Hvordan skape meir folkehelse?

Like dokumenter
Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven)

Fylkesmannen si rolle i kommunale plansaker - med søkelys på plansamordning hos FMMR

Sveinung Parr Dimmen - Anne Mette Nerbøberg. FM embetsoppdrag Betre oppvekst - Barnebyks

Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Folkehelseloven. Hanne Mari Myrvik

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Hvis folkehelse er alt, kanskje det ikke er noe? Om møtet mellom helse og plan. Dr. scient Ulla Higdem

Hva vil vi med Stange? Kommuneplanens samfunnsdel

Regional og kommunal planstrategi

Folkehelse i planarbeidet. Fylkesmannens rolle.. en ny komplisert øvelse

Disposisjon. 1. Kort om kjennetegn ved folkehelsearbeid. 2. Forventninger til kommunene - kommuners ansvar for folkehelsearbeid

ET MÅL UTEN EN PLAN ER BARE EN DRØM? OM MØTET MELLOM HELSE OG PLAN. DR. SCIENT ULLA HIGDEM, HØGSKOLEN I INNLANDET, HINN

Folkehelsedagane

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Plan og bygningslovkonferansen i Elverum Randi Wahlsten Fagleder folkehelse Strategisk Stab

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune

Plan- og bygningsloven som samordningslov

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Helse i plan plansystem, planstrategi og plandata

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011

Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet

Det gode liv i Stavanger. Strategiplan for folkehelsearbeidet

TEKNISK Parkvesenet FOLKEHELSE. Parkvesenet

Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Skog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid

Mobbeombudet i Trøndelag

Plansystemet etter plan- og bygningsloven. Magnus Thomassen

Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid

Nasjonale forventninger grunnlag for regional planlegging

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum

Nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn (TL) Kommunelegens rolle i et Trygt lokalsamfunn

Nasjonale forventninger og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

AREALPLANER EN GJENNOMGANG. Olav Nikolai Kvarme Arealkurs, Sør-Trøndelag Bondelag

Helsedirektoratets innsats for barns innemiljø

Regional planstrategi. I dialog med kommuner og regionråd

Helsekonsekvensvurdering

Sykkel som helsefremmende tiltak i vegtransportsektoren

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Regional planstrategi - innhold og prosess

Nasjonale forventninger til kommunal

Stolpejakten og tur-o i folkehelsearbeidet Mulighetenes Oppland

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

1 Om Kommuneplanens arealdel

Folkehelseloven (Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid)

Ny lov nye muligheter!

God Helse partnerskapet i Møre og Romsdal

Forventninger til lokalt folkehelsearbeid St.meld. nr. 20 ( )

Regionalplan for folkehelse

SAMARBEIDSAVTALE OM FOLKEHELSEARBEID. DEL I Generell del

Nasjonale forventninger, regional og kommunal planstrategi. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet DN/SLFs plansamling 17.

Nasjonale forventninger og planstrategi

BARN OG UNGE I PLANLEGGINGEN. Gro Sandkjær Hanssen NIBR-OsloMet, NMBU

Nasjonale forventninger og planstrategi

Kommunal og regional planstrategi fokus på hvordan. Bodø 20. mars 2012 Asle Moltumyr Helsedirektoratet

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix

Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /18 2 Hovedutvalg Oppvekst /18 3 Hovedutvalg Helse og omsorg

Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel Virksomhetsledersamling

Det kommunale plansystemet i praksis. Samplan Bergen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Hvorfor skal vi ha stort fokus på barn og unges psykiske helse?

Sammen for god folkehelse!

Oversikt over helsetilstanden i kommunen Rammeverket for kommunens arbeid. Regelverk Verktøy Kapasitet

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging

Folkehelsearbeid. «Det ville vært fint å høre dine vurderinger og erfaringer med folkehelsearbeid sett fra ditt samfunnsmedisinske kommunelegeståsted»

Visjon: Bedre folkehelse og miljø i Salten

Ny folkehelselov nye roller og ansvarsfordeling

Plansystemet etter ny planlov

KOMMUN KOMMUNAL PLANSTRATEGI ASKIM

Meld.St. 15 ( ) en kvalitetsreform for eldre

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene

Nesodden kommune Planprogram for folkehelseplanen

KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID FREMTIDENS MULIGHETSROM

Regional planlegging. Nærings- og utviklingssjef, Jørn Sørvig, fylkestinget oktober 2011

Kommuneplan for Modum

Regionalsamling folkehelse Haugalandet. 19. Mars 2015 Seniorrådgiver Helge A. Haga

Nasjonale føringer Folkehelsearbeid 2009

KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID OG REGIONALT SAMARBEID. Fylkesforum for folkehelse, «Samarbeid gir god folkehelse» 27. mars.

Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Oversiktsarbeidet. «Frå oversikt til handling» Marie Eide 3 september Trygg framtid for folk og natur

Folkehelse i byplanlegging

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark,

Nasjonale forventninger til planleggingen. Seminar for politikere i Buskerud 24. og 25. februar 2016

Planer i kommunen om planhierarki og planarbeid.

Program for folkehelsearbeid i kommunene 07. nov 2018

Psykisk helse i folkehelsearbeidet Program for folkehelsearbeid i kommunene. Sundvollen,

Kommuneplanens samfunnsdel Hemne kommune Gruppearbeid Enhetene + Kommunestyret fredag

Kommuneplan for Moss 2030

Forebygging av skader og ulykker

Konferanse for ordførere og rådmenn Holmsbu 21. mai Seniorrådgiver Marianne Hegg Hillestad Fylkesmannen i Buskerud

Forebyggende helsearbeid; erfaringer og effekt

Folkehelse Kunnskapsgrunnlag for beslutninger og planarbeid. Analyse og utfordringsbilde

Prosjektplan. Mellom linjene. Et samhandlingsprosjekt om barn, familie og oppvekst i Flesberg kommune

Seminar om arbeidet med folkehelseoversikt

Helsefremmende og forebyggende arbeid - helsestasjons- og skolehelsetjenestens bidrag

LEV VEL Folkehelsesatsing i Malvik kommune

Transkript:

Hvordan skape meir folkehelse? Arbeidsverkstad for Regional delplan for folkehelse Molde 11. april 2013 Quality Hotel Alexandra

Innhold Fylkesmannens rolle Folkehelse! Barn og unge satsing 2013-2016 Skole, barnevern, helsestasjoner Fysisk aktivitet - helseulikheter Endringer i tiden?

Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkesmannen er Kongen og regjeringa sin representant i fylket og har ansvar for å følgje opp vedtak, mål og retningslinjer frå Stortinget og regjeringa. Fylkesmannen er dessutan eit viktig bindeledd mellom kommunane og sentrale styresmakter. Fylkesmannen kontrollerer også verksemda i kommunane og er klageinstans for mange kommunale vedtak.

Visjon Trygg framtid for folk og natur

Møre og Romsdal, 256.000 innb.

Meir folkehelse!

Fylkesmannens rolle i folkehelsearbeidet 23. Fylkesmannens ansvar Fylkesmannen skal bidra til å iverksette nasjonal politikk på folkehelseområdet og være pådriver for kunnskapsbasert folkehelsearbeid på lokalt og regionalt nivå, blant annet gjennom råd og veiledning til kommuner og fylkeskommuner.

Folkehelsearbeid Folkehelsearbeid er samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen.

Tiltak for å bedre befolkningens helse Tiltak for å bedre befolkningens helse kan rette seg mot for eksempel oppvekst- og levekårsforhold som; bolig, utdanning arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljøer, fysisk aktivitet, ernæring, tobakksbruk og alkohol- og annen rusmiddelbruk.

