Messenlia skoles virksomhetsplan 2016/2017

Like dokumenter
Messenlia skoles virksomhetsplan 2015/2016

Messenlia skoles virksomhetsplan. 2011/2012

Messenlia skoles virksomhetsplan. 2012/2013

Messenlia skoles virksomhetsplan. 2013/2014

Messenlia skoles satsingsområder. Hovedmålsetting. Vurdering for læring

Lismarka skoles virksomhetsplan 2015/2016

Lismarka skoles virksomhetsplan. 2012/2013

Virksomhetsplan. Ringebu skole

Løpsmark skole Utviklingsplan

Virksomhetsplan 2016

Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO

EIKSMARKA SKOLE - PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN høsten 2017

Virksomhetsplan. for grunnskolene i. Vevelstad kommune Vedtatt av kommunestyret Revidert

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring

HANDLINGSPLAN FOR GOA SKOLE ME BRYR OSS!

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Maridalen skole

ØRMELEN SKOLE, handlingsplan skoleåret

Plan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE

PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN

STRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER

TEMAPLAN SKOLE Mål og satsingsområder

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Rustad skole

Strategisk plan Midtun skole «Sammen for kvalitet»

Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015

Selsbakk skole Satsingsområder Foto: Carl-Erik Eriksson

STRATEGISK PLAN BØNES SKOLE

Ullevål skoles standard for SKOLE/HJEM SAMARBEID

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Handlingsplan for skoleåret

Godeset skole KVALITETSPLAN

Velkommen til Nordstrand skole

Handlingsplan Sandgotna skole skoleåret

OM PLANEN. Det ble orientert om virksomhetsplanen i skolens skolemiljøutvalg (SMU) februar 2017.

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015

Oppdatert utgave: Skolens verdigrunnlag. Visjon for vår skole: Vår skoles læringssyn: Vårt læringsmiljø:

SKOLE-HJEM SAMARBEID LILLÅS SKOLE HORTEN KOMMUNE

VIRKSOMHETSPLAN

KVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE

VIRKSOMHETSPLAN SÆTRE SKOLE

Virksomhetsdokument Gaupen skole, Ringsaker kommune. Gaupen skole. Glede ved å mestre! Gaupen skole. Ringsaker kommune.

VIRKSOMHETSPLAN FOR SKARPNES SKOLE (kortversjon)

Virksomhetsplan 2015

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

Velkommen til Brynseng skole Skolestart 2018/2019

Strategisk plan for Fridalen skole

Plan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE

Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING»

Kvalitets- og utviklingsmelding for Selvik skole Tilstandsrapport

FURUSET SKOLES PROFIL ( )

Virksomhetsplan for Berger skole 2012/2013

Velkommen til foreldremøte. Med blikk for alle! Samarbeid Læring Trivsel

Utviklingsplan for Buvollen skole

Virksomhetsplan, Prestrud skole

Velkommen til foreldremøte. Med blikk for alle! Samarbeid Læring Trivsel

Felles pedagogisk plattform for Damsgård skole i Lynghaugparken avlastningsskole 1

VENNSKAPSVEVEN -lokal prosjektplan for Inkluderende barnehage- og skolemiljø på Vestby skole

STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE

Buvollen SKOLE - PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN Lillehammerskolen en skole med kvalitativ god opplæring i et inkluderende miljø

Virksomhetsplan Meløyskolen. Glomfjord skole

Virksomhetsplan Meløyskolen. Glomfjord skole

Utviklingsplan for Ener ungdomsskole

Skolens strategiske plan

Pedagogisk plattform. for Romolslia skole

SKOLEPOLITISK PLATTFORM

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Skjønnhaug skole

Handlingsplan mot mobbing Hovinhøgda skole og SFO

Kvalitetsplan for SFO NANNESTAD KOMMUNE

«For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører

Velkommen til Osloskolen

Skolens plan for et godt læringsmiljø og handlingsplan mot mobbing

Plan for. trygt og godt skolemiljø på Vardenes skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Godlia skole

Alteren skole Plan for kvalitetsutvikling Denne planen er laget ut fra Rana kommunes Plan for skole og kvalitetsutvikling

Velkommen til Bekkelaget skole!

