringsutbyttet sitt. Medarbeiderresultat Sykefravær Austrått skole 2009 Austrått skole 2008 Oppvekst skole 2009 Prosent 8,9 7,8 6,9 Kilde: Unique 9

Vi har i mange år hatt lavt sykefravær og har kanskje ikke taklet overgangen til høyere sykefravær så bra som vi burde. Vi har hatt flere langtidssykemeldte, noe som trekker prosenten opp. Det har vært vanskelig å skaffe kompetente vikarer noe som tærer på de lærerne som må ta større ansvar på trinnene. Skolens arbeidsmiljøutvalg vil i 2010 ha et ekstra fokus på hva som gjør at fraværet er så høyt. Utviklingsresultat LÆRINGSUTBYTTE Nasjonale prøver Engelsk Lesing Regning Vi har i flere år hatt gode resultater, spesielt i lesing, så resultatene i 2009 ble en vekker for oss. Vi har diskutert en del hva som har skjedd. Var det en tilfeldighet eller viser det en trend? (Det er få elever på trinnet, noe som kan gi større utslag enn det burde.) Det som slo oss var at vi nok ikke jobbet etter den nye læreplanen, men etter det vi hadde erfaring med at var en veldig god måte å lære å lese og skrive på. Dessverre for oss er det ikke det elevene ble testet i. Vi har nå satt fokus på læreplanarbeidet og lesing generelt. 10

Regning blir satsingsområde når vi har den nye planen for lese- og skriveopplæringen på plass. TIDLIG INTERVENSJON 1.trinn 2.trinn 3.trinn 4.trinn 5.trinn 6.trinn 7.trinn Austrått skole 2 8,1 0 3,9 0 1,9 6,4 Sandnes 1,43 2,48 4,29 4,64 6,93 7,14 8,67 Nasjonalt 3,88 4,45 5,34 6,49 7,69 8,58 8,94 Totalt har 3,1 prosent av elevene ved skolen enkeltvedtak. Den store variasjonen i enkeltvedtaksprosent forteller mest om en stor forskjell på antall elever totalt på et trinn (fra 37 til 52). Vi ser at trinn er svært ulike og at antall enkeltvedtak ikke alltid viser hvor mange som trenger mye hjelp på et trinn. Trinnene er forpliktet til å teste elevene med jevne mellomrom for at vi skal følge med på utviklingen. Elever en er i tvil om skal diskuteres med den som har et overordnet ansvar for spesialen. Økonomisk resultat RESSURSER Undervisningspersonell Undervisningspersonell Austrått skole Sandnes Nasjonalt 2009-10 2009-10 2009-10 16,0 14,7 12,8 Antall elever pr. lærer 1. 4. trinn All Antall elever pr. lærer 1. 4. Trinn 19,2 18,0 16,3 Ordinær Antall elever pr. lærer 5. 7. Trinn 17,3 15,1 12,9 All Antall elever pr. lærer 5. 7. Trinn 20,4 19,8 17,3 Ordinær Andel andre ansatte i % 24,6 23,3 21,2 Materiell 2009-10 2008-09 Antall elever pr. PC 3,2 2,9 Økonomi 2009 2008 Budsjett 17 051 000 15 732 000 Regnskap 17 002 790 15 184 290 Skolen har jevnt over mange elever pr lærer. Det merkes sterkt når sykefraværet er høyt. Lærerne har i de siste årene blitt flinkere til å bruke PC i en, noe som også skaper større etterspørsel og krav til maskiner som har litt hastighet. Vi er derfor inne i en fase der en del maskiner skiftes ut. Samtidig er det behov for skifte i en del lærebøker. De vi har er ikke oppdatert i forhold til ny læreplan. Økonomien har dette året vært preget av at det har vært lengre sykefravær som ikke er blitt fullt erstattet. I tillegg til de negative effektene av det, har vi en positiv: Vi har hatt mulighet til å kjøpe inn mer utstyr enn det vi kunne ha gjort i et normalår. 11

RESULTATVURDERING 2009 BOGAFJELL SKOLE SKOLEFAKTA: Adresse: Bogafjellbakken 1 4325 Sandnes Rektor: Dag Harald Undheim Klassetrinn: 1-10 Bogafjell skoles hjemmeside 2009-10 2008-09 Antall elever 465 455 Antall lærere 34 34 Antall Barn i SFO 109 93 Brukerresultat/samfunnsresultat LÆRINGSMILJØ 7.klasse Trivsel og faglig veiledning på 7. trinn ligger noe dårligere an på Bogafjell skole, enn både kommunen som helhet, Rogaland fylke og landet for øvrig. Når det gjelder mobbing, ligger vi også her noe dårligere an enn kommunenivå og nasjonalt nivå, mens vi ligger likt med fylkesresultatet. Marginene er imidlertid små særlig når det gjelder mobbing. 12

10.klasse I 10. klasse ligger Bogafjell skole bedre an enn Sandnes kommune på indeksen trivsel. På samme indeks ligger vi likt med fylket og nasjonen. Faglig veiledning har på Bogafjell høyere score enn både kommune, fylke og nasjon, mens mobbing ligger dårligere an enn både kommune, fylke og nasjon. Men på samme måte som med 7. klassetrinn, er marginene små. Medarbeiderresultat Sykefravær Bogafjell skole 2009 Bogafjell skole 2008 Oppvekst skole 2009 Prosent 5,92 7,44 6,9 Kilde: BarM Sykefraværet blant ansatte på Bogafjell skole har en god utvikling. Fra 7,44 i 2008, endte vi på 5,92 i 2009. Oppvekst skole som helhet hadde 7,02 i 2009. Sterkt fokus på trivsel har gitt positive utslag på sykefraværstallene. Også fremover skal dette være fokusert målet må være å få sykefraværet ytterligere ned. Utviklingsresultat LÆRINGSUTBYTTE 13

Nasjonale prøver 5. klasse Engelsk Lesing Regning 14

Nasjonale prøver 8. klasse Engelsk Lesing Regning 15

Bogafjell skole har meget gode resultat på nasjonale prøver for 5. og 8. klasse. Resultatene er spesielt gode på 8. trinn. Vi scorer høyere enn både Sandnes kommune, Rogaland fylke og Nasjonen som helhet på alle fag og trinn utenom regning på 5. trinn. Vi har hatt fokus på både matematikk og lesing de siste årene dette gir resultater. I tillegg vet vi at Buggeland har hatt tilsvarende faglig fokus. Halvparten av elevene på 8. trinn kommer fra Buggeland skole. AVGANGSRESULTATER Standpunktkarakterer Bogafjell Sandnes kommune Rogaland fylke Nasjonalt Engelsk 3,7 3,7 3,8 3,8 Matematikk 3,0 3,4 3,5 3,4 Norsk skriftlig 3,9 3,8 3,8 3,8 Eksamenskarakterer Bogafjell Sandnes kommune Rogaland fylke Nasjonalt Engelsk - 3,8 3,8 3,8 Matematikk - 3,6 3,4 3,4 Norsk skriftlig 2,9 3,3 3,4 3,4 Bogafjell skoles eksamensresultater ligger nokså likt med kommune, fylke og nasjon. Litt over på enkelte emner, og litt under på andre. De relativt svake resultatene i norsk kan tyde på at vi her har en utfordring. Jevnt over scorer vi noe høyere på muntlige fag enn skriftlige. Dette henger nok noe sammen med at elevene på Bogafjell har svært god trening i muntlig fremstilling. Grunnskolepoeng Bogafjell skole Sandnes Rogaland Nasjonalt Grunnskolepoeng 2009 37,9 39,1 39,2 39,5 Grunnskolepoeng 2008 40,2 39,6 39,5 39,7 Kilde: Skoleporten TIDLIG INTERVENSJON 1.trinn 2.trinn 3.trinn 4.trinn 5.trinn 6.trinn 7.trinn Bogafjell skole 0,02 0,09 0,06 0,11 0,07 0,04 0,08 Sandnes 1,43 2,48 4,29 4,64 6,93 7,14 8,67 Nasjonalt 3,88 4,45 5,34 6,49 7,69 8,58 8,94 Økonomisk resultat RESSURSER Undervisningspersonell Antall elever pr. lærer 1. 4. trinn All Antall elever pr. lærer 1. 4. Trinn Ordinær Antall elever pr. lærer 5. 7. Trinn All Bogafjell skole 2009-10 Sandnes 2009-10 Nasjonalt 2009-10 18,5 14,7 12,8 20,4 18,0 16,3 19,1 15,1 12,9 16

Undervisningspersonell Bogafjell skole 2009-10 Sandnes 2009-10 Nasjonalt 2009-10 Antall elever pr. lærer 5. 7. Trinn 25,0 19,8 17,3 Ordinær Antall elever pr. lærer 8. 10. Trinn 18,2 14,5 14,2 All Antall elever pr. lærer 8. 10. Trinn 22,8 19,7 19,2 Ordinær Andel andre ansatte i % 21,6 23,3 21,2 Materiell 2009-10 2008-09 Antall elever pr. PC 3,32 3,64 Økonomi 2009 2008 Budsjett 25 553 000 21 781 000 Regnskap 24 903 000 21 328 882 Bogafjell skole har et noe høyere antall elever pr lærer på de ulike trinnene sammenlignet med Sandnes kommune og nasjonen som helhet. Skolen har en relativt god PC-tetthet pr elev. Når året var omme hadde vi en ubrukt del av budsjettet på ca 600 000 kroner. De ubrukte midlene fordeler seg jevnt mellom lønn og drift. Tallene for økonomisk resultat viser at skolen drives på en god og forsvarlig måte. Regnskap og budsjett følges meget nøye gjennom året. 17

RESULTATVURDERING 2009 BUGGELAND SKOLE SKOLEFAKTA: Adresse: Rektor: Elin Synnøve Andersen Klassetrinn: 1.- 7. kl Skolens hjemmeside: http://www.minskole.no/buggeland 2009-10 2008-09 Antall elever 289 260 Antall lærere 23 19 Antall Barn i SFO 128 101 Brukerresultat/samfunnsresultat LÆRINGSMILJØ Vi opplever at det er et godt læringsmiljø på Buggeland skole. Det er et godt læringstrykk på alle trinn. Fokuset vi har hatt på skoleregler, lærevaner (Costra) og læringsmål ser vi gir faglige og sosiale resultater. Det er kun 22 elever på 7. trinn på Buggeland og grafen over viser resultatene til disse elevene. Elevundersøkelsen og egne trivselsundersøkelser på 5.-7.trinn viser at vi har god trivsel på Buggeland. På elevdemokrati har vi gått noe ned fra 07-08. Elevrådet jobbet aktivt, men saker ble ikke fulgt opp jevnlig av kontaktlærere. Som et tiltak for å bedre skolens resultater på Elevundersøkelsen innførte skolen høsten 2009 ukentlig Blikk-time med fokus på læringsmiljø, læringsspråk, skoleregler og oppfølging av saker fra elever og fra elevrådet. Elever og personale gir gode tilbakemeldinger på Blikktimen og ser at den er nyttig. 18

Mobbing: Elevundersøkelsen viser en økning på denne indeksen fra 1,2 til 1,5 i 2009. Vi vet at det foregår mobbing og det er også avdekket under våre egne trivselsundersøkelser. Vi jobber med å avdekke og fatter enkeltvedtak med gode tiltak, når det avdekkes mobbing. Trivselsundersøkelsen som ble tatt i etterkant av Elevundersøkelsen viser bedre resultater enn den nasjonale undersøkelsen. Medarbeiderresultat Sykefravær Buggeland skole Buggeland skole Oppvekst skole 2009 2009 2008 Prosent 6,9 8,35 6,9 Kilde: BaRM Buggeland skole har for høyt sykefravær i perioder. Sykefraværet er ikke jobbrelatert. Våren 2009 hadde vi en del langtidssykemeldte. Høsten 2009 ser vi at vi har en del med kroniske sykdommer som ryggplager, migrene og div. Vi har også et ungt personalt med små barn. Disse ser vi er mer utsatt for smitte og sykdom. Personalet gir tilbakemelding på at de trives på Buggeland. Det er et godt arbeidsmiljø og de opplever å være i faglig utvikling. Nytilsatte opplever at de blir ivaretatt gjennom faglig veiledning. Utviklingsresultat Nasjonale prøver Lesing Engelsk 19

Regning Elevene på Buggeland scorer over landsgjennomsnitt i regning og engelsk. I lesing scorer vi akkurat på landsgjennomsnittet. I alle fag scorer vi over kommunen og fylkets gjennomsnitt. Vi har få elever på laveste nivå. Ellers scorer vi over gjennomsnittet nasjonalt og kommunalt på nivå 3 i regning og matematikk. I lesing scorer vi langt over på nivå 2, men under både kommunen, fylket og nasjonalt på nivå 3. I alle fagene har vi en stor gruppe på nivå 2, mens vi er omtrent på landsgjennomsnittet på nivå 3. Guttene scorer bedre enn jentene i alle fag. Det kan hende dette skyldes et større læringstrykk fra foresatte blant guttene og at guttene kanskje tar flere læringsutfordringer. Vi jobber bevisst med dette både på skolen og hjemme, slik at flere jenter kan score høyere. Avgangselevene på Buggeland skole våren 2007 gjorde de bra på de nasjonale prøvene på 8. trinn. De oppnådde et snitt på 3,5 på alle prøvene. Kommune- og landsgjennomsnitt i samme periode lå mellom 3 og 3,2. Det er spesielt gledelig å se at ingen av elevene plasserte seg på laveste nivå i lesing på 8. trinn. Skolen er fornøyde med resultatene. Målet videre må være å få flere elever fra nivå 2 til 3, spesielt i lesing. Vi har jobbet med å forberede elevene til prøvene, samt legge til rette for en god prøvesituasjon. Vi har ikke hatt engelsk som utviklingsområde men har prioritert norsk og matematikk. Vi savner kartleggingsmateriell i engelsk, slik at vi kan kvalitetssikre faget bedre. Skolen har også en positiv utvikling på de nasjonale kartleggingsprøvene på 1-3. trinn. TIDLIG INTERVENSJON 1.trinn 2.trinn 3.trinn 4.trinn 5.trinn 6.trinn 7.trinn Buggeland skole 1,85 0 1,85 0 0 22,22 Sandnes 1,43 2,48 4,29 4,64 6,93 7,14 8,67 Nasjonalt 3,88 4,45 5,34 6,49 7,69 8,58 8,94 Vi har en liten andel elever med rett til spesialpedagogisk hjelp. Dette kan skyldes flere forhold: - Vi er en ny skole og det tar tid å kartlegge og utrede elever med spesielle behov. - Det har vært holdningsendring i både kommunen og nasjonalt i forhold til skillet tilpasset opplæring - spesial. Vi prøver i størst mulig grad å tilpasse elevenes læring. - Skolen har tatt et initiativ til samarbeid med barnehagene i området for tidlig intervensjon. - Vi har fokus på tilpasset opplæring og har prioritert å få god kvalitet på stasjonslæring. 20

Økonomisk resultat RESSURSER Undervisningspersonell Undervisningspersonell Antall elever pr. lærer 1. 4. trinn All Antall elever pr. lærer 1. 4. Trinn Ordinær Antall elever pr. lærer 5. 7. Trinn All Antall elever pr. lærer 5. 7. Trinn Ordinær Navn på skole Sandnes 2009-10 Nasjonalt 2009-10 2009 12,3 14,7 12,8 12,9 18,0 16,3 11,8 15,1 12,9 14,3 19,8 17,3 Andel andre ansatte i % 15,81 23,3 21,2 Vi har prioritert å styrke 1.-3.trinn med ressurser. Siden elevtallet på 4. til 7.trinn er mye lavere enn på de nederste trinnene, får vi et lavere antall elever pr lærer enn gjennomsnittet. Siden vi har så mye ledig kapasitet på mellomtrinnet koster disse trinnene mer. Vi prøver å bruke mest mulig ressurser til. Andel av andre ansatte er mye mindre enn i Sandnes generelt. Elevtallsutviklingen fører til et økt behov for administrasjon og en justering i forhold til andre oppgaver som sosiallærer og spesialpedagogikk. Vi ser at vi bør øke noe i forhold til elevtallsøkningen i forhold til ressursbruk på andre ansatte. Andelen andre ansatte er lav fordi vi har få assistenter i skolen og vi har prioritert pedagogisk personale. Materiell 2009-10 2008-09 Antall elever pr. PC 2,89 2,5 Skolen har god tilgang på datamaskiner. Vi er bevisste på å øke antallet i forhold til stort tilfang av elever og behov for utskiftinger. Økonomi 2009 2008 Budsjett 14020000 12357000 Regnskap 14020000 12232994 Skolen har god økonomistyring. Når det gjelder lønn har vi ikke holdt av ressurser til vikar. De fleste ressursene er lagt ut og må dekkes opp internt ved sykdom. Dette gir en mer forutsigbar lønnsøkonomi. Investeringene går lite til vedlikehold og reparasjoner, men til nyinvestering på inventar og materiell. Skolen er i stor vekst og har årlig behov for større investeringer. 21

RESULTATVURDERING 2009 FIGGJO SKOLE SKOLEFAKTA: Adresse: Figgenvn 31 33 4332 Figgjo Rektor: Arne Raunholm Klassetrinn: 1. 7. Skolens hjemmeside: www.minskole.no/figgjo 2009-10 2008-09 Antall elever 214 215 Antall lærere 14 14 Antall Barn i SFO 60 60 Brukerresultat/samfunnsresultat LÆRINGSMILJØ Elevundersøkelsen tas på 7.trinn. Skoleåret 2008/2009 hadde trinnet 24 elever. Dette er et forholdsvis lite statistisk utvalg. Mulige feilkilder blir dermed mer avgjørende. Undersøkelsen viser at Figgjo skole ennå har en god del å gå på for å komme på nivå med kommunen, fylket og nasjonen. Spesielt har vi en for stor andel elever som oppgir å bli mobbet. Denne gruppen har økt fra året før. Rektor ser hovedsakelig to forklaringer på den økte scoren på mobbing. Det var en stor sak knyttet til jentemobbing på dette trinnet samtidig med at undersøkelsen ble gjennomført. Samtidig har gjennomføringen av Respektprogrammet gjort at elevene har blitt enda mer bevisst på mobbeproblematikken. Vi jobber videre for å få en mobbefri skole. Om vi sammenligner denne undersøkelsen med Respekt, ser vi at dette trinnet var spesielt. Det er ellers gledelig at motivasjonen har økt fra 4,0 til 4,2 i 2009. Dette er likt med fylket og nasjonen. Indeksen for trivsel har også gått opp fra året før, men er ennå under kommunen, fylket og nasjonen. Men, vi er på rett vei. Vi scorer 0,1 poeng under kommunen på faglig veiledning. Dette er selvsagt ikke bra nok. Vi jobber aktivt med kompetanseheving og har et sterkt fokus på læringsstiler og tilpasset opplæring 22

Medarbeiderresultat Sykefravær Figgjo skole 2009 Figgjo skole 2008 Oppvekst skole 2009 Prosent 6,06 5,85 6,9 Kilde: BaRM Sykefraværet gikk litt opp fra 2008 til 2009. I all hovedsak skyldes dette langtidsfravær. Vi har et godt og inkluderende arbeidsmiljø med stor grad av trivsel. Sykefraværet ligger godt innenfor kommunens målsetting Utviklingsresultat LÆRINGSUTBYTTE Nasjonale prøver Engelsk Lesing Regning 23

Figgjo skole har en målsetning om å oppnå like gode, eller bedre resultater enn Sandnes kommune. Jeg mener vi har oppnådd målsettingen i 2009. Skolen har hatt stor framgang i engelsk og matematikk. Særlig i matematikk er resultatet bra. I lesing har vi hatt en liten tilbakegang fra året før. Dette er skuffende. Men, resultatet viser at vi har få elever på laveste mestringsnivå. De gode resultatene skyldes i hovedsak et målrettet og godt pedagogisk arbeid og et godt og positivt læringsmiljø. TIDLIG INTERVENSJON 1.trinn 2.trinn 3.trinn 4.trinn 5.trinn 6.trinn 7.trinn Figgjo skole 3,70 8,00 9,00 10,00 3,00 6,25 11,10 Sandnes 1,43 2,48 4,29 4,64 6,93 7,14 8,67 Nasjonalt 3,88 4,45 5,34 6,49 7,69 8,58 8,94 Figgjo skole har et høyere snitt (7.29) enn Sandnes (5.04) og nasjonen (6.48). Noe av grunnen er et høyt antall elever med autisme og andre diagnoser. På noen trinn med få elever slår dette spesielt sterkt ut. Statistikken forteller hvor stor prosentandel av elevene som har rett til spesial. Den sier mindre om hvor store ressurser som blir brukt til dette totalt. Generelt prøver vi å komme tidlig inn med tiltak (1. -2. trinn). Tidlig hjelp har en større effekt enn tiltak som blir satt inn senere i skoleløpet. Økonomisk resultat RESSURSER Undervisningspersonell Undervisningspersonell Figgjo skole Sandnes Nasjonalt 2009-10 2009-10 2009-10 12,7 14,7 12,8 Antall elever pr. lærer 1. 4. trinn All Antall elever pr. lærer 1. 4. Trinn 12,7 18,0 16,3 Ordinær Antall elever pr. lærer 5. 7. Trinn All 18,8 15,1 12,9 Antall elever pr. lærer 5. 7. Trinn 22,7 19,8 17,3 Ordinær Andel andre ansatte i % 21,6 23,3 21,2 Materiell 2009-10 2008-09 Antall elever pr. PC 2,2 2,4 Vi har de siste tre årene bygget opp en maskinpark med bra standard. Dette har vært en bevisst satsing. Spesielt viktig har det nye datarommet vært. Økonomi 2009 2008 Budsjett 12 753 000 12 073 000 Regnskap 13 309 000 12 402 678 24

