Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Nes barneskole i uke 45/2014 Skoleutvikling
Illustrasjoner/bilder: s. 4: Skolelys Christian Sunde s. 6: Læringspartnere 3. trinn s. 8: Samlingsstund 5. trinn s. 9: Mat og helse 6. trinn s. 10: Elevarbeid, 4. trinn 2013/14 s. 11: Skolelys Christian Sunde s. 13: Læringsplan 7. trinn s. 14: Trofeer Nes Elin Aasheim s. 16: Drømmeland Liv C. Finstad s. 17: Utelek 3. trinn s. 18: Finmotorikk 1. trinn s. 20: Elevarbeid 2. trinn s. 24: Bolla Pinnsvin, gave fra Ringsaker kommune Rapporten er utarbeidet av Gro Kristiansen og Thomas Nilssen, 6. november 2014 som en del av Hamarregionens skolevurderingsnettverk. - 2 -
INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 3 I. Forord... 4 II. Fakta om skolen... 6 III. Valg av hovedutfordring/framtidsbilde... 7 IV. Tegn på god praksis... 8 ELEVPERSPEKTIV... 8 LÆRERPERSPEKTIV... 9 FORELDREPERSPEKTIV... 10 V. Praksis som kan bli bedre... 12 ELEVPERSPEKTIV... 12 LÆRERPERSPEKTIV... 13 FORELDREPERSPEKTIV... 15 SKOLE-/ORGANISASJONSPERSPEKTIV... 15 VI. Deltakere i ekstern skolevurdering... 17 VII. Metoder... 18 Ståstedsanalyse... 18 Dokumentanalyse... 18 Samtaleguider... 18 Vedlegg A. Tidsplan og aktiviteter... 19 Vedlegg B. Samtaleguider... 21-3 -
I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen må ha beredskap og kompetanse til å håndtere nye betingelser og forventninger fra elever, foreldre, egne medarbeidere i tråd med utviklingen av kunnskapssamfunnet. Norsk skole kjennetegnes ved store og til dels systematiske prestasjonsforskjeller mellom elevene. Kunnskapsløftet stiller skoler og skoleeiere overfor store utfordringer med større lokal handlingsfrihet og tydelige mål for elevenes læring. Utdanningsdirektoratet har utviklet verktøy til hjelp og støtte for skoler og skoleeiere i dette arbeidet, Ståstedsanalysen, Organisasjonsanalysen, Skoleeieranalysen og Tilstandsrapporten. Analysene ligger på Skoleporten, og alle skoler har fri tilgang til analysene. Kvalitetsutvikling i skolen - Støtte fra Veilederkorps Utdanningsdirektoratet inviterer kommuner, fylkeskommuner og skoler til å delta i et samarbeid for kvalitetsutvikling i skolen. Veilederkorpset gir støtte til skoleeiere og skoler som trenger veiledning for å bedre læreprosessene i skolen. Målet er at flere elever skal lære og mestre mer, og fullføre utdanningsløpet. Veiledning til skoleeier og skoleledelse Veiledningsarbeidet retter seg mot ledelsen i kommunen og på skolen. Ved hjelp av analyseverktøy kartlegger skoleeier og skole aktuelle områder som bør utvikles. Verktøyene tar utgangspunkt i kvalitetsindikatorer som nasjonale prøver, elevundersøkelsen eller andre undersøkelser som brukes lokalt. Veilederne gir støtte slik at skoleeier og skole kan komme i gang med lokalt utviklingsarbeid. Veilederne bidrar med kunnskap, erfaringer og råd som gjør skolen bedre rustet til å møte de utfordringene som dukker opp når tiltak skal gjennomføres, og den pedagogiske praksisen skal endres. I tillegg til denne veiledningen får noen kommuner tilbud om ekstern skolevurdering. Ekstern skolevurdering for å forsterke utviklingsarbeidet Opplæringslova: Kapittel 2. Rapportering og evaluering av opplæringsverksemda (Opplæringslova 14 1 fjerde ledd) 2-1. Skolebasert vurdering Skolen skal jamnleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i - 4 -
Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigar har ansvar for å sjå til at vurderinga vert gjennomført etter føresetnadane Endra ved forskrift 4. mars 2008 nr.214 ( i kraft 5. mars 2008.) Forskriften nevner ikke hvordan den skolebaserte vurderinga skal gjennomføres, men en av måtene er ekstern skolevurdering. Ekstern skolevurdering er et verktøy som blir brukt i mange kommuner og regioner for å forsterke utviklingsarbeidet på skolene. Tegn på god praksis Utdanningsdirektoratet bygger vurderingsmodellen på en tilpasset versjon av Hardanger/Voss-regionen sin skolevurderingsmetodikk. De eksterne vurdererne har brukt denne metodikken i sitt arbeid i flere år. Modellen består av fem trinn: 1 Velge område for vurdering 2 Lage glansbilde 3 Innhente informasjon 4 Gjøre vurdering 5 Spille tilbake Stafettveksling Rapportens tittel spiller på det Framtidsbildet ( glansbildet ) som er utviklet for skolens utfordringer(pkt. 3). I stedet for målformuleringer, settes det opp konkrete tegn på hva som kjennetegner en god praksis, noe som synliggjør involvering og løsningsorientering i stedet for problemfokusering. Tegnene fungerer som kjernen i vurderingsprosessen. Et bredt spekter av interessenter vil få uttale seg om skolens nåværende praksis i forhold til tegnene på god praksis. - 5 -