Plan for positivt skolemiljø Tiltaksplan mot mobbing, vold og rasisme

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

KALVATRÆET SKOLE. Kalvatræet 37, 5106 Øvre Ervik, Tlf.: Epost: «Handlingsplan mot krenkende adferd».

ÅRSMELDING 2017/2018 GALLEBERG SKOLE

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015

Satsingsområder Foto: Carl-Erik Eriksson

BORGE SKOLE. Handlingsplan for godt skolemiljø

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.

Hvordan få ny kunnskap om læring, basert på forskning og data, implementert i klasserommet?

Eltonåsen skole Virksomhetsplan for. Skolen i skogen gir: Kunnskap Omsorg Glede. Satsningsområder : REGNING I ALLE FAG LESING I ALLE FAG

Felles pedagogisk plattform for Damsgård skole i Lynghaugparken avlastningsskole 1

SOSIAL LÆREPLAN SMØRÅS SKOLE

Virksomhetsplan, Prestrud skole

Midtun skoles. Plan for helhetlig vurdering

VELKOMMEN TIL VIK SKOLE. Det sies at det er to varige ting vi må gi våre barn -det ene er røtter -det andre er vinger (Lee Ezell)

utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø:

Tiltaksplan Varden skole

VIRKSOMHETSPLAN 2013

Tønsberg kommune. «Sammen om barna» - samarbeid mellom hjem og skole

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Rustad skole

Virksomhetsplan Meløyskolen. Glomfjord skole

Førskoledag

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Årvoll skole

Transkript:

Messenlia skoles virksomhetsplan 2016/2017 Side Skoleleder har ordet 2 Messenlia skole 3 Visjon for Messenlia skole pedagogiske plattform 4-6 Messenlia skoles satsingsområder 7 Plan for skolevurdering 7-11 Organisering av Messenlia skole 12 Adresser og tilgjengelighet 12 Foreldreavtale - Sammen om et godt skolemiljø 13 Messenlia skoles virksomhetsplan 2016-2017 1

Skoleleder har ordet Messenlia skole er en fådelt skole og undervisningen er organisert i aldersblanda grupper. Vi mener at læring i aldersblanda grupper gir både god faglig og sosial uttelling og har derfor bevisst valgt å bruke aldersblanding som et pedagogisk virkemiddel. (Jfr. punktet om organisering av skolen). Vi synes også det er viktig at lærerne gjensidig bruker hverandres kompetanse, derfor arbeider lærerne i team. Når flere lærere har ansvar for en større gruppe, vil lærerne planlegge sammen og de får på denne måten viderutviklet sin kompetanse. Den enkelte elev er i fokus hos flere lærere. Vi arbeider målbevisst for å øke selvverdet og den sosiale kompetansen til elevene. I vårt arbeid med gå gi elevene et godt psykososiale miljø bruker vi ulike innfallsvinkler: «Psykologisk førstehjelp», «Trygg-modellen» og «Mitt valg». Utvikling av elevenes tro på seg selv og sin egenverdi blir vektlagt. Alle skal oppleve at de mestrer. Dette blir også underbygget ved å bruke læringspartnere og ved ulike tilnærminger til fagstoffet i undervisningen. Messenlia skole søker å øke elevenes digitale kompetanser samtidig som vi bruker uteområdet mye i opplæringa. Skolen har fokus på samarbeide med bygda og nærmiljøet. I lærerstaben arbeider vi med våre satsingsområder blant annet gjennom planlagte ukentlige lærings- og drøftings- økter hvor vi legger opp til refleksjon over egen praksis. Det er spennende å være skoleleder på Messenlia skole. Vi er aktive i forhold til Ringsaker kommunes satsing på Vurdering for læring med læringspartnere og økt digital kompetanse for økt læringsutbytte. May-Britt E. Norberg Messenlia skoles virksomhetsplan 2016-2017 2

