TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Tokke kommune Huka hoppanlegg GNR. 47, BNR. 1, 12, 15, 77 Fra toppen av hoppbakken
RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Tokke Gardsnavn: Gardsnummer: 47 Bruksnummer: 1, 12, 15 og 77 Tiltakshaver: Høydalsmo idrettslag Adresse: C/o Plankontoret Hallvard Homme as 4747 Valle Navn på sak: Huka hoppanlegg Saksnummer: 07/3871 Registrering utført: 17.06.2008 Ved: Geir Sørum og Sigrid Mannsåker Gundersen Rapport utført: 18.07.2008 Ved: Sigrid Mannsåker Gundersen Undersøkelsestype Maskinell sjakting Overflateregistrering Prøvestikking Metallsøk X Fornminnetype Askeladden id. Autom. fredete kulturminner i området: kullgrop 116608 Nyere tids kulturminner i området: husmannsplass Naturvitenskaplige prøver ( 14 C) Faglige konklusjoner: Planen er ikke i konflikt med kulturminner Automatisk fredete kulturminner X Planen er i konflikt Nyeretids kulturminner Planen er i konflikt Antall dagsverk: Merknader: 2 dagsverk feltarbeid + 1 dagsverk etterarbeid - 1 -
INNHOLDSFORTEGNELSE BAKGRUNN OG SAMMENDRAG... 3 BEGREPENE KULTURMINNE/KULTURMILJØ OG GRUNNLAGET FOR REGISTRERING... 3 Datering... 4 OMRÅDET... 5 Terrenget... 5 Tidligere registrerte kulturminner... 8 STRATEGI OG METODE... 8 UNDERSØKELSEN... 8 deltagere og tidsrom... 8 Automatisk fredete kulturminner... 9 Nyere tids kulturminner... 9 KONKLUSJON... 11-2 -
Bakgrunn og sammendrag Høyalsmo idrettslag ønsker å legge til rette for videreutvikling av sportsanlegget på Huka, slik at en blir i stand til å holde større arrangementer enn hva som er mulig i dag. Telemark fylkeskommune anså at det var potensiale for å gjøre funn av automatisk fredete kulturminner i området, og gjennomførte derfor registreringer i området. Ett automatisk fredet kulturminne en kullgrop ble registrert. Begrepene kulturminne/kulturmiljø og grunnlaget for registrering Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, inkludert lokaliteter som det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Med kulturmiljø menes områder der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. I forvaltning av kulturminner og i kulturminneloven skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid. Kulturmineloven av 1978 inneholder en til dels omfattende og detaljert opplisting av kulturminner som er automatisk fredete i henhold til loven, jf. 4. Dette er kulturminner som er beskyttet på grunn av sin høye alder. I utgangspunktet dreier det seg om alle kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder, hvilket vil si at de er eldre enn reformasjonen (fra før 1537). Loven inneholder også bestemmelser knyttet til skipsfunn. Dette er Norsk Sjøfartsmuseums ansvarsområde, og slike kulturminner omtales dermed ikke i denne rapporten. Kulturminneloven omfatter dessuten samiske kulturminner, men slike er til nå ikke registrert i Telemark. De kulturminnene vi registrerer flest av er spor etter forhistorisk bosetning, dyrking og jernutvinning. Bosetningsspor finnes fra alle perioder, og kan omfatte alt fra steinredskaper til ildsteder, og fra tydelige tufter til avtrykkene etter stolper som en gang har båret et hustak. Spor etter forhistorisk dyrking kan være rydningsrøyser, og i enkelte tilfeller merker etter arden som ble brukt. Rester etter jernutvinning finnes oftest i form av kullgroper, det vil si groper laget for å fremstille kull til ovnene. En kan også finne tuften hvor selve ovnen sto, eller slagghaugene. I tillegg til dette registreres det gravminner, fangstanlegg, helleristninger og andre typer kulturminner. En fullstendig oversikt over automatisk fredete kulturminner vil aldri kunne foreligge. En regner med at kun omtrent 10% av kulturminnene er kjent. De øvrige er usynlige eller vanskelige å se på markoverflaten, eller bare ikke registrert. En del av de automatisk fredete kulturminnene som er registrert er innarbeidet og kartfestet på Økonomisk Kartverk. Disse er markert med symbolet rune-r. Også i andre kartverk og kartdata er kulturminner representert. I Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden (http://askeladden.ra.no/sok/), er også en rekke kulturminner lagt inn og er søkbare. Denne tjenesten er enda ikke gjort offentlig tilgjengelig, men kommuneadministrasjonene har tilgang. Siden en fullstendig kartfesting og registrering av automatisk fredete kulturminner ikke finnes, er en i offentlig forvaltning og arealplanlegging avhengig av selv å hente ut all tilgjengelig informasjon om kulturminner for å oppfylle de lovpålagte oppgavene som ligger i kulturminneloven. Dette innebærer i de fleste tilfeller at det regionale kulturminnevernet må ut og undersøke områder som berøres av reguleringsplaner, byggeplaner og lignende. Dersom det blir registrert automatisk fredete kulturminner innenfor plangrensene, vil disse vanligvis bli regulert til spesialområde: bevaring. Et annet alternativ er å søke om dispensasjon fra kulturminneloven. Dersom en slik frigiving av kulturminner blir innvilget, forutsetter lovens 10 at tiltakshaver dekker utgiftene til de nødvendige arkeologiske utgravinger. - 3 -
