Kommunestyret Utvalg: Møtested: Hammerfest rådhus, kommunestyresalen Dato: 18.12.2014 Tidspunkt: 08:30 OBS. Merk klokkeslettet. Møteinnkalling Forfall meldes til utvalgssekretæren på e-post politisk@hammerfest.kommune.no eller telefon 977 34965 som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Saksliste Saksnr PS 95/14 PS 96/14 PS 97/14 PS 98/14 PS 99/14 PS 100/14 PS 101/14 PS 102/14 PS 103/14 PS 104/14 PS 105/14 Innhold Kommunereformen Høring - overføring av skatteoppkrevingen til Skatteetaten Høringsuttalelse - melding til Stortinget om vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett Gebyrgrunnlag 2015-2018 Vann Gebyrgrunnlag 2015-2018 Avløp Gebyrgrunnlag 2015-2018 Renovasjon Gebyrgrunnlag 2015-2018 Feiing Budsjettregulering 2014 - Hammerfest kommune / Hammerfest eiendom KF Gebyrendringer 2015 Hammerfest havn KF Gebyrregulativ 2015 - Hammerfest parkering KF Gebyrregulativ 2015 - Hammerfest eiendom KF PS 106/14 Gebyr og avgiftsregulativ 2015 PS 107/14 PS 108/14 PS 109/14 PS 110/14 PS 111/14 Økonomiplan 2015-2018 - Budsjett 2015 - Hammerfest parkering KF Økonomiplan 2015-2018 - Budsjett 2015 - Hammerfest havn KF Økonomiplan 2015-2018 - Budsjett 2015 - Hammerfest eiendom KF Økonomiplan 2015-2018 Hammerfest kommune Godkjenning av møteprotokoll Saksdokumentene er lagt ut til offentlig gjennomsyn på Hammerfest rådhus - servicekontoret, Hammerfest bibliotek, Akkarfjord forbrukerlag, Kårhamn handel, Arnulf Larsen AS i Hønseby og kommunens hjemmeside. Møtet er åpent for publikum! Alf E. Jakobsen ordfører
Saksbehandler: Leif Vidar Olsen Saksnr.: 2014/2053-4 Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 95/14 Kommunestyret 18.12.2014 Vedlegg 1 Utredning om sammenslåing av Hammerfest og Kvalsund kommuner 2 Forslag utredning kommunesammenslåing fra utvalg 08.07.14 3 Hammerfest kommune forslag kommunesammenslåing 31.10.14 4 Møtereferat 11.11.14 - kommunereformen Saksdokumenter ikke vedlagt: Kommunal- og moderniseringsdepartementet, 1.12.14, Sluttrapport fra ekspertutvalg kriterier for god kommunestruktur. Kommunereformen Saken gjelder Kommunestyret behandlet saken første gang 16.10.14. Det er avholdt et møte med omkringliggende kommuner 11.11.14. Departementet har utarbeidet rapport om kriterier for god kommunestruktur. Rådmannen anbefaler at det nedsettes en arbeidsgruppe som utreder saken videre. Det anbefales at gruppa utarbeider «kommunebilder» som legges fram på en konferanse med omkringliggende kommuner 17.2.15. Det anbefales videre at arbeidsgruppa legger fram sin utredning, samt anbefaling for videre prosess og prosessorganisering, i kommunestyret i mars. Sakens bakgrunn og fakta Kommunestyret vedtok følgende i møte 16.10.14: 1. Kommunestyret i Hammerfest tar til orientering det arbeidet som regjeringen har startet i forbindelse med kommunereformen. Det vises i den forbindelse til Kommuneproposisjonen 2015 prop. 95 S (2013-2014)
2. Med bakgrunn i føringer i kommuneproposisjonen vedtar kommunestyret at ordføreren skal ta initiativ overfor omkringliggende kommuner for å drøfte eventuell kommunesammenslåing. 3. Etter drøftingene skal saken behandles i kommunestyre. 11.11.14 ble det avholdt møte med nabokommunene. Dette møte var kommet i stand med bakgrunn i invitasjon fra ordføreren i Hammerfest. Nordkapp, Porsanger, Måsøy, Kvalsund og Hasvik var invitert. Hasvik valgte ikke å møte. Det ble begrunnet med Hasviks deltakelse i «Øykommuneprosjektet». Konklusjonen fra møtet var at kommunene var enige om at videre samhandling skal skje. Det skal gjennomføres en «Kommunereform konferanse» hvor kommunene presenterer sine vurderinger. Konferansen skal være tirsdag 17.2.2015. Kommunene bestemmer selv hvem som skal representere kommunene. Rådmennene utarbeider program til konferansen. Det var ønskelig at andre kommuner kunne bli invitert til denne konferansen. Følgende kommuner ble nevnt Hasvik, Lebesby og Gamvik. 5.11.14 mottok kommunen brev fra Hammerfest Arbeiderparti vedrørende utredning om sammenslåing av Hammerfest og Kvalsund kommuner. Arbeiderpartiene i kommunene har drøftet saken. Følgende skisseres i dokumentene: De største utfordringene for Hammerfest er følgende: Behov for fortsatt tilrettelegging av boligtomter Mangel på industriarealer Behov for ny flyplass Opprusting av innfartsårer og gjennomkjøring utenom sentrum Revitalisering av fiskeindustrien Bevare og bygge ut sykehuset, Meget høy gjeld som kan begrense investeringsgraden De største utfordringene for Kvalsund er følgende: Behov for å demme opp mot en forgubbing av samfunnet Svakt bemannet planavdeling Behov for sterkere pådrivingsarbeid innenfor gruvedrift Delvis manglende kompetanse for nye oppgaver som pålegges kommunene Utredningen må blant annet klarlegge og baseres på følgende forhold: Økonomiske konsekvenser Hovedkontor i Hammerfest (rådhus) og eget lokalkontor i Kvalsund som er servicekontor og sekretariat for et stedsutvalg Mulig funksjonsfordeling av administrative oppgaver mellom Hammerfest og Kvalsund Ingen oppsigelser som følge av kommunesammenslutning, men mulig omplassering og naturlig avgang Beholde nåværende vedtatte skolestruktur Utredningen bør skje i tett dialog mellom politisk/administrativt nivå og ansattes organisasjoner Kommunal- og moderniseringsdepartementet la fram 1.12.14 «Sluttrapport fra ekspertutvalg kriterier for god kommunestruktur». Nedenfor følger utvalgets konklusjoner. (Det er en omfattende rapport, så beskrivelsen er ikke av uttømmende karakter.)
