SPRÅKOPPLÆRING FOR SPRÅKLIGE MINORITETER I BARNEHAGE OG SKOLE

1 SPRÅKOPPLÆRING FOR SPRÅKLIGE MINORITETER I BARNEHAGE OG SKOLE Bakgrunn for saken Det gjøres innledningsvis oppmerksom på at denne saken ikke omhandler opplæring i og på samisk, jfr. opplæringlsoven 6-2, men den gjelder særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter jfr. opplæringsloven 2-8. Antall barn og elever med annet morsmål enn norsk og samisk er økende i Tromsø kommune. Dette er barn av foreldre som kommer til Tromsø for å arbeide eller studere, eller fordi de er på flukt fra krig og konflikt. Noen ungdommer kommer uten foreldre, noen har svært mangelfull skolegang fra sitt hjemland og noen er analfabeter. Andre har sterke skolefaglige ferdigheter, men felles for dem alle er at de ikke forstår og behersker norsk språk. I 2014 hadde Tromsø kommune 605 barn med innvandrerbakgrunn i alderen 0-5 år og opplæringsansvar for 646 barn og unge i alderen 6-15 år (SSB). Når det gjelder barn med innvandrerbakgrunn i alderen 1-5 år, gikk 82 % av disse i barnehage (ASSS-tall). Dette utgjør om lag 400 barn og er høyere enn gjennomsnittet for ASSS-kommuner, hvor gjennomsnittet er på 77,5 %. Barnehager og skoler er viktige integrerings- og språkopplæringsarenaer. Det flerkulturelle pedagogiske arbeidsområdet handler i så måte om tiltak i barnehage og skole som ivaretar de behovene minoritetsbarn, elever og foreldre har når det pedagogiske tilbudet skal tilrettelegges. Dette omfatter temaer som organisering, planlegging, gjennomføring og evaluering av læringsaktiviteter på alle nivå. I tillegg handler fagområdet om utvikling av flerkulturelle fellesskap i barnehage og skole, og hvordan en kan benytte språklig og kulturelt mangfold som ressurs i arbeidet. For å imøtekomme situasjonen der flere hundre flyktninger ukentlig passerer grensene inn til Norge, må Tromsø kommune være forberedt på å ta imot et langt høyere antall mennesker enn det som tidligere har vært skissert. Dette innebærer blant annet at barnehager og skoler i Tromsø kommune må rustes og gjøres i stand til å ivareta språkopplæringa for de barn og unge som blir bosatt her. Hvor stor økningen blir, kan ikke forutsies. Uansett må systemet styrkes ved blant annet å øke kapasiteten på elevplasser og sikre god kompetanse hos ledere, lærere og øvrige ansatte i barnehage og skole.

2 Kommunestyret behandlet sak 188/11 Språkopplæring for språklige minoriteter i Tromsø den 14.12.11 og vedtok følgende: 1. Kommunestyret tar rapporten om særskilt språkopplæring i Tromsø kommune til orientering. 2. Kommunestyret ber byrådet arbeide videre med utvalgets forslag for det videre arbeidet med opplæring for språklige minoriteter i Tromsø kommune. Kommunestyret ber byrådet komme tilbake til kommunestyret med en gjennomgang av vurdering av øvrige tiltak. 3. Det opprettes et nytt IFK-tilbud for barnetrinnet i tillegg til eksisterende tilbud på Borgtun skole. Det nye tilbudet opprettes på Krokelvdalen skole. Kostnadene innarbeides i budsjett for 2012 og økonomiplanen for 2012-2015. Opprettelse av nytt IFK-tilbud på ungdomstrinnet må fortløpende vurderes. 4. Kommunestyret ber byrådet arbeide videre med utvalgets forslag for det videre arbeidet med opplæring for flerspråklige i Tromsø kommune. Rapporten presenterte 22 anbefalinger for det videre arbeidet med språkopplæring der de fleste er fulgt opp. Byrådet vil ikke i denne saken gå detaljert inn i hvert av de 22 punktene, men referere til rapporten underveis der det er naturlig. For å kunne presentere et helhetlig bilde av fagområdet språkopplæring for språklige minoriteter og skissere nåværende og kommende behov, legges det nå fram en sak som omhandler både barnehage og skole. Med bakgrunn i status og forventet situasjon, presenteres det også forslag til nye tiltak. Tiltak til kompetanseheving for ansatte vil i denne saken se noe ulikt ut for barnehage og skole. Begrunnelse for dette er at særskilt språkopplæring i skole er hjemlet i Opplæringsloven 2-8 med tydelige lov- og formkrav, mens «Språklig kompetanse i barnehager» og «Barnehagen som kulturarena» er hjemlet i Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver i kapittel 2.5 og 2.6. Videre i denne saken brukes begrepet minoritetsspråklige barn og elever om den aktuelle gruppa da dette er betegnelsen opplæringsloven bruker. Barnehage Minoritetsspråklige barn i barnehage er definert som barn med annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk og engelsk (ifakta 2014). Barn kommer til barnehagen med ulike erfaringer både språklig, kulturelt, religiøst, etnisk, sosialt og økonomisk. Det kulturelle mangfoldet skal gjenspeiles i barnehagen, og barnehagen skal støtte barna ut fra deres egne kulturelle og individuelle forutsetninger (KD 2011). En av barnehagens viktigste oppgaver er å legge til rette for språkstimulering. Dette innebærer at barn skal møte et rikt og variert språkmiljø i barnehagen, slik at det enkelte barnet kan tilegne seg kommunikasjons- og språkkompetanse. Denne kompetansen er viktig for barnet i hverdagen her og nå, men den vil også være viktig med tanke på barnets muligheter i fremtiden. Språk- og kommunikasjonskompetanse har betydning for samspill

