Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst /09

Transkript

1 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : : E: B31 &71 : Richard Olsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst /09 TILBUD TIL MINORITETSSPRÅKLIGE FØRSKOLEBARN OG ELEVER I SANDNES KOMMUNE Hva saken gjelder I denne saken legger kommunaldirektøren forslag til retningslinjer for innholdet i og organiseringen av Sandnes kommune sitt tilbud til minoritetsspråklige førskolebarn og elever. På bakgrunn av høringsuttalelser foreslår kommunaldirektøren også tiltak for å bedre tjenestetilbudet til minoritetsspråklige førskolebarn og elever. Bakgrunn for saken Gjennom 2007 og de første månedene av 2008 økte antallet nyankomne minoritetsspråklige elever og førskolebarn i Sandnes. Dette førte til fokus på kommunens tilbud til denne gruppen barn og elever. Senter for flerspråklig barn og unge (FBU) ble etter Evalueringsutvalgets forslag til organisasjonsstruktur i Sandnes kommune, etablert som en egen resultatenhet i Oppvekst-skole med virkning fra Kommunaldirektør for oppvekst skole nedsatte derfor høsten 2008 en arbeidsgruppe med følgende mandat: Arbeidsgruppen skal Beskrive dagens organisering av undervisningen til nyankomne elever og tilbudet til nyankomne førskolebarn, (barnehage og skole), finansieringsordninger Identifisere forbedrings- og utviklingsområder. Utarbeide forslag til framtidig mottak av nye elever Utarbeide forslag til ressurssenterfunksjonene, undervisningen og finansieringsmodeller (barnehage og skole). Sette opp framdriftsplan for implementering av endringsforslagene. Arbeidsgruppen var i aktivitet vinteren og våren og hadde sitt siste møte 2.juni Arbeidsgruppen leverte et forslag i 9 punkter til overordnede prinsipper for innholdet i og organiseringen av Sandnes kommune sitt tilbud til minoritetsspråklige førskolebarn og nyankomne minoritetsspråklige elever. Kommunaldirektøren ser at flere av arbeidsgruppens forslag til overordnede prinsipper ikke bare berører tilbudet til nyankomne minoritetsspråklige elever, men berører tilbudet til minoritetsspråklige elever generelt. Kommunaldirektøren finner det derfor mest hensiktsmessig å legge fram en sak om overordnede prinsipper for tilbudet til minoritetsspråklige førskolebarn og elever uavhengig om barna eller elevene er nyankomne eller ikke. Kommunaldirektøren sendte arbeidsgruppens forslag på høring til skoler, barnehager og fagforeninger. Side 1 av 8

2 Arbeidsgruppens forslag til retningslinjer var som følger: 1. Nyankomne minoritetsspråklige elever meldes inn på den nærmeste skolen i henhold til Forskrift for fordeling av elevene på skolene i Sandnes. På den måten sikres tilknytningen til hjemmeskolen. 2. Rektor på hjemmeskolen har ansvaret for å gi foreldre og foresatte den første informasjonen om skoletilbudet i Sandnes. Rektor deler ut søknadsskjema om plass i innføringsklassene. 3. Rektor på hjemmeskolen fatter enkeltvedtak om skoleplassering. Nyankomne minoritetsspråklige elever kan etter søknad gis plass i innføringsklassen på Aspervika (2-7) eller Giske (8-10). 4. Senter for flerspråklige barn og unge (FBU) får et koordineringsansvar for opplæringstilbudet til minoritetsspråklige elever. Koordineringsansvaret innebærer a. Fordeling av ressurser til særskilt norskopplæring ut til skolene b. Foreslå tilbud til nyankomne minoritetsspråklige elever. Opplæringstilbudet til nyankomne elever kan gis som tilbud i eksisterende innføringsklasser, tilbud på hjemmeskolen eller opprettelse av nye innføringsklasser 5. Opplæringstilbudet til minoritetsspråklige elever bør konsentreres om særskilt norskopplæring og tospråklig fagopplæring. Morsmålsopplæring bør bare bli gitt til elever som trenger det. 6. Skolene bør kartlegge minoritetsspråklige elevers norskkunnskaper for å gi et så riktig tilbud som mulig. 