II. Fakta om skolen Nes Barneskole er et resultat av en prosess på Nesbygda hvor fem barneskoler ble slått sammen til en skole. Nes barneskole sto innflyttingsklar i august 2008. Tida går fort, og vi er nå inne i skolens sjuende år. Nes barneskole har i dag i overkant av 280 elever og ca. 45 ansatte. Det er i dag 51 elever på første trinn og det ser ut til at elevtallet ved skolen vil øke i åra som kommer. Skolen er nabo med Nes ungdomsskole, det er kort veg når elevene skal begynne på 8. trinn. Skolene disponerer en flott idrettshall som ligger 150 meter unna. Det er i tillegg en ny barnehage i det samme området. Det satses på Nes og Stavsjø! Nes barneskole har et SFO tilbud med ca. 120 unger fra 1.-4. trinn. Det jobber barneveiledere både i skole og SFO og det er et godt samarbeid mellom skole og SFO. Det er stort læringstrykk i Ringsakerskolen, og Nes barneskole er ikke noe unntak. Skolens viktigste satsningsområder for skoleåret 2014-15 er vurdering for læring og lokalt læreplanarbeid. Dette året er skolen med i første runde med skolebasert vurdering i Ringsaker kommune. Det er nyttig for oss å få et blikk utenfra, og det vil hjelpe oss i jobbing med skoleutvikling framover. Trivsel er grunnlaget for all læring, og skolen jobber bevisst med tanke på elevenes psykososiale miljø. Elevrådet jobber aktivt og det arrangeres trivselssamlinger hvor trivsel er tema. Ledelsen bidrar på samlingene og prøver å være tett på trinnene. Skolens visjon beskriver godt hva vi ønsker å stå for: Gjennom tydelighet skal Nes barneskole utvikle selvstendige og lærelystne elever og voksne. Hver dag skal preges av godt humør og gjensidig respekt. Stein Skjeseth, rektor - 6 -
III. Valg av hovedutfordring/framtidsbilde Som følge av resultatene i ståstedsanalysen, medarbeiderundersøkelsen, foreldreundersøkelsen og elevundersøkelsen har skolen valgt som hovedutfordring temaet: Lokale læreplaner. Nes barneskole ønsket også å ha fokus på vurdering for læring, og å styrke foreldrenes kunnskap om skolens forventninger til foreldre. I samarbeid med skolen har de eksterne vurdererne utarbeidet et framtidsbilde som ivaretar disse ønskene. Nes barneskole har godkjent at følgende skal være kriterium og tegn på god praksis: KVALITETSMÅL ELEVPERSPEKTIV Elevene er involvert i det lokale læreplanarbeidet LÆRERPERSPEKTIV Lokale læreplaner synliggjør systematisk arbeid med vurdering FORELDREPERSPEKTIV Læringsutbytte ved skolen følges opp og knyttes til lokale læreplaner SKOLE- /ORGANISASJONSPERS PEKTIV Arbeid med å konkretisere lokale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen TEMA Lokale læreplaner TEGN PÅ GOD PRAKIS Elevene har medvirkning i innholdet av læringsplanen på trinnet Elevene får systematisk tilbakemeldinger i elevsamtaler på hva de mestrer i fagene i forhold til målene Elevene vet hvordan de kan nå læringsmålene igjennom bruk av ulike læringsstrategier Elevene er delaktig i sin egen underveisvurdering Lærerne får nødvendig opplæring i vurderingsarbeid Lærerne har en felles forståelse av hva som er god vurdering for læring Lærerne legger opp til systematisk bruk av læringspartnere i ulike fag Det er sammenheng mellom målene i lokale læreplaner og hva det legges vekt på i vurderingen av elevens arbeid Foreldrene vet hva som skal til for at elevene når læringsmålene i fagene Foreldrene vet hvordan tilpasset opplæring bidrar til at elevene får økt læringsutbytte Foreldrene får veiledning fra skolen om hvordan de kan hjelpe sitt barn med skolegangen Foreldrene kjenner til skolens tydelige forventninger angående elevatferd Skolen har en kompetanseplan for de ansatte som revideres årlig Erfaringsutveksling knyttet til vurdering for læring er satt i system innenfor pedagogisk utviklingstid Skolen har gode rutiner for revidering av lokale læreplaner - 7 -
