Onsdag 3. november, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen- Sigdal kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 (2007-2008) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Disse har ansvar for utarbeidelse av årlig tilstandsrapport: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Rapport om tilstanden i opplæringen Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven 13-10 andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Det følger av forarbeidene til bestemmelsene - Ot.prp. nr. 55 (2008-2009) s. 24 - at bestemmelsen er formulert slik at det skal være mulig å tilpasse arbeide med å utarbeide en årlig tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeier. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 (2007-2008). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Krav til innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 (2007-2008) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. Det følger av Ot.prp. nr. 55 (2008-2009), s. 24, at tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke særskilt data om voksne, dvs. deltakere som får opplæring etter opplæringsloven kappitel 4A. I vurderingen hvorvidt voksnes rettigheter ivaretas på områdene læringsresultater, frafall og læringsmiljø, må skoleeieren derfor benytte andre kilder for datainnhenting. I St.meld. nr.16 (2006-2007) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. De dataene som er tilgjengelig i Skoleporten, innholder ikke data om spesialundervisning, og skoleeieren må derfor også på dette området benytte andre kilder for datainnhenting.
Skoleeier står ellers fritt til å utvide innholdet i tilstandsrapporten. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringsloven 13-10 andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd.vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som påligger skoleeier etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor videre enn det tilstandsrapporten dekker. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende vil også kunne gjelde for lokale indikatorer. Det minnes om at disse opplysningene må behandles i tråd med forvaltningslovens og/eller personopplysningslovens bestemmelser. Merk: Denne versjonen av tilsynsrapporten er på bokmål. Uttrekk av innhold fra Skoleporten, som ikke finnes på begge målformer, kan likevel være på nynorsk. Side 2 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen- Sigdal kommune - 3. november 2010
Innhold 1. Sammendrag...4 2. Hovedområder og indikatorer...6 2.1. Elever og undervisningspersonale... 6 2.1.1. Antall elever og lærerårsverk... 6 2.1.2. Lærertetthet... 7 2.2. Læringsmiljø... 8 2.2.1. Faglig veiledning... 8 2.2.2. Mobbing på skolen... 10 2.2.3. Trivsel med lærerne... 12 2.2.4. Mestring... 13 2.2.5. Faglig utfordring... 14 2.3. Resultater... 16 2.3.1. Nasjonale prøver lesing 5. trinn... 16 2.3.2. Nasjonale prøver lesing 8. trinn... 18 2.3.3. Nasjonale prøver regning 5. trinn... 20 2.3.4. Nasjonale prøver regning 8. trinn... 22 2.3.5. Nasjonale prøver engelsk 5. trinn... 24 2.3.6. Nasjonale prøver engelsk 8. trinn... 26 2.3.7. Karakterer - matematikk, norsk og engelsk... 28 2.3.8. Grunnskolepoeng... 30 2.4. Gjennomføring... 31 2.4.1. Overgangen fra grunnskole til VGO... 31 3. System for oppfølging (internkontroll)...32 4. Konklusjon...33 For å oppdatere innholdsfortegnelsen, markerer du denne setningen - så klikker du F9. Side 3 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen- Sigdal kommune - 3. november 2010
1. Sammendrag Elevtall og lærerpersonell Elevtallet har vært relativt stabilt i Sigdal kommune de siste tre årene. Det er en nedgang i elevtallet nord i bygda, ved Prestfoss og Eggedal skole, mens Nerstad skole har økt elevtallet de siste årene. Elevtallet ved ungdomsskolen er stablilt. Timetallet i skolen det vil si antall undervsiningstimer vi får fra lærerstaben har vært økende de siste årene med økt fokus på tidlig innsats på barnetrinnet. For skoleåret 2009-2010 var timetallet 1237 timer pr uke i Sigdalsskolen. Timene skulle imidlertid også gå til elever som får undervisning i andre kommuner, samt at det kom inn timer fra andre kommuner til Sigdal. I lys av disse variasjonene timer ut og inn til kommunen, samt nye oppgaver til tidlig innsats, kan man likevel si at ressursrammen til skolen har vært stabil de siste årene. Lærertetheten det vil si antall elever pr lærer har økt de siste årene i Sigdal, og ligger nå på linje med andre kommuner. Med foreslåtte kutt for 2011 med to stillinger i skolen, vil disse tallene se annerledes ut i seinere rapporter. Læringsmiljø Skolen i Sigdal får gode tilbakemeldinger på elevundersøkelsen når det gjelder forhold knyttet til læringsmiljøet. Elevene gir tilbakemelding om at de trives på skolen og mestrer oppgavene. De uttrykker at de trives med lærerne og mobbing har mindre utbredelse i vår skole enn kommuner vi sammenligner oss med. Bakgrunnen for disse resultatene er trolig at vi har et åpent og oversiktlig miljø ved skolene våre. Videre har skolen i Sigdal fortsatt en sterk status i nærmiljøet, noe som er med på å styrke læringsmiljøet. Til tross for dette, er det alltid viktig å arbeide for å styrke det sosiale miljøet blant elevene slik at de opplever trygghet i skolehverdagen. Det er vanskelig å tenke seg at det ikke vil foregå mobbing, og det viktige er derfor at skolen har en god beredskap sammen med foreldrene for å å forebygge, avdekke og løse mobbesaker. Dette er et kontinuerlig arbeid i skolen dersom man skal kunne oppnå et