1 pr. desember 2016 BESKRIVELSE AV RUTINER MOTTAK OG OPPLÆRING AV FLERSPRÅKLIGE ELEVER. BODØ KOMMUNE.

Transkript

1 1 pr. desember 2016 BESKRIVELSE AV RUTINER MOTTAK OG OPPLÆRING AV FLERSPRÅKLIGE ELEVER. BODØ KOMMUNE.

2 2 pr. desember 2016 Lovteksten: Opplæring av flerspråklige elever i Bodø - Opplæringslova 2-8 Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar «Elevar i grunnskolen med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. Morsmålsopplæringa kan leggjast til annan skole enn den eleven til vanleg går ved. Når morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring ikkje kan givast av eigna undervisningspersonale, skal kommunen så langt mogleg leggje til rette for anna opplæring tilpassa føresetnadene til elevane. Kommunen skal kartleggje kva dugleik elevane har i norsk før det blir gjort vedtak om særskild språkopplæring. Slik kartlegging skal også utførast undervegs i opplæringa for elevar som får særskild språkopplæring etter føresegna, som grunnlag for å vurdere om elevane har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Kommunen kan organisere særskilt opplæringstilbod for nykomne elevar i eigne grupper, klassar eller skolar. Dersom heile eller delar av opplæringa skal skje i slik gruppe, klasse eller skole, må dette fastsetjast i vedtaket om særskild språkopplæring. Vedtak om slik opplæring i særskilt organisert tilbod kan berre gjerast dersom dette er rekna for å vere til beste for eleven. Opplæring i særskilt organisert tilbod kan vare inntil to år. Vedtak kan berre gjerast for eitt år om gongen. I vedtaket kan det for denne perioden gjerast avvik frå læreplanverket for den aktuelle eleven i den utstrekning dette er nødvendig for å vareta eleven sitt behov. Vedtak etter dette leddet krev samtykkje frå elev eller føresette.» Endra med lover 4 juli 2003 nr. 84 (ikr. 1 okt 2003), 2 juli 2004 nr. 69 (ikr. 1 sep 2004, etter res. 2 juli 2004 nr. 1064), 19 juni 2009 nr. 94 (ikr. 1 aug 2009, etter res. 19 juni 2009 nr. 675), 22 juni 2012 nr. 53 (ikr. 1 aug 2012, etter res. 22 juni 2012 nr. 582). Rutine ved mottak av elever med flerspråklig bakgrunn slik gjør vi det. Godkjent av Fylkesmannen i Nordland,

3 3 pr. desember 2016 Innhold: 1) Rutiner for mottak av nyankomne elever Hvem gjør hva? 2) Plassering på klassetrinn. 3) Enkeltvedtak om særskilt språkopplæring etter 2-8 i opplæringslova. (Mal i Ephorte) 4) Vurderingspermen 5) Overgang fra mottakskole til nærskole 6) Hjem-skole samarbeid (Bruk av tospråkslærer, ekstra tid til møter) 7) Råd for et godt trekantsamarbeid mellom faglærer, kontaktlærer og to-språklærer ansvarsfordeling 8) To-språklærerne sitt arbeid med elevene Vedlegg: Skjema for regsitrering/kartlegging av Kompetansemål i Grunnleggende norsk, nivå 1, 2, og 3, Enkeltvedtak om 2-8 og Enkeltvedtak for avslutning av 2-8. Veileder for hvordan enkeltvedtak fylles ut.

