Saksframlegg. ENDRINGER I SKOLETILBUDET TIL SPRÅKLIGE MINORITETSGRUPPER Arkivsaksnr.: 05/28216

Transkript

1 Saksframlegg ENDRINGER I SKOLETILBUDET TIL SPRÅKLIGE MINORITETSGRUPPER Arkivsaksnr.: 05/28216 Forslag til innstilling: 1. Det gjennomføres en effektivisering og omlegging av skoletilbudet for barn og unge fra språklige minoriteter på 2,5 millioner kroner, som forutsatt i økonomiplan Antall mottakstilbud reduseres fra seks til fire. Tilbudet ved Huseby og Saupstad skoler legges ned. Rådmannen får fullmakt til å regulere antall mottakstilbud ut fra de variasjoner som er i antall elever og hvor de er bosatt. 3.Bystyret ber rådmannen komme tilbake med en sak om tilbudet i Trondheim når stortingsmeldingen om tilbudet til språklige minoriteter er behandlet. Saksfremlegg - arkivsak 05/

2 1. Bakgrunn for saken Det har tidligere vært presentert flere saker om tilbudet til barn og unge fra språklige minoriteter i Trondheim. I sak 99/0475 vedtok bystyret å etablere mottakstilbud ved seks skoler (tre opptaksområder): Saupstad, Ila, Kattem for barnetrinnet og Åsheim U, Huseby og Rosenborg for ungsdomstrinnet. Sak 03/00295 ga en bred redegjørelse for organisering og innhold i tilbudet til minoritets- språklige elever og presenterte en evaluering fra Utviklingstjenesten som tok for seg mange sider ved tilbudet.. Bystyrets vedtok å be rådmannen legge vekt på kompetanseutvikling av lærere, bedre tilgang på lære- og hjelpemidler, videreutvikle samarbeidet med barne- og familietjenesten og sterkt fokus på skole/hjemsamarbeidet i det videre arbeidet med denne elevgruppen. Disse føringene har preget arbeidet de siste årene. I arbeidet med økonomiplan for skole 2007 har rådmannen registrert at forutsetningene for det tilbudet som praktiseres i Trondheim i dag har endret seg, og at det er mulig å rasjonalisere arbeidet på flere felter og slik få til både en pedagogisk og økonomisk gevinst, og samtidig være i pakt med de statlige føringene. Tilbudet til minoritetsspråklige elever er i fokus også på statlig hold. Det vil bli lagt fram en Stortingsmelding før jul 2006 som omhandler sentrale spørsmål innenfor fagområdet bl.a. nye retningslinjer og rammer for ressurstildeling og lovverk knyttet til særskilt opplæring i norsk og morsmål. Parallelt med dette innføres nye læreplaner i Morsmål for språklige minoriteter og Grunnleggende norsk for språklige minoriteter (del av Kunnskapsløftet) På bakgrunn av usikkerhet med hensyn til videre statlige føringer, vil rådmannen i denne saken kun ta for seg noen områder knyttet til forslag til innsparinger i økonomiplan Så vil rådmannen komme tilbake med en ny sak i løpet av 2007 som rapporterer oppfølgingen av bystyrets føringer i sak 03/00295, og som beskriver føringene i den nye stortingsmeldingen og drøfte evt. konsekvenser for den videre praksis i trondheimsskolen på dette feltet.. Følgende områder vil bli drøftet i denne saken: Antallet mottaksskoler Organisering av lese- og skriveopplæring på morsmål Morsmål som andre fremmedspråk Norsk for språklige minoriteter Forslaget legger opp til en reduksjon i budsjett for 2007 på 2,5 millioner kroner for det minoritetsspråklige området. 2. Fakta 2.1 Statlige føringer De statlige føringene om rettigheter knyttet til særskilt opplæring i norsk og morsmål som gjelder pr. i dag, er beskrevet i rundskriv F fra UFD og i opplæringslovens 2.8 om Særskilt opplæring for elever fra språklige minoriteter, revidert i Her står: Saksfremlegg - arkivsak 05/

