Detaljering og spesifisering av bystyrets budsjettvedtak for 2010 pr

Like dokumenter
Byrådssak 1426/10. Dato: 24. september Byrådet. Oppbudsjettering av bykassens investeringsbudsjett 2010 SARK Hva saken gjelder:

Regnskap 2015 Bykassen. Foreløpig regnskap per

Byrådssak /18 Saksframstilling

REGNSKAP 2018 FORELØPIGE TALL KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Presentasjon av regnskapsresultatet for Regnskapet for 2008 Bergen kommune - bykassen

Vedtatt budsjett 2009

Byrådssak /10. Dato: 18. januar Byrådet. Oppgaver og ressursbruk: Utviklingstrekk SARK

Budsjettjusteringer pr. november Byrådets kompetanse

Veiledning for utfylling av felt i skjem

Bystyrets budsjettvedtak

Vedtakskompetanse: Gjeldende budsjettfullmakter Sist endret i bystyresak 304/12 den

Bystyrets budsjettvedtak

2. Tertialrapport 2015

Dato: 4. juni Byråden for finans, konkurranse og omstilling innstiller til byrådet å fatte følgende vedtak:

Veiledning for utfylling av felt i skjem

Vedtatt budsjett 2010

REGNSKAP 2017 UREVIDERTE TALL

Ad byrådets tilleggsinnstilling til Budsjett 2013/Økonomiplan tilleggsinformasjon og korrigeringer

GRUNNLAG FOR FORSLAG TIL GJENNOMFØRINGSVEDTAK FOR INVESTERINGSPROSJEKT VEDLEGG TIL BYRÅDSAK / ADMINISTRATIV SAK

FOTO: ENDRE HOVLAND. Diverse sentrale budsjettposter

Byrådssak /11. Dato: 31. august Byrådet. Oppbudsjettering av investeringsbudsjettet for 2011 SARK

En gjør oppmerksom på at det kan bli endringer i disse oversiktene i forbindelse med det videre detaljeringsarbeidet.

Konsekvenser av fylkesmannens vedtak i krav om lovlighetskontroller for budsjettårene 2010 og 2011

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen.

STYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN

Økonomiplan etter vedtatt statsbudsjett. Formannskapet

Byrådets forslag til Budsjett 2014/Økonomiplan

DIVERSE SENTRALE BUDSJETTPOSTER

REGNSKAP 2016 FORELØPIGE TALL KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2018

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Halsa formannskap 89/ Halsa kommunestyre

Saksframlegg. Trondheim kommune. BUDSJETTET FOR 2009: EFFEKTIVISERINGSKRAV PÅ 65,8 MILL KR Arkivsaksnr.: 08/ Forslag til vedtak/innstilling:

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Mai 2018

Teknisk Næring og miljø Brannvern Eiendomsforvaltning Finans

Budsjettjusteringer 1. tertal 2014

Behandling av Bergen kommunes budsjett for 2016 / økonomiplan i bystyrekomiteene: fordeling av tjenesteområder

Halsa kommune. Saksframlegg. Budsjett 2018 og økonomiplan

Detaljering og spesifisering av bystyrets budsjettvedtak for 2013 pr

3.0 Økonomiske hovedoversikter og detaljerte rammeendringer

Årsbudsjett for Økonomiplan for , fordeling av tjenesteområder mellom komiteene

22 mill kr i overskudd for Drammen bykasse i fjor

Byrådsleder Harald Schjelderup FINANSIELLE OG STRUKTURELLE UTFORDRINGER

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. April 2018

ØKONOMISKE HOVEDOVERSIKTER MED KOMMENTARER

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012.

Byrådssak 1425/10. Dato: 19. oktober Byrådet. Tiltakspakken - oppbudsjettering / budsjettjusteringer 2010 SARK

Detaljering og spesifisering av bystyrets budsjettvedtak for 2016 pr

Saksbehandler: Økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL Hjemmel: Kommuneloven 47

Regnskapsinformasjon fra mottakere av tilskudd fra Bergen kommune

Regnskap Foreløpige tall

Gjelder avsetninger av spesiell karakter og/eller avsetninger som det er spesielt viktig er tilgjengelig tidlig i budsjettåret 2014.

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/ Aud Norunn Strand BUDSJETTRAMMER 2009 ETTER FORSLAG TIL STATSBUDSJETT

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2018

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Februar 2017

Frosta kommune Arkivsak: 2009/ Arkiv: 151 Saksbehandler: Geir Olav Jensen

Byrådets forslag til Bergen kommunes budsjett for 2015 og økonomiplan : fordeling av tjenesteområder mellom komiteene

Drammen bykasse Foreløpig regnskap Presentasjon for Formannskapet 14. februar 2017

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Selbu kommune. Saksframlegg. Budsjettrammer Utvalg Utvalgssak Møtedato

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell:

Budsjett og økonomiplan

BYRÅDETS FORSLAG TIL HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN /BUDSJETT Bergen kommune

TERTIALRAPPORT KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Saksbehandler: Roar Paulsen Arkiv: Arkivsaksnr.: 08/ Dato:

Formannskap Kommunestyre

Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Oktober 2014

Årsbudsjett 2018 og økonomiplan for Vedtatt

Byrådssak 1371 /15. Endring av finansieringsform for EL-personbiler i kommunal tjeneste ESARK OLRA/ INKV

NOTAT OM ØKONOMIPLAN TIL FORMANNSKAPSMØTE

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar

Behandling av Bergen kommunes budsjett for 2017 /økonomiplan i bystyrets organer: fordeling av tjenesteområder mellom komiteene

BUDSJETTRAMMER ØKONOMIPLAN

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

Detaljering og spesifisering av bystyrets budsjettvedtak for 2014 pr

Notat Til: Kommunestyret Svarfrist: *

Vedlegg 5: BUDSJETTFULLMAKTER FOR KOMMUNALE FORETAK I BERGEN KOMMUNE

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014

Oppr. prognose 2010 (Bsak 139/09) Skatt ,4 %

Regnskapsrapport etter 2. tertial 2016

Justeringer til vedtatt økonomiplan

Rådmannens forslag til. Økonomiplan

Strategidokument

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

BUDSJETTFULLMAKTER FOR KOMMUNALE FORETAK I BERGEN KOMMUNE

Gjelder avsetninger av spesiell karakter og/eller avsetninger som det er spesielt viktig er tilgjengelig tidlig i budsjettåret 2015.

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

SAKSFRAMLEGG. Planlegging- og kartlegging Investeringer i kommunale bygg Meløy Eiendom KF

Forslag til vedtak: Forretningsutvalget slutter seg til forslag til fordeling av tjenesteområder mellom komiteene slik det går fram av vedlegg 1.

