SAKSFRAMLEGG Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/2740-27 Arkiv: L12 KOMMUNEDELPLAN RV 35 - EGGEMOEN - KLEGGERUD 1.GANGSBEHANDLING Forslag til vedtak: ::: Sett inn forslag til vedtak under denne linja 1. Forslag til kommunedelplan for "Rv 35, Eggemoen Kleggerud og adkomst til Jevnaker" sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn i henhold til plan- og bygningsloven 5-2 og 11-14. 2. Alternativ 2 anbefales. ::: Sett inn forslag til vedtak over denne linja... Sett inn saksutredningen, vurderingen og saksdokumentene under denne linja Sammendrag Statens vegvesen har utarbeida forslag til kommunedelplan med tilhørende konsekvensutredning for ny rv 35 for strekningen Eggemoen-Kleggerud, samt atkomst til Jevnaker. Det er tre alternative trasevalg, med tre forslag til utforming av bru over Randselva og jernbanen. Statens vegvesen anbefaler alternativ 2. Rådmannen anser at planforslaget er tilstrekkelig bearbeida til at det kan legges ut til offentlig ettersyn. Rådmannen anbefaler videre alternativ 2, i samsvar med vegvesenets vurdering. Innledning Bakgrunn for saken Statens vegvesen har i samråd med Jevnaker kommune, Ringerike kommune og andre fagetater, utarbeidet forslag til kommunedelplan med tilhørende konsekvensutredning for ny riksveg 35 for strekningen Eggemoen Kleggerud, og adkomst til Jevnaker. Planarbeidet er et ledd i planleggingen av ny riksveg 35 mellom Gardermoen/E6 i øst, og Hokksund i sørvest. Kommunedelplanen omfatter området fra koblingspunkt mellom ny og gammel riksveg på Eggemoen, og frem til Kleggerud, hvor den overlapper området som ble avklart i kommunedelplan for strekningen fra Kleggerud til Olum, vedtatt av Jevnaker kommunestyre i mars 2011. Planområdet omfatter også adkomsten til Jevnaker langs fylkesveg 241. Kommunedelplanen og konsekvensutredningen er utarbeidet på grunnlag av det fastsatte planprogrammet. Kommunene Jevnaker og Ringerike vil vedta sine respektive plandeler. Med utgangspunkt i vedtatt kommunedelplan skal det seinere utarbeides detaljerte reguleringsplaner som grunnlag for grunnerverv og bygging. Endelig nasjonal transportplan (NTP) legges fram våren 2013. Statens vegvesen har fått signaler om en ramme på 40 %
finansiering i NTP-perioden 2014-2017, og da vil byggeplan og påfølgende bygging skje i denne perioden. Kommunedelplanområdene Eggemoen-Kleggerud og Kleggerud-Olum. Mål Statens vegvesen angir følgende hovedmål for arbeidet: o Effektiv ferdsel for alle trafikantgrupper på rv.35. Samt følgende delmål: o Trafikksikker ferdsel for alle trafikantgrupper på rv. 35 og tilførselsveger o Legge til rette for positiv tettsteds- og næringsutvikling i Jevnaker o Trygge bomiljø langs eksisterende rv.35 o Ta vare på stedlige kvaliteter og identitet o Sammenhengende tilbud til syklende og gående. 30.11.2011 ble det arrangert to idéseminar på Jevnaker samfunnshus. Et med berørte offentlige fagmyndigheter på dagtid, og et åpent møte på kveldstid. Statens Vegvesen har basert forslag til trasealternativ på bakgrunn av de overnevnte målene, en mulighetsstudie, og innspillene som kom innpå idéseminarene. De har kommet frem til tre alternative trasevalg, med tre forslag til utforming av bru over Randselva og jernbanen. Tidligere behandlinger og vedtak Høsten 2011 vedtok Jevnaker og Ringerike kommuner oppstart av planarbeidet, samt å legge forslag til planprogram ut til offentlig ettersyn: - Formannskapet i Ringerike kommune, 23.08.11 sak 133/11. - Kommunestyret i Jevnaker kommune, 25.08.11 sak 60/11. Planprogrammet er fastsatt i Ringerike og Jevnaker kommuner: - Formannskapet i Ringerike kommune 17.01.12, sak 12/12. - Kommunestyret i Jevnaker kommune, 15.12.11, sak 118/11
Beskrivelse av saken Ny riksveg 35 planlegges i henhold til standardklasse S5, med planfrie kryss, midtdeler, forbikjøringsfelt for hver 10km og fartsgrense 90km/t. Rasteplass vurderes etablert på Eggemoplatået. Tverrprofil av veg med standardklasse S5, med midtdeler på 2m og min. vegbredde 13,5m. Tverrprofil av veg med standardklasse S5, med forbikjøringsfelt, 2m midtdeler og min. vegbredde 15,5m. Alternative løsninger Tre alternative trasevalg er vist på illustrasjonen nedenfor. Videre følger en nærmere beskrivelse av alternativene.
