Notater Documents 40/2012 Ftw Wolday Prsndeks for godstransport på ve Dokumentasjonsnotat
Notater 40/2012 Ftw Wolday Prsndeks for godstransport på ve Dokumentasjonsnotat Statstsk sentralbyrå Statstcs Norway Oslo Kongsvnger
Notater I denne seren publseres dokumentasjon, metodebeskrvelser, modellbeskrvelser og standarder. Statstsk sentralbyrå Standardtegn tabeller Symbol Ved bruk av materale fra denne publkasjonen Tall kan kke forekomme. skal Statstsk sentralbyrå oppgs som klde. Oppgave mangler.. Oppgave mangler foreløpg ISBN 978-82-537-8413-7 Trykt versjon Tall kan kke offentlggjøres : ISBN 978-82-537-8414-4 Elektronsk versjon Null - ISSN 1891-5906 Mndre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mndre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Emne: 08.02.20 Foreløpg tall * Publsert jun 2012 Brudd den loddrette seren Trykk: Statstsk sentralbyrå Brudd den vannrette seren Desmaltegn,
Notater 40/2012 Prsndeks for godstransport på ve Forord Prsndeks for godstransport på ve var blant de første som ble utvklet nnen tjenestesektoren. Arbedet startet 2003 med fnanserng fra Eurostat (grant contract 2003 44401 018) for å tlfredsstlle kravet om korttdsstatstkk fra Eurostat (Councl Regulaton no 1165/98) og kke mnst behovet for bedre deflatorer nasjonalregnskapet. Sluttrapport som beskrev datannsamlngen og metodetlnærmng for beregnng av ndeksen, ble levert tl Eurostat 2005. Lasteblnærngen ble gruppert under NACE 60.240 Standard for nærngsgrupperng 2002 som også omfatter flyttetransport. Dermed var flyttetransporten et ntegrert del av ndeksen fram tl 4. kvartal 2008. Men ettersom det ble gjort et sklle mellom godstransport på ve (NACE 49.41 1 ) og flyttetransport (NACE 49.42) den nye nærngsstandarden (SN2007), er flyttetransport utelatt beregnngene fra første kvartal 2009. Indeksen er av en B2B-type (busness-to-busness), dvs. den omfatter tjenester som leveres tl bedrfter. Statstkken nneholder ndekser tlbake tl 4. kvartal 2004 og publseres hvert kvartal sammen med andre ndekser nærngshovedområde H - transport og lagrng, på Statstsk sentralbyrå sne nettsder: http://www.ssb.no/tptralag/. Denne dokumentasjonen beskrver utvklngsarbedet og det teoretske grunnlaget for ndeksen, samt utvalgstrekkngsmetode. Notatet omtaler også bransjen generelt og nternasjonale erfarnger på området. Det teoretske grunnlaget for ndeksberegnngene og utvalgstrekkngen er også tatt med. I tllegg tl dette notatet, er det også laget et nternt dokument for beskrvelse av den løpende produksjonen av statstkken. Tl sammen skal dokumentasjonen dekke SSBs egne behov og være detaljert og praktsk rettet slk at andre medarbedere lett kan ta over produksjonen. Notatet er utarbedet av rådgver Ftw Wolday ved Seksjon for transport-, reselvs- og IKT-statstkk. Wolday er statstkkansvarlg for produktet. Gruppeleder Asbjørn Wlly Wethal og tdlgere seksjonssjef Lev Solhem fra SSB var sentrale personer under utvklngen og har bstått med nyttge nnspll under utarbedelsen av dokumentasjonen. Dokumentasjonsnotatet er tlgjengelg pdfformat på nternettadressen: http://www.ssb.no/publkasjoner/. Statstsk sentralbyrå, 17. jun 2012 Hans Henrk Scheel 1 Godstransport på ve (SN2007). Omfatter også utlee av lastebl med sjåfør og godstransport med kjøretøyer som trekkes av dyr eller mennesker. Beskrvelser fra SN2007: - Transport av tømmer skogen som ledd skogdrft grupperes under 02.40 Tjenester tlknyttet skogbruk - Lastebltransport med dstrbusjon av vann grupperes under 36.00 uttak av klde, rensng og dstrbusjon av vann - Avfallstransport som ledd renovasjonsvrksomhet grupperes under hhv. 38.11 nnsamlng av kke farlg avfall og 38.12 nnsamlng av farlg avfall - Drft av godstermnaler grupperes under 52.211 Drft av gods- og transportsentraler - Pakkng for transport grupperes 52.291 Spedsjon - Post- og kurervrksomhet grupperes under hhv. 53.10 Landsdekkende posttjenester og 53.20 Andre post- og budtjenester Statstsk sentralbyrå 3
Prsndeks for godstransport på ve Notater 40/2012 Sammendrag Prsndeksen for godstransport på ve omfatter alle bedrfter nærngsgruppen 49.41 SN2007. Indeksen bygger på opplysnnger som nnhentes fra et utvalg av bedrfter gjennom en kvartalsundersøkelse. En andel på ca. 30 prosent av utvalget rulleres hvert år av hensyn tl en rettferdg fordelng av oppgavebyrde og for å redusere belastnngen på små bedrfter. Nærngens produktgrupperng (CPA) blr brukt som stratfserngsgrunnlag utvalgstrekkngen, for å skre rktg representasjon av type varer som transporteres. Gjennom undersøkelsen samler SSB prsopplysnnger per tjeneste/frakttype for en gtt tjenestekarakterstkk. Prsene som oppgs er kontraktprser eksklusve MVA og nklusve subsder og rabatt. Oppgavegvere defnerer selv hvlke tjenester/frakttyper som er mest representatve for deres nærng og hvlke karakterstkker som betegner tjenesten. Indeksberegnngen utføres ved bruk av nternasjonalt anbefalte metoder for beregnng av tjenesteprsndekser. Jevons Indeks benyttes beregnng av elementærndekser, mens ndeksen aggregeres ved bruk av Laspeyres ndeksformel. Indeksen omfatter 18 vektgrupper; 3 strata defnert etter bedrftens størrelse og 6 vektgrupper defnert etter frakttyper. Utvklngsarbedet ble ferdgstlt med førstegangspublserng 2006 med tall tlbake tl 4. kvartal 2004. Indeksen frgs ca. 60 dager etter kvartalets utløp og publseres på SSBs hjemmesde sammen med andre nærnger nnen transport og lagrng på: http://www.ssb.no/tptralag/ 4 Statstsk sentralbyrå
Notater 40/2012 Prsndeks for godstransport på ve Innhold Forord... 3 Sammendrag... 4 1. Avklare behov... 6 2. Planlegge og utforme... 6 2.1. Utforme statstkk... 6 2.2. Beskrvelse av bransjen... 6 2.3. Sentrale begreper... 8 2.4. Internasjonal erfarng... 9 3. Bygge... 10 3.1. Teoretsk grunnlag... 10 3.2. Elementærndeks... 11 3.3. Aggregerng... 11 3.4. Vekter... 12 4. Samle nn... 13 4.1. Bakgrunn og målsettng... 13 4.2. Etablerng av trekkeramme... 13 4.3. Trekkeprosedyre... 14 4.4. Trekkesannsynlgheter og skre enheter... 15 4.5. Et roterende utvalgspanel... 15 4.6. Innsamlng... 17 5. Klargjøre... 17 5.1. Klassfserng og kodng av mkrodata... 17 5.2. Edterng... 17 5.2.1. Mkroedterng... 17 5.2.2. Makroedterng... 17 6. Analyse... 18 6.1. Utarbedng av ndeksen... 18 6.1.1. Beregnng... 18 6.1.2. Vektandel... 19 6.2. Kvaltetsskrng (kontroller)... 19 7. Formdlng og dokumentasjon... 19 7.1. Dagens statstkk (DS)... 20 7.2. Statstkkbanken (SB)... 20 7.3. Dokumentasjon... 20 Referanser... 21 Vedlegg A: Skjematsk oppbyggng av ndeksen for godstransport på ve... 22 Vedlegg B: Idun-skjema for undersøkelsen... 23 Vedlegg C: Vedleggsskjema for nnhentng av vekter... 26 Vedlegg D: Vedtak om opplysnngsplkt... 27 Tabellregster... 29 Statstsk sentralbyrå 5