August 2016 Messenlia skole Mesnali ligger ca. 14 km øst for Lillehammer, nedunder Sjusjøen. Messenlia skolekrets er den nordligste skolekretsen i Ringsaker kommune. Messenlia skole skriver sin historie tilbake til 1895. Da stod grendas første skolebygg ferdig. Sagstuen skole ble den døpt, etter navnet på hovedbølet. I perioden 1922 til 1951 hadde grenda også Mesna skole. Da den ble nedlagt, og elevtallet vokste, ble det bygd nytt på Sagstuen skoletomt. Den ble tatt i bruk høsten 1956. Ny skole skulle ha nytt navn, Messenlia skole har den hett siden. Elevtallet i ei lita grend svinger. Utover 1990-tallet var det stor økning. Plassen ble for liten og utbygging kom i gang. I august 1999 ble et stort og flott nybygg tatt i bruk. Samtidig startet restaureringen av gammelskolen fra 1956. Ved skolestart august 2000 var byggesjauen ferdig, og grenda var beriket med et tidsmessig skoleanlegg. Skolen har et flott uteområde med grusbane for fotball, asfaltert bane til basket og håndball m.m. (og skøytebane om vinteren), akebakke, lysløype starter på skolen, stor sandkasse, ballvegg ved ballbanene, og et stort lekeapparat bygd for nærmiljøanlegg-penger. Skolens nærområder er en stor rikdom for oss på Messenlia skole. Elv, to vann, skog og myrer, varierte biotoper, rikt fugle- og dyreliv, gamle fangstanlegg for elg m.m., alt kan nåes på en halvtimes spasertur. Messenlia skoles virksomhetsplan 2016-2017 3

Visjon for Messenlia skole Messenlia skole skal være en inkluderende skole med aktivt skolemiljø og trygge, glade og kreative elever. Pedagogisk plattform for Messenlia skole Hvilke kvaliteter skal kjennetegne elevene våre? Vi ønsker elever - som er trygge og glade - som er kreative og nysgjerrige - som er aktive og positive - som er aksepterende og inkluderende. - som er høflige - som er ærlige derfor: - legger vi trygge og forutsigbare rammer for skolehverdagen - vektlegger vi det sosiale miljøet, også på tvers av klassetrinn - gir vi elevene ansvar ved blant annet å utvikle samværsregler - stimulerer vi elevene til selvverdsopplevelser - vektlegger vi samarbeid i skolemiljøet med hjemmene og nærmiljøet - får elevene utfordringer i forhold til sine forutsetninger, behov og interesser - er vi bevisste på vår rolle som forbilder Messenlia skoles virksomhetsplan 2016-2017 4

Hva mener vi om hvordan barn lærer - Elevene trenger tro på egne muligheter for å få lyst å lære - Elevene må aktiviseres og bruke alle sansene - Lærestoffet må være relevant for eleven - Sosialt samspill vektlegges, for å få et godt læringsmiljø derfor: - gjør vi elevene trygge på egne læringsstiler og vi bruker ulike læringsstrategier - bruker vi uteområdet som læringsarena for 1.-4.kl. - lar vi ALLE elevene oppleve mestring - gir vi elevene konstruktive tilbakemeldinger - legger vi til rette for læring i aldersblanda grupper - bruker vi elevene som ressurs - legger vi til rette for motivasjon, konsentrasjon og refleksjon Psykologisk førstehjelp og «Avart» Mål: Vi onsker å øke selv-verdet og den sosiale kompetansen til elevene. Tiltak: Gruppesamtaler og rollespill. Inkludering i musikkspill, morgensamlinger, skolekor og Mesnalitalenter. Vi satser på forebygging av mobbing og krenkende adferd gjennom arbeidet med bl.a. tydelige felles regler, belønningsordninger, samt bruk av gruppesamtaler og rollespill for å styrke sosiale ferdigheter. Messenlia skoles virksomhetsplan 2016-2017 5

Hva ønsker vi skal kjennetegne det voksne miljøet på skolen? Vi vil ha et arbeidsmiljø som er preget av: - Humor og humør - Trygghet og respekt - Lojalitet og ærlighet - Åpenhet og inkludering - Kunnskapsflyt derfor : - snakker vi med hverandre, ikke om hverandre - støtter vi hverandre - skiller vi mellom sak og person - gjør vi hverandre gode ved å dele erfaringer med hverandre Messenlia skoles virksomhetsplan 2016-2017 6

