Vurdering for læring - framovermeldinger Ny GIV Akershus fylkeskommune Marianne Dahl
Hva er vurdering for læring? Assessment for Learning is the process of seeking and interpreting evidence for use by learners and their teachers to decide where the learners are in their learning, where they need to go and how best to get there. Assessment Reform Group (2002)
UDIRs føringer Elever og lærlinger lærer best når de forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen får råd om hvordan de kan forbedre seg er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling
Lærers betydning for elevers læringsutbytte Område Effektstørrelse Effektvurdering Samtale, spørre, klargjøre, repetere, oppsummere 0,74 Stor effekt Tilbakemeldingspraksis 0,73 Stor effekt Tydelig og strukturert undervisning 0,71 Stor effekt 52 000 studier, 83 mill elever, 800 metastudier, J. Hattie Visible learning 2009
Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive or negative (Hattie and Timperley, 2007)
Dylan William http://www.journeytoexcellence.org.uk/videos/ expertspeakers/formativeassessmentdylanwilia m.asp
Dylan William: Vurdering for læring Arbeid med kompetansemål, kriterier og kjennetegn for å skape et felles lærings- og vurderingsspråk mellom elever og lærere Dialogpreget undervisning Framovermeldinger Elevene som ressurser for hverandre: hverandrevurdering, samarbeidslæring Egenvurdering, metakognisjon, interesse for egen læringsprosess, læringsstrategier (Wiliam & Thompson, 2007)
Type vurdering Underveisvurdering Sluttvurdering Tidspunkt Daglig vurdering i klasserommet eller på arbeidsplassen. Vurdering FOR læring. Halvårlig vurdering og planlagte samtaler underveis, vurdering etter en opplæringsperiode Vurdering FOR og AV læring. Sluttvurdering etter endt opplæring på vg1, vg2 og vg3. Vurdering AV læring Formål Kartlegge læreforutsetninger. Fremme læring, utvikle kompetanse og gi grunnlag for justeringer/tilpassinger i opplæringen. Gi informasjon om oppnådd kompetanse underveis. Gi råd om videre læringsarbeid. Gi grunnlag for tilpasset opplæring. Gi informasjon om kompetanse ved avsluttet opplæring i et fag Vurderingsformer Muntlige og/ eller skriftlige tilbakemeldinger. Egenvurdering. Muntlig eller skriftlig vurdering av læringsarbeid og refleksjoner. Med eller uten karakter i skole Standpunktkarakter (Vg1, Vg2 og ev. Vg3) Tverrfaglig eksamen (Vg2) Arena for tilbake melding Klasserom, bedrift, arbeidsplass. Halvårsvurdering, periodevurdering, systematiske elevsamtaler (IKO) Forholdet mellom underveis- og sluttvurdering (videreutviklet fra Slemmen 2009). Vitnemål med karakterer Kompetansebevis.
Helhetlig vurderingspraksis: Underveisvurdering og sluttvurdering Underveisvurdering: Fremme læring Sluttvurdering: Uttrykke kompetanse Gjør vi det samtidig? Er det motstridende? Hvordan gjør vi det i praksis? Hvilke situasjoner har vi? Hvor ofte må elevene ha karakter?
CASE Elevene har hatt en prøve i matte De får den tilbake med kommentarer: Dette får du til:.... Dette må du jobbe mer med/dette mangler du:... Er dette underveisvurdering eller sluttvurdering? Er det vurdering for læring?
Vurderingssituasjoner i seg selv er ikke formative eller summative Vurderingssituasjoner kan være både summativ og formativ Formativ vurdering når informasjonen brukes
Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive or negative (Hattie and Timperley, 2007)
Elevene bruker ikke tilbakemeldingene fordi...... de er uinteresserte i å forbedre seg?... det er noe ved tilbakemeldingen som gjør at eleven ikke bryr seg om lærerens kommentar? ( Lars Helle, 2011)
Framovermeldinger Når skal vi gi dem? Hvordan skal de gis? Hvordan skal de utformes? Hvordan skal vi få elevene til å jobbe med framovermeldingene?
Tre kriterier for en framoverrettet tilbakemelding: 1. Eleven må vite hva en god presentasjon er Feed-up 1. Eleven må vite hvordan egen prestasjon samsvarer med mål og vurderingskriterier Feed-back 2. Eleven må vite hva han konkret skal gjøre for å minske gapet mellom prestasjon og mål (Sadler, 1983) Feedforward
Hatties 3 nøkkelspørsmål som eleven skal få svar på i tilbakemelding Hvor skal jeg? Hva er målet? Hvordan har jeg gjort det? Hva skal jeg gjøre for å bli bedre? Hva er det første skrittet?