Prsndeks for godstransport på ve Notater 40/2012 1. Avklare behov Indeksen for godstransport på ve styres av korttdsforordnngen fra Eurostat nr. 1165/98 (Councl Regulaton no 1165/98). Indeksen ble opprnnelg utvklet for å tlfredsstlle kravet om kortdsstatkk fra Eurostat. Den rapporteres tl Eurostat senest dagen etter nasjonal publserng. Nasjonalregnskapet SSB er en annen vktg bruker av ndeksen. Indeksen gr vktg konjunkturnformasjon om nærngen og bdrar tl å styrke beregnngene Nasjonalregnskapet. Indeksen gr både nærngen og brukere av transporttjenester en vktg mål på prsutvklngen. Men, og med at prsndeksen for godstransport på ve måler hvor mye bransjen tar seg betalt, brukes den kke drekte kontraktjusternger. En annen type ndeks som måler nærngens kostnadsutvklng er best egnet for denne oppgaven og dermed er det utvklet en egen kostnadsndeks. Kostnadsndeksen for lastebltransport publseres månedlg og lgger på http://www.ssb.no/emner/10/12/20/klt/. 2. Planlegge og utforme 2.1. Utforme statstkk Prsopplysnngene som skal være grunnlag for beregnng av prsndeksen hentes nn fra oppgavegverne gjennom bruk av elektronsk skjema. Oppgavegver har mulghet for å bestlle paprskjema fra SSBs svartjeneste. Brev med nformasjon om rapporterng tl nytt kvartal samt nnloggngsnformasjon sendes oppgavegvere ca. 2 uker etter kvartalets utløp. For å kunne måle prsutvklngen må man kunne følge en bestemt sendng (her kalt for typsk sendng) over lengre td. For at en tur/sendng skal være typsk må samtlge av krterene nedenfor (1-5) være oppfylt: 1. Turen/sendngen gjennomføres for den samme kunde eller en kunde med tlsvarende rabattavtale hvert kvartal. 2. Turen/sendngen gjennomføres mnst en gang kvartalet. 3. Turen/sendngen skal gjennomføres flere kvartaler fremover td. 4. Varen som blr transportert er den samme for hver tur/sendng. 5. Lastemengden er omtrent den samme fra kvartal tl kvartal. Turer/sendnger der lastemengden varerer noe fra gang tl gang også kan brukes, så lenge oppgavegveren kan beregne hva prsen vlle ha vært dersom lastemengden var den samme. Ved førstegangs rapporterng blr oppgavegver bedt om å rapporterer nformasjon om 4-6 typske turer/sendnger. I kvartalene etter førstegangs rapporterng vl oppgavegver motta et skjema som er delvs utfylt med de opplysnngene om turer/sendnger det ble gtt prser for foregående kvartal. Da skal det bare føres på ny prs på turene/sendngene. 2.2. Beskrvelse av bransjen Lasteblbransjen (NACE 60.240 SN02) er den desdert største nnen landtransportnærngene. Av 16 600 transportforetak 2000, tlhørte 68 prosent nærngen 60.240. Lastebltransport utgjorde 41 prosent av totalt antall sysselsatte på 70 000, og 60 prosent av en total omsetnng på 45 mllarder kroner nnen landtransportnærngen. Lastebl er også størst blant transportformene målt etter tonn transportert. Den stod gjennomsntt for ca. 60 prosent av all nnenlands transportert godsmengde, og over 75 prosent av godsmengden transportert på fastlandet peroden 1965 tl 2010. 6 Statstsk sentralbyrå
Notater 40/2012 Prsndeks for godstransport på ve Fgur 2.2.1. Innenlandsk godstransport, etter transportmåte (mll. tonn transportert) 600 500 I alt 400 Fastlandstransport alt 300 200 100 0 1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2008 2009 2010 Sjøtransport Jernbanetransport Vetransport Lufttransport Klde: Beregnnger gjort Transportøkonomsk nsttutt og Statstsk sentralbyrå Tabell 2.2.1 vser godstransport på ve som en prosentvs andel av landtransport generelt, og transportbransjen totalt tdsperoden 2002 tl 2007. Godstransport på ve utgjorde gjennomsntt 60 prosent av totalt antall bedrfter landtransport og tlsvarende 54 prosent av antall bedrfter transportbransjen. Vdere kom 29 prosent av totalt antall sysselsatte og 17 prosent av omsetnngen transportnærngen fra godstransport på ve tdsperoden 2002-2007. Tabell 2.2.1. Godstransport på ve som andel av landtransport totalt og transport 2 totalt (prosent) Perode Antall bedrfter Sysselsettng Omsetnng Landtransport Transport totalt Landtransport Transport totalt Landtransport Transport totalt 2002 62 56 43 28 59 16 2003... 62 56 43 28 60 17 2004... 59 53 42 28 60 16 2005... 60 54 42 29 61 17 2006... 60 54 43 29 62 18 2007... 60 53 45 30 63 19 2008... 60 54 46 31 63 19 2009... 59 53 44 30 61 20 Landtransport omfatter nærnger nnen NACE 49.1-49.4 SN07 (NACE 60.1-60.2 SN02) Transport totalt refererer tl summer av nærngene nnen NACE 49.1-51.2 SN07 (NACE 60.1-60.2- landtransport, 61- sjøtransport og 62-lufttransport SN02). Nærngen er ellers karaktersert ved at den består av mange små enheter. De fleste av enhetene nærngen på ca. 10 000 foretak hadde færre enn 2 sysselsatte peroden 2007-2009. Dsse stod for tl sammen ca. 63 % av foretakene og 16 % av nærngens omsetnng. Det er derfor vktg at de små enhetene også er representert utvalget slk at ndeksen reflekterer prsbevegelsene nærngen på en representatv måte. En kortfattet oppsummerng av nærngen er presentert tabell 2.2.2 Tabell 2.2.2. Andel av omsetnng og antall bedrfter fordelt på strata av antall ansatte Antall ansatte % av antall bedrfter % av omsetnng 0-9... 93,9 53,6 10-19... 3,7 16,4 20-49... 1,9 17,5 50-99... 0,4 8,7 100-139... 0 1,4 140+... 0 2,4 Nærngens produktgrupperng (CPA), dvs. karakterstske produkter nnen hver nærng knyttet tl standarden, er et godt utgangspunkt for å se på nærngsstrukturen og produktoppdelngen. CPA- grupperngen for nærngen godstransport på ve er vst tabell 2.2.3. Tabellen vser CPA-koden den gamle standarden (SN02) og tlsvarende kode den nye standarden (SN07). 2 Transport totalt er lk summen av sjøtransport, jernbanetransport og vetransport. Statstsk sentralbyrå 7
