PLAN FOR SOSIAL KOMPETANSE

Like dokumenter
PLAN FOR SOSIAL KOMPETANSE

PLAN FOR SOSIAL KOMPETANSE KARLSØY KOMMUNE

HELHETLIG PLAN FOR LÆRINGSMILJØ. -arbeid med det psykososiale læringsmiljøet ved Fridalen skole.

Handlingsplan mot mobbing og krenkelser

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole

TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ. Barkåker skole TØNSBERG KOMMUNE

Kjære foreldre! Foreldreinvolvering og et godt samarbeide mellom hjem og skole fører til:

TILTAKSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø:

HELHETLIG PLAN FOR LÆRINGSMILJØ. -arbeid med det psykososiale læringsmiljøet ved Fridalen skole.

Plan for sosial kompetanse

Velkommen : Velkommen til nytt skoleår!

Kjære foreldre! Foreldreinvolvering og et godt samarbeide mellom hjem og skole fører til:

Handlingsplan mot mobbing

TILTAKSPLAN MOT MOBBING HATTFJELLDAL OPPVEKSTSEKTOR. Hattfjelldal kommune Hattfjelldal oppvekstsenter. Notat

Plan for å fremme et godt psykososialt miljø. ved. Hjellestad skole

Årsplan Hjelteryggen sfo

Alle elevar i grunnskolen og vidaregåande har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.

PLAN FOR Å SIKRE ET GODT PSYKOSOSIAL LÆRINGSMILJØ PÅ ÅSTVEIT SKOLE

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA

Årsplan Hjelteryggen sfo

Velkommen til Brynseng skole Skolestart 2018/2019

PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE

Plan for sosial kompetanse Flisnes skole

Velkommen til workshop

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Plan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE

FEVIK SKOLE. Sosial handlingsplan. Handlingsplanen revideres hvert år i april.

SØRUMSAND SKOLES VERDIPLATTFORM SE MEG HØR MEG FORSTÅ MEG KREV NOE AV MEG

Handlingsplan mot mobbing Glomfjord skole. Avdekke, stoppe og forebygge mobbing.

Plan for positivt skolemiljø Tiltaksplan mot mobbing, vold og rasisme

Sosial læreplan ved Nordlandet barneskole

KALVATRÆET SKOLE. Kalvatræet 37, 5106 Øvre Ervik, Tlf.: Epost: «Handlingsplan mot krenkende adferd».

FEVIK SKOLE. Handlingsplan mot mobbing. Handlingsplanen revideres hvert år i april.

Rutiner for brukermedvirkning

Sandved skole skoleåret

Skolens plan for et godt læringsmiljø og handlingsplan mot mobbing

1. Forord fra rektor s Bakgrunn og definisjoner s Avdekking av mobbing s Problemløsning av mobbesaker s. 7

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VED BRANDENGEN SKOLE

HANDLINGS- PLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ EIK SKOLE TØNSBERG KOMMUNE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Ullevål skoles standard for SKOLE/HJEM SAMARBEID

HANDLINGSPLAN FOR Å SIKRE ELEVER ET TRYGT OG GODT PSYKOSOSIALT SKOLEMILJØ Charlottenlund ungdomsskole

Samarbeid skole og hjem

FORELDREMØTE KALAND SKOLE SEPTEMBER 2011

Plan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

SKOLENS HANDLINGSPLAN FOR ET INKLUDERENDE LÆRINGSMILJØ ENGEBRÅTEN SKOLE

Velkommen til Osloskolen Skolestart 2018/2019

Foreldremøte - høst 2015 HORDVIK SKOLE

PLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ FOR ALLE ELEVER I ØSTRE TOTEN KOMMUNE

FEVIK SKOLE. Handlingsplan mot mobbing. Handlingsplanen revideres hvert år i april

NOU: 2015:2 Å høre til

Handlingsplan for et trygt, godt og inkluderende miljø

Handlingsplan mot mobbing og krenkende adferd.