Utvalgets mandat for delrapporten om kriterier for en god kommunestruktur var på faglig grunnlag å gjennomgå og foreslå prinsipper og kriterier for en ny kommuneinndeling. Med utgangspunkt i samfunnsmessige hensyn knyttet til tjenesteyting, myndighetsutøvelse, samfunnsutvikling og demokratisk arena formulerte utvalget følgende ti kriterier rettet mot kommunene og to mot staten: Kriterier for kommunene: 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig distanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder 8. Høy politisk deltakelse 9. Lokal politisk styring 10. Lokal identitet Kriterier for staten: 11. Bred oppgaveportefølje 12. Statlig rammestyring Basert på dette kriteriesettet og gitt dagens kommunale oppgaver, ga utvalget følgende anbefalinger for en god kommunestruktur: 1. Kommunene bør ha minst 15 000 20 000 innbyggere for å sikre en god oppgaveløsning. 2. Kommunestrukturen bør i større grad nærme seg funksjonelle samfunnsutviklingsområder. 3. Staten bør redusere detaljstyringen og ordninger for politisk deltakelse bør videreutvikles for å sikre gode og slagkraftige demokratiske arenaer. De to første anbefalingene innebærer betydelige endringer i kommunestrukturen gitt dagens kommunale oppgaver. Den første anbefalingen er rettet mot små kommuner som etter utvalgets vurdering bør bli større for å oppnå tilstrekkelig kvalitet i oppgaveløsningen, spesielt når det gjelder spesialiserte tjenester (barnevern, PPT og helse). Gevinster kan også oppnås innenfor de større tjenesteområdene grunnskole og pleie og omsorg. Den andre anbefalingen, bedre samsvar mellom kommunestruktur og funksjonelle samfunnsutviklingsområder, legger til rette for mer helhetlig areal- og transportplanlegging. Med en minstestørrelse på 15 000 20 000 innbyggere vil samsvaret i mange områder bli bedre. Anbefalingen gjelder imidlertid alle kommuner. Uavhengig av størrelsen bør kommunene gjøre en særskilt vurdering av om kommunegrensene utgjør et funksjonelt samfunnsutviklingsområde. Utvalget pekte i den forbindelse særlig på behovet for kommunesammenslåinger i flerkommunale byområder bestående av oppsplittede tettsteder og/eller bo- og arbeidsmarkedsregioner med stor grad av pendling mellom kommunene. Den tredje anbefalingen er dels rettet mot staten og dels mot kommunene, og er en forutsetning for at lokaldemokratiet skal bli mer slagkraftig. Gjennom at staten reduserer detaljstyringen og øker kommunenes handlefrihet vil kommunesammenslåinger kunne gi større samfunnsmessige gevinster. I delrapporten har utvalget også pekt på forhold som kan påvirke relasjonen mellom
representant og velger. Utvalget tilrår at det gjennomføres tiltak for å redusere noen av de effektene kommunesammenslåinger kan få for politisk deltakelse. I delrapporten viser utvalget til at kommuner med svært store avstander vil kunne få utfordringer spesielt med politisk representativitet i kommunale organ. Delrapporten peker på at en god oppgaveløsning må ses opp mot ulempene slike avstander vil gi for lokaldemokratiet. I en avveining må svakere politisk deltakelse og representativitet vurderes opp mot demokratiske ulemper knyttet til omfattende interkommunalt samarbeid. Dersom konklusjonen blir at kommunesammenslåing ikke er løsningen i disse tilfellene, er det utvalgets oppfatning at forpliktende samarbeid må inngås for å imøtekomme de kravene til oppgaveløsningen som er forutsatt i kriteriene. Samtidig med overlevering av delrapporten fikk utvalget et tilleggsmandat for arbeidet med sluttrapporten. Tilleggsmandatet omhandler overføring av oppgaver til kommunene, forutsatt større og mer robuste kommuner. Utvalget er spesielt bedt om å vurdere om det er behov for tilleggskriterier/sektorkriterier, eventuelt justering av kriteriene fra delutredningen, for å kunne overføre nye oppgaver til kommunene. Videre skal utvalget på faglig grunnlag analysere og vurdere eksempler på oppgaver det kan være aktuelt å overføre til kommunene. Retningslinjene for oppgavefordeling mellom forvaltningsnivåene, som ble lagt fram av oppgavefordelingsutvalget i NOU 2000:22 Om oppgavefordelingen mellom stat, region og kommune, ligger til grunn for utvalgets valg av oppgaver. Utvalget har i sluttrapporten vurdert ti eksempler på oppgaver det kan være aktuelt å overføre til kommunene: Psykisk helsevern Tverrfaglig spesialisert rusbehandling Habilitering og rehabilitering Hjelpemidler Barnevern Arbeidsmarkedstiltak Videregående opplæring Kollektivtransport Fylkesveger Virkemidler for lokal nærings- og samfunnsutvikling Kommuner med minst 15 000 20 000 innbyggere kan være i stand til å overta ansvaret for nye oppgaver innenfor flere av de ti områdene utvalget har vurdert. Dette er: habiliterings og rehabiliteringstjenestene, statlige oppgaver tilknyttet fosterhjem og barneverninstitusjoner, hjelpemidler til personer med nedsatt funksjonsevne, arbeidsmarkedstiltak i skjermet sektor og virkemidler for lokal nærings- og samfunnsutvikling. Videre kan kommuner med minst 100 000 innbyggere isolert sett være i stand til å overta enkelte andre oppgaver, som videregående opplæring og kollektivtransport, forutsatt at de også utgjør funksjonelle samfunnsutviklingsområder.324 En overføring av oppgaver kun til storkommuner innebærer imidlertid oppgavedifferensiering, og reiser praktiske og prinsipielle spørsmål som diskuteres i det følgende.
Gjennomgangen av oppgavene viser etter utvalgets oppfatning at kriteriene fra delrapporten fungerer godt med hensyn til å vurdere ivaretakelse av oppgaver i kommuner av ulik størrelse. På den bakgrunn mener utvalget at det ikke er behov for tilleggskriterier/sektorkriterier. Utvalget har imidlertid funnet det nødvendig å presisere kriteriet funksjonelle samfunnsutviklingsområder. Utvalget har ikke funnet grunnlag for noe nytt eller justert kriterium tilknyttet kommunen som demokratisk arena. Utvalget peker på at et styrket lokaldemokrati vil avhenge av at nasjonale myndigheter reduserer det totale omfanget og detaljeringen i utforming av statlige styringsvirkemidler. Behovet for rådgivning, veiledning og statlig tilsyn må antas å bli mindre når kommunene blir større. Bedre forutsetninger for å levere gode tjenester og drive samfunnsplanlegging samt styre og kontrollere egen virksomhet, vil gjøre behovet for interkommunalt samarbeid om myndighetsutøvelse og kjerneoppgaver betydelig mindre. Utvalget legger likevel til grunn at større kommuner ikke vil avskaffe alle behov for samarbeid. Utvalget oppfatter at det er en prinsipiell forskjell mellom kommuner på minimum 15 000 20 000 innbyggere som inngår i samarbeid om administrative og tekniske tjenester og kommuner som er avhengig av slikt samarbeid for å drifte kjerneoppgavene. Utvalget mener at kommuner med en minstestørrelse på mellom 15 000 og 20 000 innbyggere vil gi større likeverdighet mellom stat og kommune, og danne grunnlag for en generell styrket tillit til lokalt folkevalgtes prioriteringer. Dette vil kunne bidra til å styrke lokaldemokratiet. Utvalget anbefalte i første delrapport at kommunestrukturen i større grad bør nærme seg funksjonelle samfunnsutviklingsområder. Dette ble særlig aktualisert ved administrativ oppsplitting der byområder består av flere kommuner. Den primære begrunnelsen for etablering av storkommuner i dagens flerkommunale byområder er hensynet til helhetlig areal- og transportplanlegging, men utvalget er i delrapporten også klar på at funksjonelt avgrensede kommuner gir gevinster i alle deler av landet for ivaretakelse av kommunens andre roller, og spesielt for tjenesteytingen. Funksjonelt avgrensede kommuner kan se arbeidsplasser, boliger, tjenester og transport i sammenheng. Som i delrapporten viser utvalget til at det i dag eksisterer flere gode regionale og interkommunale planer for flerkommunale byområder, men at disse ikke er fullgode erstatninger for kommunesammenslåing, fordi planene må vedtas i det enkelte kommunestyre. Med bakgrunn i diskusjonen i etterkant av delrapporten og foreliggende gjennomgang av ti eksempler på potensielt nye oppgaver til kommunene, ser utvalget behov for å tydeliggjøre kriteriet og anbefalingen om geografisk funksjonalitet. Blant oppgavene som er vurdert i rapporten har utvalget pekt på at overføring av ansvar knyttet til kollektivtransport og videregående opplæring må forutsette at kommunene er funksjonelt avgrenset. I delrapporten diskuterer utvalget ulike grader av administrativ oppsplitting som er uheldig (se kapittel 1.6). I forlengelsen av dette vil utvalget tydeliggjøre følgende: Et tettsted (slik dette er definert i SSBs tettstedsdefinisjon) bør i sin helhet ligge i én kommune. Dette inkluderer både tilfeller der tettsteder har vokst ut over sine kommunegrenser, samt der to tettsteder har vokst sammen. For mindre tettsteder kan dette kriteriet i noen tilfeller løses ved grensejustering, men i hovedsak må dette løses ved kommunesammenslåing. Det eneste unntaket fra dette kriteriet er Oslo tettsted, som kommenteres under.