Prsndeks for godstransport på ve Notater 40/2012 Tabell 2.2.3. CPA koder for godstransport på ve NACE 2002 NACE 2007 CPA kode Beskrvelse CPA Beskrvelse kode 60.24.11 Transport med kjøretøyer for fryste eller kjølte varer 49.41.11 Godstransport på ve, med kjølevogner 60.24.12 Transport med kjøretøyer for oljeprodukter 60.24.13 Transport med kjøretøyer for andre væsker eller gasser bulk 60.24.14 Transport med kjøretøy for contanergods 60.24.15 Transport med kjøretøyer for møbeltransport 60.24.16 Transport med kjøretøyer for tørrgods bulk 49.41.12 Godstransport på ve, av petroleumsprodukter, med tankbler eller semtralere 49.41.13 Godstransport på ve, av andre væsker eller gasser bulk, med tankbler eller semtralere 49.41.14 Landtransport på ve, med ntermodale contanere 49.41.15 Landtransport på ve, av tørrgods bulk 60.24.17 Transport med spesalkjøretøyer.e.n. 60.24.21 Transport av post på ve 49.41.18 Landtransport på ve, med brev og pakker 60.24.22 Transport av annet gods på ve 49.41.19 Annen godstransport på ve 60.24.30 Utlee av nyttekjøretøyer tl godstransport, med fører 49.41.20 Utlee av trucker med fører 49.41.16 Landtransport på ve, av levende dyr 49.41.17 Godstransport på ve, med kjøretøyer trukket av mennesker eller dyr Etter møter med aktører bransjen kom v frem tl at delndekser pr. frakttype er best. Med utgangspunkt CPA kodene, prøvde v å fnne beste produktfordelng teoretsk sett samtdg som v søkte pragmatske løsnnger. Resultatet ble følgende seks nndelnger frakttype: Transport av fryste og kjølte varer Transport av oljeprodukter Transport av andre væsker og gasser Transport av stykkgods/contanertransport Transport av tørrgods bulk Annen transport (nkluderer produkter kke klassfsert de øvrge) 2.3. Sentrale begreper Et avgjørende krterum for at en bedrft kom med undersøkelsen, var at bedrften måtte være åpen for oppdrag fra eksterne kunder. Bedrfter som for eksempel drver med ntern transport for et morselskap, omfattes kke av undersøkelsen. Indeksen er bygget rundt 6 frakttyper som beskrver transporttjenesten. Frakttypene er byggeklossene ndeksen for godstransport på ve og det beregnes en delndeks for hver av dem. Stykkgods/contanergods (ST) - Transport med kjøretøy for stykkgods/contanergods Fryste eller kjølte varer (FK)- Transport med kjøretøy for fryste eller kjølte varer Oljeprodukter (OL) - Transport med kjøretøy for oljeprodukter Tørrgods bulk (TB) - Transport med kjøretøy for tørrgods bulk Andre væsker eller gasser bulk (TB) - Transport med kjøretøy for andre væsker eller gasser bulk Annen Transport (AN) Transport av gods med kjøretøy kke nevnt annet sted. 8 Statstsk sentralbyrå
Notater 40/2012 Prsndeks for godstransport på ve Prs - refererer tl faktske observerte prser produsentene mottar som betalng for deres nnsats produksjonsprosessen. Prsene er eksklusv mva og andre avgfter, men subsder og rabatt er nkludert. Bassprs - refererer tl en prs en tdlgere perode som nåværende prs sammenlknes mot Bassår - også kalt Indeksreferanseperode, som betegner det året ndeksen settes tl 100. Laspeyres prsndeks - en ndekstype hvor bassperodens vekter holdes konstant. SSB opererer med en varant av Laspeyres ndeks med betegnelsen L-type ndeks. Denne varanten nnebærer at bassprsene er på kvartalsnvå mens vektene ofte holdes fast mer enn ett år. Elementær gruppe - refererer tl den laveste grupperngen ndeksberegnngsherarket. En elementærndeks er en relatv prsendrng forhold tl en tdlgere referanseprs (bassprs). Jevons ndeks - refererer tl måten v beregner/aggregerer prsrelatver på det laveste nvået ndeksberegnngen. En Jevons ndeks er et geometrsk gjennomsntt av prsrelatver. Vekt - vser verdandelen for en gruppe produkter eller nærng som nngår en ndeks. Vektandel brukes som et mål på markedsandelen og bestemmer hvor mye et produkt teller en ndeks. Busness to Busness (B2B) - beskrver hvem tjenestene leveres tl (fra bedrft tl bedrft). Indeksen for godstransport måler prsutvklngen av transporttjenester som leveres tl bedrfter. 2.4. Internasjonal erfarng Andre land har utvklet prsndeks for godstransport på ve før oss og deres erfarnger er brukt som referanse utvklngsprosessen. Følgende land har blant annet utvklet en ndeks for lastebltransport: Sverge: SCB har ndeks for både nærnggruppen 49.41 (godstransport på ve) og nærngsundergruppen 52.291 (spedsjon) SN07. Indeksen er utvklet reg av tjenesteprsndeksprosjektet 2003. Indeksen benytter modellprsng med geometrsk elementær Indeks. Tl sammen er det 260 foretak utvalget. England: Det lages ndeks for nærngene 49.41 og 52.10 (lagrng). Indeksene er utvklet CSPI-gruppen (Corporate Servces Prce Index) 1991. Prsmodell er transaksjonsprsng med Laspeyre ndeks. 77 foretak er utvalget stratfsert etter aktvtet, bltype og/eller type last Nederland: Indeks for nærng 49.41, som har vært drft sden 1994. Modellprsng med Laspyres ndeks brukes. Type bl og nasjonal kontra nternasjonal kjørng defnerer markedene, og stratfserng gjøres med utgangspunkt antall ansatte og vdere etter omsetnng. 215 enheter fnnes utvalget. Prsndeks for godstransport på ve regnes for å være et relatvt gre ndeks å utvkle. Noe av forklarngen på det er nok at strukturen nærngen er relatvt homogen. Problemet med kvaltetsendrng over td er relatvt beskjedent, og følgelg blr prsmålng og bearbedng av ndeksen lettere enn for en nærng hvor produkter tl stadghet endrer natur og kvaltet, og med hyppge produktskfter. De kvaltetsendrngene som skjer denne bransjen, skjer gradvs og over lang td, men dette må selvfølgelg følges opp som alle andre ndekser. Statstsk sentralbyrå 9