7. Elever tildeles normalt ikke plass i innføringsklassene for mer enn 1 skoleår. Elever som når tilstrekkelige gode norskkunnskaper før det er gått 1 år, overføres til hjemmeskolen. Elever i innføringsklasser skal kartlegges etter 6-8 måneder. 8. Lærere som underviser i tospråklig fagopplæring og/eller morsmål skal være tilknyttet Senter for flerspråklige barn og unge. 9. Senter for flerspråklige barn og unge videreutvikles som et ressurssenter for ansatte som arbeider med minoritetsspråklige førskolebarn og elever i grunnskolen. FBU skal videreutvikles til et kompetanse- og veiledningssenter. FBU skal samarbeide aktivt med helsestasjonene, PPT og Sandnes Læringssenter. I sitt høringsbrev ba kommunaldirektøren høringsinstansene særlig gi tilbakemelding på følgende punkter: - Forslaget om å opprettholde innføringsklasser på Aspervika skole for elever fra 2-7 trinn og på Giske ungdomsskole for elever på trinn. - Forslaget om å konsentrere tiltakene overfor minoritetsspråklige elever om særskilt norskopplæring og tospråklig fagopplæring, mens tilbud om morsmålsopplæring bare skal gis til elever som trenger morsmålsopplæring. - Forslaget om at omlegging av blir gjort gjeldende fra skoleåret Tilbudet til minoritetsspråklige elever på 1.trinn. - Behovet for kompetanseheving blant ansatte som i sitt arbeid møter minoritetsspråklige førskolebarn eller elever Høringsuttalelsene Det er kommet inn 26 høringsuttalelser knyttet til tilbudet til minoritetsspråklige elever og 6 høringssvar knyttet til minoritetsspråklige førskolebarn. I det følgende redegjøres det for synspunkter som kommer fram i høringsuttalelsene. 2 av høringsinstansene støtter arbeidsgruppens forslag uten ytterligere kommentarer. 15 av høringsinstansene uttaler seg om opprettholdelsen av innføringsklassene på Aspervika skole og Giske ungdomsskole. 13 av høringsinstansen uttrykker direkte at de Side 2 av 8

3 ønsker å opprettholde innføringsklassene. Flere påpeker at det er nødvendig med økte ressurser til innføringsklassene slik at alle elever som søker, kan få plass i innføringsklassene. Samarbeidsutvalget, SU, på Porsholen skole ønsker at det etableres en ny innføringsklasse i Lura bydel. SU på Figgjo skole påpeker at det er langt fra Figgjo til Aspervika. Tilbudet i innføringsklassene er derfor lite hensiktsmessig for minoritetsspråklige elever på Figgjo skole. Det er få høringsinstanser som uttaler seg om hvor lenge elevene skal tildeles plass i innføringsklassene. SU på Ganddal skole foreslår at elevene skal gis en rett til ett år i innføringsklassen. Flere av høringsinstansene påpeker at det må være et skysstilbud til minoritetsspråklige elever som sikrer at muligheten til å velge innføringsklasse blir reell. Et stort flertall, 14 av 15, av de høringsinstansene som uttaler seg om tilbudet til elever på 1.trinn, mener at innføringsklassen også bør være for elever på 1.trinn. SU på Høle barne- og ungdomsskule ønsker at hjemmeskolene må sikres nok ressurser til å kunne gi elevene på 1.trinn et tilbud. SU ved Malmheim skole mener at elever 1.trinn må gis tilbud i innføringsklassen på lik linje med eldre elever. Videre foreslår SU ved Malmheim skole som