Utgangspunktet når vi startet med Kunnskapsdokumentet: Helse i plan--veileder. Kunnskapsdokument 2012 Næringssenteret i Vestfold AS Andebu kommune 1

Like dokumenter
Kommunenes arbeid med statistikk, analyse og planarbeid

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven)

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Folkehelseloven. Hanne Mari Myrvik

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege

Omsorg 2020 som en helhetlig og integrert plan i kommunene hvor finner Omsorg 2020 sin plass i kommuneplanens samfunnsdel?

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi

F O L K E H E L S E O V E R S I K T E R

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Folkehelseperspektivet i kommunal planlegging

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Nettverkssamling Rogaland 6. juni 2013

Koblingen mellom folkehelseloven og plan- og bygningsloven

Det gode liv i Stavanger. Strategiplan for folkehelsearbeidet

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/448-2 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: HØRING AV FOLKEHELSEFORSKRIFTEN - SVAR FRA ALTA KOMMUNE

Folkehelsearbeid i kommunen. Kurs C: Forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid Asker juni 2018

Folkehelsearbeid i kommunen etter Folkehelseloven 2012

Folkehelse inn i kommunal planlegging. Sigri Spjelkavik rådgivar folkehelse

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011

Planlegging som et verktøy for et sterkere lokaldemokrati

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Samhandling for et friskere Norge

Hva vil vi med Stange? Kommuneplanens samfunnsdel

Folkehelse i byplanlegging

Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Den gode samfunnsdelen. - Tonje Rundbråten, kommuneplanlegger Nedre Eiker

Folkehelseloven. 1.Formål Formålet med denne loven er å

Planprogram Kommunedelplan for folkehelse, omsorg og samhandling

Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin

Bakgrunn, hensikt, funn og erfaringer.

NASJONALT AKTØRKART OVERSIKT OVER RELEVANTE AKTØRER I STRATEGISK FOLKEHELSEARBEID

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Koblingen folkehelse planlegging

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Nasjonale forventninger og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016

Ny lov nye muligheter!

Forebyggende helsearbeid; erfaringer og effekt

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Nesodden kommune Planprogram for folkehelseplanen

Oversikt over folkehelsen i Rakkestad kommune. Astrid Rutherford Folkehelserådgiver/ Kommunelege Rakkestad kommune

SEVS. Folkehelseperspektivet i kommunal planlegging. Kirkenes 5. september Prosjektleder John H. Jakobsen

Hvordan lykkes med forankring av folkehelsearbeidet i kommunen?

Planstrategi og Kommuneplanens samfunnsdel

HVORDAN HAR VI DET I FAUSKE? Folkehelserådgiver Irene Larssen

Disposisjon. 1. Kort om kjennetegn ved folkehelsearbeid. 2. Forventninger til kommunene - kommuners ansvar for folkehelsearbeid

Hvis folkehelse er alt, kanskje det ikke er noe? Om møtet mellom helse og plan. Dr. scient Ulla Higdem

Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorene

Folkehelsekonferansen 2014

Helse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt. Folkehelse/fysaksamling Brittania oktober

GJERDRUM KOMMUNE PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOLKEHELSE I GJERDRUM

Folkehelseoversikt datafangst for bedre folkehelse?

Hvordan skape meir folkehelse?

Behandlet av Møtedato Saknr 1 Plan- og økonomiutvalget /18

HØRING - FORSLAG TIL NY FOLKEHELSELOV

Vestfolds muligheter og utfordringer. Linda Lomeland, plansjef

Kommunesammenslåing som utvikling

Helhetlig styring i et folkehelseperspektiv, Midtre Gauldal kommune. Plankonferanse , Trondheim

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025

BARDU KOMMUNE STATISTIKKDOKUMENT

Høringsuttalelse planstrategi Sør-Odal kommune

Oversiktsarbeidet. Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet

Erfaringer fra oversiktsarbeidet. KS læringsnettverk 3.mai 2016, Anne Slåtten

Arbeidet med Økonomiplan

Folkehelsearbeid i kommunen

Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen

Regional og kommunal planstrategi

Planlegging. Grunnlag for politisk styring. Samtidig planlegging

Temaplan barn og unge. Tjenestekomiteen 18. april 2017

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for

Kommunalt plan- og styringssystem

Kommunalt plansystem. Nes kommune Akershus

KOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL

Kartlegging og mulighetsstudie for flersenterkommunen Holmestrand Sande - Hof - Re. Kommuneplanlegger Inger Christensen

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

ET MÅL UTEN EN PLAN ER BARE EN DRØM? OM MØTET MELLOM HELSE OG PLAN. DR. SCIENT ULLA HIGDEM, HØGSKOLEN I INNLANDET, HINN

tilsyn med kommunenes folkehelsearbeid

Folkehelsa i Fauske - Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer. Overskrift. Undertittel ved behov

Kommunedelplan. folkehelsearbeid Kortversjon

Slik gjør vi det i Sør-Odal

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Samfunnsmål og strategier

Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga?

