Statens vegvesen Hvaler kommune Storveien 32 1680 SKJÆRHALLEN Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region øst Jan Antonsen - 69243554 2014/155469-002 2014/2649-7- 13.02.2015 24792/2014-SUSLUN Merknader til varsel om oppstart av rullering av kommuneplanens arealdel samt forslag til planprogram Vi viser til kommunens brev av 15. desember 2014. Kommunen varsler oppstart av rullering av kommuneplanenes arealdel 2016 2028 og legger forslag til planprogram ut på høring. Den 18. juni 2013 ble Stortingsmelding 26 (2012-2013) om Nasjonal transportplan 2014-2023 behandlet av Stortinget. Stortingsmeldingen gir en rekke mål og strategier for transportpolitikken de neste ti årene. Hovedmålene for transportpolitikken peker framover mot en ønsket tilstand for transportsektoren, uten å være tid- eller tallfestet: Bedre framkommelighet og reduserte avstandskostnader for å styrke konkurransekraften i næringslivet, og for å bidra til å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. En visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller hardt skadde i transportsektoren. Begrense klimagassutslipp, redusere miljøskadelige virkninger av transport, samt bidra til å oppfylle nasjonale mål og Norges internasjonale forpliktelser på helse- og miljøområdet. Et transportsystem som er universelt utformet. Dette er omtalt mer i detalj nedenfor. Trafikksikkerhet Regjeringens mål og satsingsområder i trafikksikkerhetsarbeidet ble presentert i Meld. St. 26 (2012 2013) Nasjonal transportplan 2014 2023 (NTP). Trafikksikkerhetsarbeidet skal fortsatt bygge på en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte og hardt skadde i transportsektoren. Det er også satt et etappemål som viser hvor raskt vi skal nærme oss nullvisjonen. Ambisjonen er at antall drepte og hardt skadde i vegtrafikken skal halveres innen Postadresse Telefon: 02030 Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks: 61 25 74 80 Skoggata 19 Statens vegvesen Region øst firmapost-ost@vegvesen.no 1530 MOSS Landsdekkende regnskap Postboks 1010 2605 Lillehammer Org.nr: 971032081 9815 Vadsø Telefon: Telefaks:
2024, sammenliknet med gjennomsnittet for årene 2008 2011. Det betyr at det i 2024 maksimalt skal være 500 drepte og hardt skadde i vegtrafikken. Dette er videre utdypet gjennom Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014 2017. Areal- og transportplanleggingen har hatt stor betydning for ulykkesutviklingen i bebygde strøk. Gjennomgangstrafikk er mange steder ledet utenom etablerte boområder. Samtidig er en økende andel av befolkningen bosatt i områder som er planlagt fra grunnen av, og der hensynet til trafikksikkerheten har vært en sentral del av planleggingen. Fortsatt høyt fokus på trafikksikkerhet i areal- og transportplanleggingen er nødvendig dersom den positive trenden med færre drepte og hardt skadde skal fortsette. For å øke trafikksikkerheten bør veg- og transportplanleggere og beslutningstagere ha fokus på å: 2 Gjøre trafikksystemet enkelt, oversiktlig, logisk og lettlest for alle trafikantgrupper. Etablere sammenhengende nett med sikre og logiske transportruter for fotgjengere, syklister og kollektivreisende. Utvikle og bygge gateløsninger med blandet trafikk på de gående og syklendes premisser. Øke bruken av fartsgrense 30 km/t i sentrale byområder og boligområder. Redusere konflikten mellom gående og syklende med separering der det er mange av disse trafikantgruppene, og mellom biltrafikken og de gående og syklende der fartsgrensen er over 40 km/t. Etablere et veg- og gatenett som leder gjennomgangstrafikk utenom sentrums- og boligområder. Kommunen har ansvar for investeringer, drift og vedlikehold av det kommunale vegnettet. Som vegholder har kommunen også et spesifikt ansvar for trafikksikkerhetstiltak på kommunale veger. I henhold til folkehelseloven og plan- og bygningsloven har kommunen et generelt ansvar for å forebygge skader og ulykker lokalt. Kommunen har myndighetsområder og virkemidler som kan bidra til økt innsats i det lokale trafikksikkerhetsarbeidet. Den er en stor arbeidsgiver og kjøper av transporttjenester. I tillegg er den eier av barnehager og skoler. I Østfold er det satt krav om at kommuner som skal få fylkeskommunale tilskuddsmidler til skolevegstiltak må ha en godkjent trafikksikkerhetsplan. Det er utarbeidet kommunale trafikksikkerhetsplaner i alle fylkets 18 kommuner. Imidlertid er flere av planene av eldre dato og planperioden er utløpt i nær halvparten av kommunene. Høsten 2013 hadde syv av kommunene planer med oppstartsår 2010 eller senere. Tre av kommunene hadde planer som ble vedtatt for mer enn 10 år siden. Hvaler kommunes trafikksikkerhetsplan er fra 2008, og handlingsplanen fulgte kommuneplanen 2008 2011. Denne planen er ikke listet opp i planprogrammets avsnitt 2.4 om lokale føringer. Vi vil anbefale at denne planen oppdateres og at dette sees i sammenheng med rullering av arealplanen. Utslipp og støy Regjeringens mål for planperioden 2014 2023 er transportsektoren skal bidra til å redusere klimagassutslippene i tråd med Norges klimamål slik de er redegjort for i klimameldingen (Meld. St. 21 Norsk klimapolitikk) og i klimaforliket (Innst. 390 S (2011-2012), herunder bidra til at Norge omstilles til et lavutslippssamfunn.
