Kommuneplan for Drammen Høringsutkast

Kommuneplan for Drammen 2007-2018 Høringsutkast Forslag pr. 11.01.07 Obs! Vesentlige innholdsmessige endringer/tillegg gjort i etterkant av kommuneplanutvalgets gjennomgang 5.12 er markert med gul bakgrunn 1

INNLEDNING...4 PLANPROSESSEN...4 KOMMUNEPLANENS FUNKSJON...5 STRATEGIEN I KORTFORM...6 VERDIGRUNNLAGET...6 VISJON OG MÅL FOR UTVIKLINGEN MOT 2011...7 KOMMUNEPLANENS PERSPEKTIVER...8 GJENNOMFØRINGEN...9 BEFOLKNINGSUTVIKLING... 12 BEFOLKNINGSVEKST...12 BEFOLKNINGSSTRUKTUR...12 HVILKE BEFOLKNINGSGRUPPER VOKSER I DRAMMEN...14 BEFOLKNINGSFRAMSKRIVNING...15 STYRINGSMULIGHETER...19 BÆREKRAFTIG UTVIKLING... 20 ENERGI OG KLIMAUTFORDRINGER...20 LOKAL LUFTFORURENSNING...21 AREALFORVALTNING...21 VANNMILJØ...23 BYØKOLOGI...23 REGIONALE UTFORDRINGER...24 DRAMMENS REGIONALE ROLLE... 25 REGIONALT SAMARBEID...25 NY REGIONSSTRUKTUR I NORGE...26 DRAMMEN SOM ET SENTER I EN FLERKJERNET OSLOREGION...27 INTERNASJONALT ARBEID...27 NÆRINGS - OG KOMPETANSEUTVIKLING... 29 ØNSKET NÆRINGSUTVIKLING...29 NÆRINGSAREALER...33 BOLIGUTVIKLING... 36 UTFORDRINGER I BOLIGPOLITIKKEN...36 BOLIGDREVET BEFOLKNINGSVEKST...36 NYE BOLIGER BEHOV, LOKALISERING, BOLIGTYPER...37 BOLIGKVALITET OG BYMILJØ...38 BOLIGBYGGING SOM GRUNNLAG FOR VERDISKAPNING...39 BOLIGTILBUD TIL SPESIELLE GRUPPER...40 NYE BOLIGKONSEPTER...40 SAMFERDSEL... 41 TRANSPORT, MILJØ OG BÆREKRAFT...42 HOVEDVEISYSTEMET...43 BRAKERØYA SOM SAMFERDSELSKNUTEPUNKT...44 TRAFIKKSIKKERHET...44 MYKE TRAFIKANTER...45 KOLLEKTIVTRAFIKK...46 PARKERING...46 DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV EKSISTERENDE VEINETT...47 2

KUNST, KULTUR, FRITID... 49 KUNST OG KULTUR...49 REGIONALE KUNST OG KULTURINSTITUSJONER...50 KULTURARRANGEMENTER...51 MØTEPLASSER...51 KIRKE...52 IDRETT OG FRILUFTSLIV...52 ET FOREBYGGENDE PERSP EKTIV...53 FRIVILLIGHETENS ROLLE...53 BRUKERRETTEDE TJENESTER... 54 TJENESTENES KVALITET OG KVANTITET...54 TJENESTEUTVIKLING I TRÅD MED BEFOLKNINGSUTVIKLINGEN...55 BARN, UNGDOM OG OPPVEKST...56 HELSE OG OMSORG...58 SOSIALE TJENESTER...59 STEDSUTVIKLING - KVALITET I FYSISKE OMGIVELSER... 61 SKOGER BYGDA I BYEN...61 ELV, FJORD OG VANNMILJØ...62 NATUR OG GRØNTSTRUKTUR...62 KULTURMINNER...62 BYFORM, ARKITEKTUR OG ESTETIKK...63 VEGPAKKE DRAMMEN OG BYBILDET...63 OMGIVELSER FOR ALLE UNIVERSELL UTFORMING...63 MØTEPLASSER I DET OFFENTLIGE ROM...64 SENTRUMSUTVIKLINGEN...64 ENDRINGSOMRÅDER/BYUTVIKLINGSOMRÅDER...64 AREALBRUKSSTRATEGI... 66 UTGANGSPUNKT OG UTFORDRINGER...66 BYGGEOMRÅDENE...67 TRAFIKKSYSTEMET...72 GRØNTSTRUKTUR OG LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSOMRÅDENE (LNF)...72 AREALDELEN SOM PLAN- OG STYRINGSVERKTØY...73 FORHOLDET TIL GJELDENDE PLANER...74 AREALDELKARTET...74 VEDLEGG... 75 KOMMUNEPLANENS AREALDEL...75 BYSTYRETS BEHANDLING (LEGGES INN)...75 BEFOLKNINGSSTATISTIKK...76 BOLIGSTATISTIKK...88 3