IV. Tegn på god praksis Gjennom samtaler med elever fra samtlige sju trinn på Nes barneskole hører vi at elevene er glade i skolen sin. Det samme ser vi ved å være tilstede i klasserom, ganger og friminutt der vi har observert elevene på vei inn i skolen, samlingsstund, gruppearbeid, tavleundervisning, læringspartnere, en til en, mat og helse, kunst og håndverk osv. De opptrer høflig overfor hverandre, voksne på skolen og oss som har vært på besøk. Samlet sett er elevene på Nes barneskole en elevgruppe som viser stor glede av å være sammen på skolen. ELEVPERSPEKTIV Tegn på god praksis: Elevene er involvert i det lokale læreplanarbeidet Elevene får systematisk tilbakemeldinger i elevsamtaler på hva de mestrer i fagene i forhold til målene Elevene svarer unisont at læreren i elevsamtalen snakker om hvordan de har det på skolen og hvordan de lærer. Alle har elevsamtaler minst to ganger i året. Noen elever fortalte også at de hadde flere. Elevene hadde også god greie på hva utviklingssamtalen sammen med foreldrene inneholdt. Vår konklusjon er at Nes barneskole har god praksis i forhold til gjennomføring av elevsamtaler. Elevene er delaktig i sin egen underveisvurdering Vi har sett eksempler på at elevene deltar i egen underveisvurdering. Det gjør de bl.a. ved hjelp av læringspartnere. En elev på tredje trinn sa: Vi blir flinkere med læringspartnere fordi vi hjelper hverandre. - 8 -
På flere trinn har vi også sett bruk av positiv forsterkning i form av et belønningssystem, enten ved hjelp av streker på tavla og smilefjes, eller et glass med nøtter. I tillegg til at dette er et atferdsregulerende verktøy, forteller elevene at de samarbeider og jobber bedre, og passer på hverandre slik at læringsmiljøet er godt. Gjennom samtalene med elevene fikk vi innblikk i hvilke strategier lærere bruker for at elevene skal øve seg til å bli flinkere og i neste runde vurdere seg selv. En elev på sjette trinn sa: Den forrige læringspartneren var mye smartere enn meg, og når jeg spurte om hjelp hjalp han meg, og jeg lærte litt også. Vår konklusjon er at elevene kjenner innholdet i bruk av læringspartnere og er trygge i hva det vil si å være en god læringspartner. Gjennom dette arbeidet er de delaktige i sin egen underveisvurdering. LÆRERPERSPEKTIV Tegn på god praksis: Lokale læreplaner synliggjør systematisk arbeid med vurdering Lærerne får nødvendig opplæring i vurderingsarbeid Alle ansatte kan sette ord på hvordan de driver vurderingsarbeid; underveis og langsiktig. De beskriver ulike arenaer for opplæring i dette arbeidet. For eksempel: innehold på planleggingsdager, egne ressursgrupper, diskusjon i personalmøter og på team. Gjennom samtaler med de ansatte ser vi at de har et høyt bevissthetsnivå i forhold til vurderingsarbeid. De sier: Kompetansen har økt her de siste årene, spesielt i forhold til vurderingskriterier. Vår konklusjon er at de ansatte på Nes barneskole er trygge i forhold til det vurderingsarbeidet som foregår underveis i klasserommet. Lærerne legger opp til systematisk bruk av læringspartnere i ulike fag Både barneveileder og pedagoger beskriver en allsidig bruk av læringspartnere, på alle trinn og i alle fag. Dette så vi også på læringsplanene, under observasjon og i samtale med elevene. Vi fikk også innblikk i hvordan noen pedagoger har fått ekstern opplæring i bruk av læringspartnere og hvordan alle pedagogene skal få den samme opplæringen inneværende skoleår. Vårt inntrykk er at enigheten om bruk av læringspartnere som verktøy i forhold til økt læringsutbytte, er unison på Nes barneskole fra elever, ansatte og ledelse. Vår konklusjon er at bruk av læringspartnere er implementert på Nes barneskole og allerede et tegn på en god praksis som gir resultater. Vi ser at den strategien skolen har valgt for sitt arbeid med læringspartnere er god, og bør videreføres. - 9 -