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 18/ Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING

ØKONOMISKE HOVEDOVERSIKTER MED KOMMENTARER

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE

Budsjett tildeling, justering og rapportering - avregning regler for avregning 2011

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal Rådmannens innstilling

Namsos kommune - Budsjettendring Årsbudsjett 2015 med økonomiplan Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Namsos kommunestyre

Saksframlegg. TRONDHEIM KOMMUNES REGNSKAP OG ÅRSBERETNING FOR GODKJENNING AV REGNSKAP OG ÅRSBERETNING. Arkivsaksnr.

1.1 Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet

Handlings- og økonomiplan

SAKSFRAMLEGG. (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon)

Transkript:

Dato: 30. januar 2010 Byrådssak 1063/10 Byrådet Detaljering og spesifisering av bystyrets budsjettvedtak for 2010 pr. 14.12.2009 EJR SARK-1212-200818231-94 Hva saken gjelder: Det vises til bystyrets budsjettvedtak i sak 240-08 i møte 14.12.2009. I denne saken tas følgende opp: I. Spesifisering av bystyrets budsjettvedtak for 2010 for hhv drifts- og investeringsbudsjettet II. Andre justeringer i budsjett 2010 og øvrige tilpasninger i økonomiplanperioden 2011-2013 (drift) Vedtakskompetanse: Bystyrets budsjettvedtak i bystyresak 259-09 (møte 14.12.2009) Byråden for finans, konkurranse og eierskap innstiller til byrådet å fatte følgende vedtak: 1. Byrådet vedtar de tilpasninger av drifts- og investeringsbudsjettet for 2010 som fremgår av sakspremissenes punkt IA og IB. 2. Byrådet godkjenner øvrige budsjettjusteringer for 2010 slik de fremgår av sakspremissene under punkt II A. 3. Byrådet legger omtalen av økonomiplanen for årene 2011 2013 - slik det fremgår av sakspremissenes punkt II B - til grunn for kommende rullering av Budsjett 2011/økonomiplan 2011-2014. 1

4. Administrasjonen gis fullmakt til nødvendig detaljering av budsjettet på tjenester og arter i tråd med vedtakspunktene 1. 3 over. 5. Byrådet vedtar å gi kommunaldirektør for finans, konkurranse og eierskap fullmakt til evt øvrige tekniske justeringer uten salderingseffekt av tallbudsjettet. Harald Victor Hove byråd for finans, konkurranse og eierskap Vedlegg: 1. Rammepåslag i bystyret - oversikt over enkelttiltak 2. Investeringsprogram 2010-2013 etter bystyrets vedtak 14.12.2009 3. Justerte driftsrammer 2010-2013 2

Saksutredning: Den videre saksfremstilling har følgende struktur: I A Drift Endringer i budsjettet som følge av bystyrets budsjettvedtak 14.12.2009 I B Investeringsprogrammet 2010-2013 Endringer i budsjettet som følge av bystyrets budsjettvedtak 14.12.2009 II A Andre justeringer i budsjett 2010 Forhold som gir salderingsbidrag: 1. Reduserte rammer til byrådsavdelingene som følge av reduserte pensjonspremiesatser 2. Justering av kompensasjon for helårsvirkning av lønnsoppgjør i 2009 Kostnadsøkninger som krever saldering: 3. Effekt av pensjonsregulering på inntektskrav om statstilskudd til toppfinansiering av særlig ressurskrevende tjenester 4. Økt internleie fra BKB på diverse utbedrings- og rehabiliteringsprosjekter i investeringsbudsjettet Innspill fra byrådsavdelingene vedr. justering av budsjettrammer til resultatenheter i forhold til regnskapsresultat for 2009 5. Finansbyrådens vurdering Andre utfordringer: 6. Endret regelverk for statlig bostøtte fra 01.7.09 - fordeling av nedtrekk i rammetilskudd 7. Fordeling av effektiviseringskrav og mål for "restriktiv politikk" på overtid, ansettelser etc. Balanserte justeringer (krever ikke saldering): 8. Internhusleie BKB 9. Diverse tekniske justeringer mellom byrådsavdelinger og innen byrådsavdelinger Informasjon: 10. Frie inntekter (skatt og rammetilskudd) 11. Bosetting av flyktninger i 2010/ntegreringstilskudd 2010 12. Skjønnsmidler barnehager - vurdering Oppsummering/sluttsaldering vedtatt budsjett 2010 II B Øvrige tilpasninger i økonomiplanperioden 2011-2013 (drift) 3

I denne saken benyttes stedvis følgende forkortelser for de enkelte byrådsavdelinger og bystyrets organer: BLED: Byrådsleders avdeling BFKE: Byrådsavdeling for finans, konkurranse og eierskap BHI: Byrådsavdeling for helse og inkludering BBS: Byrådsavdeling for barnehage og skole BBNK: Byrådsavdeling for byutvikling, næring og klima BKKI: Byrådsavdeling for kultur, kirke og idrett BORG: Bystyrets organer SENT: Sentrale budsjettposter I A Drift Endringer i budsjettet som følge av bystyrets budsjettvedtak 14.12.2009 Bystyrets budsjettvedtak innledes med følgende: Byrådets innstilling til budsjett 2010/ økonomiplan 2010-2013, pkt. 1-12, byrådets tilleggsinnstilling pkt. 1-14 og byrådsak 465-09 samt endringer som går frem av byrådets notat av 04.12.09 (Saknr. 200818231-80) vedtas med følgende endringer: Bystyrets budsjettvedtak medførte netto endringer i driftsbudsjettet på i alt 31,5 mill, fordelt på byrådsavdelinger og tjenesteområder slik det fremgår av følgende tabell: Driftsbudsjetskoltrengendtjeneste 01 - Barnehage- 03 - Tiltak for eldre og særlig omsorgs- 04 - Sosial- 05 - Helse 06 - Overføringer til tros- 07 - Brann- 10 - Fysisk byplanlegging, byggesak, oppmåling, 20 - Interne tjenester / fordelte tjeneste samfunn vesen landbruk 12 - Kultur 13 - Idrett kostnader Sum 01-BLED 3 000 000 300 000 3 300 000 02-BFKE 0 03-BHI 12 575 000 8 695 000 1 550 000 22 820 000 04-BBS 6 150 000 6 150 000 05-BBNK -3 000 000-3 000 000 07-BKKI 500 000 1 530 000 200 000 2 230 000 08-BORG 0 Sum 6 150 000 12 575 000 8 695 000 1 550 000 500 000 3 000 000-3 000 000 1 530 000 200 000 300 000 31 500 000 Oversikt over de detaljerte enkelttiltak fremgår av Vedlegg 1 Salderingen av rammendringene er forutsatt som følger (alle på sentrale budsjettposter): Ytterligere effektivisering -12 000 000 Økt utbytte fra Fløibanen AS -300 000 Restriktiv politikk på overtid, ansettelser, konsulentbruk og reise- og møtevirksomhet -14 200 000 Trolleybussen - tilskudd -5 000 000 Totalt -31 500 000 4

