«Vi sprenger grenser» - inkluderende læringsmiljø og økt læringsutbytte. Landsdelssamlinga

Transkript

1 «Vi sprenger grenser» - inkluderende læringsmiljø og økt læringsutbytte Landsdelssamlinga

2 Disposisjon Kort om oppdraget «Vi sprenger grenser» Glimt fra barnehagepiloten i Statped nord Glimt fra skolepiloten i Statped nord Hva må til for å lykkes? Perspektiver fra et foreldreståsted Refleksjoner

3 Læring og fellesskap Utdanningspolitisk mål: Skape motivasjon og forebygge vansker gjennom gode læringsmiljøer Møte mangfoldet av elevens forutsetninger og evner gjennom tilpasset opplæring Realistiske mål, konkrete tiltak og gode rutiner for vurdering av spesialundervisningen Læringsmiljøet, tilpasset opplæring og spesialundervisningen ses i sammenheng

4 Bakgrunn Meld St 18 ( ), Læring og fellesskap Barn og elever med store sammensatte lærevansker og utviklingshemming er lite inkludert i norsk skole, og de blir møtt med for lave forventninger og for lite faglig trykk. Fokuserer på en virkelighet som vi kjenner igjen. Antall elever som går på spesialskole/spesialavdeling har aldri vært større. Mange elever er mye sammen med bare vaksne. Tiltak kommer seint i gang. Det er manglende bevissthet om at disse elevene skal lære noe. Kunnskapsløftet er glemt i møte med disse elevene. Ufaglærte gjennomfører mye spesialundervisning. Det er lite kunnskap og kompetanse i skolen om denne elevgruppa. Mange steder har også PPT for lite kompetanse. Lite fokus på denne elevgruppa i grunnutdanningene.

5 «Vi sprenger grenser» I Meld. St. 18 ( ) Læring og felleskap ble det satt fokus på barn og elever med store sammensatte lærevansker og utviklingshemminger i programmet «Vi sprenger grenser». Målsetting: Vi sprenger grenser skal øke oppmerksomhet om utdanningstilbudet til barn og elever med store sammensatte lærevansker og utviklingshemminger, og på den måten øke deres faglige og sosiale utbytte i barnehage og skole. Vi sprenger grenser skal bidra til å øke forventningene, bevisstheten og kompetansen om læring og utvikling til barn og elever med store sammensatte lærevansker og utviklingshemming. Barn og elever som faller inn under benevnelsen, vil være en lavfrekvent gruppe med komplekse behov, og vil kunne identifiseres før fylte to år. Statped fikk i oppgave å gjennomføre piloter knyttet til barnehage, skole og foreldreopplæring. Pilotene blir vurdert gjennom følgeevaluering (NTNU).

6 Måloppnåelse gjennom 3 tiltak 1. Kompetanseheving Kursing og rettledning av nærpersoner rundt barnet/eleven Kunnskap om det aktuelle barnet og målgruppa generelt Inkludering, foreldreperspektiv, lovverk m.m 2. System -og strukturarbeid Systemretta arbeid rettet mot barnehage, skole, PPT Samarbeid med andre instanser; NAV HMS, barnehabilitering, autismeteam m.m Flerfaglig samarbeid internt i Statped 3. Pedagogiske ressurser/læringsressurser og teknologi Erfaringsfilmer Samling og systematisering av relevante ressurser på «Veien til en meningsfylt skolehverdag» Små undervisningsvideoer om relevante tema Div artikler, reportasjer, kronikker om VSG)

7 Veien videre for «Vi sprenger grenser» Fra prosjekt til daglig drift Det skal jobbes fram arbeidsformer som tar utgangspunkt i de erfaringene som er gjort Statped vil jobbe opp mot kommuner/fylkeskommuner der fokus er inkludering og økt læringsutbytte Læringsressurser blir kontinuerlig utviklet

8 Inkludering I artikkelen «Er inkludering i skulen gjennomførleg?» konkretiserer Peder Haug inkluderingsbegrepet i fire forskjellige utfordringer: fellesskap, deltakelse, medvirkning, og utbytte (Germeten, 2014) I samme artikkel konkluderer han med at det er mulig å ha en skole for alle, dvs. en inkluderende skole preget av fellesskap, deltakelse, medvirkning og utbytte. Utfordringa er at det har en pris og det må nasjonen være villig til å betale.

