ICF-kjernesett for vurdering av funksjonsnivå og arbeidsevne innen arbeidsrettet rehabilitering



Like dokumenter
Deltakeres syn på egne muligheter for arbeidsdeltakelse i arbeidsrettet rehabilitering utprøving av Klar for arbeid skala

Oppfølging i tidlig fase. Hvordan sikre god oppfølging før 8 uker?

Arbeidsrettet rehabilitering for kreftoverlevere? Irene Øyeflaten Fysioterapeut og forsker, PhD

Hvilke forhold påvirker om sykmeldte blir tilbudt koordinator i tilbakeføringstilbud? Lisebet Skeie Skarpaas

Arbeidsrettet rehabilitering. Chris Jensen. PhD, leder

Prognostiske faktorer for retur til arbeid etter arbeidsrettet rehabilitering (ARR) - komplekse sammenhenger og komplekse forløp.

Endringer i NAV Fibromyalgiforbundet v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud

Rehabilitering arbeid og helse. Chris Jensen. PhD, leder

Målrettet sykefraværsoppfølging

Hva er arbeidsrettet rehabilitering?

Hvilke helse- og sykdomsbegreper er koherente med arbeidsevnebegrep og arbeidsevnemetodikk i NAV?

Asbjørn Haugsbø. seniorrådgiver

AltInn. Elektronisk innsending av Rapport fra dialogmøte 1 og oppfølgingsplan. NAV Arbeidslivssenter Akershus Seniorrådgiver/jurist Odd Andr.

Tett og tidlig sykefraværsoppfølging i Holmestrand og Sande kommuner

Raskere tilbake i NAV. Tron Helgaker. Seksjonssjef, Tiltak og virkemidler Arbeids- og velferdsdirektoratet

Prognostiske faktorer for tilbakeføring til arbeid - viktig kunnskap for skreddersøm av tiltak?

Asbjørn Haugsbø. seniorrådgiver

Arbeidsrettet rehabilitering. Chris Jensen

26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud. Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene

Høringsnotat tilskudd til ekspertbistand

ERFARINGSSEMINAR Aktivitetskravet. Kari Edvardsen Seniorrådgiver NAV Østfold. NAV, Side 1

Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010

RUTINER FOR OPPFØLGING AV SYKEMELDTE I STAVANGER KIRKELIGE FELLESRÅD

NAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag. Temamøte v/ HMS-faglig forum: Arbeid = Helse. Jørgen Tømmerås. - Ny IA-avtale - Virkemidler og verktøy

Prognostiske faktorer for tilbakeføring til arbeid - viktig kunnskap for skreddersøm av tiltak?

Bakgrunn. Naturlig forløp. Arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Hvorfor kommer ikke pasienten tilbake i jobb?

Målprosesser, teori og praksis?

Rutiner for oppfølging av sykemeldte

LEVEKÅR hvilke virkemidler har vi? Ved avdelingsdirektør Per Ivar Clementsen, Nav Østfold

Rutine for oppfølging av sykemeldte arbeidstakere

Gjennomføring av Dialogmøte 1 og utarbeidelse av oppfølgingsplaner. Rådgiver Hilde Jappe Skjærmoen Rådgiver Ingrid Kristine Kalfoss 1.

Sjekkliste for IA-arbeid. Et hjelpemiddel ved planlegging, gjennomføring og evaluering av det inkluderende arbeidet i virksomheten

Langtidssykmeldte arbeidstakere. Tillitsvalgtes rolle Modul

Universitetet i Oslo. September UiOs handlingsplan for inkluderende arbeidsliv (IA)

Rutiner for oppfølging av sykemeldte

IA-avtalen veien å gå for å få ned sykefraværet? Kristian Vetlesen Namf

Rutine for oppfølging av sykefravær i Porsanger kommune

ICF og funksjonsvurderinger i trygdeetaten. IP-konferanse sept Søren Brage, overlege Rikstrygdeverket

