Fylkene blir færre og større hvordan vil det påvirke fylkeskommunenes roller og regional planlegging? Gro Sandkjær Hanssen og Hege Hofstad, NIBR, 7.12.2016
Bakgrunn: fragmentert offentlig forvaltning (basert på sektorlover) og virkemiddelapparat
(Hentet fra Stigen 2011)
Regionale planer som strategiske instrument: Retningsgiving, mobiliserings og samordningsmekanisme Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser (PBL 2008, 1.1) Samordning ex ante (prosess): Innad (FK, feks opplæring, næring og vekstkraft, areal- og transport) og utad (NAV, Innovasjon Norge, SIVA, FM, UHS, vegvesen, kommuner, innsigelsesmyndigheter) Rett og plikt til å være med i planarbeidet, omforent plan Belyse, hensyn bringes til torgs, brynes, veies og prioriteres. Krever tilstedeværelse (med mandat), sitte rundt bordet for å sikre at hensynet er ivaretatt i omforent resultat Samordning ex post: Produktet sikrer en samordnet «policy-mix» som ikke underminerer hverandre Planen legges til grunn og følges når det senere treffes vedtak Eierskap til omforent resultat, lojalitet og vilje til å legge det omforente resultatet til grunn for sine sektorbeslutninger
Men også andre strategiske instrument: Hvordan få til godt samspill mellom instrumenter? Regionale planer etter PBL (2008) men den overbyggende strategiske planen stort sett valgt bort Regional planstrategi (nå med mål) Strategier (for eksempel Smart specialization strategier, bruk av RIS3) Grenseoverskridende strategier Partnerskapsavtaler, utviklingsavtaler Prosjekter (skarpe problemstillinger, konkret) Eksempel Buskerud: reiselivstrategi (med etablering av reiselivstudiet m/hibu) reiselivspartnerskap regional plan for reiseliv
Forpliktelseselementet Regional plan skal legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen (PBL, 8-2)
Oppfatningen av om 29 innebærer «at min virksomhet er forpliktet til å følge opp planen og oppfylle miljømålene og foreslåtte tiltak. Variasjon etter institusjonstilhørighet. (Survey til vannregionutvalgene, 2015, N=231)
«Opplever dere at de (regionale plan)instrumentene som finnes i PBL (2008) også er tilstrekkelige for å binde regional stat? Nei, der har vi mye svakere virkemidler. For overfor kommunene så kan vi, hvis vi har politisk vilje til det, reagere. Men det er mye vanskeligere når det gjelder staten» (Fylkesplanlegger)
KMD Helse Landbruk Næring Samferdsel Direktorat, sf Regional stat (FM) Regional stat (FM) Regional stat (Mattilsynet, FM) Regional stat (Innovasjon Norge, SIVA) Vegvesenets regioner Fylkeskommunen (region) Samferdsel, videregående, planlegging, regional utvikling etc. Kommuner
KMD Helse Landbruk Næring Samferdsel Direktorat, sf Regional stat (FM) Regional stat (FM) Regional stat (Mattilsynet, FM) Regional stat (Innovasjon Norge, SIVA) Vegvesenets regioner Fylkeskommunen (region) Samferdsel, videregående, planlegging, regional utvikling etc. Kommuner
KMD Helse Landbruk Næring Samferdsel Direktorat, sf Regional stat (FM) Regional stat (FM) Regional stat (Mattilsynet, FM) Regional stat (Innovasjon Norge, SIVA) Vegvesenets regioner Regionale planinstrumenter etter Plan og bygningsloven Fylkeskommunen (region) Samferdsel, videregående, planlegging, regional utvikling etc. Kommuner
KMD tar samordningsansvar KMD Helse Landbruk Næring Samferdsel Direktorat, sf Fellesføringer, instruks, mål- og resultatstyring Regional stat Regional stat (FM) Regional stat (Mattilsynet, FM) Regional stat (Innovasjon Norge, SIVA) Vegvesenets regioner Regionale planinstrumenter etter Plan og bygningsloven Fylkeskommunen (region) Samferdsel, videregående, planlegging, regional utvikling etc. Kommuner
KMD tar samordningsansvar KMD Helse Landbruk Næring Samferdsel Direktorat, sf Fellesføringer, instruks mål- og resultatstyring Regional stat Regional stat (FM) Regional stat (Mattilsynet, FM) Regional stat (Innovasjon Norge, SIVA) Vegvesenets regioner Samordning Fylkeskommunen (region) Samferdsel, videregående, planlegging, regional utvikling etc. Regionale planinstrumenter etter Plan og bygningsloven (rettslig virkning) Samordning på tvers av kommunegrenser Kommuner