Et tett integrert arbeidsmarked bør utgjøre én kommune. Utvalget mener at arbeidsmarkedet er tett integrert når rundt 25 prosent eller flere av de sysselsatte bosatt i en kommune jobber i regionens senterkommune(r). Hva som vil være den eksakte grensen for en funksjonelt avgrenset kommune, bør avgjøres av lokale og regionale forhold. For (eventuell overføring av) tjenester som er rettet mot bestemte befolkningsgrupper (eksempelvis videregående opplæring og kollektivtransport) bør en også ta i betraktning pendlingsmønsteret til tjenestemottakerne. Oppfyllelsen enten av kriteriet ett tettsted bør i sin helhet ligge i én kommune eller kriteriet ett tett integrert arbeidsmarked bør utgjøre én kommune, vil føre til nye storkommuner i flere større og mindre byområder. I tråd med første delrapport mener utvalget at størrelsen på kommunene blant annet i hovedstadsområdet må balanseres med hensyn til tjenesteproduksjon og lokaldemokrati. Hovedstadsområdet bør derfor fortsatt bestå av flere kommuner. Men også i hovedstadsområdet bør kommunene så langt som mulig utgjøre funksjonelle samfunnsutviklingsområder, slik dette er definert over. Med sammenslåinger av kommuner rundt Oslo vil det bli færre aktører i hovedstadsområdet som må samarbeide. Oslo kommune kan da samarbeide direkte med enkeltkommuner med mer likeverdig kapasitet og kompetanse om felles løsninger for hovedstadsområdet. Delrapporten peker på at dette også skaper en mer oversiktlig og enhetlig forvaltning for innbyggere, næringsliv, andre kommuner, samt statlige og regionale aktører. Utvalget har tatt utgangspunkt i relevante kriterier fra delrapporten i vurderingen av eksempler på oppgaver det kan være aktuelt å overføre til kommunene. Utvalget har derfor ikke gjort en fullstendig vurdering av alle samfunnsmessige forhold knyttet til oppgavene, herunder økonomiske og administrative konsekvenser av eventuelle oppgaveendringer. Med utgangspunkt i at ulike oppgaver kan kreve ulikt innbyggertall, slik gjennomgangen av eksemplene viser, finner utvalget det nærliggende å skissere konsekvensene av tre ulike kommunemodeller. Modell 1 innebærer en videreføring av generalistkommuneprinsippet hvor alle kommuner (unntatt Oslo) har ansvaret for samme oppgaveportefølje. I tråd med utvalgets anbefalinger fra delrapporten forutsettes kommunene å ha en minstestørrelse på 15 000 20 000 innbyggere. Alle kommunene inngår som i dag i et fylke/region. Modell 2 åpner for at kommuner har ulike oppgaver ut fra hvor mange innbyggere de har (oppgavedifferensiering) og overføring av flere oppgaver til storkommuner. Alle kommunene (unntatt Oslo) inngår som i dag i fylket/regionen. Modell 3 åpner også for oppgavedifferensiering og tildeling av Oslo-status til flere storkommuner, det vil si at storkommunen i tillegg til å ha regionale oppgaver også utgjør et eget fylke/region. Modell 3 innebærer at nabokommunene til storkommunen inngår i et annet fylke/region, slik tilfellet er for nabokommunene til Oslo i dag. Det er teoretisk mulig å tenke seg modeller med mer omfattende oppgavedifferensiering enn modell 2 og 3. Det kan legges inn flere terskler for innbyggertall ( trappetrinn ) hvor
kommunene tilføres nye oppgaver etter hvert som de overstiger et visst innbyggertall. Utvalget finner imidlertid at en slik trappetrinnsmodell vil øke kompleksiteten i forvaltningssystemet og skape en uoversiktlig situasjon for innbyggerne både som velgere og brukere av tiltak og tjenester. Utvalget har derfor ikke vurdert slike modeller nærmere. Rådmannens vurdering Kommunal- og moderniseringsdepartementets rapport «Sluttrapport fra ekspertutvalg kriterier for god kommunestruktur» gir et godt bilde av kommunereformprosessen med de utfordringer og fordeler det medfører. Rapporten bør leses noe grundigere enn det som er skissert i saksutredningen over. Det er mange elementer som ikke er belyst. På møte 11.11.2014 mellom Kvalsund, Nordkapp, Porsanger, Måsøy og Hammerfest signaliserte alle kommunene at de var interessert å drøfte saken videre. I tillegg ønsket de å invitere tre andre kommuner til «Kommuneprosess konferansen» 17.2.2015. Det bør nå nedsettes en arbeidsgruppe på 5 representanter. Rådmannen anbefaler representanter fra det politiske og det administrative hvor rådmannen kan være en representant i gruppa. Gruppa skal se på muligheter og konsekvenser ved en kommunesammenslåing med omkringliggende kommuner. Rådmannen mener at det bør legges vekt på å utrede en prosess med Kvalsund kommune. I denne fasen bør ikke utredningen være for grundig så lenge det ikke er avklart hvilke kommuner som vil gå videre i prosessen. Gruppen bør kunne lage et «kommunebilde» til konferansen 17.2.2015 av hva Hammerfest kommune ser for seg av muligheter, utfordringer og løsninger ved; Kvalsund og Hammerfest som en kommune Hammerfest og flere omkringliggende kommuner som en kommune Etter februarkonferansen forventer rådmannen at det kommer innspill på videre prosess og organisering av prosess som arbeidsgruppa kan presentere for kommunestyret i mars. Den videre prosess kan bli ressurskrevende, noe som arbeidsgruppa må ta stilling til (eks. prosjektmedarbeider). Før denne tid bør Fylkesmannen kunne informere formannskapet om kommuneprosessen så langt i Finnmark og landet for øvrig. Dette for å få nødvendige innspill. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret vedtar å nedsette følgende arbeidsgruppe i forbindelse med kommunereformarbeidet i Hammerfest kommune: 1. 2. 3. 4. 5. 2. Gruppas mandat er å utarbeide en enkelt utredning om muligheter og utfordringer ved; Kvalsund og Hammerfest som en kommune Hammerfest og flere omkringliggende kommuner som en kommune
3. Arbeidsgruppa skal lage to kommunebilder som kan presenteres på «Kommunereformkonferansen» 17.2.2015. 4. Arbeidsgruppa legger fram sin utredning, samt anbefaling for videre prosess og prosessorganisering, for kommunestyret i mars.