FORELDREPERSPEKTIV Tegn på god praksis: Læringsutbytte ved skolen følges opp og knyttes til lokale læreplaner Foreldrene vet hva som skal til for at elevene når læringsmålene i fagene Alle foreldre på Nes barneskole er kjent med hvordan en læringsplan (ukeplan) ser ut og hva den inneholder. Foreldrene vet også hvordan barnet deres har nådd læringsmålene i fagene. Dette ga foreldrene følgende eksempler på: Følger ukentlig med i forhold til måloppnåelse på ukeplanen Stille spørsmål ut fra ukas mål Følge opp leksene Lærerens tilbakemelding på ulike tester Lærerens tilbakemelding i foreldresamtaler Foreldrene snakker med lærerne om læringsmål i utviklingssamtaler, ved tilfeldige møter i gangen, når en henter på SFO, gjennom telefonsamtaler og gjennom dialog i planboka. Vår konklusjon etter møtet med foreldrene i vurderingsuka, er at de vet hva som er læringsmålene i ulike fag, bl.a. fordi alle læringsplaner (ukeplaner) på alle trinn, inneholder tydelige målformuleringer. Foreldrene vet hvordan tilpasset opplæring bidrar til at elevene får økt læringsutbytte Foreldrene kan forklare hvordan de forstår begrepet tilpasset opplæring, og gir gode eksempler på dette. De vet også tilpasset opplæring kan bidra til at barnet lærer bedre. De sier bl.a.: Motiverende med riktig nivå gir mestringsfølelse Motiverende for barna med litt utfordringer Mestringsfølelse øker selvfølelsen Vår konklusjon er at foreldrene har kunnskap om hvordan tilpasset opplæring bidrar til at elevene får økt læringsutbytte. - 10 -
Foreldrene kjenner til skolens tydelige forventninger angående elevatferd Foreldrene sier de får informasjon om forventninger angående barns oppførsel på skolen og i SFO gjennom foreldremøter, elevsamtaler, månedsinfo, ukeplaner, skolereglement, FAUs årsplan og tilbakemeldinger fra lærere. Dersom de har spørsmål om dette vet de hvor de skal henvende seg. Foreldrene uttrykker også at dialogen mellom skole og hjem er god, men likevel kunne enkelte av dem ønske seg enda tettere oppfølging. Vår konklusjon er at Nes barneskole klarer å formidle skolens forventninger angående elevatferd til foreldrene på en god måte. Her har skolen en god praksis. - 11 -
V. Praksis som kan bli bedre ELEVPERSPEKTIV Tegn på god praksis: Elevene er involvert i det lokale læreplanarbeidet Elevene har medvirkning i innholdet av læringsplanen på trinnet Samtlige elever vi snakket med kunne beskrive hvordan en læringsplan (ukeplan) ser ut og hva den inneholder. Kun ett trinn fortalte at de hadde vært med på å bestemme hvordan den skulle se ut. De andre sa at lærerne og rektor bestemmer hvordan planen skal se ut, eller hva den skal inneholde. På spørsmålet om hvem som velger ut hva du skal gjøre på planen svarte elevene; lærerne, de voksne hjemme eller seg selv. Ut i fra elevenes perspektiv er det lærerne som i hovedsak avgjør hva elevene skal gjøre. Vårt inntrykk er at elevene først ved valg av løyper, får direkte medvirkning i valget av hva de skal gjøre av skolearbeid. Vår konklusjon blir derfor at elevene, ut ifra hvilken alder de har, bør medvirke oftere til hvordan læringsplanen kan se ut og hva den kan inneholde. Elevene vet hvordan de kan nå læringsmålene igjennom bruk av ulike læringsstrategier Dette var et spørsmål som få elever klarte å svare på. Det var elever på sjette og sjuende trinn som kunne reflektere over uttrykket læringsstrategier. De andre sa at læreren visste hvordan en lærer best. Likevel opplevde vi at når vi spurte hvordan de lærte best, kunne en elev fortelle: Jeg finner ut etter hvert når jeg har fått prøvd flere metoder, finner jeg ut hva som passer best for meg. Ved å gå systematisk igjennom ukeplaner (læringsplaner) for samtlige trinn høsten 2014, finner vi spor av ulike læringsstrategier. For eksempel: Snakk med din nye læringspartner om hvilke regler dere trenger for å samarbeide godt. ( ) en metode for løsing av tekstoppgaver som vi kaller OTTO ( ) Lese ulike type tekster ( ) for å se om du forstår ( ) Dette tyder på at læringsstrategier ikke er helt ukjent, og at disse blir jobbet med i enkelte klasser. Men det er likevel tydelig at Nes barneskole kan ha større fokus på bruken av ulike læringsstrategier. Vår konklusjon er at elevene ikke i stor nok grad vet, og er bevisste på hvordan de kan nå læringsmålene igjennom bruk av ulike læringsstrategier. - 12 -