3 Elevar i grunnskolen med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkelig dugleik i norsk til å følge den vanlege opplæringa i skolen. Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. Morsmålsopplæringa kan leggjast til anna skole enn den eleven til vanleg går ved. Når morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring ikkje kan givast av eigna undervisningspersonale, skal kommunen så langt mogleg leggje til rette for anna opplæring tilpassa føresetnadene til elevane. Strategiplan Likeverdig utdanning i praksis ( ) fra UFD sier at denne lovendringen gir kommunene stor fleksibilitet i å vurdere hvordan de best kan tilpasse opplæringen til denne elevgruppen. De nye læreplanene i Morsmål for språklige minoriteter og Grunnleggende norsk for språklige minoriteter som innføres høsten 2007, legger opp til at elevene skal tilegne seg gode ferdigheter i norsk og etter en tid kunne følge opplæring på norsk i alle fag, på lik linje med elever som har norsk som morsmål. Opplæring i morsmålet beskrives som et redskap i tilegnelsen av norsk og andre fag og sentralt for bl.a. språk- og kulturforståelse. 2.2 Minoritetsspråklige elever i Trondheim høst 2006 I følge grunnskolestatistikk (GSI) per 01. oktober 2006 er det 1282 elever fra språklige minoriteter ved 57 skoler i Trondheim, som får særskilt norskopplæring dette skoleåret. Av disse går 1178 ved 52 kommunale skoler og 1000 får opplæring i og på morsmålet sitt. 545 elever får lese- og skriveopplæring på morsmål 570 elever får tospråklig fagopplæring 79 elever velger morsmålet sitt som andre fremmedspråk. Disse barna representerer et etnisk, religiøst, kulturelt og språklig mangfold, og de kommer til skolen med svært ulike forutsetninger. Blant dem er barn og unge som er født og oppvokst her i landet, andre kommer til landet rett før eller i løpet av skolealderen og noen av dem er barn med rett til spesialundervisning. Noen har velutviklede ferdigheter i morsmålet, men begrensede ferdigheter i norsk, og andre har svake ferdigheter i morsmålet. Noen er analfabeter og kan verken lese eller skrive på grunn av mangelfull opplæring, selv om alderen skulle tilsi noe annet. I tillegg til disse er det elever som kommer til skolen med gode ferdigheter både i morsmål og i norsk. De har ikke behov for ekstra støttetiltak og går inn som en vanlig elev - på lik linje med de som har norsk som morsmål. 3. Områder med mulighet for effektivisering/omstilling 3.1 Mottaksskolene Skoletilbudet for minoritetsspråklige elever omfatter en mottaksfase og en tilpasningsfase. Begge disse fasene foregår vanligvis på en mottaksskole. I den første, mottaksfasen, blir det gjennomført kartlegging av elevens faglige kunnskaper, og det blir gitt en forsterket opplæring både på norsk og på morsmål. I tilpasningsfasen får elevene forsterket opplæring i og på norsk, tospråklig fagopplæring og morsmålsopplæring. Etter de to fasene overføres elevene til hjemmeskolen hvor de, hvis norskferdighetene fortsatt er mangelfull, har rett på særskilt norsk- og morsmålsopplæring til de har tilstrekkelige kunnskaper i Saksfremlegg - arkivsak 05/

4 norsk til å følge den vanlige opplæringen med godt utbytte. Mottakstilbudene på Ila, Kattem, Saupstad, Huseby, Rosenborg og Åsheim ungdomsskole tar imot elever som kommer fra asylmottaket i byen (Sandmoen) og barn og unge som flytter til Trondheim av ulike årsaker (flyktninger, asylsøkere, familiegjenforening o.s.v.). Mange av disse kan ikke norsk, og da er det hensiktmessig å undervise dem i egne grupper (mottaksgrupper) utenom trinnet/klassen. De får samme type opplæring som andre jevnaldringer, men både på norsk og morsmål i en opplæringsfase. Mottakstilbudene har også elever som, på grunn av manglende kunnskaper i norsk, ikke kan følge den vanlige undervisningen ved sin hjemmeskole. Det betyr at mottakstilbudene også gir opplæring til minoritetsspråklige elever som hører til andre skoler i byen. I de siste tre årene har antall mottakselever ved de seks skolene variert kraftig. Følgende tabell viser frem variasjonene skoleåret 06/07 men den avspeiler stort sett situasjonen fra 2002: Skole Antall elever Mottaksgrupper Antall lærere Assistenter Ila Rosenborg Åsheim U Saupstad Kattem Huseby I tillegg til dette har Kattem 14 og Åsheim U-skole 2 elever fra asylmottaket på Sandmoen. Årsaken til det lave antall barn og skjevfordelingen mellom skolene ligger i nedgangen i antall nybosettinger i Trondheim, og hvor de som kommer, blir bosatt. Denne utviklingen har vært stabil de siste årene, og det er ingen signaler om at dette vil endre seg med det første. Det er positiv erfaring med å ha mottakstilbud ute i bydelene, men utviklingen med nedgang i nybosatte har reist spørsmålet om det ikke vil være riktig med større fleksibilitet i antall mottakstilbud og opptaksområder. Ut fra dette foreslår rådmannen å legge ned mottakene ved Huseby ungdomsskole og Saupstad barneskole og overføre mottakselever fra deres opptaksområde til en av de andre skolene. Dette er de to skolene som har færrest mottakselever. Rektorene ved de to skolene er informert om forslaget, og de er uenige i omleggingen og beklager hvis de må legge ned mottaket ved sine skoler. Omorganisering vil gi en rasjonaliseringsgevinst på ca. 1 mill kr. per år. Nedleggelse av de to mottakene fra 1. mars vil utgjøre ca. kr ,-. I dette beløpet ligger ressurser til lærer- og administrasjon pluss drift Saksfremlegg - arkivsak 05/