3 med andre, for deltakelse i lek, utvikling av vennskap og læring og har betydning for følelse av trivsel, mestring og medinnflytelse (Udir 2013). Barn lærer språket i samhandling med andre og særlig med voksne omsorgspersoner (Sandvik m.fl. 2009). For barn som har et annet morsmål enn norsk, er et godt utviklet morsmål en grunnleggende forutsetning for den videre språkutviklingen, også når det gjelder skriftspråk og leseforståelse. Barnehagen skal støtte barn som bruker sitt morsmål, samtidig som de skal jobbe aktivt med å utvikle barnas norskspråklige kompetanse (KD 2011). Dette må være i fokus fra første dag barnet begynner i barnehagen med tanke på tidlig innsats. Kompetanse Et av fokusområdene i «Kvalitetsplan for kommunale barnehager, 2012-2016» er at barnehagen skal jobbe for et inkluderende felleskap. I dette ligger det blant annet at de ansatte skal være bevisst egne verdier og holdninger i møte med foreldrene, at barna skal få erfaring med ulike kulturer og tradisjoner, og at personalet skal ha god kunnskap om språkstimulering for barn med flerspråklig bakgrunn. Barnehagene rapporterer årlig til byrådsavdelingen på måloppnåelse og utfordringer knyttet til fokusområdene. I rapportering fra barnehagene for barnehageåret 2014/2015 framkommer det spesielt at de ansatte har behov for økt kompetanse knyttet til flerspråklige barn og familier, herunder flerkulturell forståelse, språkutvikling og språkstimulering for flerspråklige barn. I Tromsø kommune brukes kartleggingsverktøyet «Lær meg norsk før skolestart» med språkpermen i kommunale barnehager. Dette ble innført som standard for alle kommunale barnehager i prosjektperioden for Språkløftet 2007-2011. Det oppfordres til at også private barnehager tar dette verktøyet i bruk, slik at kartlegging av barnets språkkompetanse ved overgang fra barnehage til skole er den samme, uavhengig av om barnet har gått i kommunal eller privat barnehage. For skolene vil dette være forutsigbart og de vil ha ett system å forholde seg til med tanke på kunnskap om barnets språknivå og mål for videre norskopplæring i skolen. Det er behov for å sette opp nye kurs for barnehageansatte i private og kommunale barnehager i «Lær meg norsk før skolestart» med språkpermen. Forslag til tiltak Kompetanse 1. Styrke kompetansen hos personalet i barnehagene på det flerkulturelle området, herunder foreldresamarbeid, språkutvikling og språkstimulering. 2. Skape et forum på tvers av barnehagene for erfaringsutveksling og spredning av kompetanse. 3. Arrangere kurs for barnehageansatte i private og kommunale barnehager i «Lær meg norsk før skolestart» med språkpermen.

4 Barnehageeier/-myndighet Det flerkulturelle området favner bredt. For å sikre et best mulig barnehagetilbud som fremmer god språkopplæring og integrering, fordrer det oppmerksomhet, fokus og kompetanse. Saksfremlegget gir et bilde av utfordringer Tromsø kommune som barnehageeier står overfor i tiden som kommer. Det er viktig å understreke at Tromsø kommune har et særlig ansvar for å fremme det minoritetsspråklige arbeidet i barnehager. Dette innebærer å påse at kravene i Lov om barnehager med tilhørende forskrifter blir oppfylt og sikre at barna får et godt og forsvarlig barnehagetilbud. Når det gjelder det flerkulturelle området, innebærer dette å sikre og etterspørre kvalitet i barnehagens pedagogiske virksomhet, sørge for at barnehageledere og personalet har god kompetanse, koordinere aktivitet, sikre hensiktsmessige rutiner og veilede i pedagogiske spørsmål. For å lykkes med dette arbeidet er det viktig at også barnehageeier og barnehagemyndighet har nødvendig kompetanse og ressurser, og det anbefales derfor at byrådsavdeling for utdanning styrkes. Forslag til tiltak barnehageeier 4. Økt ressurs i byrådsavdelingen for å følge opp og videreutvikle det pedagogiske arbeidet med det flerkulturelle området i barnehager, jfr. tiltak nr. 17. Skole Elever med annet morsmål enn norsk og samisk har rett til særskilt språkopplæring inntil de har gode nok ferdigheter i norsk til å følge ordinær opplæring, jfr. Opplæringsloven 2-8. Med særskilt språkopplæring menes særskilt norsk, tospråklig fagopplæring og morsmålsopplæring: - Særskilt norsk er forsterket tilpasset opplæring i og på norsk. - Morsmålsopplæring er lese- og skriveopplæring på elevens morsmål. - Tospråklig fagopplæring er opplæring i fag på norsk og på elevens morsmål. Særskilt språkopplæring er en overgangsordning der hovedmålet er at eleven skal utvikle språklig kompetanse for raskt å kunne følge ordinær opplæring. Som tabellen under viser, har antall elever i Tromsøskolen som mottar særskilt språkopplæring (GSI) økt med 116 % de siste fem årene: År Antall elever 2010 153 2011 190 2012 204 2013 251 2014 284 2015 331