Saksbehandler: Alf E. Jakobsen Saksnr.: 2014/2510-2 Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 96/14 Kommunestyret 18.12.2014 Vedlegg 1 Høringsbrev overføring av skatteoppkrevingen 2 Brev til kommunene 4.12.2014 3 Høringsbrev 1.12.2014 4 Høringsinstanser Saksdokumenter ikke vedlagt: Ingen. Høring - overføring av skatteoppkrevingen til Skatteetaten Saken gjelder Skattedirektoratet har 01.12.2014 sendt på høring forslag om overføring av skatteoppkrevingen til Skatteetaten på statlig nivå. Forslaget bygger på en rapport fra Skattedirektoratet av 24.11.2014. Høringsfristen er satt til 2.mars 2015. På lista over høringsinstanser er ikke kommunene som i dag forestår for skatteinnkrevingen med og dette er ganske oppsiktsvekkende. Ordføreren velger likevel å legge fram saken for politisk behandling i kommunen da dette er en viktig sak både for kommunens innbyggere og de ansatte dette gjelder. I dag har vi 288 kommunale kontorer som krever inn skatt og foreslår å redusere dette til 27 kontorer. Hammerfest har et kontor med 5 årsverk som står for Skatteoppkreverfunksjonen for Hammerfest og Kvalsund, der 0,5 årsverk har kontorsted Kvalsund. Det forutsettes at endringen er gjennomført innen 01.01.2016. Sakens bakgrunn og fakta I Finnmark er forslaget at det skal være en form for skattesenter i Alta med 15 årsverk fordelt med 9 årsverk i forhold til arbeidsgiverkontroll og 6 årsverk i forhold til skatteinnkreving. I Vadsø er det forutsatt etablert 15 årsverk i forhold til skatteregnskap. Hvorvidt skatteoppkreverfunksjonen bør overføres fra kommune til stat har tidligere vært utredet i 2004 og 2007 (NOU 2004:12 Bedre skatteinnkreving og NOU 2007:12 Offentlig innkreving).
Ordførerens vurdering Statliggjøring av skatteoppkrevingen har som nevnt overfor vært vurdert flere ganger tidligere. De høringsuttalelsene som da kom var massive til støtte for fortsatt kommunal innkreving. Argumentene som kom var at innkrevingen i et desentralisert kommunalt system var en god ordning der en i dialog med berørte parter kunne finne gode løsninger. En annen viktig begrunnelse for ikke å overføre kontorene til staten har vært at dagens ordning ivaretok rettssikkerheten på en god måte, var brukervennlig, skapte tillit, nærhet, åpenhet og innsyn. Det er ingen grunn til å endre en ordning som fungerer godt, spesielt ikke når Regjeringen samtidig har satt i gang en kommunereform med større og sterkere kommuner med flere oppgaver. Her går Regional- og Kommunaldepartementet en vei og Finansdepartementet og Skattedirektoratet en annen. Det er hevdet en rekke ganger at kommunereformen skal styrke lokaldemokratiet og lage robuste kommuner som skal få flere oppgaver. Det er ikke sammenheng mellom det de ulike departementene legger opp til av prosesser. Ulike regjeringen har hatt prosesser for å «flagge ut» statlige oppgaver til distrikts-norge. Erfaringene viser jo at det ofte er det motsatte som skjer, teknologi er benyttet for å sentralisere oppgaver. Ordførerens forslag til vedtak: 1. Hammerfest kommunestyret vil først beklage at denne saken ikke er sendt på høring til de berørte kommuner, men bare benyttet Kommunenes Sentralforbund som høringsinstans på vegne av kommunene. 2. Kommunestyret vil gå imot at de kommunale skatteoppkreverkontorene gjøres statlig. Det er gode resultater i innkrevingen i et desentralisert kommunalt system. Rettssikkerheten er en viktig begrunnelse for at innkrevingen skal være kommunal. Etter Hammerfest kommunestyrets mening er skatteyterne tjent med at det er et organisatorisk skille mellom fastsettelsen av skatten (ligningen) og innkrevingen av skatten. Også åpenhet gjennom lokalt folkevalgt innsyn og kontroll taler for at innkrevingen bør fortsette å være kommunal. 3. Avslutningsvis vil kommunestyre vise til at staten har satt i gang en kommunereform for å legge til rette for større og mer robuste kommuner som skal få overført flere oppgaver. Mens Regional og kommunaldepartementet jobber for å desentralisere oppgaver legger skattedirektoratet og Finansdepartementet opp til sentralisering av oppgaver. Dette virker planløst når det ikke er helhetstenking i de prosessene som settes i gang.
Saksbehandler: Odd-Børge Pedersen Saksnr.: 2014/2493-2 Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 97/14 Kommunestyret 18.12.2014 Vedlegg 1 Vedrørende høring om melding til Stortinget om vekst i norsk lakse - og ørretoppdrett 2 Høringsnotat Saksdokumenter ikke vedlagt: Høringsuttalelse - melding til Stortinget om vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett Saken gjelder Nærings- og fiskeridepartementet har sendt et forslag om hvordan forutsigbar vekst og bærekraft i langt større grad enn tidligere blir sett i sammenheng. Høringen inngår i arbeidet med stortingsmeldingen om forutsigbar og bærekraftig vekst i havbruksnæringen. Sakens bakgrunn og fakta Hammerfest kommune er ikke direkte høringspart til meldingen. Gjennom vårt medlemskap i nettverkssammenslutningen Nettverk for kyst- og fjordkommuner (NFKK) har vi innspillsrett. I tillegg er Finnmark fylkeskommune høringspart og vi tenker at fylkeskommunen ønsker å høre hva Hammerfest, en av fylkets største havbrukskommuner, tenker om meldingen. Rådmannens vurdering (innspill til høringen) Hammerfest kommune er svært fornøyd med at departementet ser nødvendigheten av å legge denne meldingen frem for Stortinget slik at den får en bred forankring, da dette vil være essensielt for «forutsigbarheten» til innholdet i meldingen. Målet med meldingen er å legge premissene for hvordan en forutsigbar og bærekraftig vekst innenfor oppdrett av laks og ørret skal oppnås. Som det fremgår av meldingen er det to sett med tillatelser en aktør trenger for å produsere laks, ørret og regnbueørret: 1. Tillatelse; et dokument som gir rett til å produsere disse artene innenfor en viss avgrensning (maksimalt tillatt biomasse stående i sjø, forkortet til MTB) og