godt og trygt læringsmiljø. En annen viktig del av læringsmiljøet er at elevene skal å få oppgaver som er utfordrende for egen læring. Det betyr oppgaver både med ulike vanskelighetsgrad og med ulik tilnærming til lærestoffet. Her kan det se ut til at det er et område som kan utvikles ytterligere. Det handler om å gi elevene tilstrekkelig utfordringer slik at de opplever både mestring og motivasjon for skolearbeidet. Videre handler det om å gi tydelige arbeidsmål som er knyttet til kompetansemålene i læreplanen, og involvere elevene i en vurdering av hva de får til og hva de må arbeide mer med for å nå målene. For å styrke læringsmiljøet i skolen har barneskolene iverksatt et utviklingsarbeid etter den såkalte LP modellen. Dette er en forskningsbasert metode for å jobbe med læringsmiljø og pedagogisk analyse av skolens egen virksomhet. Modellen kjøres som et prosjekt i Midtfylke over en tre års periode under ledelse av Lillegården kompetansesenter. Læringsresultater Læringsresultatene som rapporten bygger på er hentet fra de nasjonale prøvene fra høsten 2009 og eksamen og standpunktkarrakterer fra våren 2010. Når det gjelder nasjonale prøver er det gjennomført på 5. og 8.trinn. Resultatene deles i en skala fra en til tre for barnetrinnet, og fra en til fem på ungdomstrinnet. Resultater på nivå en indikerer et lavt mestringsnivå og resultater på henholdsvis tre for barnetrinnet og fem for ungdomstrinnet viser høyt mestringsnivå. Hensikten med de nasjonale prøvene er å sjekke ut de grunnleggende ferdighetene i lesing og regning som eleven har på 5. og 8.trinn. Den nasjonale prøven i engelsk tester hvor elevene er i forhold til kompetansemålene for 4. og 7. trinn i engelsk. Med små grupper elever kan vi få store variasjoner i resultatene fra de nasjonale prøvene, men over tid kan man likevel se en tendens til hvor nivået ligger ved skolen. Skolen selv kan frita elever fra deltakelse i de nasjonale prøvene. Dette blir kun praktisert i helt spesielle tilfeller. Side 4 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen- Sigdal kommune - 3. november 2010
Leseresultatene fra nasjonale prøver for 5.trinn viser en positiv endring de siste to årene. I perioden har man også hatt et strekt fokus på nettopp lesing og det er utarbeidet en leseplan for den andre leseopplæringen. Fra tidligere hadde man en leseplan for den første leseopplæringen. Leseplanen er utviklet i en gruppe med lærere fra alle barneskolene under veiledning av høgskolen i Buskerud. Leseresultatene fra ungdomstrinnet viser at man har flest elever på mestringsnivå 3. Med bakgrunn i resultatene er det iverksatt et eget leseopplegg ved skolen med ekstern veileder. Resultatene for regning på 5.trinn viser også en positiv utvikling de senere årene. Det er færre elever som oppnår det laveste mestringsnivået, og flere på det høyeste nivået.det er imidlertid variasjon mellom skolene og også mellom kjønn. På bakgrunn av resultatene er det iverksatt opplæring for lærere med tema problemløsning og konkretiseringsmateriell i matematikk ved barnetrinnet. Tanken er å gi lærerne flere verktøy til undervisningen. For ungdomstrinnet viser tallene for det siste skoleåret at det er relativt få elever som ligger på de to laveste mestringsnivåene, og at det er relativt mange som ligger på mestringsnivå 4 og 5. Resultatene for engelsk på 5. trinn viser en nedgang i elever på mestringsnivå 1 og en strek fremgang i elever på mestringsnivå 3. Igjen må man minne om at tallene i en relativt liten gruppe elever får store utslag i resultatene. Det som er verdt å merke seg er at man har hatt en jevn nedgang i elever på mestringsnivå 1 de siste årene, og at en skole inneværende år ikke har elever på dette mestringsnivået. Tilsvarende har det vært en økning av elever på mestringsnivå 2 i samme periode. De gode resultatene kan ses i sammenheng med at skolen har deltatt i fagveiledning over ett år i engelsk med ekstern veileder fra Osloskolen og at man har hatt et større fokus på at kompetansemålene i faget er endret. Utskifting av lærebøker kan også sies å ha vært en årsak til den positive utviklingen. For ungdomsstrinnet kan det se ut til at vi er inne i en god utvikling når det gjelder resultater fra engelsk. Det er imidlertid vert å merke seg at de nasjonale prøvene gjennomføres på 8. trinn, og derfor er barnetrinnets læring som gjenspeiles. Eksamenskarakterene for 10 trinn i Sigdal fra våren 2010 viser svært gode resultater, og det er hyggelige å se at skolen oppnår så gode resultater. Både i norsk hovedmål, matematikk og engelsk ligger Sigdal ungdomsskole høyere i snitt enn både nabokommunenen, andre skoler i Buskerud og nasjonalt. Engelsk skriftlig har de beste eksamensresultatene med 4 i snitt. Det er variasjon i resultater fra eksamen og standpunkt. Dette kan skyldes at det er relativt små grupper som kommer opp i de ulike fagene til eksamen, mens standpunktkarakteren et et snitt fra alle elevene som får karakter på trinnet. Dette er imidlertid noe Sigdal ungdomsskole vil se nærmere på. Overgang til videregående skole Tall for overgang til videregående skole viser at 97 prosent av elevene i grunnskolen i Sigdal går videre til videregående opplæring. Det er grunn til å tro at en så høy prosentandel kan ses i sammenheng med et strekt fokus på utdanningsvalg som skolen har hatt de siste årene. Side 5 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen- Sigdal kommune - 3. november 2010
