Lø skole er en inkluderende skole der alle blir aksepterte.

Lø skole er en inkluderende skole der alle blir aksepterte. VIRKSOMHETSPLAN FOR LØ SKOLE 2009-2013 Skoleåret 2010/11 Bilde

SKOLEÅRENE 2009/2013 Innhold 1 INNLEDNING...3 1.1 Presentasjon av skolen...3 1.2 Rådsorgan...3 1.3 Rammebetingelser...3 2 STATUS...4 2.1 Læringsutbytte...4 2.2 Læringsmiljø...5 2.3 Ansatte...6 2.4 Ledelse, motivasjon og faglig trykk...7 2.5 Foreldremedvirkning...7 2.6 Skolefritidsordning...8 2.7 Egne satsingsområder...8 3 SKOLENS VISJON OG MÅLSETTINGER...10 3.1 Visjon...10 3.2 Målsettinger...11 4 TILTAK FOR SKOLEÅRET 2009/2013...12 4.1 Læringsutbytte...12 4.2 Læringsmiljø...13 4.3 Ansatte...14 4.4 Ledelse, motivasjon og faglig trykk...14 4.5 Foreldremedvirkning...15 4.6 Skolefritidsordning...16 4.7 Egne satsingsområder...16 5 EVALUERING...17 2

1 INNLEDNING 1.1 Presentasjon av skolen 1. - Beliggenhet Lø skole er en Hefres skole, en helsefremmende skole som legger vekt på kosthold, fysiske aktiviteter, uteskole og aldersblanding. Elevene er organisert årstrinnsvis på 1.-4 årstrinn og i grupper på 5.-7. årstrinn. Skolen har fine friområder bl.a. Løshalla og Ernsthaugen. Områdene er godt egnet som læringsarena både sommer og vinter. Skolen har tre gapahuker og en lavvo i skogområdet (Ner-Lø). Det er gangavstand til utfartsområdene rundt skolen. Skolen vektlegger å bygge opp elevenes sosiale kompetanse, gi faglige utfordringer, utendørsundervisning, opplevelser og fysisk aktivitet. Skolen er bussfri. Det er sambruk med Sørlia IL mht bruken av grus-, gressbanen og ballbingen. - Bygningsmasse Skoletomta er på i alt ca. 30 dekar. Plenarealet er ca. 6,5 dekar og er beplantet med busker og trær. Vi arbeider med uteområdet, slik at det i større grad kan ivareta de krav som læreplanverket stiller. Total bruksflate er 2586 kvm, og bygningsmassen inne er godt vedlikeholdt. Henviser til opprustningsplanen der det påpekes alvorlige fuktskader og behov for å skifte taket. Skolen har svært god plass inne og ute. FAU har startet oppgradering av lekeapparat ute, men økonomien setter begrensninger. Vi har nok undervisningsrom, flere grupperom, sløydsal, kunst og håndverksrom, musikkrom/trapperom, mediatek, gymsal m/scene, personalrom, tilfluktsrom blir brukt til sansemotorisk trening. Vi har omgjort et av våre grupperom til Snozelenrom der farger, lyd og ulike apparater stimulerer sansebruk og velvære. Vi har fine, store arbeidsrom for ped. personalet. Dataoppkobling for alle tre fløyene er på plass. - Antall elever Skoleåret 2010/11: 144 elever. Prognose over elevtallsutviklingen over barn født i 2004-2008 viser et elevtall mellom 135-140 ved skolen. Antall elever på SFO er 45 50. 1.2 Rådsorgan 2010-2011 SU -leder: Asgeir Sandnes Skolemiljøutvalg: Når saker skal i skolemiljøutvalget, blir flere FAU medlemmer innkalt. FAU - leder: Tone Holmstrand Elevrådsleder: Ingrid Fossum 7. klasse 1.3 Rammebetingelser Økonomi 2010/2011: Lønnsmidler: 7 307800, driftsmidler: 134 100 kr + 112 000 kr /bevilget ekstra til læremidler. I og med at vi har faste utgifter på bl.a. telefon, kopimaskin og engangsbøker på ca 90 000 kr. er ikke handlingsrommet så stort og en må ta av rammetimene for å drifte skolen. Prosjektmidler overført fra 2009 til 2010 er ca 110 000 kr. Rammebetingelser/stillinger: Årsverk/stillinger/totalt: 19,04 - ped. personalet: 13,28 - sekretær: 0,33/fra 01.11.10 0,50 % assistenter/skole: 1,76- assistent/ leksehjelp: 0,34 - miljøterapeut: 0,89 - SFO m/adm: 1,80 - SFO/styrking: 0,64 lærling 1,00 3