I B Investeringsprogrammet 2010-2013 Endringer i budsjettet som følge av bystyrets budsjettvedtak 14.12.2009 Bystyrets budsjettvedtak innholder følgende punkt: Fra byrådets innstilling 1, vedtakspunkt 1 c: Bystyret vedtar investeringsbudsjettet for 2010 for bykassen og kommunale foretak slik det framgår av budsjettdokumentasjonen og byrådets tilleggsinnstillinger og med basis i det prosjektvise investeringsprogram som er presentert, samt de endringene som er foretatt i budsjettbehandlingen i bystyret. Fra byrådets tilleggsinnstilling, punkt 5: Bystyret vedtar justering av investeringsprogram 2010-2013 med tilhørende finansiering, slik det fremgår av sakspremissenes punkt III. Fra bystyrets budsjettvedtak: Byrådets innstilling til budsjett 2010/ økonomiplan 2010-2013, pkt. 1-12, byrådets tilleggsinnstilling pkt. 1-14 og byrådsak 465-09 samt endringer som går frem av byrådets notat av 04.12.09 (Saknr. 200818231-80) vedtas med følgende endringer (i investeringsdelen): Tjenesteområde Byrådsavdeling Gjelder år/ periode i økonomiplan år/ periode i økonomiplan Verbal beskrivelse av tiltak/ prosjekt eller budsjettpost Endringer i budsjettpost/ny budsjettpost 7 01-BLED 2010 Bilredningsbiler til brannvesenet 2 500 000 3 03-BHI 2010 Prosjektering for ytterligere Omsorg+ 3 000 000 1b 04-BBS 2010 Bønes skole flerbrukshall Blackbox 5 000 000 12 07-BKKI 2010 Vedlikehold/rehabilitering Schøttstuene 5 000 000 23 90-SENT 2010 Bruk av lån -15 500 000 I vedtatt tekstforslag 11 heter det for øvrig: "Bystyret ber byrådet utsette kjøp av Vadheim skole i påvente av bystyresak. Skansemyren Barnehage bygges ikke" Ovennevnte punkter gir i sum et investeringsprogram på prosjektnivå, slik det fremgår av Vedlegg 2 - Investeringsprogram 2010-2013 etter bystyrets vedtak 14.12.2009. Finansieringsoversikten (ref. vedlegg 2) viser at det vil det være et behov for kapitalfrigjøring på 480 mill i økonomiplanperioden. Ovennevnte målsetting for midler fra kapitalfrigjøring vil etter finansbyrådens vurdering utgjøre en vesentlig utfordring. I prinsippet kan størrelsen på kapitalfrigjørings-behovet reduseres på følgende måter: Forutsette økt ordinært låneopptak (innenfor rammen av hva de framtidige tilgjengelige driftsrammer kan bære av økte rente- og avdragsutgifter) Forutsette økt bruk av eventuelle ubundne investeringsfond 5

Forutsette økt overføring fra driftsbudsjettet senere i økonomiplanperioden Temporisering (utsetting) av deler av investeringsprogrammet En kombinasjon av ovennevnte punkter Ovennevnte punkter vil bli hensyntatt i forbindelse med kommende rullering av økonomiplan 2011-2014. IKT-handlingsplan I bystyrets budsjettvedtak heter det følgende: Bystyret gir byrådet fullmakt til å fullføre spesifikasjonen av IKT-Handlingsplan i forbindelse med detaljeringen av budsjett 2010. Det forutsettes at dette gjøres slik at driftskonsekvensene håndteres innenfor nåværende driftsrammer. De siste elementene i spesifikasjonen av IKT-handlingsplan er ikke klargjort i tide før fremleggelsen av detaljeringssaken. Finansbyråden foreslår derfor at konklusjonene fremmes for byrådet i egen sak så snart som mulig. II A Andre justeringer i budsjett 2010 FORHOLD SOM GIR SALDERINGSBIDRAG: 1. Reduserte rammer til byrådsavdelingene som følge av reduserte pensjonspremiesatser I byrådets tilleggsinnstilling heter det følgende (sakspremissenes side 23-24) i avsnittet om Pensjon : "Det er nå gjort foreløpige beregninger av effektene av de justerte pensjonspremiesatsene (for samtlige pensjonskasser) på den sentralt førte (inntekts-) posten "Premieavvik" (differensen mellom pensjonspremie og pensjonskostnad) og utgiftsposten "Amortisering av tidligere års premieavvik" (nedbetaling av tidligere års balanseførte premieavvik). Den vesentlige reduksjonen av BKP-premiene gir seg utslag i en markert reduksjon av inntektsposten premieavvik, og den vil ha sitt budsjettmessige motstykke (og hovedsakelige inndekning) i den reduserte pensjonspremien som belastes tjenestestedene i byrådsavdelingene. Det totale beløpet er foreløpig beregnet til 288 mill. Den endelige beregningen av effekten vil måtte utstå til etter at siste lønnskjøring er gjort i regnskapet for 2009 (medio desember 2009), Det legges opp til at avvik mellom det beløp som kan trekkes inn fra byrådsavdelingen og justeringsbeløpet på de sentrale postene blir regulert ved evt avsetning til eller bruk av det såkalte disposisjonsfondet for pensjon ( bufferfond ) som ble etablert i forbindelse med regnskapsavslutningen for 2007. Inntil videre justeres det for det ovennevnte kun på sentrale budsjettposter. Det foreslås at byrådet får fullmakt til de endelige budsjett-tilpasninger (for hele økonomiplanperioden) etter årsavslutningen for 2009-regnskapet, og at bystyret får melding om dette i forbindelse med tertialrapport 1-2010." De nye satsene som er lagt inn i lønnssystemet fremgår av følgende oversikt: 6

