Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Drivdalen skole

Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Drivdalen skole Vurderingsområde: Engelsk. Organisering og innhold i undervisning på alle trinn. Dato: 25.10. 28.10 2010 Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2008

Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 OM SKOLEN... 5 3 VURDERINGSOMRÅDE... 6 4 VURDERINGSKRITERIER FOR GLANSBILDE... 6 5 DELTAKERE I VURDERINGSARBEIDET... 8 6 TIDSBRUK... 8 7 METODER... 9 8 SKOLEN SINE STERKE SIDER INNEN VURDERINGSOMRÅDET...10 9 SKOLEN SINE UTVIKLINGSOMRÅDER...14 10 IDEER TIL VIDERE ARBEID MED UTVIKLINGSOMRÅDENE...19 11 RAPPORTERING TIL SKOLEEIER...20 12 VEDLEGG...20 Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2008-2/27-

1 Innledning Om regionene: 31 skoler i 8 kommuner i Gauldalsregionen og Nearegionen har gått sammen om ekstern vurdering i lokalt vurderingsarbeid. Oppdal, Rennebu, Holtålen, Røros i Gauldalsregionen, og Malvik, Selbu, Klæbu, Tydal i Nearegionen vil gjennomføre ekstern vurdering på tvers av regionsgrenser, gjennom en felles nedsatt vurderingsgruppe. Hvorfor skolevurdering: I følge forskrift til opplæringsloven 2-1 første ledd, skal skolen jevnlig vurdere i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen medvirker til å nå målene i generell del og fagdelene av læreplanen. Skolen skal over tid foreta vurderinger og undersøkelser relatert til alle mål i læreplanverket. Skolen skal analysere resultatene av undersøkelsene, trekke konklusjoner og iverksette tiltak som følge av dette. Den skolebaserte vurderingen skal være til hjelp i arbeidet med skoleutviklingen og bidra til at personalet får økt innsikt i sammenhengen mellom rammefaktorer, prosesser og resultat. En innsikt som igjen skal bidra til å øke elevenes utbytte av opplæringen. Det bør legges til rette for at de parter som deltar i analyse- og konklusjonsarbeidet har nødvendig kompetanse. Konklusjonene av den skolebaserte vurderingen bør skriftliggjøres og kommuniseres til berørte parter. Skoleeier har ansvar for å jevnlig vurdere i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen bidrar til å nå de målene som er fastsatt i den generelle delen av læreplanen og i de enkelte læreplanene for fag. Skoleeier skal medvirke til å etablere administrative systemer og innhente statistiske og andre opplysninger som er nødvendig for å vurdere tilstanden og utviklingen innenfor opplæringen. (Jamfør Opplæringsloven 13.10) Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2008-3/27-

Hvorfor ekstern vurdering? Formålet er at gruppa skal være til hjelp i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i skolen. På kort tid og gjennom en enkel prosess får skolen hjelp fra fremmede til å se seg selv. Hvem er vurderingsgruppa? Ti personer i Gauldals- og Nearegionen er engasjerte i vurderingsgruppa. De har bred pedagogisk bakgrunn, og skal vurdere de 31 skolene som deltar. Hver skole skal i løpet av tre år bli vurdert. To vurderer gjennomfører vurdering på hver skole, og ingen skal vurdere skole i egen kommune. Hva gjør vurderingsgruppa? Skolen, i samarbeid med skoleeier, velger et fokusområde for vurdering. Vurderingsparet forbereder selve vurderingen gjennom et første møte med skolen. De utarbeider kriterier, velger metode og verktøy tilpasset den enkelte skoles vurderingsområde. De gjennomfører et vurderingsarbeid, og skriver en rapport som legges frem for skolen i slutten av vurderingsuka. Vurderingsgruppa sin oppgave er å speile praksis opp mot vurderingskriteriene og er ikke en rådgivning, men skal være til hjelp og støtte for internt utviklingsarbeid. Rapporten Vurderingsgruppa skriver en rapport om resultatet av vurderingen. Rapporten trekker fram skolen sine sterke sider og peker på eventuelle utfordringer den har. Rapporten gir også informasjon om rammene for vurderingen tidsbruk, metodevalg, verktøy m.m. Vurderingen tar ikke mål av seg til å gi et fullstendig bilde av skolen, men er et bidrag til hva en bør arbeide videre med innen det området som er vurdert. Det er ønskelig at de redskaper og metoder som er blitt brukt, kan overføres til det interne utviklingsarbeidet skolen årlig arbeider med. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2008-4/27-

