UNGDOMSTRINN I UTVIKLING Samling for skoleledere, September/oktober 2016 Iris Hansson Myran/ Peter Mørk Marthe Lønnum
Hva er Skrivesenteret? Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking
Mål for økta Forankre en forståelse for hva skriving som grunnleggende ferdighet er Synliggjøre sammenhengen mellom god skriveopplæring og Vurdering for læring
Vår rolle i Ungdomstrinn i utvikling Utarbeide bakgrunnsdokumenter Utvikle pedagogiske nettressurser Ansvar for ressurslærerskolering Bidra på skoleeier- og skoleledersamlinger Bistå høyskole- og universitetssektoren
Hvorfor er skriving viktig?
Tenkeskriving om skriving Hva er viktig? Hva er morsomt? Hva er vanskelig? Hva gjør gode skrivere?
«The Writing Revolution» «So God, let s stop acting like they should just know how to do it!» New Dorp: Eksplisitt opplæring i skriving med vekt på god skriftlig argumentasjon i alle fag. Strykprosenten på nasjonale prøver sank fra 33% til 11% Antallet elever som droppet ut av skolen ble halvert http://www.theatlantic.com/magazine/archive/2012/10/the-writing-revolution/309090/
Hva kjennetegner god skriveopplæring?
Prinsipper for god skriveopplæring Skrive mye i alle fag på fagenes premisser, og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen Bruke Vurdering for læring for å fremme elevenes skriveutvikling Gi elevene strategier de kan ta i bruk når de skriver Skape et klasserom der en diskuterer tekst og skriving Gi rammer som støtte for elevenes skriving
Viktige elementer i effektiv skriveopplæring 1. Skrivestrategier 2. Sammendrag 3. Samskriving 4. Tydelig formål 5. Tekstbehandlingsverktøy 6. Tekstbinding 7. Emnehjelp og planlegging av tekst 8. Utforskende aktiviteter 9. Skriving som prosess 10. Studere modelltekster 11. Skrive for å lære Graham & Perin, 2007
Å la elevene skrive sammen Å la elevene skrive sammen
SKRIV-prosjektet 10 teser om skriving i alle fag (Jon Smidt) Formålsrette skriveaktivitetene Sluttføring av skriveprosjekter
Å skrive på fagets premisser
Fagskriving Alle fag har sin terminologi, sine uttrykksmåter og sine teksttyper. Å lære et fag innebærer å kunne lese, skrive og uttrykke seg muntlig på en faglig relevant måte. Skriveferdigheten må utvikles i fagene på fagenes premisser. LK06: Alle lærere er skrivelærere!
Å kunne skrive i matematikk inneber å beskrive og forklare ein tankegang og setje ord på oppdagingar og idear. Det inneber å bruke matematiske symbol og det formelle matematiske språket til å løyse problem og presentere løysingar. Vidare vil det seie å lage teikningar, skisser, figurar, grafar, tabellar og diagram som er tilpassa mottakaren og situasjonen. Skriving i matematikk er ein reiskap for å utvikle eigne tankar og eiga læring. Utvikling i å skrive i matematikk går frå å bruke enkle uttrykksformer til gradvis å ta i bruk eit formelt symbolspråk og ein presis fagterminologi. Vidare går utviklinga frå å beskrive og systematisere enkle situasjonar med matematikkfagleg innhald til å byggje opp ein heilskapleg argumentasjon omkring komplekse samanhengar. Blå: kjennetegn på skriving i faget Oransje: skriveprosessen Grønn: det å utvikle skriveferdigheter er å utvikle seg faglig i matematikk
Hvilket tall skal ut? 1532 2531 2135 5213
Å lede gode skriveprosesser er vurdering for læring
Funn fra doktorgrad om vurdering Lite samsvar mellom kriterier og det læreren faktisk vurderer Lite eksplisitt skriveopplæring-> elevene vage oppfatninger om hva de egentlig skal lære og hvilke kriterier som ligger til grunn for vurderingen Grunnlag for karaktervurdering: Skriveoppgaver som gjøres hjemme -> store forskjeller på hvilken støtte elevene får Hva gjøres egentlig i klasserommet? Gustaf Skar (2013). Skrivbedømning och validitet. Stockholm: Stockholms universitet
Skriveopplæringa må foregå på skolen Det er læreren som har kompetanse til å undervise om skriving Det er læreren som må veilede elevene gjennom skriveprosessen
Strategier i skriveprosessen Førskrivefase Skrivefase Revisjonsfase Sluttføringsfase Hva er hensiktsmessig å gjøre før skrivinga tar til? Hva er hensiktsmessig å gjøre for å komme i gang med skrivinga? Hva er hensiktsmessig å gjøre for å revidere teksten? Hva er hensiktsmessig å gjøre for å ferdigstille teksten? http://www.skrivesenteret.no/ressurser/skrivestrategier-pa-ungdomstrinnet/
Respons må gis underveis i skriveprosessen Respons må være selektiv Artikkelen Fem teser om funksjonell respons på elevtekster
Elevens mulige utviklingsnivå Komfortsone Læringssone Panikksone Eleven mestrer med støtte Eleven mestrer El alene Ove kan skrive enkle tekster, men trenger hjelp til å strukturere det han vil skrive.