5 I årene som kommer forventes det, på grunn av antall asylsøkere og flyktninger, en ytterligere kraftig økning i antall elever som vil ha behov for særskilt språkopplæring. Hvor mange dette vil dreie seg om er vanskelig å forutsi. For inneværende skoleår var det fra skolene meldt inn behov for morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring i til sammen 35 ulike språk. De største av disse er arabisk, somali, tigrinja, persisk, russisk og polsk. I mars 2015 ble «Retningslinjer for særskilt språkopplæring i Tromsø kommune» (vedlegg 1) revidert. Retningslinjer avklarer begreper og gir føringer for forvaltningsmessige, organisatoriske og faglige forhold knyttet til fagområdet. En rekke av anbefalingene i rapporten om språkopplæring av 2011, er fastsatt i retningslinjene. Innføringstilbud - IFK Kommuner og fylkeskommuner kan tilby et innføringstilbud (heretter IFK) til nyankomne elever, jfr. opplæringsloven 2-8 femte ledd og 3-12 femte ledd. Bestemmelsene innebærer en begrenset rett til å gjøre unntak fra opplæringsloven 8-2 om at elevene til vanlig ikke skal organiseres etter faglig nivå, kjønn eller etnisk tilhørighet, fra opplæringsloven 8-1 om retten til å gå på nærskolen, og fra Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Det heter i opplæringsloven 2-8 og 3-12 at kommunen/fylkeskommunen «( ) kan organisere særskilt opplæringstilbod for nyankomne elevar i eigne grupper, klassar eller skolar». Målgruppen for innføringstilbudet er altså elever som ikke behersker norsk godt nok til å ha utbytte av opplæring i ordinær klasse. Målet for opplæringa i IFK er at elevene så raskt som mulig skal lære seg norsk og blir i stand til å nå kompetansemål i ordinære læreplaner for grunnskolen. En rask tilbakeføring i ordinært tilbud er dessuten viktig for inkludering i fellesskapet. Som hovedregel kan elevene gå i innføringsklasse i inntil ett år, men det kan for enkelte elever være nødvendig med inntil to år, jfr. opplæringsloven 2-12. Elever i IFK skal kartlegges for å sikre at de får et tilbud tilpasset eget behov og at de tilbakeføres til sin nærskole så snart nødvendige norskferdigheter er oppnådd. IFK er et frivillig tilbud, men det anbefales overfor nyankomne barn og unge med minoritetsspråklig bakgrunn. Tromsø kommune har organiserte innføringsklasser ved Borgtun, Krokelvdalen og Tromstun skoler med til sammen 90 plasser (30+30+30). Alle plassene er fylt opp. Antallet elever i målgruppa for IFK er sterkt stigende, og det er behov for å utvide kapasiteten. Det anbefales å opprette et nytt IFK-tilbud på Slettaelva og Stakkevollan skoler fra og med skoleåret 2016/2017. Det er behov for å legge tilbudet til skoler i ulike bydeler i Tromsø for blant annet å unngå lang reiseavstand til skolen, og for å sikre muligheten for et godt samarbeid mellom nærskolen og IFK rundt enkeltelever. Det er ulike meninger om hvorvidt elever på 1. trinn bør gå i IFK, eller begynne i ordinær klasse med ekstra støtte til begreps- og språkopplæring. Byrådet vurderer at det i en situasjon der kapasiteten i IFK utfordres, kan det være bedre å gi eldre elever med behov for mer enn ett år i IFK dette tilbudet, enn å gi begynneropplæring i IFK. Erfaring fra andre skoler viser at minoritetsspråklige elever på 1. trinn har god utbytte av at språkopplæringen kobles sammen