Hatties ulike nivåer i tilbakemeldinger 1. Det konkret faglige: Du kunne ha skrevet mer om Versaillestraktatens betydning for andre verdenskrig Du kunne ha brukt en annen regel her. Begrunnelse for karakter 2. Fagspesifikk læringsstrategi: Her må du se på hvordan du bruker kilder i en forklaring av årsak-virkning. 3. Her kunne du brukt regelen om prosentregning som vi har øvd på» Formativ tilbakemelding 3. Egenvurdering: Vi har gått gjennom hvordan du skal bruke kilder i en forklaring av årsak-virkning. Sjekk om du har gjort det. Vi har laget en sjekkliste for prosentregning. Har du brukt denne? 4. Tilbakemeldinger knyttet til person: Du er en flink elev/lærling
Fokus på generelle læringsstrategier i tilbakemeldingene: Hvordan jobbet du med oppgaven? «Fulgte du instruksjonen?» «Samarbeidet du med noen?» «Spurte du om hjelp?» Kan du jobbe annerledes? «Er det en ide å lage en bedre disposisjon neste gang?» (Lars Helle)
Growth Mindset vs. Fixed Mindset The fixed-mindset Min intelligens er fast Jeg har en viss mengde av den og det er det. Jeg føler meg flink når ting er enkelt og som jeg ikke behøver å bruke så bruker mye ressurser på. Jeg vil ikke avsløre feil eller mangler Selv om jeg jobber godt vil jeg ikke takle et problem eller en hindring The growth mindset Intelligens er noe jeg kan øke med egen innstats Jeg er klar over at det forskjell på folk på hvor mye man vet og hvor fort man mestrer noe. Jeg liker å lære noe nytt. Jeg liker utfordringer Jeg føler meg smart når... Jeg vil jobbe hardt for å lære som mye jeg kan. Jeg tror at alle kan øke og forbedre sin læring Kilde: Shirley Clarke, Active learning through fomative
God underveisvurdering vurdering for læring En periode i et fag: Presentasjon av kompetansemålet Elevene får vite hvilke kjennetegn som gjelder for det de skal vurderes på i perioden. Kjennetegnene diskuteres og forklares Undervisning, arbeid med fagstoffet. Det henvises til kjennetegnene. Bruk av modelltekster/eksempelbesvarelser - Trening/start på vurdering: øvingsoppgaver - Elevene vurderer eget eller andre elevers arbeid basert på kjennetegnene. - Tilbakemelding i forhold til kjennetegn, men uten karakter. - Elevene jobber videre i forhold til tilbakemeldingen. - Endelig vurdering. Arbeidet vurderes med karakter, evt. ny egen/hverandrevurdering.
Kjennetegn på måloppnåelse Presentere, diskutere og jobbe med dem i undervisningen forkant av vurderingssituasjonen. Framovermeldingene er basert på disse kjennetegnene. Elevene vurderer seg selv etter kjennetegnene
Utfordringer i arbeidet med kjennetegn Utvikle gode kriterier og kjennetegn som skaper et felles språk og en felles forståelse omkring vurdering mellom lærere og elever Skal øke lærerens bevissthet om egen vurdering og være et viktig verktøy i undervisning/underveisvurdering. Unngå at kriterier og kjennetegn blir en tvangstrøye eller ender opp som byråkratiske skjema i en skuff. HVORDAN FÅR VI TIL DETTE?
Kompetansemål: -Tall og algebra Likninger og ulikheter Matematikk 1 T Kjennetegn på måloppnåelse i ulike kompetansemål: Karakter 2 Karakter 3-4 Karakter 5-6 Løse enkle likninger/ulikheter med ett x-ledd og enkle kvadratiske likninger Løse likninger/ulikheter med flere x-ledd og enkel brøk. Kvadratiske likninger med parentesuttrykk Løse likninger/ulikheter med mange x-ledd og komplekse brøker. Kvadratiske likninger med parentesuttrykk Eksempeloppgaver: Potenser 6x 18 2 x 81 Løse enkle potensuttrykk med samme grunntall Å skrive n-te røtter som potenser 1 2 4 2 x x 2 ( x 2) 2 62 Løse potensuttrykk med samme grunntall ved å kombinere ulike regler for potensregning 1 1 5 x 2( x ) 3( x 2) 2 2 2 2 4( x 3) 1 195 Løse kompliserte potensuttrykk med ulikt grunntall ved å kombinere ulike regler for potensregning. Eksempeloppgaver: x 2 3 x x x 2 4 2 4 ( x ) x ( x ) 2 3 2 (3 x y) (2 x) 3 2 6 y 2 3 4 2 3 2 3 x x a 1 2 a a 1 3 1 3 2 3 ( x x) y 1 3 y
Matte generelle UDIR Matte nasjonalt veiledende til hovedområder
For at elevene skal få noe ut av en tilbakemelding, må de vite hva en god prestasjon er. Modellering: mester/svenn Helle (2011), Sadler (1983)
Når? - Mer tilbakemelding underveis i en periode, mindre ved avslutningen av perioden - Arbeidskrevende?