et alternativ at elever på 1. trinn for et todelt tilbud med noe undervisning på hjemmeskolen og noe gruppeundervisning i norsk i en innføringsklasse på Aspervika eller en annen skole. Det er 12 av høringsinstansene som uttaler seg om forslaget om å konsentrere tilbudet om særskilt norskopplæring og tospråklig fagopplæring. De fleste av disse støter forslaget. Noen høringsinstanser påpeker at endringen ikke må føre til at morsmålsopplæring ikke blir gitt til de elevene som trenger det. PPT i Sandnes påpeker at det bør utarbeides kriterier for hvilke elever som trenger morsmålsopplæring. Den pedagogiske ledergruppen på FBU påpeker at morsmålsopplæring kan være nødvendig for norskopplæringen. Hovedverneombudet, oppvekst påpeker, HVO påpeker at forskning viser at å lære å lese på morsmålet styrker det vi kan kalle elevenes felles språkbase. Utdanningsforbundet i Sandnes påpeker at noen elever trenger morsmålsopplæring fordi de mangler grunnleggende begreper også på morsmålet. Mange av høringsinstansene uttaler seg positivt om viktigheten av kompetansehevingstiltak for ansatte som møter minoritetsspråklige elever og førskolebarn. Mange er opptatt av å heve kompetansen til å møte elever som akkurat har kommet til landet. Flere høringsinstanser er opptatt av at kompetansen i å kartlegge norskferdighetene må økes. Alle 9 høringsinstansene som uttaler seg om spørsmålet er positive til at FBU utvikles til et ressurssenter. Flere høringsinstanser kommenterer direkte hvilke oppgaver de ser for seg at FBU skal ha. Flere av høringsinstansene påpeker viktigheten av et senter som kan gi veiledning om møte med minoritetsspråklige barn og elever til skoler og barnehager. PPT, Sandnes, påpeker at det bør utarbeides retningslinjer som avklarer ansvarsforholdet mellom FBU og PPT. SU ved Ganddal skole ønsker at FBU også skal tilby tolketjenester og utføre oversettelsesarbeid. Mange høringsinstanser påpeker viktigheten av et godt kartleggingsarbeid. Behovet for veiledning fra FBU knyttet til kartlegging av elevenes språkferdigheter påpekes også av flere. SU ved Høyland ungdomskole påpeker at kartlegging av elevenes norskferdigheter er en del av kvalitetssikringen av bruk av ressurser. Noen av høringsinstansene er opptatt av at de foreslåtte endringene kan få konsekvenser for de ansatte på FBU. Arbeidsmiljøutvalget på FBU foreslår at det innen mars legges fram en analyse av hvilke konsekvenser endringene vil kunne få for ansatte. Utdanningsforbundet i Sandnes påpeker at omleggingen vil føre til nye arbeidsoppgaver for de ansatte og endringer i arbeidsforhold. I en slik situasjon må det legges til rette for at de ansatte får en positiv opplevelse av omleggingen. HVO påpeker Side 3 av 8

4 at gjeldende bestemmelser ved omstilling og nedbemanning må gjelde gjennom den omstillingsprosessen FBU går inn i. Delta, Ys-k, er opptatt av at ingen av de ansatte må gå ned i stillingsprosent og at ansatte sikres mulighet til kompetanseheving ved nye arbeidsoppgaver. Alle høringsinstanser som uttaler seg om spørsmålet, støtter forslaget om at endringene gjøres gjeldende fra soleåret Høringsinstansene tar opp en rekke andre forhold. Her skal nevnes at PPT forutsetter at minoritetsspråklige foreldre får nødvendig hjelp til å forstå de ulike tilbudene Sandnes kommune kan gi. SU ved Porsholen skole ønsker obligatorisk SFO for minoritetsspråklige elever. SU ved Lurahammaren ungdomsskole og SU ved Høyland ungdomskole påpeker at ungdomsskolene ofte står overfor en utfordring knytte