6 med begynneropplæring i lesing. Dette må likevel vurderes individuelt, og det må gjøres en helhetsvurdering med tanke på elevens og familiens bakgrunn (for eksempel om det er arbeidsinnvandrere fra vestlige land eller om det er familier som de senere år har bodd i flyktningleir osv.). På ungdomstrinnet er det behov for å øke kapasiteten. Høsten 2015 ble kapasiteten på Tromstun utvidet med 10 plasser, slik at de nå kan ta imot 30 elever. Plassene ble raskt fylt opp, og det er nå behov for å opprette ytterligere flere plasser. Da Tromstun har begrenset kapasitet til å ta inn flere, anbefales det å opprette IFK på Grønnåsen skole. Dette foreslås også med tanke på integrering og for å spre kompetanse på flere ungdomsskoler. Tromstun, Borgtun og Krokelvdalen skoler har over år opparbeidet seg en unik kompetanse på området. Denne kompetansen er det viktig å ta vare på og videreutvikle. For å bygge et sterkt fagmiljø må det utvikles bærekraftige systemer for blant annet å sørge for kompetanseog erfaringsspredning til andre skoler med IFK. Forslag til tiltak IFK 5. Det opprettes IFK på Slettaelva og Stakkevollan skole med kapasitet på minimum 15 elever hver fra og med skoleåret 2016/2017. Endelig kapasitet vurderes fortløpende ut fra flyktningsituasjonen i Tromsø (nytt forslag fra byrådsavdeling for utdanning). 6. Elever på 1. trinn får den nødvendig begreps- og språkopplæringen på sin nærskole og skal normalt ikke gis tilbud i IFK fra og med skoleåret 2016/2017. Dette vurderes individuelt med hensyn til elevens og familiens bakgrunn. 7. På ungdomstrinnet opprettes IFK ved Grønnåsen skole med kapasitet på minimum 20 elever fra og med skoleåret 2016/2017. Endelig kapasitet vurderes fortløpende ut fra flyktningsituasjonen i Tromsø (nytt forslag fra byrådsavdeling for utdanning). Utvidet tid i grunnskolen En del elever kommer til Norge sent i grunnskoleløpet, og som hovedregel skal alle begynne på det årstrinnet hun/han ut fra sin alder hører hjemme. Sent ankomne med liten skolebakgrunn, kan imidlertid ha store utfordringer med å mestre overgang til videregående opplæring og derfor ha behov for ekstra tid i grunnskolen for å styrke sitt opplæringsgrunnlag, jfr. merknad til opplæringsloven 2-1 fjerde ledd, Ot.Prp. nr. 46 (1997-98). Med sent ankomne menes barn/ungdom som i alder skal inn på ungdomstrinnet eller slutten av barnetrinnet. Vurderingen om en elev kan få et ekstra grunnskoleopplæring, skal være knyttet opp mot om det er formålstjenlig for den enkelte elev. Dersom vurderingen tilsier det, kan eleven settes direkte ned et trinn ved oppstart i ordinær klasse eller få et ekstra år etter 10. trinn. Det anbefales som fast praksis i Tromsø kommune, at elever i målgruppen vurderes for ekstra grunnskoleopplæring så tidlig som mulig, og at de eventuelt settes ned et eller flere trinn allerede da. Dette vurderes som den beste løsningen sett fra et pedagogisk perspektiv og et

7 integreringsperspektiv. Eleven vil da slippe å bytte klasse underveis og kan fullføre sammen med sine klassekamerater. Det skal alltid ligge kartlegging av språkferdigheter og skolefaglige ferdigheter til grunn for et slikt vedtak, og elevenes foreldre skal samtykke. For å sikre at seint ankomne ungdommer får tilstrekkelig nok grunnskoleopplæring, kan det også legges til rette for et tett samarbeid med Troms fylkeskommune og videregående opplæring skole, jfr. kp. Overganger. Forslag til tiltak Utvidet tid i grunnskolen 8. Som fast praksis i Tromsø kommune skal sent ankomne minoritetsspråklige elever vurderes for et ekstra grunnskoleår så tidlig som mulig. 9. Det utarbeides tydelige rutiner for veiledning knyttet til hvem som kommer inn under ordningen. Hva som er formålstjenlig, må her defineres. Tospråklige lærere og assistenter Tospråklige lærere og assistenter (morsmålslærere) har en sentral rolle i språkopplæringa for elever med minoritetsspråklig bakgrunn. For elever som ikke kan lese og skrive på eget morsmål, gis det grunnleggende opplæring i lesing og skriving på morsmålet. Dette fordi barn lærer et annet språk lettere om det allerede har et godt utviklet morsmål. Læring skjer ved at det nye forstås ut fra det kjente. Når eleven behersker lesing og skriving på morsmålet, gis det støtte i tospråklig fagopplæring. Opplæringa skal da bidra til elevens faglige utvikling ved at morsmålslærer gir veiledning og støtte på elevens morsmål i de emnene som eleven trenger hjelp i. Det er ikke tospråklig lærer/-assistent sin oppgave å lære elevene fag, men han/hun skal hjelpe eleven til å tilegne seg det nye fagstoffet. Tospråklig lærer/-assistent skal gi begreper som eleven kan begripe med (Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring, NAFO). Skoleåret 2015/2016 er det tilsatt ca. 25 tospråklige lærere/-assistenter, de fleste i delstillinger. Stillingsstørrelse bestemmes og ansettelse skjer i henhold til innmeldte behov fra skolene. Utdanningsnivået blant tospråklige lærere/-assistenter varierer fra de med kun grunnskoleutdanning til de med universitetsutdanning fra hjemlandet. Det er et fåtall som har godkjent lærerutdanning. Det er uansett grunn til å tro at de flerspråklige lærerne innehar mye verdifull kunnskap om kultur, skikker, verdier, religion og annet som har betydning for minoritetsspråklige elevers læring i skolen og integrering i det norske samfunnet. En satsing for å styrke kompetansen for tospråklige lærere/-assistenter, bør prioriteres. Dette både med tanke på å kvalifisere så mange som mulig for godkjent lærerutdanning og kompetanseheving generelt. For å stimulerer flest mulig, er det på nasjonalt hold opprettet en egen stipendordning for de som ønsker å gjennomføre utdanning som fører frem til godkjent formell kompetanse for undervisning i skolen. NAFO (Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring) forvalter denne ordningen. Borgtun skole har personalansvar for morsmålslærere i grunnskolen i Tromsø kommune, hvilket innebærer tilsetting og ordinær personaloppfølging. Borgtun har videre ansvar for å imøtekomme skolenes behov for tospråklige lærere/-assistenter etter oppdrag fra skoleeier. Oppgaven er spesiell og omfattende tatt i betraktning at lærerne ikke har sitt arbeidssted ved