Elevene er delaktig i sin egen underveisvurdering Det er ingen tvil om at elevene fra første til sjuende trinn kjenner begrepet læringspartner og at de vet hvordan læringspartneren kan være til hjelp for å lære. Tidligere i rapporten har vi understreket at her har skolen en god praksis. På spørsmålet om hvordan eleven vet at de har nådd målene på læringsplanen svarer de litt forskjellig. Noen snakker om alt de har gjort, andre snakker om hva de har lært mens alle vet at det står noen mål på læringsplanen. Elevenes bevissthet om hva som er gjøringer og hva som er mål for opplæringen er noe ulik i forhold deres alder. Elevene gir uttrykk for at de får hjelp av de voksne underveis for å øve og bli bedre. Men samtidig sier enkelte elever at vi snakker ikke så mye om hva vi har lært. Mer om hva vi skal lære. Vår konklusjon er at det foregår mye god underveisvurdering på Nes barneskole. Likevel ser vi at både lærere og elever kan bli mer bevisst på at det er vurdering som foregår, og at elevene kan være mer delaktig i sin egen underveisvurdering. LÆRERPERSPEKTIV Tegn på god praksis: Lokale læreplaner synliggjør systematisk arbeid med vurdering Lærerne får nødvendig opplæring i vurderingsarbeid Gjennom samtaler med de ansatte ser vi at alle har et høyt bevissthetsnivå i forhold til vurderingsarbeid. Likevel gir flere av de ansatte uttrykk for at de ønsker seg mer opplæring innenfor feltet. Det er spesielt hvordan den gode underveisvurderingen systematisk kan brukes inn i bl.a. halvårsvurdering. De ansatte etterlyser systematisk helhetstenking. Vår konklusjon er at skoleledelsen ved Nes barneskole bør lytte til de ansattes ønsker om opplæring i systematisk bruk av vurderingsarbeid. - 13 -
Lærerne har en felles forståelse av hva som er god vurdering for læring De ansatte sier selv at de er gode på vurdering i her og nå-situasjoner. Det vil si at de er bevisste på å veilede og se hver enkelt elev i løpet av timen/dagen. De er også enige om at god vurdering for læring handler om å veilede elevene der de er, og at elevene kjenner til hvilke kriterier de vurderes etter. I samtale med de ansatte opplevde vi at de hver for seg har gode meninger og tanker om hva god vurdering for læring kan være. Det de selv ga uttrykk for, er at skolen bør legge til rette for møtearenaer for å diskutere hva de skal bli enige om og hvordan de skal bygge stein på stein. Vi hørte at de ansatte, ved å snakke sammen, kan de dele kompetanse og på den måten løfte hverandre. Vår konklusjon er at Nes barneskole er på vei, men bør jobbe med å få en bedre felles forståelse av hva som er god vurdering for læring. Kanskje vil en repetisjon av begrepene vurdering for læring og vurdering av læring være et sted å starte? Det er sammenheng mellom målene i lokale læreplaner og hva det legges vekt på i vurderingen av elevens arbeid Denne sammenhengen er selvfølgelig ikke på plass på Nes barneskole høsten 2014, da dette er et direkte ønske i framtidsbildet. De ansatte har en forventning om at det pågående arbeidet med lokale læreplaner skal ivareta og synliggjøre vurdering av elevens arbeid. I diskusjonene som kommer bør det avklares om vurdering og vurderingskriterier skal være en del av de lokale læreplanene. Samtidig sier de ansatte at en ikke må henge seg opp i hver eneste lille detalj, men holde fokus på formålet med faget. I vår samtale med skoleledelsen bekreftes de ansattes mening. Som eksterne skolevurderere ønsker vi lykke til med arbeidet! - 14 -