Dagens transportsektor bidrar til klimagassutslipp, støy- og lokal luftforurensning, forringelse av naturmangfold og fragmentering. Økonomisk vekst og demografisk utvikling skaper press for å bygge ut transportnettet. Økt verdsetting av tid fører samtidig til en favorisering av bruk av raskere transportmidler, som personbil og fly. Utbygging og drift og vedlikehold av dagens transportsystem bidrar til tap og/eller forringelse av leveområder for planter og dyr. Økende transportetterspørsel er den viktigste enkeltårsaken til at det er krevende å redusere miljøbelastningen fra transport. Trafikkveksten generelt gjør at negative effekter utligner positive effekter av støytiltak. Nasjonalt støymål er at støyplagen skal reduseres med 10 % innen 2020 i forhold til 1999, og at antall personer utsatt for over 38 db innendørs skal reduseres med 30 % innen 2020 i forhold til 2005. Vegtrafikken står for om lag 80 % av støyplagen fra de kildene som inngår i det nasjonale støymålet. Fortsatt trafikkvekst, kombinert med vegtrafikkens betydelige bidrag til støyproblemet, gjør at støymålet vil bli krevende å nå med dagens virkemidler. Vegtrafikken er den viktigste årsaken til høye konsentrasjoner av lokal luftforurensning. Høye konsentrasjoner av svevestøy og nitrogendioksid forverrer og øker forekomsten av ulike luftveislidelser, og kan også medføre hjerte- og karsykdommer og økt dødelighet. Demping av trafikkveksten vil bedre luftkvaliteten. En endring av transportmiddelfordelingen i mer klimavennlig retning vil også redusere lokal luftforurensning (og støy). Luftfølsom bebyggelse skal primært lokaliseres der det er egnede lokalklimatiske forhold med god luftkvalitet og luftutskifting. Kommunen skal vise varsomhet med å tillate etablering av luftfølsom bebyggelse i gul sone. Rød sone er lite egnet til bebyggelse med bruksformål som er følsomt for luftforurensning. For arealformål som berøres av luftforurensning skal det gjøres en egnethetsvurdering. Samspilleffekter med støy skal vektlegges, slik at det tas ekstra hensyn i planleggingen når støynivået er over grenseverdien i retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2012. Universell utforming Universell utforming er omtalt i avsnitt 3.10 i planprogrammet. Vi savner der en presisering om at også transportsystemet skal være universelt utformet. Alle har samme rett til deltakelse i samfunnet, og muligheten til enkelt, effektivt og sikkert å bevege seg rundt er avgjørende for å kunne delta i arbeidsliv og sosiale aktiviteter. Et universelt transportsystem er så langt som mulig brukbart for alle mennesker, uten behov for tilpasning eller spesiell tilrettelegging. Syklende og gående For å nå målet om bedre fremkommelighet og miljø er det et mål at andelen som sykler og går kan økes. Satsingen på syklende og gående er også begrunnet i målet om å styrke folkehelsen gjennom fysisk aktivitet. Nasjonal sykkelstrategi - Sats på sykkel! - har som mål å øke sykkelandelen fra dagens 4 % til 8 %. Målet om 8 % sykkelandel innebærer at syklingen i omfang minst må dobles, siden det totale antall reiser forventes å øke. Det er størst potensiale i byene. Der bør sykkelandelen være på 10-20 % avhengig av lokale forhold. I tillegg foreslås det fire delmål for å konkretisere hovedmålet: 3 Fremme sykkel som transportform Sykkeltrafikken i byer og tettsteder er minst doblet