Plan mot mobbing og antisosial atferd

Handlingsplan mot mobbing og krenkende adferd.

Plan for et trygt og godt skolemiljø ved Malmheim skole.

Tiltaksplan for et godt fysisk og psykososialt miljø ved. Vesterskaun skole

En beskrivelse av noen av temaene i Foreldreundersøkelsen.

Det er mobbing når noen plager andre

MARNARDAL KOMMUNE Den grønne kommunen

ØSTGÅRD SKOLES HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Trivsel ved Drengsrud skole. Å bry seg er å bry seg om

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING For St. Paul skole og SFO/Pauline

1. FORELDRENES OG SKOLENS FELLES ANSVAR FOR OPPDRAGELSE OG OPPLÆRING

Sosial kompetanse. - Elever har behov for å tilhøre et fellesskap, for eksempel klassen eller vennegjengen.

Oslo kommune Utdanningsetaten. Oslostandard for 2017/2018 SAMARBEID HJEM SKOLE. Dialog og samarbeid. Trygghet og trivsel. Fag og læring.

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Flekkerøy Skole 2015/2016. Våre barn forandrer verden. Trivselsplan

Prosedyre Opplæringsloven 9a Elevenes skolemiljø

STANDARD FOR LÆRINGSMILJØET

Arbeid med det psykososiale miljøet. Byåsen skole

Sosial læreplan og lokal aktivitetsplan Marienlyst skole Skole- aktivitetsskole

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing

Velkommen til foreldremøte trinn høst Vesterskaun skole

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD

Nyplass skole handlingsplan mot mobbing

Plan for arbeid med elevens psykososiale miljø

Handlingsplan for et trygt, godt og inkluderende miljø

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

PLAN FOR SKOLE - HJEM SAMARBEID FOR

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Velkommen til Osloskolen Skolestart 2018/2019

Handlingsplan for å sikre eleven et trygt og godt psykososialt skolemiljø ved Rosenborg skole

Sosial læreplan og lokal aktivitetsplan Marienlyst skole Skole- aktivitetsskole

Nygård Skole. Samhandlingsplan. Nygård skole. Nina Griegs gate 2, 5015 Bergen. Tlf:

STANDARD FOR LÆRINGSMILJØET PÅ NORDPOLEN SKOLE. MÅL: Formålet med standarden er å skape et læringsmiljø som fremmer trygghet, trivsel og god læring.

Krokeide skolefritidsordning Virksomhetsplan 2014/2015

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Virksomhetsplan. for grunnskolene i. Vevelstad kommune Vedtatt av kommunestyret Revidert

VELKOMMEN TIL VIK SKOLE. Det sies at det er to varige ting vi må gi våre barn -det ene er røtter -det andre er vinger (Lee Ezell)

Ullevål skoles handlingsplan for et trygt skolemiljø.

Innledning s Ansvarsoppgaver på klassetrinn s 8 Felles for alle klassetrinn s 8 SFO s 8 Småskoletrinnet s 8 Mellomtrinnet s 8 Ungdomstrinnet s 8

«Barn og unge skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø med nulltoleranse mot mobbing, krenkende ord og handlinger.»

Transkript:

PLAN FOR SOSIAL KOMPETANSE 1. Overordnet plattform 2. Pedagogiske metoder 3. Dette gjør vi for å fremme et positivt miljø ved vår skole. 3.1 Vi jobber for et inkluderende miljø 3.2 Forventninger 3.3 Konsekvenser ved brudd på skolens forventninger 3.4 Ordensregler 3.5 Arbeid mot mobbing 3.6 Trivselsledere 3.7 Fadderordning 3.8 Temadager 3.9 Hjem skole samarbeid 3.10 Elevråd 3.11 Elevsamtaler 3.12 Felles utflukter/tradisjoner 3.13 Enkeltvedtak 1. Overordnet plattform: PALS står for Positiv Atferd, støttende Læringsmiljø og Samhandling Sentralt er: Positiv involvering Effektive og gode beskjeder Ros, oppmuntring og positive konsekvenser Grensesetting - negative konsekvenser Problemløsing Tilsyn Regulering av følelser Kartlegging og vurdering av atferd i skolen På Møhlenpris skole har vi valgt slagordet SMART - Samhold Mangfold Ansvar Respekt Trygghet