2 Om skolen Fakta om skolen: Drivdalen skole er en liten fådelt skole med 51 elever skoleåret 2010/2011. Vi er delt inn i 3 hovedgrupper, men med 4 kontaktlærere: 1.-2.trinn: 14 elever (kontaktlærer 100%+ assistent i en del økter) 3.-4.trinn: 11 elever (kontaktlærer 100%+ assistent i noen timer) 5.-7.trinn: 26 elever 5.-6-trinn: kontaktlærer 80% 7.trinn: kontaktlærer 100% Deles mellom 5.-7. Trinn: timelærer/spes.ped ressurs i 80% + assistent Drivdalen skole ligger ved E6 9 km sør for Oppdal sentrum. Skolen har et stort uteområde, og det er mange muligheter for friluftsliv både sommer og vinter i umiddelbar nærhet. Skolen har bl.a. lagt vekt på fysisk aktivitet og uteskole i sin opplæring, og har faste økter med kondis i gymsalen, samt flere felles turer gjennom året. Uteskole foregår ofte i gapahuken som ligger en kort gåtur unna, og gjerne i kombinasjon med tema og mat og helse. Skolen er en del av OASE Drivdalen. OASE står for omsorgs- og aktivitetssenter, og formålet er: Å bidra til samarbeid mellom SKOLEN BARNEHAGEN- DRIVDALSHEIMEN (bolig med 9 leieligheter for eldre) og kretsen Å ivareta lokalsamfunnet sine interesser, og være initivtaker i aktuelle saker. Rektor ved skolen er også OASE-koordinator, og skal på den måten samordne ulike tiltak innen OASE. Satsingsområder ved skolen: Hele Oppdalsskolen er inne i et utviklingsarbeid med fokus på vurdering for læring Enheten legger i tillegg ekstra vekt på: Basisfagene norsk, matematikk og engelsk Fysisk aktivitet og uteskole Musikk (kor)/drama/dans IKT. Vi er bra utstyrt med bærbare PCèr, smartboard etc. Benytter fronter som læringsplattform OASE Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2008-5/27-

3 Vurderingsområde Drivdalen skole har bedt om vurdering på følgende område: Engelsk. Organisering og innhold i undervisning på alle trinn. Bakgrunn/prosessen for valg av område/hvem har valgt området: I flere år har lærere savnet gode kartleggingsverktøy i engelsk. Dette har ført til at det ble lagt mye vekt på resultater fra nasjonale prøver da de kom. På Drivdalen skole har ikke resultatene på nettopp nasjonale prøver vært særlig gode, og skolen har derfor lagt ekstra vekt på engelskundervisningen for å få bedre resultater. Engelsk er et vanskelig fag å undervise flere klassetrinn sammen i, og derfor ble det for noen år siden prioritert å dele inn elevene i flere grupper i dette faget. Nye lærebøker ble også kjøpt inn etter Kunnskapsløftet. Likevel er ikke resultatene på nasjonale prøver blitt bedre, og skolen ønsker å få en vurdering på hva dette kan skyldes. Vi håper å få tilbakemelding på hva som evt. gjøres på en fornuftig måte, men ikke minst på hva som kan gjøres annerledes for å få bedre resultater. 4 Vurderingskriterier for glansbilde I evalueringsuken har vi vurdert skolens nåværende praksis opp mot et ideelt fremtidsbilde slik skolen selv ønsker den skulle ha vært. Dette kalles et glansbilde. Kriterium betyr her krav til kjennetegn på god kvalitet. Kriteriene er hentet fra lov, regelverk, læreplanverk og skolen sine egne planer. Når vurderingsparet gjennomfører en vurdering blir kriteriet sammenlignet med den informasjonen som er samlet inn, før og under vurderingsuka. Kriteriene i rapporten er utformet av vurderingsparet og godkjente av skolen. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2008-6/27-

Glansbilde: Kriterium Elevene medvirker og nytter varierte arbeidsmåter og strategier for å nå læringsmålene i engelsk Oppl.l.l: 1-1 GLANSBILDE FOR DRIVDALEN SKOLE, OPPDAL Tema: Engelsk. Organisering og innhold i undervisning på alle trinn Tegn på god praksis Elevene er engasjerte og aktive i aktiviteter og i dialog mellom elev/elev og elev/lærer Elevene samarbeider godt Elevene kjenner læringsmålene i engelsk og legger de til grunn for arbeidet sitt Elevene bruker ulike lytte-, lese- og skrivestrategier Elevene bruker engelske spill og nettsteder Læreplanverkets generelle del Læringsplakaten Lærerne si undervisning utvikler elevenes engelskspråklige kommunikasjon og gir innsikt i andre kulturer og hjelper eleven å nå kompetansemålene Oppl.l.l: 1-1, 1-3, 10-1 og Forskriften kap. 3-1 Læreplanverket: Engelsk, formål med faget Læringsplakaten Engelskopplæringa er et tema i samarbeidet mellom hjem og skole Oppl.l.l: 1-1 og Forskrift 3-2 Prinsipper for opplæringen i Kunnskapsløftet Læringsplakaten Skolen legger til rette for tilpasset opplæring og fungerer som en lærende organisasjon Oppl.l.l: 1-1, 9 og 10-1, samt kapittel 5 Læreplanverkets generelle del Læringsplakaten Prinsipper for opplæringen - Kunnskapsløftet Lærerne er dyktige og engasjerte formidlere og er gode rollemodeller Lærerne bruker varierte aktiviteter og arbeidsmåter, individuelt arbeid, pararbeid, samarbeid i grupper Lærerne gir opplæring i engelsk uttale og intonasjon Grammatikk og setningsoppbygging innlemmes i kommunikasjon og tekstskaping Elevene får lytte til og snakke engelsk i timene Elevene får lese og skrive engelsk tekst som stemmer med elevenes kompetansenivå Elevene gis god tilgang til skolebibliotek/klassebibliotek og bruker det aktivt i lesing av engelsk tekst og motiveres til å låne autentiske bøker Elevene får trening i å presentere og vurdere egne og andre sitt arbeid Elevene får god tilbakemelding, veiledning og framovervurdering Elevene får anledning til å vurdere egen måloppnåelse Alt nødvendig materiell er tilgjengelig og tilrettelagt Det er god visuell læringsstøtte på veggene Det er god klasseromskultur, det er lov til å prøve og feile, en stemning der alle føler seg trygge og ikke hemmes av konkurranse De foresatte vet noe om innhold og arbeidsmåter i engelskfaget Foreldrene legger til rette for arbeid med engelsklekse hjemme De foresatte blir orienterte om resultatet og oppfølging av tester og nasjonale prøver i engelsk lesing Skolen har gode rutiner for å gjøre de foresatte kjent med læringsmålene i fag Skolen sørger for at lærerne har kompetanse og oppdateres jevnlig i faget Årsplanen og i engelskfaget har konkrete og nedbrutte læringsmål, viser progresjon Skolen har et system for kartlegging og oppfølging Skolen har et system for vurdering Skolen har et system for evaluering av egen praksis innenfor engelskfaget Nasjonale prøver blir synliggjort for skoleeier som analyserer resultatene og gir respons Nasjonale prøver skal føre til at det blir satt i gang styrkingstiltak når det avdekkes behov Lærerne opplever at det er satt av nok ressurser i faget Nok materiell og god fysisk organisering innbyr til ulike aktiviteter i faget Det er god tilgang på autentiske og andre engelske bøker tilpassa alle trinn Engelsklærerne samarbeider på tvers av trinn Det legges til rette for samarbeid med engelsklærere på andre skoler, Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2008-7/27-