2. Hovedområder og indikatorer 2.1. Elever og undervisningspersonale Om Elever og undervisningspersonale Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med disse indikatorene i tilstandsrapporten: tallet på elever og lærerårsverk (sum årsverk for undervisningspersonalet) lærertetthet (lærertetthet 1.-7. trinn, lærertetthet 8.-10. trinn) 2.1.1. Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Sum årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser totalsummen for årsverk for undervisningspersonalet. Delskåre: Andel årsverk for undervisningspersonale uten godkjent utdanning barnetrinn Andel årsverk for undervisningspersonale uten godkjent utdanning ungdomstrinn. Lokale mål Skolen skal fortsatt ha god lærertetthet og tilstrebe god ressursbruk i forhold til tilpasset opplæring. Indikator og nøkkeltall 2004-05 2005-06 2006-07 2007-08 2008-09 Talet på elevar - Sigdal kommune skoleeier 446 429 441 423 431 433 Talet på elevar - Eggedal skole 100 96 105 101 98 99 Talet på elevar - Nerstad skole 83 87 92 105 107 106 Talet på elevar - Prestfoss skole 109 107 109 104 99 97 Talet på elevar - Sigdal ungdomsskole 154 139 135 113 127 131 Sum beregnede årsverk for undervisningspersonale - Sigdal kommune skoleeier Sum beregnede årsverk for undervisningspersonale - Eggedal skole Sum beregnede årsverk for undervisningspersonale - Nerstad skole Sum beregnede årsverk for undervisningspersonale - Prestfoss skole 45 46 47 44 40 40 8 9 11 9 8 9 8 9 9 9 8 9 12 12 11 10 10 9 Sum beregnede årsverk for undervisningspersonale 17 17 16 16 14 14 2009-10 Side 6 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen- Sigdal kommune - 3. november 2010
- Sigdal ungdomsskole Vurdering Elevtallet har vært relativt stabilt de siste årene.elevtallet er synkende ved Eggedal skole og Prestfoss skole, mens det er økende ved Nerstad skole. Elevtallet ved Sigdal ungdomsskole vil holde seg relativt stabilt frem til 2014, hvor vi ser en nedgang. Antall stillinger er relativt stabile. Dette vil variere som følge av at skolen kan få tilført ressurser som følge av at man har fosterhjems plasserte elever i kommunen. Sigdal kommune har også fått tilført ressurser for undervisning i regi av Buskerud fylkeskommune de siste fire årene. Denne opplæringen er avsluttet for inneværende skoleår. 2.1.2. Lærertetthet Lærertetthet 1.-7. trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på 1.- 7. trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet 8.-10. trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på 8.-10. trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter Lokale mål Skolen skal fortsatt ha god lærertetthet og tilstrebe god ressursbruk i forhold til tilpasset opplæring. Indikator og nøkkeltall 2004-05 Lærertetthet 1.-7. trinn - Sigdal kommune skoleeier 2005-06 2006-07 2007-08 2008-09 2009-10 10,6 10,3 10,4 11,3 12,8 12,6 Lærertetthet 1.-7. trinn - Kommunegruppe 01 12,4 12,6 12,5 Lærertetthet 1.-7. trinn - Buskerud fylke 13,4 13,7 13,5 13,5 13,1 13,4 Lærertetthet 1.-7. trinn - Nasjonalt 13,4 13,5 13,5 13,3 13,3 13,2 Lærertetthet 8.-10. trinn - Sigdal kommune skoleeier Lærertetthet 8.-10. trinn - Kommunegruppe 01 13,1 11,8 12,3 9,9 12,0 13,7 14,2 13,8 13,5 Lærertetthet 8.-10. trinn - Buskerud fylke 15,0 15,0 14,9 15,5 15,0 15,2 Lærertetthet 8.-10. trinn - Nasjonalt 15,0 15,1 15,1 15,1 14,8 14,8 Side 7 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen- Sigdal kommune - 3. november 2010
Sigdal kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle trinn Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall 2004-05 2005-06 2006-07 2007-08 2008-09 2009-10 Lærertetthet 1.-7. trinn 10,6 10,3 10,4 11,3 12,8 12,6 Lærertetthet 8.-10. trinn 13,1 11,8 12,3 9,9 12,0 13,7 Vurdering Tallene viser gjennomsnittlig elevtall pr lærer. I Sigdal er det færre elever pr lærer enn i Buskerud og landet forøvrig.forskjellene er marginale og tallene stadfester at antall elever pr lærer i Sigdal har økt noe, men likevel ikke avviker vesentlig fra andre kommuner og nasjonalt.tallene viser at det har vært en økning i antall elever pr lærer de siste årene på ungdomstrinnet, mens det på barnetrinnet er redusert antall elever pr lærer de siste årene. Dette skyldes økte ressurser til såkalt "tidlig innsats" i skolen. I Sigdal er det Prestfoss skole som hadde færrest elever pr lærer i skoleåret 2009-2010. Dette skyldes at nye flyktninger til kommunen med ekstra ressurser i en integreringsfase, har fått opplæring ved skolen. 2.2. Læringsmiljø Om Læringsmiljø Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: trivsel mobbing på skolen faglig veiledning mestring faglig utfordring 2.2.1. Faglig veiledning Indeksen viser i hvilken grad elevene føler at de får god veiledning. Denne indeksen inkluderer i hvor stor grad de får vite hvordan de kan forbedre seg, og hvilke krav som stilles til det faglige arbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Lokale mål Utviklingsmålene i Den gode skole 2006-2010 som kan knyttes opp mot faglig veiledning er følgende: Sigdalskolen skal legge vekt på tilpasset opplæring for å opprettholde elevenes motivasjon gjennom skoletiden, og sikre optimalt læringsutbytte. Elevene skal arbeide etter tydelige læringsmål ved å gis mulighet for aktiv deltakelse i egen læring jevnlige, planlagte og strukturerte elevsamtaler med lærer bruk av alternative læringsarenaer bruk av arbeidsplaner bruk av mål-ark i hvert fag bruk av halvårsplaner bruk av læringsplattform Side 8 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen- Sigdal kommune - 3. november 2010