Prsndeks for godstransport på ve Notater 40/2012 En utfordrng med ndeksen for godstransport på ve er at det kke ekssterer faste tarffer og at hver utførte tjeneste er å betrakte som et unkt produkt. Identfserng av et strukturert produkt (tjeneste) som kan prses er følgelg en utfordrng. Det fnnes ngen eller få unke og varge tjenester, sden hver tjeneste består av mange andre operasjoner. Som følge av dette er tjenestestrukturen nærngen stadg endrng og en betydelg andel av tjenestene forsvnner og nye dukker opp løpet av kort perode. Prsen for et produkt kan avhenge av avstand, godsvekt, frakt med returrese, produkttype (dyr, bulk, olje, farlg gods etc.), gjentatte turer eller enkelttur, vestandard, ny eller gammel bl, tdsaspekt, kombnerte tjenester og lgnende. Kontraktsprsng deelt sett baserer seg på transaksjonsprser og er godt egnet for prsng av transporttjenester på ve. Her defneres representatve og gjentatte tjenester av oppgavegveren. De samme tjenestespesfkasjonene skal prses påfølgende kvartaler. Eurostat og andre nternasjonale dokumenter anbefaler bruk av såkalte modellprsng for bransjer med slke karakterstka, hvs kontraktsprsng kke er mulg. For at ndeksen skal kunne gjenspele prsutvklngen hele nærngen, må kvaltetsspørsmålet håndteres og utvalget må være representatvt. Dette er forsøkt varetatt ndeksen ved å: Spesfsere strukturerte produktkarakterstkker (structured product characterstcs). En tjeneste (turtype 3 ) defneres gjennom følgende tjenestekarakterstka: Godstype, kunde, mengde, og streknng km. Varablene (tjenestekarakterstka) er de som antas å ha nnvrknng på prsen for den aktuelle tjenesten følge nternasjonale studer og opplysnnger fra bransjen selv. Rullerng av utvalg: Hyppge (årlge) rullernger av utvalget vl føre tl at utvalget oppdateres med nye nnovatve bedrfter nærngen. I tllegg kan rullerngen også sørge for bedre representatvtet utvalget. 3. Bygge 3.1. Teoretsk grunnlag Prsndeksen for godstransport på ve omfatter seks frakttyper (turtyper). En delndeks beregnes for hver av dsse frakttypene. Dsse aggregeres tl en totalndeks ved hjelp av vekter. Framgangsmåten beregnngen kan kort beskrves på følgende måte: En bedrft (enhet) utvalget rapporterer nn opptl seks frakttyper, også kalt turer. For hver tur blr det beregnet en prsendrng forhold tl prsbassperoden. Ut fra dsse beregnes det en bedrftsndeks per frakttype, som er et geometrsk gjennomsntt av prsendrngene med den gtte frakttypen. Deretter beregnes det en stratumndeks per frakttype. Bedrftene er delt nn tre strata, dvs. små, mellomstore og store bedrfter basert på omsetnngsstørrelsen. Stratumndeksen er et artmetsk gjennomsntt av bedrftsndeksene nnen hvert stratum for de 6 forskjellge frakttypene. Tl sammen er det 18 stratumndekser (= 6 x 3). Delndeksen per frakttype gs som en ved sum over de 3 stratumndeksene for en frakttype. Vektene er gtt ved tlsvarende omsetnngsandeler. Vektnformasjon samles nn gjennom Strukturundersøkelsen for transport og kommunkasjon og oppdateres hvert tredje år ved å sende ut et tlleggsskjema sammen med strukturundersøkelsen. Tl slutt beregnes totalndeksen som en ved sum over de 6 delndeksene per frakttype, der vektene er gtt ved tlsvarende omsetnngsandel. 3 Frakttype og turtype er synonymt brukt dette dokumentet. 10 Statstsk sentralbyrå
Notater 40/2012 Prsndeks for godstransport på ve Beregnngene en prsndeks følger en herarksk oppbyggng og den vdere framstllngen er denne oppbyggngen fulgt. Men først må det understrekes at det er vktg å sklle mellom 4 forkjellge referanseperoder: vektbassperode (b) der vektene hentes fra. prsbassperode (s) av prser nevneren et prsrelatv. statstkkperode (t) av prser telleren et prsrelatv. ndeksreferanseperode (r) der ndeksen settes tl 1. Prosenttall er vanlg ved presentasjon av ndekser. Konverterng skal skje der og da, kke underves beregnngen. 3.2. Elementærndeks Elementærndeksen, også kalt mkrondeks, svarer tl det laveste nvået ndeksberegnngen. La oss betegne en tur (tjeneste) bedrft j som hører tl Elementærgruppen med (j). Vdere betegner P t j prsen på (j) ved statstkkperoden og P s j prsen ved bassperoden. Et prsrelatv mellom perode t og s kan da betegnes med I følgende forhold: s, t j t j t j I = p / p [1] s j Elementærndeksformelen Jevons ndeks brukes på ndeksen for godstransport på t ve. La p s, stå for Jevons elementærndeks for elementærgruppe (frakttype). Jevons ndeks beregnes som et geometrsk gjennomsntt av prsrelatver mellom bass- og statstkkperoden og noteres slk: P s, t 1 n n n t s t s = pj / p j = n p j / pj = j j n 1 s, t exp logi j [2] n j 3.3. Aggregerng En prsndeks er et vektet gjennomsntt av mkrondekser. Elementærndeksene må derfor aggregeres opp tl totalndeks vha. vekter. I hovedsak har v 3 formler å velge fra aggregerngsarbedet. Forskjellen mellom Laspeyre og Pasche prsndekser knytter seg hovedsak tl peroden vektene hentes fra mens Fsher ndeks er et geometrsk gjennomsntt av de to førstenevnte. Laspeyre ndeks: En fastvektndeks der verden bassperoden brukes som vekt Paasche ndeks: En fastvektndeks der verd statstkkperoden brukes som vekt. Fsher ndeks: Et geometrsk gjennomsntt av Laspeyres og Paasche ndeksene. Laspeyres ndeks er mest brukt for tjenesteprsndeksene SSB. Det samme gjelder også prsndeks for godstransport på ve (L-type ndeks 4 ). b Betegn med w vektandelen for elementærgruppe (frakttype dette tlfellet) bassperode b slk at: M b b w > 0 og w = 1 [3] Vektene beregnes som verdandel ut fra omsetnng fra strukturstatstkken og kan b b b p q formuleres alternatvt med w = [4] b b p q = 1 4 På grunn av avvk mellom praktsk anvendng av formelen og den teoretske er det valgt å bruke en L-type motsetnng tl Laspeyres type. For mer om dette henvses tl: L-Chun Zhang (2006). Prsndeksberegnnger, Statstsk sentralbyrå notater 2006/74 Statstsk sentralbyrå 11
Prsndeks for godstransport på ve Notater 40/2012 Tatt betraktnng formel [3] og [4] vl en prsndeks aggregert etter Laspeyres ndeksformel se slk ut: b b t s, t b = s, t p q p p w = p [5] b b s p q p Her er det vktg å sklle mellom to tlfeller: Når vektbassperoden er lk prsbassperoden; dvs. b = s. I dette tlfellet kan L-type ndeksen (formel [5]) beskrves på følgende møte: t s p q s, t P ( s) =. [6] s s p q Der p = s, t s t = I, p p t s Når vektbassperoden varerer fra prsbassperoden; dvs. b s. Dette forutsetter at prsen perode b justeres framover b b s, t b b t p q P s, t q p p for t > s: p ( b) = = = b b s b b q p p p q b b+ q p b q p t s b ; Der p b+ t s = p b P Scenaroer I og II tyder på at vekten må prsjusteres dersom man velger å bruke ndrekte metode 5 ved kjedng, men valget om enten å bruke drekte eller ndrekte kjedng vurderes hvert enkelt tlfelle. Kjedng er en multplkatv justerng av ndeksen når en eller flere referanseperoder endres. For ndeksen Godstransport på ve kjeder v to tlfeller; (a) når prsbassperoden endres og (b) når vektbassperoden endres. Prsbassperode endres 4. kvartal hvert år mens vektene oppdateres hvert 3. år 4. kvartal. Dette forårsaker da en drekte kjedng hvert 4. kvartal. Drekte kjedng blr valgt pga. at endrng vektbassperode og prsbassperode da skjer samtdg 6 3.4. Vekter Aggregerng av ndekser nnebærer vektng eller bruk av vekter som avgjør hvor mye en prsendrng fra en bestemt gruppe/enhet påvrker totalndeksen. Grunnlaget for vektene samles nn ved bruk av et tlleggsskjema for strukturundersøkelsen 7. Skjemaet sendes sammen med strukturundersøkelsen hvert 3. år (2008, 2011, 2014 ). Bedrftene som mottar skjemaet blr bedt om å ang omsetnngen på 7 forskjellge vrksomhetskategorer. Vrksomhetskategorene er som følger: s, t [7] 5 Justerng av vekter og alternatve metoder for kjedng er forklart nærmere notatet: Velednng tl bruk av prs versjon 4, et nternt notat som fnes på ISEE=>Hovedmeny=>dokumentasjon=>brukermanual for prs. 6 For mer forklarng henvses det tl: L-Chun Zhang (2006). Prsndeksberegnnger, Statstsk sentralbyrå notater 2006/74 7 Tlleggskjemaet er vedlagt som appendks 8. 12 Statstsk sentralbyrå