Dersom man ønsker å styrke den regionale samfunnsutviklerrollen: Må man styrke potensialet i regional planlegging Som instrument for (demokratisk) retningsgivning for samfunnsutviklingen Som mobiliserende verktøy Som instrument for samordning ex ante og samordning ex post
Forslag til endringer
KMD må ta et større samordningsansvar Unngå motstridende retningslinjer (for eksempel SPR-BAT og retningslinjer for lokalisering av statlig virksomhet) Fellesføringer (jfr Difi) Legge forpliktelsen inn som en rettsregel (forpliktelsesparagraf) i sektorlover Eventuelt i forskrifter Departementene må gi tydelig instruks til sine underliggende direktorat og regionale ledd om forpliktende deltakelse i regionale planprosesser og at de legger regionale planer til grunn for sin virksomhet. Mål- og resultatstyringssystemene hos statlige myndigheter (helt ned til regional stat), må i større grad ta opp i seg mål om tverrsektoriell samordning
Forslag til lovendringer
Styrke rettsvirkningene av regional plan Regional plan skal kunne gis særlige rettsvirkninger For slik plan gjelder de samme bestemmelser om innhold og rettsvirkning som for arealdel av kommuneplan Man vil da få regionale planer av to typer, de retningsgivende og de rettslig bindende Forbeholdt konkrete temaer Samordnet bo-areal og transport, vannforvaltning, mineralutvinning, energi og reindrift Temaer som ofte krever kartlegginger og avveining av interesser både på nasjonal, regionalt og lokalt nivå
Styrke rettsvirkningene av regional plan Tvinger frem større grad av sektorsamordning og flernivåsamordning Den regionale planen vil i større grad kan virke avklarende i forhold til statlige interesser enn tilfellet er i dag, og altså samordne statlige sektorinteresser inn mot kommuneplanen Legge inn prosesskrav som sikrer at kommunene og regional stat trekkes inn i fylkesplanleggingen i langt sterkere grad enn tilfellet ofte er i dag Kommunen må sikres reell innflytelse over innholdet i fylkesplanen og få et eierforhold til den. Bygger på forslaget til flertallet i planlovutvalget (NOU 2001:7, 2003:14)
Planen må forplikte staten i sterkere grad enn tilfellet er i dag. Statlige sektormyndigheter bør i større grad bruke fylkesplanen som planinstrument og knytte økonomiske virkemidler og saksbehandling til vedtatt fylkesplan (NOU 2001: 7:199)
Utviklingsavtaler som gjennomføringsinstrument Byutviklingsavtaler Utviklingsavtaler også på andre områder, som folkehelse, sosialt bærekraftig byutvikling, vannforvaltning, kompetanseutvikling Avtaleinstituttet må inn i loven som gjennomføringsinstrument, for å sikre prosesskrav, innholdskrav etc, jfr. Utbyggingsavtaler i 17-1 til 17-7
Stort effektiviseringspotensial og potensial for å redusere innsigelser til kommuneplaner Fylkesplanen bør bli sentral for avklaring av spørsmål knyttet til arealdisponering og utbyggingsmønster over kommunegrensene. Det er lovens system i dag at fylkesplanen skal være retningsgivende for kommunenes arealplanlegging, og også for statlige investeringer og myndighetsutøvelse som har betydning for arealbruken. Hele utvalget mener at det er behov for bedre prosesser slik at denne funksjonen ved fylkesplanen kan styrkes (NOU 2001:7:199) Vi mener lovendringer er en nødvendig forutsetning for at regional plan skal virke slik
Unngå At det er nasjonalt nivå som gir regional retningsgivning gjennom planlegging Danske fingerplan - Landsplandirektivet for hovedstadsområdets planlægning (Fingerplanen 2013) setter rammerne for den fysiske planleggingen i hovedstadsområdet Kommunene ikke tungt involvert i prosessen med å utfome direktivet (indkaldt forslag fra kommuner til ændringer) På bakgrunn av en faglig vurdering av de innkommende forslag utarbeides det et utkast til et revideret landsplandirektiv Utkastet sendes på offentlig høring fø revidert landsplandirektiv kan udtstedes
Takk for oppmerksomheten! Gro.hanssen@nibr.hioa.no