Sigdal kommune skoleeier Sammenlignet med egne skoler Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Sigdal kommune skoleeier Sammenlignet med egne skoler Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 9 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen- Sigdal kommune - 3. november 2010
Vurdering Indeksen består av følgende spørsmål til elever på 7.- og 10.trinn: Forteller læreren deg hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i fagene? Svaralternativer : I alle eller de fleste fag - i mange fag- i noen fag -i svært få fag - ikke i noen fag Hvor ofte forteller lærerne deg hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i fagene? Svaralternativer: Flere ganger i uken - 1 gang i uken - 1-3 ganger i åneden - 2-4 ganger i halvåret - sjeldnere. Tallene viser elevenes opplevelse av den underveisvurdering som blir gitt. Det vil si den vurdering som læreren gir og som skal hjelpe elevene til å lære mere i skolen. Det har de tre siste årene vært arbeidet med å bryte ned kompetansemålene slik disse blir tydelige for elevene og som igjen gir en forutsigbar forståelse av hva eleven vurderes opp mot i fagene. For 7.trinn viser tallene for alle eleven i Sigdal at elevene opplever en gradvis forbedring i faglig veiledning de siste skoleårene. Elevene ved Eggedal skole gir tilbakemeldign om at de opplever mye faglig veiledning det siste skoleåret, mens elevene på 7.trinn både ved Nerstad og Prestfoss tilbakemelder nedgang i forhold til faglig veiledning fra lærerne. Ved de to sistnevnte skolene opplever elevene at tilbakemeldignene om hva de skal gjøre for å bli bedre i fagene ikke gis ofte nok. For 10.trinn er det små variasjoner fra år til år, med lavest resultat det siste skoleåret. Skoleledelsen peker på at årsaken til at Sigdal ungdomsskole skårer relativt lavt på dette punktet, kan være at man har lite kultur for å trekke elevene med i undervisning- og vurderingsarbeidet. Sigdal ungdomsskole har tatt tak i nettopp det med vurderingsarbeidet, selv om man fortsatt legger vekt på at det metodiske ansvaret for undervisningen og den faglige autoriteten skal ligge hos læreren. 2.2.2. Mobbing på skolen Indikatoren viser andelen elever som oppgir at de har blitt mobbet de siste månedene. Skala: 1-5. Lav verdi betyr liten forekomst av mobbing. Lokale mål I utviklingsmålene Den gode skole 2006-2010 står det: Skolen i Sigdal skal være en inkluderende skole som arbeider aktivt mot mobbing, og det finnes en felles strategi for skolene mot mobbing. For skoleåret 2009-2010 er alle skolene på barnetrinnet med på LOS prosjektet i Midtfylket som står for "Læring samhandling og omsorg". I prosjektperioden som er på tre år skal hele personalet - lærere og assistenter arbeide etter LP modellen - Læringsmiljø og pedagogisk analyse. Arbeidet er lagt opp med faglig opplæring fra Lillegården kompetansesenter i Porsgrunn og med veiledning fra PPT. Det etableres to lokale LP grupper på skolene som arbeider etter en kollegaveiledningsmodell på utfordringer i knyttet til både pedagogisk praksis og i forhold det sosiale læringsmiljøet. Hensikten med arbeidet er å få frem refleksjon og handling for å videreutvikle arbeidet for elevene i skolen, samt å utvikle skolen som en lærende organisasjon for medarbeierne. Side 10 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen- Sigdal kommune - 3. november 2010
Sigdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Delskår 2006-07 Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? - Sigdal kommune skoleeier Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? - Kommunegruppe 01 2007-08 2008-09 1,2 1,8 1,4 1,3 1,4 1,4 1,5 1,5 Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? - Buskerud fylke 1,4 1,4 1,5 1,4 Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? - Nasjonalt 1,4 1,4 1,4 1,4 2009-10 Sigdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Delskår 2006-07 Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? - Sigdal kommune skoleeier Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? - Kommunegruppe 01 2007-08 2008-09 1,4 1,2 1,5 1,2 1,5 1,4 1,4 1,4 Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? - Buskerud fylke 1,4 1,5 1,5 1,4 Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? - Nasjonalt 1,4 1,4 1,4 1,4 2009-10 Vurdering Indikatoren består av følgende spørsmål: Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? Svaralternativer: Ikke i det hele tatt -en sjelden gang - 2-3 ganger i måneden - omtrent 1 gang i uken - flere ganger i uken I elevundersøkelsen på 7.trinn viser resultatene at elevene opplever en nedgang i mobbing på skolene i Sigdal de siste årene. Både ved Eggedal og Nerstad skole viser tallene en reduksjon det siste skoleåret, mens Prestfoss skole har en økning. I elevundersøkelsen for 10.trinn på ungdomsskolen, viser også tallene til en reduksjon det siste skoleåret. Sammenlignet med kommunene i Midtfylket viser resultatene at elever både på 7. trinn og 10.trinn opplever mindre mobbing på skolen i Sigdal. Dette er hyggelige tall, som kan skyldes at skolene i Sigdal har små og relativt tette miljø der det er lett å oppdage mobbing. Det er imidlertid slik at et lavt skår hjelper lite hvis noen opplever mistrivsel som følge av alvorlig mobbing på skolen. Skolen må derfor i samarbeid med foresatte alltid arbeide med tiltak for å forebygge og avdekke mobbing. Alle som arbeider ved skolen har en tydelig plikt til å rapportere om mobbing til rektor, og skolen skal håndtere mobbesaker raskt. Rektor fatter et enkeltvedtak for å synliggjøre de tiltak som settes inn når man oppdager mobbing ved skolen. Et viktig forebyggende tiltak i forhold til skolens miljø er iverksetting av LP modellen. Modellen er gjennomprøvd i skoleverket i flere år og er en forskningsasert modell. Erfaringsvis gir arbeid etter modellen en tettere samhandling i personalet for å løse små og store faglige og sosiale utfordringer som oppstår i skolehverdagen. Side 11 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen- Sigdal kommune - 3. november 2010
