PP-tjenesten som partner for godt læringsmiljø

Like dokumenter
PPTs rolle i utviklingsarbeid

Funn og bruk av kartleggingsresultater. LP-konferanse Horsens Lars Arild Myhr, ass. senterleder SePU

Slik skaper vi en bedre skole. Senter for praksisrettet utdanningsforskning Lars Arild Myhr

Nasjonal nettverkskonferanse for PPT-ledere 21. September 2016

Tilpasset opplæring og spesialundervisning

Kunnskapsløftet lærer elevene mer? Oslo, Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Tilpasset opplæring Spenningsforholdet mellom ordinær opplæring og spesialundervisning

PP-tjenesten som skolens partner i arbeid med utvikling av læringsmiljø. Lars Arild Myhr - SePU

Spesialundervisning - viktige faktorer for å lykkes med endringsarbeid. Lars Arild Myhr - SePU

Ledelse av et inkluderende læringsmiljø. Lars Arild Myhr - SePU

Skolebasert kompetanseheving, erfaringer fra Hamar. SePU, Lars Arild Myhr

LP-modellen. En strategi for å utvikle gode læringsmiljø i skoler med hensiktsmessige betingelser for både skolefaglig og sosial læring hos elevene

Eleven med særlige behov det nødvendige sentrum for spesialundervisningen? Lars Arild Myhr Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Hva er en god skole? Thomas Nordahl

Oversikt over tilgjengelige kompetansepakker i nettressursen for Kultur for læring og L&P

En gang spesialundervisning, alltid spesialundervisning? Trondheim 18. juni 2013

Kartlegging av Bedre læringsmiljø. Thomas Nordahl

Høringsuttalelse fra Lillegården kompetansesenter vedrørende

Oversikt over tilgjengelige kompetansepakker i nettressursen for Kultur for læring og L&P

Profesjonelle læringsfellesskap, kjennetegn og muligheter. Thomas Nordahl

Våg å se, tør å handle! Våg å se på oss selv? Tør å endre oss selv? Lars Arild Myhr Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Lars Arild Myhr 24. November 2015

Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Lars Arild Myhr 16. Februar 2016

Fra ung ufør til føre var Haugesund

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl

God opplæring for alle

Hvordan kan PP-tjenesten være en partner for utvikling av inkluderende læringsmiljø i barnehage og skole? Lars Arild Myhr 30.

UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole

Studieplan 2017/2018

Evaluering av PP-tjenesten i Bergen kommune

Departementet ønsker med denne meldingen å stimulere til at PP-tjenesten i større grad skal kunne arbeide systemrettet (s.91)

Den gode skole. Thomas Nordahl

Eleven som aktør. Thomas Nordahl

Praksisfortelling -PPT. Gardermoen, 3. april 2014

Hvorfor så sein innsats? Lasse Arntsen,

Motivasjon, mestring og muligheter. Thomas Nordahl

«Vi sprenger grenser» - inkluderende læringsmiljø og økt læringsutbytte. Landsdelssamlinga

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

ilj betydning i skolen

Inkluderende opplæring Tysvær 17. august Lars Arild Myhr, SePU.

REGIONAL SAMLING TILPASSET OPPLÆRING 7. OG 8. MARS

Studieplan 2016/2017

Skolen som utviklingsarena for ansatte og elever. Thomas Nordahl

Kvalitet i barnehagen. Professor Thomas Nordahl

Harstad kommune. Kommune i Troms med innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler

A. Overordnet beskrivelse av studiet

Kollektiv kapasitetsbygging i Sandnesskolen. Skoleeierperspektivet Skolefaglig rådgiver Hege Egaas Røen og utviklingsveileder Tone Solum Søndervik.

Kultur for læring. Lars Arild Myhr

Skolelederkonferansen. Johans Tveit Sandvin

Det spesialpedagogiske feltet i Bergen kommune

Revidert Læringsmiljø og pedagogisk analyse en modell for å løse utfordringer i skolen

Ulikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København,

Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater. Thomas Nordahl

INKLUDERENDE FELLESSKAP FOR BARN OG UNGE Analyse, tiltak og konsekvenser

God praksis er ikke smittsomt FLiK ( ) Thomas Nordahl Høgskolen i Innlandet

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl

Meld. St. 18 ( ) Læring og fellesskap. Regionale konferanser. Seniorrådgiver Jens Rydland