til elever i ungdomsskolealder som aldri har hatt engelskopplæring. SU ved Lurahammaren foreslår at denne utfordringen løftes videre. Som nevnt er det 6 høringsinstanser som uttaler seg om tilbudet til minoritetsspråklige førskolebarn. Generelt påpeker høringsinstansene at arbeidet med tospråklig språkstimulering i førskolealder er viktig og nødvendig. For å lykkes med språkstimulering overfor barna, påpeker mange at det er nødvendig å nå foreldrene med informasjon, opplysning og støtte. Både Tripp trapp Åpen barnehage og SU ved Sørbø skole har foreslått at Sandnes kommune går i dialog med de åpne barnehagene for å se hvordan disse kan brukes i arbeidet med språkstimulering overfor minoritetsspråklige førskolebarn. Tripp trapp påpeker at de åpne barnehagene ofte treffer mange minoritetsspråklige foreldre fordi en barnehage der foreldre og barn er sammen, passer godt med egen kultur og tradisjon. Tripp trapp påpeker også den viktige rollen helsestasjonene kan ha for å opplyse om barnehagetilbud og motivere til å søke barnehageplass. Mange av høringsinstansene påpeker at tjenestetilbudet til minoritetsspråklige førskolebarn og elever må styrkes gjennom økte ressurser. Over halvparten av høringsinstansene nevner dette direkte. En skjematisk oppsummering av høringsuttalelsene følger som vedlegg. Vurderinger og konklusjoner Utgangspunktet for tilbudet til minoritetsspråklige førskolebarn og elever i Sandnes kommune må ta utgangspunkt i gjeldende lovverk. Arbeidsgruppen har i sin rapport redegjort for de bestemmelser som gjelder. Kort gjengitt er følgende bestemmelser viktige for minoritetsspråklige elever i grunnskolen: - Elevene har rett og plikt til opplæring når oppholdet i Norge varer mer enn 3 måneder - Minoritetsspråklige elever har rett til å gå på nærskolen - Alle elever skal tilhøre en gruppe eller klasse som sikrer sosial tilhørighet - Minoritetsspråklige elever har rett til særskilt norskopplæring inntil de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen i skolen. Om nødvendig kan elevene også ha rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler Arbeidsgruppens forslag bygger på disse bestemmelsene. Arbeidsgruppen har påpekt at Sandnes kommune i dag gir et tilbud om morsmålsopplæring som ligger utenfor lovens intensjoner. Den endringen av tilbudet som arbeidsgruppen foreslår, er derfor på sin plass. Dette er en endring som ikke først og fremst får konsekvenser for nyankomne minoritetsspråklige elever. Endringen vil nok få størst betydning for elever som har bodd i Norge i noen år og som har så gode Side 4 av 8

5 norskkunnskaper at de for det meste kan følge den ordinære opplæringen i grunnskolene. På bakgrunn av høringsinstansene mener kommunaldirektøren likevel det er nødvendig med en klargjøring av hvilke kriterier som skal ligge til grunn for retten til morsmålsopplæring. Departementets redegjørelse i Odelstingsproposisjon 55 ( ) der dagens 2-8 i opplæringsloven er kommentert, må ligge til grunn fro denne klargjøringen. Her heter det: Departementet legg vidare til grunn at i dei tilfella der elevane har så dårleg norskdugleik at dei ikkje kan følgje undervisninga når denne blir gitt på norsk, for eksempel nykomne og andre minoritetselevar med svært avgrensa norskdugleik, så har dei også rett til morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring i ein overgangsperiode. Det betyr for eksempel at eventuell vidare opplæring i morsmålet etter at elevane er i stand til å følgje den vanlige undervisninga