Sykefraværsoppfølging og virkemidler

Retningslinjer ved sykefravær. Hustadvika kommune

Fibromyalgipasienter og NAV

Hjelp24 HMS Norges største landsdekkende bedriftshelsetjeneste

Inkluderende Arbeidsliv Samling for Landbrukets Arbeidsgiverforening

Roller i IA-arbeidet - Partssamarbeidet. Bristol Energi Norge


Innhold Forord Kapittel 1 Innledning Kapittel 2 Avtalen om det inkluderende arbeidslivet (IA-avtalen)

Attførings,- og vekstbedrifter som ressurs i sykefraværsarbeidet

Explaining variations in GPs' experiences with doing medically based assessments of work ability in disability claims. A survey data analysis

ARBEID OG PSYKISK HELSE. Jobbfokus i behandling og tjensetetilbud

Asbjørn Haugsbø. Seniorrådgiver

Inkluderende arbeidsliv

ARBEID I FOKUS -involvering av arbeid i ARR

Utprøving og videreutvikling av verktøy for vurdering av funksjonsnivå og arbeidsevne basert på ICF-kjernesett

Ny intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 1. mars desember 2013 (IA- avtalen)

INKLUDERENDE ARBEIDSLIV

Forord til andre utgave Forord til første utgave... 7

Fastlegenes rolle i oppfølgingen av sykmeldte

Ny IA-avtale. Bente Adsen, Rådgiver NAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag

Ny IA-avtale

«Om kunnskaps- og kompetansebehov i førstelinjen i NAV-kontorene, og målene for NAVs satsing på å utvikle NAV-orienterte miljøer i UH-sektoren»

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt

IA/sykefraværsarbeid, rettigheter og plikter hos arbeidsgiver og arbeidstager Unio 11.april 2011

Sykefravær og oppfølging - MEF 11. april Kursleder Atle Torp Juridisk rådgiver HR & Personal Infotjenester AS

Verktøy Arbeidsevne og forventninger. Chris Jensen

Arbeidsavklaringspenger (AAP) Hva sier lovverket? Ved koordinerende rådgivende overlege Nina Thunold Reime

Forskning ved NaKs. Monica Eftedal Møteplassen

Nasjonalt Kompetansesenter ARR - Arbeidsrettet Rehabilitering. - en nettverksmodell

Arbeidsgivere. Sykefraværsoppfølging Aktivitetskravet ved 8 uker

OPPFØLGING AV SYKMELDTE. Endringer i folketrygdloven og arbeidsmiljøloven 1. juli 2011

Sentrale IA-føringer

MÅNEDSBREV JUNI 2011 ARBEIDSGIVERSAKER, HMS OG IA

INTERNKONTROLL HMS. Sykefraværsoppfølging. Tidlig og tett oppfølging

Sy S k y e k fr e a fr v a ærsarbeidet v hva hv sier sier r egelverk regelv et? erk HMS KONFERANSEN 2010

Web-varsling HRM Visma Tingvoll kommune

Ved Nina Thunold Reime, koordinerende rådgivende overlege NAV i Telemark. Oppfølging og forebygging av sykefravær økt fokus på aktivitetskravet

IA-funksjonsvurdering. En samtale om arbeidsmuligheter

HÅNDTERING AV SYKMELDTE fra tilretteleggingsplikt til oppsigelse

Hvordan kartlegger kommuneergoterapeuter mennesker med kognitiv svikt?

Lov om endringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven mv. (raskere oppfølging og sanksjonering av brudd på regelverket ved arbeidstakers sykdom)

Sykefraværskonferansene Legenes oppgaver i sykefraværsarbeidet. Gisle Roksund Leder, Norsk forening for allmennmedisin

Arbeidsrettet rehabilitering. Chris Jensen. PhD, leder

Effekten av jobbfokusert kognitiv terapi ved ved angst og depresjon

Sykefraværet IA, NAV og legene

Hvordan øke eldres yrkesdeltakelse?