2. en lokalitet, en gitt geografisk plass der fisken kan produseres. Også avgrenset i MTB. Denne meldingen fokuserer i stor grad på det første sett med tillatelser en aktør trenger og i (for) liten grad på lokaliteten, som er allmenhetens areal forvaltet av vertskommunen. Lokaliteten er en knapp ressurs med stort fortjenestepotensial som ved tildeling gir aktøren monopolistiske rettigheter på bekostning av allmenheten. For å rettferdiggjøre en slik overdragelse fra allmenheten har man innført begrepet «samfunnskontrakt», en uforpliktende intensjonsavtale mellom aktør og (nær)samfunn som skal sikre verdiskapning lokalt og nasjonalt. Hammerfest kommune mener at havbruksnæringen er en av de viktigste næringene for distriktene langs kysten, gitt en løser utfordringene med blant annet lus og rømming, samt evt. andre biologiske faktorer. Dette er utfordringer som i hovedsak adresserer bærekraft-elementet i forutsetningene og som denne meldingen har hovedfokus på. Skal havbruksnæringen utvikle seg og legge et grunnlag for videre vekst, er tilgang til egnede arealer en forutsetning. Dette har Arealutvalget stadfestet i sin rapport av 4. februar 2011. At vi nordover langs kysten har store arealreserver som kan benyttes av havbruksnæringen er udiskutabelt. Dette må man anta fører til at man i fremtiden vil se at hovedtyngden av vekstpotensialet for næringen ligger i nord, med nye konsesjoner og økt arealpress. Regjeringen har bestemt at kommunen som er vertskap der nye konsesjoner tildeles, får et engangsvederlag for å avsette areal (lokalitet). Dette er veldig positivt og gir et godt incentiv for å tilrettelegge for havbruksnæringen slik at videre vekst kan oppnås. For å revitalisere samfunnskontrakten mellom vertskommune og næringsaktør ønsker Hammerfest kommune at det legges opp til en årlig avgift for bruk av areal til sjømatproduksjon. Denne skal gå uavkortet som vederlag til vertskommunen. Dette er et syn som også lederen for Stortingets kommunal- og forvaltningskomiteen Helge Andre Njåstad forfekter i sitt innlegg i Fiskeribladet Fiskaren 8.12.2014. Hammerfest kommune mener at en avgift basert på produsert biomasse ved den enkelte lokalitet vil være det mest rettferdige avgiftsgrunnlaget. Både for næringen og den enkelte vertskommune. Dette på bakgrunn av at vertskommunene i de mest modne områdene på Vestog Sør-Vestlandet, vederlagsfritt har måttet tåle tidligfase-belastningene fra næringen i en årrekke og slik har kommet i en posisjon at det er stor produksjon i disse områdene. Disse kommunene blir dermed tilgodesett med bortimot maksimalt vederlag fra dag en, når endringen av avgiftsstrukturen er vedtatt. For næringen vil en avgift basert på produsert biomasse i sjø være gunstig da man kun belastes avgift for de kvanta man faktisk produserer på lokaliteten. Når en lokalitet blir brakklagt og det ikke produseres sjømat på denne vil det etter vårt syn være urimelig å kreve avgift fra området. Dette vil være viktig for de små- og nyetablerte sjømatprodusentene, som i en tidligfase vil være sårbare for nettopp brakklegging av lokaliteter og tap av produksjon. I tillegg erfarer vi at dess mer produksjon det er på en lokalitet, dess større vil fotavtrykket fra aktiviteten være. Dette være seg utfordringer knyttet til ytre omkringliggende miljø, så vel som marint biologisk miljø. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret tar rådmannens vurdering til etterretning 2. Kommunestyret vedtar at rådmannens vurdering er Hammerfest kommunes innspill til høringsinstansene NFKK og Finnmark fylkeskommune.
Saksbehandler: Trond Rognlid Saksnr.: 2014/1244-8 Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 69/14 Styret for kultur, omsorg og undervisning 24.11.2014 24/14 Eldrerådet 24.11.2014 88/14 Styret for miljø og utvikling 25.11.2014 33/14 Rådet for funksjonshemmede 25.11.2014 113/14 Formannskapet 27.11.2014 98/14 Kommunestyret 18.12.2014 Saksdokumenter ikke vedlagt: Gebyrgrunnlag 2015-2018 Vann Saken gjelder Sakens bakgrunn og fakta Det har vært en sterk økning i salg av vann etter måler. Dette fører til at vi kan redusere gebyrsatsene for boliger noe fra 2015.
Selvkost vann Kalkulatoriske renter 2014 2015 2016 2017 2018 2,50 % 2,50 % 3,00 % 3,00 % 3,00 % Investeringer 2014 2015 2016 2017 2018 IB Saldo 138 311 215 161 308 060 183 541 596 200 024 414 216 977 840 Nyinvesteringer 38 800 000 29 000 000 24 000 000 25 000 000 - Avskrivninger -5 657 177-6 627 177-7 352 177-7 952 177-8 577 177 UB Saldo 171 454 038 183 680 883 200 189 419 217 072 237 208 270 480 Kostnader 2014 2015 2016 2017 2018 Fordelte administrative kostnader 752 419 709 146 709 146 709 146 709 146 Kostnader vann 9 007 755 9 129 955 9 129 955 9 129 955 9 129 955 Avskrivninger 5 657 177 6 627 177 7 352 177 7 952 177 8 577 177 Kalkulatoriske renter 3 872 066 4 439 187 5 758 055 6 258 925 6 380 141 Sum kostnader 19 289 417 20 905 465 22 949 333 24 050 203 24 796 419 Inntekter 2014 2015 2016 2017 2018 Gebyr vann boliger -10 785 550-10 264 780-10 264 780-10 264 780-10 264 780 Gebyr vann næring/industri -1 899 296-1 002 416-1 002 416-1 002 416-1 002 416 Gebyr vann etter måler -7 843 011-8 583 170-8 583 170-8 583 170-8 583 170 Tilknytningsgebyrer -1 500 000-1 500 000-1 500 000-1 500 000-1 500 000 Diverse -375 200 - - - - Totale inntekter -22 403 057-21 350 366-21 350 366-21 350 366-21 350 366 Resultat 2014 2015 2016 2017 2018 Sum direkte kostnader og inntekter -3 113 640-444 902 1 598 966 2 699 837 3 446 053 Kalkulatoriske renter fond/fremførbart under -417 529-472 449-563 802-516 234-439 532 Netto driftsresultat -3 531 170-917 351 1 035 165 2 183 603 3 006 520 Fond 2014 2015 2016 2017 2018 IB Fremførbart underskudd - - - - - IB Selvkostfond -15 144 354-18 675 524-19 592 875-18 557 711-16 374 108 UB Fremførbart underskudd - - - - - UB Selvkostfond -18 675 524-19 592 875-18 557 711-16 374 108-13 367 588 Prosentvis endring 2015 2016 2017 2018 Gebyr vann boliger -6,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Gebyr vann næring/industri 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Gebyr vann etter måler 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 %