2 STATUS 2.1 Læringsutbytte Resultat fra kartleggingsprøver: Vi gjennomfører kartleggingsprøver på alle trinn i følge den kommunale planen. Elever som har vedtak om spesialundervisning i basisfag har gjennomført egne kartlegginger. 1. klasse/nasjonal kartlegging lesing - vår 2010: Alle elevene scoret over kritisk grense 2. klasse/nasjonal kartlegging lesing vår 2010: 63 % av elevene scoret over kritisk grense på alle 9 delprøvene. 2. klasse/nasjonal kartlegging matematikk vår 2010: 90 % av elevene scoret over kritisk grense. 3. klasse/nasjonal kartlegging norsk vår 2010: 95 % av elevene scoret over kritisk grense på alle 4 delprøvene. 3. klasse/nasjonal kartlegging matematikk vår 2010: 64 % av elevene scoret over kritisk grense. 5. trinn Resultat på nasjonale prøver 2009 ved Lø skole: Lesing / vi ligger over kommune - gjennomsnittet og det samme som landsgjennomsnittet. Engelsk/ vi ligger over kommunen gjennomsnittet og det samme som snittet i Nord Trøndelag. Matematikk / vi ligger på kommunegjennomsnittet og under landsgjennomsnittet. 8. trinn Resultat på nasjonale prøver 8. klasse 2009 for elevene fra Lø skole: Lesing/vi ligger under landsgjennomsnittet og over kommunegjennomsnittet. Regning /vi ligger under landsgjennomsnittet og kommunegjennomsnittet. Engelsk/vi ligger likt med kommunegjennomsnittet og snittet i Nord Trøndelag. Resultater fra kartleggeren gjennomført i september 2010 for elever på 6. og 7. trinn. Elever som har vedtak om spesialundervisning i basisfag har gjennomført egne kartlegginger. For elever som scorer under 70 % gjennomsnitt på kartleggeren vurderer vi om vi skal gjennomføre andre kartlegginger med tanke på å avdekke spesifikke vansker i faget: Norsk: 5,4 % scorer under grense på 70 %. Matematikk: Ingen elever scorer under grense på 70 %. Engelsk: Ingen elever scorer under grense på 70 %. Kort informasjon og vurdering av gjennomførte tiltak ved skolen: Elever som scorer lavt vil bli drøftet i spespedutvalget. Spespedkoordinator kan ta språktest 6-16, chips eller andre tester for å avdekke mulige spesifikke vansker. Etter intern testing vil det bli diskutert om det skal søkes om bistand fra PPT. Det er et tett og godt samarbeid med PPT om videre kartlegging av elever som sliter skolefaglig, med konsentrasjonen eller sosialt. På Lø er de aller fleste elevene med på de nasjonale kartleggingsprøvene, også elever med - spesialpedagogisk undervisning. Kun når prøven ikke har sammenheng med den tilpassede opplæringa eleven får i faget, blir eleven fritatt. For enkelt elever som scorer under kritisk grense, prøver vi å sette inn tiltak i samarbeid med heimene. Disse tiltakene blir beskrevet i IOP og IUP. Vi har fokus på basisfagene på alle trinn. Vi har kjøpt inn nye lærebøker i norsk for 1.-7. og nye engelskbøker for 4.-7 trinn. 3. årstrinn bruker også lærebøker i engelsk. Vi øver engelske gloser på Drillpro fra 4. klasse. Vi har satt inn alle styrkingstimene (20 timer) på 1.-4. årstrinn. 4

Det er to lærere med kompetanse i lese - og skriveopplæringa som har timene. De har fokus på norsk og matematikkfaget for enkelte elever. Det har medført økt lærertetthet på 1.-4. trinn, men på 5.-7. trinn har ikke lærertettheten økt. Rektor og spespedlærer har samtale med lærerne på trinnene om bruken av timene. Vi prøver å få til to samtaler i året. Dessuten blir tiltak i basisfagene diskutert på ped.forum gjennom hele året. Lærerne på 1.-4. og 5. -7. jobber tett i team. Skolen har 4 lærere med videreutdanning i engelsk. Vi ønsker flere lærere med videreutdanning i matematikk. 2.2 Læringsmiljø Skolene i Steinkjer kommune gjennomfører Elevundersøkelsen i regi av Utdanningsdirektoratet hver vår. Lø skole har tidligere gjennomført den bare for 7. trinn. For våren 2011 ønsket FAU at den skulle gjennomføres for 5., 6. og 7. Skolen tar det til etterretning. Resultat fra elevundersøkelsen 7. klasse januar 2010: Trivsel Andelen elever som rapporterer at de trives godt er under 90 %. Mobbing Andelen elever som mobbes 2 eller 3 ganger i måneden eller oftere rapporteres å være 1 elev. Utfordringer i fag: Andelen elever som mener de får nok utfordringer i mange eller de fleste fag fagene er under 85 %. Tilpasset opplæring: Andelen elever som mener de får tilpasninger til deres nivå i mange eller i de fleste fag utfordringer, er Faglige tilbakemeldinger: Andelen elever som mener at de får faglige tilbakemeldinger i mange eller de fleste fag rapporteres å være over 65 %. Kort info og vurdering av gjennomførte tiltak ved skolen: Vi ser at resultatene fra elevundersøkelsen kan variere noe fra år til år. Rektor og miljøterapeuten samtaler med klassen etter undersøkelsen og lager en tiltaksplan over vekstområder som elevene mener skolen har. Etter resultatet i 2010 så vi igjen at det må jobbes med bruken av begrepet mobbing. Vi har en intern trivselsundersøkelse som vi gjennomfører i november/desember hvert år for 4. -7. årstrinn. Disse resultatene blir bl.a. brukt som grunnlag for miljøterapeuten sitt arbeid med skolemiljøet. Vi vektlegger et positivt skolemiljø med en blanding av fag, opplevelser og tiltak for også å styrke trivsel og sosial kompetanse. Vi bruker ulike læringsarenaer og varierte undervisningsopplegg. Vi scorer over gjennomsnittet både på nasjonalt -, fylkes- og kommunalt nivå på 45 av 48 spørsmål i undersøkelsen i 2010. Resultatene viser at det eksisterer et godt samarbeid mellom heim og skole. Vi har lav toleranse for uakseptabel atferd og har ikke store atferdsutfordringer. Vi bruker bevisst ros for å fremme god atferd! Vi har miljøterapeut i 89 % stilling. Hun har bl.a. ansvaret for elevrådet. Elevene i 5.- 7. klasse må søke på jobbene i elevrådet og elevbedriften, det har vist seg å fungere meget godt. Det legges til rette for en bevisstgjøring hos elevene på hva de får være med på å bestemme i opplæringa. Lærerne bestemmer det faglige innholdet og lager arbeidsplanene. Elevene bestemmer innenfor en gitt ramme, for eksempel arbeidsmåter og rekkefølge på oppgaver som skal gjøres. Elevene er 5

