Læringsmiljøets betydning og endringsarbeid i skolen København 06.12.07 Thomas Nordahl Presentasjon av noen forskningsresultater En undersøkelse gjennomført ved årsskifte 2006/2007 blant 9 430 elever fra 5. til 10. klassetrinn i 104 skoler fordelt over hele Norge Informanter elever og deres kontaktlærere Svarprosent 78,6 % Kartlagt en rekke områder i skolen ved hjelp av spørreskjema. Mange spørsmål om hvert område eller begrep.
Spesialundervisning noen forskningsresultater (N spesund. = 634) Skala/faktor Arbeidsinnsats og motivasjon (lærervurdert) Sosial kompetanse Trivsel (elevvurdert) Karakterer Forskjell i st.avvik 1,02 p<.001 1,03 p<.001 0,37 p<.001 1,40 p<.001 Motivasjon og arbeidsinnsats 12,00 Mean of Fakmotarbint 11,00 10,00 9,00 8,00 7,00 ADHD-diagnose Synsvansker Hørselshemming Ikke vansker Andre vansker Generelle lærevansker Fagvansker (dysleksi, dyskalkoli Atferdsproblem, men ikke ADHD Kryss av for om eleven har en av følgende problem eller...
Sumskåre karakterer Kjønnsforskjeller (karakterer) Norsk Jente 4,07 0,57 Gutt 3,51 Matematikk Jente 3,69 0,19 Gutt 3,50 Engelsk Jente 3,84 0,35 Gutt 3,49
Faktorer med forklaringsbidrag til atferdsproblemer i skolen Liten struktur og lavt engasjement i undervisningen Manglende klasseledelse og uklare regler Dårlig relasjon mellom elev og lærer Lite inkluderende elevmiljøer Lite oppmuntring av prososial atferd Manglende tilknytning til skolen (interesser og verdier) Segregerte opplæringstilbud Kjønn (gutt) Empirisk grunnlag - læringsutbytte Evaluering av Reform 97 (Haug 2003) Lærernes grunnleggende ferdigheter i å lede klasser avgjørende for resultatene. Nye arbeidsmåter gir ikke klar bedring i resultater og mestres heller ikke godt nok PISA (Kjærnslie m. fl. 2004/2007) Gode resultater oppnås når lærere som framstår som dyktige ledere med struktur på undervisningen. Gode faglige resultater oppnås i skoler og hos lærere som prioriterer læring foran generell elevaktivitet. Resultater har sammenheng med tydelige krav og noe mindre elevansvar for egen læring.
Innsatser i skolen og læringsutbytte Undervisning Klasseledelse Elevforutsetninger Læringsutbytte Læringsmiljø (Relasjoner, verdier, normer) Ytre rammefaktorer (økonomi, skolestørrelse, læreplan o.l.) Individualisering Svært mange av de organisatoriske, metodiske og innholdsmessige valgene som gjøres i norsk skole kan knyttes til dette perspektivet Individperspektivet peker på de sammenhenger det er mellom de vanskene/problemene som kan tilknyttes eleven og de problemer eleven har i skolen. Fokuset rettes på enkelteleven og vil innebære en individualisert undervisning. Desto mer individualisert undervisning desto bedre undervisningsdifferensiering Individualisering åpner for segregering og kan stå i motsetning til en inkluderende skole.
Bilde i brosjyre fra Kirke- og undervisningsdepartementet (1950) Kollektiv og kontekstuell tilnærming til tilpasset opplæring Vektlegging av deltagelse i det sosiale og faglige fellesskapet for alle elever. Fokus rettes ikke bare på eleven, men også på hvilken sammenheng det er mellom elevens handlinger og og undervisningen og læringsmiljøet i skolen. Denne vektleggingen av kollektive undervisningsformer, sosial deltagelse og kontekstuelle tilnærminger representerer en bred tilnærming til undervisning Det eksisterer i dag forskningsresultater som viser at mange elevgrupper har gode læringsresultater gjennom disse formene for pedagogisk praksis.