Budsjettåret 2008 gikk fikk vi et underskudd på 330 000. Dette underskuddet fikk vi med oss inn i 2009. Netto overforbruk i 2009 er dermed 226 000. Vi har i hovedsak hatt 3 store utfordringer: Vi har fornyet lærebøker og smateriell. Mye av dette var utgått på dato for flere år siden. En god skole trenger gode læreverk og godt konkretiseringsmateriell. Spesielt i matematikk kan vi se resultat av dette. Vi har hatt utfordringer i elevmiljøet hvor vi har vært nødt til å sette inn tiltak som har sprengt de økonomiske rammene. Det er vanskelig å se hvordan vi kunne unngått å sette inn tiltak. Vi har vært nødt til å bygge om deler av slokalene våre for å imøtekomme behov hos elever med spesielle behov. Spesielt gjelder dette behov for grupperom. Rektor har satt i verk nødvendige tiltak for å komme økonomisk i balanse. Det er innført begrenset kjøpestopp budsjettåret 2010. Samtidig reduserer vi med en lærerstilling. Dette for å møte elevtallsnedgangen til høsten. 25

RESULTATVURDERING 2009 GANDDAL SKOLE SKOLEFAKTA: Adresse: Telefonveien 1, 4322 Sandnes. Rektor: Gyro Dahle Dragsnes Klassetrinn: 1-7.trinn Skolens hjemmeside: www.minskole.no/ganddal. 2009-10 2008-09 Antall elever 392 387 Antall lærere 31 25 Antall Barn i SFO 109 96 Brukerresultat/samfunnsresultat LÆRINGSMILJØ Skolen er godt fornøyd med resultatet fra Elevundersøkelsen. Vi har fokus på disse tingene kontinuerlig, og går aktivt inn med elevrettet arbeid for høy trivsel, mindre mobbing og har hatt fokus på den faglige veiledningen. Fokus går på en helhetstenkning om at alle elevene er våre, og vi skal gripe fatt i problemer så snart de oppstår. Tilsyn ute er organisert med flere voksne ute i hvert friminutt, og elever med utagerende adferd har en fast voksen med seg. Alle voksne skal gripe inn i uakseptable situasjoner, uansett hvilke klasser eller trinn elevene er på. Systematisk arbeid med klassemiljøet gjennomføres ukentlig. Fellesarrangement med grupper på tvers av trinn og alder er også en faktor som er med på å høyne trivselen blant elevene våre. Faglig veiledning har skolen jobbet med og satt i system, for at lærer og elev skal få gjennomført elevsamtaler og elevvurderingssamtaler jevnlig. Elevundersøkelsen viser også at mobbingen som elevene rapporterer om også har gått litt ned, noe som viser at vi jobber i riktig retning. Medarbeiderresultat Sykefravær Ganddal skole 2009 Ganddal skole 2008 Oppvekst skole 2009 Prosent 9,5 8,11 6,9 Kilde: BaRM 26

Sykefraværet på Ganddal er høyt, men det skyldes stort sett svangerskapsrelatert fravær og langtidsfravær pga sykdom/kroniske lidelser. Kollegiet er borte fra jobb grunnet andre ting enn arbeidsrelaterte forhold. Vi jobber med det psykososiale miljøet kontinuerlig, og har blant annet tilbud om månedlige treff utenom arbeidstiden. Trening var tidligere lagt inn i arbeidstiden, og vi planlegger å ta dette opp igjen til høsten. Lærernes fellestid er hver uke besatt med tirsdagskos som kan være hjemmebakt, is, frukt og litt søtt, sang og samarbeids/team-oppgave. Dette er med på å fremme det psykososiale miljøet i kollegiet. Ganddal skole jobber også med å tilrettelegge for de som trenger det. Vi tilpasser arbeidsoppgavene til den enkelte, slik at de skal kunne stå i jobb, men med andre arbeidsoppgaver, som kan mestres i den enkeltes situasjon. Fortsatt fokus på det positive og en løsningsfokusert tilnærming til de utfordringene vi står overfor vil fortsatt være viktig i arbeidet med å få ned sykefraværet på Ganddal skole. Utviklingsresultat LÆRINGSUTBYTTE Nasjonale prøver Engelsk Lesing Regning 27

Ganddal skole er flink til å tilrettelegge en for elever med svak faglig måloppnåelse og diverse vansker. Vi gir elever med lese- og skrivevansker tilrettelagt sopplegg, slik at de skal holde seg på score over kritisk grense i de ulike kartleggingene og testene. Vi har for mange elever på mestringsnivå en, med minst poengscore i forhold til måloppnåelse. Skolen vil fremover ha fokus på bedre tilrettelegging for de flinkeste elevene slik at disse kan få ut enda mer av sitt potensial. Det gjelder for elevene på mestringsnivå to og tre. Med tilpasset opplæring og tilrettelegging for størst mulig måloppnåelse i disse to kategoriene, ønsker vi at flere elever skal komme opp på mestringsnivå 3. TIDLIG INTERVENSJON 1.trinn 2.trinn 3.trinn 4.trinn 5.trinn 6.trinn 7.trinn Ganddal skole 0 1,89 3,92 1,85 17,74 11,32 12,28 Sandnes 1,43 2,48 4,29 4,64 6,93 7,14 8,67 Nasjonalt 3,88 4,45 5,34 6,49 7,69 8,58 8,94 Økonomisk resultat RESSURSER Undervisningspersonell 28 Ganddal skole Sandnes Nasjonalt 2009-10 2009-10 2009-10 18,6 14,7 12,8 Antall elever pr. lærer 1. 4. trinn All Antall elever pr. lærer 1. 4. Trinn Ordinær 17,3 18,0 16,3 Antall elever pr. lærer 5. 7. Trinn All 16,4 15,1 12,9 Antall elever pr. lærer 5. 7. Trinn Ordinær 16,0 19,8 17,3 Andel andre ansatte i % 19,7 23,3 21,2 Materiell 2009-10 2008-09 Antall elever pr. PC 6,5 5,4 Økonomi 2009 2008 Budsjett 18 972 000 17 918 000 Regnskap 18 970 968 17 749 281 Skolen har tidligere hatt et overforbruk som er snudd og skolen går nå i balanse. Vi jobber hele tiden med å holde oss innenfor de økonomiske rammene vi har. Elevene får sitt stilbud innenfor lovens rammer, men vi ser at en i store grupper med fordel kunne ha hatt flere timer med færre elever. De økonomiske rammene gjør at antallet elever pr sårsverk er gått opp, mens stimer pr elev er gått ned. Det er utfordrende å gi tilpasset opplæring i så store grupper. Inventar og utstyr er det ikke økonomi til fremover med de innsparingstiltak som må iverksettes. Skolen sliter også med romsituasjonen. De fleste av klasserommene er relativt små og få i forhold til antall basisgrupper. Undervisning i større grupper gir pr. i dag svært trange og dårlige arbeidsforhold, både for elever og for lærere. Lærernes arbeidsforhold på arbeidsrommet er også svært trange, og dette er med på å øke slitasjen på personalet. Videre målsetting vil være å få gruppestørrelsen ned og arbeide for utbygging/rehabilitering av skolen slik at srom, fellesrom og arbeidsrom med større areal, kan brukes av både store og små grupper i ulike ssituasjoner. Til tross for alt dette, så viser tilbakemeldingene at personalet, elever og foresatte er glade for å gå på og stolte av Ganddal skole.

RESULTATVURDERING 2009 GISKE UNGDOMSSKOLE SKOLEFAKTA: Adresse: Giske Ungdomsskole, Smeaheivegen 24, 4317 Sandnes Rektor: Trond Hoel Klassetrinn: Ungdomsskole Skolens hjemmeside: http://www.minskole.no/giske 2009-10 2008-09 Antall elever 442 426 Antall lærere 50 47 Antall Barn i SFO 8 6 Brukerresultat/samfunnsresultat LÆRINGSMILJØ Elevundersøkelsen i 2009 avdekket at det var en del mobbing på skolen og dette har blitt tatt tak i og er et satsingsområde for skoleåret 2009/2010. Ellers er resultatene jevnt over gode. Medarbeiderresultat Sykefravær Navn på skole 2009 Navn på skole 2008 Oppvekst skole 2009 Prosent 5,09 6,66 6,9 Kilde: BaRM Medarbeiderundersøkelsen viser at kollegiet har det bra og trives sammen. 29

Utviklingsresultat LÆRINGSUTBYTTE Nasjonale prøver 8. trinn Engelsk Lesing Regning 30

AVGANGSRESULTATER Standpunktkarakterer Giske Sandnes kommune Rogaland fylke Nasjonalt Engelsk 3,9 3,7 3,8 3,8 Matematikk 3,5 3,4 3,5 3,4 Norsk skriftlig 3,8 3,8 3,8 3,8 Eksamenskarakterer Giske Sandnes kommune Rogaland fylke Nasjonalt Engelsk 4,2 3,8 3,8 3,8 Matematikk 3,5 3,6 3,4 3,4 Norsk skriftlig 3,3 3,3 3,4 3,4 Skolen er fornøyd med fjorårets eksamens resultater, snitt i standpunkt, og resultatene til nye 8.klassinger på nasjonale prøver. Vi er ikke fornøyd med resultater i sidemål. Norskseksjonen har blitt utfordret på å finne mulige årsaker til det svake resultatet her. Skolen registrerer klare kjønnsforskjeller i resultatene i følgende fag: Engelsk, Tysk, Mat og helse, Naturfag, Norsk, sidemål, Norsk muntlig og Samfunnsfag. Jentene oppnår jevnt over bedre standpunktkarakterer. På skriftlig eksamen gjør jentene det bedre i Engelsk skriftlig, Fransk muntlig, Tysk muntlig, Norsk hovedmål, Norsk muntlig (vesentlig forskjell), RLE muntlig (vesentlig forskjell), Samfunnsfag muntlig (vesentlig forskjell).. Grunnskolepoeng Giske Sandnes Rogaland Nasjonalt Grunnskolepoeng 2009 39,3 39,1 39,2 39,5 Grunnskolepoeng 2008 39,7 39,6 39,5 39,7 I forhold til andre skoler i Sandnes ligger Giske litt bedre an enn de fleste ungdomsskoler. Vi har hatt en ned gang på 0,4 % siden 2008. Dette er en trend vi ønsker å snu. Vi har jevnt over gode resultater Økonomisk resultat RESSURSER Undervisningspersonell Undervisningspersonell Navn på skole 2009-10 Sandnes 2009-10 Nasjonalt 2009-10 Antall elever pr. lærer 15,1 14,5 14,2 8. 10. Trinn All Antall elever pr. lærer 23,1 19,7 19,2 8. - 10. Trinn Ordinær Andel andre ansatte i % 16,7 23,3 21,2 Materiell 2009-10 2008-09 Antall elever pr. PC 4,33 3,67 Økonomi 2009 2008 Budsjett 30 419 000 27 775 000 Regnskap 30 599 483 27 616 003 31

Vi hadde ved årsoppgjør 2009 et overforbruk. Vårt overforbruk skyldes primært et stort overforbruk i forhold til vikartimer. Vi har mange lærere som er ansatt i fulle stillinger. Disse får som vikarer utbetalt 150 % lønn. Vi har egen økonomi til drøfting kontinuerlig. Vi har startet å kurse oss i arbeid med regnskap og lesing av budsjett. Vi ansetter ikke nye før vi vet at vi har dekning for dette. I det daglige stoppes det meste av forslag som medfører større kostnader. 32

RESULTATVURDERING 2009 HANA OG VATNE SKOLER SKOLEFAKTA: Adresse: Hanamyrveien 21, 4328 Sandnes Rektor: Pål Larsson Klassetrinn: Samorganisert Vatne skole: 1. 4. Hana skole: 1. 7. Skolens hjemmeside: http://www.minskole.no/hana 2009-10 2008-09 Antall elever 362 386 Antall lærere 31 35 Antall Barn i SFO 129 144 Brukerresultat/samfunnsresultat/læringsmiljø Hana og Vatne skoler leser resultatene fra elevundersøkelsen med glede. Skolen har stort fokus på trivsel og læring. Resultatene viser høy score på trivsel, fysisk læringsmiljø, motivasjon og lite mobbing. Innenfor områdene elevdemokrati og faglig veiledning har vi resultater vi ikke er fornøyde med. Skolen har tatt elevenes tilbakemeldinger på alvor og har innfridd flere av ønskene deres. FAU har bygget skaterampe til skolegården. Skolen har kjøpt inn flere bøker til skolebiblioteket, investert i flere bordtennisbord og startet med en satsing på sjakk. Skolen har også jobbet for å bedre vurderingspraksisen vår. To av sinspektørene har fått i oppdrag å heve kompetansen sin på området og utarbeide nye rutiner for vurdering og faglig veiledning. Denne kompetansen skal komme alle lærerne ved skolen til gode og vil være en satsing i tiden som kommer. Rektor har hatt en grundig gjennomgang av nye vurderingsforskrifter for hele personalet og hatt fokus på hvordan man kan utøve bedre veiledning og tilbakemelding til elevene. Rutiner for gjennomføring og arkivering av elevsamtaler, utviklingssamtaler, halvårsvurdering og foreldremøter har vært en tydelig satsing for skolen dette året. Medarbeiderresultat Sykefravær Hana og Vatne skoler 2009 Hana og Vatne skoler 2008 Prosent 9,5 7,4 7,02 Kilde: BarM 33 Oppvekst skole 2009

Hana og Vatne skoler ser at et altfor høyt sykefravær nå er på vei ned. Da ny rektor startet i mars 2009 var sykefraværet 11,5 %. Skolen ser at vi er på rett vei, men har fremdeles en jobb å gjøre før vi kan si oss fornøyde. Vi har jobbet for å bedre samarbeidet mellom pedagoger og assistenter. Vi har snakket mye om nødvendigheten av å tenke alle elevene er våre. Ved å jobbe på denne måten har vi fått delt på noen av de store belastningene som enkelte av de ansatte har hatt. Vi har fått eksterne aktører som Trones Nord og Altona ressursskole på banen for å hjelpe oss med noen av de mest utfordrende situasjonene. Skolen har skolert, støttet og veiledet de voksne som har stått i dette. Vi har delt på ansvaret for enkeltelever som har vært spesielt utfordrende. Dette har gjort at de voksne i mindre grad enn før har følt seg alene i krevende situasjoner. Skolen har økt vaktholdet ute og sørget for en jevnere fordeling hvor alle ansatte deler på de områdene hvor belastningen er størst. Vi har nedsatt en felles trivselskomité for skolene som gjennom året har jobbet for at ansatte fra begge skolene skal bli bedre kjent og mer samorganiserte enn før. På dette området har vi fremdeles en del igjen før vi kan si oss fornøyde. Samtidig har vi valgt å samarbeide på de områdene hvor både Hana og Vatne har sett nytten av samorganiseringen. Vi har valgt å ta bort det som for mange virket som et påtvunget samarbeid. Skolen jobber for å tilrettelegge for arbeidstakere som trenger spesiell oppfølging gjennom å gi dem andre oppgaver for en periode. Utviklingsresultat LÆRINGSUTBYTTE Nasjonale prøver Engelsk Lesing 34

Regning Hana og Vatne skoler er meget godt fornøyd med resultatene på nasjonale prøver. Vi viser stor fremgang innenfor både lesing i engelsk, lesing i norsk og regning. Det er gledelig å se at dette er en trend hvor pila de siste årene har pekt i riktig retning. Skolen har 100 % deltakelse på prøvene, noe som styrker gyldigheten i resultatene. Skolen har feiret resultatene sammen med elevene og lærerne og gjort undersøkelser for å avdekke suksesskriteriene. De viktigste suksesskriteriene vi vil fremholde er: lesekurs, stasjonslæring, veiledet lesing, tidlig innsats, godt klassemiljø, godt skole-hjem samarbeid, systematisk kartlegging og god oppfølging av elever rundt eller under kritisk grense. Kartleggingsprøvene for 2. trinn viser at vi har meget gode resultater og godt læringsutbytte også for de små elevene ved Hana og Vatne skoler. Skolen vil overføre suksesskriteriene til andre fag og emner for å dra nytte av de gode erfaringene på disse områdene. TIDLIG INTERVENSJON 1.trinn 2.trinn 3.trinn 4.trinn 5.trinn 6.trinn 7.trinn Hana og Vatne 3,22 1,75 5,66 5,76 1,96 7,55 7,27 skoler Sandnes 1,43 2,48 4,29 4,64 6,93 7,14 8,67 Nasjonalt 3,88 4,45 5,34 6,49 7,69 8,58 8,94 Det kan se ut som om Hana og Vatne skoler har et lavere antall elever med enkeltvedtak enn kommunen og landet for øvrig. Det som kommer tydelig frem er at andelen elever med enkeltvedtak varierer mye fra trinn til trinn. Skolen har dette året hatt mer fokus på inkludering og sosial trening enn tidligere. En til en blir bare unntaksvis brukt. Forskning viser at elever lærer best sammen med andre. Vi prøver derfor å lage gode læringsgrupper av elever som har noenlunde samme utfordringer. Skolen vår har utstrakt bruk av lesekurs og matematikkgrupper for elever som trenger litt ekstra. Vi tror at denne måten å drive læring på løfter elever over kritiske grenser i et læringsmiljø de trives i. Skolen vil i tiden fremover i større grad ta i bruk lesekurs og matematikkgrupper også for de store elevene ved Hana og Vatne. På skolen vår har vi hatt stort fokus på lesing i 2009. Skolen har hatt forelesning av Kåre Kverndokken og har i flere omganger fått oppfriskningskurs i AskiRaski. Skolen har også gått til innkjøp av ReLemo som er et nyttig verktøy for å bedre lesingen. Bruk av stasjonslæring, veiledet lesing og småbøker gjør at læringstrykket holdes oppe og at alle elevene jevnlig blir sett og hørt av læreren sin. 35

Økonomisk resultat RESSURSER Undervisningspersonell Hana og Vatne skoler 2009-10 Sandnes 2009-10 Nasjonalt 2009-10 Antall elever pr. lærer 1. 4. trinn 13,7 14,7 12,8 All Antall elever pr. lærer 1. 4. Trinn 16,7 18,0 16,3 Ordinær Antall elever pr. lærer 5. 7. Trinn 19,3 15,1 12,9 All Antall elever pr. lærer 5. 7. Trinn 23,4 19,8 17,3 Ordinær Andel andre ansatte i % 31,0 23,3 21,2 På Hana og Vatne skoler har vi tro på at høy voksentetthet for de minste elevene vil virke forebyggende på flere områder. Ved å ha flere voksne med de små har vi mulighet for tett oppfølging i læringssituasjoner og samtidig mulighet for å avdekke faglige utfordringer på et tidlig tidspunkt. Vi tror at tidlig intervensjon vil føre til færre elever med behov for spesial på høyere klassetrinn. Den negative konsekvensen blir at elevene på mellomtrinnet vil ha store elevgrupper og betydelig lavere voksentetthet. Når det gjelder forholdet mellom pedagoger og andre tilsatte på skolen vil det i tiden fremover skje en gradvis forandring. Rektor er tydelig på at han ønsker flest mulig pedagoger og færrest mulig assistenter og andre yrkesgrupper på skolene. En skole sin primæroppgave er læring og dette feltet er pedagoger de beste til å ivareta. Skolen har startet arbeidet men det vil ta tid å endre dette. Rektor har også stilt spørsmål ved en kultur hvor det ble snakket om elevens assistent. Det skal være lærerens assistent og ikke elevens. Læreren er den som skal lage det pedagogiske opplegget og assistenten er den som gjennom veiledning av kontaktlærer og spesialpedagog skal tilrettelegge for gode lærings og mestringsopplevelser for elevene. Skolene har også i større grad enn før arbeidet for å sette sammen flere elever med noenlunde samme utfordringer i mestringsgrupper. Vi skal bare unntaksvis ha en til en situasjoner med spesial. Ene kan føre til stigmatisering, utestenging og sosiale vansker. Skolen ser at enkeltelever profiterer på å delta i smågrupper både læringsmessig og sosialt. I tiden fremover vil vi oftere sette sammen elever i smågrupper for å kunne intensivere både lese, skrive og regnetreningen til elever som trenger det lille ekstra. Materiell 2009-10 2008-09 Antall elever pr. PC 3,2 3,2 Hana og Vatne skoler har forholdsvis mange datamaskiner. Mange av datamaskinene begynner å bli gamle og utrangerte. Skolen vil lage seg en innkjøpsrutine hvor vi hvert år skifter ut ca. 25 % av maskinene. På denne måten vil vi alltid ha en noenlunde oppdatert maskinpark og en forutsigbar utgift for skolen. En av skolens store utfordringer er at det ikke er bygget eget datarom. På skolen er det lagt opp til at elevene skal jobbe med bærbare pc er i klasserommene. Skolen er utstyrt med et trådløst nettverk som er meget ustabilt og samtidig har en alt for lav kapasitet. Hana skole vil i 2010 gjøre et forsøk på å opprette et eget datarom hvor det kan gjennomføres nasjonale prøver, kartlegginger og pedagogisk bruk av IKT. Dette er en stor investering som kommer til å legge beslag på mye av driftsbudsjettet vårt. 36