INNLEDNING Dette er et forslag til plan for utviklingen av Drammen kommune fram mot år 2018. Planforslaget består av en strategisk samfunnsdel, og en arealdel der den overordnede disponering av kommunens arealer fastlegges. Arealdelen, dvs. plankartet og bestemmelsene, er juridisk bindende. Forslaget til kommuneplan skal ivareta grunnleggende verdier knyttet til en bærekraftig utvikling av et trygt velferdssamfunn. Kommuneplanen er basert på føringer fra byens politikere, innspill fra innbyggere, næringsliv, nabokommuner og regionale myndigheter, samt faglige utredninger. I tillegg tar forslaget til kommuneplan utgangspunkt i statlige føringer slik de framgår bl.a. i form av rikspolitiske retningslinjer. Kommuneplanen skal også bidra til å følge opp regional planlegging slik den kommer til uttrykk i vedtatt fylkesplan for Buskerud. Kommuneplanarbeidet er lovpålagt gjennom plan- og bygningslovens paragraf 20-1. Der heter det at kommunene skal utarbeide en kommuneplan, og at kommunestyret minst en gang hver valgperiode skal vurdere planen samlet. Planprosessen I arbeidet med forrige kommuneplan for Drammen (2003-2014) ble det utformet en visjon for Drammen: "Miljø- og kompetansebyen Drammen en tett, mangfoldig og levende by i et vakkert landskap". Det ble utarbeidet overordnede målsettinger knyttet til økt bolig- og befolkningsvekst og til utvikling av byens sentrum. Det ble også vedtatt mål for kompetansebasert næringsutvikling, mer profesjonelt kulturliv, kvalitet i tjenestetilbudet og regionalt samarbeid. Utgangspunktet for arbeidet med ny kommuneplan 2007-2018 har vært at visjon, overordnede mål og føringer i forrige kommuneplan i hovedsak skal videreføres. Det har følgelig vært lagt opp til en relativt enkel rullering med fokus på oppdatering og styrking av kommuneplanen på utvalgte områder. I henhold til føringer i plan- og bygningsloven er arbeidet med kommuneplanen delt i to hovedfaser med følgende milepæler: Fase I - Utarbeidelse av kommuneplanprogram: September 2005: Vedtak i formannskapet om at arbeidet med ny kommuneplan for Drammen 2007-2018 settes i gang. Mars 2006: Vedtak i bystyret om annonsering av oppstart av kommuneplanarbeidet og utlegging av forslag til planprogram til offentlig ettersyn. April Mai 2006: Forslag til planprogram ute til offentlig ettersyn. Juni 2006: Endelig vedtak i bystyret av planprogram Fase II - Utarbeidelse og behandling av planforslag: September 2006: Vedtak i formannskapet vedr. forslag om arealbruksendringer som følges opp med konsekvensvurdering. 4

Januar 2007: Vedtak i bystyret om utlegging av forslag til ny kommuneplan til offentlig ettersyn. Februar-mars 2007: Forslag til ny kommuneplan ute til offentlig ettersyn. Juni 2007: Endelig behandling i bystyret av ny kommuneplan Det legges vekt på at kommuneplanen for Drammen skal være godt forankret gjennom medvirkning fra byens innbyggere, næringsliv, interessegrupper, nabokommuner og regionale myndigheter. Bare dersom alle aktører har et eierforhold til planen vil den kunne gjennomføres etter hensikten. I forbindelse med offentlig ettersyn av planprogram ble det gjennomført møter med ulike aktører og interessegrupper, og planprogrammet var tema i åpne bydelskonferanser. Tilsvarende møter vil etter planen også bli gjennomført i forbindelse med høringen av planforslaget. Kommuneplanens funksjon Bystyret behandler løpende store og små enkeltsaker. I kommuneplanen samles og formuleres de overordnede politiske målsettinger og retningsvalg for Drammens utvikling. Kommuneplanen skal gjøre det lettere for bystyret å foreta vurderinger basert på helhet og sammenheng mellom enkeltsakene. Den skal også gi klare signaler om hvilken retning kommunen arbeider i, og hvor den kommunale innsatsen skal settes inn. Kommuneplanen har et 12 års perspektiv og må derfor være robust i forhold til kortsiktige svingninger og endringer i rammebetingelser. Den skal synliggjøre de strategiske og overordnede valgene. I arbeidet med planen er oppmerksomheten derfor rettet mot forhold som vil ligge relativt fast over tid, og som det er meningsfylt å legge langsiktige planer for. Kommuneplanen skal bidra til å sette alle kommunens planer inn i en helhet. Tematisk eller geografisk avgrensede planer går mer i dybden i sine analyser og er mer konkrete i sin behandling av mål og virkemidler. I forbindelse med kommuneplanen er det etablert en oversikt over status for de mest sentrale plandokumentene og behovet for oppfølgende planarbeider. Kommunens programmering av konkrete oppgaver skjer gjennom de årlige økonomiplaner. Det er der det settes av økonomiske ressurser til å gjennomføre tiltak. Kommuneplanen påvirker arbeidet med økonomiplanen på to måter. Direkte skjer dette gjennom å legge føringer for den totale samlede prioritering. Indirekte gis det føringer i forhold til utvikling av underliggende planer der tiltak er beskrevet så detaljert at de kan settes inn i økonomiplanen. 5