Respons må gis underveis i skriveprosessen Respons må være selektiv Respons må være en dialog mellom responsgiver og skriver Respons må motivere for revidering Respons må være forståelig og læringsfremmende Artikkelen Fem teser om funksjonell respons på elevtekster
Hvilke konsekvenser får dette for organisering av tentamen/skrivedager? «Jeg er veldig fornøyd med den nye typen tentamen, fordi jeg syntes det er mye bedre å få tilbakemelding underveis, og ikke etter hele greia. For da glømmer man hva man må jobbe videre med til neste gang.» (Elevsitat) http://www.skrivesenteret.no/ressurser/organisering-av-tentamen-i-norsk-ved-en-skole-pa-srlandet/
Skolebasert kompetanseutvikling
Skolebasert kompetanseutvikling på skriving Forankre forståelse for skriving som grf hos hver enkelt lærer Skriving som grunnleggende ferdighet er et naturlig redskap for læring i fagene og for å synliggjøre kunnskap i fagene ikke noe som kommer i TILLEGG
«studier som innebærer utprøving i egen praksis gir best uttelling for utviklingen av lærernes undervisningspraksis og elevenes læring» (Læreres læring, May Britt Postholm)
Aksjonslæring i praksis Ny praksis Modellering som svar på bestilling Justering av praksis og ny utprøving - Tenkeskriving - Begrepsdefinisjoner - Skriverammer - Læringsfremmende respons - Modellering av lærer Planlegge og igangsette aksjon i klasserommet Refleksjon Hva gikk bra? Fordeler? Fag? Når i prosessen? Erfaringsdeling på hovedtrinn
Spre kompetansen Erfaringsutveksling på plenumsmøter Tipsdelingstavler Ta lærerne på fersken når de gjør noe bra
«En viktig nøkkel til å lykkes i å heve kvaliteten på undervisningen, ligger i skolens evne til å utvikle seg og lære som organisasjon. Og nøkkelen til dette er igjen knyttet til god skoleledelse og lærerprofesjonalitet.» (Eirik Irgens) (http://gemini.no/2015/08/fem-forskningsfunn-som-skolepolitikerne-borkjenne-til/
Spørsmål til refleksjon Hvordan vil du som leder av utviklingsarbeidet motivere alle lærerne til å være skrivelærere? Hvordan vil du bruke ressurslærer og andre ressurspersoner i personalet? Hvordan vil du legge til rette for deling og refleksjon i ditt personale?
Hvor finner du ressurser som er utarbeidet til satsingen? www.udir.no www.skrivesenteret.no
sprakloyper.uis.no
Referanser Engeström, Y., R. Miettinen, m.fl., (red.) (1999). Perspectives on Activity Theory. Cambridge, Cambridge University Press Graham, S., & Perin, D. (2007). Writing Next. Effective strategies to improve writing of adolescents in middle and hihg school - A report to Carnegie Corporation of New York. Washington, D.C. Alliance for Excellent Education. Hertzberg, F. (2006). Skrivekompetanse på tvers av fag. I E. Elstad & A. Turmo (red.), Læringsstrategier: søkelys på lærernes praksis (s. 111-126). Oslo: Universitetsforlaget. Kunnskapsdepartementet. (2012). Rammeverk for grunnleggende ferdigheter til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet. Oslo: Hentet fra http://www.udir.no/upload/larerplaner/lareplangrupper/rammeverk_grf_2012.pdf?epslanguage=no Kunnskapsdepartementet. (2012). Strategi for ungdomstrinnet. Motivasjon og mestring for bedre læring. Felles satsing på klasseledelse, regning, lesing og skriving. Kvithyld, T., Aasen, A. J. (2011). Fem teser om funksjonell respons på elevtekster. I J. Smidt, Solheim, R., Aasen, A. J. (red.), På sporet av god skriveopplæring (s. S. 87-98). Trondheim: Tapir akademisk forlag. Møller, J., Prøitz, T. S., & Aasen, P. (2009). Kunnskapsløftet - tung bør å bære? (Vol. 42/2009). Oslo: NIFU STEP. Smidt, J. (red.). (2010). Skriving i alle fag. Trondheim: Tapir akademisk forlag. Smidt, J. (2011). Ti teser om skriving i alle fag. I J. Smidt, Solheim, R., Aasen, A. J. (red.), På sporet av god skriveopplæring (s. S. 9-41). Trondheim: Tapir akademisk forlag. Utdannings-, & forskningsdepartementet, o. (2003-2004). Stortingsmelding 30 Kultur for læring. Oslo. Udir.no. Vurdering for læring. Hentet fra http://www.udir.no/vurdering/vurdering-for-laring/.