Økonomi 2009 2008 Budsjett 22018000 21636000 Regnskap 23472409 23513470 Hana og Vatne har gjennomgått en stor endring i løpet av det siste året. Ny rektor ble ansatt i mars 2009, og har siden den tid gradvis redusert på antall ansatte. Ser en på reduksjon fra januar til desember er andelen voksne blitt redusert med hele 10 %. Dette gjelder både pedagoger, assistenter og reduksjon av administrasjonsressurser. Skolen hadde i 2008 et økonomisk overforbruk på 1,9 millioner kroner. Trenden fortsatte i 2009 og på tross av gradvis reduksjon av ansatte stod skolen til sommeren med et overforbruk på nærmere 1,5 millioner kroner. Nytt skoleår ble planlagt med en kraftig nedgang i antall voksne. Det har vært en stor snuoperasjon, men tiltakene har gitt gode økonomiske resultater. Hana og Vatne skoler kan fra august til og med desember vise til et mindreforbruk på 20 000 kroner. Det betyr at skolen kjører med et riktig nivå i forhold til det tildelte budsjettet. Vi er stolte av å ha fått god økonomisk kontroll samtidig som voksentettheten på skolen nå oppleves som lav. Fysisk aktivitet Hana skole startet i august dette året opp med mer fysisk aktivitet for elever på mellomtrinnet. Vi har laget et opplegg som drives av den ene sinspektøren i samarbeid med skoleassistentene. Vi har tilrettelagt for et allsidig aktivitetstilbud med ca. 20 minutter utvidet aktivitet tirsdager og torsdager. Aktivitetene som elevene får tilbud om er hallaktiviteter som fotball, kanonball, innebandy, dans og turn. Skolen har også skaffet seg flere bordtennisbord og klassesett med sjakk som inngår i skolens fysisk aktivitet satsing. Vi mener selv vi har laget et allsidig og godt tilbud for elevene, og tilbakemeldingene er positive. Utemiljø På både Hana og Vatne skoler mener vi at det er et for dårlig utemiljø for elevene. På begge skolene savner vi en plass hvor ungene kan spille fotball. I dag foregår dette på asfalt som ikke er egnet til dette formålet. På Vatne jobbes det for å anlegge en ballbinge og på Hana jobbes det for å få på plass en liten kunstgressbane. Fotballbanen på Hana skole står på tegningene over skoleanlegget som var nytt i 2006. Banen ble tatt ut på grunn av innsparinger i byggeprosessen. Vi mener at et nytt og fint skoleanlegg burde inneholde en plass hvor ungene kan få spille fotball. Vi mener også at Vatne skole burde stått for tur når det gjelder å få satt opp en ballbinge. Elevrådet på Hana skole har i samarbeid med skolens FAU kjøpt en skaterampe til skolen. Denne er montert på dugnad og står nå i skolegården vår. 37

RESULTATVURDERING 2009 HØLE BARNE- OG UNGDOMSSKOLE SKOLEFAKTA: Adresse: Apalstøveien 84, 4308 Sandnes Rektor: Arvid Strand Klassetrinn: 1-10 Skolens hjemmeside: http://www.minskole.no/hole 2009-10 2008-09 Antall elever 131 131 Antall lærere 14 21 Antall Barn i SFO 24 23 Brukerresultat/samfunnsresultat LÆRINGSMILJØ 7. trinn Elevane svarer jamt over at dei lærer godt og trivast på skulen, både med kvarandre og med dei tilsette. Skulemiljøutvalet har vedteke at skulen skal ha fokus på vurdering og vegleiing. Her er målet at 100 % av elevane i dei aller fleste eller mange fag skal oppleve at dei får støtte og hjelp frå læraren når dei treng det. Skulen skal og ha fokus på elevmerknad og her er målet at 100 % av elevane skal svare at dei særs ofte eller alltid opplever at skulen høyrer på deira forslag. Dette er vi svært nøgde med og vil jobbe vidare for at resultata held seg. Under arbeidsmiljø svarer 19 % av elevane t dei ofte eller alltid blir forstyrra av andre i a. Skulen har og ein liten auke i elevar som melder om mobbing på Elevundersøkinga. I forhold til mobbing er det allereie sett i verk tiltak, både interne og i samarbeid med Altona som vi alt ser effekten av. 38

10. trinn Medarbeiderresultat Sykefravær Høle 2009 Høle 2008 Oppvekst skole 2009 Prosent 4,4 2,1 6,9 Kilde: BaRM Vi har ein stå på kultur på skulen. Dette fører til marginalt korttidsfråvær. I 2009 har vi hatt tre sjukemelde over lang tid. Vi klarte å tilpasse arbeidsoppgåvene i stor grad og slik få to av desse meir tilbake. Statistisk slår tre sjukemelde stort ut i eit så lite kollegium. Likevel er fokuset på at vi saknar dei sjukemelde som person og som svært gode arbeidstakarar. Utviklingsresultat LÆRINGSUTBYTTE Nasjonale prøver Skulen gjennomførde hausten 2009 nasjonale prøver for tredje gong. Då skulen har lågt elevtal på det aktuelle trinnet kan ikkje resultata offentleggjerast. Resultat 5. Klasse: Klassa har til dels særs gode resultat som svarar godt med slik som lærarane har oppfatta den einskilde elev. Resultata legg seg innføre same trend som vi ser nasjonalt; ein fin framgang i lesing norsk og engelsk. Ok i rekning. Resultata i engelsk var blant dei beste i Sandnes. 39

Resultat 8. Klasse. Klassa har særskilt gode resultat i rekning, delt 1.plass i Sandnes. Resultata i lesing og engelsk var ok men gjev grunn til vidare arbeid. Her var resultata under snittet i Sandnes. Skulen ønskjer å ha fokus på lesing i norsk framover, ikkje så mykje for sjølve resultatet, men fordi vi over to år på rad opplever å få fram for få lesarar på nivå 4 og 5. AVGANGSRESULTATER Standpunktkarakterer Høle Sandnes kommune Rogaland fylke Nasjonalt Engelsk 4,5 3,7 3,8 3,8 Matematikk 4,3 3,4 3,5 3,4 Norsk skriftlig 4,1 3,8 3,8 3,8 Eksamenskarakterer Høle Sandnes kommune Rogaland fylke Nasjonalt Engelsk - 3,8 3,8 3,8 Matematikk 3,7 3,6 3,4 3,4 Norsk skriftlig - 3,3 3,4 3,4 Skulen var oppe i eksamen i matematikk og oppnådde eit snitt på 3,7. Dette er etter rektor si meining et godt resultat. Rektor vart informert av faglærar før resultata låg føre at det kunne bli avvik mellom standpunkt, noko det vart. Bakgrunnen for dette er fleire av elevane hadde stor framgang siste del av semesteret og standpunkt måler grad av måloppnåing på eit visst tidspunkt. Vi har gode resultat på eksamen og arbeidar for at vi held på denne trenden. Her er kompetanse og langsiktige satsingar nøkkelen. Vi har fått og sendt vidare! Svært positive tilbakemeldigar frå dei tilsette som har delteke på fagkurs i norsk og matematikk i kommunal regi. Det er å håpe at det blir rom for slike kurs og i åra frametter. Grunnskolepoeng Høle Sandnes Rogaland Nasjonalt Grunnskolepoeng 2009 44,2 39,1 39,2 39,5 Grunnskolepoeng 2008 40,8 39,6 39,5 39,7 Kilde: Skoleporten TIDLIG INTERVENSJON 1.trinn 2.trinn 3.trinn 4.trinn 5.trinn 6.trinn 7.trinn Navn på skole 0 0 13,33 16,67 0 12,5 8,33 Sandnes 1,43 2,48 4,29 4,64 6,93 7,14 8,67 Nasjonalt 3,88 4,45 5,34 6,49 7,69 8,58 8,94 På Høle Barne- og Ungdomsskule er det for tida 131 elevar. Dette gjev eit snitt på 13.1 pr klasse. Om ein av desse har behov for ekstra hjelp og fått rettar etter 5.1, så blir prosenten svært høg. Motsett kan vi ha klassar kor ingen treng ekstra hjelp. Det som er viktig er å ha gode reiskap for å fange opp og hjelpe/tilpasse/gje spesial for dei få som treng dette. Det har vi både internt og eksternt via PPT eller Altona. 40

Internt har vi nytta moglegheitene som ligg i ressursen byrdefyll ref arbeidstidsavtale KS-Utdanningsforbundet med to årsrammetimar pr elev. Denne ressursen brukast til å gje intensive kurs i lesing, engelsk og matematikk til elevar som faglærarane ser at treng litt ekstra for å nå kompetansemåla. Her ser vi gode effektar. Vidare har Høle-Riska eit samarbeid med Mona Røsseland, medforfattar av læreboka MULTI i matematikk. Dette fører med seg kurs og teori for oss alle. Økonomisk resultat RESSURSER Undervisningspersonell Undervisningspersonell Høle 2009-10 Sandnes 2009-10 Nasjonalt 2009-10 Antall elever pr. lærer 1. 4. trinn All 14,7 12,8 13 Antall elever pr. lærer 1. 4. Trinn 18,0 16,3 Ordinær 13 Antall elever pr. lærer 5. 7. Trinn All 9 15,1 12,9 Antall elever pr. lærer 5. 7. Trinn 10,2 19,8 17,3 Ordinær Antall elever pr. lærer 8. 10. Trinn All 11,9 14,5 14,2 Antall elever pr. lærer 8. 10. Trinn 16,4 19,7 19,2 Ordinær Andel andre ansatte i % 24,0 23,3 21,2 Materiell 2009-10 2008-09 Antall elever pr. PC 2,01 2,07 Økonomi 2009 2008 Budsjett 11 729 000 10 579 000 Regnskap 11 729 359 10 632 515 Vi opplever budsjettet som trangt men likevel er det mogleg å prioritere innføre budsjettet. Brorparten går til løn vi prøver å sjå at innføre driftsbudsjettet er det mogleg å løyse oppgåver som dagleg drift: forbruk som kladdebøker osv. Det er og mogleg med forsiktige investeringar som pultar. Så over 5 år har vi klart å fornye alle pultar og stolane til elevane. No står inventaret for tur. Tek nok nye 5 år, men det er motiverande at ting vert stadig betre. Det er avgjerande viktig at det er handlingsrom for å kunne investere jamt, elles vil vi få eit etterslep som vi aldri vil klare å ta att. Samtidig så må det vere realistiske planar, døme: Rådet om å kjøpe nye pc-ar kvart 4. år ville innebere ein årleg kostnad på ca 70 000 for HBUS. Vi klarte 15 pc-ar til ein kostnad på 50 000 i 2009, og det er det meste vi noko gong har brukt. Elles har vi kjøpt brukt eller fått. Vi henta inn meirforbruket for 2008 i løpet av 2009 og gjekk med eit meirforbruk på 369 kroner. Det er vi svært nøgde med. Baksida er at manglande vikar for sjukemelding er noko av forklaringa. 41

2010 har mange utfordringar, rådmannen har vore svært tydeleg på kva som kjem og i tillegg har kommunaldirektør oppvekst skule kome med råd. Desse vil vi søke å følgje. Vi ser at småskuletilegget som styrka Høle, Malmheim, Sviland, Hana-Vatne, Soma-Stangeland og Hommersåk-Maudland gjorde at ramma vart tilpassa vår modell. For resten av 2010 ser det spesielt bra ut. Vi ligg an til ei hyggeleg auke i elevtalet. Eigedom har gjennom renoveringa løfta skulen estetisk og teknisk. Det ser vi effekt av gjennom kor lyst og fint det har blitt og ikkje minst kor mykje varmare med nye vindauge og isolering. 42

RESULTATVURDERING 2009 HØYLAND UNGDOMSSKOLE SKOLEFAKTA: Adresse: Austråttveien 11, 4306 SANDNES Rektor: Rannveig Bærheim Klassetrinn: 8-10 Skolens hjemmeside: www.minskole.no/hoyland 2009-10 2008-09 Antall elever 430 478 Antall lærere 37 38 Brukerresultat/samfunnsresultat LÆRINGSMILJØ Høyland skole har varierende resultater på Elevundersøkelsen. Fysisk læringsmiljø er det ikke så mye vi kan gjøre noe med. Vi har en gammel og nedslitt skole og det gjenspeiler elevenes svar. Vi stiller oss fortsatt noe uforstående til at vi scorer lavere enn andre på elevdemokrati og medbestemmelse. Dette har vært tatt opp i elevråd og i skolens samarbeidsutvalg/skolemiljøutvalg uten at vi helt får tak på hvordan vi kan tilfredsstille elevenes ønsker om mer medvirkning. Høyland ungdomsskole er en Respekt-skole og vi fokuserer mye på mobbing. Vi har spesielt fokus på digital mobbing, jentemobbing og mobbing i flerkulturelt miljø. Vi hadde mange spørreundersøkelser i forbindelse med Respekt-programmet, og resultatene fra elevundersøkelsen kan tyde på at elevene har boikottet undersøkelsen, noe vi også har fått signaler om. Resultatene blir likevel tatt på alvor og vi vil fortsatt arbeide aktivt i skolens organer for en null-visjon i mobbing. Trivsel henger i noen grad sammen med skolelokalitetene. Lærerne og administrasjonen er opptatt av at elevene skal trives og ha et godt læringsmiljø. I 2010 vil vi gjennomføre elevundersøkelsen på alle trinn for å se om det er noen variasjoner mellom trinnene. FAU og Skolemiljøutvalget arbeider aktivt for trivselsfremmende tiltak for elevene. 43

Medarbeiderresultat Sykefravær Høyland ungdoms- Høyland ungdoms- Oppvekst skole 2009 skole 2009 skole 2008 Prosent 8,93 9,63 6,9 Kilde: BaRM Sykefraværet er fortsatt høyt. Det ser vanskelig ut å gjøre tiltak for å redusere sykefraværet, da meldt sykefravær bare i liten grad skyldes arbeidsforholdene. Det er også mange unge lærere med barn som må være hjemme med syke barn, så i tillegg til stort sykefravær, utdanningspermisjoner og annet fravær, har det totalt vært et fravær ved skolen som det til tider har vært vanskelig å håndtere. Problemer med å skaffe kvalifiserte vikarer i løpet av skoleåret har ført til at vi må belaste våre lærere med pålegg om overtid for å dekke inn lovfestede arbeidsoppgaver. Dette medfører at flere blir slitne og syke. Dette har blitt en ond sirkel som det er svært vanskelig å komme ut av. Vår utfordring blir å gjøre noe for de friske slik at de fortsatt skal være friske. Utviklingsresultat LÆRINGSUTBYTTE Nasjonale prøver Engelsk 8. trinn Lesing 8. trinn 44

Regning 8. trinn Målingene viser resultatet av elever som bare har gått på Høyland ungdomsskole i et par måneder. I fjor fikk vi et lignende resultat, mens i 2007 scoret vår skole best i Sandnes. For oss er derfor dette en utfordring å arbeide videre med. Det er flere elever som scorer på laveste nivå i lesing, noe som er en stor utfordring i alle fag. Vi gjennomfører lese- og matematikk- kurs for elevene på 8. trinn og 9. trinn og ser at de får et bedre resultat gjennom ungdomsskoletiden. Vi ser også at det er store forskjeller mellom jenter og gutter. Flere av elevene som scoret lavt er også vurdert av PPT til å ha vansker med å oppnå målene i læreplanen. AVGANGSRESULTATER Standpunktkarakterer Høyland Sandnes kommune Rogaland fylke Nasjonalt Engelsk 3,8 3,7 3,8 3,8 Matematikk 3,5 3,4 3,5 3,4 Norsk skriftlig 3,9 3,8 3,8 3,8 Eksamenskarakterer Høyland Sandnes kommune Rogaland fylke Nasjonalt Engelsk 3,9 3,8 3,8 3,8 Matematikk 3,5 3,6 3,4 3,4 Norsk skriftlig 3,5 3,3 3,4 3,4 Høyland ungdomsskole har gjort det gjennomgående bra faglig våren 2009. I forhold til standpunktkarakterene gjorde elevene våre det noe svakere til eksamen i norsk sidemål. I de andre fagene var det godt samsvar. Grunnskolepoeng Høyland Sandnes Rogaland Nasjonalt Grunnskolepoeng 2009 40,1 39,1 39,2 39,5 Grunnskolepoeng 2008 39,8 39,6 39,5 39,7 45

Økonomisk resultat RESSURSER Undervisningspersonell Undervisningspersonell Antall elever pr. lærer 8.-10. Trinn All Antall elever pr. lærer 8. 10. Trinn Ordinær Høyland ungdomsskole 2009-10 Sandnes 2009-10 Nasjonalt 2009-10 16 14,5 14,2 20,4 19,7 19,2 Andel andre ansatte i % 28,2 23,3 21,2 Materiell 2009-10 2008-09 Antall elever pr. PC 4,4 4,9 Økonomi 2009 2008 Budsjett 29 668 000 27 718 000 Regnskap 30 886 450 28 940 296 95 % av vårt budsjett er lønnsmidler. Med et sykefravær på nær 10 %, der vi har mange arbeidsgiverperioder, samt annet fravær, så blir det vanskelig å få budsjettene i balanse. Reduksjon i elevtall har også vært en utfordring. Det er foretatt innsparinger ved å unnlate å sette inn vikarer i vakante stillinger (svangerskapspermisjoner og lignende). Vi hadde også store utfordringer med noen svært ressurskrevende elever, der det er nødvendig med en til flere voksne hele skoledagen. Høsten 2009 hadde vi kontroll på økonomien, men klarte ikke å ta inn overforbruket for våren 2009, da vi fikk redusert budsjettet p.g.a at elevtallet ble redusert med 25 elever (1 klasse). Det er tatt grep for å redusere bemanningen for 2010 slik at vi skal være i balanse ved utgangen av året. Andre driftsmidler har vi kontroll på, og hadde et lite overskudd i 2009. 46

RESULTATVURDERING 2009 IGLEMYR SKOLE SKOLEFAKTA: Adresse: Myrullveien 1, 4326 Sandnes Rektor: Siri B. Jakobsen Klassetrinn: 1-7 Skolens hjemmeside: http://www.iglemyr-skole.no/ 2009-10 2008-09 Antall elever 370 355 Antall lærere 21 23 Antall Barn i SFO 107 120 Brukerresultat/samfunnsresultat LÆRINGSMILJØ Vi har gode resultater på Elevundersøkelsen i 2009 når en sammenligner disse med resultatene for Sandnes kommune, Rogaland og landet som helhet. Vi har bedre resultat sammenliknet med fjoråret på alle områder bortsett fra punktet om mobbing. Dette tar vi alvorlig, og har derfor valgt sosial kompetanse som et nytt satsingsområde. Her jobber vi, blant annet, aktivt med forebyggende tiltak. Sosiallærer er aktivt med i de mobbesakene som vi vet om, og mobbing skal være et tema på alle utviklingssamtaler. Medarbeiderresultat Sykefravær Iglemyr skole 2009 Iglemyr skole 2008 Oppvekst skole 2009 Prosent 3,8 4,1 6,9 Kilde: Unique Vi scorer høyt på trivsel, og har fokus på trivselsfremmende tiltak på Iglemyr skole. Dette mener vi er en av faktorene som virker inn på stor tilstedeværelse. Vi har et aktivt AMU som har jevnlige møter der fysisk og psykososialt arbeidsmiljø drøftes. 47

Utviklingsresultat LÆRINGSUTBYTTE Nasjonale prøver Engelsk Lesing Regning Resultatene fra nasjonale prøver viser at vi har for mange elever på nivå 1 og for få elever på nivå tre i forhold til kommunen, Rogaland og landet som helhet. Det er flere faktorer som kan ligge til grunn for dette resultatet, blant annet fikk dette trinnet en dårlig start på skolegangen med stor utskiftning av lærere, i tillegg er det dette trinnet som har flest enkeltvedtak. Vi har tatt resultatet ad notam, og blant annet startet med SOL (systematisk observasjon av lesing). Lesing er nå et av våre satsingsområder. 48