Vi ønsker å skape trygghet og trivsel ved å utvikle et godt læringsmiljø med rom for alle. Vi ønsker å skape trivsel gjennom positiv forsterkning. Vi vil gjennom et tett samarbeid med hjemmene, blant kollegaene og elevene, skape en skole hvor alle trives, er trygge og opplever seg selv som deltagende aktører i sin hverdag. Gjennom felles forventinger til de ulike skoleområdene og felles konsekvenser, ønsker vi å skape en trygg ramme for elever og voksne. «God allmenndannelse vil si tilegnelse av: Konkret kunnskap om menneske, samfunn og natur som kan gi overblikk og perspektiv. Kyndighet og modenhet for å møte livet praktisk, sosialt og personlig. Egenskaper og verdier som letter samvirket mellom mennesker og gjør det rikt og spennende for dem å leve sammen.» «Opplæringen skal bidra til en karakterdannelse som gir den enkelte kraft til å ta hånd om eget liv, forpliktelse for samfunnslivet og omsorg for livsmiljøet» Kunnskapsløftet 06 2. Pedagogiske metoder Vi ønsker å bruke PALS som en plattform og et verktøy i arbeidet vårt for et trygt og godt sosialt miljø. På småtrinnene bruker vi «Zippy» - Zippys venner er et forebyggende program som skal lære barn å mestre dagliglivets utfordringer på en bedre måte. Programmet gir barna redskaper til å identifisere og snakke om følelser og utforske måter å håndtere følelsene. Ved behov benytter vi oss også av «Psykologisk førstehjelp» som er utarbeidet av psykologspesialist Solfrid Raknes. På skolen har vi en rådgiverstilling på 20%. Rådgiverens arbeidsoppgaver er blant annet å fremme et positivt sosialt miljø blant elevene.

3. Dette gjør vi for å fremme et positivt miljø ved skolen vår 3.1 Vi jobber for et inkluderende miljø Vi vil at alle skal være SMARTe på skolen. SAMHOLD MANGFOLD ANSVAR RESPEKT - TRYGGHET Vi vil at alle skal trives og være trygge på skolen og på skoleveien. Vi vil at alle skal bry seg om hverandre og være hjelpsomme. Vi vil si fra hvis noen blir plaget eller trenger hjelp. Vi vil ta hensyn til hverandre når vi leker. Vi vil at ingen skal være utenfor Vi vil følge "Stopp-regelen" Vi vil følge beskjeder fra de voksne Vi vil godta at vi er og mener forskjellig Vi vil være ærlige mot oss selv og andre Vi vil vise respekt for andres ting Vi vil rose hverandre Vi vil le med og ikke av Vi vil være vennlige og hyggelige mot alle Vi vil samarbeide med alle 3.2 Forventninger: Vi har laget felles klasseromsregler som henger i alle klasserom. Det er også laget felles forventninger til rett atferd for alle skolens områder. En egen årsplan og innlæringsplan sørger for en kontinuerlig læring og øving på forventet atferd. (Jmf. PALS) 3.3 Konsekvenser ved brudd på skolens forventninger: Mindre problematferd: Ved tre gangers brudd på samme forventning: Samtale med kontaktlærer Kontakt med hjemmet Samtale med rådgiver/ledelsen