gitt på norsk, vil vere foreldra sitt ansvar. Lovforslaget er likevel ikkje til hinder for at kommunen eller skolen gir slik vidare morsmålsopplæring. Her uttrykkes at morsmålsopplæringen er ment å være en rett bare for elever med svært begrensete kunnskaper i norsk. Nyankomne elever kan være en slik gruppe. Tilbudet til den enkelte minoritetsspråklige elev om særskilt norskopplæring, tospråklig fagopplæring eller morsmålsopplæring fastsetets gjennom enkeltvedtak. Rektor på hjemmeskolen har ansvar for å fatte enkeltvedtaket i henhold til opplæringslovens og forvaltningslovens bestemmelser. At tilbud gis gjennom et enkeltvedtak, innebærer at foresatte har klageadgang på vedtaket. Fylkesmannen i Rogaland er klageinstans. Gjennom en endring i opplæringsloven fra er skolene pålagt å kartlegge elevenes norskferdigheter før det blir fattet enkeltvedtak om hvilket tilbud elevene skal få. Kommunaldirektøren vil påpeke at det ikke er noe i veien for at kommunen kan gi morsmålsopplæring som et utvidet tilbud. Det finnes gode argumenter for viktigheten av morsmålsopplæring. Innenfor dagens rammer mener kommunaldirektøren at kommunens tilbud bør konsentreres om særskilt norskopplæring og tospråklig fagopplæring. Et utvidet tilbud om morsmålsopplæring krever et positivt politisk vedtak om et slikt tilbud. Kommunaldirektøren ser for seg at den endringen som vil skje, kan få betydning for dagens ansatte ved FBU. Kommunaldirektøren mener det er helt avgjørende at endringsarbeidet skjer i henhold til gjeldende lover og bestemmelser som gjelder ved omorganisering. FBU bør innen 1.mars 2010 legge fram en analyse av konsekvensene ved endringene. I dette arbeidet må de ansatte trekkes med i henhold til det sentrale og lokale avtaleverkets bestemmelser om medbestemmelse. Arbeidsgruppen har foreslått arbeidsoppgaver for Senter for flerspråklige barn og unge, FBU. Høringsuttalelsene støtter og forsterker arbeidsgruppens forslag til hvilke arbeidsoppgaver FBU skal ha. Kommunaldirektøren ser ingen grunn til å gjøre vesentlige endringer i arbeidsgruppens forslag. Det vil likevel være viktig at FBU avklarer ansvarsforholdet mellom FBU og samarbeidspartnere. Etter kommunaldirektørens mening bør FBU også utarbeide en beskrivelse av hvilke tjenester FBU kan levere til skolene. Høringsuttalelsene signaliserer høye forventninger til FBU. Noen av forventningen skal nok ikke FBU innfri. Sandnes kommune har f.eks innkjøpsavtale om tolketjenester. I Intern kontrakt har FBU fått oppdrag å samarbeidet med enheten Styrket barnehage. Dette bør synliggjøres i retningslinjene for FBU. Kommunaldirektøren mener det er kommet positive forslag om samarbeid med de åpne barnehagene. Kommunaldirektøren er klar over at søknadene etter tospråklig assistanse i barnehagene i dag er større enn det FBU klarer å dekke. FBU bør like vurdere om FBU har kapasitet til å inngå samarbeid med de åpne barnehagene. Side 5 av 8

6 Ett av de viktigste utgangspunktene for opprettelsen av arbeidsgruppen var tilbudet til nyankomne minoritetsspråklige elever. Mange av forslagene til arbeidsgruppa omhandler derfor naturlig denne gruppen elever. Kommunaldirektøren ba i tillegg om høringsuttalelser om elever på 1.trinn burde tilbys plass i innføringsklassene. Kommunaldirektøren mener det er riktig å opprettholde dagens innføringsklasser på Aspervika skole og Giske ungdomsskole. Dette støttes også av høringsinstansene. For kommunaldirektøren er det viktig å påpeke at nyankomne minoritetsspråklige elver har