4 Bedre framkommelighet og trafikksikkerhet for syklister 80 % av barn og unge går eller sykler til skolen I planprogrammets avsnitt 3.7 om samferdsel er nevnt et prosjekt med kombinert føringsveg for strømforsyning og gang- og sykkelveg langs fylkesveg 108 fra Stokken til Rød. Dette prosjektet skal ikke utredes som en del av kommunedelplanen, men vi mener traseen likevel bør tas inn på arealplankartet dersom det nå er mulig å beslutte hvilken side av fylkesveg 108 kombinert føringsveg skal anlegges. Tilsvarende kan det være en fordel om kommunen gjennom planrulleringen nå kan fastlegge hvilken side av fylkesveg 108 en ny gang- og sykkelveg bør komme. Da kan vi unngå situasjoner som ved Lammenes hvor det ble regulert og bygget bit (ca. 100 m) med gang- og sykkelveg nord for fylkesveg 108. Senere er gang- og sykkelveg regulert på sørsiden av fylkesveg 108 i samme området. Rammeplan for behandling av avkjørselsspørsmål Spørsmål som dreier seg om avkjørsel fra riks- eller fylkesveg skal behandles av Statens vegvesen når avkjørsel ikke er avklart i reguleringsplan eller det søkes om dispensasjon fra reguleringsplan. Hjemmel for dette er vegloven 40. For å lette arbeidet med å vurdere de enkelte søknader, utarbeidet Statens vegvesen rammeplan for behandling av avkjørselsspørsmål langs riks- og fylkesveger. I 1982 vedtok (sak 36/82) samferdselsutvalget i fylket rammeplanen for de enkelte kommuner. Senere har Statens vegvesen revidert planen datert desember 2009 som ble behandlet av samferdsel, næring og miljøkomiteen (PS-sak 3/2010) og fylkesutvalget (PS-sak 10/2010) i 2010. Vi anbefaler at kommunen tar inn en henvisning til rammeplanen i arealplanens bestemmelser, jf. plan- og bygningsloven 11-10 nr. 4. Byggegrenser Det skal i forbindelse med oppstart av arbeid med kommuneplanens arealdel vurderes om det skal tas inn byggegrenser i kommuneplanen. Statens vegvesen mener at det som hovedregel skal tas inn. Det vil medføre at plan- og bygningsloven får den sektorovergripende og samordnende rolle som forutsatt. Byggegrensene kan samsvare med byggegrensene i vegloven 29 eller avvike fra disse. I bestemmelsene kan det formuleres ulik byggegrense for ulike vegstrekninger og ulike områder. Byggegrensebestemmelsene i vegloven 29 gjelder dersom ikke andre byggegrenser fastlegges i kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan. Den generelle byggegrensen for riks- og fylkesveg er 50 m regnet fra vegens midtlinje. Fylkestinget har vedtatt at byggegrensen for de fylkesvegene som også var fylkesveg før 1. januar 2010, skal være 15 m. Dette gjelder da for alle fylkesvegene på Hvaler unntatt fylkesveg 108. Der veglovens byggegrenser er tilstrekkelige, kan det være praktisk å nøye seg med å vise dem på plankartet. Kommunen kan nytte bestemmelsene etter plan- og bygningsloven 11-9 nr. 3 slik at bebyggelse og andre tiltak trekkes lengre unna veien enn det som følger av vegloven 29.
Generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel om byggegrenser er tatt inn i plan- og bygningsloven 11-9 nr. 5. Dette innebærer at kommunen uavhengig av arealformål kan vedta bestemmelse om byggegrenser i plan. De generelle bestemmelsene vil i utgangspunktet ikke være direkte knyttet til de enkelte arealer og arealformål, men vil med mindre annet er gitt, gjelde hele kommunen. Det kan imidlertid gis generelle bestemmelser for deler av kommunen eller for nærmere angitte områder. Nasjonale føringer I planprogrammets avsnitt 2.1 om nasjonale føringer er det vist til rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging (rundskriv T-5/93). Disse er erstattet av statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, vedtatt 26. september 2014. Småbåthavner og parkering Vi har erfart fra saker om utbygging av småbåthavner i Hvaler, at det kan være komplisert å få til parkeringsarealer med hensiktsmessig plassering. Kommunen bør derfor ta en gjennomgang av disse med tanke på eventuell justering. Oppheve reguleringsplan for Brente Vi har ingen merknader til varsel om at reguleringsplan for brente skal oppheves. Seksjon for plan og trafikk Med hilsen 5 Jan Antonsen sjefingeniør Kopi: Østfold fylkeskommune, postboks 220, 1702 Sarpsborg Fylkesmannen i Østfold, postboks 325, 1502 Moss