ALTERNATIV 1 ALTERNATIV 2 ALTERNATIV 3 Toplanskryss på Eggemoen for samtlige traseer. Alternativ 1 starter ca.150m nærmere fylkesgrensa enn nr.2 og nr.3. Toplankryss, alternativ 2 og alternativ 3 sett fra sørvest. Vegen krysser elva i bru på ca.630m. Siste del av brua dreier i nordøstlig retning, og treffer terrenget like før adkomsten til Kistefoss. Krapp kurvatur medfører at alternativet kun kan bygges med fritt frambygg bru. Bru på ca.630m treffer terrenget like før adkomsten til Kistefoss. Slakere kurve enn for alternativ 1 gir mulighet for å bygge med flere brualternativ. Skisseprosjekt for bruvalg har resultert i følende forslag: Traseen skjærer seg dypere ned i løsmassene på Eggemoen. Brospennet blir derfor kortere enn for de andre alternativene, (580m). Også denne traseen har en slak kurvatur gir mulighet for flere brualternativ: Fritt frambygg bru. Adkomsten til Kistefoss vil gå i kulvert under ny rv.35. Etter brua legger vegen seg i utkanten av jordet på Aslaksrud, og går delvis gjennom skogen langs jernbanen. Traseen svinger deretter østover og krysser under fv.241 ca.230m fra fylkesgrensa. Fritt frambygg bru. Buebru. Skråstagbru. Fritt frambygg bru. Buebru. Skråstagbru.
Videre går vegen over det nordre jordet på Aslaksrud, før den svinger mot øst, og krysser under fv.241 på samme sted som alternativ 1. Krysset ved Kleggerud for alternativ 1 og 2, sett fra nordøst. Brua treffer terreng like før adkomsten til Kistefoss, og videre går vegen tvers over jordene på Aslaksrud. Traseen skjærer seg inn i terrenget helt nord i Åsbygda, og fjellskjæringene her blir tosidige og opp mot 20m høye. Krysset foreslås lagt på vestsiden av fv.241, med egen adkomst fra fylkesvegen, frem til krysset. Den planskilte kryssingen er ført i bru over ny rv.35. Kryssløsningen gir utfordringer med hensyn til terrengbehandling, ettersom det er store høydeforskjeller mot øst. Krysset ved Kleggerud for alternativ 3, sett fra nordvest. Anleggskostnad inkludert opprusting av fylkesveg 241: Anleggskostnad inkludert opprusting av fylkesveg 241: Fritt frambygg bru: 757 mill Fritt frambygg bru: 760 mill Buebru: 850 mill Skråstagbru: 991 mill Anleggskostnad inkludert opprusting av fylkesveg 241: Fritt frambygg bru: 732 mill Buebru: 831 mill Skråstagbru: 956 mill Masseoverskudd: 65 000m 3 Masseoverskudd: 150 000m 3 Masseoverskudd: 330 000m 3
Fylkesveg 241 I den innledende fasen av planleggingen ble flere koblingspunkt mot Jevnaker sentrum vurdert. Etter mulighetsstudie og idéseminar, pekte opprusting av dagens fylkesveg 241 seg ut som en fornuftig løsning. Fra Kleggerud til Mo vil vegen oppgraderes til standardklasse H2. Dette innebærer breddeutvidelse og utslakking av en sving. Fartsgrensen settes til 80km/t. Normalprofil, veg fra Kleggerud til Mo. Fra Mo til Jernbaneundergangen opparbeides vegen i henhold til kravene for standardklasse Sa2. Det etableres ensidig gang- og sykkelveg langs alleen, og fortau/gangveg videre ned til undergangen. Fartsgrense på denne strekningen settes til 50km/t. Vegen senkes mot undergangen slik at frihøyden økes med 30cm, til ca. 4,2m. Normalprofil langs alleen. Vurdering av planforslaget I konsekvensutredningen