Kapitelene 4 og 5 i Logistikk for konkurransekraft av Persson og Virum Arnold kap.13 1
Logistikk i funksjoner Konstruksjon og utvikling Produksjon Innkjøp og markedsføring 2
Strategisk MA / LOGISTIKK Gjøre de riktige tingene Taktisk MATERIALSTYRING Gjøre tingene riktig Operativt 3
Internperspektivet eller "Distribusjonens plass i bedriften" Markedsføring Produksjon Distribusjon Økonomi Personal 4
DISTRIBUSJON SPREDNING FORDELING VARER PRODUKSJONSSTEDET FORBRUKER OG ALLE TILTAK OG AKTIVITETER DETTE INNEBÆRER 5
FD og Markedsfunksjonen Kotlers fysiske distribusjon Markedsfunksjonen Skaffe etterspørsel Kundeservice Produktutvikling Salg Avertering Salgsstøtte Pris Finansiell støtte mm Tilfredsstille etterspørselen Lagerhold Lagerdrift Transport Transportenheter Emballering Kommunikasjon mm 6
FD og økonomifunksjonen Kostnadsavveiniger 1. Mellom samme type kostnadselementer Frakt Kr Bil Bane Leielager Eget lager Distanse Lagringstid 2. Mellom funksjoner Kr Sum 7 Lager Transport Ordremengde
FD og økonomifunksjonen Kr Avveining ved systemendring Differens Langtransport Nærtransport Info/kommunik. Info. behandl. Lagerhold og lagerdrift Tapt salg Færre lagere Flere lager 8
Personal og distribusjon Personalfunksjonen og distribusjonen * Tradisjonelt er distribusjonsarbeide lavstatus * Utdanningsnivået er gjennomgående lavt * Var ofte benyttet som omplasseringssted for ansatte som ikke fungerte ellers i bedriften * Stort behov for ansatte med mer utdannelse * Stort behov for å gjøre oppgavene mer utfordrende * Stort behov for opplæring og arbeidstrening 9 FD og personalfunksjonen
2 Balanseringsproblemet 1. Hvordan balansere lagerinvesteringen mot kundeservicen? 2. Hvordan balansere lagerinvesteringen mot kostnadene ved endring av produksjonskapasiteten? 3. Hvordan balansere lagerinvesteringen mot omstillingseller bestillingskostnadene? 4. Hvordan balansere lagerinvesteringen mot transportkostnadene? 5. Hvordan balansere lagerinvesteringen mot en endring i markedsstrategien? 6. Hvordan balansere lagerinvesteringen mot en endring av distribusjonskanalen? 10
Logistikkfunksjonene og arbeidsfordelingen et eksempel: Salgsavdeling utarbeider prognoser til innkjøper Innkjøper bestemmer ordrestr. og rekvirerer ordre Lagersjef: mottar varer registrerer mottak kontrollerer setter på plass Ordremottak tar i mot ordre Transport/lagersjef formidler klargjøring og plukk av ordre Sjåfør laster bilen og transporterer varene 11
Mulige feilkilder og svinn i et logistikksystem: ordremottak Ordremottak: telefonisk muntlig, dataoverført, skriftlig ordre Feil leveranse kan skyldes mange ting: - misforståelse mellom ordremottaker og kunde - kunden "teller" feil - lageret har pakket feil antall/type eks. Narvesen - "Svinn" fra pall på rampe - svinn under transport - behandling av retur 12
Mulige feilkilder og svinn i et logistikksystem: lageret Lagermottak: Mange varer kommer samtidig, varene blir stående lenge i varemottak, det blir plukket av pallen før den er registrert og kontrollert Man får ikke tid til å kontrollere Det er ikke plass til pallen på den faste plassen, den blir satt et "midlertidig" sted Ingen sperre for korrigeringer på IT-systemenene Salgsfolk "låner" fra lageret til demonstrasjon Kunden kommer og henter varene selv 13