Messenlia skoles satsingsområder. Hovedmålsetting Økt læringsutbytte gjennom «Vurdering for læring». Formålet med satsingen Vurdering for læring er å jobbe med vurdering som et virkemiddel for å fremme læring. Dette gjøres ved at vurdering sees som en integrert del av det kontinuerlige læringsarbeidet. Vi vil videreutvikle vurderingskulturen og -praksisen med et tydelig og styrket fokus på underveisvurdering. Dette gjør vi ved at både lærere og elevene selv, innhenter informasjon om elevenes kompetanse og ferdigheter kontinuerlig gjennom opplæringen. Slik vil vi tilpasse opplæringen og involvere elevene i sin egen læringsprosess. Vi innførte læringspartner for å styrke underveisvurderingen. Læringspartner- metoden betyr at elevene arbeider i par med det formål å hjelpe hverandre i læringsarbeidet. Vi vet at elever kan være gode læringsressurser for hverandre. Vurdering for læring - Underveisvurdering og fremovermeldinger blant annet gjennom elev/utviklingssamtaler minst 4 ganger pr. år. - Fokus på elevenes egen vurdering og hverandre vurdering og læringspartner. - Muntlig (kan også være skriftlig) halvårsvurdering 2 ganger pr. år. - Klasseledelse - Elevstandard - Voksenstandard ut fra Lærerprofesjonens etiske plattform - Skolevandring - Reflekterende team Messenlia skoles virksomhetsplan 2016-2017 7

1. Foreldreskole Sammen om et godt skolemiljø. Grunnlaget for et godt skole/hjem samarbeid legges ved at vi snakker sammen om hvilke forventninger hjem og skole har til hverandre. Vi satser på forebygging av mobbing og krenkende adferd gjennom oppfølging av foreldreavtalen om felles retningslinjer knyttet til et godt skolemiljø. FAU har utarbeidet Foreldreavtalen som foresatte undertegner ved skolestart. 2. Tilpasset opplæring og «dysleksivennlig skole» Vi fokuserer på oppfølging av kartleggingsresultatene - Norsk: Stas. Ordkjedetest. Sol. Nasjonale prøver - Matematikk: M-prøve, Alle teller. Nasjonale prøver - Engelsk: Kartleggeren og nasjonale prøver - System for lese- og skriveopplæring 1.-4-trinn - Skriftlig kontrakt med elev/foreldre/lærer om tiltak for å forbedre resultater. 3. Musikk/drama Vi arbeider med syngespill og har skolekor. Mensalitalenter arrangeres hvert år. 4. Nærmiljøskole Vi har lange tradisjoner for å bruke nærmiljøet aktivt i skolearbeidet. Dette vil vi fortsette med og gjerne øke samarbeidet med bygdas folk. Vi vil invitere bygda inn i skolen og la elevene utforske bygda. Messenlia skoles virksomhetsplan 2016-2017 8

Målet for skolevurdering er å finne utviklings- og forbedrings-potensiale for organisasjonen. Vi legger derfor til rette for at vurderinga blir skolebasert, slik at alle involverte parter er med på å legge premissene i vurderingsprosessen. Vi har satt opp fire delemner som alle er viktige for en god skolegang: 1) Vurdering av elevens læringsresultater og trivsel. 2) Vurdering av læringsmiljø. 3) Vurdering av skolemiljø. 4) Vurdering av skole/hjemsamarbeid. 1. Vurdering av elevenes læringsresultater og trivsel Elevene må få tydelige mål, kjennetegn og kriterier som er fastsatt på forhånd for å kunne vite hva de skal lære og hva som skal til for å greie det ut fra sine forutsetninger. Læringspartnere bidrar til å etablere og vedlikeholde gode relasjoner mellom elevene. Dette er viktig for både læring og trivsel. 1.-4.trinn: 3. og 4. trinn vurderer arbeidet sitt på ukeplanen hver uke. 1. og 2. trinn har muntlig ukevurdering. Elevsamtaler: Kartlegging av elever: Kontaktmøter. Jevnlig. Minst 4 ganger pr. år (2 dokumenteres) Vi følger kommunens årshjul for kartlegging i norsk og matematikk. Minst to ganger i året. Kontaktlærere er ansvarlig. Messenlia skoles virksomhetsplan 2016-2017 9