Kulturminner fra nyere tid er slike som er fra tiden etter 1536. Disse kulturminnene kan ha mer eller mindre stor verneverdi, men er i utgangspunktet ikke automatisk fredet. De kan vedtaksfredes etter 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring. I det såkalte SEFRAK-registeret er kulturminner fra før 1900 registrert (hovedsakelig stående bygninger), samt enkelte yngre kulturminner. DATERING Det finnes ulike metoder for å aldersbestemme et kulturminne. I mange tilfeller er det nok å sammenligne med andre kjente kulturminner, ettersom det etter hvert er utarbeidet gode oversikter over kulturminnetyper fra ulike perioder av forhistorien. I andre tilfeller dateres funn ved hjelp av C14-metoden; det vil si naturvitenskapelige analyser av kullprøver som er tatt ut under feltarbeidet. Figur 1 viser vanlige betegnelser på arkeologiske perioder, og varigheten av dem. Eldre steinalder 10 000-3 800 fvt Yngre steinalder 3 800-1 800 fvt Bronsealder 1 800-500 fvt Eldre jernalder 500 fvt - år 570 Yngre jernalder år 570-1050 Middelalder år 1050-1536 Nyere tid år 1536-2007 Figur 1: Hovedperiodene fra istidens slutt og fram til vår tid (fvt = før vår tid) - 4 -
Området Planområdet ligger i Tokke kommune, på nordsiden av E134 nordvest for Høydalsmo (se figur 2 og 3). Figur 2: Planområdets beliggenhet i Telemark. TERRENGET Terrenget består i hovedsak av barskog/blandet skog, med islett av myr. Det er til dels bratte skråninger i området. Fra tidligere er det anlagt hoppbakker med tilhørende vei og enkelte bygg, noe som har medført en del store inngrep i bakken. I tillegg er deler av grunnen preparert for skiløyper (figur 4-7). - 5 -
Figur 3: Planområdets beliggenhet nordvest for Høydalsmo. Figur 4: Flyfoto over planområdet - 6 -
Figur 5: Hoppanlegget og andre inngrep. Figur 6: Myr og skog i planområdet. - 7 -
Figur 7: Skiløyper i planområdet. TIDLIGERE REGISTRERTE KULTURMINNER Det var ikke kjent noen kulturminner innenfor planområdet fra tidligere. Strategi og metode Det var på forhånd antatt at det ville være mulig å finne spor som kunne knyttes til forhistorisk jernutvinning i planområdet. For å finne kulturminner knyttet til slik aktivitet er det mest effektivt å utføre visuell overflateregistrering. Dette består av å gjennomsøke et område for kulturminner som er synlige på overflaten, som for eksempel tufter, gravrøyser og kullgroper. Dette blir gjort ved at en arbeider seg systematisk gjennom det aktuelle området. DELTAGERE OG TIDSROM Undersøkelsen Undersøkelsene ble utført 17.06.2008 av Geir Sørum og Sigrid Mannsåker Gndersen. Været var strålende og forholdene gode. - 8 -
Det ble påvist kulturminner både fra før-reformatorisk tid og nyere tid (figur 8). Figur 8: Beliggenhet for automatisk fredet kulturminne og for husmannsplassen fra nyere tid. AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER Det ble påvist ett automatisk fredet kulturminne, en kullgrop som ble gitt id 116608 i den nasjonale kulturminnedatabasen Askeladden. Kullgropen var ikke veldig tydelig, men bestå av en litt ujevn fordypning i bakken(figur 7). Det ble påvist tydelige kullbiter innenfor de lave vollene, mens det ikke ble gjort tilsvarende funn i bakken utenfor. Det ble tatt ut en kullprøve av kullgropen, men denne er foreløpig ikke sendt inn til datering. NYERE TIDS KULTURMINNER To hustufter ble også registrert i planområdet. Murene var til dels tydelige og fin (figur 10). Husmannsplassen er ikke automatisk fredet, og er ikke lagt inn i Askeladden. - 9 -
Figur 9: Innmåling av kullgropen id 116608. Figur 10: Rester av husmannsplass: oppmurt terrasse/tuft. - 10 -
Konklusjon Det ble funnet ett automatisk fredet kulturminne; en kullgrop som har fått id 116608. Det er dermed konflikt mellom reguleringsplanen og automatisk fredete kulturminner. SKIEN 18.07.2008... Feltleder / Saksbehandler - 11 -