Møteinnkalling Politisk arbeidsgruppe for kommunereformen i Ski kommune

Møteinnkalling Politisk arbeidsgruppe for kommunereformen i Ski kommune Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Onsdag 4. mars 2015 Møtetid: Kl. 16.00 18.00 TIL BEHANDLING: Sak 1 Godkjenning av innkalling og referat fra møte 11.2.15. Sak 2 Statuskartlegging: kommunen som demokratisk arena. Sak 3 Eventuelt Ski, 1.3.15 Anne Kristine Linnestad

2 Sak 1 Godkjenning av protokoll fra møte 11.2.15 Protokoll fra: 11.2.15 Arkivsaknr 14/1680-11 Arknr.: 127 Til stede: Anne Kristine Linnestad, Helge Bunæs, Hanne Opdan, André Kvakkestad, Camilla Hille, Rannveig Andresen, Tor Anders Østby, Ola Øygard, Kurt Soltveit Forfall: Møtedato: 11.2.15 kl. 16-18. Sted: Referent: Trollskogen barnehage Ingvild Belck-Olsen Referatet sendes også: Neste møte: 4.3.15 Møte i politisk arbeidsgruppe for kommunereformen Sak 1 Godkjenning av innkalling og referat fra møte 15.1.15 Ingen merknader til innkalling og referat fra møte 15.1.15. Sak 2 Uformelle samtaler med kommunene Hobøl og Spydeberg Uformelle samtaler med kommunene Hobøl og Spydeberg ble gjennomført. Hobøl kommune møtte med ordfører Håvard Osflaten, varaordfører Simen Saxebøl og rådmann Bjørn Sjøvold. Spydeberg kommune møtte med ordfører Knut Espeland, varaordfører John Dokken, opposisjonsleder Morten Strande og rådmann Heidi Vildskog. Sak 3 Drøfting av prosess og framdrift for Ski kommunes arbeid med kommunereformen Det var utsendt et drøftingsnotat sammen med innkalling. Dette ble drøftet. På bakgrunn av drøftingen, fremmes det sak for formannskap og kommunestyre om prosess og framdrift for Ski kommunes arbeid med kommunereformen. Sak 4 Møteplan 04. mars kl. 16-18 18. mars kl. 16-18 08. april kl. 16-18 15. april kl. 16-18. Sak 5 Eventuelt Ingen saker til eventuelt

3 Sak 2 Statuskartlegging: Kommunen som demokratisk arena Det legges opp til drøfting med utgangspunkt i følgende arbeidshefte. Heftet deles også ut i møtet. KOMMUNENS SOM DEMOKRATISK ARENA Ekspertutvalget har i sin sluttrapport, Kriterier for god kommunestruktur, drøftet kommunen som demokratisk arena. Følgende kriterier er fremhevet: 1. Høy politisk deltakelse 2. Lokal politisk styring 3. Lokal identitet 4. Bred oppgaveportefølje 5. Statlig rammestyring 1. HØY POLITISK DELTAKELSE: Med høy politisk deltakelse tenkes det særlig på valgdeltakelse og innbyggernes deltakelse mellom valg. a)valgdeltakelse: Undersøkelser viser at valgdeltakelsen er høyest i de minste kommunene (færre enn 5000 innbyggere). Valgdeltakelse er lavest i kommuner mellom 20 000 og 60 000 innbyggere. Ski kommune har i dag ca 30 000 innbyggere og hadde en valgdeltakelse på under 70 % ved siste lokalvalg. For de øvrige Follokommunene var situasjonene følgende: Oppegård:72,2%, Vestby 68,3%, Ås 65,9%,Frogn 69,2%, Enebakk 62,1% og Nesodden 70,1%. Hva tror du er årsaken til den relativt lave valgdeltakelsen? Hvordan tror du at en fordobling av folketall (eller mer) vil kunne påvirke valgdeltakelsen? Hvilke forhold tror du vil være sentrale? Hvordan kan en påvirke en slik utvikling i positiv retning gitt a) nåværende situasjon? b) gitt at vi får f.eks. dobbelt folketall?