5 Deltakere i vurderingsarbeidet Interne deltakere Eksterne deltakere: Ingrid Selbæk og Signy Ramsem 6 Tidsbruk Det er avsatt 1 uke til å vurdere en skole. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurderingsparet møter skolen for første gang for avklaringer og planlegging. Under selve vurderingen er vurderingsparet på skolen i inntil tre dager. Skolen får rapporten umiddelbart etter disse vurderingsdagene. I forkant og underveis forbereder vurdererparet informasjon, metoder, verktøy og driv informasjonsarbeid og oppsummeringer. Framdriftplan: Tid Tiltak Ansvar Uke Informasjon ut til kommunene/skolene Vurderergruppa Uke Melde inn vurderingsområde Rektor Uke Overlevering av dokumentasjon Rektor Uke 24 Valg av vurderere Vurderergruppa Uke 24 Kontakt med skolen - framdriftsplan Vurdererne Uke 24 Utarbeidelse av glansbilde Vurdererne Uke 36 Godkjenning av glansbilde Rektor/lærere Uke 37 Utarbeidelse av skjema, påstandsskjema, Vurdererne intervjuguide, observasjonsskjema etc Uke 39 Utfylling og returnering av påstandskjema Rektor Uke 40 Skissere innhold for vurderingsuka Kontaktlærere/Rektor Uke 40 Skolen lager en plan for vurderingsuka Rektor Uke 43 Vurderingsuka med fremlegging av rapport Vurdererne Uke 45 Tilbakemelding til vurdererne Rektor Mai 2011 Rapportering om oppfølging av vurderingsuka Rektor Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2008-8/27-

7 Metoder Vurderingsområdet og tid til disposisjon virker inn på valg av metode. Vanlige metoder er innhenting av dokumentasjon, påstandskjema, strukturerte gruppesamtaler, samtale med rektor, møte og observasjon. All informasjon om skolen speiles opp mot utarbeidet glansbilde for vurderingsområdet. I denne vurderingen er følgende metoder benyttet: Innhenting av dokumentasjon Utarbeidelse av kriterier og tegn på god praksis Bruk av påstandsskjema Bruk av samtaleguider Observasjon Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2008-9/27-

8 Skolen sine sterke sider innen vurderingsområdet Kriterium: Elevene medvirker og nytter varierte arbeidsmåter og strategier for å nå læringsmålene i engelsk Elevene er engasjerte og aktive i aktiviteter og i dialog mellom elev/elev og elev/lærer Elevene samarbeider godt I intervju omtalte elevene faget positivt og signaliserte positive holdninger til faget. Vi observerte aktive, motiverte og engasjerte elever. Vi så elever som øvde inn og framførte rollespill med stort engasjement. Vi så dialog mellom lærer og elever på et trinn, lærere som stilte spørsmål som elever besvarte og en god del pararbeid. Vi har sett elever som samarbeider godt, noe som også lærere og elever gir uttrykk for. Lærerne lykkes i å motivere elevene og elevene liker faget. Dette er et godt utgangspunkt for videre arbeid og utvikling. Elevene kjenner læringsmålene i engelsk og legger de til grunn for arbeidet sitt Vi har sett læringsmål på ukeplanene til elevene på 3.-7. trinn. De fleste av de målene vi har sett, har vært konkrete og målbare. Arbeidet vi har observert i klassene har i stor grad vært knyttet til mål på ukeplanen. Foreldrene kjenner praksisen med læringsmål på ukeplanen, og føler at de kan ha kontroll med elevenes læring ved selv å sjekke om eleven har nådd målene. Elevene sier at de kjenner til læringsmålene, men har lite fokus på læringsmålene i det daglige arbeidet. Skolen som organisasjon og lærerne på 3. 7. trinn har kommet i gang med å utvikle læringsmål i engelskfaget, og elever og foreldre er kjent med at ukeplanen beskriver læringsmål. Læringsmålene kan utnyttes bedre i den daglige undervisninga slik at elevene blir mer bevisste på målene. Elevene bruker ulike lytte-, lese- og skrivestrategier Vi observerte mye øving i å lytte til lærer og å gjenta ord og setninger. Lærerne sa at de la vekt på å snakke engelsk i timene. Cd er knyttet til Stairs textbook ble brukt aktivt på alle trinn både på skolen og i tilknytning til øving av leselekse heime på mellomtrinnet. Vi så mye bruk av workbook tilknyttet læreverket, og dette ble stadfestet både av elever, foreldre og lærere. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2008-10/27-

