En liten utfordring til møtedeltakerne før vi begynner:

Like dokumenter
Skolebasert kompetanseheving, erfaringer fra Hamar. SePU, Lars Arild Myhr

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN

Ny desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen

- Strategi for ungdomstrinnet

Ledelse av et inkluderende læringsmiljø. Lars Arild Myhr - SePU

FoU Klasseledelse Forventning, motivasjon og mestring. Lars Arild Myhr,

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN

Fylkesmannen i Telemark Desentralisert ordning

KS engasjement og innsats for godt kommunalt skole- og barnehageeierskap. Sør Trøndelag 26. mars 2014 Jorun Sandsmark, KS

Skolen er god men hvordan veit vi det? Erling Lien Barlindhaug Avdelingsdirektør, Utdanning

Kultur for læring et forbedringsarbeid i Hedmark

Skolebasert kompetanseutvikling som metode

Ungdomstrinn i utvikling

Kultur for læring. Thomas Nordahl

Desentralisert ordning lokal kompetanseutvikling

Kvalitet i undervisning og skole

KS eierstrategi for barnehager og skoler

Kollektiv kapasitetsbygging i Sandnesskolen. Skoleeierperspektivet Skolefaglig rådgiver Hege Egaas Røen og utviklingsveileder Tone Solum Søndervik.

Tilstandsrapport som bakgrunn for utviklingsarbeid. Fylkesråd Aasa Gjestvang 23.oktober 2015

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier

Harstad kommune. Kommune i Troms med innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler

Fagkonferanse for universitets- og høgskolesektoren om vurdering for læring, klasseledelse/læringsmiljø og skolebasert kompetanseutvikling.

Kvalitetsvurdering og kvalitetsledelse

Skolebasert kompetanseutvikling utvikling av det profesjonelle læringsfellesskapet. Desentralisert kompetanseutvikling (DeKom)

Kultur for læring Regional samling for Kongsvingerregionen. 30. mars 2017 Fylkesråd Aasa Gjestvang

Hva kjennetegner et godt læringsmiljø?

Ledelse på alle nivå i Kultur for læring. Hilde Forfang, SePU

Hvordan tilrettelegge for og følge opp skolebasert kompetanseutvikling

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling

Ungdomstrinn i utvikling. 2. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere. Internett:

Camilla Helen Landsverk. Hvordan jobbe med fagfornyelsen i fellestiden?

Kultur for læring. Lars Arild Myhr

Hva betyr ny desentralisert ordning for kompetanseutvikling?

Utdanningsforbundet Hordaland 9.mars 2015 Kampen om kvalitetsbegrepet utfordringer og muligheter i et lederperspektiv

Kompetanseplan for Voksenopplæringen

Plan for pedagogisk kompetanseutvikling i videregående opplæring

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner

SAMSPILL FOR LÆRING STRATEGIPLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I TROMS

Utdanningsavdelingen. Kompetanseplan Vest-Agder Fylkeskommune

SWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov

Last ned Skolen - Eirik J. Irgens. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Skolen Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Tilsagn om midler til desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen, 2019

Ungdomstrinn i Utvikling

Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Lars Arild Myhr 24. November 2015

Tema: «Ledelse og tillitsvalgte sammen om den gode utdanningsledelse»

Strategiplan for læringsutbytte

15. april Skoleutvikling i praksis

Om skoleeiers ansvar. Jan Sivert Jøsendal, KS Nina Sandberg, Ordfører Geir Grimstad, Rådmann

Utdanningsforbundet og KS om lærerrollen

Fellesmøte 20.februar

Nettverk for vurdering for Læring. Fra igangsetting til drive i nettverket. Å lede et nettverk hva er utfordringene?

Skoleeierrollen. Lovverk, forventninger og systemer. Tana Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt

SKOLEEIERS ROLLE. Skolebasert kompetanseutvikling Ungdomstrinn i utvikling GNIST

DEKOMP - REGIONAL SAMLINGER MARS 2019 PARTNERSKAP FOR SKOLEBASERT UTVIKLING BJART GRUTLE, HVL. Regional samling mars Bjart Grutle

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere?

Jens Garbo, Utdanningsforbundet Håkon Kavli, Gnist-sekretariatet/KD HORDALAND

Overordnet del og fagfornyelsen

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn

Fra teori til praksis. Hvordan kan skoleeier medvirke til god vurdering?

Det er skoleeiere, altså kommuner, fylkeskommuner og private og statlige skoleledere, som kan søke om funksjonstilskudd. Søknadsfrist er 15. mars.