Alvorlig problematferd: Kontaktlærer/administrasjon tar alltid kontakt hjem. Eventuelt: Samtale med ledelsen Være inne i friminutt Følges i friminutt Tap av goder Bortvising fra undervisning Se egne PALS-skriv på hjemmesidene. 3.4 Ordensregler Bergen kommune har utarbeidet felles ordensregler for skolene i kommunen. Se «Forskrift om ordensreglement for kommunale grunnskoler i Bergen». 3.5 Arbeid mot mobbing Hvert år gjennomføres en anonym mobbeundersøkelse. I tillegg gjennomfører elevrådet sin egen undersøkelse. Temaet blir også tatt opp hvert semester på utviklingssamtaler og elevsamtaler. Vi henviser ellers til Tiltaksplan mot mobbing. Stopp gå vekk si fra Når du er med på lek, og du merker at den blir voldsommere enn du liker, skal du si STOPP! STOPP! Til deg selv når du gjør noe dumt STOPP! Til andre som plager deg. Det er bare du som vet når du blir plaget. STOPP! Når du ser andre bli plaget. Elevene skal øve på å gå vekk dersom det ikke nytter å si stopp. Dersom den negative atferden ikke opphører, skal eleven si fra til en voksen. Den voksne skal alltid ta ansvar for å følge opp det de har fått vite. NB! Man skal alltid si fra til en voksen dersom en ser noen bli plaget. Målsetningen med Stopp-gå vekk-si fra regelen er å: forebygge mobbing stanse aggressiv og asosial adferd utvikle evnen til innlevelse (empati) utvikle et positivt selv-bilde

Det er viktig å fokusere på at: alle har krav på respekt alle må godta hverandres rett til å sette grenser STOPP-regelen skal gjøre det tryggere og triveligere på skolen 3.6 Trivselsledere I storefriminuttene bruker vi Trivselsledere, som er elever som er nominert av klassen sin for god og positiv holdning til medelever og voksne. Disse har ansvar for å sette i gang ulike leker/aktiviteter og se til at ingen går alene. Trivselslederne blir kurset i hvordan de skal være gode ledere og de får opplæring i artige leker. Det er utarbeidet egne kriterier for trivselsledere og de får en «takk for hjelpen dag» ved endt arbeidsperiode. Det er to perioder i løpet av et skoleår. 3.7 Fadderordning Ved å la de større barna bli individuelle faddere for de små, oppnår vi at de blir kjent med og trygge på hverandre. Slik virker ikke de store så skremmende på de minste. Det er viktig at fadderne tar dette på alvor og lærer å se at andre kanskje har andre behov enn de selv. 1. trinn møter fadderne sine på besøksdagen om våren. 5. trinn er faddere for 1. trinn 6. trinn er faddere for 2. trinn 7. trinn er faddere for 3. trinn På 4. trinn får elevene et fadderkurs. Administrasjonen er ansvarlig for dette. På kurset lærer de om ansvar og plikter de har som faddere. Alle elevene får til slutt et Fadderbevis, for å ha gjennomgått kurset. Hvert trinn skal lage en plan for hva de vil gjøre for fadderbarna sine i løpet av skoleåret. Ansvaret for dette ligger hos kontaktlærerne. 3.8 Temadager 1-2 uker i året har vi aktivitetsuke hvor elevene selv velger hvilken aktivitet de vil delta på. Elever og lærere på tvers av trinn blir på denne måten bedre kjent med hverandre og skolen blir godt sammensveiset. Dette gjør at vi får et godt og trygt miljø for alle. 3.9 Hjem skole samarbeid Foreldrekontakter Hvert trinn velger to foreldrekontakter som skal representere trinnet i FAU. På 1. trinn vil den ene bare sitte i ett år, mens hovedregelen er at foreldrekontakter sitter i to år. Hvert år blir en ny valgt. Dette skaper kontinuitet og den nye foreldrekontakten får tid til å sette seg inn i arbeidsoppgavene.