Vi konkluderer med at lærerne jobber grundig i læreverket. Kriterium: Lærerne si undervisning utvikler elevenes engelskspråklige kommunikasjon og gir innsikt i andre kulturer og hjelper eleven å nå kompetansemålene Lærerne er dyktige og engasjerte formidlere og er gode rollemodeller Lærerne gir opplæring i engelsk uttale og intonasjon Vi så engasjerte lærere som var aktive, brukte kroppsspråk og stemme med tydelig uttale. På de laveste trinn ble det brukt sang og regler, noe som engasjerte elevene. Elevene var rolige, interesserte og jobbet i faget. Lærerne brukte mye tid på å øve inn leselekse. Både elever og lærere sa at de tilegnet seg uttale og intonasjon ved å lytte til Cd knyttet til læreverket. Lærernes positive holdning til faget fører også til positive holdninger hos elevene. I og med at elevene har fått utdelt hver sin Cd med tekstene i textbook, får de god trening i engelsk uttale og intonasjon. Elevene får lytte til og snakke engelsk i timene Lærerne sier at de legger vekt på å snakke noe engelsk i timene. Vi har observert lytteøvelser og lærere som har snakket en del engelsk i timene. På ett klassetrinn har vi sett presentasjon av rollespill knyttet til situasjoner i dagliglivet. Både elever og lærer sier at dette gjør de ofte. På lavere trinn så vi elever som i tillegg til innøving av enkeltord også fikk øve på enkel setningsoppbygging. Aktiv bruk av språket gir god utvikling i faget og gir elevene mulighet og trygghet til å bruke språket også utenfor skolen. Alt nødvendig materiell er tilgjengelig og tilrettelagt Vi har sett og fått bekreftet av lærerne at skolen har materiell knyttet til læreverket i engelsk, som for eksempel ord- og bildekort, Cd og lærerveiledning med kopieringsorginaler. I tillegg har skolen en del småhefter/lettlesthefter på engelsk. Dette materiellet har vi sett er tilgjengelig, og lærerne sier at det brukes noe. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2008-11/27-

Det materiellet som finnes, er i bruk og støtter, visualiserer og beriker undervisninga. Det er god klasseromskultur, det er lov til å prøve og feile, en stemning der alle føler seg trygge og ikke hemmes av konkurranse Elevene sier at det er ingen som blir mobbet på skolen. De sier også at de ikke er redde for eller synes det er ekkelt å snakke engelsk i klassen. Dette blir stadfestet av lærere. Vi har observert trygge elever som ikke har vært redd for å snakke. Vi har ikke opplevd negative reaksjoner mot medelever. Skolen har et trygt og godt læringsmiljø som gir det beste grunnlag for at læring og utvikling skal kunne finne sted, ikke minst i et fag som engelsk. Kriterium: Engelskopplæringa er et tema i samarbeidet mellom hjem og skole Foreldrene legger til rette for arbeid med engelsklekse hjemme Foreldrene sier at de legger til rette for elevenes leksearbeid og sørger for gode rutiner. De forteller også at de trener sammen med elevene på ulike måter. Alle elevene forteller at de øver høytlesing heime. Foreldrene er positive til skolen og faget og har vilje til å støtte og hjelpe elevene i heimearbeidet. De foresatte blir orienterte om resultatet og oppfølging av tester og nasjonale prøver i engelsk lesing Foreldrene sier at de blir orienterte om resultatet og planlagt oppfølging av nasjonale prøver i faget. Foreldrene er også kjent med glosetester og resultatet Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2008-12/27-

av disse. Kapitteltester/månedssluttester/ukesluttester brukes på noen trinn, og flere lærere vurderer å innføre bruk av slike tester. Foreldrene får informasjon om resultatet og planlagt oppfølging av nasjonale prøver i faget. Andre former for tester er bare i startfasen/planleggingsfasen. Kriterium: Skolen legger til rette for tilpasset opplæring og fungerer som en lærende organisasjon Nasjonale prøver blir synliggjort for skoleeier som analyserer resultatene og gir respons Nasjonale prøver skal føre til at det blir satt i gang styrkingstiltak når det avdekkes behov Hva vi sett: Ledelsen sier at i Oppdal kommune er det rektor som er delegert skoleeieransvar. Rektor skal gjennomføre samtaler med enkeltlærere som har ansvar for nasjonale prøver og legge til rette for drøftinger i hele personalet. Dette for å sikre oppfølging både på individnivå, klassenivå og skolenivå. Vi har sett og hørt om organisatoriske grep for å følge opp bl.a resultat fra nasjonale prøver. Analyser og oppfølging ivaretas, men ikke av forventet nivå som har mulighet til å gå inn med større tyngde enn rektornivået. Lærerne opplever at det er satt av nok ressurser i faget Lærerne ga uttrykk for at de var fornøyde med ressursene i faget. Vi så trinnvis deling og deling i gruppe. Skolen har god timeressurs i faget og oppdaterte læreverk med tilhørende materiell. Dette er viktige element for å kunne gi god undervisning. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2008-13/27-