2.2.3. Trivsel med lærerne Indeksen viser elevenes trivsel med lærerne knyttet til fag og i hvilken grad elevene opplever at lærerne er hyggelige. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål I utviklingsmålene Den gode skole i Sigdal 2006-2010 er ett av målene at "Sigdalskolen skal være preget av trygghet, rettferdighet, arbeidsro og gode relasjoner i både i undervisning og pausetid." Sigdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall 2006-07 2007-08 2008-09 2009-10 Trivsel med lærerne - Sigdal kommune skoleeier 4,0 3,9 3,9 4,3 Trivsel med lærerne - Kommunegruppe 01 4,0 4,0 4,0 4,1 Trivsel med lærerne - Buskerud fylke 4,0 4,1 4,0 4,2 Trivsel med lærerne - Nasjonalt 4,0 4,0 4,0 4,1 Sigdal kommune skoleeier, Grunnskole, Trivsel med lærerne Sigdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall 2006-07 2007-08 2008-09 2009-10 Trivsel med lærerne - Sigdal kommune skoleeier 3,8 3,7 3,3 4,1 Trivsel med lærerne - Kommunegruppe 01 3,6 3,6 3,6 3,7 Trivsel med lærerne - Buskerud fylke 3,7 3,8 3,7 3,7 Trivsel med lærerne - Nasjonalt 3,7 3,7 3,7 3,7 Sigdal kommune skoleeier, Grunnskole, Trivsel med lærerne Vurdering Tallene viser at elevene både på 7.og 10 trinn trives bedre med sine lærere enn elever på tilsvarende trinn i andre kommuner. Tallene viser en markant økning av elevenes trivsel med lærerne både på 7.trinn og 10.trinn fra siste elevundersøkelse. Dette kan vise at det er et godt arbeidsklima på skolene i Sigdal. Sigdal ungdomsskole begrunner tallene med et stabilt og godt kvalifisert lærerpersonale som har positive forventninger til elevene. Dette kan sies å gjelde for alle skolene i kommunen. I resultatene for Eggedal skole trekker rektor frem at de de senere årene har arbeidet med varierte undervsiningsmetoder og dermed opplever at tilbakemeldigngene kan skyldes gode resultater fra dette arbeidet. Dersom man går inn på delspørsmål til denne indexen finner man likevel noe variasjon i tilbakemeldingene fra eleven. I rapporten fra både Nerstad og Prestfoss skole trekkes det frem at skolene skårer lavt på spørsmålet i indikatorene om "Har du lærere som gir deg lyst til å jobbe med fagene?" Konklusjonen er at skolen vil arbeide mere med motivasjon og faglig bevisstgjøring hos elevene. Videre trekker rektorene frem at varierte læringsformer, bruk av ulike læringsarenaer, tydelige læringsmål og klare tilbakemeldinger kan være med på å skape ønsket motivasjon hos elevene. Side 12 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen- Sigdal kommune - 3. november 2010
2.2.4. Mestring Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Lokale mål Sigdalskolen skal legge vekt på tilpasset opplæring for å opprettholde elevenes motivasjon gjennom skoletiden, og sikre optimalt læringsutbytte. Sigdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole (Standardavvik) Indikator og nøkkeltall 2009-10 Mestring - Sigdal kommune skoleeier 3,9 (0,4) Mestring - Kommunegruppe 01 3,8 (0,6) Mestring - Buskerud fylke 3,9 (0,5) Mestring - Nasjonalt 3,9 (0,5) Sigdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall 2009-10 Mestring - Sigdal kommune skoleeier 3,8 Mestring - Kommunegruppe 01 3,7 Mestring - Buskerud fylke 3,8 Mestring - Nasjonalt 3,8 Vurdering Spørsmålene som ligger til grunn for indeksen er: -Tenk på når du får arbeidsoppgaver på skolen som du skal gjøre på egenhånd. Hvor ofte klarer du det på egenhånd? -Hvor ofte greier du oppgavene som du har i lekse uten å be om hjelp? -Tenk på når læreren går igjennom og forklarer nytt stoff på skolen. Hvor ofte forstår du det som læreren gjennomgår og forklarer? Resultatene fra elevundersøkelsen både på 7. og 10. trinn viser at elevene opplever å mestre skolearbeidet like godt i Sigdal som i landet forøvrig. Det er mindre forskjeller ved de ulike skolene, men felles for alle er at de ønsker at elevene skal øke sin opplevelse av mestring. Sigdalsskolen har de siste tre årene hatt fokus på Tilpasset opplæring og har arbeidet nettopp med det at elevene skal oppleve mestring utfra der de står i læringsarbeidet. Ettersom indikatoren ikke har vært med i elevundersøkelsen før, er det vanskelig å få frem tall som viser om denne satsingen har ført til at elevene opplever mere mestring de siste årene. Det er også en forskjell mellom kjønn når det gjelder opplevelse av mestring. Jentene har en høyere skår på mestring åde på ungdomstrinnet og på barnetrinnet. Utfordringen for skolene blir å få til en undervisning som gir opplevelse av mestring både for gutter og jenter. Dette har vist seg å være en viktig nøkkel for at elevene skal fortsette læring etter grunnskolen. Side 13 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen- Sigdal kommune - 3. november 2010
2.2.5. Faglig utfordring Indeksen viser elevenes opplevelse av faglige utfordringer i skolearbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Lokale mål I Den gode skole er følgende faglige mål satt: Elevene skal arbeide etter tydelige læringsmål ved å gis mulighet for aktiv deltakelse i egen læring jevnlige, planlagte og strukturerte elevsamtaler med lærer bruk av alternative læringsarenaer bruk av arbeidsplaner bruk av mål-ark i hvert fag bruk av halvårsplaner bruk av læringsplattform Sigdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på kjønn Offentlig Trinn 7 Periode 2009-10 Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 14 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen- Sigdal kommune - 3. november 2010