Notater 40/2012 Prsndeks for godstransport på ve 8.1 - Transport med kjøretøyer for fryste eller kjølte varer 8.2 - Transport med kjøretøyer for oljeprodukter 8.3 - Transport med kjøretøyer for andre væsker eller gasser bulk 8.4 - Transport med kjøretøy for stykkgods/contanergods 8.6 - Transport med kjøretøyer for tørrgods bulk 8.7 - Transport med spesalkjøretøyer ellers 8.8 - Transport av post på ve, kke med spesalkjøretøy Omsetnngen skal angs som % av totalomsetnngen. Vrksomhetskategorene korresponderer på følgende måte med de forskjellge frakttypene: 8.1 FK 8.2 OL 8.3 BU 8.4 ST 8.6 TB 8.7 AN 8.8 AN Av dette ser man at AN blr summen av punkt, 8.7 og 8.8. Punkt 8.5 (flyttetransport) er kke lenger del av denne ndeksen. I den nye standarden, SN07, grupperes flyttetransport nærng 49.42. Basert på dsse tallene beregnes det vekter per stratum og frakttype (3 strata og 6 frakttype), som alt danner 18 vektgrupper. 4. Samle nn 4.1. Bakgrunn og målsettng Målpopulasjonen undersøkelsen er sendnger med bl på ve. Trekkeenheten er bedrft nærngsgruppen 49.41 (60.24 SN02). Et stratfsert utvalg trekkes fra en bedrftspopulasjon på ca 10 000 enheter. Stratfserngsgrunnlaget er type tjeneste som transporteres (frakttype). Sden SSBs regstre kke nneholder opplysnnger om hva som transporteres, benyttes Det sentrale motorvognregsteret (DSM). DSM drftes og vedlkeholdes av Vegdrektoratet, og nneholder blant annet opplysnnger om type kjøretøy hver nærng. Beskrvelsen på type kjøretøy og nøkkelord regsteret brukes derfor som stratfserngsgrunnlag for å fnne en god representasjon av ulke frakttyper. Utvalget stratfseres seks frakttyper etter hvlket vareslag som transporteres: 1. Fryste eller kjølte varer (FK) 2. Oljeprodukter (OL) 3. Andre væsker eller gasser bulk (BU) 4. Stykkgods/contanergods (ST) 5. Tørrgods bulk (TB) 6. Annen transport (AN) 4.2. Etablerng av trekkeramme Utgangspunktet for etablerng av trekkepopulasjon er bedrfter nærngsgruppe 49.41 (SN07) Bedrfts- og foretaksregsteret (BoF). Uttrekket fra BoF kobles mot sste utgave av momsregsteret (BoF kan alternatvt benyttes som klde for momsopplysnnger) ved hjelp av bedrftsorgansasjonsnummer (orgnrbed). Vdere kobles datasettet mot data fra Det sentrale motorvognregsteret for å komme fram tl den endelge trekkepopulasjonen og grunnlaget for stratfserng. Statstsk sentralbyrå 13
Prsndeks for godstransport på ve Notater 40/2012 Det prmære sktemålet med stratfserngen er å skre alle seks delndeksene (frakttypene) har et tlfredsstllende datagrunnlag. Som grunnlag for stratfserngen ble kjøretøypark tl foretakene kartlagt. For hvert organsasjonsnummer (foretak) ble antall bler og nyttelastkapasteten tonnkm (nyttelas) aggregert nnen syv kjøretøygrupper. De syv kjøretøygruppene (kjt_grp) er: 320 = 'Lastebl (med plan): åpent plan med og uten kapell, herunder dumperkasse' 321 = 'Lastebl (med lukket godsrom): herunder flyttebl, thermovogn,bankbuss m.vl' 323 = 'Lastebl (bergngsbl)' 325 = 'Lastebl: betongblandebl, renovajonsbl, tømmertransportbl, contanerbl og andre lastbler' 330 = 'Lastebl (tankbl): for bensn og olje' 335 = 'Lastebl (tankbl): for andre varer enn bensn/olje' 340 = 'Trekkbl' Kjøretøyopplysnngene ble så koblet tl trekkepopulasjonen. Det var dessverre bare mulg å koble kjøretøyopplysnnger tl ca halvparten av populasjonen på 9339 bedrfter 8. Årsaken tl dette problemet er at svært mange bedrfter leaser hele eller deler av kjøretøyparken. Dette nnebærer at det er vanskelg å få opplysnnger om kjørng eller prser. Foruten kjøretøyopplysnnger ble bedrftenes og foretakenes navn benyttet som stratfserngsgrunnlag. Når undersøkelsen ble etablert var det 178 bedrfter utvalget. Det ble laget syv strata. Tabell 4.2.1 vser grove trekk hvordan populasjonen og utvalget ble fordelt per stratum. Utvalgsstørrelsen ble 2007 nedjustert tl 110. Tabell 4.2.1. Strataene utvalgsplanen og resultatet ved 1. gangs trekkng Stratum Defnsjon Antall Utvalgsstørrelse skre utvalg Derav Sannsynlghets (For detaljer henvses tl program vedlegg) foretak Termo Alle foretak med bokstavkombnasjonen fryse, termo eller thermo bedrfts eller 49 15 9 6 foretaksnavnet. Tank Alle foretak med navn som kan ndkere at de har spesalsert seg på tankbltransport. Dessuten ble alle bedrfter hvor kjøretøygruppe 330 + 335 275 30 8 22 domnerte den kjente blparken nkludert Tank. Kjg_320 Foretak hvor kjøretøy gruppe 320 domnerer. 1 487 30 0 30 Kjg_321 Foretak hvor kjøretøy gruppe 321 domnerer. 902 30 0 30 Kjg_325 Foretak hvor kjøretøy gruppe 323 og 325 domnerer. 653 30 3 27 Kjg_340 Foretak hvor kjøretøy gruppe 340 domnerer. 494 30 1 29 Resten Foretak som kke har latt seg klassfsere. 5 479 35 1 34 Ved etablerngen av ndeksen, ble 178 bedrfter trukket ut som vst tabellen. Dsse bedrftene ble fordelt på de 6 delndeksene (ndeks per frakttypene). For de første 6 kjøretøygruppene var fordelngen på frakttypene forholdsvs enkel, mens for enhetene markert med Resten ble allokerngen tl strata først gjort etter førstegangs rapporterng. 4.3. Trekkeprosedyre Ved førstegangs trekkng av utvalget ble det brukt en totrnnsmodell, der et utvalg trekkes med foretak som utvalgsenhet på trnn 1. Deretter ble det trukket et kontrollert antall bedrfter et trnn 2 fra flerbedrftsforetakene. Henskten med trnn 2 er å holde kontroll på hvor mange bedrfter som vl bl trukket nnen samme foretak. 8 Dette var ved 1. gangstrekkng 2003, men utfordrngen gjelder fortsatt. 14 Statstsk sentralbyrå
