Evenes kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Evenes 2011
1. Forord Kommunestyret vedtok følgende ved siste rullering av handlingsprogrammet under handlingsområde D: Grunnskole Tiltak og strategier k): Utarbeide rapport om tilstand i grunnskoleopplæringen, jf opplæringslovens 13 10: (..)Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane Kommunestyret har ved behandlinger av årsrapporter og kommuneplanens handlingsdel (handlingsprogrammet) fått seg forelagt data for grunnskolen, men det er første gang vi avlegger samlet tilstandsrapport for grunnskolen som sådan. Kommunestyret inviteres derfor til å gi tilbakemelding på innhold og form i rapporten, og hvilke justeringer som evt. bør gjøres ved framtidige rapporteringer. Kommunestyret inviteres også til å fastsette lokale målsettinger for ulike områder der dette mangler. Dessverre er det ikke registrert rapporteringsdata fra Evenes ved siste elevundersøkelse, dette medfører at noen data for siste år ikke foreligger. Der dette er tilfelle er det framstilt data for siste rapporteringsår der Evenes inngår. For senere år bør vi derfor kvalitetssikre at innsendte data faktisk er registrert i Utdanningsdirektoratet. Utdanningsdirektoratet har gitt noen føringer for utarbeidelse av tilstandsrapport for grunnskolen. Disse er fulgt så langt disse passer. Bogen i Ofoten, 9. juni 2011 Steinar Sørensen Rådmann (Behandlet av kommunestyret i møte 20.06.2011 under sak 14/11) Tilstandsrapport for grunnskolen i Evenes Side 2 av 27
Innhold 1. Forord... 2 2. Sammendrag... 4 3. Hovedområder og indikatorer... 5 3.1. Skolefakta... 5 3.2. Elever og undervisningspersonale... 5 3.2.1. Antall elever og lærerårsverk... 5 3.2.2. Lærertetthet... 6 3.2.3. Gruppestørrelser... 7 3.3. Ressurstilgang... 8 3.4. Læringsmiljø... 8 3.4.1. Faglig veiledning... 9 3.4.2. Trivsel med lærerne... 10 3.4.3. Mobbing på skolen... 11 3.5. LP undersøkelse, november 2010... 12 3.6. Kommunebarometeret... 13 3.7. Andel spesialundervisning... 13 3.8. Resultater... 14 3.8.1. Nasjonale prøver lesing ungd. trinn... 14 3.8.2. Nasjonale prøver lesing 5. trinn... 15 3.8.3. Nasjonale prøver regning 5. trinn... 15 3.8.4. Nasjonale prøver regning ungd. trinn... 16 3.8.5. Nasjonale prøver engelsk 5. trinn... 17 3.8.6. Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn... 18 3.8.7. Standpunktkarakterer 2009 2010... 19 3.8.8. Nasjonale prøver, 5. trinn. sammenlikning... 21 3.8.9. Karakterer - matematikk, norsk og engelsk... 21 3.8.10. Grunnskolepoeng... 22 3.9. Gjennomføring... 23 3.9.1. Overgangen fra grunnskole til videregående opplæring... 23 4. Tjenesteprofil... 25 5. System for oppfølging (internkontroll)... 26 6. Samlet vurdering... 26 6.1. Ressurser... 26 6.2. Resultater... 26 6.2.1. Læringsmiljø... 27 6.3. Konklusjon... 27 Forsidefoto elever: Maja S. Markusson Tilstandsrapport for grunnskolen i Evenes Side 3 av 27
2. Sammendrag Grunnet små grupper varierer datagrunnlaget for Evenes fra år til år, og resultatene bør vurderes i lys av dette. Pkt. 3.3: Uansett indikator, Evenes har høy ressursinnsats i skolen. Dette skyldes delvis våre små enheter, men dette er ikke tilstrekkelig til å forklare nivå. Politisk nivå har skole som prioritert område. Uavhengig av forklaring, vi har høyere personaltetthet og mindre elevgrupper enn de fleste andre skoler, noe som er et svært godt utgangspunkt for kvalitet i opplæringen. Pkt. 3.4: Det foreligger ikke entydige data på læringsmiljø. Ut fra kommunestyret vedtak om null-toleranse mht mobbing og tilgjengelige data anbefales økt fokus på Sosialt miljø Tiltak for å motvirke sosial isolasjon. Pkt. 3.8: Resultatene varierer fra år til år og ut fra valg av indikator. Gjennomgående har vi bra resultat på det som framkommer på vitnemålet, mens resultat på nasjonale prøver er varierende. Det anbefales økt fokus på faglige resultat i skolen, jf også Kunnskapsløftet. Pkt. 4: Evenes har høy innsats i skolen i forhold til kommuner flest, mens resultatene ligger rundt landsgjennomsnittet avhengig av valg av indikator. Anbefalinger foran bør gi større grad av samsvar mellom innsats og resultat. Foto: Maja S. Markusson Tilstandsrapport for grunnskolen i Evenes Side 4 av 27
