Hvordan øke eldres yrkesdeltakelse?

Transkript

1 Hvordan øke eldres yrkesdeltakelse? Hva gjør myndighetene i Danmark, Sverige og Finland? Fafo-frokost 6. februar 2012 Tove Midtsundstad og Hanne Bogen

2 Kort om prosjektet Problemstilling: Hva gjør myndighetene i Danmark, Sverige og Finland for å øke yrkesdeltakelsen og redusere tidligpensjoneringen blant eldre? Avgrensning: Beskriver endringer i blant annet pensjonssystemet, syke- og uførestønader, arbeidsmarkedspolitikken og dagpengesystemet, arbeidsmiljøpolitikken og forebygging, stillingsvern mv. i perioden I tillegg tar vi for oss en del av de foreliggende evalueringene av ordningene. Data: Offentlige utredninger og rapporter, ulike forskningsrapporter og artikler, diverse offisielle nettsider, samt informasjon innhentet gjennom intervju med et utvalg representanter fra myndighetene og partene i arbeidslivet. 2

3 Hovedtrender 1. En sterkere vektlegging av økonomiske insentiver Ulike former for avkortning ved tidlig uttak, gevinst ved utsatt uttak Levealdersjustering (lavere årlig pensjon om uttak ikke utsettes ved økt levealder) Varierende opptjeningsprosent etter alder Skatte- og avgiftslettelser for hhv. arbeidstaker/pensjonister og arbeidsgivere 2. Overføring av risiko fra fellesskapet til den enkelte Overføring av tidligpensjoneringsrisiko, levealdersrisiko og avkastningsrisiko til den enkelte Differensiering av avgifter etter risiko 3. Strenger krav for å bli erklært 100 prosent syk eller ufør Økt vekt på å utnytte den såkalt restarbeidsevnen Strenger krav til gjennomført rehabilitering og prøving av arbeidsevnen Tidsbegrenset uførepensjon Mulighet til prøve seg i arbeidslivet uten å miste uførepensjonen Endring i reglene for oppfølging av sykmeldte (tidligere og mer systematisk med flere aktører involvert) 4. Overgang til mer aldersnøytrale velferdsordninger Alder ikke lenger et relevant kriterium for tildeling av særrettigheter, ytelser og tiltak Fjerning/utfasing av en del ordninger rettet mot særlig langtidsledige eldre 3

4 Hovedforskjeller 1. «Tvungen» heving av pensjonsalderen versus «valgfri» fleksibel avgangsalder Danskene velger å heve aldersgrensen for uttak av efterløn og folkepension, mens svenskene satser på lav nedre aldersgrense kombinert med sterke økonomiske insentiver men endringer på gang 2. Ulik vektlegging av subsidierte arbeidsplasser og særskilte tilrettelagte arbeidsplasser Danskene satser sterkt på fleksjobs og skånjobs for personer med redusert arbeidsevne, og høye lønnstilskudd og rett til seniorjobb i kommunen for langtidsledige eldre lite av slike tiltak i de andre landene 3. Ulik grad av satsing på forebyggende arbeid Finnene har satset sterkt på forebyggende arbeid tiltak på arbeidsplassen for å bedre den enkeltes arbeidsmiljø, helse og kompetanse, og derigjennom arbeidsevne (Finnish Institute of Occpational Health og Ilmarinens Work Ability Index). 4. Vektleggingen av virksomhetenes sosiale ansvar i arbeidsmarkeds- og velferdspolitikken Danskene søker å vekke virksomhetenes sosiale engasjement gjennom ulike informasjons- og holdningskampanjer, og ved å tilby veiledning og rådgivning. 4

5 Hvor er vi i dette landskapet? 1. En sterkere vektlegging av økonomiske insentiver I pensjonssystemet (nøytralt system, levealdersjustering mv.) «det skal lønne seg å jobbe» Men lite bruk av skatteinsentiver (skatte- og avgiftslettelser) med noen få unntak 2. Overføring av risiko fra fellesskapet til den enkelte Gjelder både offentlig og arbeidsmarkedsbaserte pensjoner (og for både tidligpensjoneringsrisiko, levealdersrisiko og avkastningsrisiko) 3. Strenger krav for å bli erklært 100 prosent syk eller ufør Økt vekt på gradert sykemelding og gradert uførepensjon «alle kan jobbe litt!» - «det er helsebringende å være i jobb» Tidsbegrenset uførestønad (arbeidsavklaringspenger); forslag om gjentatt prøving av arbeidsevnen; uføre kan prøve seg i arbeidslivet uten at de mister uførepensjonen Vekt på det sekundærforebyggende arbeidet (nye regler for oppfølging av sykmeldte. Det skjer tidligere og mer systematisk, og flere aktører er involvert) 4. Overgang til mer aldersnøytrale velferdsordninger Har hatt få slike ordninger, og fjernet de fleste av disse før 2000 Men argumentene knyttet til omleggingen av AFP-ordningen i privat sektor kjennetegnes av lignende retorikk «ikke samme behov for en sliterordning som før, da seniorer er friske og raske» - «er du syk kan du søke uførepensjon» mv. 5

6 Kan vi lære av våre naboer? 1. En mer helhetlig tilnærming med større vekt på primærforebyggende arbeid? (Finland) Mye av avgangen fra arbeidslivet skjer før fylte 62 år og den er arbeids- og helserelatert 2. Subsidiert arbeid - fleksjobs og skånjobs, høye lønnstilskudd og rett til seniorjobb? (Danmark) Holder det å appellere til virksomhetenes sosiale ansvar gjennom informasjons- og holdningskampanjer, rådgivning og veiledning - eller trenger vi flere gulerøtter? Hva mer rett til arbeid i offentlig sektor for dem som kan og vil, men ikke slipper til? 3. Skatteletter for å stimulere til mer arbeid, og avgiftsletter for å stimulere til rekruttering (Sverige) Vil flere jobbe lenger og mer om inntektsskatten blir lavere? Kan skattefritak for hjelp i hjemmet åpne for flere seniorjobber? 4. Økning av aldersgrensene (øvre og nedre) aktuelt i Norge? Hvorfor er den nedre aldersgrensen for uttak av pensjon i Norge 62 år? Bør 70 årsgrensen fjernes, heves 75 år eller kanskje levealdersjusteres? Og hva med 67 års grensen for dem med tjenestepensjon i privat sektor 6