8 skolen samtidig som behovet for oppfølging og veiledning er ekstra stort. I tillegg er det en reell utfordring knyttet til planlegging og organisering i et felt preget av uforutsigbarhet relatert til en elevgruppe med høy mobilitet gjennom hele skoleåret. For å sikre at opplæringen som gis av tospråklig lærer/-assistent holder kvalitet og er tilpasset den enkelte elev, fordrer det at nærskolen tilrettelegger på en god måte både organisatorisk og pedagogisk. Derfor er også veiledning av skolene en viktig oppgave som Borgtun skole ivaretar. Det er et absolutt mål at all undervisning skal gis av lærere med godkjent lærerutdanning, og det er ingen unntak for morsmålsopplæring eller tospråklig fagopplæring. Samtidig er det en utfordring å rekruttere tospråklige lærere med slik utdanning. For å skape forutsigbarhet og å sikre nødvendig kompetanse, må det jobbes aktivt og strategisk med rekruttering fremover. Borgtun skole har hatt ansvar som beskrevet i lang tid. Dette er en organisering som fungerer og som ønskes videreført. Tatt i betraktning økt tilgang av elever i målgruppa og en krevende portefølje, bør ressursen til Borgtun skole økes. Forslag til tiltak Tospråklige lærere og assistenter 10. Tospråklige lærere og assistenter oppfordres aktivt til å søke stipend. 11. Tospråklige lærere og assistenter inngår som en egen målgruppe i plan for kompetanseheving innen språkfeltet jfr. tiltakspunkt 13. 12. Borgtun skole får økt ressurs til en hel stilling som utelukkende skal ta seg av arbeidet med oppfølging av tospråklige lærere og assistenter, herunder rekruttering, organisering og veiledning som i dag. Kompetanse Gruppen minoritetsspråklige elever er svært sammensatt der forutsetninger og behov varierer sterkt. Enkelte elever er helt eller delvis analfabeter, mens andre har bred skoleerfaring med et kompetansenivå tilsvarende forventet for norske elever på samme alder. En opplæring som er tilpasset hver enkelt elev, krever høy kompetanse både hos de tospråklige og de norske lærerne, men også hos skolelederne. Dette gjelder flerkulturell kompetanse, kompetanse i språkopplæring, kartlegging, trekantsamarbeid osv. Selv om mange elever går i IFK og møter høyt kompetente lærere der, så vil elevene ha behov for særskilt språkopplæring når de er tilbake på sin nærskole. Dette betyr at kompetansekravet vil ligge på alle skolene i Tromsø kommune fremover. I opplæringsloven er det ikke fastsatt krav om at ansatte som skal undervise minoritetsspråklige elever, må ha tilpasset utdanning. I Tromsø kommune har 8 lærere de siste årene tatt eller er i ferd med å avslutte 30 studiepoeng i Andrespråkspedagogikk i regi av den nasjonale satsingen Kompetanse for kvalitet, Lærerløftet. Dette er en utdanning som bidrar til verdifull kompetanse knyttet til arbeidet med minoritetsspråklig elever. Suggestopedi er en språkopplæringsmetode der deltakerne lærer tilstrekkelig mye norsk raskt. Metoden kan vise til gode resultater både for analfabeter og for de med mye

9 skolebakgrunn fra hjemlandet. Metoden bygger på at vanskelig undervisningsstoff skal læres på så mange ulike måter at det føles lett å lære det (suggestopedi.no). Metoden stiller krav til kompetanse og opplæring av lærerne. Det finnes et eget høyskolestudium (15 stp.) i Suggestopedi, og opptakskravet er et begynnerkurs som går over fire dager. Flere av kommunens rektorer har ytret ønske om å få lærere med på en slik utdanning. Høsten 2015 gjennomførte åtte PPT-rådgivere sammen med ni morsmålslærere en kursrekke i kartleggingsverktøyet FLORO. Dette er en metode som kartlegger minoritetsspråklige elevers språklige ferdigheter og mulige behov for hjelp til spesialundervisning. Det vil si at metoden hjelper med å vurdere hvorvidt lese- og skriveutfordringer skyldes mangelfull språkutvikling eller spesialpedagogiske behov hos eleven (Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring, NAFO). Denne kompetanse er et kjærkommet tilskudd til et område som har vært vurdert som problematisk. Behov for flere kursrekker bør vurderes. I perioden høsten 2013 til og med høsten 2015 deltok barnehagene Kvamstykket, Bymyra og Prestvannet og skolene Gyllenborg, Lunheim og Stakkevollan i den nasjonale satsingen Kompetanse for mangfold. Dette var et kompetanseløft på det flerkulturelle området der Universitetet i Tromsø, Norges arktiske universitet (UiT) bidro med kompetansestøtte. Satsingen var initiert av Kunnskapsdepartementet og igangsatt med bakgrunn i Meld. St. 6 (2012-2013) «En helhetlig integreringspolitikk. Mangfold og fellesskap». Fokusområde for enhetene som deltok i Tromsø kommune var flerkulturell forståelse og foreldresamarbeid der kompetansehevingen tok utgangspunkt i lokale behov. Satsingen innebar et spesifikt utviklingsarbeid på enhetene der alle ansatte deltok, og som innebefattet å etablere varige strukturer for arbeidet på det flerkulturelle området. Satsingen vurderes som svært vellykket. I februar 2016 arrangerer Tromsø kommune i samarbeid med UiT, en spredningskonferanse for å nå ut til flest mulig barnehager og skoler med erfaringer, kompetanse, tips og råd. Stakkevollan og Tromstun skoler har status som fokusskoler i regi av Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO), hvilket innebærer at de deltar i nettverk for alle fokusskolene i landet. Dette gir mulighet for erfaringsutveksling og kompetanseheving i forbindelse med nettverkssamlinger og lokalt på skolen. Disse skolene sammen med Borgtun og Krokelvdalen, innehar således nøkkelkompetanse som er svært viktig å dele med øvrige skoler i Tromsø kommune. Skolene er derfor definert som ressursskoler for skoleeier der de blant annet bidrar i planlegging og gjennomføring av generelle kompetansehevingstiltak. Forslag til tiltak Kompetanse 13. Tromsø kommune utarbeider en plan for kompetanseheving for lærere, assistenter, skoleledere og PPT-ansatte der andrespråkspedagogikk, suggestopedi, FLORO og generell kompetanse på det flerkulturelle området vurderes. Det opprettes en partssammensatt gruppe for dette arbeidet.

