Planlegge for læring

Like dokumenter
Vurdering for læring Andre samling for pulje 7 8. og 9. september 2016

Forståelse for kompetansebegrepet må ligge til grunn for arbeidet med læreplaner og vurdering.

Hva er likeverdig kompetanse?

Fagdag om standpunktvurdering Vestfold Heidi Paulsen og Trude Saltvedt, Udir

Læreplan og vurdering - to sider av samme sak? v/utdanningsdirektoratet

Velkommen til 3. samling! - Vurdering for læring, pulje 7

Vurdering i praksis. Vurdering i «gamle» og «nye» læreplaner. Mette Thoresen

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014

Vurdering for læring 4. samling for pulje 7 - dag og 7. mars 2016

3. samling for ressurspersoner Pulje september 2013

Helhet og sammenheng i lokalt læreplanarbeid og vurdering

Eksempel på refleksjonsspørsmål/sjekkliste for å ivareta helheten i læreplanverket i lokalt arbeid med læreplaner:

Fagdag om standpunktvurdering Møre og Romsdal. Trude Saltvedt og Heidi Paulsen, Udir

Det første prinsippet for god underveisvurdering - regelverk, læreplaner og begreper

Vurdering for læring 5. samling for pulje 5 - dag og 24. november 2015

Reviderte læreplaner Ellen Marie Bech Kompetanse Maria Duus

INNHOLD. Satsingsområde: Klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06. Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving.

Fagdag om standpunktvurdering Vestfold Heidi Paulsen og Ida Large, Udir

Reviderte læreplaner Ellen Marie Bech Kompetanse Maria Duus

Sammenhengen mellom underveisvurdering og vurdering av kompetanse i fag etter 2., 4., 7. og 10. trinn

Elevvurdering i skolen. Utdanningsforbundets politikk.

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014

Vurdering for læring 5. samling for pulje 7 - dag september 2017

Lokalt arbeid med læreplaner og vurdering

Eksamen Molde Mette Thoresen avdeling for vurdering 1

Læreplanforståelse og de reviderte læreplanene. Maria Duus og Mary Ann Ronæs

Fagfornyelsen. Vestfold, april 2018 Anne Borgersen, Utdanningsdirektoratet

Fagdag om standpunktvurdering Nordland. Ida Large og Reidunn Aarre Matthiessen, Udir

FELLES NASJONALT TILSYN FRISKOLESAMLING HJALMAR ARNØ, FYLKESMANNEN I ROGALAND

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Temaene i Lærerundersøkelsen. En beskrivelse av noen av temaene i Lærerundersøkelsen. Ledelse og samarbeid ARTIKKEL SIST ENDRET:

No society educates its young to live in a different society. David B. Olson

Fagdag om standpunktvurdering Møre og Romsdal. Trude Saltvedt og Heidi Paulsen, Udir

Reviderte læreplaner

Vurdering for læring Andre samling for pulje 7 8. og 9. september 2016

Lokalt arbeid med læreplaner og vurdering

Temaet for dette tilsynet er elevenes utbytte av opplæringen. Tilsynet er inndelt i tre undertemaer:

Årsaker til medhald 3 % 5 % 20 % 50 % 7 % 15 %

Felles nasjonalt tilsyn

Utredning og vurdering av om halvårskarakterer bør utgjøre en bestemt prosentandel av standpunktkarakteren, jf. oppdragsbrev 18-14

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?

Nytt læreplanverk Ida Large, Udir

Lokalt arbeid med læreplaner

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst

Standpunktvurdering i videregående opplæring. Fagdag 7.desmber 2016 Berit Dahl Høgskolen i Lillehammer Senter for Livslang Læring

Lokalt arbeid med læreplaner og vurdering

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?

Oppvekst- og utdanningsavdelinga. Veiledning i vurderingsarbeid og veien mot standpunktkarakter i fag i grunnskolen

Fagfornyelsen veien videre. Hva skjer med de nye læreplanene? Hvor er digital kompetanse i fremtidens skole? Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet

Fagfornyelse i skolen Eli-Karin Flagtvedt

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS BARNEHAGE- OG UTDANNINGSAVDELINGEN BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse

Lesing i Yrkesfag. Kompetansemål, planlegging og overgangen til arbeidsplan. UIA Hilde og Hanne

Vurdering for læring. 6. samling for pulje 7 dag og 30. januar 2018

Skoleleder og skoleeiers grep i det lokale læreplanarbeidet med læreplaner og vurdering

Veiledningsmateriell. Felles nasjonalt tilsyn Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen for skoler godkjent etter privatskoleloven