Sigdal kommune skoleeier Sammenlignet med egne skoler Fordelt på kjønn Offentlig Trinn 7 Periode 2009-10 Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Sigdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode 2009-10 Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Indeksen består av spørsmål knyttet til faglig utfordringer: - Hvor ofte opplever du at skoleareidet ikke gir deg nok utfordring? -Hvor ofte gir du opp når du arbeider med skolearbeid fordi du syns det er for vanskelig? Tall fra Sigdal kommune viser at elevene på barnetrinnet opplever samme utfordringer som kommuner vi sammenligner oss med og landet forøvrig. For ungdomstrinnet er viser elevundersøkelsen at våre elever opplever større faglige utfordringer. Det er imidlertid kjønnsforskjeller som viser at jentene opplever i større grd enn gutter å få faglig utfordring i Sigddalsskolen på barnetrinnet. Kjønnsforskjellene er størst ved Eggedal skole. Både rektor på Nerstad og Prestfoss skole ser av sine resultater at skolen ikke gir tilstrekkelig utfordringer i læringsarbeidet. For Eggedal kan det tyde på at man spesiellt må være oppmerksom på å gi gutter nok utfordringer. Side 15 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen- Sigdal kommune - 3. november 2010
2.3. Resultater Om Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er disse resultatindikatorene obligatoriske: nasjonale prøver på 5. og 8. trinn i lesing og regning standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med følgende indikatorer i tilstandsrapporten: nasjonale prøver i engelsk på 5. og 8. trinn 2.3.1. Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål I målene for skolen i Sigdal "Den gode skole" 2007-2010 står det at: Skolen i Sigdal skal være fremtidsrettet, og levere bra kvalitet på innhold og resultater. Det er utformet egen leseplan for den første leseopplæringen og den andre leseopplæringen. Dette er lokale læreplaner som skolene følger opp i sitt arbeid. Målet med de lokale læreplenen er å øke antall elever på mestringsnivå 1 til mestringsnivå 2 og 3 i lesing. Det betyr også å opprettholde antall elever på mestringsnivå 3. Side 16 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen- Sigdal kommune - 3. november 2010
Sigdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 17 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen- Sigdal kommune - 3. november 2010
Vurdering Tallene viser at stadig flere elever mestrer på høyeste eller nest høyeste nivå. Resultatene fra de siste tre årene kan tyde på at arbeidet med lesing har gitt resultater. Tallene baserer seg imidlertid på tre ulike elevgrupper hvert år, og elevgruppen er relativt liten. Tallene må ses i lys av dette. Ser man utviklingen innen den enkelte skole finner man at alle skolene har færre elever på mestringsgrad 1, men spesiellt er det gode resultater fra Nerstad skole. De oppgir imidlertid at de finner store kjønnsvariasjoner i sine tall og har en utfordring i å øke guttenes leseferdighet slik at de kommer opp på et høyere mestringsnivå. For mestringsnivå 2 og 3 har vi sett samme positive utviklingen, og Sigdal skole ligger har de to siste årene hatt høyere skår enn både kommunen vi sammenligner oss med og landet forøvrig når det gjelder elever med leseferdigheter på mestringsnivå 3. 2.3.2. Nasjonale prøver lesing 8. trinn Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på 8. trinn presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Skolen i Sigdal skal være fremtidsrettet, og levere bra kvalitet på innhold og resultater. For ungdomstrinnet har de også et mål om å bruke resultater fra nasjonale prøver til å gjøre endringer i det pedagogiske tilbudet for de som trenger det. Side 18 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen- Sigdal kommune - 3. november 2010
Sigdal kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Sigdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall 2007-08 2008-09 2009-10 2010-11 Mestringsnivå 1 - Sigdal kommune skoleeier 4,5 15,6 11,1 8,0 Mestringsnivå 1 - Kommunegruppe 01 6,9 8,9 7,3 8,2 Mestringsnivå 1 - Buskerud fylke 8,0 7,6 8,6 7,3 Mestringsnivå 1 - Nasjonalt 7,5 7,9 7,8 7,5 Mestringsnivå 2 - Sigdal kommune skoleeier 20,5 26,7 16,7 24,0 Mestringsnivå 2 - Kommunegruppe 01 19,5 21,8 20,9 22,8 Mestringsnivå 2 - Buskerud fylke 19,0 20,1 20,6 22,4 Mestringsnivå 2 - Nasjonalt 17,6 19,4 20,2 22,2 Mestringsnivå 3 - Sigdal kommune skoleeier 40,9 31,1 50,0 46,0 Mestringsnivå 3 - Kommunegruppe 01 41,7 39,3 42,8 38,7 Mestringsnivå 3 - Buskerud fylke 41,1 38,6 42,3 37,2 Mestringsnivå 3 - Nasjonalt 41,3 38,3 41,2 37,1 Mestringsnivå 4 - Sigdal kommune skoleeier 20,5 20,0 11,1 14,0 Mestringsnivå 4 - Kommunegruppe 01 20,2 21,9 21,2 20,4 Mestringsnivå 4 - Buskerud fylke 20,2 22,2 20,4 22,6 Mestringsnivå 4 - Nasjonalt 20,9 23,1 20,7 22,9 Mestringsnivå 5 - Sigdal kommune skoleeier 13,6 6,7 11,1 8,0 Mestringsnivå 5 - Kommunegruppe 01 11,6 8,1 7,9 10,0 Mestringsnivå 5 - Buskerud fylke 11,7 11,4 8,1 10,5 Mestringsnivå 5 - Nasjonalt 12,7 11,3 10,2 10,3 Side 19 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen- Sigdal kommune - 3. november 2010