3. Hovedområder og indikatorer 3.1. Skolefakta Evenes kommune har to skoler, Bogen skole med elever 1. -7. trinn og Liland skole med 1 10 trinn. Per juni 2011 har Bogen skole 44 elever Liland skole 122 elever I forhold til sammenlikningsgrunnlaget kan våre skoler betegnes som mindre enheter: Evenes Nordland Landet Elever per kommunal skole 82 140 214 (Kilde: SSB) 3.2. Elever og undervisningspersonale Om Elever og undervisningspersonale 3.2.1. Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Sum årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser totalsummen for årsverk for undervisningspersonalet. I denne indikatoren inngår følgende delskåre: Andel årsverk for undervisningspersonale uten godkjent utdanning barnetrinn Andel årsverk for undervisningspersonale uten godkjent utdanning ungdomstrinn. Disse to indikatorene er sammenstilt i tabell og grafisk uten korrigeringer. Lokale mål Evenes kommune skal tilstrebe at alt undervisningspersonell har godkjent utdanning. Tilstandsrapport for grunnskolen i Evenes Side 5 av 27
Indikator og nøkkeltall: 2004-05 2005-06 2006-07 2007-08 2008-09 2009-10 2010-11 Antall elever 162 169 177 181 182 166 164 Sum beregnede årsverk for undervisningspersonale Elev per årsverk 23 20 21 21 19 24 23 7,0 8,5 8,4 8,6 9,6 6,9 7,1 (Kilde: Skoleporten) 200 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 177 181 182 169 162 166 164 23 20 21 21 19 24 23 7,0 8,5 8,4 8,6 9,6 6,9 7,1 2004-05 2005-06 2006-07 2007-08 2008-09 2009-10 2010-11 Antall elever Sum beregnede årsverk for undervisningspersonale Elev per årsverk Vurdering Forhold mellom ansatte og elever samvarierer i hovedsak, og er tilnærmet identisk ved inngang og utgang av perioden. Uten at dette er analysert nærmere kan avvik i løpet av perioden skyldes ulik innsats på spesialundervisning. 3.2.2. Lærertetthet Lærertetthet 1.-7. trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på 1.- 7. trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet 8.-10. trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på 8.-10. trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter Tilstandsrapport for grunnskolen i Evenes Side 6 av 27
Lokale mål Evenes kommune skal fortsatt ha god lærertetthet, og bedre enn snittet i Nordland. Indikator og nøkkeltall Evenes Nordland Nasjonalt Antall elever per beregnede årsverk til undervisning 8,6 10,2 12,5 Undervisningstimer totalt per elev 84 70 57 Lærertetthet 1.-7. trinn 9 10,9 13,1 Lærertetthet 8.-10. trinn 10,4 11,8 14,8 Lærertetthet i ordinær undervisning 11 14 17 (Kilde: Skoleporten) 3.2.3. Gruppestørrelser Evenes Nordland Nasjonalt Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-10.årstrinn 9,3 11,3 13,7 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-4.årstrinn 9 11,1 13,2 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 5.-7.årstrinn 9,1 11 13,2 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.-10.årstrinn 10,4 11,9 14,9 (Kilde: SSB) 16 14 12 10 13,7 13,2 13,2 11,3 11,1 11 9,3 9 9,1 10,4 11,9 14,9 8 6 4 Evenes Nordland Nasjonalt 2 0 gruppestørrelse, 1.- 10.årstrinn gruppestørrelse, 1.- 4.årstrinn gruppestørrelse, 5.- 7.årstrinn 8.-10.årstrinn Tilstandsrapport for grunnskolen i Evenes Side 7 av 27
Vurdering: Evenes har mindre skoler enn det som er vanlig, større lærertetthet og mindre grupper enn kommuner ellers. De to siste forholdene vurderes som positivt idet dette er en nødvendig forutsetning for kvalitet. Det kan vurderes om det er en tilstrekkelig forutsetning, eller om en i lokal skoleutvikling også bør fokusere på andre forhold. 