Vurdering for læring. 6. samling for pulje 7 dag og 30. januar 2018

Kunnskapsløftet og vurdering

Nye læreplaner i skolen i Ida Large, Udir

Læreplanarbeid vurdering - spesialundervisning

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013

Inspirasjonsdag for lærere i faget mat og helse, Mære april 2013

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014

Skoleåret 2017/2018 1

Nytt læreplanverk Ida Large, Udir

en forutsigbar vuderingspraksis klare retningslinjer for hva som kreves og hvordan kravene kan innfris

INFORMASJON TIL LÆRERE I GRUNNSKOLEN OM SLUTTVURDERING, FASTSETTING AV STANDPUNKTKARAKTERER OG BEHANDLING AV KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTERER I FAG

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013

Skoleåret 2015/2016 1

Mål for samlingen. Felles fokus på. som utgangspunkt for videre lokalt arbeid. Synliggjøre helhet og sammenheng

Temaet for dette tilsynet er elevenes utbytte av opplæringen. Tilsynet er inndelt i tre undertemaer:

Veiledende læringsmål

Landskonferansen PPT 2017 Læreplananalyse og vurdering for læring i en spesialpedagogisk sammenheng v/reidunn Aarre Matthiessen, Udir

Vurdering for læring 6. samling for pulje og 15. mars 2016

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Veiledning Ofoten. 22. September 2016

Fagdag med vurdering av norskeksamen Lillehammer Mette Thoresen, Utdanningsdirektoratet

Fylkesmannen i Nordland Oppvekst- og utdanningsavdelingen. Veiledning. Våren Begrunnelse for karakter ved klage på standpunktkarakter

Skoleåret 2016/2017 1

Fagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag

Mal for vurderingsbidrag

Individvurdering i skolen

Hva står i loven? Ragnhild Sperstad Lyng, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag

Vurdering stimulerer til læring Funn fra FIVIS. Lise Vikan Sandvik Nestleder PLU, NTNU Førsteamanuensis i fremmedspråkdidaktikk

Felles nasjonalt tilsyn Friskolene. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og Virksomhetsbasert vurdering Unn Elisabeth West

Fra forskrift til praksis muligheter og utfordringer i arbeidet med læreplaner og vurdering

Jan Petter Nielsen Mette Hallan John Dietrichson

Fag- Fordypning- Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet

Vurdering for læring 4. samling for pulje 6 - dag 1 8. og 9. mars 2016

INFORMASJON TIL LÆRERE I GRUNNSKOLEN OM SLUTTVURDERING, FASTSETTING AV STANDPUNKTKARAKTERER OG BEHANDLING AV KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTERER I FAG

Dagens innhold. Tema, formål og bakgrunn for Felles nasjonalt tilsyn Innhold og gjennomføring av tilsynet

Redegjørelse fra Bjugn kommune på hvordan lovbrudd avdekket ved tilsyn høsten 2015 skal rettes.

Sensorskolering for grunnskolen Loen mai 2017 Gregorios Brogstad, Utdanningsdirektoratet

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. VG3 Dataelektroniker

Fagfornyelsen skolen i digital utvikling Innledning Hege Nilssen 9. november 2018

Overordnet del og fagfornyelsen

FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN

Transkript:

Planlegge for læring

Lokalt arbeid med læreplaner Skoler og skoleeiere skal tilrettelegge for at elevene utvikler kompetanse i tråd med læreplanverket opplæringen er tilpasset progresjonen i læreplanene og elevenes læring vurderingspraksisen bidrar til å fremme elevenes læring innhold (lærestoff), arbeidsmåter og organisering av opplæringen bidrar til at målene i Kunnskapsløftet nås http://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/rammer-og-handlingsrom-forarbeid-med-lareplaner/

Kompetanse

Kompetansebegrepet i LK06 «Evnen til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer. Elevene viser kompetanse i konkrete situasjoner ved å bruke kunnskaper og ferdigheter til å løse oppgaver.» «Det kan handle om å mestre utfordringer på konkrete områder innenfor utdanning, yrke, samfunnsliv eller på det personlige plan» Mer om å forstå kompetanse: http://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/forstakompetanse/

Et kompetansemål består av mer enn bare kunnskapselementer Eks fra samfunnsfag samtale om hvordan steinalderfolk levde som jegere og samlere, og fantasere om de første menneskene som kom til landet etter istiden (4. trinn) framstille oppdagelsesreiser europeere gjorde, beskrive kulturmøter og samtale om hvordan dette kunne oppleves (7. trinn)

Et kompetansemål består av mer enn bare kunnskapselementer Eks fra samfunnsfag samtale om hvordan steinalderfolk levde som jegere og samlere, og fantasere om de første menneskene som kom til landet etter istiden (4. trinn) framstille oppdagelsesreiser europeere gjorde, beskrive kulturmøter og samtale om hvordan dette kunne oppleves (7. trinn)

Til refleksjon: Hva har kompetansebegrepet å si for arbeidet med mål og kriterier? https://www.utdanningsnytt.no/debatt/2016/mars/larere-kan-ha-en-tendens-til-a-fokusere-pa-kunnskap-snarereenn-ferdighet/