FORELDREPERSPEKTIV Tegn på god praksis: Læringsutbytte ved skolen følges opp og knyttes til lokale læreplaner Foreldrene får veiledning fra skolen om hvordan de kan hjelpe sitt barn med skolegangen Foreldrene beskriver hvordan en utviklingssamtale mellom kontaktlærer og foreldre foregår. På spørsmålet om hvilken måte de kan få veiledning om hvordan de kan hjelpe sitt barn med skolegangen, svarer foreldrene ulikt. Enkelte foreldre gir uttrykk for at de har fått veiledning, råd og tips, mens andre sier de ikke har fått slik veiledning. På forslag til hvordan skolen kan gjøre dette bedre sier foreldrene: Ønske om tettere samarbeid og informasjon om hva som skal læres Hyppigere tilbakemelding fra lærer om lekser er gjort Utvidet bruk av Fronter som kommunikasjonskanal Tilby veiledning som en del av foreldremøtene Vår konklusjon er at opplevelsen i foreldregruppa er noe ulik, og at Nes barneskole kan utvikle en felles praksis for å imøtekomme foreldrenes behov for veiledning bedre. SKOLE-/ORGANISASJONSPERSPEKTIV Tegn på god praksis: Arbeid med å konkretisere lokale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen Skolen har en kompetanseplan for de ansatte som revideres årlig Gjennom samtale med skoleledelsen hører vi at skolen ikke har en konkret kompetanseplan. Det foregår kompetanseheving på mange nivåer (videreutdanning, fagbrev, ulike kurs, veiledning), men en systematisk plan som revideres årlig eksisterer enda ikke. Vår konklusjon er at dette er i samsvar med intensjonene for framtidsbildet. Erfaringsutveksling knyttet til vurdering for læring er satt i system innenfor pedagogisk utviklingstid De ansatte forteller at det gjøres mye erfaringsutveksling knyttet til vurdering. De sier også at de igjennom flere år har endret praksis og blitt mer bevisst på hvordan de kan gi god vurdering. Skoleledelsen sier det samme, men har samtidig et ønske om å forbedre systematikken og jobbe med temaet innenfor pedagogisk utviklingstid. Vår konklusjon er at dette er i samsvar med intensjonene for framtidsbildet. - 15 -
Skolen har gode rutiner for revidering av lokale læreplaner Nes barneskole er i startfasen når det gjelder utarbeidelse av lokale læreplaner. De har mye arbeid igjen før de er i mål. Både ansatte og ledelse gir uttrykk for at dette er et arbeid de ser frem til. De gir også uttrykk for at de lokale læreplanene må være gode arbeidsverktøy som bidrar til god undervisning, økt læringsutbytte og god vurdering for læring. Vår konklusjon er at dette er i samsvar med intensjonene for framtidsbildet. - 16 -
VI. Deltakere i ekstern skolevurdering Som informanter med opplysninger til denne rapporten har vi brukt følgende: Elever Vi har intervjuet fire elever på samtlige sju trinn ved Nes barneskole etter en oppsatt samtaleguide (se vedlegg B). I tillegg gjennomførte vi korte observasjoner på alle sju trinn i ulike opplæringssituasjoner og gruppeorganiseringer. Vi har også vært ute i friminutt og snakket sporadisk med elever i lek, gang- og garderobesituasjoner. Foreldre Foreldrekontakter/FAU fra alle trinn ble invitert til et møte på skolen. Her presenterte vi bakgrunnen for arbeidet vårt, vurderingsuka og foreldrenes samtaleguide (vedlegg B). Foreldrene svarte på spørsmålene gjennom et gruppearbeid. Vi avsluttet med en kort felles oppsummering. Ansatte Vi har intervjuet ansatte i tre omganger, fra to yrkesgrupper; barneveiledere og pedagoger. De ansatte hadde mottatt samtaleguiden på forhånd og var forberedt til samtalen. I tillegg har vi hatt korte dialoger med de ansatte gjennom våre observasjoner. Skolens ledelse I forkant av, og underveis i vurderingsuka har vi hatt flere samtaler med skolens ledelse. Ett av møtene i vurderingsuka inneholdt konkrete spørsmål i forhold til det endelige framtidsbildet. I tillegg til alle samtaler har vi hentet informasjon til rapporten fra elevenes læringsplaner og skolens grunnlagsmateriale som vi fikk i forkant. - 17 -
VII. Metoder Følgende metoder har dannet grunnlaget for arbeidet med rapporten: Ståstedsanalyse Ståstedsanalysen ble gjennomført i tre faser. Fase en ble gjennomført på Nes i juni, rett før skoleåret sluttet. De la inn resultater og elevundersøkelsen. I tillegg lastet de opp utvalgte resultater. De prioriterte nasjonale kartleggingsprøver på 3. trinn og nasjonale prøver på 5. trinn. Egenvurdering blant lærerne ble gjennomført før sommerferien. Dette var en del av fase to i analysen. De brukte planleggingsdager i august til drøfting innad i personalet. Lærerne kommenterte styrker/svakheter ved resultatene de