er fordeler og ulemper målt ved å sammenligne forventet tilstand etter gjennomføring av prosjektet, med forventet tilstand dersom dagens vegnett beholdes uendret. Dette betegnes som alternativ 0. Ettersom uendret vegnett ikke oppfyller de utløsende målene med prosjektet, kommenteres ikke alternativ 0 i den videre saksutredningen. Når det gjelder tiltak på fylkesveg 241 fra Kleggerud til jernbaneundergangen, er opprusting nødvendig for å oppnå ønskede effekter i forhold til trafikkavvikling og trafikksikkerhet. Vegvesenets utredning med hensyn til konsekvenser av oppgradering av fylkesveg 241 viser i korte trekk at forbedringstiltakene er moderate, og at de vil ha liten konsekvens for landskapsbilde, kulturmiljø, naturressurser, naturmiljø, nærmiljø og friluftsliv. Vurderinger av tiltak på fylkesveg 241 kommenteres ikke utover dette i den videre saksutredningen.
I det følgende redegjøres det for vegvesenets samfunnsøkonomiske analyse av trasealternativ 1, 2 og 3 fra Eggemoen til Kleggerud. ALTERNATIV 1 ALTERNATIV 2 ALTERNATIV 3 PRISSATTE KONSEKVENSER Analysen viser at investeringskostnadene og skattekostnadene gir røde tall i regnskapet for prissatte konsekvenser. Dette til tross for at bygging av ny riksveg 35 har betydelige nytteeffekter for samfunnet, ikke minst når det gjelder reduksjon av tidskostnader og ulykkeskostnader. Den negative nytten for de tre alternativene er på henholdsvis 480 millioner 461 millioner 418 millioner IKKE-PRISSATTE KONSEKVENSER Landskapsbildet Vegen ligger lett i terrenget Er nesten lik alternativ 1, på Eggemoplatået, med et men ligger noe mer kryssområde som er lite eksponert i kulturlandskapet dominerende i landskapet. på Aslaksrud. Lar seg kun bygge med fritt frambygg bru, som ikke tilfører noe til verken landskapet eller kjøreopplevelsen. Traseen ligger delvis skjermet i skogsterreng ved Aslaksrud. Kryssområdet ved Kleggerud er plassert i ytterkant av det åpne kulturlandskapet, og er tilpasset terrenget. Krysset er eksponert mot de nære omgivelsene, men fjernvirkningen er liten. Alternativet kan bygges med både buebru og skråstagbru, som tilfører landskapet en positiv kontrast, og bidrar til god reiseopplevelse. Løsmasseskjæringene på Eggemoplatået blir dypere. På grunn av terrenget og furuskogen har dette lite å si for fjernvirkningen, men den visuelle kontakten med landskapet blir dårlig for de kjørende. Det er positivt at traseen kan bygges med både buebru og skråstagbru. Delen av trassen som ligger midt på jordet på Aslaksrud, blir svært synlig. I tillegg ligger kryssområdet eksponert på dyrket mark ved fv.241. Videre blir vegen liggende mellom høye, tosidige fjellskjæringer, som vil være godt synlige fra omgivelsene. Rangers som nummer en dersom det tas utgangspunkt i at alternativ 2 bygges med fritt frambygg bru. Rangers som nummer to hvis alternativ 2 bygges med buebru eller skråstagbru. Rangers som nummer to dersom vegen bygges med fritt frambygg bru Rangers som nummer en dersom vegen bygges med buebru eller skråstagbru. Uavhengig av bruvalg kommer dette alternativet dårligst ut på grunn av store negative konsekvenser for landskapet ved kryssområdet og Kleggerud.