4 4 pr. desember ) Mottaksrutiner for nyankomne elever Hvem gjør hva? Oppgavefordeling Skoleplassering og opplæring. Flyktningkontor Asylmottak Politi Barn og unge 6-16 år: Eleven Foresatte Evt. bedrifter Henvendelse til undervisningsinspektør II på Bankgata ungdomsskole: Pr i dag: Mail: Ruta.Andreassen@bodo.kommune.no / Inspektør koordinerer mottaksmøte rundt eleven. Skolen der eleven skal starte, ordner rom og bestiller tolk ved behov. Ungdom og voksne 16 år + Henvendelse direkte til BVO Mottaksskoler barnetrinn Østbyen Hunstad Rønvik Barnetrinn 3-7 trinn: Undervisning etter GNO-plan, nivå 1 (i utgangspunktet ikke over ett år) Mottaksskole ungdomstrinn: Bankgata ungdomsskole Ungdomstrinn trinn: Undervisning etter GNO-plan nivå 1. (i utgangs-punktet ikke over ett år) Fritt skolevalg: Eleven kan søke om å fortsette på Bankgata. Nærskolene Tar i mot nyankomne elever på 1.og 2.trinn. Foresatte kan velge skolestart på nærskolen for sitt barn uansett trinn. Rektor fatter enkeltvedtak om opplæring etter 2-8. I Bodø kommune jobber nyankomne elever etter kompetansemål i Grunnleggende Norsk på nivå 1-2 eller 3. Nytt vedtak fattes ved overgang mellom nivåene. Halvårsvurdering er skriftlig. BVO Ta imot elever som overføres fra mottaksskolene etter oppnådd nivå 1 etter GNOplan. Grunnskoleopplæring for voksne elever. Egne rutiner i samarbeid med videregående skole. Elevene undervises på språkkurs og etter egne Skolefaglig rådgiver / Undervisningsinspektør II Bankgata ungdomsskole/ Rektor på nærskole/ mottaksskole. Inspektør II: Koordinering og/eller deltakelse i mottaksmøtet. Veilede skolen for: registrering, timetildeling, GNO mål, kartlegging. Rektor: fatter enkeltvedtak ved opplæring etter 2.8, som også sier noe om valg av mottaksskole/nærskole.

5 5 pr. desember 2016 læreplaner Registerin g og rapporteri ng Opprette elevmappe i eporthe. Komplett mottaksskjema legges inn. Oversikt over minoritetsspråklige elever med vedtak om 2-8 holdes fortløpende ajour i Soknad for inneværende år. Innebærer også oppdatering av nivåer. Språkpermene opprettes, holdes oppdatert med dokumentasjon av elevarbeider og oversikt over resultater som viser progresjon. Søknad om refusjoner: Til grunnskolekontoret v/økonomirådgiver 2) Flerspråklige elever og plassering på klassetrinn Tester og kartleggingsmateriell som finnes, viser seg å være såpass språk- og kulturavhengige at de ikke fungerer spesielt godt for elever med kulturbakgrunn som er svært forskjellig fra den norske (Phil, 2008). En særskilt varsomhet må utvises i disse tilfellene. Mangel på erfaring med skolegang hos nyankomne elever kan villede i en slik vurdering. Barna er kanskje mer modne enn norske jevnaldrende, eller de kan ha hatt ansvar for og opplevd mye. Hovedregelen er at eleven skal knyttes til det klassetrinn han/hun aldersmessig tilhører. Unntak kan kun skje: Dersom eleven er kartlagt av PPT, og uavhengig av sitt morsmål og norskkunnskaper vurderes til å settes ned eller opp et klassetrinn. Dersom eleven kommer seint i skoleløpet til Norge, og etter kartlegging vil ha utbytte av et ekstra skoleår i grunnskolen, kan det vurderes å sette eleven ned ett klassetrinn. Dette gjelder kun på ungdomsskolen, og det må fattes enkeltvedtak med begrunnelse for vedtaket.