STRATEGIEN I KORTFORM Verdigrunnlaget Sentrale verdier i kommuneplanen er knyttet til bærekraftig utvikling, flerkulturelt mangfold, velferd og individuell mestring, folkehelse og trygt bysamfunn. En bærekraftig byutvikling Bærekraft skal være et grunnleggende prinsipp når bysamfunnet utvikles. Fortsatt vekst i Drammen møter utfordringer som høyt ressursforbruk, klimaendringer og nedbygging av verdifulle arealer. Samtidig skal byens grønne omgivelser og kulturminner ivaretas. Lokal deltagelse er en forutsetning for at en bærekraftig utvikling kan realiseres. Drammen skal preges av et aktivt lokaldemokrati og gode medvirkningsprosesser. Kulturelt mangfold Drammen er en by som preges av kulturelt mangfold. Etnisk mangfold er en del av dette, i og med det betydelige antall innvandrere som bor i byen. Det kulturelle mangfoldet er en styrke for byen, men også en utfordring. Det forutsetter toleranse for ulikhet og evne til å ta det kulturelle mangfold i bruk som ressurs og kreativ stimulans. Drammen har som målsetting å være en foregangskommune i forhold til å skape et inkluderende samfunn. Det skal være et samfunn uten rasisme, men med en åpen og likefrem debatt om de muligheter og utfordringer det flerkulturelle Drammen står overfor. Velferd, individuell mestring og menneskeverd Følelsen av å mestre sin egen livssituasjon, og å ha noe å bidra med til fellesskapet, er grunnleggende for menneskenes selvfølelse. Målet er å skape et velfungerende samfunn der alle har et godt sosialt og økonomisk sikkerhetsnett, samtidig som innbyggerne ikke fratas ansvaret for og retten til å bestemme over sine liv. Folkehelse God helse er et viktig grunnlag for menneskelig aktivitet, utfoldelse og livskvalitet. Fysisk aktivitet og kontakt med naturen er viktig for en god folkehelse. Drammen skal ha fokus på alt som bidrar til å bedre innbyggernes generelle helsetilstand, så vel fysisk som mentalt. En trygg by Det er ikke grunnlag for å si at Drammen er en mindre trygg by enn andre større byer i Norge. Allikevel er det grunn til å være bekymret for den utvikling vi ser når det gjelder vold og rus, særlig blant barn og unge. Følelse av trygghet, både i egen bolig og i det offentlige rom, er viktig for et godt liv. Det rettes i dag betydelig oppmerksomhet mot samfunnets sårbarhet og evne til å takle kriser. Dette gjelder både internasjonalt, nasjonalt og lokalt. Drammens kommuneplan skal bidra til å utvikle et robust bysamfunn der sårbarheten i forhold til uønskede hendelser er minst mulig. 6

Visjon og mål for utviklingen mot 2011 Som ledd i arbeidet med kommuneplan 2003-2014 ble det utformet en visjon for utvikling av drammenssamfunnet: "Naturbania". I denne visjonen er det utformet overordnede målsettinger knyttet til bl.a. økt bolig- og befolkningsvekst samt by- og næringsutvikling. Disse skulle være retningsgivende for utviklingen av Drammen fram mot byjubiléet i 2011. Føringene i kommuneplanen for Drammen 2003-2014 er videreført. Det har imidlertid vært ønskelig med sterkere føringer om utvikling av et bærekraftig bysamfunn, et inkluderende flerkulturelt samfunn, samt å sikre kvaliteten på kommunens tjenester. Visjon og målsettinger vedtatt gjennom arbeidet med kommuneplan 2003-2014 var som følger: Visjon "Miljø- og kompetansebyen Drammen en tett, mangfoldig og levende by i et vakkert landskap". Målsettinger Drammen skal legge til rette for en befolkningsvekst på anslagsvis 1,5 % per år, og styre sin boligpolitikk etter dette målet Tyngden i befolknings- og boligutviklingen skal komme i sentrum og sentrumsnære områder Drammen må ha et boligtilbud som bygger oppunder kommunens satsing på kompetanse- og næringsutvikling, og med en sosial profil Drammen skal utvikle sentrumsområdet og byaksen som møteplass og arena for opplevelse og kultur Drammen skal ta vare på sine verdier og sitt særpreg. Kvalitet i de fysiske omgivelsene skal være et kjennetegn for Drammen Legge spesielt til rette for arbeidsintensiv og kunnskapsbasert næringsvirksomhet Etablere et konkurransedyktig forsknings- og utdannelsesmiljø som beriker tilbudet i nærregionen, i Oslofjordregionen og i landet som helhet Det profesjonelle kulturlivet styrkes, bl.a gjennom at flere kunstnere etablerer seg i byen, og det må legges bedre til rette for amatørene. Byens kulturelle mangfold tas i bruk som en ressurs Drammen må ha et tjenestetilbud som i kvantitet og kvalitet er på nivå med sammenlignbare storbyer og nærliggende kommuner Skolen og oppvekstmiljøet til barn og ungdom må styrkes Det skal skapes trygge miljøer i Drammen, i skolen og i nærmiljøet forøvrig Drammen kommune skal arbeide for et formalisert regionsamarbeid for å løse viktige fellesoppgaver som for eksempel infrastruktur, miljø, arealutvikling og næringsutvikling med kommunene på strekningen Bærum-Skien Kollektivtilbudet i nærregionen skal forbedres Drammens positive særpreg skal markedsføres 7