Negative konsekvenser for friluftsområdene på Eggemoen, med arealbeslag og barrierevirkning. Seks boliger ved Kleggerud må løses inn. Rangeres høyere enn alternativ 3, og marginalt høyere enn alternativ 2. Berører furuskoglokalitet med rik orkidéforekomst på Eggemoen. Bru medfører inngrep i kantvegetasjon nær elva, men fundament i elveløpet skal unngås. Brufundament og anleggsveger berører naturbeitemark på østsiden av elva. Traseen går langs kanten av registrert naturtype med stor verdi i Mosmoen, og rett gjennom en lokalitet med gammel barskog med middels verdi ved Kleggerud. Kommer dårligst ut på grunn av nærføring med Mosmoen. Tilkjørselsveg på Eggemoen går ca. 100m fra gravhaug, og kommer i konflikt med kulturminnelokaliteten Eggestein (Historisk grensemerke mellom Egge og Berger). Nærmiljø og friluftsliv Tilsvarende konsekvens for friluftsområdene på Eggemoen som alt. 1. Seks boliger ved Kleggerud må løses inn. Rangeres som litt dårligere enn alternativ 1 fordi traseen ligger noe nærmere bebyggelsen ved Delet. Naturmiljø Er lik alternativ 1 med unntak av at traseen går et lite stykke lenger unna naturtypelokaliteten i Mosmoen. Rangeres litt høyere enn alternativ 1, og dårligere enn alternativ 3. Kulturmiljø Er lik alternativ 1 med unntak av at tilkjørselsvegen på Eggemoen går ca. 9m fra gravhaugen, og 50m fra Eggestein. Tilsvarende konsekvens for friluftsområdene på Eggemoen som alt. 1. Deler boligområdene langs fv.241 i to, og medfører markant økt miljøbelastning for disse. Kommer dårligst ut. Er lik alternativ 1 og 2 frem til Aslaksrud. Herfra til Kleggerud går traseen lenger sør, og konflikt med Mosmoen og barskoglokalitet på Kleggerud unngås. Kommer best ut fordi trassen går klar av Mosmoen og gammel barskog. Tilsvarer alternativ 2 med hensyn til gravhaugen, og Eggestein. Ett sefrak-registrert uthus går tapt.
To sefrak-registrerte løer på Kleggerudjordet, og husmannsplass ved Frankrike går tapt. Traseen krysser pilegrimsveg /historisk vegfar i likhet med de andre to alternativene. Traseen krysser pilegrimsveg /historisk vegfar. Kommer dårligst ut på grunn av konflikt med Eggestein. Beslaglegger ca.52daa dyrket mark og 120daa skog. Kommer dårlig ut fordi traseen beslaglegger dyrket mark både på Aslaksrud og Kleggerud Rangeres noe høyere enn alternativ 1. Naturressurser Beslaglegger ca.55daa dyrket mark og 110daa skog. Kommer dårligere ut enn alternativ 1 fordi traseen i større grad deler opp jordet på Aslaksrud. Kommer best ut fordi traseen går klar av Eggestein, og berører færre sefrakregistrerte bygg. Beslaglegger ca.36daa dyrket mark og 150daa skog. Kommer best ut fordi det er alternativet som beslaglegger minst dyrket mark. Oppsummering, ikke-prissatte konsekvenser Resultatet av analysen viser at de tre alternativene er nokså like. Anbefaling av trasevalg vil påvirkes av hvordan man vekter de ulike temaene som er utredet. Med utgangspunkt i at vegen bygges med fritt frambygg bru, viser den samlede vurderingen at alternativ 3 kommer best ut poengmessig. Dette skyldes at denne traseen gir minst negative konsekvenser for naturmiljø, kulturmiljø og naturressurser. Til tross for dette rangerer vegvesenet alternativ 3 som