ICF og KJERNESETT. Håkon Erlend Dalen Beitostølen Helsesportsenter

Et inkluderende arbeidsliv

Årsrapport 2014 fra Stamina Helse

Oppfølging av sykmeldte nytt regelverk

Endring av praksis for søknad om BHThonorar for IA-virksomheter

Veileder til Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv

Saman for ein betre kommune

Muskelskjeletthelse og arbeidsliv kontroll over eget liv

IA-avtale og IA-arbeid i Bergen kommune

Arbeidsavklaringspenger (AAP)

IA arbeidet anno høst 2007

BRObygging i rehabilitering -evaluering på tvers av helsetjenestenivå

Rettigheter og tiltak i forbindelse med arbeid og utdanning

Et premiss. SAMHANDLING OM ARBEID OG HELSE - betydning for praksis. Helseeffekter av arbeid. Irene Øyeflaten.

Arbeidsrettet rehabiliteringspoliklinikk ARR. Et arbeidsrettet tilbud som virker -kompetanse og samhandling Caroline Torskog Seksjonsleder

Transkript:

Arbeidsevnevurderinger - perspektiver, modeller og verktøy Del 1: Tore N. Braathen, fysioterapeut og stipendiat ved UiO og AiR ICF-kjernesett for vurdering av funksjonsnivå og arbeidsevne innen arbeidsrettet rehabilitering Del 2: Thomas Johansen, kognitiv psykolog og forsker ved AiR Nina Bugodt, fysioterapeut ved AiR

Definerte roller - samarbeid om å gi nødvendig bistand til deltakers egen innsats for å oppnå arbeidsdeltakelse Arbeidsgiver Leder Tillitsvalgt/verneombud Sykmelder Kommunehelsetjenesten BHT/HMS Spesialisthelsetjenesten NAV IA (Arbeidslivssenteret) Hjelpemiddelsentral Andre Attføringsbedrift

Begreper Arbeid Funksjonsevne/arbeidsevne Funksjonsvurdering/arbeidsevnevurdering

Nordenfelt (2008) definerer arbeidsevne slik: En person P har en fullstendig (spesifikk) arbeidsevne, bare dersom P har den arbeidsspesifikke manuelle og intellektuelle kompetanse, styrke, så vel som toleranse og mot, relevante dyder, andre kvalifikasjoner og har fysisk, mental og sosial helse som kreves for å oppfylle de kravene og nå de målene som tilhører den aktuelle jobben, gitt at det fysiske, psykososiale og organisasjonmessige arbeidsmiljøet er akseptabelt for P, eller kan med tilpasninger lett bli gjort akseptable for P. Nordenfelt. L. The concept of work ability, 2008, p 137.

Model of return to work (Loisel et al. 2005)

Fig. Dimensions of work ability Source: Ilmarinen 2008

Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse (WHO)

Verktøy for vurdering av arbeidsevne (Fadyl et al. 2010): 10 verktøy ble funnet og vurdert: Work ability index Functional capacity index Work instability scales (3) Work role functioning Functional capacity evaluation Work capacity evaluation Occupational role questionnaire Worker role interview Konklusjon Ulike grunner til å evaluere arbeidsevne og ulike bruksområder. Ingen av verktøyene dekket alle hovedområdene som ble funnet å påvirke arbeidsevne. Verktøyene søker enten perspektivet til arbeidstakeren eller helsepersonell, ikke arbeidsgiver eller andre aktører. Ingen av verktøyene er designet med rehabilitering til arbeid som siktemål.