Kommuneplanens perspektiver I denne kommuneplanen er strategiene for å realisere byens visjon og overordnede mål bygget opp rundt ti stolper, og disse gjenspeiles i kapittelinndelingen: Befolkningsutvikling Drammens ambisjon om en årlig befolkningsvekst på ca. 1,5 % innebærer en økning i forhold til den veksttakten byen har hatt til nå. Endringer i befolkningens sammensetning og økt befolkningsvekst gir flere utfordringer. Større barnekull fører til behov for flere skole- og barnehageplasser. Byen vil også få en økning i andelen innbyggere med innvandrerbakgrunn. Drammen preges allerede av et etnisk og kulturelt mangfold, og dette vil forsterke seg. Drammen er en flerkulturell by, og kommuneplanen skal gjenspeile dette. Bærekraftig utvikling Drammen har fått et nytt merkenavn: "Elvebyen Drammen". Byen bør leve opp til dette og utvikle seg som en attraktiv og miljøvennlig by med vannspeil og åpne bekker, sammenhengende og frodige grøntområder og lite forurensing. Disse målene krever bevissthet om lokale og globale utfordringer. Drammen må forvalte sine ressurser og ta i bruk innovative virkemidler i bruk som er forenlig med en bærekraftig utvikling. Drammens regionale rolle. Drammensregionen utvikler seg til en stadig mer integrert region, og er også blitt stadig mer integrert i resten av hovedstadsregionen. Internasjonale trender og utviklingstendenser blir stadig mer merkbare og styrende for utviklingen i Drammen. Drammen skal være en attraktiv by for nærregionen og en tydelig kjerne innen hovedstadsområdet. Byen må være en pådriver i det formaliserte regionsamarbeidet for å løse viktige fellesoppgaver. Nærings- og kompetanseutvikling. Drammen er sentralt plassert på østlandet og et naturlig knutepunkt for gods- og persontrafikk, på vei, sjø og bane. Denne posisjonen gir nærhet til arbeidskraft og nærhet til markedet. "Papirbredden Drammen kunnskapspark" etableres og vil bli et kraftsenter innenfor innovasjon, forskning og utvikling. Drammen vil få en sterkere posisjon, også som lærested. Boligutvikling. Drammen skal stimulere til økt befolkningsvekst gjennom tilrettelegging for økt boligbygging. Ny boligbygging skal oppfylle målene om å utvikle en tett og mangfoldig by langs elvedalen og fjorden. Nybygging skal i hovedsak skje gjennom fortetting i sentrum og i sentrumsnære områder. I det regionale boligmarkedet skal Drammen først og fremst tilby sentralt beliggende byboliger med urbane kvaliteter. Det er samtidig viktig å ivareta en balanse i boligmassen gjennom å tilrettelegge for eneboliger og småhusbebyggelse. For å trekke til seg yngre og høyt kvalifiserte mennesker i etableringsfasen er det viktig at boligmarkedet kan tilby rimelige boliger. For å imøtekomme boligbehovet for vanskeligstilte på boligmarkedet er det også behov for boliger med en sosial profil. Samferdsel. Den pågående utbyggingen av et hovedveisystem for Drammen har gitt og gir fortsatt en unik mulighet til å skjerme sentrum for negative følger av biltrafikken. Gjennom Veipakke Drammen skapes bedre forhold for kollektivtrafikk, fotgjengere og syklister. Det er nå viktig 8

å fokusere på en fortsatt positiv utvikling, slik at sentrumsgatene ikke fylles opp med nyskapt trafikk. Utfordringen blir å utvikle mer bærekraftige og effektive transportmønstre. Kunst, kultur, fritid. Kunst, kultur, idrett og friluftsliv er viktige byggestener i arbeidet med å gjøre Drammen til en vakker, levende og mangfoldig by. Det er en utfordring å utvikle et så rikt tilbud at hele regionen med dens etniske og sosiale mangfold opplever byen som sin. Det er en prioritert oppgave å utvikle arenaer der ulike folkegrupper kan møtes, stimulere hverandre og sammen utvikle byens egen kulturelle identitet. Utvikling av kommunale tjenester. Kommunen har et grunnleggende ansvar for et godt tjenestetilbud overfor byens innbyggere. Dette gjelder uansett om tilbudet vurderes objektivt etter fastsatte kriterier eller om det måles etter innbyggernes forventninger og subjektive opplevelser. Tjenestetilbudets opplevde kvalitet bestemmer for en stor grad tjenestenes og kommunens omdømme. Det er spesielt viktig å sikre et nødvendig sikkerhetsnett for de av kommunens innbyggere som er særlig utsatt og som har et erklært behov for et kommunalt tilbud. Stedsutvikling. Drammens fysiske utforming og omgivelser er en del av rammen om det gode liv. En av de viktigste faktorene innen byutvikling og byens attraktivitet er kvaliteten i de fysiske omgivelsene. Drammen omfatter både bygda og byen, ulike bydeler, uberørte naturområder, elv og fjord, og det er viktig å ta vare på og videreutvikle disse forskjellige "landskapstypene". Drammen sentrum, med byaksen, skal videreutvikles som byens og regionens naturlige møteplass og tyngdepunkt. Elvebyen Drammen skal videreutvikle forholdet til elv og fjord, vann og vannmiljø. Arealbruk og arealutvikling. Arealdelen av kommuneplanen skal gi styring med bruk og vern av alle arealer i kommunen. Arealdelen skal understøtte det strategiske grunnlag for en langsiktig vekst i tråd med Drammen kommunes visjon; et kompakt utbyggingsmønster, en samordnet areal- og transportutvikling, tilrettelegging for kollektivtransport og videreutvikling av kontakten mot elva og fjorden og tilhørende miljøkvaliteter. Gjennomføringen Økonomiske rammer Drammen kommune har vært gjennom flere runder med økonomiske tilpasninger. Det vil fortsatt være nødvendig å husholdere med ressursene. Enkelte satsningsområder i forslaget til kommuneplan vil kreve økte ressurser. Dette vil medføre krevende prioriteringer i planperioden. Norske kommuner har aldri hatt ubegrensede økonomiske ressurser. Evnen til hushold og prioriteringer har kjennetegnet virksomheten. I kommuneplanen er det angitt områder og utfordringer som krever økte ressurser. I utgangspunktet må kommunen være forberedt på at det økonomiske fundamentet må sikres gjennom egne tiltak. Befolkningsvekst kan gi økte ressurser til kommunen. Ved tilflytning viser det seg imidlertid at utgiftene ofte kommer før inntektene, f eks ved økt behov for skole- og barnehageplasser. 9