Tidsbesparende tiltak: - Tilbakemelding i forhold til kjennetegn - Bruk av kjennetegn og et felles «vurderingsspråk» kan lette rettearbeidet. - Gode framovermeldinger som er knyttet til kjennetegn og integrert i undervisningen er grunnlaget for TILPASSET OPPLÆRING. I store grupper krever dette selvregulerte elever.
Tilbakemelding i hel klasse - Mange har samme utfordringer - Basert på kjennetegnene - Fokusere på de faglige ferdighetene/læringsstrategiene - Modelltekster, eksempelbesvarelser - Selvregulerte elever kan trenes til å «oversette» dette til eget nivå.
Bruke egenvurdering/hverandrevurdering
Egenvurdering Elevene lærer mer av egne vurderinger Egenvurdering utvikler elevenes evne til å tenke om sin egen læring og forbedrer strategier for å lære Flinke elever vurderer seg selv automatisk. Elever må få muligheten til å lære å vurdere seg selv og andre Kjennskap til mål, kriterier og kjennetegn er nødvendig Weider Hartberg
Exit-lapper To ting jeg har lært: Et spørsmål jeg har: Line Tyrdal 2012
OPPSTART AV TIMEN ETTER - gjør nå HUSKEKORT: Skriv 3 ting du lærte i forrige time Regn ut: 4/x + 3/x ljmåltest Regn ut: 492: 123 Faktoriser: 114 Faktoriser: 38xy Faktoriser: 120x 3 y 2 Faktoriser: 18x 2 + 24xy 2
Hverandrevurdering Bruk en modelltekst/besvarelse som utgangspunkt Fortell elevene hvordan du bruker kriteriene/kjennetegnene La gjerne elever sammen snakke om vurderingskriteriene/kjennetegnene og modellteksten, slik at du sjekker at elevene forstår og kan bruke disse kriteriene.
Muntlige tilbakemeldinger Veksle mellom skriftlig/muntlig
Arbeid med tilbakemeldinger Bruk tid på at elevene jobber med tilbakemeldingene. Dette må integreres i undervisningen/planlegges
- Elevene sjekker tilbakemeldingene og setter karakter i forhold til kjennetegnene før lærer gir karakter - Elevene velger tre fokusområder for videre arbeid - Tilbakemeldingen tas fram igjen før neste vurderingssituasjon - Elevene får muntlig tilbakemelding skriver ned referat fra samtalen på læringsplattformen
Ressursark På grunnlag av tilbakemeldinger: sjekkliste, begrep, ferdigheter, regler som er viktige for den enkelte å huske på ressursarket tas med og brukes neste gang elevene skal ha en vurdering etter neste tilbakemelding fjerner eleven det som nå er greit og legger til nye ting arket endrer seg i takt med eleven gjennom året
Therese Hopfenbeck: Selvregulert læring En forutsetning for Vurdering for læring. Vurdering for læring krever et aktivt forhold til egen læreprosess Litteratur om selvregulering og bruk av læringsstrategier, omtaler ofte den ideelle, autonome elev: som er motivert, kan ulike læringsstrategier, og vet når hun skal bruke dem. Dette er også en elev som vet hvilke medelever hun kan spørre om hjelp, og når hun bør spørre læreren om hjelp. Integrerer arbeid med læringsstrategier, elevmedvirkning, formativ vurdering og egenvurdering/hverandrevurdering Krever en indre motivasjon Arbeidslivet legger stor vekt på dette
Hvilke utfordringer skaper dette? Opplæring i: - læringsstrategier - grunnleggende ferdigheter - egenvurdering - hverandrevurdering Hvordan integreres dette i fagene? Eks: lesing i matte