aktive på ulike områder/aktiviteter og arbeidsmåter som for eksempel; storylinemetoden, 7. klasse har ansvaret for en aktivitetsdag for 1.-6.. elevbestemt gym, selvvalgt tema, elevbedrift, elevråd m.m. 7. trinn får være med på å lage øveplan for ei uke om våren. De voksne vektlegger samtaler, demokratiske spilleregler, det å lytte til og ta elevene med på råd. Elevene skal føle at de er med og påvirker sin egen skolehverdag. Elevrådet skal ha en aktiv rolle i skolehverdagen når det gjelder skolemiljøttiltak. Vi bruker undervisningsoppleggene Steg for steg og Zippys venner. Dette skoleåret blir miljøterapeut og en lærer kurset i undervisningsopplegget Kjærlighet og grenser: Vi har lav terskel for uakseptabel atferd. 2. 3 Ansatte Sykefravær ved Lø skole i 2009 var i gjennomsnitt 12,2 %. Sykefraværet var for det meste knyttet til skader og andre fysiske sykdommer. Andelen menn ved Lø skole er under 30 %. Vi har to lærere, en assistent og en lærling. Det er et stort ønske om å prioritere å ansette menn ved ny- tilsettinger. Høsten 2010 hadde vi behov for tre nye lærere. Rektor var i kontakt med flere menn som hadde søkt, men ingen ønsket å undervise i 1. og 2. klasse der lærerbehovet var høst 2010. Gjennomsnittsalder Gjennomsnittsalder for lærerne ved Lø skole er 43 år. Kompetanse og kompetansebehov Vi har flere lærere med videreutdanning utover adjunktkompetansen i fag som skolen har bruk for. Dette skoleåret styrkes også kompetansen i lese - og skriveopplæringa gjennom kurs. Vi jobber videre med ulike vurderingsformer bl.a. innføring av elevsamtaler elev/lærer. Vi prioriterer etter/videreutdanning i basisfagene og vurdering. Vi har en lærer som tar videreutdanning i IKT dette skoleåret. Medarbeiderkartlegginga 2009 viser: Ansattes fornøydhet med sin nærmeste leder (rektor) er over 70 %. Ansattes fornøydhet med mulighetene for faglig og personlig utvikling i jobben er over 50 %. Ansattes stolthet over sin egen arbeidsplass er over 80 %. Kort informasjon og vurdering av gjennomførte tiltak ved skolen: Medarbeiderkartleggingen (2009) viser at ansatte er svært godt fornøyd med Lø skole som sin arbeidsplass. I følge medarbeiderkartlegginga mener ansatte at det er ei stor utfordring med lite vaktmestertjeneste. Videre mener ansatte at med større lærertetthet hadde skoledagen vært bedre for alle. Lærertettheten på 1.-4. klasse ble styrket høsten 2009 med 20 timer til styrking i norsk og matematikk. Tiden til for - og etterarbeid av undervisning kan bli knapp pga kravet om mye dokumentasjon for den enkelte elev spesielt er arbeidet med IUP ène og nye krav til IOP og halvårsrapporter tidkrevende Vi prøver å legge til rette for et arbeidsmiljø for ansatte der det er åpenhet, og der ansatte tar vare på hverandre gjennom tett samarbeid og støtte fra rektor. Vi jobber tett gjennom to team der vi skal veilede og gjøre hverandre gode. Utfordringen er samarbeid mellom assistenter og lærere. Vi har gitt assistent som har det meste av stillingen knyttet til enkeltelever, tid til samarbeid med spespedlærere. Medarbeiderkartlegginga i 2007 og 2009 viser at ansatte mener de har en god arbeidsplass. Vi er bevisst på at vi har vekstområder. Langtidssykefraværet var i 2009 og 2010 knyttet til uhell og fysiske plager som enkelte ansatte sliter med. Det er etablert tett oppfølging av ansatte med risikohelse og ansatte som blir langtidssykmeldte. Korttidssykefraværet var lavt i 2010. 6