10 Overganger Overganger kan oppleves vanskelig, og er for mange en kritisk fase med tanke på det nye som venter dem på neste nivå og uvisshet om hvordan dette kommer til å bli. Det er derfor av stor betydning at overganger med informasjonsutveksling mellom nivåene fungerer godt med tanke på elevenes utvikling både språklig, faglig og sosialt. Dette gjelder overgang fra barnehage til skole, fra IFK til nærskole, fra barnetrinn til ungdomstrinn og fra ungdomstrinn til videregående opplæring. Å styrke sammenhengen mellom nivåene er viktig for å legge til rette for et helhetlig utdanningsløp. En god sammenheng skal ivareta elevenes behov for trygghet og opplevelse av mestring i overgangsprosesser, og bidra til at opplæringen tilpasses på en god måte fra første dag i skolen. Tromsø kommune deltok i perioden 2007-2011, som en av ni kommuner, i prosjektet «Språkløftet» med fire skoler og fire barnehager. Målet med prosjektet var å få etablert gode overgangsrutiner mellom barnehage og skole og å bedre minoritetsspråklige barns utbytte av opplæringen gjennom systematisk og god språkstimulering. Det ble i tillegg lagd et årshjul som viser tidspunkt for innsøking til skole og møtepunkt mellom barnehage og skole i løpet av barnets siste år i barnehage. Rutinene og årshjulet er i dag godt innarbeidet i mange barnehager og skoler, men det er fortsatt et stykke vei å gå før alle har implementert dette. Tromsø kommune har ikke nedfelt felles rutiner for overgang mellom IFK og nærskole, og dette fører til at IFK-skolene har noe ulik praksis for overføring av elever. Retningslinjer for særskilt språkopplæring gir en grov beskrivelse av rutinene. For å sikre felles praksis i kommunen er det imidlertid nødvendig at det utarbeides en mer detaljert beskrivelse av rutinene som også gjøres gjeldende for alle IFK-skolene. Særlig er dette viktig etter hvert som det etableres flere IFK. Det samme behovet gjelder for rutiner knytte til overgang mellom barnetrinn og ungdomstrinn, ungdomstrinn og videregående opplæring. I denne sammenheng vil det være nødvendig å ha en ny gjennomgang av overgangsrutinene, hvor det går frem hvilken rolleforståelse som skal ligge til grunn, hvilke kartleggingsrutiner barnehager og skoler skal ha og en felles praksis for å sikre gode overganger slik at alle parter har samme forståelse for hvem som gjør hva ved overganger. Gode rutiner for overgang fra ungdomstrinn til videregående opplæring, er viktig med tanke på å skape et godt grunnlag for den enkelte elevs mulighet til å gjennomføre videregående opplæring. Et tett samarbeid med Troms fylkeskommune er en sentral forutsetning for dette arbeidet. Det er derfor behov for å ta kontakt med og invitere Troms fylkeskommune, for om mulig å få på plass et slikt samarbeid til elevenes beste. Mulige tema for samarbeidet er: Utveksling av kompetanse og erfaring knyttet til det pedagogiske arbeidet. Kompetanseheving for lærere i grunnleggende norsk, morsmålslærere m.fl. Felles forståelse av regelverk, herunder innsøking, utvidet tid i grunnskole, videregående opplæring o.a. Overføring av dokumentasjon vedrørende elevens språknivå og faglige kompetanse. Felles bruk av morsmålslærer. I tillegg er det behov for å inngå et samarbeid med Troms fylkeskommune for å utrede og vurdere muligheten for å opprette en kombinasjonsklasse for seint ankomne elever (16-20 år)