dårligere enn alternativ 1, fordi trase 3 gir svært negative konsekvenser for landskapsbildet og boligmiljøet ved koblingen mot fv.241. Dersom alternativ 2 bygges med skråstagbru eller buebru, stiller denne traseen sterkere enn alternativ 1 fordi disse brutypene vil være positive tilskudd i landskapet. Samlet vurdering Ut fra analysen av de prissatte konsekvensene kommer alternativ 3 godt ut. Dette skyldes hovedsakelig lavere investeringskostnader på grunn av kortere brulengde. Ettersom alternativ 3 gir store skjæringer i fjell hvor det kan være en del alunskifer, kan investeringskostnadene vise seg å bli større enn forventet, og denne faktoren bør derfor ikke vektes tungt i trasevalgvurderingen. Med andre ord er det likevel ingen av alternativene som utpeker seg som markant bedre enn de andre etter avveining av de prissatte konsekvensene. Når det gjelder de ikke-prissatte konsekvensene, rangeres alternativ 1 som best så fremt man ikke ønsker en annen brutype enn fritt frambygd bru. Buebru og skråstagbru kan bygges både med alternativ 2 og 3, men merkostnaden vil være stor. For alternativ 3 dreier det seg om merkostnad på 110 millioner for skråstagbru, og 245 millioner for buebru. For alternativ 2 er forskjellen i samme størrelsesorden.
Videre bearbeiding av bruløsningene kan gi endringer av kostnadsrammene, og vegvesenet mener at man i denne fasen av planleggingen bør velge å jobbe videre med et alternativ som er fleksibelt med hensyn til brutype. De anbefaler derfor ikke alternativ 1. På grunn av betydelig konflikt i forhold til nærmiljø og landskap ved Kleggerud og Åsbygda, anbefales heller ikke alternativ 3. Statens vegvesen anbefaler alternativ 2, grunnet fleksibilitet med hensyn til bruløsning, samt at de negative konsekvensene for landskapet er mindre enn for alternativ 3. Videre anbefaler vegvesenet at det etableres nytt kryss ved Kleggerud, og at fylkesveg 241 utbedres. Rådmannens vurdering Rådmannen slutter seg til Statens vegvesens vurderinger og anbefalinger. Ut fra opplysningene som har fremkommet i konsekvensutredningen, finner rådmannen å kunne anbefale at kommunedelplan med konsekvensutredning for riksveg 35, Eggemoen Kleggerud, og adkomst Jevnaker, legges ut til offentlig ettersyn. Saksdokumenter Ved behov for utrykte vedlegg, kontakt saksbehandler. Saksframlegg med vedlegg i farger er tilgjengelig på kommunens internettsider. Trykte vedlegg: 1. Forslag til plankart alternativ 1,2 og 3, datert 06.08.12 nedkopiert. 2. Forslag til kommunedelplanbestemmelser, datert 13.04.12 3. Sammendrag av planbeskrivelse med konsekvensutredning, datert 07.08.12, side 1-26 Utrykte vedlegg: 4. Uttalelse fra samtlige som er kommet med innspill til oppstart og planprogram. 5. Planprogrammet, fastsatt 15.12.11 og 17.01.12. 6. Planbeskrivelse med konsekvensutredning, datert 07.08.12. 7. Kommuneplanens arealdel 2007-2019, soneplan Hønefoss, vedtatt 30.08.2007, med tilhørende bestemmelser. 8. Energi og klimaplanen for Ringerike kommune, vedtatt 02.12.10. Ringerike kommune, 09.08.12 Wenche Grinderud Rådmann Enhetsleder: Gunnar Hallsteinsen Saksbehandler: Guro Skinnes... Sett inn saksutredningen, vurderingen og saksdokumentene over denne linja