Progresjon

Kompetansemål Kompetansemål Kompetansemål Kompetansemål Progresjon i læreplanene Læreplaner

Planlegge progresjon Ikke all progresjon kan leses direkte ut fra læreplanene. Behov for å planlegge progresjonen f.eks. fra 5. til og med 7. trinn Lærere planlegger progresjon og vurdering i løpet av skoleåret for å tilpasse undervisningen underveis. Er elevene på rett vei? Tilpasse opplæringen ved å kartlegge elevenes forkunnskaper kontinuerlig følge med på elevenes læring ved å bruke ulike informasjonskilder underveis tilrettelegge for videre læring

Vurderingspraksis

VURDERINGSPRAKSIS Validitet i opplæringen Mål i opplæringen (kompetansemål og ev. læringsmål) Hvordan ser kompetansen ut/hva ser vi etter? (kjennetegn, kriterier, eksempler) Innhold (lærestoff), vurdering, arbeidsmåter, organisering, FORTOLKNING Elevens kompetanse

Mål - Kompetanse på lang og kort sikt Start med slutten - hva er kompetanse i faget på 2., 4., 7. og 10. trinn? Hva er forventet kompetanse ved tidspunkt for halvårsvurderingen? Hva er forventet kompetanse på kortere sikt?

Hva slags mål er hensiktsmessig for elevenes læring? Opplæringen skal være koblet til kompetansemålene og bidra til at eleven oppnår kompetansen med høyest mulig grad av måloppnåelse Det er ikke et krav i opplæringslova, forskriftene til lova eller i læreplanverket at det må utarbeides lokale læringsmål Skolen/lærerne må utfra sitt profesjonelle skjønn vurdere når og om lokale læringsmål er hensiktsmessig Kompetansemålene er også ulike når det gjelder kompleksitet Elevene skal forstå hva de skal lære (prinsipp 1)

KJENNETEGN OG KRITERIER - Hvordan ser kompetansen ut/hva ser vi etter? Hvordan ser kompetansen ut etter 4. 7. og 10. trinn og ved tidspunktet for halvårsvurderingen? Ikke et krav at man utarbeider kjennetegn eller kriterier. Kan f.eks. vise eksempler på godt arbeid. Ikke et krav at man utarbeider kjennetegn på måloppnåelse på flere nivåer. Elevene skal forstå hva som forventes av dem (prinsipp 1)

Til refleksjon Når kan det være nyttig å utarbeide kjennetegn på måloppnåelse på tre nivåer i underveisvurderingen? Kan det være tilstrekkelig med bare ett nivå?

Kjennetegn på måloppnåelse Nasjonale veiledende kjennetegn på måloppnåelse etter 10. trinn til støtte for standpunkt Karakteren 2 Karakteren 3 og 4 Karakteren 5 og 6 Gjengir deler av relevant innhold i faglige framstillinger Argumenterer ut fra antakelser om årsak og virkning Finner lett tilgjengelig informasjon i ulike typer kilder og gjengir denne informasjonen Gjengir sentralt innhold i faglige framstillinger Argumenterer og vurderer ut fra forståelsen av årsak og virkning Finner relevant informasjon i ulike typer kilder, vurderer og bruker informasjonen på en hensiktsmessig måte Gjengir sentralt og relevant innhold i faglige framstillinger Argumenterer og vurderer ut fra forståelsen av komplekse årsaksforhold Finner relevant informasjon i ulike typer kilder, vurderer og bruker informasjonen på en kritisk og selvstendig måte

Innhold (lærestoff), arbeidsmåter og organisering

Planlegge for innhold, vurdering, arbeidsmåter og organisering Hva skal elevene lære? Hvordan skal elevene vise sin kompetanse og hvordan skal kompetansen vurderes? Valg av innhold (lærestoff), arbeidsmåter og organisering Tips: - ta med hjem!! Henning Fjørtoft om baklengs planlegging (14min) http://mediasite.ntnu.no/mediasite/play/356654a906d14521952dd37f376d985b1d

Idéverksted - planlegge for læring med mål, kjennetegn og kriterier

Idéverksted forslag til oppgaver Hver gruppe skisser et konkret opplegg som du som ressursperson kan bruke på samlinger/nettverk for lærere (eventuelt skoleledere). Opplegget skal bidra til at lærerne får økt forståelse for: Hvordan de kan arbeide med valide (gyldige) mål, kjennetegn og kriterier i opplæringen Hvordan de kan involvere elevene slik at de forstår hva de skal lære og hva som forventes av dem

Idéverksted Praktisk informasjon: - Mal til gruppeoppgaven finner dere på puljesiden www.udir.no/vfl - Skriv direkte inn i malen og send til hpa@udir.no innen kl. 18 i dag.