Notater 40/2012 Prsndeks for godstransport på ve For å fordele oppgavebyrden blant oppgavegvere på en forsvarlg måte, blr NORSAMU 9 brukt (SSBs utvalgssamordnngssystem) tl utvalgstrekkngen. NORSAMU stller to krav: (a) Et felles trekkeregster der alle undersøkelsene er dentfsert og deres tlhørlghet merket på enhetene og (b) en stratfsert tlfeldg trekkng som utvalgstrekkngsmetode. Med dsse forutsetnngene på plass, er det mulg å nå to vktge mål: En jevn fordelng av oppgavebyrden blant oppgavegvere nnen en undersøkelse (Rullerng) og undersøkelser/statstkker på tvers for sammenlgnbare oppgavegvere. Over td sørger samordnngen for en jevn fordelng av undersøkelsesdeltagelsen blant sammenlgnbare enheter ved at deltagelsen en undersøkelse etterfølges av en garantert hvleperode der det er mulg. Gode statstske egenskaper ved utvalg. Et fleksbelt system der den statstkkansvarlge selv kan bestemme utvalgsplanen og trekketdspunktet løpet av året. Utvalgstrekkng baseres alltd på en oppdatert stuasjon Bedrfts- og foretaksregssteret. Dette bdrar tl å skre god kvaltet statstkken. Med nnførng av NORSAMU som standard samordnngsopplegg ble trekkemetoden endret forhold tl tdlgere peroder på følgende områder: Ett-trnns utvalg stedet for totrnnsutvalg. Alle enheter nnen stratumet har lk trekkesannsynlghet. Stratfsert tlfeldg trekkng (RSS) stedet for PPS-utvalg fra hvert stratum. For å dempe effekten av en RSS metode, tllater Norsamu å supplere utvalget med skre enheter. Antall enheter hvert stratum skal mer eller mndre tlsvare frakttypenes vektandel. Tl sst kommer rensng av utvalget. Dersom flere bedrfter blr trukket fra et flerbedrftsforetak kan antallet begrenses ved rensng. 4.4. Trekkesannsynlgheter og skre enheter Sannsynlgheten for at en bedrft/foretak kommer med utvalget, nklusjonssannsynlgheten, avhenger delvs av enhetens størrelse. Først stratfseres populasjonen på frakttype. Deretter trekkes det et vsst antall bedrfter med stor markedsandel nærngen og legges tl sde som unntaksenheter under populasjonsavgrensnng NORSAMU. Dsse blr da skre enheter utvalget. Deretter trekkes et utvalg nnen hvert stratum. Omsetnng brukes her som mål på størrelsen. Dersom flere bedrfter fra et flerbedrftsforetak havner utvalget skal følgende prosedyre/allokerng følges ved vaskng av det endelge utvalget: Hvs foretaket nneholder 2 eller 3 bedrfter, trekkes en av dem. Hvs foretaket nneholder 4 eller flere bedrfter, trekkes to. Hvs bedrftene havner hvert stt stratum vl det bl en ndvduell vurderng om hvlken bedrft som blr del av utvalget og hvem som tas ut. 4.5. Et roterende utvalgspanel Utvalget roteres årlg 4. kvartal og en andel på ca. 30 prosent av utvalget skftes ut hvert år. En kontnuerlg oppdatert trekkepopulasjon benyttes for rullerng av utvalget. Hstorkken på tdlgere deltagelse hentes fra nterne regstre(system for utvalgsadmnstrasjon) SSB. Rullerng av utvalget nngår NORSAMU. En oppsummerende overskt over NORSAMU er gtt flytdagrammet 4.5.1. 9 For mer detaljer se på nternt notat: Velednng tl Norsamu: Samordnet utvalgstrekkng for SSBs økonomske undersøkelser Statstsk sentralbyrå 15
Prsndeks for godstransport på ve Notater 40/2012 Utvalget er et sannsynlghetsutvalg av typen RSS-utvalg (Random stratfed samplng) med unntak av de største enhetene nnen stratumet. Bedrfter som har størst markedsandel stratumet (målt etter omsetnng) skal ha skker plass og settes tl sde som unntaksenheter. Deretter skal det trekkes utvalg nnen hvert stratum og det tas hensyn tl enheter som har stor markedsandel stt stratum, men kke skller seg ut nærngen som helhet. Fgur 4.5.1. Arbedsprosesser for utvalgsrullerng (utvalgstrekkng) Først trekkes en populasjon for nærngen fra Trekkregsteret menyen for NORSAMU BOF. Dette kobles mot data fra Det sentrale motorvognregsteret for å danne stratfserngsgrunnlag. Her avgrenses populasjonen ved å lste og sette tl sde unntaksenhetene. Resultatet blr trekkerammen. I neste steg hentes opplysnnger fra tekkerammen, delregsteret og samordnngstabellen for å rullere utvalget ved bruk av en stratfsert enkel tlfeldg trekkng. Tl slutt kommer utvalgsvaskng, dvs. gjennomgang av utvalgte enheter, og oppdaterng av tellerhstorkken. 16 Statstsk sentralbyrå
Notater 40/2012 Prsndeks for godstransport på ve I en stratfsert tlfeldg trekkng, fordeles enhetene med lk sannsynlghet tl å bl trukket. Av hensyn tl oppgavebyrde for bedrftene og kvaltet på opplysnngene, trekkes enhetene med størst markedsandel som skre enheter. Når utvalget er trukket med ulke sannsynlgheter som avhenger av størrelse, må tden før en bedrft roteres ut nødvendgvs være kortere for de små bedrftene enn for de store. Hvs v ser bort fra at populasjonen endrer seg, skal hver bedrft det lange løp være med utvalget en andel av tden som er lk sannsynlgheten bedrften er trukket med. Det betyr at de såkalte skre enhetene vl bl rotert ut av utvalget sjeldnere enn enhetene forøvrg. 4.6. Innsamlng De uttrukne bedrftene blr bedt om å oppg nntl seks typske sendnger som de har utført et basskvartal (første gang bedrften ble med utvalget) og prse hver av sendngene. Skjema blr gjort elektronsk tlgjengelg SSBs egen nnrapporterngskanal Idun (https://dun.ssb.no/) ca. to uker etter kvartalets utløp. Passord og tlhørende brukernavn blr sendt tl oppgavegvere per post hvert kvartal. Neste kvartal skal de samme bedrftene prse de samme sendngene på nytt og prsendrngene skal være bass for beregnng av prsndeksen. 5. Klargjøre 5.1. Klassfserng og kodng av mkrodata Opplysnnger rapportert va IDUN blr automatsk overført tl edterngssystemet Dynarev/ISEE. Mens data rapportert på papr punches manuelt nn Dynarev. ISEE står for Integrert System for Edterng og Estmerng, og er et verktøy for admnstrasjon og analyse av data. ISEE omfatter tre løsnnger 1. DynaRev for admnstrasjon og edterng av data. 2. Prs for beregnng av prsstatstkker og genererng av statstske kontroller 3. Struktur for predkerng av totaler fra et utvalg Skjemaene kontrolleres for fel og dataene revderes DynaRev hvor enkle mkroedterngskontroller utføres. Beregnng av ndeksen og makroedterng gjøres ved hjelp av Prsapplkasjon som genererer statstske estmater/kontroller. 