Forståelse av undervisningsdifferensiering Smalt perspektiv Bredt perspektiv Individualisering av opplæring ved f.eks. individuelle utviklingsplaner, arbeidsplaner, læringsstiler, ansvar for egen læring. Nivådifferensiering, spesialundervisning Fokus på indre motivasjon Vektlegging av individet framfor fellesskapet. Lærere fortolker smalt Samarbeidskultur i den enkelte skole Inkludering og sosial deltagelse Fokus på kollektive tilnærminger i undervisningen i tillegg til individuell tilpasning. Fokus på både indre og ytre motivasjon. Vektlegging av struktur og tydelighet i undervisningen. Hva er LP-modellen? En modell for pedagogisk analyse og tiltaksutvikling utviklet ut fra forskningsbasert kunnskap. Lærerne tar utgangspunkt i utfordringer i skolehverdagen og i egen pedagogisk praksis. Modellen gir muligheter til å forstå elevenes atferd og læringsstrategier gjennom andre tilnærminger enn det tradisjonelle individperspektivet. Lærerne skal selv velge strategier og tiltak og gjennomføre dette i praksis. Det eksisterer ikke felles metoder eller tiltak som alle lærere skal anvende. Ingen klasserom er like, og derfor finnes det ingen vidunderkur.
Systemteori som grunnlag for LP-modellen Systemteori vektlegger at det enkelte individ er i interaksjon med ulike sosiale systemer eller fellesskap. Kommunikasjon og samhandling etablerer de mønstre og den struktur som senere påvirker interaksjonene i sosiale felleskap. Påvirkning fra de sosiale systemer vi deltar i, kan ingen unndra seg. Sosial påvirkning finner sted enten vi ønsker det eller ikke. Sosiale systemer reguleres blant annet av relasjoner, roller, normer og ledelse. Det er ikke nødvendigvis noen motsetning mellom et systemperspektiv og et individperspektiv. Analysemodellen Formulering av problemstilling og mål Innhenting av informasjon Analyse av opprettholdende faktorer -------------------------------------------------------- Utvikling av strategier og tiltak Gjennomføring av valgte tiltak Evaluering
Systemanalyse Opprettholdende faktor Opprettholdende faktor Problem atferd Opprettholdende faktor Opprettholdende faktor Opprettholdende faktor Sumskåre sosial kompetanse 3,1 3,05 3 2,95 2,9 2,85 2,8 Prosjekt Kontroll 2,75 2,7 2,65 t1 t2
Sumskåre skolefaglige prestasjoner (norsk, matematikk, engelsk, natur- og miljøfag, samfunnsfag) 3,85 3,8 3,75 3,7 3,65 Prosjekt Kontroll 3,6 3,55 3,5 t1 t2 Endring og skolens kultur Det vil som regel være nødvendig å videreutvikle skolens kultur om ulike tiltak skal forankres i skolen og bidra til varige endringer i den pedagogiske praksis. Om ikke skolens kultur videreutvikles og tiltak ikke forankres i skolen, vil tidligere overbevisninger og pedagogisk praksis raskt reetableres. Endringsarbeid vil i stor grad dreie seg om å anvende strategier for implementering på en systematisk måte
Hva er en skolekultur? En skolekultur er overbevisninger, verdier, relasjoner og opplæringsprinsipper i et lærerkollegium. Skolekultur omtales også som skolekoden, skolens ethos eller skolens klima Kulturen bærer gruppens kollektivt aksepterte løsninger videre til nye og uerfarne medlemmer. Kulturen utgjør et rammeverk for den læring og utvikling som skjer i yrket som lærer. Rent fysisk er læreren ofte alene. Psykisk er læreren aldri alene. Kulturen gir en levende kontekst for lærerens utvikling og måte og undervise på. Skolekulturens innhold Innholdet består av alle holdninger, verdier, vaner, antagelser og måter å gjøre ting på som en bestemt gruppe lærere er felles om. Det er slik vi gjør det her hos oss Vi har så lite ressurser at vi har sluttet med tilpasset opplæring Å være felles om noe er både en implisitt og eksplisitt konsensus. En slik konsensus er vesentlig i alle organisasjonskulturer. Det er i innholdet mangfoldet og forskjellene i skolekulturene er størst