En av foreldrekontaktene skal møte i FAU. Ellers er det forventet at foreldrekontaktene tar ansvar for ulike typer sosiale tilstellinger for klassen. FAU FAU er forkortelse for Foreldrerådets arbeidsutvalg. Alle foreldre som har barn på skolen, er medlemmer av Foreldrerådet. Foreldrerådet velger et arbeidsutvalg (FAU), og FAU fungerer som et styre for Foreldrerådet. SU - samarbeidsutvalget Ved hver grunnskole skal det være et samarbeidsutvalg (SU) med 2 representanter for undervisningspersonalet, 1 for andre tilsatte, 2 for FAU, 2 fra elevrådet og rektor. Mer informasjon finner du på www.fug.no og i heftet Medlem av skolens samarbeidsutvalg hva nå?, som FUG (Foreldreutvalget for grunnskulen) gir ut. Skolemiljøutvalget Skal arbeide for å øke deltakelsen fra elevene, foreldrene, skolen og de ansatte i arbeidet med skolemiljø. Elever og foreldre skal være i flertall i utvalget. Utvalget skal gi råd til skolen i arbeidet med skolemiljøet, men har ikke rett til å fatte bindende vedtak. Skolemiljøutvalget kan også be skolen sette inn tiltak for å bedre det fysiske og det psykososiale miljøet på skolen. Trinnmiljø For å fremme trinnmiljøet kan foreldrekontaktene i samråd med kontaktlærer organisere aktivitetskvelder på skolen, turer for barn og voksne og lignende. 3.10 Elevråd Elevrådet består av 2 elever fra 1. til 7.trinn. De møtes en gang i måneden for å ta opp saker som opptar elevene. Det blir på forhånd holdt trinn-time, hvor alle elevene kan ta opp saker som opptar dem. Elevrådet kan også ta opp saker som er innsendt av lærere eller administrasjonen Det er skolens ledelse som leder elevrådet. 3.11 Elevsamtaler Elevene har individuell samtale med kontaktlærer to ganger i året. Dette skjer i forkant av foreldrekonferansene.

3.12 Felles utflukter/tradisjoner Skolesamlinger Ca. en gang i måneden samles hele skolen til skolesamling. Samlingen kan brukes til å presentere PALS-forventninger i tillegg til elevinnslag. Skolesamlingen i oktober brukes til FN-dagen. Fjelltur Om høsten drar hele skolen på fjelltur. Det har blitt tradisjon de siste årene å gå på Løvstakken, hvor vi også har vårt eget uteområde(bjørnarskogen). For de eldste og sprekeste er målet å nå toppen, men vi har stasjoner underveis hvor det er mulig for de yngste å stoppe. Overnattingstur på 4.trinn 4.trinn får en overnattingstur som sommeravslutning. Forslag til tur: Djervhytten, Nordnesdalen eller Lønningen. Dersom andre trinn ønsker overnattingstur, må dette organiseres av foreldrene. Leirskole for 7. trinn Elevene reiser til Hålandsdalen på en ukes opphold. Lysfest Møhlenpris skole har de siste årene arrangert lysfest for elever, foreldre og ansatte i forbindelse med Luciadagen. Dette er et samarbeid mellom skolen og FAU. Karneval Siste dag før vinterferien arrangerer 1.-4.trinn karneval for hele skolen. Felles lunsj Foran høytider og ferier arrangeres det felles smørelunsj på trinnet eller ev. sammen med flere trinn. Vinteraktivitetsdag Vinterstid drar 1.- 7 på tur til Kvamskogen eller et lignende område for å oppleve vinteraktiviteter i snøen. 3.13 Enkeltvedtak Dersom en elev eller foreldre tar kontakt i forhold til at elevens rett til et godt psykososialt miljø ikke er oppfylt, skal skolen så fort som mulig behandle saken etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. (Opplæringsl. 9a-3). Dersom en kontaktlærer eller andre voksne på skolen får en henvendelse etter 9a- 3 skal vedkommende alltid varsle videre til ledelsen ved avdelingsleder.