Helse i alt vi gjør!

Kommunal og regional planstrategi fokus på hvordan. Bodø 20. mars 2012 Asle Moltumyr Helsedirektoratet

SEKTORPLAN FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum

Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Oversiktsarbeidet. «Frå oversikt til handling» Marie Eide 3 september Trygg framtid for folk og natur

Erfaringer fra Meldal kommune Innlegg på plankonferanse Petter Lindseth, rådmann.

Koblingen folkehelse planlegging

Tanker og bidrag til helseovervåking. Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt

Kunnskapsgrunnlag - utviklingstrekk og utfordringer - Gildeskål kommune 2016

Kommunereformen konkrete innspill. Signe Pape, KS regiondirektør Akershus og Østfold

Kommunal styring og planlegging. v/seniorrådgiver Bente Kne Haugdahl

Transkript:

Utgangspunktet når vi startet med Kunnskapsdokumentet: Helse i plan--veileder 1

Fakta-kunnskap om Andebu Formålet: Sette fokus på samfunnsutvikling som fremmer folkehelse; trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og som forebygger ulike sykdommer, skade eller lidelse. Bruksområder: Gi folkevalgte et bedre og bredere beslutningsgrunnlag Synliggjøre utfordringer som kommunene står over for Bedre grunnlag for kommunens planstrategi Være grunnlagsdokument ved årlig rullering av økonomiplan Et levende dokument, tilrettelagt for årlige oppdateringer Samling med informasjon og opplysninger fra ulike kilder Informasjon til innbyggerne 2

Fakta-kunnskap om Andebu Ivareta helsehensyn i utarbeidelsen av kommuneplaner og andre planer. Omtaler viktige helsehensyn som bør vurderes i forbindelse med planlegging etter plan- og bygningsloven Folkehelsearbeidet skal være tverrfaglig og tverretatlig, og sikres en helhetlig samordning gjennom kommuneplanens samfunnsdel. (Utstrakt bruk av sektorplaner kan være et hinder) Innarbeiding av folkehelseperspektivet i all planlegging er en av satsingene. 3

Folkehelsearbeidets hovedfokus er arbeidet for å påvirke befolkningens levekår på en helsefremmende måte. Dette handler om: hvordan man bor, økonomisk trygghet, arbeidsdeltakelse, gjennomført skolegang, tilgjengelighet til tjenester ved behov, ytre miljø og sikkerhet, deltakelse som vanlig samfunnsborgere og levevaner. 4

Omfang og metode Hovedkilder SSB / KOSTRA (Statistikkbanken) Folkehelseinstituttet, særlig kommunehelsestatistikk Skoleporten (Utdanningsdirektoratet) Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) NGU / Arealis Andebu kommune Referansekommuner: Sande, Re og Stokke, samt også fylket og landet 111 figurer (diagram, tabeller og kart) Alle figurer har detaljert kildeopplysning, samt link til kilden Pt. 70 siders dokument Levende dokument som skal utvikles videre 5

Dokumentets hovedinnhold 1. Innledning 2. Status og utfordringer 3. Befolkningsutvikling 4. Arbeidsliv og inntekt 5. Helse 6. Oppvekst og boligforhold 7. Folkehelsebarometeret 8. Areal, ytre miljø og sikkerhet 9. Kommuneøkonomi 10. Lokaldemokrati 6

Praktisk bruk / digital versjon Aktiv innholdsoversikt: Museklikk på innholdsoversikt direkte til siden. Aktiv figur liste: Museklikk på figurlisten bakerst direkte til figuren. Aktive kildehenvisninger: «Link» etter kildehenvisning kortest vei til kilden Alle figurer har i tillegg detaljert kildehenvisning Aktiv grafikk I Word versjon er de fleste figurer / grafikk aktive ved å bruke musepeker: 7

Prosent Prosent 3. Befolkningsutvikling 3.1. Folkemengde 3.2. Befolkningsstruktur 3.3. Husholdninger 3.4. Ungdomstilvekst - tilbakeflytting Eksempel 3.3.: Eneforsørgere 25,0 20,0 19,0 17,5 18,8 19,2 15,0 22,1 Privat husholdning med 1 person 18 16 14 10,0 5,0 0,0 12 10 8 Sande Re 2005 2007 2009 2011 8

Andel (prosent) 4. Arbeidsliv og inntekt 4.1. Bedrifter og næringsliv 4.2. Arbeidsdeltakelse 4.3. Inntekt Eksempel 4.3: Bruttoinntekt per husholdning Sosialhjelp som hovedinntekt 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Sande Re Andebu Stokke 750 000 kr og over 550 000-749 999 kr 450 000-549 999 kr 350 000-449 999 kr 250 000-349 999 kr 150 000-249 999 kr Under 150 000 kr 60,0 55,0 50,0 45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 2005 2007 2009 2011 Sande Re Andebu Stokke 9