b) deltakelse mellom valg: Med deltakelse mellom valg tenker man f.eks. på ensaksdeltakelse som opprop, aksjoner mv, henvendelse til administrasjonen, kontakte politikere og innbyggerinitiativ o.l. 4 Demokratiundersøkelsen fra 2011 viser at de minste kommunene er i tet når det gjelder å kontakte politikere, henvende seg til kommunene samt ta opp saker. Oslo er imidlertid i tet når det gjelder aksjoner. Undersøkelsen viser også at hyppighet i bruk av innbyggerinitiativ stiger med innbyggertall (benyttet én gang i Ski) Medvirkningsorgan(eks. barn og unges kommunestyre) og samarbeid med frivillig sektor er mest utbredt i større kommuner. Hvordan opplever du at innbyggerne engasjerer seg i Ski i dag? Kan nærhet mellom politikere og innbyggere være et hinder for tilstrekkelig distanse til berørte parter? Hvor viktig tror du nærhet til rådhuset er sett i forhold til de digitale mulighetene man har, bl.a. via internett? Hvorfor tror du at innbyggerinitiativ er så lite benyttet i Ski kommune? Hvordan vurderer du dagens samarbeid med frivillig sektor for ski kommunes vedkommende? 2. LOKAL POLITISK STYRING: Det er en forutsetning at de folkevalgte styrer den kommunale administrasjonen, herunder interkommunalt samarbeid kommunen har etablert for å løse ulike oppgaver. Tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse i administrasjonen er avgjørende faktorer for å sikre et godt beslutningsgrunnlag for folkevalgte organ. Kommuneloven legger til rette for at lokal politisk styring skal skje på overordnet og strategisk nivå. Det er gitt omfattende mulighet for delegering av myndighet i enkeltsaker til rådmannen. Interkommunalt samarbeid: Ski kommune løser flere av sine lovpålagte oppgaver gjennom samarbeid med andre kommuner i Follo. Det er etablert 18 interkommunale løsninger hvorav 7 er IKS. I hvilken grad opplever du at de folkevalgte har reell politisk kontroll over de lovpålagte oppgavene kommunen har ansvar for? a) De som løses i kommunens virksomheter b) De som løses i interkommunale samarbeid

5.......... Diskuter følgende påstander: Når kommunens ressurser blir bundet opp i mange interkommunale samarbeid, vanskeliggjøres prioriteringene i den enkelte kommune. Med større kommuner, reduseres behovet for interkommunalt samarbeid. Administrativ kompetanse: Det er ekspertutvalgets oppfatning at nødvendig kompetanse og kapasitet i den kommunale administrasjonen til å utarbeide gode beslutningsgrunnlag for de folkevalgte, er avgjørende for lokal politisk styring og kontroll. Når det gjelder lokal politisk styring, viser undersøkelser at de største kommunene jevnt over har større administrativ kapasitet, og dermed en større mulighet til å ha en reell styring og kontroll på lovpålagte oppgaver. Det er grunnleggende viktig at saker er vel forberedte når de legges fram for politisk behandling. Hvilken kompetanse mener du er særlig viktig i denne sammenheng? En faglig sterk administrasjon bør møtes med et faglig sterkt politisk styre. Hva tenker du kunne styrket den politiske rollen? Delegering:

6 Kommunene skal vedta sitt delegeringsreglement en gang i valgperioden. Kommunestyret, som øverste myndighet, delegerer ansvar og myndighet til rådmannen eller til politiske utvalg underlagt kommunestyret. Interkommunalt samarbeid forutsetter også delegering av myndighet. Diskuter følgende påstander: Med delegasjon følger utfordringer med politisk styring og kontroll av administrasjonen: a) Hvilke utfordringer ser du for deg? b) Hvilke tiltak kan begrense disse utfordringene? Det er forventet at lokalpolitikere skal styre i «stort og ikke i smått». Hvordan tenker du at dette: a) Sikrer distanse til de sakene berører? b) Legger til rette for færre habilitetsproblemer? c) At beslutningen tas nærmest mulig brukeren av tjenesten? POLITISK DELTAKELSE: Det lokale folkestyret har en sterk stilling i Norge, og representerer verdier knyttet til folkelig deltakelse og lekmannspåvirkning på løsningen av viktige fellesoppgaver. Et levende lokaldemokrati er grunnsteinen i folkestyret, og regnes som en forutsetning for tillit og legitimitet til det nasjonale folkestyret. Ved lokalvalget i 2011 ble det valgt inn 10 737 kommunestyrerepresentanter i Norge, en gradvis nedgang fra 13 806 i 1983. Medlemskap i et politisk parti er normalt en forutsetning for å kunne velges inn i politiske organ. Lokaldemokratiundersøkelsen viser at medlemskap i politiske parti er høyest i mindre kommuner og lavest i de største kommunene, hhv. 32 % i kommuner med 2500-5000 innbyggere og 11 % i kommuner med over 60 000. 9% i Oslo. I Ski kommune har vi litt over hundre politiske verv om man ser bort fra varamedlemmer, partssammensatte utvalg og rådgivende organ. I Folloområdet er det mellom 6 og 700 tilsvarende verv. Om man inkluderer varamedlemmer og lokalpartier, er noen tusen personer involvert i lokalpolitikk. Hva tror du er de viktigste årsakene til at antall medlemmer i politiske partier har vært synkende? Nevn de tre viktigste årsakene til at du ønsker å delta i lokalpolitikk. Hvor viktig tror du mange politiske verv og muligheten for å delta aktivt er for et lokalpolitisk engasjement? Tenk deg én stor Follokommune: hva tenker du om at det totale antall politiske verv i dagens 7 kommuner, reduseres til ca. 1/7. (1 ordfører, 1 kommunestyre, 1 formannskap, osv) og hvordan tenker du at alle de geografiske «kommunedelene» kan ivaretas politisk? 3. LOKAL IDENTITET:

Lokal identitet blir ofte trukket fram som en utfordring ved endring av kommunestruktur. Identitetsfølelse kan fungere som et vilkår for villighet blant innbyggerne til å gjøre en ekstra innsats for sitt lokalsamfunn. 7 Undersøkelse fra 2003 viser at tilknytningen til kommunen er høyere enn tilknytningen til fylket, og på nivå med tilknytningen til landsdelen. Sammenlignet med andre land identifiserer befolkningen seg i betydelig grad med sitt bosted, enten det er i bydelen, byen, bygda eller kommunen. Kommunestørrelse har lite å si i denne sammenheng. I 2004 ble begrepet interkommunal identitet introdusert som en suksessfaktor for en vellykket kommunesammenslåing. Ekspertutvalget påpeker to dimensjoner som særlig relevante; opplevd tilknytning til et område og felles identitet med andre områder. Follo er et definert geografisk område bestående av 7 kommuner. Hvilke faktorer mener du styrker Follo-identiteten? I hvilken grad tenker du at erfaring med interkommunalt arbeid har styrket den interkommunale identiteten i Follo? I hvilken grad tror du innbyggerne opplever kommunegrensen som en grense for sin lokale identitet? 4. BRED OPPGAVEPORTEFØLJE: Det er etter ekspertutvalgets oppfatning sentralt at kommunene fortsatt har ansvar for en bred oppgaveportefølje. Signalene fra regjeringen er at større kommuner skal tilføres flere oppgaver, og mener i utgangspunktet at flere oppgaver under lokalpolitisk kontroll vil kunne styrke lokaldemokratiet. Ski kommune er en mellomstor norsk kommune. I hvilken grad tror du Ski kommune kan påta seg flere oppgaver gitt dagens størrelse? Hva må i så fall til? Gitt at Ski kommune blir overført flere oppgaver, f.eks. videregående skoler. I hvilken grad ser du behov for å løse dette via interkommunalt samarbeid? 5. STATLIG RAMMESTYRING:

Statlig rammestyring er et sentralt kriterium for at kommunene skal kunne ivareta sin rolle som demokratisk arena. Den statlige styringen har økt med at kommunens rolle som velferdsstatens tjenesteleverandør. For at lokaldemokratiet skal bli mer slagkraftig må den statlige styringen reduseres og baseres på juridisk, økonomisk styring og veiledning i anvendelse av regelverk. Det er i den anledning imidlertid lagt til grunn at mer lokalt selvstyre kan gi ulikheter mellom kommunene ut i fra lokale politiske prioriteringer og ulike lokale forhold. 8 Ekspertutvalget legger til grunn at kommuner på 15 000-20 000 innbyggere vil ha tilstrekkelig kompetanse og kapasitet og med det mindre behov for statlig detaljstyring. Hvordan passer dette på Ski kommune i dag? På hvilke områder er det særlig behov for mindre statlig styring sett fra et politisk ståsted? Gi en kort begrunnelse for ditt standpunkt. Er det noen områder der den statlige styringen bør være særlig sterk? Gi en kort begrunnelse for ditt standpunkt. På hvilke områder er det akseptabelt med ulikheter fra kommune til kommune? Gi en kort begrunnelse for ditt standpunkt... Kilder: Delrapport fra ekspertutvalget Kriterier for god kommunestruktur Sluttrapport fra ekspertutvalget Kriterier for god kommunestruktur