Foreldrenes betydning for egne barns faglige og sosiale læring og utvikling i skolen. Thomas Nordahl

St.meld. nr 18 ( ) Læring og fellesskap. Unni Dagfinrud, seniorrådgiver, Fylkesmannen i Hedmark

Regelverksamling for skoleeiere i Sør-Trøndelag 20. mai 2014

Inkluderende fellesskap i barnehage og skole? John Kristoffersen, kommunalsjef

Perspektiver på rapportens beskrivelse av utfordringer og anbefalinger. Rolf Øistein Barman-Jenssen

Forebygging i pedagogiske institusjoner og samarbeid med foreldre. Thomas Nordahl

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl

Inkluderende læringsmiljø Hvordan kan vi forstå det? Hvordan kan vi skape det? Lars Arild Myhr, Ytre Helgeland 11. Oktober 2018

Kollektiv kompetanseutvikling

Høringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole fra Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA)

Hva kjennetegner god klasseledelse? Thomas Nordahl

Læringsmiljøets betydning. Thomas Nordahl

Hvordan kan ulike systemer jobbe sammen til barnets beste? «så enkelt og så vanskelig»

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl

Hva kjennetegner og hvordan kan vi forstå det pedagogiske tilbudet til barn og unge med særskilte behov. Thomas Nordahl

Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Thomas Nordahl

FYLKESKOMMUNAL PP-TJENESTE. Strategisk plan

Utv.saksnr Utvalg Møtedato 79/16 Hovedutvalg for skole og barnehage

Svar på høring - NOU 2016: 14 Mer å hente. Bedre læring for elever med stort læringspotensial

Hvordan står det til med PP-tjenesten? Er PP-tjenesten rustet til å møte krav og forventninger som blir stilt?

Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015

Saksgang ved bekymring for en elevs faglige og sosiale utvikling, meldt av

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO)

PPT for Ytre Nordmøre «TA GREP» Prosjekt i PPT Ytre Nordmøre

Bruk av kartleggingsresultater. Fra data til pedagogisk praksis. Thomas Nordahl

Rolf Øistein Barman-Jenssen PPT Tromsø kommune Fra individ og analyse til system og inkludering

PP-tjenesten mandat er i utgangspunktet todelt.

Læringsmiljøprosjektet. PPT sin rolle. Nina Grini. Læringsmiljøsenteret.no

Vest-Agder fylkeskommune

Tilpasset opplæring. Elverum, 7. og 8. mars 2013

Betydning av lesing fra barnehage til universitet. Thomas Nordahl

Praksisplan for Sørbø skole, master spesped

Alle skal med - inkluderende fellesskap for barn og unge. Aalborg

Felles mål, ulike roller, felles ansvar - utfordringer i spesialundervisningen. Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl

Utdanningsdirektoratets arbeid med barnehage-, skolemiljø og mobbing. Udir v/ Cecilie Langholm

En forskningsbasert modell

Informasjon til foresatte om Kartleggingsundersøkelsen

IOP. Landsdelssamlinga for PPT og Statped 31. oktober Terje A. Malin avd.leder sammensatte lærevansker

Til Kunnskapsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo

Elevenes skolemiljø i opplæringsloven kapittel 9 A

Ressursteam skole VEILEDER

Transkript:

PP-tjenesten som partner for godt læringsmiljø Lars Arild Myhr - SePU

To separate verdener Lovverk Spesialpedagogikk Utdanning Forskningsmiljøer Samarbeidsinstanser Stortings meldinger Generell pedagogikk Ansvar på skolen Undervisning

Forståelse av læringsmiljø Undervisning Ytre rammefaktorer Elevforutsetninger Læringsmiljø Lærings- utbytte Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Samarbeidet mellom skole og PPT? Elevforutsetninger Lærings- utbytte Underv isning Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Spesialundervisning Politisk målsetting om å redusere omfanget av spesialundervisning ved inngangen til Kunnskapsløftet St.meld. nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring Denne målsettingen understøttes av forskning som peker på fellesskapsløsningene i skolen som de mest bærekraftige (Jenssen og Lillejord 2009). Prinsipper for god pedagogisk praksis gjelder for alle elever. Vi har dermed en paradoksal situasjon der omfanget av spesialundervisning er økende, på tross av politiske signaler og forskningsresultater. Hva har fått oss til å tro at spesialundervisning er et rasjonelt svar på det å mislykkes i skolen?