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet

Et samarbeidsprosjekt mellom Fylkesmennene i Nordland, Troms og Finnmark, KS og Universitetene i Nordland og Tromsø

Strategi for skoleutvikling og måloppnåelse

Ungdomstrinn i utvikling. Tilbakeblikk og framoverblikk midtveis i satsingen Fylkesmannssamling

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Utviklingsdialogen 2015

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 117/12

Kommunesektorens viktigste utviklingspartner. KS Akershus: Rolle og mulige bidrag v/ Marianne Lindheim

Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen Versjon 1.

Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Lars Arild Myhr 16. Februar 2016

Nye læreplaner i skolen i Ida Large, Udir

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

Dialogbasert ledelse Kvalitetsutvikling

DESENTRALISERT KOMPETANSEUTVIKLINGSSTRATEGI I DRAMMENSREGIONEN. Svelvik, Nedre Eiker, Lier og Drammen Styringsgruppe + arbeidsgruppe

Vadsø videregående skole

Lærende regioner Facebookcom/fylkesmannen/oppland

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole

Vurdering for læring Nedre Eiker kommune. Prosjektsamling UDIR 16. januar 2017

KOMPETANSEUTVIKLING I SIGDALSKOLEN

Lederkonferansen Bodø 11. oktober 2016 Tormod Korpås

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

MENTORBOKA. Mentorordning for nytilsatte pedagoger. Lorem ipsum dolor sit amet consectetuer adipiscing elit curabitur

SAMMEN SKAPER VI RINGERIKSSKOLEN. Utviklingsmål for grunnskolen i Ringerike

Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære

Fagfornyelsen. Skolelederdagen 14. september 2018 Status i arbeidet med fagfornyelsen. Tone B. Mittet, prosjektleder Udir

Systemisk kvalitetsarbeid i Sigdalsskolen. Kari Anita Brendskag

Kvalitet i grunnopplæringen Strategisamling RFF Agder

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen

Ungdomstrinn i utvikling. Skolebasert kompetanseutvikling

Prosjektplan FoU-prosjektet Kultur for læring våren 2017.

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

Trøndelagsmodellen Hvor er vi? Hvor går vi? Ragnhild Sperstad Lyng og Bjørn Rist Fylkesmannen i Trøndelag

Fagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal

FAGFORNYELSEN HVORDAN BYGGE FELLES KOMPETANSE OG FORSTÅELSE? Arena for skoleledere 24. april 2018

Vurdering for læring. 6. samling for pulje 7 dag og 30. januar 2018

Transkript:

Underheading

En liten utfordring til møtedeltakerne før vi begynner: Vi vil først ha en presentasjon, deretter håper vi på en god runde med spørsmål og innspill Vi ønsker oss de to viktigste kritiske spørsmålene hver av dere sitter med Vi ønsker oss de to beste rådene hver av dere kan gi oss Vi ber dere skrive ned spørsmålene og rådene slik at vi kan få med oss disse etterpå

EU - nøkkelkompetanse Kommunikativ kompetanse i morsmålet Kommunikativ kompetanse i fremmedspråk Matematisk kompetanse, naturvitenskapelig og teknologisk basiskompetanse Digital kompetanse Læringskompetanse Sosial kompetanse og medborgerskapskompetanse Evne til å ta initiativ og entreprenørskap Kulturell bevissthet og uttrykksevne 9/7/14

Hargreaves og Fullan (2012) Det mest misbrukte forskningsresultatet for tiden er: «Kvaliteten til læreren er den viktigste enkeltfaktoren for elevens læring.» (s.15) Læreren er vitterlig nøkkelen. Men det betyr ikke at vi skal fokusere på å utvikle og belønne individuelle lærere. (s. 21) Høyt presterende (skole-)systemer kjennetegnes av at så å si samtlige lærere er i bevegelse. Det er et skoleanliggende, et profesjonsanliggende, et systemanliggende (s. 22) www.sepu.no

Stortingsmelding 31(2007-2008) Kvalitet i skolen 3 hovedmål for skolen 1. Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv. 2. Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med kompetansebevis. 3. Alle elever skal inkluderes og oppleve mestring.

Vårt svar på utfordringene i en et samfunn der utdanning stadig blir viktigere Jærskolen

JÆRSKOLEN

Kontekst og kultur Utdanning har ikke hatt høy status det er de praktiske yrkene som har verdi. Stor velstand og høyt inntektsnivå Høy sysselsetting Landbruk og olje Stadig større forventninger til det offentlige. Rettighetstenkning.

Bakgrunn og mål

Bakgrunn for Jærskulesamarbeidet Tre hovedgrunner: Lokale samarbeidstradisjoner og felles mål for skolen. Skolepolitiske forhold i Norge. Forskning og erfaring

Bakgrunn 1 Lokale samarbeidstradisjoner a) Jærnettverket har hatt mange felles prosjekter over mange år(vfl, lokalgitt eksamen, Plogen, høringer m.m.) b) Vi har et mål om et helhetlig og forpliktende samarbeid der vi sammen ønsker å: oppnå et bedre læringsutbytte for elevene på Jæren ha stolte, profesjonelle medarbeidere som har handlingsrom og støtte i sin profesjonsutøvelse for å nå målene.