Vi er en skole som jobber i team vi kultur. Gjennom tett samarbeid oppnår vi mye når det gjelder kollegaveiledning bl.a. når det gjelder klasseledelse, undervisningsmetoder og kvalitetssikring av skoletilbudet vi gir. 2.3 Ledelse, motivasjon og faglig trykk Ro i klassen Elevundersøkelsen i 7. klasse 2010 viser at andelen elever som melder fra om at læreren alltid, svært ofte eller ofte må bruke tid på å få ro i klassen er 31 %. Resultat fra undersøkelsen i 2010 viser at andelen som mener at det er ro og orden i gruppa/klassen der barnet mitt /vårt går, er 68 % og 13 % er verken enig eller uenig. Tydelige krav og forventninger fra lærerne til barnas arbeidsinnsats Andelen som mener at lærerne stiller tydelige krav og forventninger til barnas arbeidsinnsats er 95 %. 4 % av ne er verken enig eller uenig i denne påstanden. Kort informasjon og vurdering av gjennomførte tiltak ved skolen I samtaler med 7. klasse etter elevundersøkelsen kom det frem at de syntes det var mye mer uro bl.a. i gangene og når det var bruk av data på studierommene når det var aldersblanding 5. -7. De opplevde at når 7. klasse var aleine, var det svært rolig i timene. 5. -7. har klassevis gjennomgang i basisfagene, men i arbeidstimene og andre fag som gymnatikk, mat og helse, kunst og håndverk og musikk er det aldersblanding. Lærerne mener at de greier å ivareta læringstrykket for 7. klasse også i fagene utenom basisfagene. Vi har fokus på tydelig klasseledelse og å skape et god, trygt og rolig arbeidsmiljø for elevene. Noen elever jobber etter dagplaner og noen etter ukeplaner. Vi jobber etter målet om å legge til rette for et tett samarbeid og god dialog med ne. 2.5 Foreldremedvirkning Informasjon om barnets skolefaglige utvikling Andelen som rapporterer å være godt informert om barnets skolefaglige utvikling er 92,3 %. Dialog mellom heim og skole Andelen som opplever å være godt fornøyd med dialogen mellom heim og skole, er 93 %. Mulighet til innflytelse på læringstilbudet Andelen som opplever å ha god mulighet for innflytelse på læringstilbudet til sitt barn, er 45 %. 38 % er verken enig eller uenig. Kort informasjon og vurdering av gjennomførte tiltak ved skolen: Lærerne på 1.- 4. og 5.-7. har sammen med kontaktene utarbeidet forventningsmaler til heimene. Skolen prøver i dialog med å finne tiltak for de elevene som scorer under bekymringsgrensene. Skolen sine tiltak blir innenfor de ressursene som skolen disponerer. Lø skole er ikke en leksefri skole. Vi prøver å legge til rette for et positivt skolemiljø der trygghet og trivsel er grunnlag for læring. Når det gjelder undersøkelsen 2010 scoret vi over kommunegjennomsnittet på 47 av 48 spørsmål. Det har over tid blitt jobbet med medvirkning gjennom FAU, SU og opp mot den enkelte heimen. Vi har planbok der ne kan skrive hver uke, men vi ser at en del 7

ikke benytter seg av det. Kontaktlærerne skriver annenhver uke, tidligere var det hver uke. Det er positive tilbakemeldinger fra på bruken av IUP. Skolen håper at gjennom IUP samarbeidet opplever at de kan påvirke skolehverdagen gjennom tiltakene som blir utarbeidet for den enkelte eleven. FAU har skrevet tiltakene under medvirking i virksomhetsplanen. Skolen opplever et godt samarbeid med medlemmene i rådsorganene ved skolen. Vi skal skape en helhet i barnets hverdag gjennom et gjensidig og godt samarbeid mellom heim og skole. Vi skal ha fokus på samarbeidstiltak som fører til økt engasjement og gode skoledager for alle. 2.6 Skolefritidsordning Resultatet er hentet fra undersøkelsen fra Bedre kommune 2010 Trivsel og trygghet Andelen som rapporterer å være fornøyd med trivsel og trygghet til barnet sitt rapporteres å være: Trivsel 83 % og trygghet 83 %. Andelen foresatte som i stor grad opplever variert tilbud med lek og aktiviteter inne rapporteres å være 73 % og fysisk aktiviteter ute er 70 %. Resultatene er de samme som for kommunen. Kort informasjon og vurdering av gjennomførte tiltak ved skolen: Det jobbes stadig med å forbedre aktivitetstilbudet i SFO. Vi har i 2009/10 fått på plass noen voksenstyrte aktiviteter både inne og ute og har bevisst delt elevene i mindre grupper. Miljøterapeuten har skoleåret 2009/10 brukt mye arbeidstid på SFO. Vi har få leikeapparat i skolegården for de minste elevene. I 2009 fikk vi på plass ei lekestue og flere disser med godkjent underlag. FAU har i 2010 fått tildelt ca 60 000 kr i spillemidler. Apparat og bordtennisbord er innkjøpt. Foreldre skal sette opp dette på dugnad. Vi har fokus på at ansatte skal etterstrebe å se den enkelte elev og møte elever og vennlig og høflig. 2.7 Egne satsingsområde Gjennom vårt utviklingsarbeid setter vi eleven i sentrum. Vi legger vekt på å skape et skolemiljø med trygghet og trivsel, og det å gi elevene en skolehverdag som består av faglig påfyll, opplevelser og fysisk aktivitet. Vi legger opp til å ha fokus på basisfagene. Status/engelsk: Det er innkjøpt nye lærebøker for 4.- 7. årstrinn. Det er god engelskkompetanse i lærerstaben gjennom etterutdanning og videreutdanning de siste årene. Drillpro blir brukt i faget på 4.-7. årstrinn til gloseinnlæring. Vi har mer fokus på å øke ordforrådet alt fra 3. klasse. De bruker også lærebok. Personalet ønsker innkjøp av flere lettlesbøker i engelsk for 1.-4. Vår 2010 ble det brukt trinntid til å lage flere aktivitetsspill for 1.-4. i faget. Vi ser at kompetansemålene i K06 og nivået på nasjonale prøver for 5. klasse ikke samsvarer helt. Mål: Alle elever skal oppnå en så god kommunikativ kompetanse i faget at de skal kunne kommunisere på engelsk hverdagsspråk. Med stigende utvikling tar vi i bruk engelsk skriftlig. Fra 3. klasse skal elevene kunne lese og forstå enkel engelsk tekst fra ei lærebok. Status/norsk: Skolen fokuserer på at elevene skal få god lese - og skrivekompetanse. Vi tar tester og setter inn tiltak innenfor de ressursene vi har. Det er fokus på å øke leseforståelsen gjennom å arbeide med lesestrategier. Vi vektlegger å opparbeide skriveglede og leseglede hos elevene. 8