DISTRIBUSJONSPLANLEGGING LAGERFØRINGS- POLICY LAGER- LOKALISERING TRANSPORT- LØSNING Hvilken omløpshastighet skal oppnås? Hvor mange og hvor store lagre skal vi ha, og hvor skal de ligge? Hvilke kunder skal betjenes av hvilke lagre? Hvilke produkter lagres hvor? Hvor stort sikkerhetslager skal vi ha for hvert produkt? Hvilken metode for beholdningskontroll er best? Hvilke fabrikker skal forsyne de enkelte lagre? Hvilke produkter kan leveres direkte fra fabrikk og hvilke skal gå gjennom lagersystemet? Hvilke biler skal betjene hvilke kunder? I hvilken rekkefølge skal kundene betjenes? Skal vi ha egen eller leiet transport? 14
TRANSPORTPLANLEGGINGSBEGREPER RESSURSER AKTIVITET RESULTAT Prestasjon * Lastebiler * Personell * Styringssystem * Inngående transport * Intern transport * Utgående transport * Ant. tonn * Kostnad * Kr/tonn * Kapasitet utnyuttelse * Effektivitet 15 Dimensjonering av transportkapasitet Transportløsning Metode Hvordan måle prestasjon
DISTRIBUSJONSKANAL "en organisatorisk enhet sammensatt av aktører som har distribusjon og/eller markedsføring som felles formål Kapitalvarer på indistrivaremarkedet Produktorientering Kapitalvarer på konsumentvaremarkedet Konsumvarer Markedsorientering FABRIKK/PRODUSENT SENTRALLAGER REGIONSLAGER 16 KUNDER
Produktet og markedet har betydning Kapitalvarer på Kapitalvarer på Konsumvarer industrivaremarkedet konsumentvaremarkedet Produktorientering Markedsorientering Fabrikk Ingen/få mellomledd Ingen/få lagerpunkter Flere aktører Få lagerpunkter Mange aktører Flere lagerpunkter Få kunder 17 Mange kunder
Det operative distribusjonssystemet Fysisk lagring Mottak Lagring Plukking Pakking Kontroll av: inngang beholdning utgang Transport Lastoppbygging Lasting/lossing Fremføring Mellomledd kunder Leveranseovervåkning Lagerstyringssystemet Beholdning Restordrer/noteringer Etterfyllingsfunksjon Artikkelinformasjon Ordrefunksjonen Kundeinformasjon/salg Ordremottak Ordrebehandling Fakturering Restordrefunksjon Transportdokumentasjon Debitorfunksjonen Kreditkontroll Betalingsregisrering Inkasso
Det er mange strømmer i kanalene Produkter Eierskap Produkter Eierskap Produkter Eierskap Produsent Betaling Ordrer Finansiering Betaling Betaling Grossist Detaljist Kunde Ordrer Ordrer Finansiering Finansiering Promosjon Promosjon Promosjon Kilde: Stern, El-Ansary 19
Leverandører Produksjon Ordrer Betaling Kunder o o o o o o o o o o o o
Leverandører Produksjon Ordrer Betaling Kunder o o o o o o o o o o o o 21
Eksterne forutsetninger: 1. Markedet, produktene, kundestrukturen, samhandelsregler mm. 2. Konkurransesituasjonen 3. Leverandørsituasjonen 4. Samarbeidsformer, type distribusjonskanal 5. Lover, offentlige bestemmelser og krav 6. Tilbud av tredjeparttjenester