Bakgrunn 2 Skolepolitiske forhold i Norge a) En aktiv skoleeier som har fokus på elevens læring. Kritikk av små kommuner som ikke klarer å følge opp og ha nok trøkk på utvikling og læring. b) Skole og utdanning er og kommer til å bli et viktig nasjonalt politisk tema. c) Jærskolen har sammen større muligheter til å bli hørt/få til samarbeid med eksterne parter (Fylkesmann, KD, UH-sektor) d) Små kommuner blir ikke hørt.

Bakgrunn 3 Forskning og erfaring a) McKinsey&company En studie av de 10 høytscorende landhva gjør de? b) Fullan, Hargreaves, Knut Roald med flere c) New Public Management - er det løsningen? d) Vivian Robinson e) Erfaring fra andre land/områder som lykkes

Hvorfor snakke om Jærskulen nå? Samarbeid mellom fire kommuner som har skolefaglig kompetanse og aktivt skoleeierskap Samarbeidet er omfattende og ambisiøst Sterkt fokus på samarbeidet med Utdanningsforbundet og mulighetene som ligger i partsforholdet

Overordna mål for Jærskulen Jærskolen har godt læringsutbytte Jærskolen har et godt læringsmiljø med god kultur for læring. Jærskolen trekker til seg kompetente lærere, inspektører og rektorer, og stimulerer til videre kompetanseheving. Jærskolen har skoleeiere som tek ansvar for mandatet. Jærskulen gir positive assosiasjoner.

Men hva er Jærskulen? Om å gå fra hva til hvordan... Jærskulen: Omfattende interkommunalt samarbeid om skoleutvikling på eit godt utgangspunkt med 4 aktive skoleeiere og 35 gode skoler Lærings- og utviklingsfellesskap Om det gode skoleeierskapet Profesjonsutvikling, profesjonsutvikling i samspillet mellom fagforening og arbeidsgiver

Jærskulen som utviklings- og læringsfellesskap Jærskulen som lærende organisasjon Skoleledernettverk Nettverk ATV Utdanningsforbundet Arbeidsgruppen= De skolefaglig ansatte ved de fire skolekontorene Styringsgruppen: Kommunalsjefene på skoleområdet og HTV Utdanningsforbundet Politisk nivå

Noen prosesser og tiltak i Jærskulen Ny arbeidsdeling mellom de fire skolekontorene Samordning av utviklingsdialogen mellom skoleeier og skolene, felles tilstandsrapport til politisk nivå Informasjon/ prosesser med politisk nivå: Jærrådet, kontaktgruppe, fellesmøte hovedutvalgene m.m. Ungdomsskolesatsingen Felles kompetansetiltak, eksempelvis samling med professor Eirik Irgens nå på torsdag

Innføring av det digitale verktøyet Puls til vurdering og utvikling av kvalitet, innføring av elevoppfølgingsverktøyet Vokal Deltakelse i FoU- prosjektet "Evidensinformert kvalitetsarbeid" EIKA Arbeid med rekruttering av lærere Felles system for oppfølging av nye ansatte og nyutdannede lærere Innvilget midler til forprosjekt fra forskningsrådet, samarbeid med Universitetet og fylkeskommunen Jærskulen på Itslearning og Facebook

Noen av utfordringene Om å legge bort for å gi plass til nytt, prioritere...kollisjon mellom ulike logikker Det er ikke nok å fokusere på kvalitet i innhold og prosesser, vi må også jobbe med endringsutfordringene i seg selv Dette krever lederkompetanse og bevisste ledere på alle nivå Interkommunalt arbeid og faren for svekket involvering av politisk nivå Jærskuleidentitet ved siden av kommunal identitet/ skoleidentitet Interkommunalt samarbeid starter top-down...

Jærskulen og profesjonsutvikling i samspill mellom tillitsvalgte og ledere Partssamarbeidet som ubrukt mulighet? Seminardagen med Eirik Irgens 11.09 for alle skoleledere og ATV: Partssamarbeidet om profesjonsutvikling, Jærskulen som lærings- og utviklingsfellesskap, skolebasert kompetanseutvikling

Sogn og Fjordane: Forankring gjennom alle nivå, HTV som endringsledere, behovet for orden i medbestemmelsesprosessene som utgangspunkt for medskaping Utfordringer knyttet til Utdanningsforbundets organisasjon og arbeid med tiltak gjennom Jærskulesamarbeidet Om hva vi egentlig tror på og gjør

En stor utfordring og en stor mulighet... Hva må til for å lykkes med ambisjonen om at profesjonen samlet skal være en sterkere driver for profesjonsutvikling og skoleutvikling i skolen, kommunen og Jærskulen?