Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Fra sikkerhet i hverdagen til nasjonalt risikobilde. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Like dokumenter
Kritisk blikk på det kritiske Nasjonalt risikobilde, kritiske samfunnsfunksjoner, Gjørv kommisjonen Direktør Jon Lea, DSB

Fagseminaret i Norsk Havneforening 16. april Nasjonalt risikobilde veien videre. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Risiko og sårbarhet - et perspektiv. Per Brekke. avdelingsdirektør for analyse og nasjonal beredskap

Nasjonalt risikobilde - Sellafield scenariet

Å planlegge for beredskap

Nasjonalt risikobilde nye utfordringer

Nasjonalt risikobilde og øvelser

Å sette dagsorden for det som ikke skal skje

Ambisjoner for lokal og regional beredskap

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Varslet fjellskred i Åkneset. Åkneskonferansen 2015 Geiranger 26. og 27. aug Knut Torget, DSB

Sårbarhet og forebygging

Naturfarer og bruk av akseptkriterier i i Nasjonalt risikobilde 2013

Hva gjør vi hvis kommunikasjonen bryter sammen? Cyberangrep på ekom-infrastrukturen konsekvenser og beredskap. Erik Thomassen, DSB

Trygg bruk av gass. Gasskonferansen mars 25, Torill F Tandberg Avdelingsdirektør, DSB

Hvordan blir Nasjonalt risikobilde til?

Beredskap utfordringer og hvordan vi møter dem

Brannvesenkonferansen

Revisjon av FylkesROS Nordland

Ny organisering av brannog redningsvesenet og konseptutredning for Sivilforsvaret. Kommunekonferansen 2016

Enda bedre brannsamarbeid

«Kommunen som pådriver og. samordner»

Felles journal. Fra et samfunnssikkerhets- og beredskapsperspektiv. avdelingsdirektør

Nasjonalt risikobilde 2013

Den kommunale beredskapenfungerer

Organisering av beredskapen- DSB som samordningsmyndighet. Elisabeth Longva, Avdelingsdirektør DSB 25. April 2017

Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder

Atomulykker. Monica Dobbertin seniorrådgiver, Statens strålevern Seksjon Beredskap.

Oppfølgingsplan FylkesROS Nordland Høringsutkast. Sist oppdatert:

Direktoratet for samfunns sikkerhet og beredskap det generelle koordineringsansvaret og ansvaret for koordinering av tilsyn med aktiviteter, objekter

Regelverksutvikling i DSB

FORMÅL 3 OMFANG 3 BAKGRUNN 3 BEGRUNNELSE 4 TILTAK 5 FORMELT GRUNNLAG 6 ANSVAR OG OPPFØLGING 7 IKRAFTTREDELSE 7

Hvordan planlegge for trygge og robuste lokalsamfunn?

Hva er en krise? Jan Helge Kaiser Fylkesberedskapssjef Fylkesmannen i Vestfold

SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET.

Helhetlig ROS i Trondheim kommune. Senior sikkerhetsrådgiver Eliin Rødal 20. november 2013 Dialogkonferanse, Klimatilpasning Vestfold

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb

Brannvesenet omstruktureres, hva betyr det for den kommunale beredskapen?

Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunal beredskapsplikt

Helhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse for Alstahaug kommune

OED MST Justis- og politidepartementet KONGELIG RESOLUSJON

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 ( )

Nasjonalt risikobilde, helhetlig ROS og klimautfordringer Avdelingsleder Elisabeth Longva, Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB

Brann- og redningsvesen

Beredskap i skule og barnehage. Håholmen 30. og 31.mai 2016 Stine Sætre

Risikostyring på nasjonalt nivå

Videreutvikling av sivilt-militært samarbeid og totalforsvaret

Velkommen til Fagseminar om Klimatilpasning

Risikoanalyse av skoleskyting

Oppfølgingsplan FylkesROS Nordland Sist oppdatert:

Totalforsvaret et samfunn i endring. Bodø 23. mai Per K. Brekke Ass.dir DSB

FylkesROS Nordland 2015 m /oppfølgingsplan. Fylkesberedskapsrådet 16. mai 2016 Skagen hotell

Fylkesmannens rolle i en krisesituasjon - Hva er FMs rolle i en større hendelse på et vannverk og når skal FM varsles?