Vurdering Sigdal kommune har relativt mange elever på mestringsnivå 1 sammenlignet med andre kommuner. Det er imidlertid en positiv utvikling fra skoleåret 2008-2009 til 2009-2010. Ser man på mestringsgrad 1 og 2 sammen ligger Sigdal kommune tilnærmet likt med andre. Vi har videre mange på mestringsnivå 3 og færre på mestringsnivå 4 og 5. Rektor ved ungdomsskolen påpeker i sin rapport at resultatene for 2009-2010 er relativt dårlige, og at det gir grunn for å sette inn forsterkning og tilrettelegging og andre tiltak for å heve nivået der det ligger relativt lavt. Skolene er allerede igang med kompetanseutvikling på dette området. 2.3.3. Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Skolene i Sigdal skal være fremtidsrettet, og elvere bra kvalitet på innhold og resultater. Målet vil være å redusere antall elever på mestringsnivå 1 og heve antall elever til mestringsnivå 3 i regning. Side 20 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen- Sigdal kommune - 3. november 2010
Sigdal kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Sigdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 21 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen- Sigdal kommune - 3. november 2010
Vurdering Resultatene for kommunen sett under ett viser at vi har hatt en reduksjon av elever som har regneferdigheter på nivå 1. Det har vært en økning av elever på nivå 2. De to forgående år har vi også sett en økning av elever på mestringsnivå 3, denne økningen ble ikke opprettholdt for siste skoleår. Det er imidlertid viktig å ta med seg at det er store variasjoner i gruppene som får relativt store utslag i et relativt lite utvalg elever. Sammenligner vi oss med utviklingen i andre kommuner, Buskerud og landet forøvrig ser vi at Sigdal har en positiv utvikling, men trenger fortsatt fokus på regning for å få elevene opp på mestringsnivå 3. På bakgrunn av disse resultatene har man ved Nerstad skole lagt inn en kompetanseutvikling for i større grad å utvikle undervisningspraksis i matematikkfaget. Man ønsker å utvikle undervisningen ved å øke lærernes kunnskaper om hvordan man kan arbeide med problemløsning og hvordan man kan benytte konkretiseringsmateriell for å øke den praktiske tilnærmingen til faget. Tilbudet å delta på denne skoleringn er også gått ut til de andre skolene på barnetrinnet. 2.3.4. Nasjonale prøver regning 8. trinn Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring, kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på 8. trinn presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Skolene i Sigdal skal være fremtidsrettet og levere bra kvalitet på innhold og resultater. Målet er å bruke resultater fra nasjonale prøver til å gjøre endringer i det pedagogiske tilbudet for de som trenger det. Side 22 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen- Sigdal kommune - 3. november 2010
Sigdal kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Sigdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall 2007-08 2008-09 2009-10 Mestringsnivå 1 - Sigdal kommune skoleeier 4,5 11,1 5,6 Mestringsnivå 1 - Kommunegruppe 01 6,4 6,7 7,1 Mestringsnivå 1 - Buskerud fylke 7,3 5,8 7,5 Mestringsnivå 1 - Nasjonalt 6,7 6,0 6,5 Mestringsnivå 2 - Sigdal kommune skoleeier 11,4 40,0 13,9 Mestringsnivå 2 - Kommunegruppe 01 19,6 21,7 22,7 Mestringsnivå 2 - Buskerud fylke 20,3 20,7 22,8 Mestringsnivå 2 - Nasjonalt 19,0 19,3 20,5 Mestringsnivå 3 - Sigdal kommune skoleeier 38,6 26,7 41,7 Mestringsnivå 3 - Kommunegruppe 01 46,5 44,0 41,8 Mestringsnivå 3 - Buskerud fylke 44,0 44,2 41,3 Mestringsnivå 3 - Nasjonalt 43,3 42,4 41,4 Mestringsnivå 4 - Sigdal kommune skoleeier 36,4 20,0 22,2 Mestringsnivå 4 - Kommunegruppe 01 19,0 18,7 18,3 Mestringsnivå 4 - Buskerud fylke 19,0 20,1 17,9 Mestringsnivå 4 - Nasjonalt 20,3 21,4 19,9 Mestringsnivå 5 - Sigdal kommune skoleeier 9,1 2,2 16,7 Mestringsnivå 5 - Kommunegruppe 01 8,5 8,9 10,0 Mestringsnivå 5 - Buskerud fylke 9,4 9,1 10,6 Mestringsnivå 5 - Nasjonalt 10,7 10,8 11,6 Sigdal kommune skoleeier, Grunnskole, Nasjonale prøver regning 8. trinn Side 23 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen- Sigdal kommune - 3. november 2010
Vurdering I regning ligger resultater fra nasjonale prøver på 8.trinn lavt på mestringsnivå 1 og 2 sammenlignet med de nasjonale tallene. Videre ligger Sigdal kommune høyt på mestringsnivå 4 og 5 sammenlignet med nasjonale tall. Ser man på de interne tallene for Sigdal ungdomsskole finner man store variasjoner i tallene over tid. Det er imidlertid gode resultater for sist skoleår. 2.3.5. Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Skolen i Sigdal skal være fremtidsrettet og levere bra kvalitet på innhold og resultater. Sigdal kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 24 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen- Sigdal kommune - 3. november 2010
Sigdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Engelsk er et fag i skolen og ikke en definert grunnleggende ferdighet som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag. Derfor skiller engelsk seg fra de andre nasjonale prøver ved at det tar utgangspunkt i et konkret fag. Prøvene avholdes på 5. og 8. trinn, men tar utgangspunkt i kompetansemål i læreplanen for 4. og 7. årstrinn. Resultatene i engelsk viser en nedgang i elever på mestringsnivå 1 og en strek fremgang i elever på mestringsnivå 3. Igjen må man minne om at tallene i en relativt liten gruppe elever får store utslag i resultatene. Det som er verdt å merke seg er at man har hatt en jevn nedgang i elever på mestringsnivå 1 de siste årene. Tilsvarende har det vært en økning av elever på mestringsnivå 2 i samme periode. Dette er en utvikling som tilsvarer den nasjonale utviklingen. For Nerstad skole har man ved Nerstad skole ikke hatt noen elever på mestringsnivå 1. Det erimidlertid store kjønnsforskjeller innen mestringsnivå 2 og 3 med klart flere jenter på mestringsnivå 3.Også Prestfoss skole har nedgang på mestringsnivå 1 og med en bra fremgang på mestringsnivå 3 de siste årene. Side 25 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen- Sigdal kommune - 3. november 2010