Drammen har på slike sentrale områder allerede god kapasitetsutnyttelse. Kommunen må sikre seg økonomisk handlefrihet både på kort og lang sikt. Dette innebærer krav om et årlig driftsoverskudd. Drammen kommunes overordnede utfordring er å nå vedtatte politiske mål innenfor de økonomiske rammer som gjelder. Dette krever en to-beint strategi. Det vil kunne bli nødvendig å justere ambisjonsnivået fra år til år. Samtidig må kommunen ha evne til å redusere innsatsen på viktige områder uten å tape kommuneplanens mål av syne. En forutsetning for å lykkes med dette er en kommuneorganisasjon med tilpasnings- og endringsevne. Kommunen må samtidig bremse og gi gass. De økonomiske grep kommuneplanen baseres på, kan kort oppsummeres slik: Det kommunale ansvarsområdet må avgrenses. En utvikling hvor kommunen skal løse alle oppgaver, vil undergrave en nødvendig kommunal handlefrihet. Dette krever klare valg og en tydelig grenseoppgang mellom den kommunale og private arena. Driften innenfor de områdene kommunen skal ha ansvaret for må rasjonaliseres. Dette kan blant annet bety konkurranseutsetting eller annen bruk av markedet for å sikre effektivisering i kommuneorganisasjonen. Det må løpende vurderes hvordan den kommunale tjenesteytingen skal organiseres. Bruk av interkommunale løsninger, samarbeid med private, og samarbeid med tredje sektor er eksempler på alternative driftsformer. Kompetanseutvikling og læring For å kunne nå målene i kommuneplanen må Drammen kommune utvikle en lærende organisasjon, preget av kompetanse og tilpasningsdyktighet. Dette må skje gjennom evaluering, systematisert kompetanseoppbygging og bevisst rekruttering. Sentrale virkemidler vil være knyttet til: Store faglige utfordringer som følge av økte forventninger og krav, kombinert med nye samfunnsreformer, medfører at kommunens satsning på kompetanseutvikling og etterutdanning må forsterkes. Kultur for læring er et sentralt mål. I en lærende organisasjon foregår mye av læringen i det daglige arbeidet. Det må foretas en systematisk kartlegging av nåværende kompetanse og fremtidig kompetansebehov. På bakgrunn av en slik kartlegging utarbeides en strategisk kompetanseutviklingsplan som skal sette mål for kompetanseoppbygging i Drammen kommune. Fokus på ledelse og utvikling av ledelsesstrategier vil bli et viktig virkemiddel for å sikre at kommunens ledere mestrer sitt lederskap. Balansert målstyring (BMS) blir et viktig redskap for styring, utvikling og resultatledelse. Kommunen vil utvikle en lederskole der den enkelte leders utfordringer står sentralt. Det blir også viktig å stimulere til mobilitet mellom ulike lederstillinger og andre karriereveier. Kommunen møter nye utfordringer gjennom et strammere arbeidsmarked. Det skal settes inn tiltak som gjør organisasjonen i stand til å rekruttere og beholde den kompetanse som er nødvending for å utføre de store samfunnsoppgavene kommunen står overfor i fremtiden. Drammen kommunes mangfoldsarbeid skal tilrettelegge for rekruttering og holdningsarbeid på alle områder som en basis for inkludering og likebehandling. Det tas sikte på å utvikle en arbeidsgiverpolitikk med fellesløsninger for basisorganisasjonen og de kommunale foretakene. På denne måte sikres at kommunen fremstår som en enhetlig arbeidsgiver. 10

Tilrettelegging for andre aktører Kommunens egen organisasjon skal ikke stå for utviklingen alene. Vel så viktig er det å stimulere hele Drammenssamfunnet til å utvikle seg i ønsket retning. I forhold til dette har kommunen flere viktige virkemidler: Et forutsigbart og effektivt arealplansystem er viktig for investorer og enkeltpersoner som vurderer satse i Drammen. Gjennom å stimulere kulturlivet og kunnskapsmiljøet vil byens utviklingskraft øke samtidig som Drammen framstår som mer attraktiv for nye borgere, bedrifter og utdanningssøkende. Gjennom opprusting, drift og vedlikehold av byens offentlige rom og felles institusjoner legger kommunen et viktig grunnlag for private aktørers vilje til å etablere seg, ikke minst i byens sentrum. Tilstrekkelig gode offentlige tjenester er viktig for innbyggernes trivsel og byens attraktivitet. Gjennom å bidra til å markedsføre byen utad er kommunen med på å skape et mer positivt bilde av Drammen hos personer og virksomheter som vurderer å flytte til eller etablere seg innen det sentrale østlandsområdet, samtidig som man bidrar til å utvikle egne innbyggeres bystolthet og tilhørighet. Kommunen må påvirke statens prioriteringer, og dermed viktige rammevilkår for byens utvikling, gjennom deltagelse i utviklingsoppgaver, regionalt samarbeid og allianser med andre byer. 11