3.3. Ressurstilgang Ut fra regnskap 2010 og GSI-statistikk per høst 2010 foreligger følgende informasjon: Regnskap 2010 Evenes Nordland Landet Netto driftsutgifter grunnskolesektor i prosent av samlede netto driftsutgifter 25,4 28,1 28,8 Korrigerte brutto driftsutgifter per elev 113 758 100 043 94 287 Driftsutgifter til undervisningsmateriell per elev 1 986 1 725 1 491 Driftsutgifter til inventar og utstyr per elev 1 895 811 852 Korrigerte brutto driftsutgifter til skolefritidstilbud per bruker 35 178 25 178 24 124 Korrigerte brutto driftsutgifter til skolelokaler per elev 14 706 15 838 13 565 (Kilde: SSB, ureviderte tall per 15.3.2011) Vurdering: Evenes bruker en mindre andel av våre budsjettrammer til grunnskole enn sammenlikningsgrunnlaget, og har også noe mindre andel i alderen 6-15 år. Samtidig brukes klart mer midler per elev enn de øvrige, dette er mulig ettersom Evenes mottar mer frie midler per innbygger enn snitt av kommuner. (55.637 for Evenes og 35.687 for kommunesektoren samlet). Forklaringen er neppe at vi har en mer erfaren arbeidsstokk enn øvrige kommuner, større lærertetthet og mindre grupper indikerer at ressurstilgangen faktisk er bedre i Evenes enn sammenlikningsgrunnlaget. I denne sammenhengen vurderes dette som positivt. 3.4. Læringsmiljø Om Læringsmiljø Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. I tilstandsrapporten anser Utdanningsdirektoratet at følgende læringsmiljøindekser er obligatoriske: faglig veiledning Tilstandsrapport for grunnskolen i Evenes Side 8 av 27
trivsel mobbing på skolen mestring (data foreligger ikke) faglig utfordring(data foreligger ikke) 3.4.1. Faglig veiledning Indeksen viser i hvilken grad elevene føler at de får god veiledning. Denne indeksen inkluderer i hvor stor grad de får vite hvordan de kan forbedre seg, og hvilke krav som stilles til det faglige arbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål Elevene skal ha god sosial, faglig og metodisk kompetanse. Det skal stilles klare krav til arbeid og adferd gjennom tydelige vurderingskriterier. Det foreligger ikke ferskere tall på Skoleporten enn skoleåret 2008 2009, og disse benyttes: Evenes Faglig veiledning, 7. klasse 3,6 Nordland 3,5 Landet 3,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 Evenes Faglig veiledning, 10. klasse 2,2 Nordland 3,2 Landet 3,1 Kilde: Skoleporten 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 Tilstandsrapport for grunnskolen i Evenes Side 9 av 27
Vurdering En er fornøyd med resultatet for 7. trinn, men for 10. trinn er det grunn til økt innsats. 3.4.2. Trivsel med lærerne Indeksen viser elevenes trivsel med lærerne knyttet til fag og i hvilken grad elevene opplever at lærerne er hyggelige. Det foreligger ikke ferskere tall på Skoleporten enn skoleåret 2008 2009, og disse benyttes. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål Alle elever skal hver dag oppleve å lykkes. Trivsel med lærerne, 7. klasse Evenes 4,3 Nordland 3,9 Landet 4 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 Evenes Trivsel med lærerne, 10. klasse 3,3 Nordland 3,7 Landet 3,7 Kilde: Skoleporten 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 Vurdering For tallene er det å bemerke at vi er fornøyd med 7. trinn, men det er forbedringspotensial for 10.trinn. Tilstandsrapport for grunnskolen i Evenes Side 10 av 27
3.4.3. Mobbing på skolen Indikatoren viser andelen elever som oppgir at de har blitt mobbet de siste månedene. Det foreligger ikke ferskere tall på Skoleporten enn skoleåret 2008 2009, og disse benyttes. Skala: 1-5. Lav verdi betyr liten forekomst av mobbing. Lokale mål: Evenes kommune har 0-toleranse mht. mobbing. Arbeidet med full måloppnåelse skal prioriteres ytterligere. Evenes 1,4 Mobbing, 7. klasse Nordland 1,5 Landet 1,4 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 Evenes Mobbing, 10. klasse 1,5 Nordland 1,5 Landet 1,4 Kilde: Skoleporten 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 Vurdering En kan være fornøyd med å ligge på nivå med øvrige, men arbeid med å nå nullvisjonen må prioriteres. Tilstandsrapport for grunnskolen i Evenes Side 11 av 27