Norge: Helsetjenestens rolle Vurderinger av funksjonsevne/ arbeidsevne med ulike siktemål (Brage et al. 2008): Som hjelpemiddel i planlegging av rehabilitering og tilbakeføring til arbeid Som grunnlagsdokument for vurdering av behov for ytelser Som instrument for å vurdere effekt av tiltak

Modell for arbeidsevnevurdering i NAV

Eksempel på verktøy for vurdering av funksjonsevne/arbeidsevne 16 dager 4 uker 7 uker 26 uker 52 uker Fra 52 uker inntil 4 år Arb.g. Oppfølgingsplan periode aktivitet Dialogmøte I Dialogmøte II Ev. dialogmøte III Arbeidsavklaringspenger 66% Tidlig fase: Individuell oppfølgingsplan BHT: Krav og funksjonsskjema Arbeidsplassvurdering ved fysioterapeut Allmennleger: Norsk funksjonsskjema og arbeidsplassbeskrivelse Sen fase: Veileder Nav: Arbeidsevnevurdering og aktivitetsplan Rådgivende leger: Kjernesett for vurdering av langtidsytelser Kjernesett for vurdering av funksjon i arbeidsrettet rehabilitering

Kjernesett for evaluering av uførhet (Brage et al 2008) Europeisk samarbeidsprosjekt har utviklet et generisk kjernesett av funksjonskategorier som skal brukes i medisinsk vurdering ved langtidsytelser. Verktøy for rådgivende leger som kan understøtte beslutninger om rett til langtidsytelser, og som kan supplere og gi bedre kvalitet på legeerklæringer til uføresaker. 20 funksjonskategorier fra ICF inkludert: 5 fra kroppsfunksjoner 15 fra aktiviteter og deltakelse Miljøkategorier ikke inkludert Foreslåtte kategorier som ikke hadde egen kode ble framhevet, men ikke inkludert. Forventes nasjonale tilleggskategorier.

Kjernesett for vurdering av funksjon i arbeidsrettet rehabilitering Avdeling i WHO som forsker på ICF en gruppe studerer ICF og arbeidsrettet rehabilitering Mål: Å utvikle et generisk kjernesett for vurdering av funksjon i arbeidsrettet rehabilitering basert på ICF. Metoder Forberedende fase (1) systematisk litteraturgjennomgang (2) undersøkelse blant eksperter i fagfeltet (3) tverrsnittsundersøkelse (4) fokusgruppeintervju Konsensuskonferanse for å bestemme ICF kategorier Avsluttende fase Valideringsundersøkelser

www.icf-casestudies.org

Oppsummering del 1 Modeller for hva som påvirker arbeidsevne kan hjelpe oss til bedre å forstå en sammensatt situasjon og hva som skal til for å nå arbeidsdeltakelse. Viktig å være klar over egen og andres rolle i oppfølgingsarbeidet ved valg av verktøy for vurdering av arbeidsevne. Behov for utvikling av verktøy som kan støtte opp under hensiktsmessige tiltak og god kommunikasjon mellom helsevesen, arbeidsplass og NAV. Verktøy er bare et supplement, de bør ikke bli for omfattende, og de bør holde fokuset på mulighetene på arbeidsplassen eller i arbeidsmarkedet.

Referanser Nordenfelt.The concept of work ability. Brussels: PIE Peter Lang. 2008. Loisel et al. Prevention of work disability due to musculoskeletal disorders: The challenge of implementing evidence. J Occup Rehab. 2005; 15 (4). Gould et al. (eds). Dimensions of work ability. Helsinki: Finnish Institute of Occupational Health. 2008. Fadyl et al. Factors contributing to work ability for injured workers: literature review and comparison with available measures. Dis & Rehab. 2010; 32 (14). Brage et al. Funksjonsvurderinger ved langvarig sykefravær og ved vedtak om langtidsytelser. Sluttrapport. Oslo: Universitetet i Oslo. 2008. Escorpizo et al. Developing a core set to describe functioning in vocational rehabilitation using the ICF. J Occup Rehab. 2010; 20 (4). Glassel et al. A case study on the application of ICF-based tools for vocational rehabiliation in spinal cord injury. Work. 2012; 41 (4).