5.2. Edterng Data fra undersøkelsene gjennomgår en rekke kontroller for logske og systematske fel. Edterngsarbedet grupperes hovedsak to: Mkroedterng Makroedterng 5.2.1. Mkroedterng På dette edterngsnvået behandles observasjonene enkeltvs. Automatserte logske kontroller, som er bygd nn ISEE, kjøres hver gang data lastes nn systemet for å avdekke enkle fel dataene. De mkroedterngskontrollene som er bygd for undersøkelsen går på passvtet (passvtetskontroll) dvs. prs som kke endrer seg flere kvartaler, avvk fra tdlgere peroder der urmelge prsendrnger mellom kvartalene blr merket som kontrollobjekt, ufullstendg utfyllng av felt osv. Verder som peker seg ut som mstenkelge, edteres manuelt samarbed med oppgavegver. 5.2.2. Makroedterng Makroedterng refererer tl kontroller som utføres gruppevs på hele datamassen motsetnng tl enkeltbehandlng av enheter mkrorevsjonen. I makroedterng kontrolleres prsobservasjoner som utgjør størst effekt på de beregnede ndeksene. Statstsk sentralbyrå 17
Prsndeks for godstransport på ve Notater 40/2012 Prsapplkasjonen genererer et sett av statstske kontroller som er relevante for å oppdage utelggere og observasjoner som påvrker endrnger ndeksverdene betydelg. Følgende er de vktgste: 1. Rstudent er standardsert resdual (dvs. med en konstant varans) ved regresjon av den nneværende prs over bassprsen. Rstudent er vktg for å oppdage utelgere 2. Dffts er en metode for å fange opp prsrelatver som har stor påvrknnger på ndeksen. Man benytter standard dagnostkk for krtske observasjoner gjennom en regresjonsanalyse for å fange opp krtske prsrelatver. Kontrollen vser endrngen den estmerte verden for et punkt, når det punktet er utelatt fra regresjon. Dffts estmater som genereres av Prsapplkasjon vses tabell 5.2.2.1. Ref-dffts betegner referanseverden. Dffts estmat ( absolutt verd) høyere enn Ref-dffts er merket som krtsk verd og vses dermed tabellen. Tabell 5.2.2.1. Statstske estmater for dffts controll Vektandel Prs P0 Org nr Prs P1 Vektgrupper Dffts estmat Ref_dffts 0,327298 8 444 xxxxxxxxx 9 800 ST;STORT 0,41467 0,116642 0,174314 11 953 xxxxxxxxx 12 550 AN;STORT 0,22704 0,116642 0,057788 11 000 xxxxxxxxx 11 500 ST;MELLOMSTORT 0,1729 0,116642 0,035719 7 500 xxxxxxxxx 8 000 FK;MELLOMSTORT 0,12002 0,116642 0,030777 13 731 xxxxxxxxx 13 446 AN;MELLOMSTORT -0,14675 0,116642 0,020263 10 000 xxxxxxxxx 11 500 ST;LITE 0,55892 0,116642 3. HB er en kke-parametrsk statstsk kontroll, som forsøker å fange opp uvanlge endrnger. Denne metoden krever ltt erfarng for å kunne brukes. HB-metoden nnebærer bruk av tre parametere, A, B og u, som settes på forhånd etter en analyse av fel og rettnger under revsjonen. u brukes for å ta hensyn tl prsnvå når v skal behandle prsendrngene. Hvs verden for u økes, blr et mndre antall ekstremer relatert tl lave verder og flere relatert tl høye verder. B brukes for å kontrollere bredden konfdensntervallet. Hvs verden for B økes, blr konfdensntervallet større og antall ekstremer som fanges mndre. Denne parameteren er meget vktg, og må settes på grunnlag av empr. A har vrknng bare hvs medanen de transformerte varablene er svært små. 4. Prsgraf er et vsuelt hjelpemddel som vser et plott av prsen statstkkperoden mot referanseprsen. 6. Analyse 6.1. Utarbedng av ndeksen 6.1.1. Beregnng I dette avsnttet ser v på hvordan ndeksen beregnes Prs-applkasjon og hvlke estmater som genereres. Prsopplysnnger fra undersøkelsen lagres edterngssystemet (Dynarev). Når alle prser er samlet nn og mkrorevdert, beregnes ndeksen og klargjøres for formdlng. Prs-applkasjon, en ntegrert del av ISEE, benyttes for estmerng av ndeksen ved drekte å referere tl datasettet Dynarev. Utarbedng av en prsndeks nnebærer en herarksk aggregerng flere trnn, der det laveste aggregerngsnvået er elementærndeksen og så oppover mot totalndeksen. Kjernepunktet beregnngene (aggregerngene) for godstransportndeksen er frakttype, som da er elementærgruppenvået. Det gjennomgås 3 aggregerngsnvåer før man kommer tl det endelge ndekstallet.:. Estmerng av uvektet bedrftsndeks, elementærndeks (geometrsk gjennomsntt av prsrelatver). Aggregerng av elementærndekser tl stratumndeks 18 Statstsk sentralbyrå
Notater 40/2012 Prsndeks for godstransport på ve. v. Aggregerng av stratumndeksene tl delndeks per frakttype Aggregerng av frakttypendekser tl en totalndeks I første steg blr det beregnet et geometrsk gjennomsntt av prsrelatver per type frakt nnen hver bedrft. Dette kalles for bedrftsndeks/elementærndeks. Neste steg prsndeksberegnngen er aggregerng tl stratumndeks per frakttype. Her fnnes først og fremst hvlket stratum 10 (lten, mellomstor eller stor) en bedrft faller under. Stratumet lages basert på bedrftens omsetnngsandel. Ut fra den beregnes en stratumndeks, dvs. et artmetsk gjennomsntt av bedrftsndeksene for hvert stratum pr. frakttype. Ved å summere stratumndeksene multplsert med tlsvarende vekt, lages delndeksen for en frakttype. Tl slutt aggregeres delndeksene tl totalndeksen. En skjematsk presentasjon av oppbyggngen for ndeksen er gtt appendks 1. 6.1.2. Vektandel Indeksen for godstransport på ve har 18 vektgrupper også kalt elementærgrupper. Vektgruppene omfatter to vektkategorer (type strata); en er bedrftens størrelse og en annen type vare som fraktes. Tre størrelsesnvåer og seks frakttyper danner tl sammen vektgrunnlaget på 18 vektgrupper. Fgur 6.1.2.1 beskrver vektfordelngen mellom vektgruppene Fgur 6.1.2.1. Vektfordelng (prosent) Stratum Frakttyper ST FK AN OL TB BU Stratum andel Lte 2,0 1,3 1,1 0,2 0,3 0,1 5,0 Mellomstort... 5,8 3,6 3,1 0,7 0,8 0,4 14,3 Stort... 32,7 20,2 17,4 3,7 4,4 2,3 80,7 Andel per frakttype... 40,5 25,1 21,6 4,6 5,4 2,8 100,0 6.2. Kvaltetsskrng (kontroller) Det benyttes en stokastsk tlnærmng tl ndeksberegnngen, som betyr at hver prsendrng behandles som et estmat av en gjennomsnttlg prsendrng. For å være press, er logartmen av hver prsrelatv, ln(p 1 /P 0 ), en forventnngsrett estmat på logartmen av prsendrngen mellom perodene 0 og 1 bemerket som: 1 P ln = β + ε ; =1, 2, n, der β er logartmen av prsendrng og ε det 0 p uavhengg fordelte stokastsk felleddet med null forventnngsverd. Fordelen med denne tlnærmngen er at det hjelper oss å kvantfsere uskkerhet og måle påltelgheten av estmatene. Estmater for standardavvk, varans og varasjonskoeffsent (CV) blr generert fra Prs. Prs genererer også ndeksens øvre (UB) og nedre (LB) grenser for et 95 prosent konfdensntervallnvå. Intervallet mellom øvre og nedre grenser representerer ntervallet hvor den sanne ndeksen vlle lgge 95 prosent av tlfellene ved gjentatt undersøkelse. 7. Formdlng og dokumentasjon Prsndeksen for godstransport på ve offentlggjøres som Dagens statstkk og Statstkkbanken 60 dager etter kvartalets utløp. Den ble publsert for første gang jun 2006. Statstkken er et krav følge Korttdsforordnngen fra Eurostat. Indeksen rapporteres tl Eurostat senest dagen etter publserng nasjonalt Dagens statstkk. 10 Bedrfter med mndre enn 5 mll omsetnng er satt stratum "Lte", bedrfter med mellom 5 og 25 mll er satt stratum "Mellomstort" og bedrfter med mer enn 25 mll omsetnng er satt stratumet "Stort". Statstsk sentralbyrå 19