5.-7.trinn: Ukemappe: Elevsamtaler: Kartlegging av elever: Kontaktmøter: Trivselsundersøkelse: Hver uke vurderer eleven egen innsats. Tilbakemelding fra læringspartner og lærer. Nye arbeidsoppgaver avtales. Jevnlig. Minst 4 ganger pr. år.(2 dokumenteres) Vi følger kommunens årshjul for kartlegging i norsk og matematikk og engelsk Minst to ganger i året. Elevundersøkelse sentralt benyttes. Kontaktlærere er ansvarlig. 2. Vurdering av læringsmiljø. - Drøftinger i lærerkollegiet / FAU/ SU / utviklingssamtaler med foreldre / elevsamtaler - Læreren gir tilbakemeldinger på utviklingsmøter med elever og foreldre. - Drøftinger på dialogmøter med kommunenivå 2 ganger pr. år. 3. Vurdering av skolemiljø. Miljøundersøkelser 1. Bruk av Elevundersøkelsen på 5. 7. trinn 2. Kommunal medarbeidertilfredshetsmåling. (Skoleleder ansvarlig.) Messenlia skoles virksomhetsplan 2016-2017 10

Foreldremøter der læringsmiljø/trivsel/forebygging av mobbing og krenkende adferd er tema på klassenivå 1. Foreldrekontrakt vedtatt i allmøte 6. mai 2014 (se s.13.) gjennomgås med foresatte og undertegnes av foresatte ved oppstart av hvert nytt skoleår. 2. Foreldreskole Brukerundersøkelse fra kommunen 1. Foreldreundersøkelsen 3. Vurdering av skole/hjemsamarbeid. 1. Klassekontakter og kontaktlærer planlegger foreldremøter sammen 2. I brukerundersøkelsen fra kommunen vil foreldretilfredshetsspørsmål inngå 3. FAU arbeider for å arrangere foreldremøter med ulike temaer høst og vår 4. FAU ønsker å være aktive i vurdering av læringsmiljø og skole/hjem-samarbeid Messenlia skoles virksomhetsplan 2016-2017 11

Organisering av Messenlia skole. Messenlia skole har i dag 64 elever. Messenlia skole er organisert i to team, 1.-4.klasse og 5.-7.kl. Det legges opp til læring i aldersblanda grupper. Dette innebærer at elever som er født i ulike kalenderår, går i klasse sammen og er sammen i ulike læringssituasjoner. Vi har fire basisgruppene : 1. og 2.trinn, 3. og 4.trinn, 5., 6 og 7. trinn med A- gruppe og B-gruppe. Adresser og tilgjengelighet. Rektor: May-Britt E. Norberg Tlf skoleleder: 62 33 63 20 / 90 69 53 40 Leder i skolefritidsordningen, SFO: Elisabeth Vangli 62 33 63 25 / 41 43 50 36 Messenlia skoles virksomhetsplan 2016-2017 12

Foreldreavtale - Sammen om et godt skolemiljø Denne avtalen skal skrives under av alle foreldre ved oppstart av nytt skoleår. Med utgangspunkt i mottoet "Trivsel i skolen - et felles ansvar" ble følgende foreldreavtale vedtatt: 1. Vi foreldre vil lære våre barn at de skal besvare hilsener og tiltale fra så vel barn som voksne, for eksempel med «hei». 2. Vi foreldre vil omtale skolen, lærere, foreldre og andre elever positivt i barnas nærvær. 3. Vi foreldre oppfordrer våre barn til å løse sine konflikter verbalt, og aksepterer ikke at det er greit å ta igjen fysisk. 4. Vi foreldre skal lære våre barn at den sterkeste er den som går etter hjelp i stedet for å slå, og at den som gjør det ikke er sladrehank eller feiging. 5. Vi foreldre vil lære våre barn at de skal akseptere hverandres ulikheter med tanke på klær, utseende, evner eller bakgrunn. 6. Vi foreldre skal lære våre barn å respektere hverandre selv om barna ikke leker sammen. 7. Vi foreldre skal lære våre barn at vi ikke aksepterer utestenging ved lek eller andre omgangsformer. 8. Vi foreldre skal ta barna på alvor når barna snakker om mobbing, erting eller hvordan de har det i skolehverdagen. 9. Når vi foreldre blir kjent med at mobbing skjer, skal vi kontakte involverte foreldre og kontaktlærer. 10. Vi foreldre skal lytte i respekt dersom andre foreldre tar kontakt med vanskelige tema. FORELDRENES NAVNTREKK: Undertegnet av alle foreldrene i klasse den Messenlia skoles virksomhetsplan 2016-2017 13