11 med lite grunnskoleopplæring. Dette er en modell der elevene får språkopplæring og grunnskoleopplæring i en kombinasjon med fag fra videregående nivå. Opplæring er lagt til en videregående skole. Et slikt tilbud vil komme i stedet for ekstra grunnskoleopplæring på en ungdomsskole eller i voksenopplæringa. Fordelen med modellen er at elevene får gå i et læringsmiljø sammen med jevnaldrende, og tilbudet er tilpasset den enkeltes behov. Ved Thor Heyerdal videregående skole i Larvik, har denne modellen vært prøvd ut i flere år og med svært gode resultater. En lignende modell tilbys også ved Sjøvegan videregående skole i Troms. Forslag til tiltak Overganger 14. Det settes i gang et arbeid for å få på plass gode rutiner for overgangen mellom barnehage og skole med bakgrunn i arbeidet fra Språkløftet. 15. Det utarbeides felles rutiner for overgang fra IFK til nærskole og for overganger mellom de ulike nivåene. 16. Tromsø kommune tar initiativ overfor Troms fylkeskommune med det formål å få til et godt samarbeid mellom kommunen og fylkeskommunen for å ivareta flerspråklige elevers opplæringsbehov. Dette innebærer også å utrede mulighet for å opprette kombinasjonsklasse (nytt forslag fra byrådsavdeling for utdanning). Barnehageeier/-myndighet og skoleeier Det flerkulturelle området favner bredt. For å sikre et best mulig opplæringstilbud som fremmer god språkopplæring og integrering, fordrer det oppmerksomhet, fokus og kompetanse. Tromsø kommune som barnehageeier/-myndighet og skoleeier står overfor store utfordringer i tida som kommer, og saksfremlegget gir et bilde av innholdet i disse. Samtidig må det ikke glemmes at barnehageeier/-myndighet og skoleeier har et særlig ansvar i arbeidet med å fremme det minoritetsspråklige området som en ressurs for barnehager og skoler i Tromsø kommune som helhet. Skoleeier har ansvar for at kravene i opplæringsloven blir oppfylt, herunder å stille til disposisjon de ressurser som er nødvendig for at kravene skal oppfylles, jfr. opplæringsloven 13-10. Når det gjelder det flerkulturelle området, innebærer dette å sikre og etterspørre kvalitet i opplæringa, sørge for at skoleledere og personalet har god kompetanse, koordinere aktivitet, sikre hensiktsmessige rutiner, veilede i pedagogiske og juridiske spørsmål, samt å tildele ressurser etter en forutsigbar modell. Elevtallet og antall barn i barnehage har vært jevnt stigende de siste årene uten at det er tilført ressurser til byrådsavdeling for utdanning som har ansvar for det flerkulturelle pedagogiske arbeidsområdet. Tallet forventes som kjent også å øke sterkt i årene framover. Skal barnehageeier/-myndighet og skoleeier lykkes og ivareta lovkravene, må de selv ha kompetanse og ressurser. For å imøtekomme kravene i opplæringsloven 13-10 samt imøtekomme økte behov i barnehage og skole generelt, anbefales det at byrådsavdeling for utdanning styrkes.

12 Forslag til tiltak Barnehageeier/-myndighet og skoleeier 17. Byrådsavdeling for utdanning styrkes med en stilling for å ivareta det flerkulturelle pedagogiske arbeidsområdet i barnehage og skole, jfr. tiltak nr. 4. Økonomi Tildelingen til språkområdet ligger i dag i ressursramma til grunnskolen. Det betyr at det ikke er et eget synlig budsjett for området. For 2015 ligger det an til et forbruk på i underkant av kr. 20.000.000,-. Det gjøres i den sammenheng oppmerksom på at ressurs til Tromstun for 10 ekstra elever som ble gitt høsten 2015, da ikke er tatt med. Tildeling av midler knyttet til språkopplæring gjelder timer til grunnleggende norsk på nærskolen (126 timer), timer til morsmålsopplæring/tospråklig fagopplæring til Borgtun (254 timer), drift av IFK-tilbudene og særskilt administrativ ressurs til Borgtun. Tildelingen av timeressurs gjøres på bakgrunn av innmeldte behov fra skolene og med en forventning om samordning for flere elever på den enkelte skole. Modellen for tildeling er ikke beskrevet og oppleves derfor som utydelig, og ikke nødvendigvis rettferdig, for skolene. Det anbefales derfor at det utarbeides en egen og objektiv ressurstildelingsmodell for språkområdet basert på ordinær tildelingsmodell for Tromsø kommune. Det anbefales videre at budsjett for språkområdet i Tromsø kommune skilles ut for lettere å synliggjøre ressursbruk på området. Det er videre behov for å lage en oversikt over statlige midler kommunen får i forbindelse med mottak av flyktninger for å avklare hvor stor andel av disse som skal tilfalle barnehageog skoleområdet. Med bakgrunn i vurdering av dagens situasjon, herunder behov for opprettelse av nye IFK, økning av ressurs til morsmålsopplæring/tospråklig fagopplæring som følge av økt elevtilgang og behov for økning i administrativ ressurs til Borgtun, er det behov for å øke rammen på området på kr. 12.520.000,- (stipulert) på årsbasis. I tillegg er det behov for å opprette en egen fagovergripende rådgiverstilling ved Byrådsavdeling for utdanning som skal ivaretar språkområdet i barnehage og skole. Forventet økning fordeles slik:

13 Aktivitet 1 Sted Beløp IFK (20 elevplasser) Grønnåsen skole 3 160 000 IFK (15 elevplasser) Stakkevollan skole 2 377 000 IFK (15 elevplasser) Slettaelva skole 2 377 000 IFK (10 elevplasser) Tromstun 1 100 000 Grunnleggende norsk, morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring Alle skoler inkl. Borgtun Administrativ ressurs Borgtun 356 000 Fagovergripende Byrådsavdeling for 750 000 rådgiverstilling utdanning 2 400 000 (75 timer stipulert) 1 Elevtallet som er oppgitt på Stakkevollan, Slettaelva og Grønnåsen skoler er det som ble lagt til grunn når saken først ble utarbeidet og sendt på høring. Tallet må høyst sannsynligvis oppjusteres, jfr. tiltakspunkt 5 og 7. Det samme gjelder da ressursbehov.