Trinnet har kartlagt en del av hullene og har hatt fokus på dette i ettertid. Vi har som mål at flere elever skal komme på nivå 3, og færre på nivå 1. TIDLIG INTERVENSJON 1.trinn 2.trinn 3.trinn 4.trinn 5.trinn 6.trinn 7.trinn Navn på skole 0 0 3,57 1,86 14,29 6,82 5,36 Sandnes 1,43 2,48 4,29 4,64 6,93 7,14 8,67 Nasjonalt 3,88 4,45 5,34 6,49 7,69 8,58 8,94 Vi har som mål å fange opp og sette inn nødvendig tilpasset tiltak så tidlig som mulig. Skolens spesialpedagogiske team har jevnlige møter med trinn, der bekymringer blir drøftet og videre plan satt i verk. Spesialskoordinator gir veiledning etter behov. Vi har også et tett samarbeid med PPT. Økonomisk resultat RESSURSER Undervisningspersonell Iglemyr skole Sandnes Nasjonalt 2009-10 2009-10 2009-10 11,5 14,7 12,8 Antall elever pr. lærer 1. 4. trinn All Antall elever pr. lærer 1. 4. Trinn 12,1 18,0 16,3 Ordinær Antall elever pr. lærer 5. 7. Trinn 14,8 15,1 12,9 All Antall elever pr. lærer 5. 7. Trinn 22,3 19,8 17,3 Ordinær Andel andre ansatte i % 20,6 23,3 21,2 Materiell 2009-10 2008-09 Antall elever pr. PC 6 6,8 Økonomi 2009 2008 Budsjett 17 396 000 16 399 000 Regnskap 17 261 371 16 831 468 Kilde: Unique Når det gjelder spersonell har vi små grupper på 1.-4. trinn og større grupper på 5.-7. trinn. Vi har tro på å sette inn ekstra ressurser tidlig, og mener at dette kan være med å forebygge eventuelt hjelpebehov seinere. Det er viktig med en god start på skolegangen. Når det gjelder materiell så jobber vi for å oppnå Sandnes kommune sitt mål med 5 elever pr PC. I 2008 hadde vi et overforbruk, dette har vi jobbet for å spare inn med å være nøkterne i innkjøp, og ved tildeling av ressurser. Ved oppgjøret til 2009 har vi et underforbruk på 134 000. Dette vil vi bruke etter beste evne slik at det kommer elevene til gode. 49

RESULTATVURDERING 2009 KYRKJEVOLLEN SKOLE SKOLEFAKTA: Adresse: Kamskjellveien 2, 4310 Hommersåk Rektor: Kjell Arne Håland Klassetrinn: 1-7 Skolens hjemmeside: http://www.minskole.no/kyrkjevollen 2009-10 2008-09 Antall elever 358 350 Antall lærere 20 21 Antall Barn i SFO 76 73 Brukerresultat/samfunnsresultat LÆRINGSMILJØ Elevundersøkelsen viser framgang på elevdemokrati, motivasjon og fysisk skolemiljø. Elevdemokrati og motivasjon er områder som skolen har hatt fokus på. Skolen fikk blant annet renovert alle elevgarderobene fra 3.-7.trinn. Det er en glede å se at arbeidet gir resultater. Trivsel, mobbing og faglig veiledning vil bli satt på dagsorden kommende skoleår 10/11 og det jobbes også med dette i inneværende skoleår. Medarbeiderresultat Sykefravær Kyrkjevollen 2009 Kyrkjevollen 2008 Oppvekst skole 2009 Prosent 6,2 7,6 6,9 Kilde: BaRM 50

Sykefravær viser gledelig utvikling. Fravær skyldes langtidssykemeldinger. Skolen er flink til å arbeide etter IA-avtalen, f. eks oppfølging av sykemeldte og nær kontakt med disse. Vi setter inn vikar ved sykdom. Vi driver forebyggende arbeid, og sjekker jevnlig denne saken i AMU. Saken er på dagsorden i medarbeidersamtaler, og arbeidslagene er flinke til å støtte hverandre i hverdagen. Administrasjonen har nærhet til personalet, og vi har en levende HMS-plan, eks. trivselstiltak. Neste år vil vi ha spesielt fokus på nye medarbeidere. Utviklingsresultat LÆRINGSUTBYTTE Nasjonale prøver Engelsk Lesing Regning 51

I engelsk er vi ikke så fornøyd med resultatene. Derfor blir engelsk et utviklingsområde kommende skoleår. Skolen har allerede startet med å innføre nytt læreverk. Innenfor lesing har skolen hatt fokus på veiledet lesing som en del av Program Kyrkjevollen (PK). Dette satsingsområdet blir overført fra utviklingsområde til rutine fra kommende skoleår og vi forventer ytterliggere fremgang her. Regning har vært et satsingsområde hvor skolen har gode faglærere og hvor lærerne har deltatt på gode fagkurs. Vi har funnet en metode å jobbe etter som vi ønsker å bygge videre på i samarbeid med matematikksenteret/ NTNU. TIDLIG INTERVENSJON 1.trinn 2.trinn 3.trinn 4.trinn 5.trinn 6.trinn 7.trinn Kyrkjevollen 2,0 0,0 6,67 7,7 12,96 5,56 3,64 Sandnes 1,43 2,48 4,29 4,64 6,93 7,14 8,67 Nasjonalt 3,88 4,45 5,34 6,49 7,69 8,58 8,94 Skolen har friskmeldt elever i større grad enn tidligere, og fører flere elever over til tilpasset opplæring. PK har ført til at tallene på 1. og 2. trinn er lave. På 5.trinn kan tallene forklares med antallet sakkyndige vurderinger. Utviklingen går mot tettere samarbeid med PPT, relevante fagkurs og flere elever over til tilpasset opplæring. Økonomisk resultat RESSURSER Undervisningspersonell Undervisningspersonell Antall elever pr. lærer 1. 4. trinn All Antall elever pr. lærer 1. 4. Trinn Ordinær Antall elever pr. lærer 5. 7. Trinn All Antall elever pr. lærer 5. 7. Trinn Ordinær Kyrkjevollen Sandnes 2009-10 Nasjonalt 2009-10 2009-10 16,7 14,7 12,8 19,9 18,0 16,3 19,4 15,1 12,9 23,0 19,8 17,3 Andel andre ansatte i % 25,6 23,3 21,2 Materiell 2009-10 2008-09 Antall elever pr. PC 3,8 2,54 Økonomi 2009 2008 Budsjett 19 348 000 17 848 000 Regnskap 18 982 803 18 131 041 På 2000-tallet har skolen alltid ligget over snittet for kommune og Norge når det gjelder antall elever pr. lærer. Dette kan faktisk henge sammen med noe lav score på faglig veiledning i Elevundersøkelsen. Når det gjelder materiell ønsker vi å komme tilbake til standard for skoleåret 2008/09. Vi har satt inn tiltak/ redusert personalet, og dermed har pendelen svingt fra merforbruk i 2008 til mindreforbruk i 2009. 52

RESULTATVURDERING 2009 LURA SKOLE SKOLEFAKTA: Adresse: LERKEVEIEN 9, 4314 SANDNES Rektor: Eskil Nygaard Klassetrinn: 1. 7. Skolens hjemmeside www.minskole.no/lura 2009-10 2008-09 Antall elever 312 350 Antall lærere 29 29 Antall Barn i SFO 80 84 Brukerresultat/samfunnsresultat LÆRINGSMILJØ Ved Lura skole gjennomføres elevundersøkelsen hvert år i mars måned. Resultatene som presenteres via Skoleporten, bygger på besvarelsene i elevene på 7.trinn. Ved Lura skole har vi valgt å la alle elevene på 5. 7.besvare årlig. Dette gir oss mulighet for å følge det enkelte trinns utvikling, og avdekke eventuelle trender. Lura skole har de siste tre årene hatt gode resultater på alle områder som elevundersøkelsen tar for seg. Vår forklaring på det, er at vi alltid setter fokus på eleven og elevgruppene. Etter vårt syn er elevenes trivsel en forutsetning for at læring skal kunne finne sted. Dette ligger til grunn for vår måte å organisere trinnene på, med godt sammensatte team og trygge voksne. Videre er det vesentlig for oss å ha et best mulig samarbeid med foresatte og med ulike hjelpeinstanser (helsesøster, PPT, barnevern og BUP med flere) Velfungerende team og tydelige voksne, skaper trygghet for elevene, og gir oss et godt utgangspunkt for tilpasset opplæring. Godt resultat på indikatoren faglig veiledning viser at dette har effekt. 53

Som alle skoler, forekommer det mobbing også hos oss. Vårt mål er å komme mest mulig i forkant av situasjoner og ikke minst ta tak når vi avdekker mobbing eller blir gjort oppmerksom på situasjoner. I dette arbeidet brukes skolen handlingsplan mot mobbing aktivt. Medarbeiderresultat Sykefravær Lura skole 2009 Lura skole 2008 Oppvekst skole 2009 Prosent 8,45 11,59 (Unique) 6,9 Kilde: BaRM Sykefraværet i 2009 viser en nedgang på ca 27 % i forhold til 2008. Likevel ligger skolen på et høyt nivå også i 2009. En stor andel av sykefraværet skyldes langtidssykemeldinger, knyttet til lang ventetid for konsultasjon og operasjon. I de fleste av disse tilfellene ligger årsaken i muskel og skjellett. I tillegg finner en også stressrelaterte årsaker. Skolen har også en forholdsvis stor andel eldre ansatte med lang yrkesaktiv fartstid og slitasje. Skolen prøver, i den utstrekning en kan, å legge til rette arbeidssituasjonen for den enkelte. Selv om våre muligheter som skole er noe begrensede, mener vi at vi lykkes. Dette har flere ansatte satt ord på og de mener bestemt at det har bidratt til å holde dem i gang i arbeidslivet. Dette er en gruppe som i perioder naturlig vil ha et høyere sykefravær, grunnet sine utfordringer. I statistikken vil det komme frem som et hvilket som helst annet fravær. Dette bør en ha med når en leser tallene. Et høyt fravær kan også komme av at enheten er en dyktig tilrettelegger. (Dette bekreftes også av kommunens hovedverneombud) Skolen vil fortsette å utnytte de muligheter en har for tilrettelegging, samt fortsette å fokusere på positivt arbeidsmiljø og gode kollegiale forhold (områder skolen alltid har hatt gode resultater på i medarbeiderundersøkelsen). Utviklingsresultat LÆRINGSUTBYTTE Nasjonale prøver Engelsk 54

Lesing Regning Skolen scorer litt under middels i engelsk og lesing. I tillegg hadde vi inneværende skoleår et dårlig resultat i regning. Noe av forklaringen her, er at skolen ikke var oppmerksomme nok på at elevene hadde lov til å kladde i forbindelse med den elektroniske prøven i regning. Samtlige elever svarte derfor på prøven ved hjelp av hoderegning. Skolen har lagt seg flat for dette, blant annet i et informasjonsskriv til de foresatte i etterkant. Vi har også gitt melding videre oppover i systemet om at det i veiledningen til prøven i regning bør fremkomme tydeligere hvilke hjelpemidler som er tillatt, på lik linje som i de andre prøvene. Resultatene for elever på 8.trinn, viser at elevene fra Lura skole oppnår like gode resultater som øvrige elever på de ulike prøvene. Resultatene etter de nasjonale prøvene for elevene 5.trinn, viser at skolen skal fortsette det langsiktige arbeidet som ble startet i 2006. Vi har nå helhetlige årsplaner på plass i de fleste fag og nye læreverk er anskaffet i fagene norsk, engelsk og matematikk. Innen norskfaget, har en de siste årene særlig satt fokus på lese- og skriveopplæringen, for å sikre at det arbeides systematisk. Vi har stor tro på at dette skal være med å løfte skolens resultater de kommende årene. I etterkant av årets nasjonale prøver, har skolen satt opp 2 områder som skal bedres i tillegg til det arbeidet som allerede pågår. Vi skal bli bedre i analysearbeidet i etterkant av prøvene, samt at elevene i større grad skal få trene på bruk av dataverktøy i forberedelsene til prøvene. Vi har, frem til nå, ment at vi ikke skal fokusere for mye på de nasjonale prøvene. Analysene av prøvene viser imidlertid at flere elever kan mer enn de får vist, og at dette skyldes at de ikke er fortrolige med hvordan de elektroniske prøvene foregår. 55

TIDLIG INTERVENSJON 1.trinn 2.trinn 3.trinn 4.trinn 5.trinn 6.trinn 7.trinn LURA 0 0 6,8 8,8 7,5 10,9 13,2 Sandnes 1,43 2,48 4,29 4,64 6,93 7,14 8,67 Nasjonalt 3,88 4,45 5,34 6,49 7,69 8,58 8,94 Skolen har de siste årene styrket bemanningen på de laveste trinn, og flere elever får tettere oppfølging de første årene uten at det fattes enkeltvedtak. Dette gir oss et bedre grunnlag for støtte, tilrettelegging og eventuell henvisning for utredning hos PPT. Økonomisk sett innebærer dette at ressursene styres fra spesial til styrking av tilrettelegging innenfor ordinær opplæring. Kostnadene blir de samme. Økonomisk resultat RESSURSER Undervisningspersonell Undervisningspersonell 56 Lura skole 2009-10 Sandnes 2009-10 Nasjonalt 2009-10 Antall elever pr. lærer 1. 4. trinn All 13,1 14,7 12,8 Antall elever pr. lærer 1. 4. Trinn Ordinær 18,5 18,0 16,3 Antall elever pr. lærer 5. 7. Trinn All 14,3 15,1 12,9 Antall elever pr. lærer 5. 7. Trinn Ordinær 19,8 19,8 17,3 Andel andre ansatte i % 21,2 23,3 21,2 Tallene som fremkommer, viser at skolen forsøker å utnytte tilgjengelige ressurser, slik at voksentettheten på trinnene er best mulig. Dette for å kunne tilby tettest mulig oppfølging. Materiell 2009-10 2008-09 Antall elever pr. PC 3,8 4,2 Skolen har de siste årene vært innenfor målsettingen til Sandnes kommune med tanke på antall PC-er pr elev (5 på barneskolen). Den positive utviklingen som vises ovenfor, skyldes nedgang i elevtall. Grunnet for høyt aktivitetsnivå (overforbruk) har skolen ikke hatt anledning til nyanskaffelser og oppdateringer innen IKT. På sikt er dette bekymringsfullt. Økonomi 2009 2008 Budsjett 20 023 000 20 365 000 Regnskap 21 364 999 21 150 187 Skolen har gjennom hele 2009 hatt et for høyt aktivitetsnivå. Skolen hadde lagt opp til justeringer i forbindelse med oppstart av skoleåret 2009, men flere av disse lot seg ikke gjennomføre. Overforbruket er på vel 1.3 millioner. I dette tallet ligger 400.000 kroner som en fikk med seg etter overforbruket i 2008 og 100.000 kroner i egenandel forsikring, som skolen la ut på vegne av kommunen.

Siden høsten 2005 og frem til nå, har elevtallet gått drastisk ned. Den totale reduksjonen har vært på 167 elever, noe som tilsvarer en reduksjon på 35 % i løpet av fire år. I tillegg er ca 30 % av skolens ansatte seniorer, og ledelsen har derfor ønsket å sikre/overføre mest mulig av den uformelle kompetansen til yngre ansatte før eldre ansatte går av med pensjon. Derfor har en forsøkt å unngå overtallighet, noe som ville innebære at skolen mistet yngre medarbeidere. I tillegg til dette, har en de siste årene hatt flere ansatte som har vært langtidssykemeldte, noe som igjen resulterer i bemanningsmessig usikkerhet. Siden skolen har hatt for høy bemanning, har trinnene måtte dekke eventuelt fravær internt. Og der det har vært sykdom over lengre tid, er ikke hele posten dekket opp. Skolen har heller ikke satt inn vikar for to ansatte som har hatt svangerskapspermisjon. Driftsbudsjettet har vært minimalt. Trekker en unna de to postene nevnt ovenfor (til sammen 500 000 kroner), ser en at samlet drift er gjennomført for 780 000 kroner. Dette er langt under forsvarlig nivå og vil ikke la seg gjennomføre i 2010. De innsparinger skolen må gjennomføre, kan derfor kun gjøres ved å redusere lønnsutgiftene gjennom nedbemanning. 57

RESULTATVURDERING 2009 LURAHAMMAREN UNGDOMSSKOLE SKOLEFAKTA: Adresse: Rissebærstraen 11, 4315 Sandnes Rektor: Paul Berner Næsse Klassetrinn: 8-10 Skolens hjemmeside: http://www.minskole.no/lurahammaren 2009-10 2008-09 Antall elever 290 294 Antall lærere 26 21 Brukerresultat/samfunnsresultat LÆRINGSMILJØ Vi scorer fremdeles meget godt på elevundersøkelsen, trivselen er høy og indeksen for mobbing er meget lav, 1,2. Sammenlignet med tidligere år, økte indeksen for trivsel betydelig fra 2007 til 2008, og har holdt seg på samme høye nivå i 2009. Indeksen for mobbing har hatt samme lave nivå, 1,2, alle de tre siste årene. Skolen har stort fokus på å forebygge og håndtere mobbing, og å bygge opp et godt klassemiljø. Indeksen for faglig veiledning er bra sammenlignet med andre snitt, men hos oss har vi en betydelig nedgang fra 2008, da vi scoret 3,4. Det er særlig spørsmålet Hvor ofte forteller lærerne deg hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i fagene? som har fått lavere score. 58

Vi noterer oss at vi har en markant fremgang på området fysisk læringsmiljø, hvor vi scorer godt over alle andre gjennomsnitt. Området medbestemmelse er det området vi skiller oss mest ut i forhold til andre resultater, her ligger vi for eksempel 0,6 over snittet i Sandnes. Arbeidet de siste årene med å legge vekt på målplaner og elevenes medbestemmelse i å lage sine egne arbeidsplaner, viser tydelig igjen på undersøkelsen. En viss nedgang i resultatet det siste året, kan tyde på at fokuset på dette ikke har vært like sterkt dette året. Vi har fremdeles utfordringer på området som vi vil jobbe videre med neste år. Medarbeiderresultat Sykefravær Lurahammaren 2009 Lurahammaren 2008 Oppvekst skole 2009 Prosent 3,40 3,51 6,9 Kilde: BaRM I 2008 gikk sykefraværet betydelig ned, og har gjennom 2009 holdt samme positive utvikling slik at 2009 endte på 3,40 %. Skolen har ikke satt i verk spesielle sykefraværsreduserende tiltak, men vi vet at både trivselen og arbeidsmoralen er meget høy, i tillegg til at trivselen og arbeidsmiljøet blant elevene er meget bra. Vi har en høy grad av samarbeid mellom kollegaene, gode sosiale treffpunkt, og godt fungerende rutiner og tiltak for konflikthåndtering i forhold til elevene. Utviklingsresultat LÆRINGSUTBYTTE Nasjonale prøver: Norsk lesing 8. trinn Lurahammarens resultat i år er 2,9, en nedgang både i forhold til 2008 og 2007, begge årene med resultat 3,1. Vi ligger under både nasjonalt nivå og Sandnes som begge har et gjennomsnitt på 3,1. Det er særlig økning av elever på nivå 2 i år, nesten hver 4.elev fikk nivå 2. Antall elever på de to øverste nivåene, 4 og 5, har gått betydelig ned (fra 36,7 % til 27,2 %). Noe av forklaringen til årets svake resultat, men ikke hele, ligger i økningen av flerspråklige elever. Det viser seg at disse elevene har meget svake leseferdigheter. Det er en utfordring for skolen at vi har færre dyktige lesere enn før. Vi har startet opp lesegrupper sist høst, og dette synes å fungere bra. Dette er noe vi vil utvikle videre neste skoleår. 59

Engelsk 8. trinn Lurahammarens resultat i år er 3,0, en forholdsvis stor nedgang i forhold til både 2008 (3,3) og 2007 (3,2). Tross nedgangen ligger vi i år likt med både nasjonalt nivå og Sandnes. Resultatene viser at elevene med særskilt norskopplæring gjør det bedre i engelsk enn i norsk, og at det er norsk lesing som er vår store utfordring for denne gruppen. Verdt å merke seg i år er at guttene har et betydelig bedre resultat enn jentene, 3,2 i snitt mot jentene 2,9. Tidligere år har guttene hatt noe dårligere snittresultat enn jentene i engelsk. Vi har et høyt trykk og god kvalitet på opplæringen i engelsk, og mye tyder på at 8.trinnet er i ferd med å komme på et høyere nivå i engelsk lesing. Regning 8. trinn Lurahammarens resultat i år er 3,2, en liten nedgang i forhold til 2008 (3,3), men likt med 2007. Kun en av elevene ble fritatt, og deltakelsen var 98 %. Vi ligger litt over nasjonalt nivå (3,1), mens litt under snittet for Sandnes (3,3). I likhet med resultatene i engelsk, viser det seg at elevene med særskilt norskopplæring gjør det bedre i matematikk enn i norsk. Ingen av elevene i denne gruppen fikk nivå 1. Vi har i år forholdsvis mange elever på høyeste nivå, men totalt på de to høyeste nivåene har vi en betydelig tilbakegang, fra 41,5 % i 2008 til 32,3 % i år. Guttene har et betydelig bedre resultat enn jentene, 3,5 i snitt mot jentene 3,0. Normalt har guttene hatt bedre resultat enn jentene i matematikk, men aldri så stor forskjell som i år. 60