Årsgebyr vann 2014 2015 2016 2017 2018 Gebyr for leie av vannmåler Boliger med inntil 2 boenheter 129,00 129,00 129,00 129,00 129,00 Borettslag og boliger med mer enn 2 boenhete 1 015,00 1 015,00 1 015,00 1 015,00 1 015,00 Næringsbygg og offentlige bygg 1 034,00 1 034,00 1 034,00 1 034,00 1 034,00 Næringsvirksomheter med stort vannforbruk 1 803,00 1 803,00 1 803,00 1 803,00 1 803,00 Gebyr for avlesing, kontroll og plombering av 705,00 705,00 705,00 705,00 705,00 Gebyr for boliger etter målt vannforbruk Fast gebyr bolig 1 410,00 1 325,00 1 325,00 1 325,00 1 325,00 Målerleie pr. boenhet 103,00 97,00 97,00 97,00 97,00 Pris pr. m3 vann 10,77 10,77 10,77 10,77 10,77 Gebyr bolig målt etter areal Leilighet over eller lik 50 m2 BRA 2 519,00 2 368,00 2 368,00 2 368,00 2 368,00 Leilighet under 50 m2 BRA 1 916,00 1 801,00 1 801,00 1 801,00 1 801,00 Boliger med 2 boenheter, begge over 50 m2 B 3 899,00 3 665,00 3 665,00 3 665,00 3 665,00 Boliger med 2 boenheter, en over og en under 3 550,00 3 337,00 3 337,00 3 337,00 3 337,00 Fritidsbolig, over eller lik 50 m2 BRA 854,00 803,00 803,00 803,00 803,00 Gebyr for næringsbygg Etter areal, pr. m2 40,15 40,15 40,15 40,15 40,15 Etter måler pr. m3 10,77 10,77 10,77 10,77 10,77 Abonnementsgebyr næringsbygg forbruk < 5 5 383,00 5 383,00 5 383,00 5 383,00 5 383,00 Abonnementsgebyr næringsbygg forbruk >= 12 559,00 12 559,00 12 559,00 12 559,00 12 559,00 Abonnementsgebyr - næringsbygg etter areal 4 717,00 4 717,00 4 717,00 4 717,00 4 717,00 Tilknytningsgebyrer Fritidsbebyggelse / Bolig/Boligbygg / Andre frittstående bygg Samlet gebyr eks. mva. Minstesats vann 2014 2015 Endring Nybygg inntil 80 m2 BRA 23 381,00 23 381,00 - Leilighet/boenhet under 50 m2 BRA 23 381,00 23 381,00 - Leilighet/boenhet over eller lik 50 m2 BRA, inntil 33 401,00 33 401,00-180 m2 BRA Bolig med to boenheter, en over og en under 50 50 101,00 50 101,00 - m2, inntil 180 m2 BRA Boliger med to boenheter, begge over 50 m2, inntil 66 801,00 66 801,00-180 m2 BRA Leilighet/boenhet /boliger mellom 180 m2 og 260 73 481,00 73 481,00 - m2 BRA Deretter betales det pr. påbegynte 50 m2 BRA 6 682,00 6 682,00 - Nybygg næring Samlet gebyr eks. mva. Minstesats vann 2014 2015 Endring Inntil 50 m2 16 702,00 16 702,00 - Inntil 100 m2 33 401,00 33 401,00 - Inntil 150 m2 40 081,00 40 081,00 - Inntil 200 m2 46 761,00 46 761,00 - Inntil 250 m2 66 801,00 66 801,00 - Inntil 300 m2 60 022,00 60 022,00 - Inntil 350 m2 66 801,00 66 801,00 - Inntil 400 m2 73 481,00 73 481,00 - Deretter betales det pr. påbegynte 50 m2 6 682,00 6 682,00 - Tilbygg og påbygg hytte, bolig og næring Samlet gebyr vann eks. mva. 2014 2015 Endring Inntil 100 m2 10 991,00 10 991,00 - Deretter betales det pr. påbegynte 50 m2 6 111,00 6 111,00 - Rådmannens vurdering
Rådmannens forslag til vedtak: 1. Hammerfest kommunestyre vedtar å endre gebyrsatsene for vann som følger: a. Gebyrsatsene for vann bolig reduseres med 6 % i 2015. Det blir ingen gebyrendringer i perioden 2016-2018 ut over kommunal deflator. b. Øvrige gebyrsatser endres ikke i økonomiplanperioden 2015-2018. For 2016 2018 økes de med kommunal deflator. 2. Tilknytningsavgiften for vann endres ikke i 2015. 3. Eventuelt mindreforbruk avsettes til selvkostfond. Eventuelt merforbruk belastes selvkostfond/ fremføres som underskudd for reduksjon av fremtidig overskudd. Saksprotokoll i Formannskapet - 27.11.2014 Votering: Som innstillingen enstemmig vedtatt. 1. Hammerfest kommunestyre vedtar å endre gebyrsatsene for vann som følger: a. Gebyrsatsene for vann bolig reduseres med 6 % i 2015. Det blir ingen gebyrendringer i perioden 2016-2018 ut over kommunal deflator. b. Øvrige gebyrsatser endres ikke i økonomiplanperioden 2015-2018. For 2016 2018 økes de med kommunal deflator. 2. Tilknytningsavgiften for vann endres ikke i 2015. 3. Eventuelt mindreforbruk avsettes til selvkostfond. Eventuelt merforbruk belastes selvkostfond/ fremføres som underskudd for reduksjon av fremtidig overskudd. Saksprotokoll i Rådet for funksjonshemmede - 25.11.2014 Ole I. Hansen (AP) fremmet følgende felles forslag: Saken tas til orientering. Votering: Som forslaget enstemmig vedtatt. Saken tas til orientering.
Saksprotokoll i Styret for miljø og utvikling - 25.11.2014 Votering: Som innstillingen enstemmig vedtatt. 1. Hammerfest kommunestyre vedtar å endre gebyrsatsene for vann som følger: a. Gebyrsatsene for vann bolig reduseres med 6 % i 2015. Det blir ingen gebyrendringer i perioden 2016-2018 ut over kommunal deflator. b. Øvrige gebyrsatser endres ikke i økonomiplanperioden 2015-2018. For 2016 2018 økes de med kommunal deflator. 2. Tilknytningsavgiften for vann endres ikke i 2015. 3. Eventuelt mindreforbruk avsettes til selvkostfond. Eventuelt merforbruk belastes selvkostfond/ fremføres som underskudd for reduksjon av fremtidig overskudd. Saksprotokoll i Eldrerådet - 24.11.2014 Votering: Som innstillingen enstemmig vedtatt. 1. Hammerfest kommunestyre vedtar å endre gebyrsatsene for vann som følger: a. Gebyrsatsene for vann bolig reduseres med 6 % i 2015. Det blir ingen gebyrendringer i perioden 2016-2018 ut over kommunal deflator. b. Øvrige gebyrsatser endres ikke i økonomiplanperioden 2015-2018. For 2016 2018 økes de med kommunal deflator. 2. Tilknytningsavgiften for vann endres ikke i 2015. 3. Eventuelt mindreforbruk avsettes til selvkostfond. Eventuelt merforbruk belastes selvkostfond/ fremføres som underskudd for reduksjon av fremtidig overskudd. Saksprotokoll i Styret for kultur, omsorg og undervisning - 24.11.2014 Berit Hågensen (AP) fremmet følgende felles forslag:
Saken tas til orientering. Votering: Som forslaget enstemmig vedtatt. Saken tas til orientering.
Saksbehandler: Trond Rognlid Saksnr.: 2014/1244-9 Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 70/14 Styret for kultur, omsorg og undervisning 24.11.2014 25/14 Eldrerådet 24.11.2014 89/14 Styret for miljø og utvikling 25.11.2014 34/14 Rådet for funksjonshemmede 25.11.2014 114/14 Formannskapet 27.11.2014 99/14 Kommunestyret 18.12.2014 Saksdokumenter ikke vedlagt: Gebyrgrunnlag 2015-2018 Avløp Saken gjelder Sakens bakgrunn og fakta Med bakgrunn i hovedplan avløp vil det de neste årene være behov for en økning i gebyrgrunnlaget for avløp.