Generell Folkevalgte Pensjonsk. Felles Sykepl. Arbeidstakers andel 2 % 2 % 2 % 2 % 2 % (nb: budsjetteres ikke) Arbeidsgivers andel 8,26 % 22,00 % 12,41 % 7,48 % 8,45 % Reguleringspremie 5,60 % 5,60 % 0,00 % 10,45 % 6,80 % Tillegg for AFP 65 Sentral avs. inkludert 0,85 % 0,65 % Tillegg for AFP 62-64 år Sentral avs. inkludert 0,00 % 0,00 % Amort (bkp)/tilb.bet premie (klp) 0,00 % 0,00 % 0,00 % -0,84 % -1,00 % Grunnlag for arbeidsgiveravgift 13,86 % 27,60 % 12,41 % 17,94 % 14,90 % Arbeidsgiveravgift av premie 1,95 % 3,89 % 1,75 % 2,53 % 2,10 % Arbeidsgiveravgift 14,10 % 14,10 % 14,10 % 14,10 % 14,10 % Sum 29,91 % 45,59 % 28,26 % 34,57 % 31,10 % De nye pensjonspremiesatsene medfører behov for justeringer av de sentrale pensjonspostene på tjeneste 17000 (Pensjonspremieavvik) og tjeneste 17100 (Amortisering av tidl. Års pensjonspremieavvik) slik det fremgår av følgende tabellariske oversikt for budsjettåret 2010: Beløp - før Beløp - etter justering justering Justering 2010 2010 2010 Tjeneste 17000 Årets premieavvik Pensjonspremieavvik -404,6-92,8 311,8 Avvik arbeidsgiveravgift -57,1-13,1 44,0 Avsetning til bufferfond pensjon 45,2 0,0-45,2 Sum driftsutgifter -416,5-105,9 310,6 Bruk av disposisjonsfond ("bufferfond") -2,6-2,6 0,0 Sum driftsinntekter -2,6-2,6 0,0 Tjeneste 17000 - netto -419,1-108,5 310,6 Tjeneste 17100 Amortisering premieavvik Avdrag pensjonspremieavvik 133,5 113,9-19,6 Avdrag avgift pensjonspremie 18,8 16,1-2,8 Tjeneste 17100 - netto 152,3 130,0-22,3 Netto 17000 og 17100-266,8 21,5 288,3 Disse justeringene medfører altså et salderingsbehov på 288,3 mill, som finansbyråden foreslår inndekket på følgende måte: Saldering justering av sentrale pensjonsposter: Inntrekk rammer byrådsavdelingene -270,7 Inntrekk premier BKF (i ramme BKKI) -8,2 Bortfall premie tidligere sporveisansatte -5,2 Sum rammenedtrekk -284,1 Bruk av avsetning bufferfond -4,2 Sum -288,3 Rammejusteringen på byrådsavdelingene foreslås fordelt som følger: 7

Fordeling av inntrekk rammer byrådsavdelingene: BLED -12,1 BFKE -16,9 BHI -149,6 BBS -65,7 BBNK -9,2 BKKI -14,3 BORG -2,9 Sum -270,7 Det foreslås at administrasjonen får fullmakt til detaljerte budsjettjusteringer. 2. Justering av kompensasjon for helårsvirkning av lønnsoppgjør i 2009 I byrådsavdelingenes driftsrammer er det til nå gitt en sjablongmessig kompensasjon for helårsvirkningen av lønnsoppgjøret i 2009. Det er nå foretatt detaljerte beregninger som medfører nedjusteringer av rammene til byrådsavdelingene som følger: BLED -0,8 BFKE -0,1 BHI -9,2 BBS -3,6 BBNK -0,1 BKKI -0,1 BORG -0,3 Sum -14,2 I sum foreslås det i denne forbindelse å trekke inn til sammen 14,2 mill. Beløpet foreslås inntil videre avsatt på sentrale budsjettposter (tjeneste 18090). KOSTNADSØKNINGER SOM KREVER SALDERING: 3. BHI: Effekt av pensjonsregulering på inntektskrav om statstilskudd til toppfinansiering av særlig ressurskrevende tjenester Arbeidsgivers andel av pensjonspremie til Bergen kommunale pensjonskasse (BKP) som belastes i driftsregnskapet i 2010 utgjør 13,86 % mot 21,9 % i 2009. Denne reduksjonen fører til at samlede lønnsutgifter til ressurskrevende tjenester reduseres tilsvarende. Samtidig står innslagspunktet for statlig toppfinansiering samt tilskudd for hver psykisk utviklingshemmede bruker (i rammetilskuddet) beløpsmessig fast. Dette innebærer at grunnlaget for statlig refusjon (80 % av lønnsutgifter inklusiv pensjon og arbeidsgiveravgift) reduseres betydelig. Inntektskravet til Byrådsavdeling for helse og inkludering må reduseres som følge av denne effekten. Dette er motsatt av den økningen i tilskudd kommunen fikk i tilskuddet for 2008. De ressurskrevende tjenestene utføres i hovedsak i bofellesskap for psykisk utviklingshemmede der de ansatte er medlemmer av BKP. Endringen i pensjonspremie til Kommunal landspensjonskasse (KLP) har dermed minimal betydning i denne forbindelse. 8

Endringen i BKP - satsen utgjør 8,04 prosentpoeng, som er en reduksjon på 36,7 %. Regner vi denne effekten pr lønnskrone inkludert sosiale utgifter utgjør reduksjonen 6,6 %. For å anslå konsekvensen i forventet redusert statlig toppfinansiering av de ressurskrevende tjenestene kan vi ta utgangspunkt i gjennomsnittlige lønnsutgifter pr kategori bruker. Gjennomsnittlige lønnsutgifter (med pensjon og arbeidsgiveravgift) forventes, alt annet like, å endre seg som følger: Reduserte gjennomsnittlige lønnsutgifter pr bruker Redusert pensjon og arbeidsgiveravgift Redusert tilskudd (80 %) Antall 2009 Effekt (mill kr.) PU 0-15 år -101 757-81 000 16-1,30 PU 16+ -156 808-125 000 196-24,50 Andre -121 744-97 000 70-6,79 Sum 282-32,59 Regnestykket over er å betrakte som en metode for å anslå effekten av redusert pensjonspremie i BKP. Det forutsetter et antall brukere som var omfattet av refusjonsordningen i 2008 med tillegg av forventet økning i 2009. Finansbyrådens vurdering: Finansbyråden vil foreslå å dekke inn reduksjonen i budsjettert statstilskudd for 2010 ved bruk av "Bufferfond pensjon". Det gjøres nye vurderinger mht inndekking videre i økonomiplanperioden ved neste rullering av årsbudsjett og økonomiplan. 4. Økt internleie fra BKB på diverse utbedringsprosjekter/rehabiliteringsprosjekter i investeringsbudsjettet Lyngbøtunet sykehjem (BHI) Byrådsavdeling for helse og inkludering har meldt at Lyngbøtunet i løpet av høsten 2009 fått krav om økt internleie tilsvarende 345.000 pr år for etableringen av sansehage der. Byrådsavdelingen ble ikke gitt rammestyrking til internleie for dette forholdet. Prosjekt "Vedlikehold/rehabilitering av Schøtstuene" (BKKI) I bystyrets budsjettbehandling ble det bevilget kr 5 mill på investering til "Vedlikehold/rehabilitering Schøtstuene". Investeringen vil utløse økt internleie. Finansbyråden tilrår at begge forholdene avklares i den sluttavstemmingen av internhusleiebudsjettet som er foreslått delegert til administrasjonen (se punkt 8 under). VEDR. JUSTERING AV BUDSJETTRAMMER TIL RESULTATENHETER I FORHOLD TIL REGNSKAPSRESULTAT FOR 2009. I tråd med økonomireglementet har byrådsavdelingene meldt inn til BFKE/Økonomiseksjonen innspill med forslag til rammepåslag/rammenedtrekk for resultatenhetene i de enkelte byrådsavdelinger. Det er innmeldt følgende: Byrådsavdeling for barnehage og skole Ut i fra det foreløpige regnskapsresultatet for 2009, ser det ut til at som trekkes inn fra resultatenheter med merforbruk, veies budsjettmessig opp av det som må legges ut til enheter med mindreforbruk - altså en balansert budsjettjustering. 9