Mål: Alle elever skal bli glade i å lese og skrive og ha ei god utvikling i faget. Matematikk: Status: Vi har vært med på to matematikkprosjekt i de siste seks årene. Flere nye lærer har fått jobb ved skolen etter at MUN prosjektet var ferdig. Vi har organisert mattekonkretiseringsutstyret i egne låste skap som står i gangen til fløy C. Det er fokus på å arbeide med grunnleggende ferdigheter knyttet til de fire regneartene. Mål: Alle matematikklærerne bruker arbeidsmetoder som innebærer at matematikkundervisninga foregår på flere læringsarenaer. Alle elevene skal ha tilpasset undervisning og få muligheten til å lære matematikk etter flere læringsstiler. Det skal være elevaktivitet, matteprat og gjøringer i matematikktimene. Tilpasset opplæring Status ved Lø skole: Vi er god på å tilpasse arbeidsmengde og vanskegrad på arbeidsplanene til elevene. Foreldre til den enkelte elev oppfordres til å komme med innspill til kontaktlærer angående dette. Vi er bevisst på innhold og læringsstil. Elevene får felles tema og felles opplevelser på trinnene. Vi er gode på å inkludere alle elevene. Vi har et vekstområde når det gjelder differensiering. Vi bruker dynamiske mestringsgrupper i perioder i matematikkfaget på 5.-7.. Mål: Den enkelte elev skal få opplæring ut fra sine forutsetninger og sitt ståsted, og gjennom det få oppleve mestring og fremgang. Dette gjelder i størst mulig grad i alle fag. De elevene som strever faglig eller sosialt, skal det raskt meldes fra om. Elever som er faglig sterke, skal også få utfordringer. Det oppleves enklere å organisere dette i en alderblanda gruppe. Miljø: Status ved Lø skole: Skolen har sertifisering som Grønt flagg skole. Ped. personalet bruker uteområdet aktivt som læringsarena. Skolen har tre gapahuker og en lavvo i nærområdet. Elever fra 4. klasse utgjør miljørådet ved skolen, og en lærer er koordinator. Mål: Ansvarliggjøre og bevisstgjøre elevene i forhold til ressursbruk og miljøvern. Skape positive holdninger og opplevelser ved bruk av naturen. Kort informasjon og vurdering av gjennomførte tiltak ved skolen I og med at vi ikke scorer like godt på alle områder som målsettingene er i kommunedelplanen mener vi at vi fortsatt må ha fokus på basisfagene og tilpasset opplæring. Vi har to nye områder som vi hadde spesielt fokus på skoleåret 2009/10 og som forsetter som i 2010/11: 1. MLG Status: Dette er fjerde året vi bruker Portalen. Det har vært innkjøringsproblem. I september 2009 åpnet vi klassesidene for ne. Vi erfarer ikke at vi ligger noe bak de skolene som startet året før oss. Vi prioriterer portalen og klassesidene. For at det skal være attraktivt for å bruke portalen, må skolen legge ut stoff. Det foregår svært mye bra arbeide på skolen som vi må synliggjøre via portalen. Skoleåret 2010/11 vil lærerne få en halv time på arbeidsplanen til å jobbe med det. Mål: Skolen skal aktivt bruke skoleportalen (portalen og klassesidene) til informasjon, pedagogisk arbeid og å gi info til omverdenen på hjemmesiden vår. 9

2. Vurdering: Det pedagogisk personale deltok skoleåret 2009/10 i et etterutdanningsprogram innen området Vurdering. 4 lærere og rektor var med i gruppen som ble ekstra skolert. Det var i regi av Høyskolen i Lillehammer. Lærerne gjennomførte 5 skriftlige besvarelser. Dette skoleåret skal skolen som en videreføring innen vurdering, innføre elevsamtaler elev lærer to ganger pr. år. Målet er en bedre vurderingspraksis som fører til bedre læring for elevene. 3 SKOLENS VISJON OG MÅLSETTINGER 3.1 Visjon Lø skole er en inkluderende skole der alle er trygge og blir akseptert. Grunnskolens formål 1-2 DEN GODE SKOLE Læreplan og undervisning: Generelle delen: Skolens organisering: 1. Effektiv og tilpasset undervisning og veiledning *meningssøkende 1. Godt samarbeid heim -skole 2. Regelmessig oppfølging og tilbakemelding både av heimene og skolen * skapende 2. Felles faglige og sosiale mål 3. Helhet/sammenheng i undervisningen 1.-7. * arbeidende 3. Orden og disiplin, mobbing blir ikke akseptert! 4. Varierte arbeidsmåter * allmenndannende 4. Høye forventninger/læringstrykk 5. Elev og * samarbeidende 5. Vurdering/dokumentasjon medvirkning 6. Tydelige lærere *miljøbevisste 6. Omsorg for den enkelte, elevene skal oppleve trygghet i læringsmiljøet 7. *integrerte MENNESKE Læringsplakaten 7. Støttende lederskap 8. Offentlig positiv oppmerksomhet LANGSIKTIGE MÅL Skolen skal bli stadig dyktigere til å etterleve statlige, kommunale og lokale prioriteringer/føringer. Lø skole skal være en skole for framtida der alle er inkluderte. KORTSIKTIGE MÅL Videreutvikle 1.-4. årstrinn og 5.-7. årstrinn 10