9 Inkludering Inkludering er ikke en tilstand som man oppnår når et barn er plassert i en barnehage eller en skoleklasse. Inkludering er en kontinuerlig prosess som må pågå hele tiden, og der det enkelte barn får delta i samvær og fellesskap ut fra sine forutsetninger. Inkluderingsbegrepet innebærer at barnehagen aksepterer at barn er forskjellige, og at ulikhet er naturlig. Gunnestad, 2007:218

10 Forskning I følge Tøssebro & Wendelborg (2014) deltar ikke barn med funksjonshemming i like stor grad i sosiale og faglige aktiviteter som jevnaldrende. Stor grad av inkludering i barnehagen, mindre jo høyere opp i skolesystemet. Barn med nedsatt funksjonsevne deltar mindre i skoleaktiviteter og sosiale aktiviteter og er ofte i en marginalisert rolle. Barrierer mot deltakelse kan eksempelvis være skolens holdninger til ulike typer funksjonsnedsettelser og skolens vansker med å gi et tilfredsstillende opplæringstilbud til en barnegruppe med stor variasjon i interesser og prestasjoner. Skolens pedagogiske personale har dermed en utfordring i å differensiere utviklings- og læringsmiljøet slik at det i større grad tilpasser seg mangfoldet av elever.

11 Barnehagepiloten Sortland kommune Sigerfjord barnehage Inkluderende læringsmiljø og god overgang til skole Bruk av teknologi Det er også lagt til rette for at foreldre skal få økt kunnskap om hvordan de kan understøtte barnets kommunikasjon, deltakelse og læring Samarbeid mellom ulike aktører

12 Tekniske forutsetninger Videokamera Barnehage knyttet til internett, PC og ipad Movimaker videoredigeringsprogram Videokonferanseenhet på PP-kontoret

13 Tekniske forutsetninger ALTA SORTLAND Jottacloud skytjeneste BODØ

14 Faglig påfyll IKT kunnskap - workshop Teori: Bruk av video som verktøy for refleksjon overegen praksis Marte meo - utviklingsstøttende kommunikasjon ASK - både manuelle og grafiske tegn Systematisk språklæring, Ytre og indre struktur

15 Arbeidsform Med film som arbeidsredskap Kollegabasertveiledning Reflekterende veiledning Barnehagen viservei; Tiltak som er realistisk ågjennomføre og som barnehagen selv utvikler og som de lykkes med

16 Fokusområder i veiledningen Videoklipp av: Språkutvikling, kommunikasjon, samspill Inkludering Bruk av digitale læremidler Overgang mellom barnehage og skole

17 Veiledning til personalet i barnehagen Foreldre, PPD, kommunal logoped og spesialpedagog, skole får tilbud om oppsummerende møter etter gjennomførte veiledninger Møter og samarbeid med foreldre, saksbehandler i PPD, logoped og spesialpedagog i Sortland kommune Tilbud om deltakelse på fagkurs

18 Nye muligheter Digitale verktøy kan bidra til: Å gi gruppe-/klassetilhørighet Økt selvtillit og mestring Skape engasjement Deltakelse på lik linje med andre barn/elever Økt selvstendighet

19 Oppsummering av de viktigste «funnene» i barnehagepiloten Viktig med tydelig og klar ledelse og struktur i barnehagen Systematisk og målrettet jobbing Hvilke tiltak som skal iverksettes, er avhengig av hvordan barnet fungerer og hvilke behov barnet har Tilrettelegging både med hensyn til barnet og miljøet Samarbeid og samhandling er nødvendig for å gi et helhetlig og koordinert tilbud

20 Oppsummering av de viktigste «funnene» i barnehagepiloten Trygghet, tillit og gode relasjoner, rolle- og ansvarsavklaring er nødvendig Tid og gode planer er nødvendig Bruk av teknologi i veiledning er et godt verktøy, men kan ikke erstatte fysiske møteplasser Veilederne i Statped må kjenne konteksten Foreldre opplevde at det ble mange møter

21 Godt samarbeid til beste for barnet/eleven Mer helhet i det vi gjør Bedre kvalitet Større effektivitet, mindre dobbeltarbeid Lære av hverandre Mindre frustrasjoner hos barnet/eleven, foresatte, barnehage/skole Større sannsynlighet for god implementering i kommunen

22 FILMPREMIEREN

23 God bruk av teknologi Det er laget erfaringsfilmer om god bruk av teknologi i spesialpedagogikken fra alle pilotene. Statped nord har bl.a. laget en film med tema bruk av videokonferanse i veiledningen