Byrådsavdeling for kultur, kirke og idrett I tråd med retningslinjene for håndtering av regnskapsmessig mer-/mindreforbruk på resultatenhetene ønsker BKKI å gjennomføre en balansert budsjettjustering innenfor tjenesteområde 12 kultur. Tallene fremgår av tabellen nedenfor og er en videreføring av de senere års praksis: Resultatenhet Justering 0955 Bergen Offentlige Bibliotek -70 000 0956 Bergenhus og Årstad kulturkontor 30 000 0957 Arna og Åsane kulturkontor 20 000 0958 Fyllingsdalen og Laksevåg kulturkontor 10 000 0959 Fana og Ytrebygda kulturkontor 10 000 Sum 0 5. Finansbyråden vurdering Finansbyråden tilrår interne justeringer av resultatenhetene i BBS og BKKI slik det fremgår av det ovenstående. ANDRE UTFORDRINGER 6. Endret regelverk for statlig bostøtte fra 01.07.2009 (Statsbudsjett 2010) 1. juli 2009 ble det innført nytt regelverk for den statlige bostøtten, som forutsetter innsparinger på kommunenes sosialhjelpsbudsjett og kommunale bostøtteordninger. 150 millioner kroner trekkes fra rammetilskuddet i 2010, og for Bergens vedkommende var dette nedtrekket på ca 7,9 mill. BBNK har tidligere beregnet en reduksjon i bostøttebudsjettet på 1,9 mill. som i forbindelse med bystyrets budsjettvedtak ble trukket ut av rammene til BBNK. Restbeløpet (i underkant av 6 mill) ble inntil videre plassert på sentrale budsjettposter, i påvente av en grundigere konsekvensberegning i forhold til sosialhjelp og bostøtte. Byrådet har i bystyrets budsjettvedtak fått fullmakt til en fordeling av dette nedtrekket. Byrådsavdeling for helse og inkludering har meldt følgende: "Som følge av endret regelverk for den statlige bostøtteordningen ble Bergen kommune gitt et trekk i rammetilskuddet for 2010 på i alt 7,9 mill. Endringen trådte i kraft 01.07.2009 og innebærer at målgruppen for statlig bostøtte utvides i forhold til tidligere ved at inntektstaket er hevet. BBNK har så langt beregnet en reduksjon i bostøttebudsjettet på 1,9 mill. som byrådet foreslo trukket ut av rammene til BBNK i tilleggsinnstillingen. Restbeløpet på 6,0 mill er inntil videre plassert på sentrale budsjettposter inntil det er foretatt en grundigere konsekvensberegning i forhold til sosialhjelp og bostøtte. Spørsmålet er i hvilken grad kommunens utgifter til kommunal bostøtte reduseres, alternativt økonomisk sosialhjelp reduseres, og om Boligetatens eller sosialtjenestens inntekter fra refusjon i statlig bostøtte øker som følge av endringen. Byrådsavdeling for byutvikling, næring og klima ved Boligetaten har analysert utviklingen av bostøtte og finner at refusjon til sosialkontorene som utgjorde 664.000 i siste termin før endringen har økt beskjedent til ca. 840.000 i november 2009. Antall personer med trekk i bostøtte har gått ned, mens utbetalt bostøtte har økt noe. Dersom vi forutsetter at dette er uttrykk for et varig høyere nivå vil effekten så langt vurdert utgjøre om lag 2,1 mill." 10

Finansbyråden foreslår på denne bakgrunn at restbeløpet på antatt effekt av ny bostøtteordning (totalt 5.983.000) fordeles like mellom BHI og BBNK, med 2.991.500 på hver avdeling. 7. Fordeling av effektiviseringskrav og forventet effekt av restriktiv politikk på overtid, ansettelser, konsulentbruk og reise- og møtevirksomhet På sentrale budsjettposter er det inntil videre lagt et ufordelt effektiviseringskrav på 62,9 mill. Gjennom bystyrets budsjettvedtak har byrådet fått fullmakt til å fordele dette effektiviseringskravet på byrådsavdelinger og tjenesteområder i forbindelse med detaljeringen av årsbudsjett. Byrådet har i sak 1012 om Nærværsprosjektets arbeid og resultatoppnåelse økt ressursbehov for videreutvikling av prosjektet gjort følgende vedtak: Det igangsettes en opptrapping av Nærværsprosjektets innsats mot de resultatenheter som har et høyt sykefravær. Kostnadene knyttet til denne opptrappingen - inntil 3,0 mill - dekkes budsjettmessig inn ved en tilsvarende økning av det generelle effektiviseringskravet som ligger til grunn for bystyrets budsjettvedtak. Fordelingen av det samlede effektiviseringskravet vil bli behandlet av byrådet i forbindelse med egen sak om detaljering av bystyrets budsjettvedtak. I følgende tabell oppsummeres fordelingsbeløpene: Ufordelte effektiviseringskrav Effektiviseringskrav byrådet (oppgavegjennomgang/utgiftsreduksjon) 25,0 Påslag effektiviseringskrav bystyret VB 2009 11,7 Budsjettavtalen 2010: Ytterligere effektivisering 12,0 Budsjettavtalen 2010 : Restriktiv politikk overtid, ansettelser, konsulentbruk, reiser, møter 14,2 Nærværsprosjektet - økt ressursbehov (byrådssak 1012/10) 3,0 65,9 Finansbyråden foreslår følgende fordeling av beløpene: Ufordelt effektiviserings- Avdeling(T) krav fordeling Byrådsleders avdeling 5,0 Byrådsavd. for finans, konkurranse og eierskap 7,8 Byrådsavd. for helse og inkludering 22,2 Byrådsavd. for barnehage og skole 15,5 Byrådsavd. for byutvikling, næring og klima 8,2 Byrådsavd. for kultur, kirke og idrett 5,8 Bystyrets organer 1,4 Totalt 65,9 Tiltak knyttet til effektivisering, ansettelser, konsulentbruk, reiser og møter vil spesifiseres i retningslinjer. BALANSERTE JUSTERINGER (KREVER IKKE SALDERING) 8. Internhusleie (BKB) På side 180 i byrådets innstilling 1 (hoveddokumentet) gis det informasjon om sentrale avsetninger til internhusleie til BKB. Oppdateringer fra BKB tilsier en balansert nedjustering 11