hadde lastet inn. I tillegg foretok de en SWOT-analyse og en drøfting av fase to og tre hvor styrkene og svakhetene ble løftet fram. Ut fra disse drøftingene valgte Nes barneskole utviklingsområder for skolen. Dette ble presentert for de eksterne skolevurdererne. Dokumentanalyse I tillegg til ståstedsanalyse sendte skolen diverse relevante dokument til oss, bl.a. informasjon om pedagogisk plattform, skole- og læringsmiljø, utviklingsarbeid og resultater av undersøkelser på skolen. Samtaleguider For å fange lik tematikk, har vi i forkant utarbeidet ulike samtaleguider til hjelp for samtaler med henholdsvis elevgrupper, foreldre og ulike grupper medarbeidere på skolen. Spørsmålene i disse samtaleguidene er alle hentet fra Framtidsbildets tegn på god praksis (se vedlegg C). Observasjon I løpet av vurderingsuka har vi observert elever i klasserom, ganger, friminutt, på vei inn i skolen, i samlingsstund, gruppearbeid, tavleundervisning, som læringspartnere, en til en-situasjoner, i faget mat og helse, kunst og håndverk m.m. - 18 -
Vedlegg A. Tidsplan og aktiviteter Forberedende møter og aktiviteter HVA ANSVAR NÅR KOMMENTAR Skolen gjennomfører Rektor Gode prosesser i hele ståstedsanalyse med påfølgende arbeid internt som munner ut i valg av vurderingsområde/- tema Før sommerferien* kollegiet viktig! *Felles analyse og refleksjon knyttet til resultatet, kan ev. legges til oppstart av skoleåret Kontakt med skolen. Avtaler inngås. Sender nødvendige dokumenter til vurdererne Personalet, tillitsvalgte, FAU, elevråd og ev. andre orienteres om den eksterne skolevurderingen; formål og gjennomføring Formøte på skolen mellom vurdererne og skolen. Endelig fastsettelse av vurderingsområdet. Skolen får tilsendt 1.utkast til glansbilde Utkastet til glansbilde legges fram i kollegiet Besøk Nes skole Skolens glansbilde er klart Tidsplan for uke 45 utarbeides Skolen får innkallingsbrev til foreldremøte Samtaleguidene klare. Sende ut brev/info om møtetidspunkt sammen med samtaleguide til informantene Vurdererne Rektor Rektor, klargjør kopier (2 sett) Rektor Vurdererne Rektor Før sommerferien eller rett etter skolestart Dette mottar Thomas og Gro under besøket 26.08 Ved oppstart av skoleåret Avtaler er inngått Ståstedsanalysen, skolens dokumenter (VP oa), resultater fra ulike undersøkelser oa Ifm gjennomføringen av ståstedsanalysen blir personalet informert, men noe mer informasjon om metodikken bør gis når et nytt skoleår er i gang 26.08. kl 12.30 Videre framdriftsplan kvalitetsikres. Vurdererparet kan her møte personalet for å presentere seg og si noe om opplegget (jf. momentet over) Vurdererne Uke 36-2014 Rektor Uke 37 Skolen kan komme med innspill til utkastet. Thomas og Gro kommer Vurdererne Rektor Rektor i samarbeid med vurdererne 17.09.14 kl 12.30 Vi mottar utkastet fra Nes under besøket Innen 29.09.14 I god tid bør helst være klar før høstferien Sees på 26.08 Vurdererne Helst før høstferien Sees på 17.09 Vurdererne Uke 42 Rektor Uke 42/43-19 -
Plan for vurderingsuka Dag Innhenting av informasjon og skolevurdering Ansvar Mandag 3. november Tirsdag 4. november Onsdag 5. november Torsdag 6. november Intervju med elever (4 stk i hver gruppe: 09.00: Intervju 1. klasse 09.20: Intervju 2. klasse 09.40: Intervju 3. klasse 10.00: Intervju 4. klasse 10.20: Intervju 5. klasse 11.30: Intervju 6. klasse 12.10: Intervju 7. klasse 13.00: Oppsummeringsmøte med ledelsen 18.00-19.00: Møte med FAU og klassekontakter 19.00-20.00: Intervju med foreldre Observasjon vurdererne står fritt til å gå rundt etter eget ønske. Intervju med de ansatte/foreldre: 12.00: Samtale med tre barneveiledere 13.00: Samtale med fire lærere 1.-4. trinn 14.00: Samtale med fire lærere 5.-7. klasse 15.00: Foreldre 08.30: Møte med ledelsen Observasjon vurdererne står fritt til å gå rundt etter eget ønske. Arbeid med rapport. 14.00: Møte med ledelsen Arbeid med rapport. 13.00: Møte med ledelsen 14.30-15.30: Framlegging av rapporten Vurdererne Rektor og vurdererne Rektor og vurdererne Vurdererne - 20 -