AVGANGSRESULTATER Standpunktkarakterer Lurahammaren Sandnes kommune Rogaland fylke Nasjonalt Engelsk 3,6 3,7 3,8 3,8 Matematikk 3,3 3,4 3,5 3,4 Norsk skriftlig 3,7 3,8 3,8 3,8 Eksamenskarakterer Lurahammaren Sandnes kommune Rogaland fylke Nasjonalt Engelsk 4,0 3,8 3,8 3,8 Matematikk 3,9 3,6 3,4 3,4 Norsk skriftlig - 3,3 3,4 3,4 Grunnskolepoeng: Lurahammaren Sandnes Rogaland Nasjonalt Grunnskolepoeng 2009 38,0 39,1 39,2 39,5 Grunnskolepoeng 2008 37,9 39,6 39,5 39,7 Skolens grunnskolepoeng er lave, hele 1,1 under snittet i Sandnes. Resultatet er 0,1 bedre enn i fjor, og i og med at snittet for Sandnes var høyere i fjor, lå vi hele 1,7 under snittet i fjor. Så avstanden til gjennomsnittet i Sandnes er slik blitt betydelig bedre i år. Det svake resultatet har sin grunn i for lave standpunktkarakterer. I alle de skriftlige fagene ligger vi under alle andre snitt, mens vi ved eksamen i både engelsk og matematikk ligger til dels betydelig over snittet. I 2008 hadde elevene eksamen i norsk, og det var den samme tendensen da også. Vi ser nøyaktig samme tendens også i muntlige og særlig praktisk-estetiske fag, vi ligger betydelig under alle andre snitt, opp mot 0,7 i forskjell. Dette gir store utslag i utregningen av grunnskolepoengene. Vi er inne i en prosess hvor vi har fokus på vår vurderingspraksis der alle fagseksjonene skal komme med sine refleksjoner. Økonomisk resultat RESSURSER Undervisningspersonell Undervisningspersonell Lurahammaren 2009-10 Sandnes 2009-10 Nasjonalt 2009-10 Antall elever pr. lærer 12,5 14,5 14,2 8. 10. Trinn All Antall elever pr. lærer 15,1 19,7 19,2 8. - 10. Trinn Ordinær Andel andre ansatte i % 21,9 23,3 21,2 Materiell 2009-10 2008-09 Antall elever pr. PC 4,3 3,8 61

Økonomi 2009 2008 Budsjett 18 364 000 17 462 000 Regnskap 18 359 626 17 264 902 Skolen forsøker å ha god kontroll på økonomien, og kommer i år i meget god ballanse. Forrige skoleår føltes økonomien meget trang, mens vi i inneværende skoleår har fått økte ressurser og dermed større lærertetthet og fleksibilitet. PC-tilgangen for elevene er dårligere enn i fjor, i tillegg til at PC-parken har vært ustabil og i perioder forårsaket mye frustrasjoner. Neste år har vi som mål å kjøpe inn et sett med tynne klienter, i tillegg til en større oppgradering av bærbare PC-er til elevene. Vi har som mål å ha 3 elever per PC. 62

RESULTATVURDERING 2009 MALMHEIM SKULE SKULEFAKTA: Adresse: Killinglandveien 24, 4312 Sandnes Tlf: 51976160 Rektor: Nina Nygård Magnussen Klassetrinn: 1. 7. trinn Skulen si heimeside: www.minskole.no/malmheim 2009-10 2008-09 Antall elevar 76 67 Antall lærarar 9 7 Antall born i SFO 26 17 Brukerresultat/samfunnsresultat LÆRINGSMILJØ Malmheim skule oppnår særs gode resultat på elevunderøkinga, samanlikna med andre skular i Sandnes, gjennomsnitt for Rogaland kommune og landet samla. Andre undersøkingar som Respektundersøkinga stadfestar desse resultata. Me har gjennom Respektprogrammet arbeida jamt og trutt med læringsmiljøet til elevane. Me har lite utslag på mobbing, men det er likevel for mykje. Me arbeider med å avdekke konfliktar så tidleg at dei ikkje utviklar seg til mobbing. Respektundersøkinga for 2009 viser at elevane og lærarane melder om at me har kort reaksjonstid på Malmheim skule. Me tek tak i dei problema som oppstår med det same. Trivselen er høg på Malmheim skule. Elevane melder tilbake om at dei får vera med å bestemme på skulen. Elevane er nøgde med elevdemokratiet på skulen. Ein av forklaringane på det er kanskje at me har ein liten skule, men utan eit tydeleg fokus på trivsel og elevdemokrati ville me ikkje fått desse gode svara frå elevane. 63

Elevane på Malmheim skule melder i auka grad at dei får gode tilbakemeldingar frå lærar om korleis og kva dei skal arbeida med i klasserommet. Skulen har hatt fokus på læringsstrategiar og mål for søktene. Det syner att i resultata frå 2009. Skulen reknar med at denne trenden fortset og at dette vil verte stadfesta i elevundersøkinga i 2010. Medarbeiderresultat Sjukefråvær Malmheim 2009 Malmheim 2008* Oppvekst skole 2009 Prosent 5,8 % Malmheim skule var berre 6,9 eiga eining i 5 månadar i 2008 Kilde: BaRM På medarbeiderundersøkinga hausten 2008 svarte tilsette ved Malmheim skule at trivselen er høg. Gjennomsnittleg score på trivselen var då 4,97 på ein skala frå 1 til 6. Trivsel er truleg ei av årsakene til eit relativt lite sjukefråvær samanlikna med andre skular i kommunen. Me har likevel noko sjukefråvær, men sjukefråværet er ikkje arbeidsrelatert. Skulen har svært lite korttidsfråvær. Skulen arbeidar systematisk med trivsel både på vaksen og elevnivå. Alle elevane på Malmheim skal vera våre elevar. For oss er det viktig at me samarbeider og delar på dei utfordringane som ein som arbeidstakar har i skulen. Då er ingen heilt åleine når kvardagen røyner på. Utviklingsresultat Nasjonale prøver Malmheim skule har 9 elevar på 5.trinn hausten 2009. Det er så få elevar at resultata frå nasjonale prøvar er unntatt offentlegheita, og det er vanskeleg å seie noko generelt. Kort fortalt kan ein seie det at resultata skulen scora godt/gjennomsnittleg i engelsk og matematikk. Her er resultata gode. Me har noko dårlegare resultat i lesing. Skulen har lesing som hovudsatsing. Me har satsa mykje på å byggje opp eit skulebibliotek i 2009 for å gje motivasjon for lesing. Me er med i eit nasjonalt skulebibliotek prosjekt som ein av 34 skular i landet i regi av Universitetet i Agder. Det har gitt oss meir ressursar og kompetanse i lesing. Skulen er og under kursing for å verta ein SOL skule. SOL er eit program for Systematisk Observasjon av Lesing utvikla i Gjesdal kommune. Denne satsinga skal gje oss betre lesarar på Malmheim skule. TIDLEG INTERVENSJON Malmheim skule har få elevar totalt. Me har mange elevar som har vore utreidd av PPT, men berre 4 stk elevar som har individuelle opplæringsplanar. Med 4 elevar har skulen ein prosent på 5,2 % elevar som har spesial. På grunn av personvernomsyn kan ein ikkje vise dette prosentvis pr trinn i ein tabell for Malmheim skule. Me har mange elevar som får tilpassa i klasserommet eller i grupper. Me har lesekurs tilbod for elevar i 3.klasse. Me har grupper med elevar som får tilpassa opplæring innanfor det ordinære opplæringstilbodet. Me har eit auka fokus på tidleg intervensjon. Me ønskjer å hjelpa ungane tidleg både med faglege og sosiale vanskar. Eit godt samarbeid med barnehagane vil og leggje til rette for tidleg intervensjon. 64

Økonomisk resultat RESSURSER Undervisningspersonell Undervisningspersonell Malmheim 2009-10 Sandnes 2009-10 Nasjonalt 2009-10 Antall elever pr. lærer 11,4 14,7 12,8 1. 4. trinn All Antall elever pr. lærer 12,7 18,0 16,3 1. 4. Trinn Ordinær Antall elever pr. lærer 10,0 15,1 12,9 5. 7. Trinn All Antall elever pr. lærer 12,2 19,8 17,3 5. 7. Trinn Ordinær Andel andre tilsette i % 20,0 23,3 21,2 Materiell 2009-10 2008-09 Antall elever pr. PC 2,53 2,39 Økonomi 2009 2008 Budsjett 6 646 000 N/A Regnskap 6 381 668 N/A Ein liten skule har normalt betre lærartettleik enn en større skule. Skulen er i dag femdelt. Elevar på 2.trinn går saman med 3.trinns elevar. Då er elevane 15 (5+10 stk) i gruppa. Det er meir ressurskrevjande å ha 15 elevar i ei aldersblanda gruppe enn det er å ha 15 elevar i same aldersgruppa. Tettleiken på 5-7.trinn er høgare enn tettleiken på 1-4.trinn.Det er ikkje i tråd med nasjonale føringar om styrka lærartettleik på dei yngste klassane. Det er særlege behov for lærartettleik på dei to øvste trinna som gjer seg utslag her. Lærartettleiken er betre på 1-4.klasse på Malmheim skule enn han er både nasjonalt og gjennomsnittleg i Sandnes kommune. Malmheim skule har fokus på at det skal vera god lærartettleik på dei yngste trinna. Andre tilsette er i prosent noko lågare hjå oss enn elles i Sandnes og i landet. Me har i skuleåret 2009/2010 hatt lite personell som har arbeida som assistentar. Me har relativt lite ressursar som går med til administrasjon av skulen. Dette vil auke noko i 2010. Det er planar om nytilsetting av assistent og auke av administrasjonskonsulenten si stilling. Ein liten skule har mykje av dei same administrative oppgåvene som ein større eining sjølv om omfanget sjølvsagt er noko mindre. Pc-ar pr elev har gått ned ut frå GSI statistikken. Ved auka elevtal går talet på maskinar ned når ein ikkje kjøper så mange maskinar. Det reelle talet på maskinar pr elev var mykje høgare ved årsslutt for Malmheim skule. Det vart kjøpt inn mange nye pc-ar. Nokre vart skifta ut. Andre kom i tillegg. I dag har skulen ca 2 elevar pr pc. 65

Skulen har eit underforbruk for 2009. Pengane som vert overførte til 2010 skal brukast til opprusting av gymsal, lærebøker, inventar, kompetanse/etterutdanning. Skulen har hatt eit stort behov for oppgradering av utstyr. Med god økonomistyring har Malmheim skule fått mykje ut av pengane i 2009. Me har rusta opp skulebiblioteket, kjøpt ein del nye lærebøker og alle elevane har fått nye pultar i 2009. Me har auka budsjettramma vår med eksterne midlar m.a. frå Universitetet i Agder med over 100 000 kr for skuleåret 2009/2010. Det har m.a. gitt personalet på Malmheim skule eit kompetanseløft. 2009 har vore det fyrste året for Malmheim skule heilt på eigne bein etter ein på ny fekk eigen administrasjon på Malmheim. Det har vore eit godt år for skulen. Ein ser fagleg framgang hjå elevane. Elevar og personalet melder om svært god trivsel. Det er god økonomistyring på skulen. Malmheim skule - ein god start! 66

RESULTATVURDERING 2009 PORSHOLEN SKOLE SKOLEFAKTA: Adresse: Porsmyrveien 33 Rektor: Torill K. Hoel Klassetrinn: 1. 7. trinn Skolens hjemmeside: http://www.porsholen-skole.no/ 2009-10 2008-09 Antall elever 324 310 Antall lærere 28 22 Antall Barn i SFO 99 92 Brukerresultat/samfunnsresultat LÆRINGSMILJØ Porsholen skole scorer på snittet eller over på fem av seks delområder i elevundersøkelsen. Dette er vi fornøyd med, og når vi i tillegg ser at faktorene trivsel, elevdemokrati og faglig veiledning har bedre score enn i 2008 føler vi at vi gjør mye rett på skolen. Vi er bekymret for at elevene rapporterer om mer mobbing på skolen enn gjennomsnittet i kommunen og at dette har økt fra forrige undersøkelse. Porsholen skole er en respekt skole og har nulltoleranse i forhold til mobbing. Vi arbeider hardt for å redusere problemet og har kartlagt de tilfellene som er registrert og som vi har identifisert her på skolen. Resultatet står i kontrast til det resultatet vi fikk på egne undersøkelser via Senter for Adferdsforskning (SAF) ved Universitetet i Stavanger. Som en del av arbeidet med å redusere mobbing har vi revidert Handlingsplan mot mobbing i år. Vi ønsker og å fortsette i respekt gruppen og har stadig tiltak som vi håper skal redusere mobbing. 67

På tross av noe stigning i den rapporterte mobbingen har vi økt trivsel på skolen. Vi tror dette skyldes stor aktivitet i friminuttene, egne friminutt for de minste og flere muligheter for de største elevene. Vi tror og at tilpasset arbeidsplan betyr en del, da alle elevene møter utfordringer og oppgaver tilpasset den enkelte. Som skole ser vi at vi får stadig mer utfordrende elever. Dette stiller økt kompetanse til å ivareta hele elevgruppen. Dette har og ført til en omlegging av vaktplanen. Medarbeiderresultat Sykefravær Porsholen 2009 Porsholen 2008 Oppvekst skole 2009 Prosent 7,9 8,9 6,9 Kilde: BaRM Porsholen skole hadde en stor reduksjon i sykefraværet siste halvdel av 2009. Dette kan skyldes flere faktorer. Vi hadde mange langtidssykemeldte forrige skoleår, samtidig har vi endret noe på samarbeidstid og innhold for lærene. Porsholen skole har fått et noe større fravær vinteren 2010. Dette skyldes komplikasjoner i svangerskap og en langtidssykemelding pga dødsfall i nær familie. Utviklingsresultat LÆRINGSUTBYTTE Nasjonale prøver Regning Lesing 68

Engelsk Skolen er svært fornøyd med resultatet som vi har fått på alle de tre nasjonale prøvene. Vi ser at det har vært en positiv trend siden 2007 da nasjonale prøver ble innført på ny. Personalet har arbeidet systematisk med lesing i alle fag, ulike læringsstrategier i matematikk og vi har investert i nytt læreverk i engelsk. Arbeidet med lesing i alle fag og matematikk har vært ledet av pedagogisk personal i samarbeid med ledelsen. Det har og vært viktig å skape en kultur for at resultatene var skolens og ikke de lærerne som hadde hatt trinnet. Dette for å kunne ha en drøfting i kollegiet om veien videre. Vi har nå laget rutiner for tilrettelegging, forberedelser og etterarbeid av de nasjonale prøver. Det er blitt laget et skjema der alle elvenes resultater blir plottet inn. Dette forteller oss om det er noen oppgaver mange elever ikke mestrer. Dette gir mulighet for å lage kurs i temaene det gjelder. Samtidig har vi er vi opptatt av å gi tilpasset opplæring. Dataansvarlig har utarbeidet et dataprogram som gir oss mulighet til å gi hver enkelt elev en arbeidsplan tilpasset den enkeltes behov. Dette arbeidet har ført til en endring i en som kommer alle elevene til gode. Dette kan oppsummeres i punktene under: Det er større bevissthet i forhold til læringsstrategier Leseopplæringen starter tidligere Lærerne har fått økt bevissthet på viktigheten av lesing i alle fag. Lærerne er blitt flinkere til å analysere tester Skolen har større variasjon i læringsstrategier i matematikk Økt fokus på kartlegging av den enkelte elevs sterke og svake sider gjør at en er blitt flinkere til å gi en tilpasset opplæring. Hos elevene ser vi en endring fra tempo til forståelse i lærestoffet. TIDLIG INTERVENSJON 1.trinn 2.trinn 3.trinn 4.trinn 5.trinn 6.trinn 7.trinn Porsholen skole 0 0 2,5 4,4 4,4 3,7 16,27 Sandnes 1,43 2,48 4,29 4,64 6,93 7,14 8,67 Nasjonalt 3,88 4,45 5,34 6,49 7,69 8,58 8,94 Økonomisk resultat RESSURSER Undervisningspersonell Antall elever pr. lærer 1. 4. trinn All Antall elever pr. lærer 1. 4. Trinn Ordinær Antall elever pr. lærer 5. 7. Trinn All Porsholen skole 2009-10 Sandnes 2009-10 Nasjonalt 2009-10 13,7 14,7 12,8 16,7 18,0 16,3 16,7 15,1 12,9 69

Undervisningspersonell Porsholen skole 2009-10 Sandnes 2009-10 Nasjonalt 2009-10 Antall elever pr. lærer 5. 7. Trinn 21,7 19,8 17,3 Ordinær Andel andre ansatte i % 23,1 23,3 21,2 Materiell 2009-10 2008-09 Antall elever pr. PC 4,3 5,2 Økonomi 2009 2008 Budsjett 17 226 000 16 157 000 Regnskap 17 225 731 16 109 740 Porsholen skole er helt i balanse mellom budsjett og regnskap. Rektor ser at skolen de siste årene har fått et mer krevende elevgrunnlag som setter større krav til tettere oppfølging både faglig og sosialt. Dette øker kravene til lærerne, samtidig som skolen har vært nødt til å ansatte flere assistenter. Skolen har hatt en opphoping av krevende elever på mellomtrinnet. På disse trinnene er det i tillegg store elevkull noe som i seg selv gir større utfordringer. Dette gjør at andel elever pr lærer på ordinær er høy. Det hadde vært ønskelig med en tettere oppfølging i forhold til den enkelte elev på 6. og 7. trinnet. Skolen har en høy prosent med flerspråklige elever (28 %). Dette stiller nye krav til personalet for å kunne gi en så god faglig opplæring som mulig til elever med minoritetsbakgrunn. Det siste året har vi hatt en flerspråklig koordinator i 5 timer/uke. Dette har vært nyttig i forhold til å få en bedre oversikt over hvilket materiell som finnes, synliggjøre elevene bedre, følge med og sette seg inn i ulikt kartleggingsmateriell, oppfølging av tospråklige lærer osv. Vi ser på oversikten fra nasjonale prøver at flerspråklige elever scorer generelt svakere enn etnisk norske elever. Når dette er sagt har vi også minoritetselever som scorer over snittet på nasjonale prøver. Personale har et kompetansebehov i forhold til å se hvordan vi kan tilrettelegge best mulig og for å gi en faglig utvikling og sosial tilhørighet for alle de flerspråklige elvene våre. 70

RESULTATVURDERING 2009 RISKA UNGDOMSSKOLE SKOLEFAKTA: Adresse: Nøtteskjellveien, 4310 HOMMERSÅK Rektor: Øyvind Fjermestad Klassetrinn: 8-10 Skolens hjemmeside: www.minskole.no\riska 2009-10 2008-09 Antall elever 283 300 Antall lærere 31 33 Brukerresultat/samfunnsresultat LÆRINGSMILJØ Skolen har vært igjennom en lengre periode med rehabilitering. Dette kan ha påvirket elevenes svar på noen områder. Samtidig har skolen vært en del av Respekt prosjektet, slik at fokuset har vært knyttet til områder innenfor dette prosjektet. Men vi ser at vi framover må fokusere på forebyggende arbeid i forhold til mobbing. Resultatet på indikatoren trivsel kan være påvirket av rehabilitering av hele skolen som har pågått i den perioden undersøkelsen ble tatt. Når det gjelder mobbing har skolen vedtatt å ha et sterkere fokus på dette området i inneværende år. For å styrke resultatene på faglig veiledning deltar flere lærere på skolen i felles kommunal etterutdanning på dette feltet 71

Medarbeiderresultat Sykefravær Riska 2009 Riska 2008 Oppvekst skole 2009 Prosent 12,09 5,5 6,9 Kilde: BaRM Mye av sykefraværet skyldes langtidsfravær uten at dette har sin årsak i skolens arbeidsmiljø. Utviklingsresultat LÆRINGSUTBYTTE Nasjonale prøver Engelsk 8. trinn: Norsk lesing 8. trinn: 72

Regning 8. trinn: Det er store sprik i resultatene på 8. trinn, spesielt i engelsk hvor skolen gjør det meget bra på mestringsnivå 5, sammenlignet med Sandnes kommune og landet for øvrig, men likevel har en forholdsvis stor andel elever på mestringsnivå 1. I regning oppnår skolen veldig gode resultat, da vi har en lav andel elever på mestringsnivå 1. Det har i flere år blitt samarbeidet godt med barneskolene om matematikkfaget. Hovedutfordringen totalt sett er å få flere elever opp fra mestringsnivå 1 og 2 til mestringsnivå 3 på de nasjonale prøvene. AVGANGSRESULTATER Standpunktkarakterer Riska Sandnes kommune Rogaland fylke Nasjonalt Engelsk 3,8 3,7 3,8 3,8 Matematikk 3,4 3,4 3,5 3,4 Norsk skriftlig 3,9 3,8 3,8 3,8 Eksamenskarakterer Riska Sandnes kommune Rogaland fylke Nasjonalt Engelsk 3,8 3,8 3,8 3,8 Matematikk - 3,6 3,4 3,4 Norsk skriftlig 3,1 3,3 3,4 3,4 I norsk er det stort sprik mellom standpunktkarakter og eksamenskarakter, nesten en hel karakter i norsk skriftlig. Skolen har gjennomført en refleksjonsrunde med norsklærerne hvor det kom fram at digital eksamen skapte forvirring, blant annet pga tekniske problemer under gjennomføringen. Det finnes eksempler på elever har gått ned 2 karakterer. Lærerne mener at de ble vurdert for strengt. Grunnskolepoeng Riska Sandnes Rogaland Nasjonalt Grunnskolepoeng 2009 38,3 39,1 39,2 39,5 Grunnskolepoeng 2008 37,2 39,6 39,5 39,7 Det har vært en oppgang i grunnskolepoeng fra 2008 til 2009. Dette kan ha sin årsak i naturlig variasjon i elevmassen, men kan også skyldes et målrettet arbeid med kompetansemål og vurderingskriterier. 73