(utgiftsbudsjettet på sentrale budsjettposter og inntektsbudsjettet i BKB) med 14,6 mill fra nivået som lå til grunn for innstilling 1. Det foreslås at administrasjonen får fullmakt til de detaljerte budsjettjusteringer. Gjennom bystyrets budsjettvedtak har byrådet også fått fullmakt til sluttavstemming av husleiebudsjettet (mellom byrådsavdelingene og BKB) i forbindelse med den sedvanlige "Detaljeringssaken" i februar 2010. Finansbyråden foreslår at balanserte budsjettmessige konsekvenser av sluttavstemmingen delegeres til administrasjonen. 9. Diverse tekniske justeringer mellom byrådsavdelinger og innen byrådsavdelinger Det er behov for følgende budsjett-tekniske omfordelinger mellom (og innen) byrådsavdelingene av sentralt avsatte midler (i byrådsavdelingene), bl.a som følge av organisasjonsendringer. Finansbyråden foreslår at administrasjonen får fullmakt til balanserte justeringer innen og mellom byrådsavdelingene SLA avtalen Det skal faktureres for drift av alle arbeidsstasjoner i henhold til inngått Driftsavtale for IKTtjenester i Bergen kommune. Budsjettmidler til dekning av utgiftene er tidligere fordelt til de ulike byrådsavdelingene. Kulturskolen og Byarkivet overføres til BKKI fra hhv BBO og BFKE. Budsjettmidler til dekning av SLA avtalen må i denne sammenheng også overføres i økonomiplanrammene. Sivilforsvaret/Bergen Brannvesen: Teknisk justering fra BBNK til BLED Innenfor rammene til BBNK: Fordeling av SLA (disk og tape) og renovasjon til byfjellshyttene til korrekte tjenester/funksjoner Byggelånsrenter - omkontering sentrale motkonto til ny art Som følge av KOSTRA-retningslinjene er det behov for å flytte den sentrale motkontoen til byggelånsrenter på artsnivå. Det foreslås at administrasjonen får fullmakt til detaljerte justeringer. Overføring av overføringsposter til Bergen hjemmetjenester KF fra BFKE til sentrale budsjettposter I vedtatt budsjett 2010 er det nå følgende budsjettposter som gjelder overføringer til Bergen hjemmetjenester KF som ligger i budsjettrammene til BFKE: Evaluering av seniorprosjekt Bergen hjemmetjenester (bystyresak 97-09) Omstillingsmidler Bergen hjemmetjenester (bystyresak 97-09) 175 000 750 000 Finansbyråden foreslår at disse budsjettpostene overføres til sentrale budsjettposter i stedet. Sentrale budsjettposter: Omfordeling av kalkulatorisk motkonto kalkulatoriske renter avdrag Finansbyråden foreslår at motkontoen vedrørende kalkulatoriske renter og avdrag (på tjeneste 18090) omkonteres (med motsatt fortegn) til de samme tjenester som det er utgiftsført på i 12

byrådsavdelingene (samme art beholdes). Fra og med 2010 vil det også bli regnskapsføring på slike budsjettposter. Sentrale avsetninger overføring til BKKI "Underdekning presteboliger" (overføringer til BBB KF) Byrådsavdeling for kultur, kirke og idrett har overtatt ansvaret for kirkefeltet. Sentrale avsetninger (286.000) til underdekning presteboliger (overføringsposter til BBB KF) foreslås overført til BKKI (driftsbudsjett). Prosjekteringsmidler til ny nærkirke i Sædal Også sentral avsetning på 250.000 vedrørende prosjekteringsmidler (overføringspost til Bergen kirkelige fellesråd) overføres i rammene til BKKI (driftsbudsjett). INFORMASJON 10. Om anslaget på frie inntekter (skatt og rammetilskudd) Anslagene på de frie inntektene i vedtatt budsjett 2010 er basert på de forutsetninger som lå til grunn for statsbudsjett 2010, inklusive anslag på skatteinngang for 2009. Finansbyråden vil angi følgende kommentarer til anslagene: Skatteinngangen i Bergen i 2009 Skatteinngangen de tre siste månedene i 2009 var langt svakere enn antatt. Dette går klart frem av diagrammet under. 1400 Månedlig skatteinngang Bergen kommune (tall i hele mill) 1200 1000 1009,2 1141,1 1071,5 1024,5 800 600 772,3 709,9 2007 2008 2009 400 200 0-200 194,2 19,1 55,3 51,0 49,7 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober -52,7 November Desember Samlet skatteinngang for Bergen var ca 97 mill lavere enn justert budsjett 2009 (etter tertialrapport 2-2009), og totalbeløpet for 2009 endte på en vekst på 6,3 % ifht 2008. Landstallene for hele 2009 viser en totalinngang på ca 108,5 mill, en vekst på 5,9 % - mot antatt 6,4 % ved fremleggelsen av statsbudsjett 2010. For landet som helhet var inngangen i 2009 535 mill lavere enn forutsatt da statsbudsjettet ble fremlagt. Etter at SSB har lagt fram skattedata for landet som helhet, er det imidlertid klargjort at Bergens bidrag for å finansiere inntektsutjevningen mellom kommunene (et trekk som blir ført under rammetilskuddet) sammen med noe merinntekter på rammetilskuddet - vil 13