rett til å gå på nærskolen slik arbeidsgruppens forslag punkt 1 uttrykker. I utgangspunktet skal særskilt norskopplæring og tospråklig fagopplæring bli gitt på hjemmeskolen. Tilbudet i innføringsklasser må derfor alltid være et frivillig tilbud. Vårt utgangspunkt må være at vi gjennom dette frivillige tilbudet kan bygge opp fagmiljøer som på en bedre måte kan ivareta elevenes behov i den første perioden. Gjennom en periode i innføringsklasse skal nyankomne minoritetsspråklige elver lettere kunne klare seg på hjemmeskolen. Det vil etter kommunaldirektøren ikke være riktig å innføre en rett til å gå i innføringsklassen for et bestemt tidspunkt. Det vil hele tiden måtte være elevenes faglige nivå i norsk som vil være avgjørende. Arbeidsgruppens forslag ivaretar dette hensynet. Det er bre støtte blant høringsinstansene om at økt behov for plasser i innføringsklassene i første rekke bør dekkes gjennom en økning av kapasiteten på Aspervika og Giske. Fra Porsholen skole har det kommet ønske om innføringsklasse i Lura bydel. Figgjo skole har påpekt at det er lang avstand til Aspervika skole. Høle skule ønsker at skolene skal tilføres nok ressurser til at elever minoritetsspråklige elever på 1.trinn skal gis et tilbud på hjemmeskolen. Kommunaldirektøren har stor forståelse for synspunktene som kommer fram over. Innenfor dagens rammer, er det ikke rom for å opprette en ny innføringsklasse i Sandnes kommune. På den annen side vil, etter kommunaldirektørens vurdering, den faglige standarden på opplæringstilbudet til nyankomne minoritetsspråklige elever bli redusert dersom opplæringen utelukkende skal bli gitt på hjemmeskolene. Dette synspunktet deles av flertallet av høringsinstansene. FBU bør gå i dialog med Figgjo skole og Høle skule for å finne løsninger dersom disse skolene får nyankomne minoritetsspråklige elever på 1.trinn. Det er grunn til å anta at økningen i minoritetsspråkige elver vil fortsette. Om Sandnes kommune klarer å få til et målrettet arbeid med rekruttering og utdanning av fagfolk innenfor det migrasjonspedagogiske arbeidsfeltet, vil det kunne være aktuelt å legge en ny innføringsklasse til Lura bydel i nær framtid. Det er viktig at involverte parter vurderer dette spørsmålet kontinuerlig. Kommunaldirektøren finner grunn til å nevne at Hero sitt asylmottak på Dale har økt kvoten for mindreårige enslige asylsøkere fra 30 til 40. Samtidig er antallet familieplasser på asylmottaket økt fra 400 til 500. Dette er et forhold som har dukket opp etter at arbeidsgruppen var ferdig med sin rapport. Forholdet er heller ikke omtalt i høringsbrevet. Det kan derfor bli aktuelt å legge fram en sak til politisk behandling dersom disse forholdene får vesentlig konsekvenser for dagens tilbud om grunnleggende norskopplæring. Side 6 av 8

7 Konklusjon Følgende retningslinjer i 9 punkter legges til grunn for tilbudet til minoritetsspråklige førskolebarn og elever i Sandnes kommune. Retningslinjer for innholdet i og organiseringen av tilbudet til minoritetsspråklige førskolebarn og elever i Sandnes kommune. 1. Alle minoritetsspråklige elever gis rett til skoleplass i henhold til Forskrift for fordeling av elevene på skolene i Sandnes. Rektor på hjemmeskolen fatter enkeltvedtak om skoleplassering 2. Rektor på hjemmeskolen har ansvaret for å gi foreldre og foresatte informasjon om retten til særskilt norskopplæring, tospråklig fagopplæring og morsmålsopplæring i henhold til opplæringslovens bestemmelser. 