Interne forutsetninger: 1. Mål for leveringsservice 2. Funksjonsinnhold og organisatorisk plassering 3. Ressurstilgang/rentabilitetskrav 4. Ordre- og lagerstyringssystem 5. Systemer for kvalitetssikring og kostnadskontroll 6. Transportmuligheter 7. Lagersystem og beholdningspolitikk 8. Samarbeidsformer, holdning til kjøp av tjenester
Endring av distribusjonssystem Tidligere system besto av et 20-talls distriktslager som fikk ukentlig forsyning fra flere leverandører og fra et sentrallager. Distriktslagrene forsynte tilsammen 135 butikker og verksteder I dagens system går distribusjonen utenom distriktslagrene og de fleste steder forsynes daglig fra sentrallageret. Resultat: Kapitalbinding, mill. kr Lagerrente, mill. kr/år Lønninger og sos. kostn., mill. kr/år Transport, mill. kr/år Sum,mill. kr/år Før 116,0 28,7 27,3 1,2 57,2 Nå 24,0 6,0 7,2 4,8 18,0 24
Det finnes ingen distribusjonsløsning som generelt sett er "den beste" 25
HVA ER TRANSPORTBEHOVET? TRANSPORTERTE MENGDER - PR. UKE, DAG, ETC. - SENDINGSSTØRRELSE - FREKVENS - GEOGRAFISK FORDELING KRAV TIL LEVERINGSSERVICE - TIDSPUNKT - HÅNDTERING PÅ LEVERINGSSTED - KUNDEBEHANDLING KRAV TIL VAREKUNNSKAP - SPESIELT UTSTYR - FORSIKTIGHETSREGLER 26
ANALYSE FOR VALG AV ALTERNATIV 27 1. KARTLEGG TRANSPORTBEHOVET * Sendings-størrelser * Frekvens * Tidsvariasjoner 2. DEFINERE KRAV TIL LEVERINGS-SERVICE * Leveringstidspunkt * Kundebehandling * Vareplassering etc. 3. BEREGN KOSTNADER FOR DAGENS SITUASJON * Totalt * Pr.km. * Pr.tonn, volum etc.
4. DEFINERE KRAV TIL OPPFØLGING OG KONTROLL * Kvalitetskrav * Ansvarsfordeling * Administrative rutiner 5. BEREGN ALTERNATIVKOSTNADEN VED EN IDEELL LØSNING BASERT PÅ FAKTISKE KOSTNADER * Lag lastebilkalkyler * Stipuler tidsforbruk: - hos kunde - kjørehastighet - laste- / lossetider etc. 28
6. INNHENT TILBUD FRA AKTUELLE AKTØRER I TRANSPORTMARKEDET * Kostnader * Service * Kvalitetsoppfølging - garantier 7. VURDER OG SAMMENLIGN PRIS OG SERVICE FOR ALLE ALTERNATIVER 29
OPPFØLGING AV EFFEKTIVITETS/ - NØKKELTALL Kostnadsforklarende faktorer: * rutestruktur, mengde, distanse - kostnad pr.km. - kostnad pr. tonnkm. - kostnad pr.kg/volum etc. Driftskostnader pr.bil: - Ta utgangspunkt i transportkalkylen/regnskapet Kapasitetsutnyttelse: Utnyttet kapasitet/tilgjengelig kapasitet Sammenlign med andre! 30
BRANSJESAMMENLIKNING Hva er "tilfredsstillende" * Kostnadsnivå? * Effektivitet? ETABLER NØKKELTALLSOPPFØLGING FOR DISTRIBUSJONSAKTIVITETENE DEFINER HVILKE KRITERIER SOM ER RELEVANTE FOR BESKRIVELSE AV TRANSPORTENE: * Kostnadselementer * Rutestruktur * Bilparksammensetning NB: SAMMENLIKNINGSGRUNNLAGET MÅ VÆRE LIKT. 31
TRANSPORTFUNKSJONENS STILLING: @ Transportansvaret er spredt @ Ingen har oversikt over totale transportkostnader @ Ingen kjenner bedriftens faktiske totale transportkostnader 32 @ Det forekommer ingen formell registrereing og rapportering av: *transportkostnader *effektivitetstall * kapasitetsutnyttelse @ Liten eller ingen samordning av aktiviteter