BASIS FOR ARBEIDET VÅRT Åpenhet Tillit Omtanke Respekt Trivsel Arbeidsglede Ros Lø skole skal være en trygg og inkluderende arena for å skape et godt læringsmiljø. Skolen skal gi barna trygghet, tilhørighet og skape et positivt selvbilde gjennom opplevelse av mestring. Elevene skal vise omsorg og respekt for hverandre. Vi skal fremme ansvarsfølelse og toleranse. I stor grad skal de kunne håndtere egne konflikter. Lø skole skal være en god arbeidsplass for både barn og voksne som vektlegger trivsel og trygghet som grunnlag for læring. De voksne skal se den enkelte elev og gi han/hun motivasjon for å lære. Det skal være god kommunikasjon og godt samarbeid mellom heim og skole, sammen skal heim og skole legge til rette for at elevene skal oppleve en positiv skolehverdag i trygghet med faglig påfyll, aktivitet, variasjon og opplevelser. Vi mener at vår visjon samsvarer med visjonen for Steinkjerskolen: Læring for livet! 3.2 Målsettinger i følge Kommunedelplanen for skole i Steinkjer. Hovedmål, indikatorer og ambisjonsnivå ved den enkelte skole. Kommunedelplanen for skole kan brukes som utgangspunkt. Målsettingen kan gjerne fastsettes for en 4- årsperiode. 3.3 Målsettinger Lø skole Status på resultatene på de 6 områdene for Lø skole: Viser til kapittel to i virksomhetsplanen der vi sier noe om hvordan vi ligger an i forhold til de seks satsningsområdene som kommunedelplanen har satt målsettinger for. På noen områder scorer Lø skole over målsettingene vi finner og på noen områder under når det gjelder målsettingene i Kommunedelplanen. Vi ser at resultatene kan variere litt fra år til år. Resultatene på undersøkelsene blir tatt opp med elevrådet, ansatte og. Tiltak blir drøftet. Mål: Lø skole har som målsetting i løpet av en 4- årsperiode å score like godt på alle områdene som målsettingene i kommunedelplanen er. Det håper vi å oppnå gjennom de tiltakene vi har skissert i virksomhetsplanen. 3.4 Målsettinger kommunedelplanen 1. Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv a. Resultatet på de nasjonale prøvene i lesing skal være over landsgjennomsnittet b. Resultatet på de nasjonale prøvene i regning skal være over landsgjennomsnittet c. Resultatet på de nasjonale prøvene i engelsk skal være over gjennomsnittet i Nord-Trøndelag 2. Alle elever skal inkluderes og oppleve mestring a. Andelen elever som trives godt skal rapporteres å være over 90 prosent b. Andelen elever som mobbes 2 eller 3 ganger i måneden eller oftere skal rapporteres å være under 5 prosent c. Andelen elever som får nok utfordring i mange eller i de fleste fag skal rapporteres å være over 85 prosent 3. Skolen skal bidra til å utjevne sosiale ulikheter og heve det faglige nivået for elevene 11

a. Sykefraværet skal være under 8 prosent b. Andelen menn i grunnskolen skal være over 30 prosent c. Andelen ansatte som er fornøyd med sin nærmeste leder skal rapporteres å være over 70 % d. Andelen ansatte som er fornøyd med mulighetene for faglig og personlig utvikling i jobben skal rapporteres å være over 50 % e. Andelen ansatte som er stolt over sin egen arbeidsplass skal rapporteres å være over 80 % 4. I skolene i Steinkjer kommune skal det være et godt læringsmiljø preget av tydelig ledelse, tillit, faglig trykk, struktur og arbeidsro, som et nødvendig grunnlag for å oppnå gode faglige resultater a. Andelen elever som melder fra om at lærerne alltid, svært ofte eller ofte må bruke mye tid på å få ro i klassen skal rapporteres å være under 25 prosent. b. Andelen foresatte som er helt enig eller enig i at lærerne stiller tydelige krav og forventninger til barnas arbeidsinnsats skal rapporteres å være over 90 prosent 5. Foresatte skal oppleve en god dialog og medvirkning i samarbeidet med skolen a. Andelen foresatte som opplever å være godt informert om barnets skolefaglige utvikling skal rapporteres å være over 85 prosent b. Andelen foresatte som opplever å være godt fornøyd med dialogen mellom hjem og skole skal rapporteres å være over 85 prosent c. Andelen foresatte som opplever å ha god mulighet for innflytelse på læringstilbudet til sitt barn skal rapporteres å være over 50 prosent 6. Foresatte skal få tilbud om en brukertilpasset og læringsstøttende skolefritidsordning a. Andelen foresatte som i stor grad opplever å være fornøyd med trivselen og tryggheten til barnet sitt skal rapporteres å være over 80 prosent b. Andelen foresatte som i stor grad synes at barnet opplever variert tilbud med lek og aktiviteter inne og fysisk aktivitet ute skal rapporteres å være over 50 prosent TILTAK FOR SKOLEÅRET 2009/2010/2011-2013 3.5 Læringsutbytte Tiltak Målgruppe Tidsrom Ansvarlig 20 styrkingstimer er lagt på 1.-4. 1.-4. 2009/11 Rektor Kompetanseheving i vurdering med konkrete mål og tiltak Lærere og rektor 2009/11 Avd. skole, rektor, lærere Lærere tar etter - og videreutdanning på ulike områder Lærere 2009/13 Rektor, lærere IUP ny mal utviklingssamtaler fire ganger pr. år m/tiltak - oppfølging av den enkelt elev 1.-7. 2009/13 Kontaktlærer, IOP ny mal for spesialundervisning halvårsrapporter og evalueringsmøter oppfølging av den enkelte elev 1.-7. 2009/13 Spesped.lærere, 12