3. Skolene skal kartlegge minoritetsspråklige elevers norskkunnskaper før det blir fattet vedtak om hvilket tilbud eleven skal få. 4. Rektor på hjemmeskolen fatter enkeltvedtak om særskilt norskopplæring, tospråklig fagopplæring eller morsmålsopplæring for minoritetsspråklige elever i henhold til opplæringslovens bestemmelser. Dersom det er aktuelt med tospråklig fagopplæring eller morsmålsopplæring tar rektor på hjemmeskolen kontakt med Senter for flerspråklige barn og unge, FBU, for å avklare hvilket tilbud Sandnes kommune kan tilby. Avklaringen må skje før det blir fattet vedtak. 5. Nyankomne minoritetsspråklige elever kan søke om plass i innføringsklasser på Aspervika skole (1.-7.trinn) og på Giske ungdomsskole (8.-10.trinn). Rektor på hjemmeskolen har ansvar for å orientere om tilbudet i innføringsklassene og dele ut søknadsskjema. Tildeling av plass i innføringsklassene avgjøres i et samarbeid mellom rektor på hjemmeskolen, rektor på skolen med innføringsklasse og leder for FBU. Elever tildeles normalt ikke plass i innføringsklassene for mer enn 1 skoleår. Elever som når tilstrekkelige gode norskkunnskaper før det er gått 1 år, overføres til hjemmeskolen. 6. Senter for flerspråklige barn og unge (FBU) får et koordineringsansvar for opplæringstilbudet til minoritetsspråklige elever. Koordineringsansvaret innebærer a. fordeling av ressurser til særskilt norskopplæring ut til skolene b. samarbeide med skolene og innføringsklassene om tilbud til nyankomne minoritetsspråklige elever c. arbeidsgiveransvar og personalansvar for lærere som gir tospråklig fagopplæring og morsmålsopplæring 7. Senter for flerspråklige barn og unge har arbeidsgiveransvar og personalansvar for ansatte som arbeider med minoritetsspråklige førskolebarn 8. Senter for flerspråklige barn og unge videreutvikles som et, veilednings-, kompetanse- og ressurssenter for tilbudet til minoritetsspråklige førskolebarn og elever i Sandnes kommune. 9. FBU skal samarbeide aktivt med helsestasjonene, PPT, Styrket barnehage, Sandnes Læringssenter og andre eksterne samarbeidspartnere. Side 7 av 8

8 Forslag til VEDTAK: 1. Utvalg for kultur og oppvekst godkjenner Retningslinjer for innholdet i og organiseringen av tilbudet til minoritetsspråklige førskolebarn og elever i Sandnes kommune i 9 punkter. 2. Senter for flerspråklige barn og unge - FBU - vurderer samarbeid med de åpne barnehagene i arbeidet med språkstimulering for minoritetsspråklige førskolebarn. 3. Administrasjonen må kontinuerlig vurdere behovet for opprettelsen av nye innføringsklasser. Lokaliseringen av eventuelle nye innføringsklasser må også vurderes. 4. På bakgrunn de foreslåtte endringer av tilbudet til minoritetsspråklige elever med et sterkere fokus på særskilt norskopplæring og tospråklige fagopplæring, utarbeider administrasjonen en vurdering av konsekvensene for de ansatte innen 1.mars Det forutsettes at gjeldende sentralt og lokalt avtaleverk følges. 5. Ved utarbeidelsen av nye kompetanseutviklingsplaner for skolesektoren må behovet for en styrking av det migrasjonspedagogiske feltet tas med. 6. Dersom det blir nødvendig, legges det fram en egen sak om konsekvensene av utvidet tilbud til enslige mindreårige asylsøkere og familier på Dale Asylmottak. RÅDMANNEN I SANDNES, Kari Bente Daae kommunaldirektør Richard Olsen skolefaglig rådgiver Vedlegg nr. 1: Høringsbrev Vedlegg nr. 2: Arbeidsgruppens rapport Vedlegg nr. 3: Høringsuttalelser knyttet til skole Vedlegg nr. 4: Høringsuttalelser knyttet til barnehage Uttrykte vedlegg: Høringsutalelser. Side 8 av 8