9 Skolen sine utviklingsområder Kriterium: Elevene medvirker og nytter varierte arbeidsmåter og strategier for å nå læringsmålene i engelsk Elevene bruker engelske spill og nettsteder Vi har sett bruk av PC på noen trinn. Noen elever sier at det er første eller andre gang at de bruker PC i engelskfaget dette skoleåret, mens andre sier at de ennå ikke har brukt PC dette skoleåret. Vi har ikke sett eller fått beskrevet bruk av andre spill i faget. I påstandsskjema sier halvparten av elevene at de bruker spill og nettsteder i undervisninga, men i samtale med de kommer det fram at dette er noe de gjør hjemme. Skolen er relativt godt utstyrt med datamaskiner, men denne ressursen utnyttes i liten grad. Fagplanen i engelsk sier; å kunne bruke digitale verktøy i engelsk gir mulighet for autentisk bruk av språket og åpner for flere læringsarenaer i faget. Bruk av digitale verktøy kan bidra til utvikling i faget. Ett av kompetansemålene etter 7. trinn er å kunne bruke digitale og andre hjelpemidler i egen språklæring. Kriterium: Lærerne si undervisning utvikler elevenes engelskspråklige kommunikasjon og gir innsikt i andre kulturer og hjelper eleven å nå kompetansemålene Lærerne bruker varierte aktiviteter og arbeidsmåter, individuelt arbeid, pararbeid, samarbeid i grupper Vi har sett noen arbeidsmåter i bruk. Vi har også sett noe variasjon i løpet av timen. Både elever og lærere beskriver ulike arbeidsmåter og aktiviteter i faget. Det vi har sett og fått beskrevet er lesing, innøving av ny tekst, lesing av leselekse, arbeid i workbook, litt bruk av lærebokas nettsted, spørsmål og svar, rollespill. I tillegg til praktisk arbeid (fortune teller) og bruk av bildekort i de yngste klassene. De mest grunnleggende aktiviteter i faget er godt ivaretatt, men for å oppfylle læreplanens mål fullt og helt bør flere aktiviteter innlemmes i undervisninga, som f. eks lekpregede aktiviteter, konkurranser, ulike pedagogiske spill, bruk av film og drama, autentisk engelsk litteratur, bruk av data til tekstskaping, presentasjoner og ikke minst kommunikasjon. Elementer av skolens allerede brukte og ovenfornevnte forslag må brukes på alle trinn. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2008-14/27-

Grammatikk og setningsoppbygging innlemmes i kommunikasjon og tekstskaping Vi har sett grammatikkinnlæring ved hjelp av workbook og muntlig trening i klasserommet. Elever, foreldre og lærere stadfester denne praksis. Det er viktig at elevene får bruke grunnleggende grammatikk og setningsoppbygging i kommunikasjon og i tekstskaping. For å kunne nyttiggjøre seg kunnskap om grammatikk og setningsoppbygging, må elevene få øve på å bruke den i kommunikasjon og tekstskaping, ikke bare som løsrevet trening på emner i grammatikken. Elevene får lese og skrive engelsk tekst som stemmer med elevenes kompetansenivå Elevene gis god tilgang til skolebibliotek/klassebibliotek og bruker det aktivt i lesing av engelsk tekst og motiveres til å låne autentiske bøker Ifølge både elever og lærere er tekstlesing i stor grad knyttet til læreboka, lite lesing av anna tekst. Elever og lærere sier at det har vært lagt lite vekt på tekstskaping dette skoleåret. Vi har sett på klassebiblioteket uten å finne engelsk litteratur. VI har sett noen småhefter/lettlestbøker på engelsk i noen rom. Disse heftene er ikke tilpasset de yngste elevene. Elevene skal kunne uttrykke seg skriftlig i ulike sjangre ifølge læreplanens kompetansemål på alle trinn. Dette krever at elevene får trening i å uttrykke seg skriftlig i form av egne tekster. Skolen har ikke autentisk engelsk litteratur tilpasset elevene. Læreplanens kompetansemål forutsetter at elevene har god tilgang til engelsk litteratur. De skal kunne lage egne muntlige eller skriftlige tekster inspirert av engelsk litteratur fra forskjellige sjangre og medier, de skal kunne lese og fortelle om engelskspråklig barne- og ungdomslitteratur. De skal kunne lage sammenligninger i et utvalg av engelskspråklige barnebøker. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2008-15/27-

Elevene får anledning til å vurdere egen måloppnåelse Elevene får trening i å presentere og vurdere egne og andre sitt arbeid Elevene får god tilbakemelding, veiledning og framovervurdering Noen elever sier at månedsluttprøver/gloseprøver sier noe om hva de kan eller ikke kan innen engelskfaget. Foreldrene utrykker usikkerhet i hva den enkeltes poengsum innebærer av måloppnåelse. Noen elever sier at de har en viss følelse av hvor gode de er i faget. Vi har observert og fått fortalt at elevene kan få muntlig respons på rollespill og framføring av tekster. Lærere sier at de legger lite vekt på tilbakemelding, veiledning og framovervurdering i engelskfaget. Skolen har heller ikke noe system som ivaretar dette. Rektor har redegjort for et felles kommunalt prosjekt innen norsk, matematikk og engelsk som etter hvert kan ivareta noe av dette. Selv om det nå er satt i gang et felles kommunalt prosjekt, er det viktig at den enkelte lærer ivaretar opplæringslovens krav om elevmedvirkning og elevvurdering. Skolen som organisasjon må ta et overordnet ansvar for dette, jamfør forskrift til opplæringslova 3. Det er god visuell læringsstøtte på veggene Vi har sett litt visuell støtte på veggene i ett klasserom, tall og farger med engelsk tekst. Elevene har tilnærmet ingen visuell støtte i engelskundervisninga bortsett fra det som lærer finner fram og bruker i timen. Via visuell påvirkning kan elevene tilegne seg ord, setningsoppbygging og grammatikk utenom engelsktimene i tillegg til det de får i engelsktimene. De får en repetisjon og overlæring av allerede innøvd stoff. Det vil være nødvendig at lærerne tenker gjennom og drøfter hvilke rom/vegger som egner seg best til dette formålet. Dette kan også være med på å ivareta de elever som er visuelle - enkelte elevers læringsstil, også de yngste elevenes behov for visualisering. Kriterium: Engelskopplæringa er et tema i samarbeidet mellom hjem og skole De foresatte vet noe om innhold og arbeidsmåter i engelskfaget Skolen har gode rutiner for å gjøre de foresatte kjent med læringsmålene i fag Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2008-16/27-