Fysisk aktivitet for å nå kompetansemålene i 1.-7. 2009/13 Faglærere andre fag 1.-7. Er med i et naturfagnettverk Lærere 2009/11 HINT Leksetilbud for 1.-4. / tre timer pr. uke Kontaktlærer i 1. klasse har timene i 1. klasse, SFO leder og assistent har timene i 2.-4. klasse 1.-4. 2010/11 Leksehjelpere m/støtte av kontaktlærerne Systematisk bruk av resultatene på ulike nasjonale og kommunale bestemte kartlegginger - sette inn tiltak/kurs for elevene 1.-7. 2009/13 Rektor, spespedkoord, lærere Fokus på basisfagene 1.-7. 2009/13 Rektor, lærere, 3.6 Læringsmiljø Tiltak Målgruppe Tidsrom Ansvarlig Organisering i aldersbl.grupper på 5.-7. 1.-7. 2009/13 Kontaktlærere på studierommene og ved temaintroduksjon. 1.-4. har aldersblanding ved ulike temaer og uteskole. Elever og skal kjenne til kort/lang mobbeplan. Skolen har rutiner for oppfølging av ordensregler og uakseptabel atferd. 1.-7.,, ansatte 2009/13 Rektor, kontaktlærer,, elevråd, FAU og SU Gjennomføre elevundersøkelsen for 5. -7. Undervisningsopplegget Steg for steg skal brukes. Undervisningsopplegget Zippys venner brukes på enkelte klassetrinn. MOT opplegg for 5.-7. samarbeid med Steinkjer u.skole 5.-7. 2011 Lærere 5. -7., miljøterapeut, rektor 1.-7. Hele året Hver vår Kontaktlærere, miljøterapeut Kursing i god klasseledelse Lærere 2010/2013 Avd. skole Miljøterapeuten har ansvaret for elevrådet. Elevene i 5.-7. søker på stillingene i elevrådsstyret og elevbedriften. Mål: Et aktivt elevråd som jobber for et godt skolemiljø. 1.-7. Hele året Miljøterapeut Miljøfremmende tiltak for et positivt skolemiljø: Fysak, måltider, skolekor, karneval, overnattingsturer, fadderordning, teaterforestillinger hvert år/med større forestilling hvert tredje år, toppturer, rundturer og nysgjerrigpåtur m.m. 1.-7 2009/13 Hele året Rektor, kontaktlærere, faglærere, miljøterapeut, assistenter, 13

Gode overgangsordninger barnehage skole -ungdomsskole Samarbeid med ne på klassenivå, samtaler elev-lærer, utviklingssamtaler (IUP)- fokus på orden og oppførsel i IUPene Miljøterapeuten arbeider tett på 1.klasse i en måned etter skolestart med tanke på forebygging av et godt læringsmiljø Skolestartere, elever i 7. klasse Høst/vår Høst /vår Rektorene, styrerne, miljøterapeutene Foreldre, elever, kontaktlærerne 1. klasse Hver høst Miljøterapeuten og kontaktlærer for 1. Vi gjennomfører den kommunale leirskoleplanen for 3., 5. og 7. klasse. 3., 5. og 7. klasse Hvert år Rektor, kontaktlærere 3.7 Ansatte Tiltak Målgruppe Tidsrom Ansvarlig Jobbe i to tette team, 1.- 4. og 5. -7. Vi kultur Lærerne, assistenter Hele året Rektor, lærere Faste drøftingsmøter med tillitsvalgte, Hele året Rektor samtaler med verneombud, Fast møteplan med SFO - leder og Hele året Rektor trinnledere Medarbeidersamtaler årlig Alle ansatte Des. for Rektor nyansatte/januar for andre Utarbeide kompetansekartlegging Alle ansatte 2010 Rektor Internkontroll HMS arbeid, oppføling av sykmeldte Alle ansatte Hele tiden Rektor, alle ansatte Alle ansatte har selv ansvar for å holde seg Den enkelte Ferdig før 1.10. Rektor innenfor arb.tid. Alle ansatte skal ha ny arbeidsplan hvert år. arb.taker hvert år. Kursing i klasseledelse og andre relevante kurs Lærere 2010/11 Avd. skole, rektor Bruk av kommunal senioravtale for å Seniorer 2010/13 Rektor beholde lærere etter fylte 62 år Trivselstiltak Ansatte Hvert år Alle ansatte 3.8 Ledelse, motivasjon og faglig trykk Tiltak Målgruppe Tidsrom Ansvarlig Medarbeidersamtaler og oppfølging av Ansatte Des og jan Rektor samtalene Arbeide for vi kultur felles rutiner støttende arbeidsmiljø Ansatte Hvert år Rektor, ansatte 14