5 av mottakene. 3.2 Organisering av lese- og skriveopplæring på morsmål Skoleåret 06/07 har rådmannen startet forsøk med ny organisering av tilbudet til noen av barna som får den første lese- og skriveopplæringen på morsmål. Tidligere har disse barna fått et desentralisert tilbud på ca. 1 t/u ved den skolen de går på. Nå forsøker rådmannen å organisere dette hovedsakelig ved de tre mottaksskolene på barnetrinnet. Ved å samle elevene med samme morsmål i grupper på minst 3 stk, økes antall timer for elevene til minst 3 t/u. En ulempe med en sentralisert ordning av lese-og skriveopplæringen er økt transportbehov for elevene, og den medfører økte transportutgifter. Rådmannen mener likevel at en slik organisering av tilbudet fører til forbedringer for elevene, både læringsmessig og sosialt, og at det bidrar til en samlet bedre ressursutnyttelse. Erfaringer viser at elevene har det bedre sosialt når de undervises i en gruppe, mot tidligere alene, og at lærerressursen brukes mer effektivt fordi lærerne bruker mindre tid på reising. I tillegg mener rådmannen at tilbud om gratis språkstimulering i barnehagene og økt barnehagedeltakelse skal føre til at det blir færre og færre minoritetsspråklige barn som trenger ekstra opplæring ved skolestart, både når det gjelder grunnleggende norsk og morsmål. Denne nye organiseringen er drøftet med et utvalg av foreldre som er positiv til ordingen, og som sier den er bra for deres barn. Oppsummert kan en si at det ligger en innsparingsgevinst her på ca. kr ,- for Økte skyssutgifter er tatt med i beregningen. Deler av denne innsparingen foreslås brukt til å styrke tospråklig fagopplæring på mellom-og ungdomstrinnet fordi behovet der er høyere enn dagens nivå. Det kan være en mulighet for økt rasjonalisering i årene framover. Dette er en løsning rådmannen vil jobbe videre med, og som vil bli videreutviklet i tråd med evt. nye statlige føringer. 3.3 Morsmål som andre fremmedspråk Fra dette skoleåret har minoritetsspråklige elever i hele landet mulighet til å velge morsmålet sitt som andre fremmedspråk (hvis er det praktisk mulig å organisere) jfr. Kunnskapsløftet og Læreplan i andre fremmedspråk. Dette er en praksis Trondheim kommune etablerte allerede i Begrunnelsen for det var at det er viktig, spesielt for elever som kommer til Norge i grunnskolealder, å kunne konsentrere seg om å lære norsk. Ordningen har vært slik at hvis 5 eller flere ungdomstrinnselever fra en språkgruppe har valgt morsmålet sitt som andre fremmed språk, så har de fått opplæring ved en av mottaksskolene på ungdomstrinnet, så fremt kommunen har hatt kompetent lærer. Dette tilbudet er i dag dekket av ressurser til morsmål. Det er ikke funnet løsning på hvordan skoler med elever som velger morsmålet sitt som andre fremmedspråk skal finansiere det i det videre. For mange elever bør dette være en mulighet på lik linje med andre europeiske språk. For å få store nok grupper må Saksfremlegg - arkivsak 05/

6 skolene gå sammen om en organisering som er økonomisk mulig å gjennomføre. Dette er en diskusjon rådmannen ønsker å arbeide videre med og komme tilbake til. Det ligger ingen innsparing her for Norsk for språklige minoriteter Gjennom den tilskuddsordningen som er gjeldende, har elevene rett til særskilt norskopplæring inntil de har tilstrekkelige kunnskaper i norsk til å følge den vanlige opplæringen i skolen. Det sies videre at skolen skal vurdere elevens behov. Når skolen melder eleven til denne opplæringen, så utløser det automatisk tilskudd i form av timer. Det kan synes som en del skoler strekker vurderinga av elevens behov i det lengste. Gjennom en grundig gjennomgang av alle elever, en diskusjon med skolene om retningslinjer og en vurdering ut fra likhetsprinsippet, antar rådmannen at det er mulig å justere ned timetallet til særskilt norskopplæring. Det er også usikkert om noen av de elevene som i dag får særskilt opplæring i norsk/morsmål egentlig har spesifikke lærevansker og rett til spesialpedagogisk hjelp. Det er et område rådmannen ønsker å gå nærmere inn i og komme tilbake til i en senere sak. Med en innstramning av antall timer til elever som allerede har tilfredsstillende ferdigheter i norsk, antas det en mulig innsparing på ca. kr ,- i Konklusjon For 2007 foreslår rådmannen følgende rasjonaliseringstiltak: Nedleggelse av mottakstilbudet ved Huseby og Saupstad skoler pr. 1. mars kr ,- Ny organisering av lese- og skrive opplæringen på morsmål: kr ,- Rasjonalisering, norsk for språklige minoriteter: kr ,- Totalt kr ,- Rådmannen vil følge opp denne saken med en bredere redegjørelse for opplæringen av barn og unge fra språklige minoriteter i løpet av våren 2007, og vil da også diskutere nærmere ressursbruk i forhold til kvalitet og omfang på tilbudet til denne elevgruppen. Utdanningsforbundet er invitert til å komme med en uttalelse i saken. Denne ettersendes når den foreligger. Rådmannen i Trondheim, Saksfremlegg - arkivsak 05/

7 Jorid Midtlyng kommunaldirektør Hasan Ajnadzic rådgiver May Johnsen rådgiver Saksfremlegg - arkivsak 05/