Økonomisk resultat RESSURSER Undervisningspersonell Undervisningspersonell Navn på skole 2009-10 Sandnes 2009-10 Nasjonalt 2009-10 Antall elever pr. lærer 12,75 14,5 14,2 8. 10. Trinn All Antall elever pr. lærer 15,3 19,7 19,2 8. - 10. Trinn Ordinær Andel andre ansatte i % 27,5 23,3 21,2 Materiell 2009-10 2008-09 Antall elever pr. PC 3,1 4,7 Økonomi 2009 2008 Budsjett 21 356 000 20 958 000 Regnskap 22 527 000 20 998 000 Når det gjelder økonomi, så har skolen hatt et overforbruk i 2009. Dette har skolen vært i kontinuerlig dialog med Fagstab om. Årsaken til overforbruket skyldes en større andel ansatte enn hva skolens budsjett tilsa. Høyt sykefravær har gjort at skolen har måttet dekke mye av lærerfravær de første 16 sykefraværsdagene. Overforbruket i 2009 gjør at vi må ha et spesielt fokus på økonomi inneværende år, og dette vil føre til kutt i stilbudet til elevene. 74

RESULTATVURDERING 2009 RISKAFJORDEN SKOLER SKOLEFAKTA: Hommersåk skole Adresse: Riskaveien 7, 4310 Hommersåk Rektor: Terje Jacobsen Klassetrinn: 1. 4. klasse Skolens hjemmeside: www.minskole.no/hommersåk. Maudland skole Adresse: Kristinesvei 1, 4311 Hommersåk Rektor: Terje Jacobsen Klassetrinn: 1. 7. klasse Skolens hjemmeside: www.minskole.no/maudland 2009-10 2008-09 Antall elever 355 342 Antall lærere 24,50 24 Antall Barn i SFO 102 92 Brukerresultat/samfunnsresultat LÆRINGSMILJØ Illustrasjonen viser skolens score i Elevundersøkelsen. Ledelsen ved skolen mener at resultatene gjenspeiler skolens satsing på læring og opplevelser. Skolens visjon er Riskafjorden skoler er lastet med læring og opplevelser. Filosofien er at gode og kreative opplevelser gir økt læringsutbytte. 75

Praktisk - estetiske fag er organisert aldersblandet for 6. og 7. trinn. Dette kombinert med aldersblandede sangsamlinger, som i siste termin blir videreutviklet til arbeid med egenprodusert revy, er nok med på å forklare høy trivsel, høy motivasjon og en tilbakemelding fra elevene om at de får god faglig veiledningen. Skolens ledergruppe har i møte med foreldre fått svært gode tilbakemeldinger knyttet til den pedagogiske tenkningen som er beskrevet over. Riskafjorden skoler har satset på å utdanne utvalgte i personalet innen ART metodikk (trening av sosiale ferdigheter, sinnekontroll, moralsk resonnering). ART trening foregår i grupper utenfor klassen, men den enkelte klasse arbeider også med sosial kompetanse. Skolen har dette året avsluttet et samarbeid med Møllehagen skolesenter. Spesialistene fra Møllehagen tilførte skolen nødvendig kompetanse både i håndtering av elever med spesiell utagerende adferd, men og i forhold til forebyggende arbeid mot mobbing. Dyktige lærere som gir god faglig veiledning, tar elevene på alvor, skaper høy motivasjon og høy trivsel. Det fysiske læringsmiljøet gir god grobunn for god læring. Grafen viser at vi ligger høyere eller likt med Sandnes, Rogaland og nasjonalt på alle indikatorene. Dette mener vi virker inn på en lav rapportering i forhold til mobbing. Vi vil ha høyt fokus på læring og opplevelser for å styrke resultatene fremover. Medarbeiderresultat Sykefravær Riskafjorden 2009 Riskafjorden 2008 Oppvekst skole 2009 Prosent 4,9 4,87 6,9 Kilde: BaRM Medarbeiderundersøkelsen for 2008 viste at vi på begge skolene har høy grad av trivsel, gode kollegiale forhold og motiverte arbeidstakere som fremhever faglig personlig utvikling. Det relativt sett lave og stabile sykefraværet mener vi har sammenheng med dette. Arbeidsmiljøutvalget for Riskafjorden behandler jevnlig enhetens sykefravær. AMU sine kommentarer har vært tilfredshet med lavt sykefravær. Utviklingsresultat LÆRINGSUTBYTTE Nasjonale prøver Engelsk 76

Lesing Regning Læringsutfordringene til denne elevgruppa har vært synlige i lang tid og resultatene er derfor ikke uventet. Klassetrinnet består av elever som har gått på Maudland skole siden oppstart og elever som kommer som nye elever fra Hommersåk skole. Skolene vil prioritere å jobbe planmessig sammen for sikre læringsutbyttet på begge skolene. Utfordringen blir å arbeide for å minske antall elever på mestringsnivå 1 og øke antall elever på mestringsnivå 3. Lærerne på trinnet har for å bedre elevenes mestring gjennomført ulike tiltak. I alle tre fag har lærerne søkt å jobbe systematisk med elevenes læring. I skrivende stund melder lærerne at disse tiltakene har ført til forbedringer. Videre fokuserer vi på planmessig på tilpasset opplæring for å heve det faglige nivået for gruppa. Elevene testes ukentlig på måloppnåelse foreldrene innformeres fortløpende. Vi har også økt samarbeidet med foreldregruppa. TIDLIG INTERVENSJON 1.trinn 2.trinn 3.trinn 4.trinn 5.trinn 6.trinn 7.trinn Riskafjorden skoler 0 1,9 4,08 0 14 13,46 7,6 Sandnes 1,43 2,48 4,29 4,64 6,93 7,14 8,67 Nasjonalt 3,88 4,45 5,34 6,49 7,69 8,58 8,94 På første og fjerde trinn ligger vi markert under gjennomsnittet kommunalt og nasjonalt. På andre, tredje og sjuende trinn ligger vi også under snittet. Vi har i punktet over nevnt grunner til at elevene sliter med å oppnå gode resultater på femte trinn. Dette gjelder også elevene på sjette trinn. Trinnene er styrket ved å tilføre ekstra lærerressurser. Skolene samarbeider også tett med Altona, ressurshelsestasjonen og PPT 77

Hommersåk skole og Maudland skole har et tett samarbeid med barnehagene for å forberede oppstart for barna i første klasse. Dette gjør oss bedre i stand til å møte behovene på småskoletrinnet. Økonomisk resultat RESSURSER Undervisningspersonell Undervisningspersonell Antall elever pr. lærer 1. 4. trinn All Antall elever pr. lærer 1. 4. Trinn Ordinær Antall elever pr. lærer 5. 7. Trinn All Antall elever pr. lærer 5. 7. Trinn Ordinær Riskafjorden 2009-10 Hommersåk=16,1 Maudland =15,4 Hommersåk=18,0 Maudland =17,7 Hommersåk=0 Maudland = 16,4 Hommersåk=0 Maudland = 27,9 Andel andre ansatte i % Hommersåk 30 Maudland 29 Sandnes 2009-10 Nasjonalt 2009-10 14,7 12,8 18,0 16,3 15,1 12,9 19,8 17,3 23,3 21,2 De sosioøkonomiske forholdene i området som Riskafjorden skoler tilhører, er sterkt medvirkende til at et relativt stort antall elever har behov for spesielt tilrettelagt. Mange av disse elevene trenger hjelp av en voksen for å klare seg gjennom skoledagen. Av den grunn har Riskafjorden skoler et større antall assistenter enn gjennomsnittet for kommunen. Mange elever med spesielle behov gjør også at skolens tilmålte ressurser til spesial må fordeles på mange. Dette medfører at Riskafjorden skoler har færre timer spesial pr. elev enn gjennomsnittet for kommunen. Materiell 2009-10 2008-09 Antall elever pr. PC 3,5 3,7 Riskafjorden skoler har satset på å øke antall datamaskiner til bruk i en. Satsingen viser at vi nærmer oss kommunens målsetning. Økonomi 2009 2008 Budsjett 19 133 000 18 298 000 Regnskap 19 222 504 18 618 685 Regnskapet for 2009 viser et ubetydelig merforbruk. 78

RESULTATVURDERING 2009 SANDVED SKOLE SKOLEFAKTA: Adresse: Gamle Asheimvei 9, 4318 Sandnes Rektor: Siri Selvikvåg Wernø Klassetrinn: 1. 7. trinn Skolens hjemmeside: www.minskole.no/sandved. 2009-10 2008-09 Antall elever 486 480 Antall lærere 32 31 Antall Barn i SFO 156 139 Brukerresultat/samfunnsresultat LÆRINGSMILJØ Elevundersøkelsen er gjennomført på 7.trinn. Resultatene forteller oss at Sandved skole scorer høyt på de fleste områder. Vi ser at elevene trives godt på skolen. Det er lite mobbing, og motivasjonen for å lære er til stede. Skolen har vært deltakere i Respektprogrammet siden 2006- noe vi ser har virket positivt på læringsmiljøet. Det programmet har bidratt til at det systematisk har blitt satt fokus på elevenes oppførsel i klasserommet med felles atferdsregler for alle elevene. Læreren som leder i klasserommet har også vært et viktig fokusområde. Vi ser kompetente lærere som våger å være tydelige ledere. Det er et godt samarbeid mellom lærerne og alle lærerne på trinnet skal undervise alle elevene. På denne måten brytes forestillingene om mine og dine elever og elevene møter det samme reaksjonsmønsteret og de samme holdningene fra alle lærerne, noe som skaper trygghet. Skolen har egne Respektsamlinger for alle elever, forsterket vakthold, fadderordninger for elevene, storsamlinger som gir gode fellesopplevelser, Respektmål for hver måned og ART treningsgrupper. Tilbakemeldinger fra elever og foreldre på disse tiltakene er gode, og skolen mener vi ser en positiv utvikling av læringsmiljøet. 79

På fysisk miljø scorer skolen noe høyere enn i forrige år. Dette kan skyldes en betydelig oppgradering av elevtoaletter. Det samme gjelder elevdemokrati hvor resultatet er 0,3 poeng høyere enn i 2008. Dette kan henge sammen med en økt bevissthet rundt hva elevmedvirkning innebærer både fra ledelsen til lærere, men i aller høyeste grad også fra lærere og ut til elevene. Sett opp mot kommunens og fylkets resultater på dette punktet, ser vi oss godt fornøyd med resultatet. Faglig veiledning er også et område hvor Sandved skole scorer bra. Her har vi en tid hatt fokus på læringsmål og det å tydeliggjøre på lekseplaner/arbeidsplaner hvilke læringsmål vi har for de ulike periodene. Dette kombinert med ukequiz og tett oppfølging både på elevsamtaler, foreldrekonferanser og i det daglige, tenker vi bidrar til den gode trenden på dette punktet. Dette skal også følges opp videre, da vi har med to lærere og deler av ledelsen på vurderingskurs på UiS. De tanker og ideer som vi derfra ser vil være nyttige for oss videre, vil vi implementere i vår organisasjon. Medarbeiderresultat Sykefravær Sandved skole 2009 Sandved skole 2008 Oppvekst skole 2009 Prosent 5,4 6,3 6,9 Nærvær: 94,6 93,7 93,1 Kilde: BaRM Vi ser en klar økende trend i tilstedeværelsen på Sandved skole. Dette kan ha flere årsaker: Skolen har sammen med arbeidsmiljøutvalget (AMU) gått gjennom resultatene, og jobbet med konkrete trivselstiltak for å få opp tilstedeværelsesprosenten. Vi ønsker at lærerne opplever stor grad av fleksibilitet innenfor de rammene vi har. Dette oppleves som en trivselsfaktor hos oss på Sandved. En annen medvirkende årsak til at tilstedeværelsen øker, er at vi har hatt færre i langtidssykmeldinger. Det har vært et tett og nært samarbeid (ukentlige møter) mellom SFO ansatte og ledelsen ved skolen for bl.a. å øke tilstedeværelsesprosenten ytterligere samt ha fokus på trivsel. Ledelsen ved skolen har lagt til rette for debrifingsrutiner som et ledd i å både forebygge og redusere sykefraværet. Skolen deltar i RESPEKT programmet, og vi har i 2009 hatt fokus på kollegaveiledning. Vi tror at denne metoden er med på å gi støtte til arbeidsmiljøet, og at ansatte får en opplevelse av å ha tilstrekkelig kompetanse til å mestre arbeidet i skolen. Dette kan være en medvirkende årsak til at tilstedeværelsen øker. Utviklingsresultat LÆRINGSUTBYTTE 80

Nasjonale prøver Engelsk Lesing Regning Resultatet på nasjonale prøver er markant bedre enn i fjor. Det har vært mindre utfordringer på 5. trinnet som deltok på de nasjonale prøvene i 2009 enn i 2008. Vi er svært godt fornøyd med resultatene i engelsk, og ser at økningen der er markant. Prosentandelen elever på mestringsnivå 2 og 3 er 90, mot i fjor mindre enn 50. Også i lesing er antallet elever på de høyeste mestringsnivåene mye høyere enn i fjor. Ca 80 % av elevene er på mestringsnivå 2 og 3, mot ca. 70 % i fjor. I matematikk ser vi at vi har ca 83 % av elevene på mestringsnivå 2 og 3, mot ca 67 % i fjor. 81

Prøvene stilte også i år store krav til leseforståelse og utholdenhet i alle 3 fag. Vi ser at elevene må trenes videre i utholdenhet og vilje til gjennomføring når en møter utfordringer. Dette arbeidet skal og bør være systematisk. Tidlig intervensjon kan være en måte å møte denne utfordringen på. Da tenkes det ikke primært på lærerressurser, men på den rent metodiske tilnærmingen til hvordan tilrettelegge lærestoffet for å oppnå best mulig læring hos den enkelte. En annen måte å øke utholdenhet på, kan være å ha lengre søkter i samme fag (med ulike innfallsvinkler til faget). For å redusere andelen elever på nivå 1 vil skolen fortsette det systematiske arbeidet med opplæringen i de grunnleggende ferdighetene. De viktigste utviklingsmålene for skolen kommende år vil bli IKT (It`s learning som læringsplattform) og leseopplæring/-utvikling. It s Learning er alle trinn med unntak av første klasse i gang med, men med ulik tilnærming. Når det gjelder leseopplæring/-utvikling vil skolen starte med SOL prosjekt høsten 2010. Målet med SOL (systematisk observasjon av lesing) er å styrke elevenes leseferdigheter, gi lærerne høy kompetanse innen leseutvikling og ha et system som har faglig tyngde og som støtter seg på nyere forskning om lesing. Det vil også bli vektlagt implementering av en annen slags vurderingskultur på Sandved skole, der målstyring av læringsaktiviteter vil bli mye tydeligere fokusert og vektlagt. Resultatene av dette arbeidet vil vi nok se først om noen år, men at arbeidet er i gang og at det har høy prioritet hos oss, vil bidra til økt fokus på dette i lærerstaben og på sikt også hos elever og foreldre. Her er vi for å lære må være mantraet i arbeidet videre. TIDLIG INTERVENSJON 1.trinn 2.trinn 3.trinn 4.trinn 5.trinn 6.trinn 7.trinn Sandved 0 0 1,7 3,94 5 5,3 7,8 Sandnes 1,43 2,48 4,29 4,64 6,93 7,14 8,67 Nasjonalt 3,88 4,45 5,34 6,49 7,69 8,58 8,94 Tabellen viser at Sandved skole har en lavere andel elever med enkeltvedtak sammenlignet med Sandnes kommune og nasjonalt. Skolen har gjort og vil gjøre ulike grep for å sikre kvalitet som: God kartlegging av elevene våre. Tidlig innsats av vår spesialpedagogiske koordinator kombinert med god veiledning inn mot enkeltlærere/lærergrupper. Skolen har gitt og tilstreber å gi riktig opplæring etter behovet til elevene. Vårt mål er å redusere behovet for spesial på de høyere trinn. Vi ser derfor at vi må legge en større del av ressursene på de laveste trinn. Økonomisk resultat RESSURSER Undervisningspersonell Sandved 2009-10 Sandnes 2009-10 Nasjonalt 2009-10 Antall elever pr. lærer 1. 4. trinn All 17,5 14,7 12,8 Antall elever pr. lærer 1. 4. Trinn Ordinær 18,0 18,0 16,3 Antall elever pr. lærer 5. 7. Trinn All 15,6 15,1 12,9 Antall elever pr. lærer 5. 7. Trinn Ordinær 16,0 19,8 17,3 Andel andre ansatte i % 25,4 23,3 21,2 82

Materiell 2009-10 2008-09 Antall elever pr. PC 7,36 8,4 Økonomi 2009 2008 Budsjett 25 626 000 26 455 000 Regnskap 25 487 309 27 083 543 Undervisningspersonell: Vi ser at lærertettheten er noe lavere på Sandved skole enn i kommunen, da spesielt med tanke på 1-4. trinn. Her vil vi gjøre tydelige grep inn mot neste skoleår for å oppfylle krav om økt lærertetthet på de laveste trinn. Andre ansatte: Sandved skole har en relativt høy andel andre ansatte. Dette kan ha følgende forklaringer: Vi er flinke til å ta relasjonelle hensyn når vi har elever med spesielle behov. Våre andre ansatte har meget høy grad av egenskaper vi etterspør (tegn til - tale, oppfølging i forhold til ulike funksjonshemminger og/eller tilstander). Det vi også ser, er at flere av våre andre ansatte fungerer meget godt sammen med barn med særskilte utfordringer. Tegnspråkkompetansen vi har behov for befinner seg i assistentgruppa. Materiell: Økonomien ved Sandved skole er dette året i balanse etter at skolen har hatt et underskudd på budsjettet både i 2007 og 2008. Tiltakene som er gjort for å komme i balanse er: - Måteholdent forbruk - God og planlagt økonomistyring der vi bevisst har styrt for å få et overskudd til investeringer og utfordringer i 2010 Det vil fortsatt være behov for en stram budsjettstyring for å holde budsjettet i balanse. Skolen er oppmerksom på behovet for stadig fornying av maskinparken. Vi har kjøpt 10 nye PC-er i 2009. Skolens mål er å komme ned på 5 elever pr PC. Et annet mer omfattende mål som følger av kommunens IKT strategi, er at man streber mot å bytte ut ca 25 % av maskinparken årlig. Dette er utfordrende så lenge man samtidig har såpass sterkt fokus på lærebøker og innkjøp av disse. 83

RESULTATVURDERING 2009 SENTER FOR FLERSPRÅKLIGE BARN OG UNGE (FBU) FAKTA: Adresse: Holbergs gate 15, 4306 SANDNES Leder: Marit Midtskog Brukere BARNEHAGE: 2009/10 2008/09 Antall barn i Sandnes kommune med minoritetsspråklig 444 N/A bakgrunn Antall barn i barnehage som får tospråklig assistent 303 270 Antall språk 44 38 Barnehageavdelingen gir støtte til 37 barnehager i form av tospråklig assistanse. Det er meldt inn behov fra 44 barnehager. Tallet var litt høyere året før og skyldes bl.a. at antallet barn med minoritetsspråklig bakgrunn varierer i barnehager som ligger i utkanten av kommunen og som kanskje har et eller to minoritetsspråklige barn enkelte år. Barnehageavdelingen gir også veiledning og støtte til barnehager med kartlegging av språket til barn. I 2008 var det 45 barn på venteliste for å få tospråklig assistanse. I 2009 var dette tallet økt til 97. SKOLE: 2009/10 2008/ 09 Antall barn i skole som har særskilt språkopplæring (omfatter grunnleggende norsk/ særskilt norsk, + 990 N/A tospråklig fagopplæring og/ eller morsmålsopplæring Antall språk 36 32 I 2009 hadde vi bestillinger på 4-5 språk hvor vi ikke hadde mulighet til å imøtekomme behovet. Årsaken er blant annet at det er få brukere på enkelte språk i kommunen og at vi ikke lykkes med å rekruttere fagpersoner til stillinger. I samsvar med vedtak i Utvalg for Kultur og Oppvekst den 13.10.09, arbeider FBU nå med å flytte innsats fra utstrakt bruk av morsmålsopplæring til økt bruk av tospråklig fagopplæring. Vi har ikke innsamlet data for prosentvis bruk av morsmålopplæring og tospråklig opplæring, men ønsker å få dette på plass i årene framover. På samme måte ønsker vi framover å kartlegge omfanget av tidlig intervensjon. Det kan være nyttig å vite hvor stor del av FBU sin innsats som bli brukt overfor de laveste trinnene og overfor nyankomne minoritetsspråklige barn og unge. Det kan også være aktuelt å holde øye med utviklingen i antall timer elever blir tildelt i snitt og hvor lenge elevene har særskilt språkopplæring. Pr. dags dato kan vi ikke legge fram tall over dette. 84