Bedre oppvekst! Fylkesmannens satsing 2013-2016 "Bedre oppvekst" 17.12.2012

Hovedmål: Barn og unges oppvekstsvilkår skal vurderes i alle beslutninger og i all aktivitet. Barn og unge 0-20 år "Bedre oppvekst" 17.12.2012

Strategimål Fylkesmannen i Møre og Romsdal skal arbeide for å sikre barn og unges medvirkning bedre det fysiske oppvekstmiljøet for barn og unge bedre det psykososiale oppvekstmiljøet for barn og unge redusere negative konsekvenser av sosiale ulikheter "Bedre oppvekst" 17.12.2012

Handlingsmål eksternt Kick off/fagkonferanse - presentasjon av FM satsing på feltet, fagtema, kvalitetsgaranti lanseres I forbindelse med kommunebesøk skal Fylkesmannen rutinemessig etterspørre møte med ungdomsrepresentanter/ ungdomsråd Skjønnsmidler spisses inn mot strategimål en. Søknader med en tydelig profil rettet inn mot barn og unges medvirkning og deltakelse, vil bli prioritert. "Bedre oppvekst" 17.12.2012

Handlingsmål eksternt forts. Det opprettes en fast samarbeidsarena med fylkeskommunens planavdeling for å identifisere mulige sårbare områder i vårt fylke som Fylkesmannen bør sette ekstra søkelys på Etablere samarbeid med andre offentlige instanser og/eller kommuner "Bedre oppvekst" 17.12.2012

Nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging Utarbeiding av eit eige forventningsdokument kvart 4. år; jf. PBL 6.1 Utvalde tema 2011 2015: Klima og energi By- og tettstadutvikling Samferdsel og infrastruktur Verdiskaping og næringsutvikling Natur, kulturmiljø og landskap Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø

Kva seier lova? Med Plan- og bygningslova 2008 som utgangspunkt 1-1 Lovens formål (utdrag) Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives. Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene

Aktuelle «sjekkliste-punkt» knytt til kommunal planlegging Planfaglege merknader; prosess og produkt Natur- og miljøvern; landskap, friluftsliv, strandsone, viltinteresser, vegetasjon Landbruk; jordvern, skogbruk, aktivt landbruk Samfunnstryggleik; ROS-analyse Barn og unge; Oppvekstmiljø, leikeplassar, trafikksikring Universell utforming; tilrettelegging, inkludering, deltaking Folkehelse; levekår, nærmiljø

Oppvekst - barnevern 2011: 26 nye stillinger i MR til barnevern 2013: 13 nye stillinger i MR til barnevern Oppfølging og tilsyn: 1 ny stilling også hos fylkesmannen for å føre tilsyn med at barn og unges rettigheter blir ivaretatt Fylkesmannen skal samarbeide med andre sektorer i utviklingsarbeid for barn og unge Oppfølging av barnekonvensjonen!

Skole: Førebygging av mobbing og krenkande atferd

Fysisk aktivitet Fysisk aktivitet er en kilde til helse og livskvalitet, og er nødvendig for normal vekst og utvikling hos barn og unge. Fysisk aktivitet som helsefremmende faktor er en ferskvare som må vedlikeholdes gjennom daglig bevegelse og aktiv bruk av kroppen. Faglige anbefalinger Faglige anbefalinger for barn og unge er minst 1 time daglig fysisk aktivitet fra moderat til intensiv aktivitet. Faglige anbefalinger for voksne og eldre er minst 30 minutter daglig fysisk aktivitet til en intensitet som tilsvarer rask gange.

Aktivitetsnivå i befolkningen Aktivitetsnivået i befolkningen er lavt, og sosial skjevfordelt. Andelen som er fysisk aktiv øker med økende sosialøkonomisk status. Aktivitetsnivået synker med økende alder. For barn og unge reduseres aktivitetsnivået med 30 % fra de er 9 år til de er 15 år. Ytterligere 30 % fra 15 20 år. Kun 1 av 5 voksne har et ønsket aktivitetsnivå!

Hva skal til? Et tydelig lokalt bilde av de lokale folkehelseutfordringene Hva fremmer og hva hemmer folkehelsen? Politisk eierskap og forankring i kommuneplan. Politikerne er våre viktigste folkehelsearbeidere! Forankring i ledelsen i den enkelte kommune! Tilstrekkelig kapasitet til å utvikle, gjennomføre og evaluere Tverrfaglig samarbeid Tverrsektorielt samarbeid Styrke gruppe og individrettet arbeid i helsetjenesten (helsestasjon- og skolehelsetjeneste, friskliv )

Tegn i tiden som viser at folk har tatt inn over seg ansvar for egen helse, og gjør noe med det? Diskusjon to og to

«Å være den beste utgaven av seg selv» Om det å bry seg Oftere!