Transportbegrepet Transportmarkedets størrelse Norske godstransportmarkedet 49 milliarder (1995) Derav egentransport 27 milliarder (55%) Derav leietransport 22 milliarder (45%) Leietransporten har hatt en økning på ca.3% siden 1990 og egentransporten en reduksjon på 2%. Snittet i Europa er leietransportandelen på ca. 74% (A.T. Kearney 1993:38) Andel leietransport på veg 18,8 milliarder flytende bulk 0,9 milliarder tørrbulk 2,4 milliarder tømmer/trelast 1,4 milliarder partilast, stykkgods & pakkegods 14,1 milliarder 33
Forholdet egentransport kontra leietransport Antall lastebiler i Norge: ca. 68.000 stk * Andel leiebiler 17.000 stk. Andel biler i egentransport 51.000 stk. Transportarbeidet Leiebilenes andel 75% Egenbilenes andel 25% Leiebilbedriftene Markedet består av 13000 bedrifter derav 1 bil 66% 2-5 biler 30% 6-10 biler 3% over 10 biler 1% * biler med totalvekt over 3500kg. * Biler med totalvekt over 3500 kg. 34
Lønnsomheten i transportnæringen (1991 113 aksjeselskap) Egenkapitalandel 8% 31 % med negativ egenkapital Resultatgraden 4,67 % (Dvs. 4,67 øre av hver salgskrone til å dekke renter og overskudd) Kapasitetsutnyttelse totalt for biler over 1 tonn 59.5% og tomkjøringsprosenten 39,4% Kapasitetsutnyttelse for leiebiler over 1 tonn 62,5% og tomkjøringsprosenten 30,9% Prisene har gått ned de senere årene 35
Tilbydere av transport og logistikkløsninger Speditører Organiserer transportoppdrag på vegne av andre, ofte uten selv å utføre transporten. Vegtransportørene Mange små utøvere som transporterer alle typer gods, etter oppdrag fra alle deler av næringslivet og offentlig virksomhet. Sjøtransport Innenlandstransporten består av vel 400 aktive skip. Ca. 90% i leietransport og 5% i egentransport. Transportavstander over 400 km. Jernbanen Hovedsakelig offentlige monopoler, men skal etter vedtak for EØS-området kunne åpnes for noe konkurranse. Egentransport Vare-eier eier selv bilene og står ansvarlig for transporten. 36
Eie/leie? Leiesituasjonen er ikke entydig definert Kjøp i en akutt situasjon forpliktene partnerskap 37
Påstander om egentransport Våre sjåfører har stor kunnskap om våre produkter og føler større ansvar Bedre service - vi må kunne stille opp på kort varsel og må derfor ha egen bil Vi får verdifull reklame på egen bil Personalorganisasjonen motsetter seg overgang til eksterne transportører Det er tradisjon i vår bedrift å ha transport i egen regi Det er lønnsomt å ha egen bil 38
KRITERIER FOR VALG: Varierende transportbehov mhp. tid og mengde påvirker utnyttelsesgraden Skal leiebil bli en billigere løsning må vi kun betale for faktisk kjøring Leitransportørene er da overlatt til prioblemet med å utnytte bilens kapasitet utover vårt behov Kriteriene blir dermed: Kostnader Utnyttelsesgrad alternativ kapitalbruk service styring og kontroll planlegging reklameverdi leverandørenes kompetanse 39
Kostnader/utnyttelsesgrad Hvilke kostnader er relevandte å sammenligne? Eksempel: Distansekostnad: 1,94*80= 155 19% Tidskostnad: 81,48*8= 652 81% Sum 807 kroner Alternativt: 4 timer 8 timer Distansekostnad 155 155 Tidskostnad 327 491 Sum 482 646 Besparelse: 40% 20% Leietransport: Skal vi kun betale for effektiv tid? Hva med utnyttelsen resten av dagen? 40