Selvkost avløp Kalkulatoriske renter 2014 2015 2016 2017 2018 2,50 % 2,50 % 3,00 % 3,00 % 3,00 % Investeringer 2014 2015 2016 2017 2018 IB Saldo 118 159 839 143 725 285 163 791 175 179 274 641 183 885 479 Nyinvesteringer 34 810 591 26 000 000 21 300 000 10 720 000 - Avskrivninger -5 183 116-6 053 381-6 703 381-7 235 881-7 503 881 UB Saldo 147 787 314 163 671 904 178 387 794 182 758 760 177 521 845 Kostnader 2014 2015 2016 2017 2018 Fordelte administrative kostnader 490 709 462 488 462 488 462 488 462 488 Kostnader avløp 4 444 548 4 894 627 4 744 627 4 744 627 4 744 627 Avskrivninger 5 183 116 6 053 381 6 703 381 7 235 881 7 503 881 Kalkulatoriske renter 3 324 339 3 893 240 5 130 895 5 417 198 5 404 209 Sum kostnader 13 442 712 15 303 736 17 041 391 17 860 194 18 115 205 Inntekter 2014 2015 2016 2017 2018 Gebyr avløp boliger -9 484 609-10 229 911-10 842 545-10 842 545-10 842 545 Gebyr avløp næring/industri -1 419 649-832 420-907 339-907 339-907 339 Gebyr avløp etter måler -2 895 070-4 086 423-4 454 092-4 454 092-4 454 092 Slammtømming -99 575-101 200-110 319-110 319-110 319 Tilknytningsgebyr -1 000 000-1 000 000-1 000 000-1 000 000-1 000 000 Diverse -250 140 - - - - Totale inntekter -15 149 044-16 249 954-17 314 295-17 314 295-17 314 295 Resultat 2014 2015 2016 2017 2018 Sum direkte kostnader og inntekter -1 706 331-946 217-272 903 545 900 800 910 Kalkulatoriske renter fond/fremførbart under -21 417-55 109-86 071-84 558-66 893 Netto driftsresultat -1 727 748-1 001 327-358 974 461 341 734 018 Fond 2014 2015 2016 2017 2018 IB Fremførbart underskudd - - - - - IB Selvkostfond -3 504-1 731 252-2 732 579-3 091 553-2 630 211 UB Fremførbart underskudd - - - - - UB Selvkostfond -1 731 252-2 732 579-3 091 553-2 630 211-1 896 194 Prosentvis økning 2015 2016 2017 2018 Gebyr avløp boliger 6,0 % 6,0 % 0,0 % 0,0 % Gebyr avløp næring/industri 9,0 % 9,0 % 0,0 % 0,0 % Gebyr avløp etter måler 9,0 % 9,0 % 0,0 % 0,0 % Slammtømming 9,0 % 9,0 % 0,0 % 0,0 % Årsgebyr avløp 2014 2015 2016 2017 2018 Gebyr for boliger etter målt vannforbruk Avløp - Abonnementsgebyr boliger 1 442,00 1 572,00 1 713,00 1 713,00 1 713,00 Avløp - Pris pr. m2 6,22 6,78 7,39 7,39 7,39 Gebyr bolig målt etter areal Leilighet over eller lik 50 m2 BRA 2 380,00 2 523,00 2 674,00 2 674,00 2 674,00 Leilighet under 50 m2 BRA 1 834,00 1 944,00 2 061,00 2 061,00 2 061,00 Boliger med 2 boenheter, begge over 50 m2 B 3 605,00 3 821,00 4 050,00 4 050,00 4 050,00 Boliger med 2 boenheter, en over og en under 3 011,00 3 192,00 3 384,00 3 384,00 3 384,00 Fritidsbolig, over eller lik 50 m2 BRA 796,00 844,00 895,00 895,00 895,00 Gebyr for næringsbygg Etter areal, pr. m2 30,17 32,89 35,85 35,85 35,85 Etter måler pr. m3 6,52 7,11 7,75 7,75 7,75 Abonnementsgebyr næringsbygg forbruk < 5 4 985,00 5 434,00 5 923,00 5 923,00 5 923,00 Abonnementsgebyr næringsbygg forbruk >= 11 632,00 12 679,00 13 820,00 13 820,00 13 820,00 Abonnementsgebyr - næringsbygg etter areal 4 393,00 4 788,00 5 219,00 5 219,00 5 219,00 Årsavgift for slamtømming Slamskiller/privat - tømmefrekvens 1 gang pr 2 341,00 2 552,00 2 782,00 2 782,00 2 782,00 Slamskiller/privat - tømmefrekvens sjeldnere 1 171,00 1 276,00 1 391,00 1 391,00 1 391,00 Fettutskiller - tømmefrekvens 1 gang per år 3 229,00 3 520,00 3 837,00 3 837,00 3 837,00 Fettutskiller - tømmefrekvens 2 ganger per år 6 463,00 7 045,00 7 679,00 7 679,00 Tilknytningsgebyrer 7 679,00
Fritidsbebyggelse / Bolig/Boligbygg / Andre frittstående bygg Samlet gebyr eks. mva. Minstesats avløp 2014 2015 Endring Nybygg inntil 80 m2 BRA 15 994,00 15 994,00 - Leilighet/boenhet under 50 m2 BRA 9 997,00 9 997,00 - Leilighet/boenhet over eller lik 50 m2 BRA 20 044,00 20 044,00 - Bolig med to boenheter, en over og en under 50 23 633,00 23 633,00 - m2, inntil 180 m2 BRA Boliger med to boenheter, begge over 50 m2, inntil 27 563,00 27 563,00-180 m2 BRA Leilighet/boenhet /boliger mellom 180 m2 og 260 30 568,00 30 568,00 - m2 BRA Deretter betales det pr. påbegynte 50 m2 BRA 3 135,00 3 135,00 - Nybygg næring Samlet gebyr eks. mva. Minstesats avløp 2014 2015 Endring Inntil 50 m2 9 997,00 9 997,00 - Inntil 100 m2 19 994,00 19 994,00 - Inntil 150 m2 23 129,00 23 129,00 - Inntil 200 m2 26 263,00 26 263,00 - Inntil 250 m2 29 397,00 29 397,00 - Inntil 300 m2 32 532,00 32 532,00 - Inntil 350 m2 35 665,00 35 665,00 - Inntil 400 m2 38 800,00 38 800,00 - Deretter betales det pr. påbegynte 50 m2 3 135,00 3 135,00 - Tilbygg og påbygg hytte, bolig og næring Samlet gebyr avløp eks. mva. 2014 2015 Endring Inntil 100 m2 6 268,00 6 268,00 - Deretter betales det pr. påbegynte 50 m2 3 135,00 3 135,00 - Rådmannens vurdering Rådmannens forslag til vedtak: 1. Hammerfest kommunestyre vedtar å endre gebyrsatsene for avløp som følger: a. Gebyrsatsene for avløp bolig økes med 6 % i 2015 og 2016. Det blir ingen gebyrendringer i perioden 2017-2018 ut over kommunal deflator. b. Øvrige gebyrsatser økes med 9 % i 2015 og 2016. Det blir ingen gebyrendringer i perioden 2017-2018 utover kommunal deflator. 2. Tilknytningsavgiften for avløp endres ikke i 2015. 3. Eventuelt mindreforbruk avsettes til selvkostfond. Eventuelt merforbruk belastes selvkostfond/ fremføres som underskudd for reduksjon av fremtidig overskudd. Saksprotokoll i Formannskapet - 27.11.2014 Votering: Som innstillingen enstemmig vedtatt.