3.5. LP undersøkelse, november 2010 Lokale mål Utvikle et bedre læringsmiljø. Lærernes kompetanse på pedagogisk analyse som metode for å skape gode læringsmiljø må økes. Pedagogisk innhold i de to skolene skal samordnes bedre Som del av deltakelse i prosjektet Læringsmiljø og pedagogisk analyse (LP) ble det gjennomført en tilstandsvurdering i november 2010. i dette grunnlaget inngår 92 elever fra Evenes og 3330 elever totalt. 64 skoler deltar i dette utviklingsarbeidet. Analysen fra november 2010 gir slikt resultat: Evenes Nasjonalt 0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 Trivsel Undervisnings- og læringshemmende atferd Sosial isolasjon Utagering Alvorlige atferdsproblem Relasjon lærer-elev Arbeidsmiljø Sosialt miljø Variasjon i undervisningen Struktur undervisningen Oppmuntring og åpenhet 3,35 3,32 3,21 3,17 3,14 3,23 3,1 3,21 3,33 3,25 4,06 4,13 4,17 4,29 4,17 4,29 3,83 3,84 4,06 4,1 4,82 4,89 Det er grunn til å merke seg større spredning i svar for vår del for indikatorene Sosial isolasjon, Utagering, Alvorlige atferdsproblem og sosialt miljø for våre elever. Dette betyr at våre elever har mer ulike oppfatning av disse forholdene enn øvrige elever. Vurdering Vi er stort sett fornøyd, men vi har forbedringspunkt på sosial isolasjon selv om våre elever trives på skolen. Tilstandsrapport for grunnskolen i Evenes Side 12 av 27
3.6. Kommunebarometeret Kommunal Rapport har de to siste årene vurdert kommune i et kommunebarometer. I barometeret for 2010 ble grunnskolen i Evenes rangert på 34. plass i landet(!). Det som da trakk ned var våre høye kostnader. Kommunebarometeret for 2011 vurderer grunnskolene etter følgende kriterier: Vekt Evenes Grunnsko lepoeng Gruppestørrelse Undervisning av kvalifisert personell Utgifter til materiell SFO-ansatte med relevant utdanning Snitt nasjonale prøver siste tre år 25 % 15 % 15 % 15 % 10 % 20 % 5 6 6 5 5 1 Basert på foranstående ble Evenes rangert på 112. plass av 430 kommuner. Som en ser skårer vi gjennomgående svært høyt bortsett fra snitt av nasjonale prover de tre siste år som trekker klart ned. 3.7. Andel spesialundervisning Lokale mål Analysere bruk av spesialpedagogiske tiltak, og beslutte grensesnitt mellom spesialundervisning og tilpasset opplæring. Tidlig innsats med tilpasset opplæring forsterkes ytterligere. Indikator: Spesialundervisning Evenes Nordland Landet Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 9,8 10,5 8,2 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, 1.-4. trinn 7,8 6,8 5,4 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, 5.-7. trinn 11,7 11,3 9,2 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, 8.-10. trinn 10 13,6 10,6 Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt 17,7 19,2 17 (Kilde: SSB) Vurdering Det er ikke vesentlige forskjeller mellom andelen elever som får spesialunderving i Evenes og i sammenlikningsgrunnlaget. Det vurderes som positivt at vi har høyere innsats på de første årskullene. Evenes har relativt høyere antall lærertimer enn fylket og landet sett under ett. Når andelen timer til spesialundervisning ikke avviker vesentlig fra de øvrige indikerer dette lavere tildeling per elev for vårt vedkommende. Tilstandsrapport for grunnskolen i Evenes Side 13 av 27
3.8. Resultater Om Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. Lokale mål Evenes kommune skal ha resultater på minst samme nivå som Nordland fylke. 3.8.1. Nasjonale prøver lesing ungd. trinn Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lesing 8. trinn, illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Tilstandsrapport for grunnskolen i Evenes Side 14 av 27
Vurdering Resultatene varier fra år til år, samlet vurdert må det arbeides for å øke elevenes ferdigheter. 3.8.2. Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lesing 5. trinn. Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Leseferdighetene på 5. klassetrinn må forbedres på mestringsnivå 2 og 3. 3.8.3. Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: Tilstandsrapport for grunnskolen i Evenes Side 15 av 27
tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Regning 5. trinn. Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Fornøyd med resultatet, hvor siste år er klar resultatforbedring i forhold til foregående. Andelen på nivå 3 er økende gjennom perioden. 3.8.4. Nasjonale prøver regning ungd. trinn Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring, kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner Tilstandsrapport for grunnskolen i Evenes Side 16 av 27
kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Regning 8. trinn. Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Ferdighetene må forbedres på mestringsnivå 2 og 3. 3.8.5. Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Tilstandsrapport for grunnskolen i Evenes Side 17 av 27
Engelsk 5. trinn. Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Vurderes som tilfredstillende, men andelen må mestringsnivå 2 og 3 må økes. 3.8.6. Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Tilstandsrapport for grunnskolen i Evenes Side 18 av 27
Engelsk 8. trinn. Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Må forbedres! 3.8.7. Standpunktkarakterer 2009 2010 For sammenliknings skyld framstilles standpunktkarakterer for skoleåret 2009 2010, sammenliknet med Nordland og landet for øvrig: Tilstandsrapport for grunnskolen i Evenes Side 19 av 27
(Kilde: Skoleporten) Tilstandsrapport for grunnskolen i Evenes Side 20 av 27
Vurdering Resultat er gjennomgående på nivå med og over sammenlikningsgrunnlaget, noe en kan være fornøyd med. 3.8.8. Nasjonale prøver, 5. trinn. sammenlikning Endelig framstilles nasjonale prøver for 5. trinn for skoleåret 2010-2011 (det foreligger ikke tilsvarende data for ungdomstrinnet): (Kilde: Skoleporten) Vurdering Det er grunn til å være fornøyd med resultatet i regning, mens det for de to andre fagene viser et forbedringspotensial. 3.8.9. Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Tilstandsrapport for grunnskolen i Evenes Side 21 av 27
Karakterer matematikk, norsk og engelsk. Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Absolutt tilfredstillende der tallene og resultatet er kjent. 3.8.10. Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Tilstandsrapport for grunnskolen i Evenes Side 22 av 27
Grunnskolepoeng. Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Tilfredstillende, men kan bli bedre i forhold til tidligere år. 3.9. Gjennomføring Om Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. 3.9.1. Overgangen fra grunnskole til videregående opplæring Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. Lokale mål Alle elevene i Evenes skal gjennomføre videregående opplæring. Innen fylte 25 år skal 95 % ha fullført videregående opplæring. Tilstandsrapport for grunnskolen i Evenes Side 23 av 27
De tre siste årene er status følgende (siste år øverst): (Kilde: Skoleporten) Tilstandsrapport for grunnskolen i Evenes Side 24 av 27
Vurdering Tilfredstillende men bør følges aktivt, jf også det fokus Evenes kommune har på området. 4. Tjenesteprofil For å få en samlet oversikt av innsats i skolen i forhold til ulike indikatorer for resultat har vi laget en framstilling hvor innsats og resultat for landet som hethet = 100. Ettersom nasjonale data er indeksert til 100 kan data for Evenes leses som prosentvis avvik fra dette. Dette medfører at en kan lese direkte av modellen at kostnader per elev i Evenes er 21 % høyere enn landet, grunnskolepoeng ligger 2 % over landsgjennomsnittet, etc. Samtidig er også tallene invertert ( snudd ) slik at lave verdier som er positive (små klasser, lite mobbing) er satt positivt. En kan dermed lese direkte av modellen at vi har 31 % færre elever per undervisningsrelatert årsverk, mens gruppestørrelse i ungdomstrinnet ar 30 % lavere enn i øvrige skoler i landet. Ut fra manglende rapporteringsdata er det en utfordring å finne relevante indikatorer for resultat. Med disse forutsetningene får vi følgende tjenesteprofil for skoleverket i Evenes: 140 120 100 80 121 131 131 130 102 102 90 90 115 103 100 93 103 60 40 Innsatsfaktor Resultater 20 0 Tilstandsrapport for grunnskolen i Evenes Side 25 av 27