6 6 pr. desember ) Enkeltvedtak om særskilt språkopplæring etter 2-8. (egen mal i Ephorte) I Bodø underviser vi etter kompetansemål Utdanningsdirektoratets fagplan for Grunnleggende Norsk (GNO) Elever med et annet morsmål enn norsk og samisk, skal vurderes etter kompetansemålene i GNO dersom de har svake språkferdigheter i norsk, enten de har flyttet til Norge eller er født og har vokst opp her. Med morsmål menes det språket som brukes naturlig, av og mellom foresatte hjemme, fra barnet er født. I det første enkeltvedtaket, (egen mal i Ephorte), begrunnes vedtak om nivå 1 med at eleven nylig har flyttet til Norge og ikke kan norsk. Når kompetansemål på nivå 1 er oppnådd, får eleven nytt enkeltvedtak etter samme mal om opplæring på neste nivå, altså nivå 2. Det skrives likeledes nytt vedtak ved overgang mellom nivå 2 og nivå 3. Når eleven vurderes til å ha nådd alle mål på nivå 3, skal eleven ha norskopplæring etter ordinær plan. Det skrives et enkeltvedtak om at særskilt norskopplæring avsluttes,(mal i Ephorte) og eleven følger ordinær norskplan etter Kunnskapsløftet. Elevens progresjon vurderes fortløpende, ikke til en bestemt tid på året. I de skriftlige halvårsvurderingene vurderer kompetansemålene i GNO, ikke i norsk. Med tanke på at vanskegraden øker på 5., 8., og i videregående skole, bør det ikke fattes enkeltvedtak om 2-8 siste halvår av 4., 7., og 10. trinn. Kompetansemålene skal vurderes aldersadekvat det vil si at hvert mål må vurderes opp mot hva jevnaldrende elever vil mestre. Eksempler: Et mål som «Å gjenkjenne de språklige virkemidlene gjentakelse, sammenlikning og metaforer», er på nivå 3 i GNO. Vurderes ikke jevnaldrende etter dette målet, vurderes heller ikke eleven opp mot dette målet i GNO. Da settes det en strek eller null -0- i stedet for avkryssing av nådd mål. 4) Vurderingspermen en særskilt ivaretakelse av flerspråklige elever felles system i Bodø kommune. Alle elever med enkeltvedtak etter 2-8 får en vurderingsperm i GNO Vurderingspermen er et arbeids- og vurderingsredskap for eleven, lærerne og foresatte. Permen skal sikre kommunikasjon mellom faglærere, kontaktlærer og de tospråklige lærere, samt sikre ens praksis med GNO i Bodø kommune. 4.1) Innhold i permen: I permen skal kompetansemålene i GNO som eleven jobber med være synlige for å se samsvar mellom mål og elevens arbeid. Dokumentasjon på tekster eleven har mestret selvstendig, og som viser elevens progresjon i norsk, påskrives dato og lagres i permen. Lydfiler kan lagres digitalt, og henvises til på en egen side eller legges ved permen på egen minnepenn. 4.2) Kontinuitet og kommunikasjon: Vurderingspermen følger eleven fra mottaksskole til nærskole, eller mellom skoler og skoleslag. Den sikrer dermed kommunikasjon om elevens progresjon og ståsted ved overgang mellom skolene.

7 7 pr. desember 2016 Kopi av halvårsvurderinger i GNO og tospråklærers halvårsvurderinger kan ligge i permen, avhengig av hvor sikkert permen oppbevares. 5) Overgang fra mottak til nærskole: 5.1 Tilbud om mottaksskole: Nyankomne elever i grunnskolen i Bodø fra 3. trinn og oppover, får tilbud om å starte på en av kommunens mottaksskoler; Østbyen, Rønvik eller Hunstad barneskoler, eller Bankgata ungdomsskole. Familien bestemmer selv om de ønsker mottakstilbudet eller nærskolen. Rektor fatter vedtak om skoleplassering. Når eleven har nådd alle kompetansemål på nivå 1 i GNO eller har maksimalt vært på mottaksskole ett år, overføres eleven til nærskolen. Unntak kan vurderes de siste år på ungdomstrinn. 5.2 Overgangsrutiner: Overgang mellom mottaksskole og nærskole starter med et overføringsmøte. Her deltar lærere på mottaksskole, samt kontaktlærer og representant fra ledelsen på nærskolen. Mottaksskolen tar initiativ til overgangsmøtene og overbringer vurderingspermen. 5.3 Nyankomne elever på 1. og 2. trinn: Elever på 1. og 2. trinn begynner rett på nærskolen. Læringsaktivitetene på de laveste trinnene er foreløpig lite avhengig av lesing som redskap for å tilegne seg faglige begreper, mer læring blir konkretisert og barna anses for å kunne lære mye av norskspråklige jevnaldrende gjennom lek, fysisk aktivitet og sosial samhandling. 5.4 Tospråklig støtte for nyankomne: De tospråklige lærerne må ha en viss grad av fleksibilitet i sin plan, slik at nyankomne elever får ekstra god støtte de første ukene. 6) Hjem-skole samarbeid - bruk av tolk/tospråkslærer, ekstra tid til møter Når foresatte og elever ikke behersker norsk svært godt, bør det settes av ekstra tid til møter. Det kan også være gunstig med noen flere møter enn vanlig. Skriftlige oversettelser må bestilles fra tolketjenesten