Overordnede risiko- og sårbarhetsvurderinger i helse- og omsorgssektoren

Utfordringer for samfunnssikkerhetsarbeidet og for den norske modellen. Direktør DSB

FylkesROS Østfold Rammer for prosess

ROS Agder. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy. Samfunnsavdelingen

Sikring av kritiske samfunnsfunksjoner Erfaringer fra Norge

Risiko og sårbarheterfaringer

Nasjonalt risikobilde

Analyser av krisescenarioer og samfunnets kritiske funksjoner. Hva betyr dette for kommunenes samfunnssikkerhetsansvar?

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger

Konseptutredning Sivilforsvaret og Brannreformen. Sivilt-militært kontaktmøte

Totalforsvaret for en ny tid

Hvordan forberede oss på det uforutsette. ass. direktør

Oppfølgingsplan ROS Agder,

Brannvesenets ansvar for redning av verdier

Øvelser Et virkemiddel innenfor samfunnssikkerhet og beredskap

Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene

Klimatilpasset arealplanlegging

Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune. Kommunestyremøte Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli

Ulykkkes-/krisehåndtering og kommunikasjonteknologi

Forvaltning for samfunnssikkerhet

Nasjonalt risikobilde

CBRNE-KONFERANSEN. NORMALISERING Innsikt og læring fra reelle hendelser og øvelser. Park Inn by Radisson Oslo Airport Hotel - 24.

Trong for ny organisering av beredskapsarbeidet

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann

Orkan12 Sivil nasjonal øvelse 2012

Nasjonal helseberedskap

Tilsynsstrategi Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

Fra 2010 har kommunene hatt en lovpålagt kommunal beredskapsplikt. Etterlevelse av lov og forskrift er hovedtema for kommuneundersøkelsen.

Nasjonalt, regionalt og lokalt samfunnssikkerhet» Per K. Brekke. avdelingsdirektør for analyse og nasjonal beredskap

Det helhetlige utfordringsbildet

Erfaringer fra terroranslaget 22. juli

(Etter) Brannstudien. Nasjonalt seminar for beredskap mot akutt forurensning. Hans Kr. Madsen Avdelingsleder. 29. oktober 2014

Samfunnssikkerhet. Jon A. Lea direktør DSB

Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark

Fagdag smittevern og beredskap

Robuste byer i fremtidens klima. Elisabeth Longva, avdelingsleder Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB

Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy

Kommunal beredskapsplikt

Helhetlig ROS og areal-ros

Risikoanalyser innen safety og security på samfunnsnivå. - hva er likt og hva er ulikt?

Den norske atomberedskapsmodellen

1 år etter 22.juli-kommisjonens rapport hva har skjedd på brannog redningsfronten?

Revisjon av helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Sarpsborg kommune

Beredskapsplan, generell del Hamar kommune 2012

Sikkerhet i hverdagen i et samfunn med naturlig usikkerhet

Fylkesberedskapsrådet i Østfold. møte i Moss, 19. april 2013

Transkript:

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Fra sikkerhet i hverdagen til nasjonalt risikobilde 1

Dette innlegget noen refleksjoner rundt; 1. Departementstilsyn JD/DSB - fra system mot norm 2. Beredskapen hvor er vi? 3. NRB og KIKS - oversikt og krav 4. Beredskapen må gjennomgås 2

DSBs samordningsansvar (kgl. res. 24. juni 2005) Ha oversikt over sårbarhets- og beredskapsutviklingen i samfunnet Ta initiativ for å forebygge hendelser med sikte på å hindre tap av liv, helse, miljø, viktige samfunnsfunksjoner og store materielle verdier Ta opp til diskusjon og avklaring eventuell ugunstig utvikling innenfor samfunnsviktige sektorer overfor den myndighet som har ansvar Bistå JD og øvrige departementer ved koordinering av håndtering av større kriser og katastrofer 3