Foreldrene sier at de får informasjon om faget og arbeidsmåter gjennom læreboka og det som står på ukeplanen. Læringsmålene får de kjennskap til gjennom ukeplanen. Ellers får de innsikt i læreplanens kunnskapsmål gjennom årsplanene. Ved vår gjennomgang av årsplanene i engelsk finner vi lite konkrete og målbare læringsmål, heller ikke kompetansemål fra læreplanen. Enkelte lærere uttrykker at foreldrene ikke har etterspurt mer informasjon fra skolen, og de oppfatter dette som at foreldrene ikke ønsker mer informasjon enn den de har fått. Foreldrene uttrykker usikkerhet når det gjelder elevenes måloppnåelse. Både foreldre og lærere er stort sett fornøyde med informsjonsflyten mellom heim/ skole, men vi ser at en bedre dialog om elevenes ståsted og veiledning i hvordan eleven kan utvikle seg, kunne gitt foreldrene større trygghet og mulighet til å gi eleven hjelp og støtte i faget. Kriterium: Skolen legger til rette for tilpasset opplæring og fungerer som en lærende organisasjon Skolen sørger for at lærerne har kompetanse og oppdateres jevnlig i faget Vi så at alle skolens lærere underviste i engelsk. Ingen av lærerne har formell kompetanse i engelsk. Vi observerte lærere som var usikre i sin engelskundervisning, og vi fikk informasjon om lærere som ikke ønsket engelskundervisning, men likevel måtte ta det. Drivdalen skole mangler, på lik linje med mange andre skoler, lærere med formell kompetanse i engelsk. Dette innebærer at ledelsen må ta grep for å heve lærernes kompetanse i faget og organisere timeplanen slik at engelskundervisninga blir lagt på de lærere som har best realkompetanse i faget. Skolen har et system for kartlegging og oppfølging Skolen har et system for vurdering Skolen har et system for evaluering av egen praksis innenfor engelskfaget Vi fikk orientering om at kommunale prosedyrer innen elevvurdering var under utarbeidelse, samt et kartleggingsverktøy som også omfattet faget engelsk. Skolen er inne i et prosjekt som har fokus på utvikling av læringsmål og elevvurdering bl.a.i engelskfaget. Skolen har en årlig evaluering av sin virksomhet. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2008-17/27-

Vi forutsetter at det arbeidet som er påbegynt innen kartlegging og vurdering, etter hvert vil ivareta skolens behov på områdene. Nok materiell og god fysisk organisering innbyr til ulike aktiviteter i faget Det er god tilgang på autentiske og andre engelske bøker tilpassa alle trinn Lærerne gir ikke uttrykk for behov for mer materiell. Alle trinn hadde Stairs sitt læreverk med tilhørende materiell. Vi så en del småhefter/lettlesthefter. Mellomtrinnet disponerer flere grupperom og har mulighet til å benytte andre rom i undervisninga, samme mulighet har ikke småskoletrinnet. Lærerne på mellomtrinnet sier at ikke alle rommene er like funksjonelle, som f.eks. for små grupperom. Ikke alle trinn har et fast tilholdssted i engelskundervisninga og må bytte fra rom til rom. Selv om lærerne uttrykker at de er fornøyde med tilgangen på materiell, mener vi at for å ivareta alle nødvendige aktiviteter i faget, er det behov for noe mer materiell spill, filmer, bøker Vi ser at skolen har mange rom, kanskje er det mulig å tenke nytt i bruken av rom og at rommene kan gjøres mer funksjonelle. Når det gjelder tilgang på autentiske engelske bøker, viser vi til punkt om skolebiblioteket. Engelsklærerne samarbeider på tvers av trinn Det legges til rette for samarbeid med engelsklærere på andre skoler Lærerne sa i samtale at det var lite samarbeid i engelskfaget på tvers av trinn. Det er heller ikke opprettet kommunale samabeidsgrupper i faget. Det ble uttrykt ønske om kommunalt faglig samarbeid av noen lærere Konklusjon Skal slikt samarbeid fungere over tid, må det formaliseres og tilrettelegges av skolens ledelse. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2008-18/27-