Vi observerer at skolene det siste året i har hatt større fokus på kartlegging av norskferdigheter i henhold til elevenes rettigheter i 2.8. Ut fra dette ser vi en kvalitetsheving i forhold til å utvikle helhetlig tiltak med utgangspunkt i behovet for særskilt språkopplæring med flere moduler integrert. Opplæringstilbudet kan bestå av grunnleggende norsk for språklige minoriteter(egen læreplan) særskilt norsk (ordinær læreplan) tospråklig fagopplæring morsmålsopplæring. Medarbeiderresultat Sykefravær FBU 2009 FBU 2008 * Oppvekst skole 2009 Prosent 11,6 5,1 6,9 Kilde: BaRM * = Egen enhet fra 01.08.08 og derfor kun måling aug. des. 2008. FBU hadde et høyt sykefravær i 2009. Enheten var preget av omorganisering, flytting, usikkerhet omkring endringer innen ledelse og arbeidsoppgaver i forbindelse med nytt mandat for enheten. Vi vet at dette har påvirket fraværet. Det var flere langtidssykmeldinger i 2009. Bakgrunnen for disse fraværene er kjent. Det er først og fremst fravær knyttet til svangerskap/ fødsel og til kronisk sykdom. Vi har satt i gang systematisk oppfølging av fravær. Vi viderefører og utvikler sosiale tiltak for å styrke trivselen. Utviklingsresultat BARNEHAGE: De tospråklige assistentene har arbeidet med kompetanseløft i forhold til rammeplan og språkutviking det siste året. SKOLE: FBU har i 2009 økt fokuset på kartleggingsarbeid i skolene. I fortsettelsen av dette arbeider vi også med å øke bevisstheten omkring forvaltningsoppgaver for å sikre brukernes rettigheter. Vi ser variasjon mellom skolene, - i ressursbruk og organisering av tiltak i forbindelse med særskilt språkopplæring. En utveksling av erfaringer og deling av god praksis på skolene vil bidra til å forbedre kommunens praksis. I en omstillingsfase for enheten har vi valgt å være bevisst på å ta vare på kompetanse som er opparbeidet gjennom mange år, samtidig som vi må tilføre ny kompetanse. Vi har valgt å øke kompetanse på IKT, og å delta i kommunens kompetansehevingstiltak på regning og lesing. De ansatte på FBU har i større grad blitt inkludert i Oppvekst sine kompetanseutviklingsplaner og det har vært til nytte for elevene og for personalet. Vi har også grunn til å tro at det har gitt en positiv påvirkning til et helhetlig samarbeid mellom kontaktlærere/ ressurslærere og tospråklige faglærere. Økonomisk resultat Materiell FBU er relativt godt utstyrt med pc-er til bruk for de ansatte på kontorarbeidsplassene og på møterom. Vi måler ikke antall pc-er pr. elev, fordi dette ikke er relevant for oss. 85

FBU har i 2009 startet arbeidet med å legge inn de leke- og læringsressurser som vi har på senteret i biblioteksystemet Mikromark. Målet er å kunne bistå barnehager og skoler med veiledning ut fra materiell som finnes på FBU. Ressursene (leker, spill, lærebøker, veiledninger, fagbøker, kartleggingsmateriell), vil bli elektronisk søkbare for barnehager og skoler når dette arbeidet er gjennomført. Vi har i dag stor nytte av en arbeidstakeravtale med NAV som setter oss i stand til å utføre dette arbeidet. Vi mangler hjemmel for en fast stilling. Denne stillingen vil være særs viktig for den videre utviklingen av senteret. Økonomi 2009 2008 * Budsjett 17 255 Regnskap 16 949 13 985 * = Kun 5/12 av 2008 er regnskapsført som egen enhet. FBU hadde et lite mindreforbruk i 2009. Vi hadde sykmelding i en stilling i administrasjonen hele året og hadde ikke muligheter til å sette inn vikar. Det har også vært fagstillinger der vi har hatt vansker med å finne kvalifisert vikar. Antallet barn i barnehage og elever i grunnskolen som har en minoritetsspråklig bakgrunn øker stadig og vi klarer ikke å dekke alle behov. Senter for flerspråklige barn og unge har satt seg som mål å være i stand til å sette inn rett tiltak til rett tid i rett omfang. Dette kan være nøkkelen til å lykkes for den enkelte bruker som med god språkutvikling oppnår mestring raskere. I tillegg vil tidlig innsats være forebyggende og kostnadsbesparende på sikt. En god språkutvikling sikrer god faglig og sosial utvikling. 86

RESULTATVURDERING 2009 SKEIENE UNGDOMSSKOLE SKOLEFAKTA: Adresse: Vårveien 9, 4319 Sandnes Rektor: Kari Skauge Brynjulfsen Klassetrinn: 8-10 Skolens hjemmeside: www.skeiene.gs.rl.no 2009-10 2008-09 Antall elever 466 490 Antall lærere 41 43 Brukerresultat/samfunnsresultat LÆRINGSMILJØ Diagrammet gir et bilde av skolen basert på tilbakemeldinger fra 10. trinn. Sammenlignet med resultater fra året før ser vi en nedgang innen de fleste områder. Det er kun på elevdemokrati at skolen har en positiv utvikling. Resultatene kom som en overraskelse. Vi har fått signaler som peker på at de ikke gir et helt reelt bilde av virkeligheten. Elever i elevrådet har meldt fra om at en del elever, spesielt gutter, boikottet undersøkelsen. Resultatene viser også at det er stor forskjell på gutter og jenter. Jentenes resultater samsvarer godt med tidligere resultater. Like fullt har vi en utfordring: 87

Ved gjennomføring av elevundersøkelsen inneværende år, besøkte administrasjonen klassene i forkant og informerte om undersøkelsen og om viktigheten av å ta den på alvor. Kontaktlærerne gikk i etterkant gjennom alle spørsmålene med elevene. Dette ble ikke gjort i fjor. Trivselsindeksen har gått ned med 0,2, og her vil vi i samarbeid med elevråd og skolemiljøutvalg se hva som bør gjøres for å gi økt trivsel. Skolen har bekjemping av mobbing som satsingsområde og har 2 årlige mobbeundersøkelser. Resultatene fra disse viser at færre elever krysser av på at de blir mobbet enn det resultatene i elevundersøkelsen viser. Vi vil fortsette arbeidet mot mobbing. Som Respektskole har vi innarbeidet gode rutiner. Skolen må også sette større fokus på faglig veiledning. Resultatet viser at vi gått ned med 0,1. Satsing på elevvurdering vil forhåpentligvis gjøre oss bedre og mer bevisste på faglig veiledning. Medarbeiderresultat Sykefravær Skeiene 2009 Skeiene 2008 Oppvekst skole 2009 Prosent 9,75 6,35 6,9 Kilde: BaRM Skolen hadde gjennom hele fjoråret høyt sykefravær, og dette skyldes mange langtidssykemeldte med til dels alvorlige diagnoser. Fraværet kan neppe sies å være skolerelatert, og det ble holdt jevnlig kontakt med de sykemeldte. Utviklingsresultat LÆRINGSUTBYTTE Nasjonale prøver Engelsk lesing 8. trinn 88

Lesing 8. trinn Regning 8. trinn Resultatene på de nasjonale prøvene i engelsk viser et snitt på 3,1, og dette er 0,2 høyere enn i 2008. Resultatene i lesing har også et snitt på 3,1, det samme som fjoråret. Ser en nærmere etter, viser det seg at antall elever på de to laveste nivåene er i høyeste laget, så utfordringen blir å ivareta og videreutvikle elevene på de høyeste nivåer samtidig som vi hever ferdighetene til elever på de laveste. Resultatene i regning er de samme som fjoråret og gir et godt utgangspunkt for videre læring, og det er heller ikke mange elever på de to laveste nivåene. AVGANGSRESULTATER Standpunktkarakterer Skeiene Sandnes kommune Rogaland fylke Nasjonalt Engelsk 3,6 3,7 3,8 3,8 Matematikk 3,3 3,4 3,5 3,4 Norsk skriftlig 3,8 3,8 3,8 3,8 89

Eksamenskarakterer Skeiene Sandnes kommune Rogaland fylke Nasjonalt Engelsk - 3,8 3,8 3,8 Matematikk 3,7 3,6 3,4 3,4 Norsk skriftlig 3,3 3,3 3,4 3,4 Til eksamen våren 2009 var 3 klasser oppe i matematikk og 3 klasser i norsk. Ved en sammenligning av resultatene, ser en at snittkarakteren i matematikk er høyere enn snittkarakteren i standpunkt. Lærerne mener at dette kan ha sammenheng med at mange at oppgavene til eksamen var i letteste laget. Det kan også skyldes en noe streng vurdering ved skolen. I norsk ser en den omvendte situasjonen. En standpunktvurdering inneholder en mye bredere vurdering enn det eleven får vist under eksamen, og dermed er det naturlig at standpunktresultatet i norsk er høyere enn eksamensresultatet. Grunnskolepoeng Skeiene Sandnes Rogaland Nasjonalt Grunnskolepoeng 2009 38,5 39,1 39,2 39,5 Grunnskolepoeng 2008 41,1 39,6 39,5 39,7 Vi ser at skolens elever gjør det godt innen realfag, og resultater fra nasjonale prøver i regning viser at mange elever kommer med et godt utgangspunkt. Innen lese- og språkfag har vi et forbedringspotensial. Skolen har utvikling av leseferdigheter som satsingsområde, og det er satt av egen tid til lesing både på 8. og 9. trinn. Ellers fokuseres det på lesing som grunnleggende ferdighet innen alle fag. Vi har gått til innkjøp av Kartleggeren, et verktøy for å måle leseferdigheter. I tillegg brukes materiell fra Lesesenteret. Bevisst satsing på dette og jevnlig testing over tid, håper vi vil gi resultater på sikt. Gode leseferdigheter er den beste suksessfaktoren innen alle teoretiske fag. Ellers viser oversikten over grunnskolepoeng et lavere resultat enn året før. Da dette avgangskullet ble testet i lesehastighet, leseforståelse og rettskriving da de startet opp i 8. klasse, var det mange svake lesere med lav leseforståelse og svake skriveferdigheter. Økonomisk resultat RESSURSER Undervisningspersonell Undervisningspersonell Skeiene 2009-10 Sandnes 2009-10 Nasjonalt 2009-10 Antall elever pr. lærer 17,1 14,5 14,2 8. 10. Trinn All Antall elever pr. lærer 21,9 19,7 19,2 8. - 10. Trinn Ordinær Andel andre ansatte i % 23,3 23,3 21,2 Materiell 2009-10 2008-09 Antall elever pr. PC 3,4 3,7 90

Økonomi 2009 2008 Budsjett 30 083 000 28 979 000 Regnskap 30 336 085 28 694 415 Skolen har en del elever med spesialpedagogiske behov, og noen av disse trenger en til en oppfølging, og mye av denne som ikke går på ren, gis av assistenter og miljøterapeuter. Ellers er klassene store, med et snitt på 27,4 elever per klasse. Skolen har i flere år satset på kompetanseutvikling innen IKT, og 3 lærere har avsatt ressurser til å kurse og serve personalet. Læringsplattformen It s learning brukes, og alle klasser har timeplanfestet tid på datarommet. Nå er snart det tredje datarommet klart, og dermed vil elevene få et enda bedre tilbud. Det er utarbeidet mål for hva elevene skal lære på hvert enkelt trinn. Ressurslærerne tilbyr obligatoriske og frivillige kurs til hele personalet. Det er også i 2009 investert i en del nye læreverk og læremidler. Siden slutten av september har skolen vært under oppussing, og det har etter hvert blitt mye triveligere og penere rundt oss. Oppussingen har gitt oss økte utgifter ettersom de eksisterende stedbygde skapene og hyllene fra sekstiårene ble revet og måtte erstattes. Det samme måtte alt det gamle inventaret i naturfagrommet. Dette var utgifter vi ikke hadde tatt høyde for, og merforbruket ble på kr 253085,-. Avviket er ikke stort, men det skal like fullt tas inn igjen. Konsekvensen blir et meget stramt driftbudsjett våren 2010. 91

RESULTATVURDERING 2009 SMEAHEIA SKOLE SKOLEFAKTA: Smeaheia skole Kjærholen 5 N-4316 Sandnes Tlf: 51972602 Rektor: Tor A. Isene Klassetrinn: 1.- 7. trinn Skolens hjemmeside: www.minskole.no/smeaheia 2009-10 2008-09 Antall elever 266 209 Antall lærere 22 20 Antall Barn i SFO 120 92 Brukerresultat/samfunnsresultat LÆRINGSMILJØ Våre gode resultater på mobbing er et resultat av lav terskel blant de ansatte for å ta tak i dette. Vi har fra høsten 2009 vært med på holdningsprogrammet Respekt. Gode holdninger som for eksempel Alle elevene er våre! er viktige å formidle i vårt arbeid med programmet. Vi har valgt å gi Respekt fokus for å få med hele organisasjonen og legge til rette for gode læringsbetingelser for elevene. Skolen opplever et meget godt samarbeid med Altona i forhold til mobbeproblematikk. De er tidlig ute med innsats og veiledning. 92

Indeksen faglig veiledning viser i hvilken grad elevene føler at de får god veiledning om hvordan de kan forbedre seg og hvilke krav som stilles til det faglige arbeidet. Nedgangen kan muligens skyldes endringer av innholdet i elevsamtalen i fjor. Respektundersøkelsen fra juni 2009 (for 3. til og med 7. trinn) gir imidlertid svært gode resultat på oppfølging/faglig veiledning. Nedgangen på fysisk arbeidsmiljø kan forklares med bl.a. trange forhold og mange elever på skolen før byggetrinn 2 sto ferdig i august. Elevdemokrati er et område vi ikke er fornøyd med scoren, og vi jobber aktivt med å bedre. Elevrådet engasjerte seg i høst i forhold til skolens samværs- og ordensregler og Respektprogrammet. Imidlertid kan nettopp Respekt som krever tydelige og forutsigbare rammer gi elever en følelse at de har mindre innflytelse. Medarbeiderresultat På Smeaheia skole jobber ledelse og ansattes representanter som et team for å få til gode løsninger. Systematisk HMS-arbeid prioriteres ved skolen. Vi har jobbet hardt for å vedlikeholde og styrke arbeidsmiljøet siden vi er en skole i vekst. En vesentlig faktor for å få til et godt arbeidsmiljø er at vi har et aktivt lokalt arbeidsmiljøutvalg hvor vi drøfter bl.a. fysisk og psykososialt arbeidsmiljø, utbygging og involvering av alle ansatte på skolen. Sykefravær Smeaheia 2009 Smeaheia 2008 Oppvekst skole 2009 Prosent 10,84 9,94 6,9 Kilde: BaRM Sykefraværet for 2009 er på 10,84 %, men det meste av fraværet er ikke arbeidsrelatert. Det høye sykefraværet skyldes vesentlig langtidsfravær forårsaket av bl.a. kroniske sykdommer. Lite av langtidsfraværet er jobbrelatert, og skolen jobber med oppfølging og tilrettelegging for disse ansatte. Mye av korttidsfraværet skyldes belastning på jobb og særlig i forhold til enkeltelever som ikke aksepterer grensesetting eller har utagerende atferd. SFO har vært mest utsatt. Smeaheia skole har som mål at vi jobber mot 93,3 % nærvær i 2010, noe som samsvarer med kommunens totale nærvær. Vi håper fokus på nærvær og god oppfølging skal gi positive resultater. Utviklingsresultat LÆRINGSUTBYTTE Nasjonale prøver Engelsk: 93

Lesing: Regning: Smeaheia skole scorer som i 2007 og 2008 godt når det gjelder nasjonale prøver på 5. trinn. Resultatene på nasjonale prøver er over kommune-, fylke- og landsgjennomsnittet. Skolen ser at den lykkes i arbeidet med fagene, særlig lese- og skriveopplæring og matematikk. Dette mener skolen er et resultat av bevisst satsing på høy kompetanse i basisfagene. Variasjon i bruk av lærestoff, arbeidsmåter og organisering i all er en annen årsak til at skolen lykkes. Tallene for Smeaheia skole for 2009 er likevel lavere enn de foregående år. Dette skyldes ett stort elevkull (1 klasse med 32 elever) med flere utfordringer enn tidligere års kull. Lærerne har jobbet målrettet med sosiale og faglige utfordringer. Det har det blitt satt inn en rekke målrettede tiltak i forhold til faglige kunnskaper, spesielt i matematikk, hvor det var aller størst utfordringer. Avdekkede mangler fra tidligere år har blitt grundig fulgt opp og progresjon verifisert med kartleggingsprøver. En aktiv deltagelse fra elevenes foreldre har vært en viktig årsak til at de iverksatte tiltakene har gitt så gode resultater. Smeaheia skole utmerker seg ellers med små kjønnsforskjeller i resultatene på nasjonale prøver. Dette er etter skolens oppfatning et resultat av bevisst fokus på dette gjennom bl.a. diskusjoner i kollegiet. TIDLIG INTERVENSJON 1.trinn 2.trinn 3.trinn 4.trinn 5.trinn 6.trinn 7.trinn Smeaheia 0 0 5,71 5,4 5,88 3,33 7,89 Sandnes 1,43 2,48 4,29 4,64 6,93 7,14 8,67 Nasjonalt 3,88 4,45 5,34 6,49 7,69 8,58 8,94 94

Smeaheia skole opplever at vi er gode på å fange opp elever med ekstra behov og tilby disse elevene målrettet oppfølging. Lærerne på skolen gir gode skussmål til spes.ped teamet som gir lærerne god veiledning og tilrettelegging i forhold til oppfølging av disse elevene. GSI-tallene viser en lav andel elever med enkeltvedtak etter 5.1 og tendensen har vært synkende de siste tre årene. Skolen har godt samarbeid med PPT og opplever ofte at PPT gir god oppfølging. GSI-tallene viser også at Smeaheia skole har styrket lærertettheten på 1-4. trinn i tråd med nasjonale føringer. Økonomisk resultat RESSURSER Undervisningspersonell Smeaheia 2009-10 Sandnes 2009-10 Nasjonalt 2009-10 Antall elever pr. lærer 1. 4. trinn All 16 14,7 12,8 Antall elever pr. lærer 1. 4. Trinn Ordinær 18,4 18,0 16,3 Antall elever pr. lærer 5. 7. Trinn All 15,6 15,1 12,9 Antall elever pr. lærer 5. 7. Trinn Ordinær 18,8 19,8 17,3 Andel andre ansatte i % 24,4 23,3 21,2 Materiell 2009-10 2008-09 Antall elever pr. PC 7 6,7 Økonomi 2009 2008 Budsjett 12 828 000 11 371 000 Regnskap 13 423 748 11 657 731 Smeaheia skole har stått ovenfor helt spesielle forhold i 2009 som har ført til at netto budsjettramme ikke har blitt overholdt. Smeaheia skole har gjennom hele 2009 vært inne i en omfattende utbyggingsprosess som har gitt ekstra kostnader på skolens budsjett. Utbyggingen sammen med sterk økning i elevtallet har gitt slitasje både på resultatenhetsleder og de ansatte. Skolen har hele året slitt med at vi måtte ta med oss overforbruk fra forrige kalenderår. Rektor har for hele 2009 lagt opp til strammere rammer og lav lærertetthet for å bedre økonomistyringen. En lav grunnbemanning har ført til at vi har vært ekstra sårbare ved fravær. På grunn av belastningen ved fraværet av en kollega har vi på enkelte trinn opplevd en dominoeffekt hvor fraværet ofte har medført at de som er igjen også blir syke. Vi har en avtale om at vikarbruk skal løses internt hvis mulig, men for å drifte skolen på en pedagogisk og ansvarlig måte har vi måttet ta inn vikarer. Skolens høye sykefravær i 2009 har også vært belastende for økonomien. Noen av skolens elever har særskilt opplæringsbehov uten at de har fått tildelt eksterne ressurser. Vi har også elever som etter sakkyndig vurdering har fått rett til spesial midt i skoleåret. Rektor har vurdert at i slike tilfeller må skolen ha inn ekstra voksendekning så raskt som mulig for bl.a. å forebygge mot utagerende atferd og sikre kvalitet på opplæringen. 95