Prosent Kroner per innbygger 5. Helse 5.1. Overvekt fra fødsel til voksen alder 5.2. Sykehusinnleggelser 5.3. Skader og sykdom 5.4. Levevaner og individuell helseatferd 5.5. Pleie og omsorg Eksempel 5.5: Andel årsverk brukerrettede tjenester med fagutdanning 80 75 70 65 60 55 50 45 40 2008 2009 2010 2011 Sande Re ANDEBU Stokke Pleie og omsorg: Netto driftsutgifter pr. innbygger (kr.): 14000 13000 12000 11000 10000 9000 8000 2008 2009 2010 2011 Sande Re ANDEB U 10

Prosent Prosent 6. Oppvekst og boligforhold 6.1. Skole og utdanning 6.2. Boligforhold 6.3. Kulturtilbud og sosialtilhørighet 6.4. Psykisk utviklingshemmede 6.5. Barnevern Eksempel 6.1: 100 80 60 40 20 0 NASJONALE PRØVER FOR 5. KLASSETRINN Mestringsnivå i REGNING: Mestringsnivå 3 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 1 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 33 45 22 59 37 45 23 20 18 18 50 25 48 32 27 Sande Re ANDEBU Stokke Vestfold 11

7. Folkehelsebarometer 12

8. Areal, ytre miljø og sikkerhet 8.1. Infrastruktur og kommunikasjon 8.2. Natur, miljø og klima Eksempel 8.2: Grunnvannsbrønner 13

Kroner 9. Kommuneøkonomi 9.1. Langsiktige økonomiske mål 9.2. Økonomiske nøkkeltall 9.3. Overføringer og frie inntekter 9.4. Omstillingsprosjekt 2012 - Andebu Eksempel 9.2: NØKKELTALL 4: Netto lånegjeld i kroner per innbygger 50000 45000 40000 35000 30000 25000 20000 15000 10000 5000 0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Sande 18614 20203 16461 25922 25203 29797 33540 35904 36683 Re 31806 34828 37307 39100 37666 38279 39225 46744 46842 ANDEBU 21255 25087 27190 25479 28151 27579 34403 33459 31640 Stokke 18373 21507 22965 21493 25512 28220 30517 32311 32604 Vestfold 18594 20105 22898 22073 23541 26270 24968 28364 30756 14

Prosent Antall stemmer 10. Lokaldemokrati Eksempel: Valgdeltakelse de siste fire kommune-/fylkestingsvalg 68,0 66,0 64,0 62,0 60,0 58,0 56,0 54,0 1999 2003 2007 2011 Sande 63,1 62,4 63,0 64,5 Re 65,2 61,2 62,3 63,8 ANDEBU 61,4 58,0 60,7 62,1 Stokke 62,4 61,7 59,4 65,9 Godkjente partistemmer ved siste kommunevalg 800 700 600 500 400 300 200 100 0 AP Frp H Krf Sp SV V 2007 482 502 335 362 275 163 244 2011 710 356 600 169 439 68 192 15

Basert på KUNNSKAPSDOKUMENTET 2012 PLANSTRATEGI FOR KOMMUNEPLAN 2014 2026 16

Kunnskapsdokumentet PLANPROGRAM FOR KOMMUNEPLAN 2014 2026 2013 17

18

Kunnskapsdokumentet oversikt som styringsverktøy Organisering Hvem deltok: Miljørettet helsevern, fylkesmannen inne som ressurs, virksomhetslederne, ekstern støtte Forankring: Rådmannens ledergruppe. Tidligere utarbeidet Helse i plan veileder ble mal for oppbygging Hvilke data brukte dere/evt. hva valgte dere bort, Hvordan og hvor er dokumentet presentert? Politisk i kommunen, rådmenn og ordførere i Vestfold, plannettverk, Vestfold, Hordaland fylke, enkelte andre kommuner i Vestfold Hva skjer videre : Justeres og utvikles for 3. gang, er lagt om på en ny plattform, Godt samarbeid med konsulentfirma Ressurser som gikk med til arbeidet. Søkte om fornyingsmidler (skjønnsmidler) 19

Oppsummering Ved hjelp av Kunnskapsdokumentet er det identifisert viktige folkehelseutfordringer i Andebu. Kunnskapsdokumentet er utgangspunktet til planstrategi. Planstrategien er forprosjekt for samfunnsdelen. Vi prøver å tenke helse i alt vi gjør. (Samhandlingsreformen) Vi må rette innsatsen mot der virkningen kan ha størst effekt. Vi må løfte blikket og jobbe tverrsektorielt Folkehelse er samfunnsutvikling. Alle må bidra til at kunnskapsdokumentet blir et aktivt og framtidsrettet styrings verktøy. Andebu kommune har fått Fornyingsmidler fra fylkesmannen til prosjektet Helse i plan. Kunnskapsdokumentet er en viktig del av det prosjektet. Til hovedinndeling Hele dokumentet finner dere på Andebu kommunes hjemmeside under Aktuelt Rådgiver folkehelse Grete Evensen Øvrum tlf. 99152452 20