Samtale med lærerne på trinnene om hvilke tiltak iverksettes for elever som har vansker og bruken av styrkingstimene på 1.-4. Arbeide for et godt skole heim samarbeid Lærere Før jul hvert år Rektor, spespedkoord. Foreldre, ansatte Hvert år Rektor, ansatte, FAU, SU Kursing i klasseledelse Lærerne 2010/13 Avd.skole Rektor viser støttende lederskap for de ansatte Ansatte Hele tiden Rektor Arbeide for å få på plass en helhet i skole- SFO - dagen 2009/13 Rektor, SFO leder, Legge til rette for at ansatte skal få delta på kurs som skolen har behov for (innenfor skolens ressurser) og at ansatte tar videreutdanning i fag som skolen har behov for Kursing i vurdering Ansatte 2009/13 Rektor, ansatte Lærere, rektor miljøterapeuten 2009/11 Avd.skole, rektor 3.9 Foreldremedvirkning Tiltak Målgruppe Tidsrom Ansvarlig Bruk av kompetanse i ulike temaer Elevene 2009/13 Kontaktlærer, Bestille ekstra møter - årstrinnsvis/trinnvis/fagmøter/infomøter Foreldrene 2009/13 Foreldre i samarbeid med Gi jevnlig info på portalen og klassesidene Utarbeide gode individuelle utviklingsplaner (IUP og IOP) sammen med elev og kontaktlærer Gjennomføre felles prosjekt: Barn hjelper barn Foreldre, elever kontaktlærer 2009/13 Rektor, lærere Høst og vår Hver høst 2010/15 Elev,, kontaktlærer FAU, SU, ansatte, elevene Gi tilbakemelding i planperm Felles skoleringsmøte med rektor, kontaktlærere og kontakter Elever, Foreldrekontakter, kontaktlærere Hele året Like etter skolestart hver høst Foreldre, kontaktlærere Rektor, kontaktlærere, Foreldrekontakt- ansvar: 1. klasse arrangere karneval for 1.-4. 3. klasse bake til Lucia dag 4. klasse arrangere juletrefest 5. klasse koke kaffe og servere ved våravslutning for 7. klasse 7. klasse arrangere 17. mai Hvert år Foreldrekontakter 15

sammen med idrettslaget Møter i FAU og SU etter en møteplan Foreldreundersøkelsen 2010 2012 Bruke resultatet til å videreutvikle skole tilbudet FAU og SU medlemmer, Ca. 1 gang pr. mnd Foreldre, elever 2010-2012 FAU og SU ledere, rektor Avdelinga, rektor 3.10 Skolefritidsordning Tiltak Målgruppe Tidsrom Ansvarlig Oppfølging av sosiale temaer som skolen SFO - 2009/13 Avd.leder jobber med elevene Leksehjelp SFO - elevene 2009/10 Avd.leder, kontaktlærere Dele elevene i aktivitetsgrupper m/temaer som SFO - 2009/13 Avd.leder underbygger sosiale/faglige læringsmål etter K06 elevene Gi et måltid av og til SFO - elevene 2009/13 Avd.leder, ansatte SFO ansatte deltar på enkelte møter Foreldre 2009/13 Kontaktlærer, avd. leder SFO Skal lages månedsplan hver måned 2009/13 SFO -leder Ansatte er med på infomøte hver vår til høstens 1. klasse Hver vår Rektor, SFOansatte, kontaktlærer for 1. klasse/høst Fast samarbeid med miljøterapeuten 2009/13 SFO-leder, miljøterapeuten Videreføre aktivitetsplan hver måned og legge Foreldre 20010/13 SFO-leder ut info på portalen SFO- undersøkelsen 2010-2012. Bruke resultatene til å videreutvikle SFO - tilbudet Foreldre 2010 2012 Avdelinga, avdelingsleder SFO 3.11 Lø skole sine satsingsområder Tiltak Målgruppe Tidsrom Ansvarlig Fysisk aktivitet og kosthold - ulike tiltak for elevene. Egen plan. Alle elevene 2009/13 Trinnene elevbedriften Satsning på miljøarbeid - Grønt Flagg skole Alle elevene 2009/13 Koordinator, 4. klasse Bruk av digitale medier: Aktiv laging av Foreldre, Hele året Rektor, 16

dokumenter/artikler til kommunikasjon og bruk i fagene (skoleportalen) Elever, ansatte lærere, SFO-leder Vurdering bedre vurderingspraksis. Starte med elevsamtaler høst 2010. Aldersblanding på 5.-7. på studierommene Innskrivingsdag og skolestarten for 1. årstrinn Sangkor for 1.-4. årstrinn. Konsert i desember og på generasjonstreffet i juni Elevene, Elevene på 5.-7. Elever og for 1. årstrinn 1.-4. 1 t/uka 2009/13 2010/13 Rektor, lærerne 2009/13 Rektor, kontaktlærerne Samarb Barnehagene, m/barnehager, rektor, innskriving, miljøterapeut, bli kjent - SFO-leder, dager, kontaktlærer infomøte, 1. årstrinn skolefrokost samarb. med Saniteten Musikklærere på 1.-4. Tilpasset opplæring med fokus på mestring 1.-7. Hele året Lærer Fokus på basisfagene 1.-7. Rektor, lærere, Forestillinger på 5.-7. trinn årlig med større oppsetninger hvert tredje år. 5.-7. 2013 Musikklærer, lærere på 5.-7., miljøterapeut 4 EVALUERING I tråd med kommunens nye kvalitetsvurderingssystem skal skolen årlig utarbeide en statusrapport knyttet til målsettingene i kommunedelplan for skole. Rapporteringen skal skje på fastlagt skjema som blir utarbeidet. Det skal gjennomføres dialogmøter mellom skolen og kommuneadministrasjon før ferdigstilling av statusrapporten. Statusrapporten skal blant annet inneholde status i forhold til målsettingene i kommunedelplanen, vurdering av gjennomførte tiltak og konkretisering av utfordrende områder. Dette skal være grunnlaget for skolens virksomhetsplan for kommende skoleår. Avventer mal fra avd. skole til punkt 4. September 2010 Svanhild Finvik rektor 17