BEFOLKNINGSUTVIKLING Bystyret har vedtatt at Drammen skal legge til rette for en årlig befolkningsvekst på ca. 1,5 %. Dette innebærer en økning av veksttakten og gir utfordringer innenfor alle kommuneplanens områder. Befolkningsvekst Innbyggertallet i Drammen pr. 1.10.06 var på 58.539 personer. I perioden 2000 2006 har befolkningen i Drammen økt med ca 3000 personer, noe som utgjør i underkant av 0,9 % vekst per år. I 2005 økte folketallet med 610 personer, noe som utgjør en prosentvis vekst på nesten 1,1 %. I de første ni månedene av 2006 var befolkningsøkningen i Drammen på 780 personer. Dersom tendensen holder seg, vil befolkningsøkningen for 2006 bli i størrelsesorden 1000 personer, dvs en vekst på ca 1,7 %. Befolkningsstruktur Befolkningen i Drammen er noe eldre enn landsgjennomsnittet. Drammen har en høyere andel innbyggere i aldersgruppene over 50 år, men kommunen har en lavere andel skolebarn og - ungdom og færre i foreldregruppa. Andelen unge voksne er langt høyere enn i landet sett under ett. Drammen Endring i alderssammensetning 2000-06 01.01.2000 01.01.2006 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % 0-5 6-12 13-15 16-19 20-24 25-34 35-49 50-66 67-79 80-89 90+ Utviklingen siden år 2000 har vært at andelen voksne med større barn, dvs aldersgruppen 35 49 år samt aldersgruppen 13 19 år, øker, mens det er nedgang blant unge voksne mellom 20 og 34 år. Drammen har hatt en økning i aldersgruppen 50 66 år og nedgang i gruppen 67 79 år. Drammens befolkningsstruktur avspeiler den relativt svake veksten Drammen har hatt, noe som nå kan være i ferd med å endres. Til dels er befolkningsstrukturen også en avspeiling av rollefordelingen i det regionale boligmarkedet mellom Drammen og omegnskommunene, spesielt de store nabokommunene Lier og Nedre Eiker. 12

Flytting Fra 2000 til 2006 utgjorde netto innflytting nær 75 % av befolkningsveksten i Drammen. I løpet av året 2005 flyttet 3640 personer inn til Drammen, mens 3170 personer flyttet ut, noe som ga en nettoinnflyttingen på 470 personer. Sammen år var det snaut 6000 personer som flyttet innenfor kommunen. Sammenhengen mellom flytting og boligproduksjon er behandlet nærmere i kapittelet om boligutvikling. Hvor kommer flytterne fra og hvor flytter de til? 1 000 Nettoflytting til Drammen de siste to 5-årsperioder etter flytterelasjon 750 500 250 - (250) (500) Drammensregionen Asker og Bærum 1996-2000 2001-2005 Oslo Østlandet for øvrig Landet for øvrig Utlandet Drammen kommune mister innbyggere til omlandskommunene og periodevis også til Oslo. Kommune opplever en netto tilflytting fra resten av landet og særlig fra utlandet. Hvilke aldersgrupper flytter hvor? 140 Nettoflytting til Drammen etter alder, gjennomsnitt pr år. 2001-2005 120 100 80 60 40 20 0-20 -40 0 år 10 år 20 år 30 år 40 år 50 år 60 år 70 år 80 år 90 år 13

Blant dem som flytter finner vi flest i aldersgruppen 18 25 år, dvs personer som flytter ut av foreldrehjemmet. Deretter flytter folk sammen med andre voksne, i hovedsak som par og etter hvert med barn. Aldersgruppen 25 35 år med barn fram til skolealder har en viss netto utflytting. For øvrige aldersgrupper har Drammen stort sett en positiv flyttebalanse. Flyttepreferanser i forhold til bosted varierer med livsfase og Drammen er i så måte både en regionby og en forstad til Oslo. Drammen har netto innflytting av førstegangsetablerere fra nabokommunene. Samtidig er også førstegangsetablerere som flytter fra Drammen til Oslo. Drammen har en like stor utflytting av småbarnsfamilier til nabokommunene som innflyttingen av førstegangsetablererne. Drammen har innflytting av småbarnsfamilier fra Oslo, Asker og Bærum. Det er en svak, men tydelig netto innflytting til Drammen fra nabokommunene av familier etter småbarnsfasen og helt opp i pensjonsalderen. Hvilke befolkningsgrupper vokser i Drammen Utjevning av levekår for befolkningen er et mål i drammenssamfunnet. Deler av innvandrerbefolkningen har dårligere levekår enn den øvrige befolkningen. Arbeidsinnvandrerne har samtidig kompetanse som etterspørres i Norge. Det er derfor sett på utviklingen av innvandrerbefolkningen. Med innvandrere forstås personer som er født i utlandet og har flyttet til Norge, samt barn født i Norge av to utenlandsfødte foreldre. Ikke-vestlige innvandrere er befolkningsgruppene med bakgrunn fra Øst-Europa med Russland, Asia med Tyrkia, Afrika, samt Sør- og Mellom- Amerika 1. Drammens innvandrerbefolkning utgjør om lag 10.000 personer, herav 8.700 ikke-vestlige. Det er innvandrerbefolkningen som vokser mest i Drammen. Veksten i denne gruppen svarte til hele befolkningsveksten i kommunen i 5 års-perioden 2001 2006. 20 % Utvikling i andel ikke-vestlig innvandrerbefolkning 2001-6 Oslo Drammen Norge 15 % 10 % 5 % 0 % 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Diagrammet over viser at ikke-vestlige innvandrere har økt sin andel av befolkningen de siste 5 år, fra 11 % i 2001 til 15 % i 2006. Den relative veksten i denne gruppen i Drammen har vært over landsgjennomsnittet og også høyere enn i Oslo. 1 Definisjonen er hentet fra Statistisk Sentralbyrå 14