VEITRANSPORT Aktuelle problemstillinger 1. Den høye egentransportandelen - kostnader egentransport kontra leitransport - motivene for å velge egentransport kontra leietransport - innsparingspotensialet ved overgang til mer leietransport 2. Overkapasiteten og den til dels dårlige lønnsomheten - hvor stor er overkapasiteten? - hvor finnes overkapasiteten? - hvordan er konkurransesituasjonen? - aktuelle løsninger på kapasitets- og lønnsomhetsproblemene 41
Ruteplanlegging Problemer og løsningsmetoder 42
UTGANGSPUNKTET FOR ALL RUTEPLANLEGGING ER FØLGENDE: Vi har et antall kunder som skal betjenes Kundene er spredt over et geografisk område Vi disponerer et antall biler Målsettingen er å betjene disse kundene slik at: * Kravene til leverings-service, f.eks. leveringstidspunkt tilfredstilles * Kostnadene blir lavest mulig 43
Målet er å bygge opp ruter som: Om rutene: utnytter kjøretøyets laste-evne utnytter arbeidsdagens timer minimerer kjøredistanse dvs. det beste veivalget tilfredstiller kravet til leveringsservice Begynn alltid med den kunden som ligger lengst unna og jobb deg innover mot depoet. Beregn tider og sjekk kapasiteter PROSEDYREN GJENTAS 44
For å løse vårt konkrete ruteplanleggingsproblem må det tas hensyn til følgende restriksjoner: Bilene har en begrenset fysisk kapasitet som ikke kan overskrides Rutens totaltid må ikke overstige lovlig arbeidstid Leveransene må skje innenfor kundenes tidligste og senest mulig mottakstidspunkt Godset som skal leveres krever spesiell håndtering og behandling og egnet utstyr må derfor fremskaffes Vegnettet beskaffenhet må tas hensyn til, f.eks. akseltrykk Returvarer skal håndteres Det må tas hensyn til etterspørselsvariasjoner 45
Det må etableres tidsnormer for de ulike aktiviteter START, Opplasting klargjøring av bil, papir-rutiner KJØRING FRA DEPOT TIL FØRSTE KUNDE, Avstand og gjennomsnittshastighet bestemmes for å beregne kjøretid KUNDEOPPHOLD, Klargjøring for lossing, lossing av varer,papirarbeid,etc. KJØRING MELLOM KUNDER, Avstand og gjennomsnittelig hastighet bestemmes for å beregne kjøretid KJØRING MELLOM SISTE KUNDE OG DEPOT, Avstand og gjennomsnittelig hastighet bestemmes for å beregne kjøretid SLUTT, Lossing av tomgods/retur, papirarbeid, rengjøring etc. 46
Oppg.red.met. Fire kunder (A, B, C, D) får levert varer fra lager (L). Det skal kjøres to ruter pr. gang. Det forutsettes at tidsfaktor, lastekapasitet o.l er tilstrekkelig. A 5 C 3 12 4 7 B 6 L 6 6 8 D 5 47
HVA GJØR ET RUTEPLANLEGGINGS- PROGRAM? LAGER ET RUTEFORSLAG MED FØLGENDE MÅL FOR ØYE: ALLE BILENE FULL-LASTET NÅR DE FORLATER DEPOET BILENE I DRIFT HELE DAGEN TOTAL KJØREDISTANSE SÅ LITEN SOM MULIG MED UTGANGSPUNKT I BEDRIFTENS BILPARK SVARER PROGRAMMET PÅ TO SPØRSMÅL: - HVILKE KUNDER SKAL GÅ PÅ HVILKEN BIL? - I HVILKEN REKKEFØLGE SKAL KUNDENE BETJENES? 48
HVORFOR IT I TRANSPORT- PLANLEGGINGEN? Kompleks vareflyt (Mange produkter / kunder etc.) Mange variabler å ta hensyn til Mange alternative løsninger VANSKELIG Å OVERBLIKKE TOTALBILDET! 49