Etter at kommunen hadde svært dårlige resultater på de nasjonale prøvene har man hatt enegen fagutvikling i dette faget. Det kan være grunn til å tro at dette er med på den positive utviklingen som har funnet sted. 2.3.6. Nasjonale prøver engelsk 8. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for 8. trinn er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Elevenes resultater på nasjonale prøver på 8. trinn presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Skolen i Sigdal skal være fremtidsrettet og levere bra innhold og resultater. Resultater fra nasjonale prøver skal brukes for å gjøre endringer i det pedagiogiske tilbudet for de som trenger det. Sigdal kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 26 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen- Sigdal kommune - 3. november 2010
Sigdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall 2007-08 2008-09 2009-10 Mestringsnivå 1 - Sigdal kommune skoleeier 11,6 18,2 5,7 Mestringsnivå 1 - Kommunegruppe 01 11,1 9,9 10,1 Mestringsnivå 1 - Buskerud fylke 9,5 9,0 12,3 Mestringsnivå 1 - Nasjonalt 8,5 8,3 10,7 Mestringsnivå 2 - Sigdal kommune skoleeier 34,9 27,3 25,7 Mestringsnivå 2 - Kommunegruppe 01 22,2 23,5 24,0 Mestringsnivå 2 - Buskerud fylke 20,9 21,6 20,6 Mestringsnivå 2 - Nasjonalt 19,7 20,2 19,3 Mestringsnivå 3 - Sigdal kommune skoleeier 32,6 50,0 42,9 Mestringsnivå 3 - Kommunegruppe 01 43,8 44,8 39,4 Mestringsnivå 3 - Buskerud fylke 44,2 42,4 41,4 Mestringsnivå 3 - Nasjonalt 43,5 42,9 40,5 Mestringsnivå 4 - Sigdal kommune skoleeier 20,9 4,5 11,4 Mestringsnivå 4 - Kommunegruppe 01 17,2 15,7 17,7 Mestringsnivå 4 - Buskerud fylke 19,3 20,1 18,1 Mestringsnivå 4 - Nasjonalt 20,7 20,2 19,8 Mestringsnivå 5 - Sigdal kommune skoleeier 0,0 0,0 14,3 Mestringsnivå 5 - Kommunegruppe 01 5,7 6,1 8,8 Mestringsnivå 5 - Buskerud fylke 6,1 6,8 7,6 Mestringsnivå 5 - Nasjonalt 7,6 8,4 9,8 Vurdering Resultatene i Engelsk viser en utvikling over tid som tilsier at det er færre elever på mestringsnivå 1 og 2 og flere elever på mestringsnivå 4 og 5. For sist skoleår viser det at man har færre elever enn noen gang før på mestringsnivå 1 og 2, og man har elever på mestringsnivå 5, noe skolen ikke har hatt de forgående årene. Mestringsnivå 3 og 4 viser variasjoner over tid. Sammenlignet med andre kommuner og nasjonalt viser tallene fra sist skoleår at de er lavere enn det nasjonale nivået på mestringsgrad 4 og 5 og høyere enn nasjonalt på mestringsnivå 1 og 2. Mestringsnivå 3 ligger høyere for Sigdal enn for kommuner vi sammenligner oss med og nasjonalt. Side 27 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen- Sigdal kommune - 3. november 2010
2.3.7. Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Lokale mål Skolene i Sigdal skal være fremtidsrettet og levere bra på innhold og resultater. Sigdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle trinn Begge kjønn Periode 2009-10 Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 28 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen- Sigdal kommune - 3. november 2010
Sigdal kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle trinn Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall 2007-08 2008-09 2009-10 Norsk hovedmål skriftlig eksamen 3,9 Norsk hovedmål standpunkt 3,4 3,5 Matematikk skriftlig eksamen 3,9 3,9 3,3 Matematikk standpunkt 3,9 3,2 3,7 Engelsk skriftlig eksamen 4,4 3,1 4,0 Engelsk standpunkt 3,9 3,6 3,8 Vurdering Eksamenskarakterene for 10 trinn i Sigdal fra våren 2010 viser svært gode resultater. Både i norsk hovedmål, matematikk og engelsk ligger Sigdal ungdomsskole høyere i snitt enn både nabokommunenen, andre skoler i Buskerud og nasjonalt. Det er variasjon i resultater fra eksamen og standpunkt. Dette kan skyldes at det er relativt små grupper som kommer opp i de ulike fagene til eksamen, mens standpunktkarakteren et et snitt fra alle elevene som får karakter på trinnet. Ser man på standpunktkarakterene som ble gitt i norsk våren 2010 ligger disse lavere enn standpunktkarakterer til de vi sammenligner oss med. Matematikk karakteren ligger imidlertid høyere og engelsk ligger på linje med standpunktkarakterer i Buskerud og landet forøvrig. Ser man eksamensresultater over tid viser resultater fra de siste årene at eksamenskarakteren i matematikk skriftlig er lavere enn tidligere år. Karakteren i engelsk har stor variasjon de siste årene. For norsk skriftlig foreligger det ikke tall som belyser en utvikling over tid. Side 29 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen- Sigdal kommune - 3. november 2010
2.3.8. Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Sigdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Alle trinn Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Grunnskolepoeng har gått ned noe for Sigdal kommune, men ligger nå mere likt med andre kommuner og landet forøvrig. Side 30 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen- Sigdal kommune - 3. november 2010