Prsndeks for godstransport på ve Notater 40/2012 7.1. Dagens statstkk (DS) Prsndeksen for godstransport på ve publseres sammen med andre tjenesteprsndekser under hovednærngen H: Transport og lagrng. Tekst med nøkkeltall og fgurer, samt tabeller med hovedresultatene fra undersøkelsene, frgs som Dagens statstkk (DS) både på norsk og engelsk på hjemmesden tl SSB: http://www.ssb.no/tptralag/. Indeksserene har året 2006 som bassår. Fgur 7.2.1 vser en av fgurene DS-en. Fgur 7.2.1. Prsndekser nnenfor transport og lagrng På hjemmesden tl statstkken er det også lenker tl tabellene Statstkkbanken og dokumentasjonen Om statstkken. 7.2. Statstkkbanken (SB) Statstkkbanken er SSBs database over all offentlggjort statstkk. Fra Statstkkbanken er det også mulg å eksportere tall og tabeller tl vdere bruk Excel og andre dataformater. Hovedtabellen for prsndeks for godstransport på ve er 07159 GodsIndex1. Tabellen oppdateres hvert kvartal, og frgjøres kl. 10:00 publserngsdagen sammen med selve artkkelen (DS). Tabellen nneholder en totalndeks som er en aggregerng over alle frakttypene, ndekser per frakttype og endrng forhold tl samme kvartal året før både for totalndeksen og per frakttype. 7.3. Dokumentasjon Vktge begreper, metoder og defnsjoner som er vktge tolknngen av statstkken er dokumentert Om statstkken på statstkkens hjemmesde: http://www.ssb.no/tptralag/. Intern dokumentasjon er også utarbedet med fokus på rutner for produksjon og drft av statstkken. Den er mer detaljert og praktsk rettet og beskrver rutnene for datannsamlng, bearbedng og formdlng for ntern bruk SSB (s440). 20 Statstsk sentralbyrå
Notater 40/2012 Prsndeks for godstransport på ve Referanser 1. Ohlsson, E. 1998, Sequental Posson Samplng, Journal of Offcal Statstcs (JOS), Vol. 14, No. 2, 1998. 2. Ohlsson, E. The System for Co-ordnaton of samples from the Busness Regster at Statstcs Sweden, R&D Report Statstcs Sweden 1992:18 3. Hansson, Karl-Gustav, 2001, About quantty and prce ndex for freght transport on lorres, Statstcs Sweden, 16 th meetng of the Voorburg group n Örebro, http://www4.statcan.ca/englsh/voorburg/documents/2001%20orebro/pape rs/2001-043.pdf 4. Palmer, Nck and Jones, Keth, (September 2002), Prce ndex for freght transport by road, UK offce for Natonal Statstcs, 17 th meetng of the Voorburg group n Nantes, http://www4.statcan.ca/englsh/voorburg/documents/2002%20nantes/pape rs/2002-003.pdf 5. Internatonal Monetary fund (IMF), 2004, Produser Prce Index manual, Theory and Practce (Washngton) 6. L-Chun Zhang, 2006, Prsndeksberegnnger Statstsk sentralbyrå notater 2006/74 7. L-Chun Zhang, 2009, Prosjektrapport: Norsamu III, Samordnng av utvalg, Statstsk sentralbyrå. 8. Eurostat, 2001, Handbook on prce and volume measures n natonal accounts (Luxumburg) Statstsk sentralbyrå 21
Prsndeks for godstransport på ve Notater 40/2012 Vedlegg A: Skjematsk oppbyggng av ndeksen for godstransport på ve } } } } 22 Statstsk sentralbyrå
Notater 40/2012 Prsndeks for godstransport på ve Vedlegg B: Idun-skjema for undersøkelsen Statstsk sentralbyrå 23
Prsndeks for godstransport på ve Notater 40/2012 Feltene som vl være ferdg utfylte er 1, 2, 3, 4, 5, 6 og 7. For hver tur som bedrften har fylt ut, kun er det nødvendg å fylle ut spørsmål 8 - prs på turen for aktuelt kvartal. Tur-d vl også være ferdg utfylt. Oppgavegverne skal krysse av ruten Merk av her hvs denne turen utgår: - om turen utgår. Hvs dette er tlfellet skal det markeres om turen skal erstattes med en annen tur eller kke. Det er kke nødvendg å besvare på dsse to tlleggspørsmålene dersom spørsmål 8 er besvart. Det er mdlertd vktg at det markeres om det skal fylles ut for en eller flere turer/sendnger. Vdere skal det naturlg nok trykkes for å få opp ny sde. Har man trykket ja på at man skal fylle ut for flere turer/sendnger vl man komme tl neste sde for utfyllng av prs på ytterlgere en tjeneste. Et ne på foregående spørsmål fører mdlertd tl at man kommer tl sste sde. 24 Statstsk sentralbyrå
Notater 40/2012 Prsndeks for godstransport på ve Statstsk sentralbyrå 25
Prsndeks for godstransport på ve Notater 40/2012 Vedlegg C: Vedleggsskjema for nnhentng av vekter Skjemaet sendes som vedlegg Strukturundersøkelsen for Transport, reselvs og IKT-statstkk en gang hvert tredje år. 26 Statstsk sentralbyrå
Notater 40/2012 Prsndeks for godstransport på ve Vedlegg D: Vedtak om opplysnngsplkt Statstsk sentralbyrå 27
Prsndeks for godstransport på ve Notater 40/2012 28 Statstsk sentralbyrå
Notater 40/2012 Prsndeks for godstransport på ve Tabellregster Tabell 2.2.1. Godstransport på ve som andel av landtransport totalt og transport totalt (prosent)...7 Tabell 2.2.2. Andel av omsetnng og antall bedrfter fordelt på strata av antall ansatte...7 Tabell 2.2.3. CPA koder for godstransport på ve...8 Tabell 4.2.1. Strataene utvalgsplanen og resultatet ved 1. gangs trekkng...14 Tabell 5.2.2.1. Statstske estmater for dffts controll...18 Statstsk sentralbyrå 29
B NO-2225 Returadresse: Statstsk sentralbyrå Kongsvnger Statstsk sentralbyrå 40/2012 Statstsk sentralbyrå Oslo: Postboks 8131 Dep NO-0033 Oslo Telefon: 21 09 00 00 Telefaks: 21 09 49 73 Kongsvnger: NO-2225 Kongsvnger Telefon: 62 88 50 00 Telefaks: 62 88 50 30 E-post: ssb@ssb.no Internett: www.ssb.no ISBN 978-82-537-8413-7 (trykt) ISBN 978-82-537-8414-4 (elektronsk) ISSN 1891-5906 Prsndeks for godstransport på ve Desgn: Sr Boqust