Drammen er en flerkulturell by der den samlede innvandrerbefolkningen pr. 1.1.2006 utgjorde 17 % av innbyggerne. I aldersgruppene under 44 år utgjør imidlertid innvandrerne i snitt rundt 23 %. Aldersprofilen i dagens befolkning tilsier dermed i seg selv økt innvandrerandel i byen i årene som kommer. Innvandrerbefolkningen i Drammen er sammensatt. De 10 største innvandrergruppene omfatter 70 % av alle innvandrere bosatt i kommunen. Av disse utgjør innbyggere med tyrkisk bakgrunn 3,5 % og innbyggere med pakistansk bakgrunn 1,4 % av kommunens samlede befolkning. De resterende 8 største innvandrergruppene utgjør hver for seg mellom 1 % og 0,5 % av Drammens befolkning og har bakgrunn fra Irak, India, Serbia og Montenegro, Vietnam, Bosnia-Hercegovina, Danmark, Iran og Sverige. Dette innebærer at det er like store kulturelle forskjeller mellom ulike innvandrergrupper som det er mellom en enkelt innvandrergruppe og etniske nordmenn. Flyttestrømmen til og fra Drammen i 2005 viser at de befolkningsgruppene med størst tilvekst kom fra Irak, Iran, Thailand, Russland, Sverige, Bosnia-Hercegovina, Somalia, Polen, Afghanistan og Filippinene. Netto innflytting i disse gruppene utgjorde til sammen 430 personer. Det er grunn til å anta at hovedårsakene til innflyttingen av innvandrere til Drammen i 2005 var felles europeisk arbeidsmarked, ekteskap og personer med bakgrunn som flyktning. Drammen har en utfordring i å utløse kreativiteten som ligger latent i en befolkning der mange har ulik kulturell bakgrunn fra ulike land. Mange av innvandrerne har høyere utdanning. SSB s statistikk viser at innvandrere fra Filippinene, Polen, Russland, India, Kina og Iran i aldersgruppen 30-44 år i gjennomsnitt har høyere utdanning enn gjennomsnittet av alle i Norge i denne aldersgruppen. Utfordringen er å utnytte summen av de ressursene en kulturelt mangfoldig befolkning har. Befolkningsframskrivning (hele denne delen er tatt inn etter kommuneplanutvalgets møte 5.12) Diagrammet på neste side viser ulike befolkningsframskrivninger for Drammen. Tre av alternativene viser framskrivinger basert på en prognosemodell (Panda) der det er lagt inn ulike nivåer for boligbygging i Drammen samt flyttemønster og boligbygging i nabokommunene. De tre andre alternativene viser SSB s nasjonale framskriving for alternativene middels, lav og høy vekst. De tre fremskrivningene for Drammen har følgende utgangspunkt: Alternativet lav vekst er basert på en videreføring av den gjennomsnittlige boligproduksjonen de siste 10 årene, dvs ca 200 boliger pr. år. Alternativet middels vekst er basert på anslag over kjente boligprosjekter med noe over 500 boliger pr. år fram til 2010 og deretter 400 boliger pr. år Alternativet høy vekst er basert på en vedvarende vekstrate på 525 600 boliger pr. år også etter 2010. 15

80000 75000 70000 65000 60000 55000 50000 Høy boligbygging gir sterk vekst i Drammen Drammen kommune 1990-2025 SSB middels Lav Høy PANDA M02 Middels PANDA M04 Lav PANDA M06 Høy 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 De to høyeste prognoseberegningene for Drammen ligger begge over SSB s høye vekstalternativ. I alternativet middels vekst vokser Drammens befolkning i planperioden med en gjennomsnittlig årlig vekstrate på drøyt 1,2 %, og får dermed en befolkningsøkning på ca 10.000 innbyggere fram til 2018. Alternativet høy vekst innebærer om lag 1,5 % årlig vekst, noe som gir en befolkningsøkning på drøyt 12.000 i planperioden. Til sammenlikning vokste folketallet i perioden 1996-2005 med ca. 0,9 %. 16

Framskriving av befolkningssammensetningen for middelalternativet 16000 Befolkning pr 31.12 i årene 2005, 2010 og 2018 - middelalternativet 2005 2010 2018 14000 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0 0-5 år 6-12 år 13-15 år 16-18 år 19-24 år 25-34 år 35-49 år 50-66 år 67-79 år 80-89 år 90+ år Alternativet middels vekst innebærer at befolkningsveksten i Drammen i planperioden fordeler seg ganske jevnt på aldersgruppene opp til 66 år. Innen disse gruppene vil barn i barneskolealder vokse mest. Veksten blant de eldste vil bli høyest mot slutten av planperioden. Alternativet høy vekst vil gi forsterket vekst i alle aldersgruppene under 50 år. Utviklingen blant eldre over 67 år vil være så godt som identisk med middelalternativet. Antall barn og unge Økt vekst i antall barn og unge skyldes en kombinasjon av økt innflytting av barnefamilier, samt ikke minst at dette igjen over tid også gir flere fødsler. Alternativet middels vekst gir for planperioden under ett nærmere 900 flere barn i førskolealder 0-5 år, drøyt 1000 flere barn i barneskolealder 6-12 år, og nærmere 400 flere barn i ungdomsskolealder 13-15 år. For de fire første årene i planperioden, dvs fram til 2010, er forskjellene små mellom middels og høyt alternativ. Behov for nye barnehageplasser er, forutsatt 90% dekning, for perioden fram til 2010 beregnet til mellom 55 og 60 plasser pr. år. I perioden 2010-2018 vil behovet for nye barnehageplasser synke til mellom 45 50 plasser pr. år. Behovet for skoleplasser er også beregnet. For perioden fram til 2010 tilsier prognosen at det vil være som følger 2 : - For barnetrinnet (6 12 år): 88 plasser pr. år, totalt 350 plasser. - For ungdomstrinnet (13 15 år): 25 plasser pr. år, totalt 100 plasser. 2 Disse tallene avviker fra tallen i siste oppdaterte skolebehovsanalyse. Årsaken er at det er benyttet en annen prognosemodell. 17