10 Ideer til videre arbeid med utviklingsområdene I det videre arbeidet vil det være viktig å ikke gape over mer enn det er en reell mulighet til å klare i en ellers travel hverdag. På bakgrunn av at; skolen uttrykker et sterkt ønske om tilbakemelding på hva de bør gjøre annerledes for å få et bedre resultat på nasjonale prøver. det er igangsatt arbeid på kommunalt nivå for å ivareta opplæringslovens forskrift om elevvurdering. nye undersøkelser og forskning viser at elevvurdering er det området som har størst betydning for gode læringsresultater. Foreslår vi at skolen prioriterer; aktiv deltakelse i kommunalt prosjekt som etter hvert skal arbeide med å utvikle kriterier/læringsmål i engelskfaget og sikrer at disse tas i bruk å legge til rette for implementering av prosedyre for elevvurdering Foreslår vi at lærerne prioriterer; elevene forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem elevene får tilbakemelding som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eleven får råd om hvordan de kan forbedre seg eleven blir involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling Andre tiltak nevnt under pkt.10 - skolen sine utviklingsområder. I uprioritert rekkefølge: Snakk mer engelsk til og med elevene bad elevene i det engelske språket. Ikke oversett alt til norsk, bruk heller kroppsspråk, bilder og andre visuelle virkemidler Innkjøp og bruk av pedagogiske spill og bruk av nettsteder Større variasjon av aktiviteter og arbeidsmåter Integrere grammatikkøvinger i muntlig bruk av språket og i tekstskaping Innkjøp av autentiske bøker engelsk litteratur Visuell læringsstøtte på veggene Bedre informasjon til heimene slik at de kan ta mer aktiv del i elevenes læring Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2008-19/27-

11 Rapportering til skoleeier Skoleeier er representert når rapporten legges frem. Rapporten sendes umiddelbart skolefaglig ansvarlig, som videreformidler til politisk nivå i kommunen. Innen 6 måneder etter at skolevurderingen har funnet sted, sender rektor en rapport tilbake til skoleeier om hvordan skolene har arbeidet videre med utviklingsområdene sine. Eventuelt kan denne rapporteringen sees i sammenheng med årsmeldingen. Denne rapporten sendes skoleansvarlig for klargjøring til politisk utvalg. Ingrid Selbæk ekstern skolevurderer Signy Ramsem ekstern skolevurderer Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2008-20/27-

12 Vedlegg Påstandsskjema for lærere som underviser i engelsk på Drivdalen skole Tema: Engelsk. Organisering og innhold i undervisning på alle trinn Kryss av på en skala fra 3 til 0, 3 dersom du er enig i påstanden, glidende mot 0 dersom du er mindre enig eller uenig i påstanden. Takk skal du ha! Fyll ut: Jeg underviser mest på trinn. a. b. c. d. e. f. g. h. i. j. k. l. m. Påstand 3 Jeg benytter varierte arbeidsmåter, individuelt arbeid, pararbeid, samarbeid i grupper Jeg legger opp til ulike/varierte aktiviteter f.eks spill, sang, lek, drama, film, spørsmål og svar Jeg gir opplæring i uttale og intonasjon Elevene får lytte til og snakke engelsk i timene Elevene får lese og snakke engelsk i alle timene Elevene får tidlig begynne å skrive engelsk ord, setninger, tekst Elevene får jevnlig bruke skolebibliotek/klassebibliotek Elevene får presentere og vurdere egne og andre sitt arbeid Elevene får systematisk tilbakemelding, veiledning og framovervurdering Jeg legger til rette for at elevene kjenner læringsmålene og får vurdere egen måloppnåelse Jeg legger til rette slik at elevene får møte engelskspråklige personer, (ved besøk, bruk av nett ) Det brukes engelsk i andre fag Jeg legger opp til læring av grammatikk og setningsoppbygging i kommunikasjon og tekstskaping Helt enig 2 1 0 Helt uenig Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2008-21/27-

Påstandsskjema for elever på 5. 7. trinn ved Drivdalen skole Jeg går i klasse Du skal sette et kryss bak hver påstand. Dersom du er helt uenig i påstanden setter du kryss under 1. Er du helt enig i påstanden, setter du kryss under 4. Kan du ikke svare eller ikke forstår hva som menes, setter du kryss under Vet ikke Påstand a. Jeg liker meg i engelsktimene 3 Helt enig 2 1 0 Helt uenig b c d e f g h i j k l m n Jeg synes det er god arbeidsro i timene Jeg samarbeider ofte med andre i engelsktimene Jeg vet hva jeg skal lære denne perioden/ jeg kjenner læringsmålene i engelsk Jeg bruker engelske spill og nettsteder Vi arbeider på ulike måter i engelsktimene f.eks spill, sang, lek, drama, film, spørsmål og svar Vi trener på uttale og tonefall Vi snakker og leser engelsk i alle engelsktimene Vi skriver engelsk hver uke Engelsklæreren snakker mest engelsk i timene Jeg får presentere arbeid jeg gjør i engelskfaget Jeg vurderer mitt eget og andres arbeid i matematikk Jeg får tilbakemelding fra lærer på hvordan jeg leser og skriver engelsk Jeg leser andre engelske bøker enn bare engelskboka/textbook Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2008-22/27-