1. Hammerfest kommunestyre vedtar å endre gebyrsatsene for avløp som følger: a. Gebyrsatsene for avløp bolig økes med 6 % i 2015 og 2016. Det blir ingen gebyrendringer i perioden 2017-2018 ut over kommunal deflator. b. Øvrige gebyrsatser økes med 9 % i 2015 og 2016. Det blir ingen gebyrendringer i perioden 2017-2018 utover kommunal deflator. 2. Tilknytningsavgiften for avløp endres ikke i 2015. 3. Eventuelt mindreforbruk avsettes til selvkostfond. Eventuelt merforbruk belastes selvkostfond/ fremføres som underskudd for reduksjon av fremtidig overskudd. Saksprotokoll i Rådet for funksjonshemmede - 25.11.2014 Ole I. Hansen (AP) fremmet følgende felles forslag: Saken tas til orientering. Votering: Som forslaget enstemmig vedtatt. Saken tas til orientering. Saksprotokoll i Styret for miljø og utvikling - 25.11.2014 Votering: Som innstillingen enstemmig vedtatt. 1. Hammerfest kommunestyre vedtar å endre gebyrsatsene for avløp som følger: a. Gebyrsatsene for avløp bolig økes med 6 % i 2015 og 2016. Det blir ingen gebyrendringer i perioden 2017-2018 ut over kommunal deflator. b. Øvrige gebyrsatser økes med 9 % i 2015 og 2016. Det blir ingen gebyrendringer i perioden 2017-2018 utover kommunal deflator. 2. Tilknytningsavgiften for avløp endres ikke i 2015. 3. Eventuelt mindreforbruk avsettes til selvkostfond. Eventuelt merforbruk belastes selvkostfond/ fremføres som underskudd for reduksjon av fremtidig overskudd.
Saksprotokoll i Eldrerådet - 24.11.2014 Votering: Som innstillingen enstemmig vedtatt. 1. Hammerfest kommunestyre vedtar å endre gebyrsatsene for avløp som følger: a. Gebyrsatsene for avløp bolig økes med 6 % i 2015 og 2016. Det blir ingen gebyrendringer i perioden 2017-2018 ut over kommunal deflator. b. Øvrige gebyrsatser økes med 9 % i 2015 og 2016. Det blir ingen gebyrendringer i perioden 2017-2018 utover kommunal deflator. 2. Tilknytningsavgiften for avløp endres ikke i 2015. 3. Eventuelt mindreforbruk avsettes til selvkostfond. Eventuelt merforbruk belastes selvkostfond/ fremføres som underskudd for reduksjon av fremtidig overskudd. Saksprotokoll i Styret for kultur, omsorg og undervisning - 24.11.2014 Berit Hågensen (AP) fremmet følgende felles forslag: Saken tas til orientering. Votering: Som forslaget enstemmig vedtatt. Saken tas til orientering.
Saksbehandler: Trond Rognlid Saksnr.: 2014/1244-10 Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 71/14 Styret for kultur, omsorg og undervisning 24.11.2014 26/14 Eldrerådet 24.11.2014 90/14 Styret for miljø og utvikling 25.11.2014 35/14 Rådet for funksjonshemmede 25.11.2014 115/14 Formannskapet 27.11.2014 100/14 Kommunestyret 18.12.2014 Saksdokumenter ikke vedlagt: Gebyrgrunnlag 2015-2018 Renovasjon Saken gjelder
Sakens bakgrunn og fakta Selvkost renovasjon Kalkulatoriske renter 2014 2015 2016 2017 2018 2,50 % 2,50 % 3,00 % 3,00 % 3,00 % Investeringer 2014 2015 2016 2017 2018 IB Saldo 363 641 333 118 302 594 272 071 241 548 Nyinvesteringer - - - - - Avskrivninger -30 523-30 523-30 523-30 523-30 523 UB Saldo 333 118 302 594 272 071 241 548 211 024 Kostnader 2014 2015 2016 2017 2018 Fordelte administrative kostnader 302 417 308 324 308 324 308 324 308 324 Diverse andre ryddekostnader 500 000 500 000 500 000 500 000 500 000 Andre kostnader - - - - - Kjøp fra andre 15 184 000 15 791 360 15 791 360 15 791 360 15 791 360 Avskrivninger 30 523 30 523 30 523 30 523 30 523 Kalkulatoriske renter 8 328 7 565 8 162 7 246 6 331 Sum kostnader 16 025 268 16 637 772 16 638 369 16 637 454 16 636 538 Inntekter 2014 2015 2016 2017 2018 Gebyr renovasjon -16 064 181-16 772 105-16 772 105-16 772 105-16 772 105 Diverse - - - - - Totale inntekter -16 064 181-16 772 105-16 772 105-16 772 105-16 772 105 Resultat 2014 2015 2016 2017 2018 Sum direkte kostnader og inntekter -38 913-134 333-133 736-134 651-135 567 Kalkulatoriske renter fond/fremførbart u 3 099 1 011-2 777-6 886-11 146 Netto driftsresultat -35 813-133 322-136 513-141 538-146 713 Fond 2014 2015 2016 2017 2018 IB Fremførbart underskudd 143 426 107 612 - - - IB Selvkostfond - - -25 709-162 222-303 760 UB Fremførbart underskudd 107 612 - - - - UB Selvkostfond - -25 709-162 222-303 760-450 473 Prosentvis økning 2015 2016 2017 2018 Gebyr renovasjon 4,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Årsgebyrer Renovasjon 2014 2015 2016 2017 2018 Årsavgift eks mva. med statlig deponeringsavgift Fritidsbolig innenfor renovasjonsområd 828,00 861,00 861,00 861,00 861,00 Fast gebyr pr. boenhet 1 959,00 2 037,00 2 037,00 2 037,00 2 037,00 Gebyr bolig pr. dunk: 140 liter 1 357,00 1 411,00 1 411,00 1 411,00 1 411,00 Gebyr bolig pr. dunk: 240 liter 1 658,00 1 724,00 1 724,00 1 724,00 1 724,00 Gebyr bolig pr. dunk: 360 liter 2 561,00 2 663,00 2 663,00 2 663,00 2 663,00 Felleskonteiner årsavgift Fast renovasjonsgebyr 1 959,00 2 037,00 2 037,00 2 037,00 2 037,00 Gebyr pr. boenhet pr. år 1 357,00 1 411,00 1 411,00 1 411,00 1 411,00 Rådmannens vurdering Økningen som foreslås på gebyrgrunnlaget renovasjon tilsvarer økningen fra renovasjonsselskapet. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Hammerfest kommunestyre vedtar å øke gebyrsatsene for renovasjon med 4 % i 2015. For 2016-2018 øker ikke gebyrsatsene ut over kommunal deflator. 2. Eventuelt mindreforbruk avsettes til selvkostfond. Eventuelt merforbruk belastes selvkostfond/ fremføres som underskudd for reduksjon av fremtidig overskudd.
Saksprotokoll i Formannskapet - 27.11.2014 Votering: Som innstillingen enstemmig vedtatt. 1. Hammerfest kommunestyre vedtar å øke gebyrsatsene for renovasjon med 4 % i 2015. For 2016-2018 øker ikke gebyrsatsene ut over kommunal deflator. 2. Eventuelt mindreforbruk avsettes til selvkostfond. Eventuelt merforbruk belastes selvkostfond/ fremføres som underskudd for reduksjon av fremtidig overskudd. Saksprotokoll i Rådet for funksjonshemmede - 25.11.2014 Ole I. Hansen (AP) fremmet følgende felles forslag: Saken tas til orientering. Votering: Som forslaget enstemmig vedtatt. Saken tas til orientering. Saksprotokoll i Styret for miljø og utvikling - 25.11.2014 Votering: Som innstillingen enstemmig vedtatt. 1. Hammerfest kommunestyre vedtar å øke gebyrsatsene for renovasjon med 4 % i 2015. For 2016-2018 øker ikke gebyrsatsene ut over kommunal deflator. 2. Eventuelt mindreforbruk avsettes til selvkostfond. Eventuelt merforbruk belastes selvkostfond/ fremføres som underskudd for reduksjon av fremtidig overskudd.