8 8 pr. desember Bruk av tolk/tospråklig lærer Tospråklig lærer kan gjerne være med på ordinære kontaktmøter, og bør være med en gang per år. Som medlærer og pedagog fungerer de som en god støtte både foresatte, eleven og kontaktlærer. Tospråkslærere er ikke nøytrale og skal ikke oppleves som en erstatning for tolk, men de kan begge språk og kan formidle verdifull informasjon om elevens situasjon mellom kontaktlærer, elev og foresatte og bidra til språklig og kulturell forståelse. Tospråkslærerens halvårsrapport og innholdet i vurderingspermen for GNO bør være tema i møtet. 6.2 Ekstra tid til møter. Når vanskelige tema skal tas opp i samarbeidet mellom hjem og skole skal tolk bestilles, gjerne telefontolk. Også når foresatte ønsker tolk skal det innkalles, uavhengig av hvorvidt tospråklig lærer er tilstede eller ikke. Ved vanskelige møter er tolk nødvendig for å formidle nøytral informasjon, her er tospråklig lærer en av skolens ansatte og skal kunne ta stilling til -, og ha sin egen mening om situasjonen. Det er viktig å forklare foresatte om taushetsplikten både tolk og tospråkslærer har i norsk skole og arbeidsliv. 7) Råd for et godt trekantsamarbeid mellom faglærere, kontaktlærere og tospråkslærere - ansvarsfordeling Tydelig kommunikasjon om når tospråkslærer kommer til skolen, - til hvilke elever (Koordinator/Ledelsen). Endringer i tospråkslærers timeplan kommuniseres til skolen og lærerne (Koordinator/Ledelsen). Beskjed om når klassen skal på utflukt og undervisning utgår (Kontaktlærer). Kommunikasjon om årsplaner, periodeplaner og ukeplaner (Kontaktlærer). Kommunikasjon om fag/tema m/liste over viktige ord og begrep, 1-2 uker på forhånd (Faglærere). Tilbakemelding etter timene, informasjon, kort logg, viktige beskjeder (Tospråkslærer). Undervisning i klasserommet jevnlig, der tospråkslærer kan delta aktivt i timen (Faglærere). Tospråkslærer kan bidra med innslag for barn i egen kultur: Sanger, elle-melle. (Tospråkslærer, Faglærere). Invitasjon til teamsamarbeid, viktige fellesmøter eller sosiale aktiviteter (Ledelse/Teamledere). Deltakelse på noen teammøter eller viktige fellesmøter på hver av skolene årlig (Tospråkslærere) (Naturlig begrenset antall møter i forhold til antall skoler) 8) Tospråkslærernes arbeid med elevene: Jobben som tospråkslærer skal omfatte arbeid med å øke elevenes forståelse for faglig innhold, ord og begreper i alle fag. Tospråkslærer skal i samarbeid med kontaktlærer og faglærerne bidra til å formidle faglig innhold til elevene. 8.1 Forhåndslæring

9 9 pr. desember 2016 Forhåndslæring viser seg å være effektivt: Tospråkslæreren bør kunne gå gjennom faglig tema, ord og begreper på forhånd, gjerne uka før eleven skal introduseres for det i klasserommet. Det fordrer god at faglærere og kontaktlærere planlegger undervisningen god tid i forveien og kommuniserer godt med tospråkslærer. 8.2 Den første lese- og skriveopplæring Den første lese- og skriveopplæringen foregår vanligvis på 1. trinn. Elever som kommer til Norge senere og ikke kan alfabetet kan ha stor nytte av å bli introdusert for skrifttegn i eget språk av tospråkslæreren samtidig med å lære å lese og skrive på norsk. Det er tidkrevende å ha ren morsmålsundervisning (undervisning i og på morsmålet) og svarer ikke til de ressursene skolene får. Etter sakkyndig vurdering av PPT eller skolefaglig rådgiver i kommunen kan ren morsmålsundervisning settes inn i en avgrenset tidsperiode. 8.3 Elevens morsmål som en ressurs Elever som kommer til norsk skole og kan lese og skrive på sitt morsmål bør stimuleres av kontaktlærer og faglærere til å fortsette med det. De bør gis noen faglige oppgaver de leser eller skriver om på morsmål, begrenset av mulig materiell og korrekt innhold hentet fra internett. Tospråkslærer bør da bruke noe tid på å sjekke innhold og form på tekster, samt på å gi positive og konstruktive tilbakemeldinger på arbeidet.