Skolekulturens formside Formsiden består av de karakteristiske relasjonsmønstrene og samværsformene mellom medlemmene i en kultur. Formen er å finne i måten relasjonene mellom lærere kommer til uttrykk på. Det er gjennom kulturformen at kulturinnholdet blir realisert, reprodusert og redefinert. Endringer i lærernes verdier og holdninger er ofte betinget av parallelle endringer i relasjonene. Forståelse av formsiden gir muligheter for endringer i innholdet. Ulike skolekulturer (Hargreaves) Fragmentert individualisme Isolasjon og privatiserte lærere Beskyttelse mot innblanding utenfra Utrykk for usikkerhet, angst og frykt for å bli målt (individ/system? Balkanisering Identitet knyttet til en gruppe Lav gjennomtrengelighet og høy stabilitet Lite kollektiv gjennomføring og statusforskjeller mellom grupper Påtvunget kollegialitet Administrativ regulering for å skape kollegialitet, tid og sted, obligatorisk deltakelse Kunstige grep som kan kvele ekte ønsker
Skolekulturer (forts.) Samarbeidskultur Felleskap, tillit og støtte som betyr noe i det daglige arbeidet Nært samarbeid med løpende utvikling Utviklingsorientering, frivillighet og stor innsats Organisatoriske forutsetninger Ledelsen må være villig til å foreta nødvendige prioriteringer knyttet til ressursbruk, intern organisering, planlegging og støtte til lærerne. Det må sikres en bred tilslutning fra lærerne om hva som skal iverksettes. Tiltakene bør være skoleomfattende,dvs at alle lærere bør delta. Foreldrene bør informeres og engasjeres i endringsarbeidet
Opplæring av ansatte Nye strategier og tiltak vil ofte innebære at lærere skal gjøre noe på en ny måte. Det blir sjelden endring i skolen om ikke lærerne endrer seg. Kompetanseheving/opplæring vil som regel være nødvendig. Denne må nå lærerne. Forankring i skolens kultur Det vil som regel være nødvendig å videreutvikle skolens kultur om ulike tiltak skal forankres og bidra til varige endringer i den pedagogiske praksis. Lærerne bør organiseres i grupper der de får nye posisjoner Det må skapes muligheter for pedagogiske samtaler og refleksjon. Lærere må utfordre hverandre.
Integritet og lokal tilpasning Lojalitet og integritet i forhold til tiltak som skal gjennomføres er avgjørende for resultatet. Lokal tilpasning vil ofte være nødvendig, men må balanseres opp mot lojalitet til tiltakene. Skoler og lærere kan mislykkes fordi den lokale tilpasningen blir for stor. Lærere og skoleledere må gjennomføre det de har blitt enige om og vurdere om de når de ønskede resultatene. Systematisk arbeid over tid Prosjekter og endringsstrategier bør innebære systematisk og regelmessig arbeid over tid der innsatsen også er knyttet til pedagogiske praksis. Implementeringsforskning indikerer at 25 % av resultatet skyldes den pedagogiske ideen og 75 % skyldes gjennomføringen og innsatsen i den enkelte skole. Skolens ledelse blir særlig viktig i forhold til å prioritere og opprettholde trykk i et prosjekt over tid. Viktig med ekstern veiledning i utviklings- og endringsarbeid.
Implementerings- og endringsmodell Opplæring av ansatte Forpliktelse og integritet Tiltak Veiledning Endring i praksis Utvikling av felles forståelse og samarbeid Tilpasning til lokal kontekst Behov for en kunnskapsbasert praksis En kunnskapsbasert praksis innebærer at det til grunn for et pedagogisk tiltak skal eksistere forskning som viser at under et sett av betingelser gir tiltakene i stor grad ønskede resultater. Dette øker sannsynligheten for å oppnå de resultater vi ønsker. Det kan betraktes som etisk uforsvarlig å ikke stille spørsmål om det vi gjør gir ønskede resultater.
Ulike kunnskapstyper Erfaringsbasert kunnskap Den erfaringsbaserte kunnskapen vil i hovedsak være subjektiv ved at det er den enkelte læreres private erfaringer og oppfatninger som ligger til grunn. Brukerbasert kunnskap Brukerbasert kunnskap er i skolesammenheng kunnskap som er knyttet til de erfaringer foreldre og elever har fra opplæringen. Forskningsbasert kunnskap Dette er generalisert kunnskap som er utviklet gjennom forskningsbaserte utviklingsprosjekt og evalueringer.