Hvilke tilkoblinger velger vi når vi står i pedagogiske utfordringer? Eleven økonomi Læringsmiljøet utdanning vitenskap Jus

I en situasjon der - lovfestede rettigheter fortolkes til individnivå - økonomiske ressurser utløses på individnivå - og det velges individorienterte vitenskapelige forklaringsmodeller, blir enkelteleven med særlige behov det nødvendige sentrum. Dette fører ikke nødvendigvis til at elevens utvikling og læring kommer i sentrum?

Effektive intervensjoner for elever som sliter i skolen (Nordahl 2012) Alle elever skal ha effektiv undervisning hver dag Er disse prinsippene Møte elevenes faktiske problemer i fokus for Tydelige forventninger til elevene samarbeidet mellom Regelmessig evaluering elevens læringsutbytte Hjelpen og støtten må justeres Strategiene må være systematiske skole og PPtjeneste? Strategiene og undervisningen skal iverksettes innenfor en kultur med høye forventninger og der det er lov til å feile

St. Meld. 18. Kunnskapsdepartementet presenterer i St.meld. 18 (2010/2011) tre utdanningspolitiske mål for barn og unge i barnehage og grunnopplæring. I målene ses læringsmiljø, tilpasset opplæring og spesialundervisning i sammenheng: skape motivasjon og forebygge vansker gjennom gode læringsmiljøer møte mangfoldet av elevers forutsetninger og evner gjennom tilpasset opplæring realistiske mål, konkrete tiltak og gode rutiner for vurdering i spesialundervisningen

St.meld. 18 presenterer forventninger til PPtjenesten: PP-tjenesten skal være tilgjengelig og bidra til helhet og sammenheng i tiltak for barn, unge og voksne med særlige behov. PP-tjenesten skal arbeid forebyggende og mer systemrettet ved å gi råd og veiledning tilknyttet blant annet pedagogisk ledelse, læringsmiljøet og didaktiske spørsmål PP-tjenesten skal fokusere på tidlig innsats i barnehage og skole ved å bidra til pedagogiske tiltak iverksettes så tidlig som mulig når problemer oppdages eller avdekkes.

Systemisk samarbeid Det faglige samarbeidet knyttet til barn og elever bør vektlegge et systemisk perspektiv. Arbeidsformen for samarbeidet definerer ikke i seg selv om samarbeidet er primært systemisk eller kausalt. Men, rammene for samarbeidet vil ha stor påvirkning på innholdet i samarbeidet. Evalueringer viser at sakkyndighetsarbeid vektlegger individuelle årsaksforklaringer, men viser også eksempler på vektlegging av systemisk perspektiv. Evalueringer viser at systemrettet arbeid i varierende grad vektlegger et systemisk perspektiv.

Utvikling av samarbeidet mellom skole og PPtjeneste Skolesjef Terje Næss, Lillehammer: Det må nye premisser inn i samarbeidet mellom PP-tjenesten og skolene. Felles kompetanseutvikling Nye samarbeidsformer Nye erfaringer Nye krav fra kommunal ledelse

Kollektive betingelser Individuelle betingelser Formidling og forståelse Refleksjon Handling Evaluering

«Hope is not a Strategy!» (Ben Levin, etter å ha reformert skolene i Ontario)

Fasene i implementering Initiere Implementere Institusjonalisere Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Utvikling av samarbeid med PP-tjenesten: Initieringsfase Avklaringer med skoleeier og lokal barnehagemyndighet, ryggdekning og støtte. PPT som deltager og evt ressurs i kommunens generelle satsinger, skape felles referanser. Bygge relasjoner mellom skole og PPT Gjøre avtaler om samarbeid.

Implementeringfase Ha en plan for gjennomføring. Konkret definerte oppgaver til PP tjenesten. Følg planen, vis troverdighet og utholdenhet. Felles læringsarenaer med barnehage og skole. Jevnlig tilførsel av kunnskap. Jevnlig evaluering sammen med samarbeidspartnere. Finn verktøy for utsjekk av resultater. Ekstern veiledning.

Michael Fullan (professor University of Toronto) «Its all about you, its all about your actions» Oversatt: «Sjå i speilet, itj sjå ut vindauget!» Dr Avis Glaze «The parents are sending the best children they have. They are not keeping the bright one at home!»