Vedlegg B. Samtaleguider Samtaleguide elev FRA FRAMTIDSBILDET: Elevene er involvert i det lokale læreplanarbeidet TEGN PÅ GOD PRAKIS Elevene har medvirkning i innholdet av læringsplanen på trinnet Elevene er delaktig i sin egen underveisvurdering Elevene vet hvordan de kan nå læringsmålene igjennom bruk av ulike læringsstrategier Elevene får systematisk tilbakemeldinger i elevsamtaler på hva de mestrer i fagene i forhold til målene SPØRSMÅL 1. Kan dere forklare hvordan en ukeplan (læringsplan) ser ut? 2. På hvilken måte er dere med på å bestemme hvordan den ser ut? 3. Hvem er det som velger ut hva du skal gjøre fra planen? 4. Kan du si noe om hvordan du bruker planen i løpet av uka. 1. Kan du si noe om hvordan du vet at du har nådd målene på ukeplanen (læringsplanen)? 2. Snakker du sammen med andre elever om hva du har lært i timen? Hvordan? 3. Vet du hva en læringspartner er? 4. Hva gjør du hvis du ikke har nådd målet på planen eller i timen? 1. Hvordan får du vite noe om hva du lærer i de ulike fagene? 2. Kan dere forklare hvordan dere lærer best? 3. Kan du si noe om hvilken læringsstrategi du foretrekker når du skal lære deg nytt stoff? 4. Hvordan får du hjelp til å velge den beste måten å lære på? 1. Hva er en elevsamtale? 2. Hvor ofte har dere en elevsamtale? 3. Hva inneholder den? 4. Hvordan får du vite noe om din faglige og sosiale utvikling? - 21 -
Samtaleguide ansatte FRA FRAMTIDSBILDET: Lokale læreplaner synliggjør systematisk arbeid med vurdering TEGN PÅ GOD PRAKIS Lærerne legger opp til systematisk bruk av læringspartnere i ulike fag Lærerne får nødvendig opplæring i vurderingsarbeid Lærerne har en felles forståelse av hva som er god vurdering for læring Det er sammenheng mellom målene i lokale læreplaner og hva det legges vekt på i vurderingen av elevens arbeid SPØRSMÅL 1. Kan du forklare begrepet læringspartner? 2. Hvordan brukes det i din undervisning/i de timene du er til stede 3. Hvordan bruker skolen læringspartnere systematisk i ulike fag? 4. På hvilken måte kunne dette vært gjort enda bedre? 1. Kan du beskrive din egen kompetanse i forhold til vurderingsarbeid? 2. Hvordan gir Nes barneskole tilbud om opplæring i vurderingsarbeid? 3. Dersom du skulle økt din kompetanse innenfor vurdering, hva kunne du ønsket deg? 4. Kunne skolen imøtekommet dette på en annen måte enn i dag? 1. Hva er god vurdering for læring for deg? 2. Hvordan har dere jobbet på Nes barneskole med dette temaet? 3. Hvordan sikrer skolen at lærere får en felles forståelse av god vurdering for læring? 1. Hvordan kan Nes barneskole utarbeide en sammenheng mellom målene i lokale læreplaner og hva det legges vekt på i vurderingen av elevens arbeid? 2. Hvordan ser du for deg at dette er synlig i praksis? - 22 -
Samtaleguide foreldre FRA FRAMTIDSBILDET: Læringsutbytte ved skolen følges opp og knyttes til lokale læreplaner TEGN PÅ GOD PRAKIS Foreldrene vet hva som skal til for at elevene når læringsmålene i fagene Foreldrene vet hvordan tilpasset opplæring bidrar til at elevene får økt læringsutbytte Foreldrene får veiledning fra skolen om hvordan de kan hjelpe sitt barn med skolegangen Foreldrene kjenner til skolens tydelige forventninger angående elevatferd SPØRSMÅL 1. Kan du forklare hvordan en ukeplan (læringsplan) ser ut, og hva den inneholder? 2. Hvordan vet du at barnet ditt har nådd læringsmålene i fagene? 3. Når snakker du med læreren om dette? 1. Kan du forklare hvordan du forstår begrepet tilpasset opplæring? 2. Kan du gi noen eksempler på hvordan dette blir gjort for ditt barn? 3. Vet du noe om hvordan dette kan bidra til at barn lærer bedre? 4. Ja: Forklar, Nei: Hvordan kunne du se for deg at det ble gjort? 1. Kan du fortelle hvordan en utviklingssamtale mellom kontaktlærer og foreldre foregår? 2. På hvilken måte får du veiledning om hvordan du kan hjelpe ditt barn med skolegangen? 3. Har du forslag til hvordan skolen kan gjøre dette enda bedre? 1. På hvilken måte informerer skolen dere foreldre om forventinger angående barns oppførsel på skolen? 2. Hvis du selv har spørsmål om dette, hvor henvender du deg? 3. Hvordan er dialogen hjem/skole om elevatferd? 4. Har du forslag til hvordan skolen kan gjøre dette enda bedre? - 23 -
- 24 -