dempe mindreinntektene på skatt med knapt 64 mill, slik at det negative avviket i regnskap 2009 for frie inntekter samlet blir på rundt 33 mill. Dette beløpet står i rimelig forhold til den ovenfor nevnte mindreinngangen for landet som helhet Vurdering av skatteanslaget for 2010 I notat av 04.12.2009 (tilleggsinformasjon til bystyrebehandlingen) ble bystyret orientert om skattesvikten, og det heter her: "Fredag 4. desember har Kemneren gitt melding om skatteinngangen i Bergen for november måned 2009. Denne viser en reduksjon fra tilsvarende måned i 2008 på 2,1 %, noe som også betyr et fall i veksten i den akkumulerte inngangen fra 8,6 % (etter oktober måned) til 6,6 % etter november måned. I tilleggsinnstillingen (side 20) fremgår det at skatteanslaget for 2010 er basert på den "prognostiserte inngangen for Bergen i 2009" samt den gjennomsnittlige vekst for sum primærkommuner fra 2009 til 2010 som ligger til grunn regjeringens budsjettforslag (5,9 %). Novemberinngangen for landet som helhet blir først offentliggjort fredag 18. desember. Det er lite sannsynlig at desemberinngangen (desember er en "liten" skattemåned) fullt ut vil kunne kompensere for reduksjonen i november, og det er derfor mulig at skatteanslaget for 2010 - ifølge forutsetningene i tilleggsinnstillingen - kan vurderes som noe optimistisk. Byrådet vil gjøre en ny vurdering av skatteanslaget tidlig i 2010 når skatteinngangen for helår 2009 er kjent, både for Bergen og for landet som helhet." Det er 21.01.2010 mottatt oppdaterte prognosemodeller for frie inntekter fra KS, og finansbyrådens kommentarer gis med basis i disse modellene og til vurderinger som er innhentet fra Kemneren. I den oppdaterte prognosemodellen er de enkelte kommuners skatteanslag for 2010 basert på gjennomsnittlig skatteandel de tre siste år, modellen gir i utgangspunktet en vekst for Bergen fra 2009 på 7,5 %. For Bergens vedkommende var skatteandelene (definert som Bergens skatteinntekter pr. innbygger i forhold til skatteinntekter pr. innbygger for landet som helhet) hhv 107,6 % (2007), 106,1 % (2008) og 106,1 % (2009). Dette gir et snitt på 106,5 % for Bergens vedkommende som basis for 2010-anslaget. Andelen i 2007 var imidlertid historisk høy, og den vil dermed - etter finansbyrådens vurdering - generere et for høyt anslag på skatteandel for Bergen for 2010. Hvis vi derimot bruker samme skatteandel som de to siste årene (dvs. 106,1 %), vil skatteveksten reduseres til 7,0 % - og modellen gir følgende resultat i forhold til de budsjettbeløp som ligger til grunn for bystyrets vedtak: Skatt: Inntektsutjevning: Netto - 59,4 mill +69,5 mill +10,1 mill Dersom en trekker ned skatteveksten ytterligere til den samme som for landsmakro (dvs 6,4 %), får vi følgende: Skatt: Inntektsutjevning: Netto - 97,2 mill +91,8 mill - 5,4 mill Finansbyrådens anbefaling vil derfor være å ikke endre det samlede anslag for frie inntekter, men forslå i en egen sak til bystyret en balansert justering av anslaget på frie inntekter ved å 14

nedjustere skatteanslaget med 84 mill og en nedjustering av anslaget på inntektsutjevning med 84 mill, slik det går fram av følgende oversikt: Vedtatt budsjett 2010 Justert budsjett 2010 Forslag til justering Skatt på formue og inntekt 6 528,2-84,0 6 444,3 Rammetilskudd 2 257,2 0,0 2 257,2 Inntektsutjevning -367,0 84,0-283,1 Sum frie inntekter 8 418,4 0,0 8 418,4 Denne nedjusteringen av skatteanslaget vil forutsette en skattevekst fra 2009 på ca 6,6 %. 11. Bosetting av flyktninger 2010/Integreringstilskudd 2010 Byrådet har fremmet egen sak til bystyret (byrådssak 56-10) om "Bosetting av flyktninger 2010". Her ber byrådet om "fullmakt til å gjøre nødvendige budsjettmessige endringer i henhold til sakens premisser". Nødvendige justeringer av budsjett 2010 vil derfor måtte utstå til etter bystyrets behandling av denne saken. 12. Skjønnsmidler barnehager i 2010 - vurdering I 2009 mottar Bergen kommune kr. 312,9 mill. kr. i statlige skjønnsmidler. Ser vi bort fra prisjustering fra 2009 til 2010, men inkluderer helårsvirkningen på 14,9 mill. kr. av tredje runde 2009, vil skjønnsmidlene som tildeles i første og andre runde 2010 utgjøre 321,6 mill. kr. Det var anslått at tildelingen i tredje runde 2009 ville utgjøre 13 mill. kr. Helårsvirkningen av 13 mill. kr. er 31,2 mill. kr. Beregnet skjønnsmiddeltildeling i første og andre runde ville da utgjort 337,9 mill. kr., og gitt en utfordring på 16,2 mill. kr. Rapportering per 15.12.2009 pågår nå med rapporteringsfrist 15.01.2010 til fylkesmannen. Rapport tatt ut fra Bergen kommunes barnehagefaglige system Extens per 15.12.2009 viser at det kan være rundt 60 flere barn i barnehagene enn antatt per 20.09., se tabell under. Det understrekes at dette er foreløpige tall, men det antas at de viser trenden. Type barnehage Barn under tre år Barn over tre år I alt Kommunale barnehager 30 279 309 Private barnehager 153 75 228 Sum 183 354 537 Tallene viser at den største økningen har kommet i de kommunale barnehagene, og at en del barn over tre år har sluttet i de private barnehagene og begynt i kommunale barnehager. Dette er en gunstig utvikling siden de statlige satsene for skjønnstilskuddet er høyere for barn i kommunale barnehager enn i de private. Et anslag basert på disse tallene viser at dette ville ha gitt en delårsvirkning på rundt 9 mill. kr. i 2009. Staten utbetaler mer / trekker i skjønnstilskuddet for kommuner som per 20.09 rapporterer for få / mange barn i barnehage ved årets slutt. Det er derfor grunn til å anta at Bergen kommune i 2010 vil få kompensert for at det er rapportert for få barn i 2009 og at de fordeles ulikt både på alder og type barnehage. Helårsvirkningen av 9 mill. kr. blir 21,6 mill. kr. Det innebærer 15