RESULTATVURDERING 2009 SOMA-STANGELAND SKOLER SKOLEFAKTA: Adresse: Solaveien 84, 4316 Sandnes Rektor: Knut M. Siegesmund Klassetrinn: 1-7 Skolens hjemmeside www.somastangeland-skole.no 2009-10 2008-09 Antall elever 573 545 Antall lærere 39 31 Antall Barn i SFO 190 207 Brukerresultat/samfunnsresultat LÆRINGSMILJØ Trivselen er høy på begge skoler. Stangeland har en økende trivsel sett i forhold til fjoråret. Soma har en liten tilbakegang fra i fjor. Soma har få respondenter og tallene er derfor litt usikre. 96

Det er lite mobbing på begge skoler. Stangeland viser en tilbakegang fra 1,8 til 1,3. Dette er rektor meget fornøyd med. Soma skole scorer som i fjor (1,4). På faglig veiledning er det en tilbakegang på Soma skole. Det har blitt flere elever pr. lærer og dette gir seg utslag på en skole som driver utstrakt bruk av aldersblanding i trange lokaler i en gammel og fådelt skole. På Stangeland skole scorer elevene 3,8. Det er det samme som i fjor og er godt over snittet vi sammenligner oss med. Vi scorer godt på alle målepunkter. Vi skal fortsette det gode arbeidet gjennom skolens sosialpedagogiske arbeid. Vi har vår egen sosialpedagogiske plan som ikke er knyttet opp mot noe mobbeprogram. Planen er bygget på Sandnesprogrammet mot mobbing. Vår plan ligger som en egen plattform for hele driften av skolen, både faglig og sosialt. Målsetningen fremover er å bevare de gode resultatene. Utfordringen er trange lokaler og mange elever. 28 klasser med om lag 600 elever høsten 2010. Medarbeiderresultat Sykefravær Soma-St.land 2009 Soma-St.land 2008 Oppvekst skole 2009 Prosent 5,9 4,13 6,9 Kilde: BaRM Sykefraværet er godt under snittet for kommunen. Sykefraværet skyldes hovedsakelig langtidsfravær som ikke er arbeidsrelatert. Skolene hadde en topp under influensapandemien høsten 2009. For å opprettholde det gode resultat satser skolene på trivsel og godt arbeidsmiljø. Utviklingsresultat LÆRINGSUTBYTTE Nasjonale prøver Engelsk: Lesing: 97

Regning: Av personvernhensyn kan ikke resultatene på Soma skole offentliggjøres. Resultatene er imidlertid jevnt over gode. På Stangeland er resultatene i matematikk og engelsk tilfredsstillende. Leseresultatene er litt svakere enn sammenlignbare tall på nasjonalt og kommunalt nivå. Det er satt inn tiltak for å styrke tilpasset opplæring med større vekt på lesing i alle fag. Skolen har som målsetting å være blant de aller beste i kommunen. Rektor er ikke fornøyd med årets resultater. Resultatene i 2008 var langt bedre. Vi må sørge for at kvaliteten fra år til år ikke varierer så mye. TIDLIG INTERVENSJON 1.trinn 2.trinn 3.trinn 4.trinn 5.trinn 6.trinn 7.trinn Soma-Stangeland 0,0 0,0 2,82 1,25 1,29 3,22 7,27 Sandnes 1,43 2,48 4,29 4,64 6,93 7,14 8,67 Nasjonalt 3,88 4,45 5,34 6,49 7,69 8,58 8,94 Rektor har som målsetting å ha færrest mulig elever på enkeltvedtak etter 5,1 i opplæringsloven. Dette har vi lykkes med. Gjennomgående god organisering av skolen har ført til at vi kan sette inn målrettede tiltak både til klasser og enkeltelever. Skolen har en faglig sterk ressursgruppe (spes.ped gruppe) som veileder og gir råd til lærerne. Elevene som har faglige tilleggsbehov innenfor ordinær opplæring, tilbys grupperelaterte fagkurs over kortere perioder. Økonomisk resultat RESSURSER Undervisningspersonell Undervisningspersonell Soma 2009-10 Sandnes 2009-10 Nasjonalt 2009-10 Antall elever pr. lærer 18,2 14,7 12,8 1. 4. trinn All Antall elever pr. lærer 18,2 18,0 16,3 1. 4. Trinn Ordinær Antall elever pr. lærer 10,6 15,1 12,9 5. 7. Trinn All Antall elever pr. lærer 10,6 19,8 17,3 5. 7. Trinn Ordinær Andel andre ansatte i % 20,9 23,3 21,2 98

Undervisningspersonell Undervisningspersonell Stangeland 2009- Sandnes 2009-10 Nasjonalt 2009-10 10 Antall elever pr. lærer 19,1 14,7 12,8 1. 4. trinn All Antall elever pr. lærer 22,2 18,0 16,3 1. 4. Trinn Ordinær Antall elever pr. lærer 17,7 15,1 12,9 5. 7. Trinn All Antall elever pr. lærer 21,1 19,8 17,3 5. 7. Trinn Ordinær Andel andre ansatte i % 23,5 23,3 21,2 Antall elever på Stangeland skole øker år for år og nærmer seg nå grensen for hvor mange elever skolen kan ta i mot. Dette er forklaringen på det høye antall elever pr. lærer i tabellen ovenfor. Det høye antall elever pr. lærer setter store krav til lærerne. Den viktigste innsatsfaktoren rektor rår over for å drive en god og fremtidsrettet skole, er godt kvalifiserte og engasjerte lærere, slik som tilfellet er på Soma-Stangeland skole. God klasseledelse, strukturerte årsplaner og en variert og moderne pedagogikk gjør at vi takler utfordringene både på en stor, fulldelt barneskole (Stangeland skole) og på en liten fådelt barneskole (Soma skole). De spesielle utfordringene Soma skole har som en liten fådelt skole, er å få en utstrakt bruk av aldersblanding til fungere på en god måte. Materiell Soma 2009-10 2008-09 Antall elever pr. PC 2,9 2,9 Materiell Stangeland 2009-10 2008-09 Antall elever pr. PC 6 4,5 Antall PC-er på Stangeland sammenlignet med tidligere år, har gått ned. Det har vært nødvendig å kassere maskiner som var gått ut på dato. Kjøp av nye maskiner må prioriteres i årene som kommer. Økonomi Soma-Stangeland 2009 2008 Budsjett 29 069 000 26 741 000 Regnskap 28 715 325 26 863 592 Resultatenheten hadde god økonomistyring i 2009. For å gjennomføre med det elevtallet vi har på Soma skole i dag må vi bruke gangareal som slokale. Ved brannsyn primo mars 2010 påpekte branninspektør dette forholdet som et avvik. For å få funksjonelle og godkjente slokaler på Soma skole er rehabilitering og utbygging av gamlebygget påkrevd. 99

RESULTATVURDERING 2009 SVILAND SKOLE SKOLEFAKTA: Adresse: Svilandsvegen, 4308 Sandnes Rektor: Berit Voster Heggen Klassetrinn: 1-7 Skolens hjemmeside: www.minskole.no/sviland 2009-10 2008-09 Antall elever 91 103 Antall lærere 12 12 Antall Barn i SFO 21 18 Brukerresultat/samfunnsresultat LÆRINGSMILJØ Skolen har fulgt opp funnene i Elevundersøkelsen. Disse viser blant annet at elevene i mindre grad sier fra til en voksen dersom de ser noen blir mobbet eller blir mobbet selv. Vi har derfor i etterkant hatt stor fokus på at eleven skal si fra til en voksen dersom en ser noen blir mobbet, eller en selv blir mobbet. Vi har etter dette hatt en økning i antall enkeltvedtak etter 9a, noe som vi mener er resultat av at elevene er blitt flinkere til å si fra. Personalet har fokus på mobbeproblematikken og følger opp tiltakene. Vi bestreber god informasjon til alle ansatte slik at en vet hva som rører seg i elevgruppen. Mobbing er tema på alle foreldremøter, og er eget tema på utviklingssamtalen. Vi har også reflektert over elevundersøkelsen kontra respektundersøkelsen som ble tatt omtrent samtidig våren 09. Resultatene på områdene motivasjon, trivsel og faglig veiledning samsvarer ikke med hverandre i disse undersøkelsene. På respektundersøkelsen har vi en positiv utvikling på de fleste områder. Vi tenker at det er viktig at elevene blir motivert for Elevundersøkelsen og blir kjent med de ulike spørsmålsstillingene i undersøkelsen på forhånd slik at vi får mest mulig reelle tall. Sviland skole vil fremover legge mer til rette for faglig veiledning. Vi vil ha fokus på ulike arbeidsmetoder og fleksibel læring i alle fag. 100

Vi har også lagt vekt på at elevene skal vite hva som skal læres til enhver tid. Tydelige mål på arbeidsplanen og grundig gjennomgang av disse har vært i fokus dette skoleåret. Medarbeiderresultat Sykefravær Navn på skole 2009 Navn på skole 2008 Oppvekst skole 2009 Prosent 3,0 3,3 6,9 Kilde: BaRM Sykefraværet i 2008 var på 3,3% mot 3,0% i 2009. Arbeidsmiljøutvalget har hvert kvartal drøftet sykefraværet på bakgrunn av tallene for kvartalet. Her drøfter skolen hvilke tiltak en kan sette i verk for å opprettholde et lavt sykefravær. Utviklingsresultat LÆRINGSUTBYTTE Nasjonale prøver Sviland skole har få elever og kan ikke oppgi resultatene av personvernhensyn. Samtidig kan vi si at vi ikke er fornøyde med resultatene våre på de nasjonale prøvene. For å finne ut hvordan skolen skal arbeide mot bedre læringsutbytte har 2 lærere analysert og satt seg inn i prøveformen og elevenes resultater. Alle pedagogene har fått ett innblikk i hvordan prøvene er bygd opp, og hvordan prøven er utformet. Det har vært fokus på funn i prøveresultatet som går igjen hos mange elever. Altså om det er områder elevene skårer godt på og om det er områder som elevene sliter med. Pedagogene har med utgangspunkt i dette sett på områder skolen bør vektlegge i en som kan heve elevenes kompetanse. TIDLIG INTERVENSJON Sviland skole har få elever og kan av hensyn til personvernet ikke offentliggjøre resultater på dette parameteret. Økonomisk resultat RESSURSER Undervisningspersonell Undervisningspersonell Antall elever pr. lærer 1. 4. trinn All Antall elever pr. lærer 1. 4. Trinn Ordinær Antall elever pr. lærer 5. 7. Trinn All Antall elever pr. lærer 5. 7. Trinn Ordinær Sviland skole Sandnes 2009-10 Nasjonalt 2009-10 2009-10 9,2 14,7 12,8 10,9 18,0 16,3 12,2 15,1 12,9 14,1 19,8 17,3 Andel andre ansatte i % 15,5 23,3 21,2 Materiell 2009-10 2008-09 Antall elever pr. PC 2,53 2,53 101

Oppgradering av PC-parken på skolen fortsatte i 2009. Hvert trinn har fått dataopplæring ut i fra innkjøpt opplæringsprogram. Det holdes jevnlige kurs for personalet i bruk av digitale verktøy. IKT er ett av satsingsområdene for skolen der målet for arbeidet har vært å utvikle personalet og elever til å bli bedre og tryggere databrukere. Skolen har hjemmeside som jevnlig blir oppdatert. Økonomi 2009 2008 Budsjett 7 346 000 7 210 000 Regnskap 7 252 798 7 141 756 Skolen har over 2 år opparbeidet seg et fond på 120 000 kroner. I 2010 er det planlagt at skolen skal bruke noen av disse midlene på målrettet kompetanseutvikling knyttet til fleksibel læring og variasjon i arbeidsmetoder. 102

RESULTATVURDERING 2009 SØRBØ SKOLE Skolefakta Adresse: Haugen 27, 4323 Sandnes Rektor: Hans Skjæveland Klassetrinn: 1.-7. Skolens hjemmeside: http://sorbo.gs.rl.no eller http://sørbø.gs.rl.no 2009-10 2008-09 Antall elever 187 199 Antall lærere 17 16 Antall Barn i SFO 62 57 Brukerresultat/samfunnsresultat LÆRINGSMILJØ Innledningsvis vil vi påpeke at dataene er et år gamle, før vår satsing på siste L innen MILL (mange intelligenser, læringsstiler, læringsstrategier) kom systematisk i gang. Trivsel Målet er høy trivsel; dette jobber vi hardt for. Vi registrerer en liten nedgang og vil jobbe videre for å optimalisere trivselen. Elevdemokrati Målingen viser en nedgang. Denne er vi, over tid, minst fornøyd med. Elevene er nok ikke ennå bevisst hvor mye de har å si eller kjenner ikke begrepet godt nok. Vi har minnet lærerne på å holde klassens time ved behov slik at saker får tid til behandling. Elevene lager ikke sine egne arbeidsplaner, men plukker fra et bredt utvalg av oppgaver tilpasset ulike læringsstiler og strategier. Vi har fokus på hva den enkelte skal lære og hvilke strategier de kan bruke. I balanse mellom lyst og krav. 103

Fysisk læringsmiljø Bygget er bra, men garderober er lite gjennomtenkt arkitektonisk. Toalettene har varierende standard. Noe er dog knyttet til den enkelte elevs hygieniske atferd. Vi mangler uværskur, men dette er bygningsmasse vi ikke har ramme til å få oppført. Mobbing Mobbingen har gått ned. Vi kan ikke utslette mobbing som fenomen, men vi følger planene våre det når det oppstår og forebygger hele tiden. Vi har ekstra mange vakter ute. Sosiallærer involveres i sakene. I tillegg har vi ART og Det er mitt valg som redskaper. Vi har også fokus på klasseledelse. Lærerne skal være sterke på autoritet og relasjon, noe som gjør det lettere å ta tak når mobbing oppstår. Motivasjon Vi ser at vi skårer høyt på motivasjon. Dette vil vi skal fortsette. Vi bruker MILL-teoriene i praksisfeltet, noe som gir oss en god verktøykasse for motivasjonsskaping og tilrettelegging. Vi har god pc-dekning og ikke minst dyktige lærere. Faglig veiledning Vi går her noe frem, men kan bli bedre. Vi håper at mer fokusering på læringsstrategiene gjør at elevene opplever at læringen blir ivaretatt på en bedre måte. Neste skoleår vil vi satse på løft, løsningsfokusert tilnærming. Dette gir oss redskaper til å ta tak i det som virker og løfte dette frem. Mer enn å sette oss fast i problemenes hengemyr. Medarbeiderresultat Sykefravær Sørbø 2009 Sørbø 2008 Oppvekst skole 2009 Prosent 6,72 6,28 6,9 Kilde: BaRM Vi har hatt flere langtidssykemeldte av medisinske årsaker, heldigvis ingen jobbrelaterte. Her vil vi påpeke at vi ønsker å legge best mulig til rette for at delvis syke kan være i arbeid, men opplever at vi ikke får til samarbeid med legene. Vi ser at noen tilfeller har vi forsøkt å tilrettelegge for arbeidstakeren, men er blitt diskvalifiserte av legene som har skrevet 100 % sykmelding. Korttidsfraværet på egen sykdom har vært lite, dog noe mer på sykt barn. Vi har fokus på trivsel med arrangementer initiert av egen trivselskomité og har ukentlig pålagt volleyball eller annen trimaktivitet. Trimmen er en flott arena å bli bedre kjent uformelt og binder oss bedre sammen som kollegium. I tillegg ser vi at vi på volleyball faktisk er blitt flinkere fysisk og teknisk. Utviklingsresultat LÆRINGSUTBYTTE Nasjonale prøver Engelsk 104

Lesing Regning Resultatet viser at det vi satser på, gir resultater. De siste to årenes resultater i engelsk og satsingen på matematikk før det, viser igjen i grafene. I tillegg dokumenterer resultatene at vi har godt trykk på lesing. Skolen er stolte av 5. trinn. Vi har tro på MILL og stasjoner som redskap til å skape tilrettelagt opplæring med og vil fortsatt ha fokus på MILL. (Selv om budsjett for 2010 gir oss strammere rammer slik at stasjoner implementeres i MILL og ekstra satsing på fag, faller ut. Vi tror likevel at læringsutbyttet fra satsingen lever videre). TIDLIG INTERVENSJON 1.trinn 2.trinn 3.trinn 4.trinn 5.trinn 6.trinn 7.trinn Sørbø 4 3,33 0 0 10,34 13,33 6,45 Sandnes 1,43 2,48 4,29 4,64 6,93 7,14 8,67 Nasjonalt 3,88 4,45 5,34 6,49 7,69 8,58 8,94 Vi har hatt flere elever med store medisinske og sosiale vansker. Dette har vi fått ramme til å håndtere. På enkelte trinn er det flere elever som trenger støtte gjennom enkeltvedtak. Dette slår ut i tabellen. Med små trinn vil enkeltvedtak slå prosentvis høyere ut på trinnene. MILL og ulike kartlegginger gir oss bedre oversikt over hvem som har spesielle behov. Dette gjør at vi unngår blindgjengere. Tabellen viser kun enkeltvedtak og tar ikke hensyn til styrking og spes.ped.-tiltak uten enkeltvedtak. Etter omlegging til flat tildelingsmodell vil vi få mindre andel elever med enkeltvedtak og flere som går under tilpasset opplæring. 105

Økonomisk resultat RESSURSER Undervisningspersonell Undervisningspersonell Antall elever pr. lærer 1. 4. trinn All Antall elever pr. lærer 1. 4. Trinn Ordinær Antall elever pr. lærer 5. 7. Trinn All Antall elever pr. lærer 5. 7. Trinn Ordinær Navn på skole Sandnes 2009-10 Nasjonalt 2009-10 2009-2010 12,8 14,7 12,8 14,3 18,0 16,3 13,8 15,1 12,9 20,4 19,8 17,3 Andel andre ansatte i % 8,6 23,3 21,2 Materiell 2009-10 2008-09 Antall elever pr. PC 1,88 2,19 Økonomi 2009 2008 Budsjett 12 632 000 11 307 000 Regnskap 12 581 487 11 306 780 Vi har hatt god lærerdekning de siste årene med voksentetthet på 2-3 pr. trinn. Videre har vi har en assistent og en miljøterapeut, men satser mer på flere lærere og færre assistenter. Pedagogisk kompetanse foran voksentetthet. Vi satser på å ha god og vel oppdatert pc-stand og tekniske hjelpemidler. Skolen har god kontroll over økonomistyringen. Justeringer på slutten av året i fjor gjorde at mindreforbruket ble større enn ventet. Vi satser tradisjonelt på moderat pengebruk på vårhalvåret. På slutten av budsjettåret samles så midlene og brukes til større investeringer. Mest mulig av driftbudsjettet er delegert ut til lærerne. Slik får vi utnyttet midlene på mest nyttig måte samt at lærerne får medinnflytelse på de daglige prioriteringene. Konklusjon Sørbø skole er en spennende, nytenkende og veldrevet skole som vi, og dere, kan være stolte av. 106

RESULTATVURDERING 2009 TRONES SKOLE SKOLEFAKTA: Adresse: Postveien 65 4307 Sandnes Rektor: Sissel Idsøe Klassetrinn: 1. 7.trinn ordinær grunnskole og 1. 10. for funksjonshemmede barn Skolens hjemmeside: www.minskole.no/trones 2009-10 2008-09 Antall elever 554 559 Antall lærere 59 54 Antall Barn i SFO 182 172 Brukerresultat/samfunnsresultat LÆRINGSMILJØ Trivsel: Elevene på Trones skole trives svært godt. Trones skole har en positiv utvikling når en sammenligner grafen fra i fjor. Da lå vil tilbake i forhold til Sandnes kommune, Rogaland fylke og nasjonalt. I 2009 er skolen på gjennomsnittet. Mobbing: Vi ser at vi har hatt en positiv utvikling når det gjelder mobbing. Skolen er likevel ikke helt fornøyd med resultatet og vil fortsatt ha fokus på dette området fremover. I 2009 har mobbing vært diskutert på ulike arenaer på skolen og Foreldrearbeidsutvalget har hatt en kveld med foreleser for foresatte til elever på Trones skole. Faglig veiledning: Trones skole har en positiv utvikling når en sammenligner grafen fra i fjor. Da lå vil tilbake i forhold til Sandnes kommune, Rogaland fylke og nasjonalt. I 2009 er skolen på samme nivå som fylke og nasjonalt, og noe foran gjennomsnittet i Sandnes kommune. 107

Vi har hatt fokus dette skoleåret på å oppnå gode resultater på Elevundersøkelsen. De resultatene som grafene viser er et resultat av god jobbing blant ansatte på Trones skole. Vurdering og veiledning som foregår i elevsamtalene er en faktor som kan gi positivt utslag på undersøkelsen. Medarbeiderresultat Sykefravær Trones skole 2009 Trones skole 2008 Oppvekst skole 2009 Prosent 4,87 7,26 6,9 Kilde: BaRM Utviklingsresultat LÆRINGSUTBYTTE Nasjonale prøver Engelsk: Totalt sett har vi hatt en framgang på resultatene i engelsk fra 2.0 til 2.2. Her ligger vi foran nasjonalt, fylke og Sandnes kommune. Lesing: Totalt sett har vi framgang på resultatene i lesing fra 1.8 til 1.9. Her ligger vi likt med Sandnes kommune og fylke. 108