Instruks for departementenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap (Kgl. res. 15. juni 2012 Mer eksplisitte krav til departementenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap enn før JD/DSBs tilsyn med departementene utvides til også å kunne omfatte underliggende virksomheter JD bestemmer hvilke samfunnsfunksjoner som er kritiske og som departementene må gi spesiell oppmerksomhet JD fast lederdepartement i krisesituasjoner 4

Norge er et trygt og robust samfunn Grunnberedskapen er god Vi har få hendelser med omfattende tap av menneskeliv, miljø og materielle verdier Vi har håndtert de fleste hendelser som vi har vært utsatt for 22. juli 2011 5

Store ulykker med over 50 omkomne i Norge siste 30 år Alexander K. Kieland kantret 1980 1 23 omkom Brann på Scandinavian Star 1990 159 omkom Terroraksjon Oslo og på Utøya 2011 77 omkom 258 skadd Luftfartsulykke over Skagerak i 1989 55 omkom Russik Chaterfly styrtet Operafjellet på Svalbard 1996 141 omkom 6

Hva må vi være forberedt på å møte? 7

Felles utfordringer - felles løsninger Samferdsel Miljø Forsvar Justis Helse Næring Finans

Nasjonalt risikobilde felles plangrunnlag Nasjonalt risikobilde - en systematisering Tenkelige verstefallsscenarioer (lav sannsynlighet høy konsekvens) En løpende prosess nasjonalt risikobilde skal utvides og videreutvikles 9

Scenarioer i Nasjonalt risikobilde 2012 Naturhendelser Ekstremvær Fjellskred Pandemi Tørke/energikrise Flom Solstorm Vulkanutbrudd Island Store ulykker Atomulykke Skipsulykke Farlige stoffer Offshore-ulykke Transportulykke, farlige stoffer Tilsiktede handlinger Terrorisme Cyberangrep Sikkerhetspolitisk krise 10

Konsekvens Sikkerhetspolitisk krise Influensapandemi Atomulykke Oljeutblåsning Cyberangrep Gassutslipp Industribrann Fjellskred Skipskollisjon Terrorangrep Storm Energiknapphet Solstorm Skogbrann Sannsynlighet 11

Hvilke samfunnsmessige leveranser må det planlegges for å opprettholde nærmest uansett hva som skjer? 12

Styring og oppfølging KIKS angir hvilke samfunnsmessige leveranser det må legges særlig vekt på å sikre Alle aktører med kritisk samfunnsfunksjon må kunne redegjøre for hvordan de ivaretar leveransesikkerheten fra virksomheter med kritisk samfunnsfunksjon i egen sektor Styring og oppfølging ved hjelp av ordinære virkemidler: regulatoriske tiltak, konsesjonsvilkår, eier- og etatsstyring, tilsyn, informasjon osv 13

Tiltak etter Gjørv kommisjonen Risikoerkjennelse - tenke det utenkelige og erkjenne det ufullstendige og mangelfulle Øvelser, analyser og tilsyn læring, oppfølging og kontroll tydelighet Hvor godt forberedt er vi til neste store hendelse? 14

Beredskapen må gjennomgås Er vi organisert på en slik måte at vi er best mulig rustet til å møte nye store og komplekse krisesituasjoner? I lys av erfaringene fra 22. juli viktig å se på organiseringen, ikke bare holdninger og kultur Kjennetegn ved organiseringen ( lappeteppe ) Mange små enheter (eks. kommuner, brannvesen, nødmeldesentraler) Ulik geografisk organisering (eks. politidistrikt, helseregioner, vegregioner, NVE-regioner og fylkesmenn) Særskilte beredskapsordninger (eks. akutt forurensning, atomberedskap og skogbrann) 15

Beredskapen må gjennomgås Behov for en gjennomgang av organiseringen Legge til rette for et bedre samvirke og en bedre krisehåndtering Helhetlig tilnærming ikke bare sektorvis Også ta tilstrekkelig hensyn til andre risikoområder enn terror 16

Takk for oppmerksomheten 17