at utfordringen på inntektssiden i 2010 kan bli redusert fra 16,2 mill. kr. til rundt 9,6 mill. kr. Når rapporteringsfristen er over, vil en se nærmere på hva årsmeldingene har å si for utgiftene på barnehagesektoren. En ser for seg følgende usikkerhetsmoment: 1. Nivået på kostnadene i de kommunale barnehagene i 2009. I henhold til Forskrift om likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlige tilskudd, skal tilskuddet til de private barnehagene ta utgangspunkt i kostnadene i kommunens egne barnehager og justeres for forventet prisvekst. 2. Omfanget av merinntak i løpet av året, særlig i vårhalvåret. Mange barnehager foretar merinntak av barn fra januar og utover. I 2009 økte omfanget av dette, og det er all grunn til å tro at denne utviklingen vil fortsette. Hvorvidt den enkelte barnehage foretar merinntak vil avhenge av at den har ledig kapasitet og ligger i et område med etterspørsel. 3. Omfanget av barnehageplasser i de åpne barnehagene. De siste årene er det etablert flere nye åpne barnehager, også i løpet av 2009. Det gis ikke skjønnstilskudd til denne typen barnehage. OPPSUMMERING/SLUTTSALDERING AV VEDTATT BUDSJETT 2010 I punktene ovenfor er det angitt effekter av oppdateringer av en del sentrale budsjettposter, samt angitt behov og forslag til dekning av forhold i byrådsavdelingene. I tillegg til punktene ovenfor, foreslås det en mindre oppjustering (48.000) av det rammepåslag som ble gitt i bystyret (på 2,4 mill) for å opprettholde internatet på Alrekstad skole. Dette kan oppsummeres slik: Anmeldte behov: Justering sentrale pensjonsposter 288,301 Redusert statstilskudd ressurskrevende brukere pga reduserte premier 32,586 Dekning av ufordelt effekt av endret regelverk for statlig bostøtte 5,983 Alrekstad skole - ikke nedlegging - justering 2010 og helårsvirkning 2011-2013 0,048 Sum merutgifter/mindreinntekter 326,918 Salderingsbidrag: Salderingsbidrag - inntrekk pensjonsmidler m.m. 284,149 Salderingsbidrag - reduserte rammer bhi/bbnk til inndekking ufordelt effekt ny bost.ordn. 5,983 Bruk av "bufferfond pensjon" 36,786 Sum salderingsbidrag (sum merinnt./mindreutg) 326,918 II B Øvrige tilpasninger i økonomiplanperioden 2011-2013 (drift) I tilleggsinnstillingens punkt 6 (som også ble vedtatt av bystyret) heter det følgende: Bystyret vedtar justering av driftsopplegget for årene 2011-2013 slik det fremgår av sakspremissenes punkt IV. Byrådet får fullmakt til å gjøre nødvendige tallmessige tilpasninger. I tilleggsinnstillingens premisser punkt IV heter det: Driftsopplegget 16

Alle endringer som byrådet foreslår for budsjettåret 2010 og som ikke er av engangskarakter forutsettes videreført i økonomiplanperioden. Byrådet har i Byrådssak 1467-09 om "Arealprogram for Søreide nye skole" gått inn for at skolen dimensjoneres for 600 elever. Begrunnelser og prioriteringer er nærmere omtalt i byrådssaken. Driftsskonsekvensene for økningen på 12 elever - som gir en arealøkning på 111 kvm - vil gi kr 270.000 i årlige økte driftsutgifter. Internatet på Alrekstad skole: Bystyrevedtaket omfatter også passusen "Ingen nedleggelse av internat på Alrekstad skole", og rammene for 2010 ble økt med 2,4 mill. - som var en delårsvirkning. Helårsvirkningen f.o.m. 2011 blir en ytterligere rammeøkning til BBS på ca 3,5 mill. Som følge av: byrådets ovennevnte forslag til endringer i driftsbudsjettet for 2010 byrådets ovennevnte forslag til endringer av investeringsprogrammet 2010-2013 Bystyrets sluttbehandling vil det bli behov for å gjøre tallmessige tilpasninger på en del sentrale budsjettposter videre i økonomiplanperioden (2011-2013). Dette vil hovedsakelig gjelde anslag på renter og avdrag, pensjonsrelaterte poster, bruk av disposisjonsfond, mva-refusjon fra investeringer, driftsfinansiering av investeringer og frie inntekter. I den grad det oppstår salderingsmessige konsekvenser, vil dette i første omgang bli ført som endring av posten "Nødvendige tiltak i økonomiplanperioden" (kode 17) i de respektive år. Det foreslås at byrådet får fullmakt til å gjøre de nødvendige tallmessige tilpasninger, og at det gis informasjon om dette til bystyret i forbindelse med tertialrapport 1-2010." Foreløpig udekkede driftskonsekvenser i økonomiplanperioden er i nå registrert som følger (fordeling på hhv byrådsavdelinger og tjenesteområder): BYRÅDSAVDELING Sum av 2011 Sum av 2012 Sum av 2013 01 Byrådsleders avdeling -0,5-1,5-2,0 02 Byrådsavd. for finans, konkurranse og eierskap -10,1-20,9-30,2 03 Byrådsavd. for helse og inkludering -16,0-43,2-67,5 04 Byrådsavd. for barnehage og skole -65,8-143,8-190,1 05 Byrådsavd. for byutvikling, næring og klima -4,4-7,1-8,3 07 Byrådsavd. for kultur, kirke og idrett -5,2-22,2-40,5 90 Fellesposter - bykassen 0,0 23,2 67,1 Totalt -102,1-215,5-271,5 TJENESTEOMRÅDE Sum av 2011 Sum av 2012 Sum av 2013 01 Barnehage og skole -65,8-143,8-190,1 03 Tiltak for eldre og særlig omsorgstrengende -14,6-40,4-63,6 05 Helsetjeneste -1,4-2,8-4,0 07 Brannvesen -0,4-1,5-2,0 08 Samferdsel -1,1-2,3-3,5 10 Fysisk byplanlegging, byggesak, oppmåling, landbru -3,3-4,8-4,8 11 Arbeidsmarkedstiltak 0,0 0,0 0,0 12 Kultur -3,9-4,2-4,9 13 Idrett -1,3-17,3-34,9 14 Næring 0,0 0,0 0,0 16 Administrasjon og fellesfunksjoner -10,3-21,7-30,9 21 Sentrale budsjettposter 0,0 23,2 67,1 Totalt -102,1-215,5-271,5 17

Det foreslås at administrasjonen får fullmakt til å sluttføre de omtalte tallmessige tilpasninger på en del sentrale budsjettposter (renter og avdrag, pensjonsrelaterte poster, bruk av disposisjonsfond, mva-refusjon fra investeringer, driftsfinansiering av investeringer og frie inntekter) videre i økonomiplanperioden (2011-2013). Eventuelle uløste salderingskonsekvenser korrigeres mot posten Nødvendige tiltak i økonomiplanperioden (kode 17). Finansbyråden vil for øvrig peke på følgende momenter som vil være viktige i forbindelse med kommende rullering av økonomiplanen: I. Forutsatt årlig realvekst i frie inntekter II. Nivå på driftsfinansiering av investeringer III Signaler i Kommuneproposisjonen for 2011 endringer i inntektssystemet IV. Videreutviklingen av internhusleiesystemet 18