5. System for oppfølging (internkontroll) Skolene i Evenes deltar i LP (Læringsmiljø og pedagogisk analyse), som er et 3 årig prosjekt for å forbedre og videreutvikle læringsmiljøet og læringsresultat. Det gjennomføres kartleggingsundersøkelser høst 2010 og tilsvarende ved prosjektslutt høst 2013. Dette er del av vårt arbeid for oppfølging. Det vises til framstillingen under pkt. 3.5. Vi har ikke frafall i skolene i kommunen. Ved stort fravær kobles barnevernet rutinemessig inn. Det har vært tilsyn for spesialundervisining, og ble gitt avvik på at halvårsrapportene ikke ble sendt rådmannen som instand. Dette avviket er rettet opp. Enkeltvedtak fattes for permisjoner, vurdering, fritak for karakter og individuell opplæringsplan ved den enkelte skole. Klageinstans er Fylkesmannen i Nordland. SFO opptak foretas fortløpende ved den enkelte skole. Leksehjelp gis i det omfang loven pålegger oss. Klages for de sistnevnte rettes til kommunen. Evenes kommune har utvikllet et kvalitetsvurderingssystem for grunnskolen, dette er retningsgivende for arbeidet med kvalitetssikring og oppfølging. 6. Samlet vurdering 6.1. Ressurser Evenes her, uansett indikator, klart større innsats i skolen enn kommuner for øvrig. Dette kan skyldes: Lokal prioritering av grunnskolen, og / eller: Små enheter, som forutsetter høy ressursinnsats Grunnskolen er prioritert område. Uavhengig av lokale prioriteringer medfører vedtatt skolestruktur at vi må ha høy innsats i skolen for å kunne opprettholde skolestruktur uten å svekke forutsetning for kvalitet. Sistnevnte forhold kan nok ivaretas med redusert ressursinnsats. Det er grunn til å være fornøyd med Evenes prioritering av økonomiske midler til grunnskolen. 6.2. Resultater Det er vanskelig å gi entydige vurdering av resultater. For flere klasser er grunnlaget for lite til at resultatene kan publiseres, og små enheter gir store variasjoner for år til annet. Dette medfører at en for vårt vedkommende bør ha fokus på resultater over tid, og vurdere lokale data over tid opp mot data for skoleverket ellers i landet. Nasjonale prøver er gjenstand for kritikk fra skolemiljøene, og det hevdes at resultatene påvirkes av terping forut for prøver samt at elever som kan trekke ned resultatet fritas. I Evenes er slik tilpasning lite ønskelig. I den grad valide resultater foreligger, indikerer dette noe svakere resultat enn øvrige kommuner. Grunnskolepoeng (summen av elevens avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10) vurderes ut fra foreliggende datagrunnlag som beste indikator. Her kommer Evenes ut noe over landsgjennomsnittet. Det er grunn til å ha fokus på andelen elever som fortsetter i videregående opplæring, og også fokus på vilkårene for og lykkes der. Det anbefales økt fokus på faglig resultat i skolen. Tilstandsrapport for grunnskolen i Evenes Side 26 av 27
6.2.1. Læringsmiljø Dessverre foreligger ikke ferske data for dette området. Ut fra foreliggende datagrunnlag og annen informasjon bør området fokuseres mht.: 1. Sosial kompetanse 2. Motvirke mobbing, og høyt fokus på å realisere null-visjonen. 3. Motvirke sosial isolasjon 6.3. Konklusjon Evenes kommune har etablert nødvendige forutsetninger for kvalitet i grunnopplæringen gjennom å prioritere ressurser over det andre kommuner. Hvorvidt dette medfører kvalitet i opplæringen avhenger av samhandling mellom aktørene i opplæringen: Skoleier Skoleleder Ansatte Elever Foresatte Noe spissformulert: Høy trivsel gir forutsetning for læring, men hvis kvalitet i undervisning mangler: En har det trivelig, men læringsbyttet er lavt. Lav trivsel gir dårlig forutsetning for læring. Høy kvalitet i undervisningen medfører ikke læring: En mistrives, tross god kvalitet på undervisning er utbyttet lavt. Som andre kommuner er det også i Evenes høyt fokus på ressurstilgang. Ettersom denne forutsetningen er etablert anbefales at fokus flyttes til kvalitet i opplæringen, og at forannevnte aktører aktivt medvirker til dette. Denne rapporten tar ikke for seg fysisk aktivitet. Dette er et statlig satsingsområde som vi på sikt ønsker inn med lokale tall i denne rapporten. Det henstilles til at kommunestyret vedtar lokale mål for fysisk aktivitet skolene. Foto: Maja S. Markusson Tilstandsrapport for grunnskolen i Evenes Side 27 av 27