- behov for endring? Rammeplanutvalget for yrkesfaglærerutdanningen 23.august 2011 Benedikte.Sterner@lo.no Landsorganisasjonen i Norge
Kvalifisering Når forskning peker på læreren som den viktigste enkeltstående faktoren for et godt læringsutbytte for elev/lærling/lærekandidat så.antar LO at dette ikke er annerledes innen yrkesfagene og ser på rollen til yrkesfaglæreren som særdeles viktig! Instruktøren og den faglige lederen er også del av opplæringens helhet!
Kompetansemangfold er bra! Kompetansekravene til yrkesfaglærerne begynner etter hvert å bli så omfattende i form av bredde og (yrkes)fagspesialisering, elevkunnskap, samarbeidsformer utenfor skolen m.m. at det vanskelig kan løses gjennom en generalisert utdanning og rekrutteringsvei
Yrkesfaglærere i klasserom og verksted er bra! For omfattende og emneoverfylte utdanninger kan føre til utydelige kompetansekrav og rekrutteringsproblemer? Fagfolk som tar PPU Y er en viktig rekrutteringsvei som må opprettholdes og styrkes.
I didaktisk relasjonsmodell er de seks kategoriene gjensidig avhengig av hverandre: Hvor har vi hatt endringer siden sist? Hvilke erfaringer har vi så langt med disse endringene? Hvilke konsekvenser bør dette få for yrkesfaglærerutdanningen?
Kilde: Hiim og Hippe (1993)
Rammebetingelser Yrkesdidaktikk tar utgangspunkt i yrkesutøvelsen som grunnlag for læringsarbeidet. Det tror også LO er en fornuftig tilnærming Har vi rammebetingelser i skolen som gir mulighet for å organisere læringsarbeidet på denne måten hvordan ser læreren handlingsrommet?
Styringsdokumenter som rammebetingelser Hvor i kapittel 1 i rammeplanen står det at yrkesfaglæreren skal forberede og lære opp eleven/lærlingen/lærekandidaten for et konkret yrke eller lærefag? Det står mye bra om andre viktige kompetansekrav, men svært lite om denne sentrale oppgaven!
Forskning på Kunnskapsløftet NIFU 19/2011, underveisrapport, evaluering av Kunnskapsløftet: Det er ikke noe som tyder på at målet om å lette overgangen fra skole til opplæring i bedrift er nådd. Innføringen av bredere programområder har ikke gitt ønsket effekt.
Strukturen Yrkesfaglærerens kompetanse Bredere utdanningsprogrammer fordrer både den generelle og spesialiserte kompetansen som komplementære størrelser Likeverdig vektlegging av bredde og spesialisering et viktig rekrutteringsspørsmål Forskning peker på faglig dyktighet som grunnlag for god formidling, dette kan ikke være annerledes innen yrkesfag?
Forskning på Kunnskapsløftet noen lyspunkter Mange av lærekontraktene kommer til gjennom kontakten som oppstår under prosjekt til fordypning i VG2 Et viktig signal om at flest mulig må få kobling til bedrifter/virksomheter tidlig i opplæringsløpet
Faginndelingen Samarbeid og struktur eller det individuelle oppdraget? Teamorganisering med utgangspunkt i utfyllende kompetanser for å fremme interessedifferensiering et must for å fremme partenes forståelse av hva strukturen og den nye faginndelingen skulle frambringe?
Læreforutsetninger Hvilke ambisjoner bør yrkesfaglæreren ha på vegne av sine elever/lærlinger/lærekandidater? Hvordan takler man ulike nivå i grunnleggende ferdigheter? Hvordan signaliseres positive verdier om fagstolthet og dannelsesperspektivet i yrkesutøvelsen? Hvordan reflekterer vi over sunne og usunne læringskulturer?
Forskning på Kunnskapsløftet Hovedutfordring Bare halvparten av Vg2-elevene i yrkesfag søker seg videre mot yrkeskompetanse! Målet må være å samarbeid om å få flere til å søke å fullføre med yrkeskompetanse
Kompetanseutvikling i arbeidsforholdet Yrkesfaglærere skal lære opp elever i fag og yrker som hele tiden forandrer seg. Deler av grunnutdanningen har begrenset holdbarhetstid om ikke det systematisk legges opp til etter- og videreutdanning! Lag et sammenhengende system som også beskriver livslang læring. Hospiteringsordninger bør beskrives inn i et slikt system.
Praksis i utdanningen Yrkesfaglærere må ha mange praktiske verktøy! Tilpasset opplæring og yrkesretting/interessedifferensiering er sentrale stikkord for at de unge når et kompetansenivå som arbeidslivet kan akseptere. Er kvaliteten i praksisen god nok? Er veileder og praksis koblet inn på det 4-årige sammenhengende opplæringsløpet?
Svakheter i dagens rammeplan? Ingen utfyllende vurdering og praksis kan muligens være sterkere enn det gis inntrykk av men.. Arbeidslivskunnskap og nettverk til bransjer/sektorer for samarbeid skolearbeidsliv Tydelig fokus på samarbeid med arbeidslivet for å forstå forventende kvalifikasjonskrav og vektlegging av læringsmål i generelle læreplaner Kjønnsdelte utdanningsvalg