Møte med foreldre mandag i uke 43 Si noe som er bra med Drivdalen skole. Vet dere noe om innhold og arbeidsmåter i engelskfaget? Hvordan legger dere til rette for/hjelpe til med engelskleksa hjemme? Blir dere godt nok orienterte om resultat og oppfølging av tester og nasjonale prøver i engelsk. Er dere fornøyd med event. oppfølging? Kjenner dere læringsmålene i engelsk. Hvordan blir dere kjent med de? Samtale med elever på 1. - 2. Trinn SPØRSMÅL Fortell om noe dere liker å gjøre på skolen Fortell litt om hva dere gjør i engelsktimene Hvilke aktiviteter driver dere med i engelsktimene? - Lese /snakke - Lytte /herme - Spill, data, drama, sang, lek, film Kan dere si noe på engelsk til oss? SVAR Har læreren vist /lest noen engelske bildebøker for dere? Kan dere skrive noe på engelsk? Hva kan dere skrive? Hvordan kan du vite hvordan ordene skal sies på engelsk? Hvordan kan du vite om du sier ordene riktig? Hvordan liker du engelskfaget? Hva er bra med skolen deres? Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2008-23/27-

Samtale med elever på 3. - 4. Trinn SPØRSMÅL Fortell om noe dere liker å gjøre på skolen Fortell litt om hvordan en engelsktime er. - alene/sammen med andre - Lærer som underviser - arbeidsro Hvilke aktiviteter driver dere med i engelsktimene? - Lese /snakke - Lytte / herme - Spill, data, drama, sang, lek, film Fortell hvordan du jobber med leseleksa i engelsk - hjemme - på skolen Hva slags andre engelske bøker enn engelsk-leseboka har dere lest/sett i. Skriver dere noe på engelsk? Hva skriver dere? Har dere hatt besøk av personer som snakker engelsk her på skolen? Hvordan trener du på engelsk uttale av ord. Hvordan kan du vite hvor god du er i engelsk? Fortell litt om hvordan du kan bli enda bedre i engelsk. Hvordan liker du engelskfaget? SVAR Hva er bra med skolen deres? Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2008-24/27-

Samtale med elever på 5-7. Trinn SPØRSMÅL Fortell om noe dere liker å gjøre på skolen. Fortell litt om hvordan en engelsktime er. - alene/sammen med andre - Lærer som underviser - arbeidsro Hvilke aktiviteter driver dere med i engelsktimene? - Lese /snakke - Lytte / herme - Spill, data, drama, sang, lek, film Fortell hvordan du jobber med leseleksa i engelsk. - hjemme - på skolen Hva slags andre engelske bøker enn engelsk-leseboka har dere lest? Snakker dere engelsk i andre timer enn i engelsktimene? Event når og i hvilke fag? Hva har dere skrevet på engelsk dette skoleåret? Hvordan jobber dere med tekstene? (1.utkast 2.utkast) Hva slags tilbakemelding får dere av lærer på tekstene dere skriver? Fortell om hvordan dere lærer engelsk grammatikk Får dere presentere arbeid for hverandre på engelsk. Fortell om presentasjoner dere har hatt. Blir dere vurdert av hverandre/av lærer? Har dere hatt besøk av personer som snakker engelsk her på skolen? Har dere brev-venner /mailvenner som dere skriver på engelsk til? Hvordan kan du vite hvor god du er i engelsk? Fortell litt om hvordan du kan bli enda bedre i engelsk. Hvordan liker du engelskfaget? SVAR Hva er bra med skolen deres? Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2008-25/27-

Samtale med lærere i engelskfaget SPØRSMÅL SVAR Fortell noe om hvilke arbeidsmåter og aktiviteter dere bruker i engelskundervisninga. Hvordan motiverer/inspirerer dere elevene til å snakke engelsk? Fortell om positive og negative erfaringer når dere har flere trinn samlet i engelskfaget. Fortell hvordan dere øver på uttale og intonasjon med elevene. Lydskrift? Fortell hvordan dere jobber med skriving/tekstskaping? Hvordan øver dere på engelsk grammatikk med elevene. Fortell hvordan du/dere gir elevene tilbakemeldinger i muntlig og skriftlig. Hvordan får elevene vurdere seg selv og andre i muntlig og skriftlig? Fortell hva slags system dere har for testing/kartlegging i engelsk, og hvordan dere bruker det i planlegging og tilpasning. Hvilke styrkingstiltak er blitt satt i gang når de nasjonale prøver har avdekket behov? Legges det til rette for møte og samarbeid med engelskspråklige ressurspersoner i og utenfor nærmiljøet. Fortell hvordan. Samarbeider dere med de andre lærerne på skolen for å få inn noe engelsk i andre fag? Er det lagt til rette for samarbeid med engelsklærere på andre skoler? Hvordan? Føler du/dere at dere har nok materiell/ressurser? Hva mer kunne du/dere event. ha ønsket deg/dere? Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2008-26/27-

Tegn på god praksis Nok materiell og god fysisk organisering innbyr til ulike aktiviteter i faget Det er god tilgang på autentiske og andre engelske bøker tilpassa alle trinn Alt nødvendig materiell er tilgjengelig og tilrettelagt Det er god visuell læringsstøtte på veggene Observasjonsskjema Observasjoner Elevene er engasjerte og aktive i aktiviteter og i dialog mellom elev/elev og elev/lærer Elevene samarbeider godt Elevene bruker ulike lytte-, lese- og skrivestrategier Elevene bruker engelske spill og nettsteder Elevene får lytte til og snakke engelsk i timene Elevene kjenner læringsmålene i engelsk og legger de til grunn for arbeidet sitt Lærerne er dyktige og engasjerte formidlere og er gode rollemodeller Lærerne bruker varierte abeidsmåter, individuelt arbeid, pararbeid, samarbeid i grupper Lærer legger opp til ulike/varierte aktiviteter i engelskundervisninga Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2008-27/27-