14 Forslag til tiltak - samlet 1. Styrke kompetansen hos personalet i barnehagene på det flerkulturelle området, herunder foreldresamarbeid, språkutvikling og språkstimulering. 2. Skape et forum på tvers av barnehagene for erfaringsutveksling og spredning av kompetanse. 3. Arrangere kurs for barnehageansatte i private og kommunale barnehager i «Lær meg norsk før skolestart» med språkpermen. 4. Økt ressurs i byrådsavdelingen for å følge opp og videreutvikle det pedagogiske arbeidet med det flerkulturelle området i barnehager, jfr. tiltak nr. 17. 5. Det opprettes IFK på Slettaelva og Stakkevollan skole med kapasitet på minimum 15 elever hver fra og med skoleåret 2016/2017. Endelig kapasitet vurderes fortløpende ut fra flyktningsituasjonen i Tromsø (nytt forslag fra byrådsavdeling for utdanning). 6. Elever på 1. trinn får den nødvendig begreps- og språkopplæringen på sin nærskole og skal normalt ikke gis tilbud i IFK fra og med skoleåret 2016/2017. Dette vurderes individuelt med hensyn til elevens og familiens bakgrunn. 7. På ungdomstrinnet opprettes IFK ved Grønnåsen skole med kapasitet på minimum 20 elever fra og med skoleåret 2016/2017. Endelig kapasitet vurderes fortløpende ut fra flyktningsituasjonen i Tromsø (nytt forslag fra byrådsavdeling for utdanning). 8. Som fast praksis i Tromsø kommune skal sent ankomne minoritetsspråklige elever vurderes for et ekstra grunnskoleår så tidlig som mulig. 9. Det utarbeides tydelige rutiner for veiledning knyttet til hvem som kommer inn under ordningen. Hva som er formålstjenlig, må her defineres. 10. Tospråklige lærere og assistenter oppfordres aktivt til å søke stipend. 11. Tospråklige lærere og assistenter inngår som en egen målgruppe i plan for kompetanseheving innen språkfeltet jfr. tiltakspunkt 13. 12. Borgtun skole får økt ressurs til en hel stilling som utelukkende skal ta seg av arbeidet med oppfølging av tospråklige lærere og assistenter, herunder rekruttering, organisering og veiledning som i dag. 13. Tromsø kommune utarbeider en plan for kompetanseheving for lærere, assistenter, skoleledere og PPT-ansatte der andrespråkspedagogikk, suggestopedi, FLORO og generell kompetanse på det flerkulturelle området vurderes. Det opprettes en partssammensatt gruppe for dette arbeidet. 14. Det settes i gang et arbeid for å få på plass gode rutiner for overgangen mellom barnehage og skole med bakgrunn i arbeidet fra Språkløftet. 15. Det utarbeides felles rutiner for overgang fra IFK til nærskole og for overganger mellom de ulike nivåene. 16. Tromsø kommune tar initiativ overfor Troms fylkeskommune med det formål å få til et godt samarbeid mellom kommunen og fylkeskommunen for å ivareta flerspråklige elevers opplæringsbehov. Dette innebærer også å utrede mulighet for å opprette kombinasjonsklasse (nytt forslag fra byrådsavdeling for utdanning). 17. Byrådsavdeling for utdanning styrkes med en stilling for å ivareta det flerkulturelle pedagogiske arbeidsområdet i barnehage og skole, jfr. tiltak nr. 4.

15 Litteratur/Referanser Det kongelige Kunnskapsdepartement (2011): «Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver», Kunnskapsdepartementet. Det kongelige Kunnskapsdepartement (2012-2015): «Kompetanse for kvalitet. Strategi for videreutdanning av lærere», Kunnskapsepartementet. ifakta (2014): «Faktahefte om innvandrere og integrering», imdi.no. Opplæringslova og forskrifter, 2015-2016. Meld.St. 6 (2012-2013): «En helhetlig integreringspolitikk Mangfold og fellesskap». NOU (2010:7): «Mangfold og mestring. Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet», Oslo. Sandvik, Margareth og Spurkeland Marit (2009): «Lær meg norsk før skolestart,» Cappelen forlag. Tromsø kommune (2012): «Kvalitetsplan for kommunale barnehager 2013-2016)». Tromsø kommune (2013): «Årsplan for åpen barnehage». Tromsø kommune (2014): «Kompetanse for mangfold». Utdanningsdirektoratet: «Kompetanse for kvalitet.» Utdanningsdirektoratet (2013): «Språk i barnehagen. Mye mer enn prat», veileder Udir. www.nafo.hioa.no www.imdi.no www.suggestopedi.no www.tromso.kommune.no/fakta-om-tromsoe-kommune.241052.no.html https://www.vfk.no/thor-heyerdahl-vgs/om-skolen/prosjekter1/test/