For perioden fra 2010 til 2018 er behovet beregnet til : - For barnetrinnet (6 12 år): 72 plasser pr. år, totalt 575 plasser. - For ungdomstrinnet (13 15 år): 33 plasser pr. år, totalt 260 plasser Utviklingen i den eldre del av befolkningen Eldre 67-79 år 80-89 år 90+ år 9000 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 De første årene fram til 2010 er det ingen stor vekst i den eldre befolkningen. Aldersgruppen 80 89 år har en nedgang på 3 % i perioden, mens aldersgruppen 90 + øker med 11 %, dvs ca. 50 personer. Fra 2010 til 2018 får kommunen kraftig vekst både blant 67-79 år og 90+, mens 80-89 år fortsatt synker. Veksten i de eldste aldersgruppen skyldes alderssammensetningen av dagens befolkning, og er i all hovedsak uavhengig av boligbygging og flyttemønstre. Utviklingen blant eldre over 67 år er så godt som identisk i høyt alternativ som i middelalternativet. Utviklingen i innvandrerbefolkningen Det er laget separate framskrivninger for innvandrerbefolkningen i Drammen. Det er laget tre alternativer, alle er basert på at årlig veksttakt i ikke-vestlig innvandring vil synke utover i planperioden, men til ulike nivåer. Med utgangspunkt i det midterste alternativet indikeres følgende utvikling: Den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen i planperioden øke med noe over 8000 personer, eller drøyt 90%. Den vestlige innvandrerbefolkningen i Drammen er relativt liten og har ikke vokst i perioden 2001 2006. Denne er derfor videreført i prognosen på dagens nivå uten videre vekst. Gitt en samlet befolkningsvekst i planperioden på ca 17,5 % vil den etnisk norske befolkningen vokse med ca 2100 personer i planperioden, tilsvarende 4 % vekst i denne gruppen. 18

Utvikling i andelen innvandrerbefolkning i perioden 2001 2025: 0602 Drammen Middels Andel innvandrerbefolkning, framskrevet til 2025 befolkningsveks t Andel vestlig Andel ikke-vestlig, middels Andel ikke-vestlig, lav Andel ikke-vestlig, høy 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 Fortsatt med utgangspunkt i det midterste alternativet vil: Andelen ikke-vestlig innvandrerbefolkning vokse fra dagens nivå på 15 % til ca 25% i 2018. Andelen vestlig innvandrerbefolkning reduseres noe, fra dagens nivå på 2,4 % til ca. 2,1 % i 2018. Styringsmuligheter Utviklingen av Drammens befolkningssammensetning påvirkes dels av eksterne faktorer, dvs nasjonale og internasjonale trender, og dels av interne faktorer knyttet til byens tilbud av boliger, arbeid, utdanning, offentlige tjenester, attraktivitet og omdømme. Framtidig befolkningssammensetning henger i betydelig grad sammen med den befolkning byen har i dag, og med byens funksjon som by og regionssenter med den flyttebalansen dette innebærer med omegnskommunene. Også når det gjelder utviklingen av ulike innvandrergrupper vil dagens befolkning være en viktig faktor, ikke bare gjennom utviklingen innen innvandrergruppene som allerede er i Drammen, men også fordi tilstedeværelsen av en etnisk gruppe ofte er en viktig beslutningsfaktor for hvor andre med tilhørighet i samme gruppe vil ønske å bosette seg. Kommunens ambisjoner knyttet til å påvirke Drammens framtidige befolkningssammensetningen og trekke til seg innbyggere med verdifull kompetanse, må følges opp i et langsiktig perspektiv. Det vil ta tid før resultater av utviklingen som skjer i Drammen kan avleses i form av endringer i befolkningens alderssammensetning, utdannelse og levekår. 19

BÆREKRAFTIG UTVIKLING Elvebyen Drammen skal utvikle seg som en attraktiv, miljøvennlig og grønn by med vannspeil og åpne bekker, sammenhengende og frodige grøntområder og lite forurensing. For å klare dette er det viktig at befolkningen bevisstgjøres om de lokale, nasjonale og globale utfordringer man står overfor, og at byen disponerer sine ressurser og tar i bruk innovative løsninger som fremmer en bærekraftig utvikling. Overordnede mål og føringer En bærekraftig utvikling i Drammen skal ivareta dagens innbyggere uten å forringe fremtidige generasjoners muligheter til samme levestandard og miljøkvaliteter. Bærekraft skal være et grunnleggende prinsipp i utviklingen i Drammen. Det legges opp til en arealforvaltning der hovedtyngden av boligveksten skal komme innenfor etablerte byggegrenser. Det skal tilrettelegges for mer miljøvennlig transport, opprusting av bymiljø og fokus på vannmiljø. Byen skal bidra til at internasjonale mål om bevaring av biologisk mangfold og reduserte klimaendringer nås. Energi og klimautfordringer Utslipp av klimagasser, i første rekke CO 2 fra forbrenning av fossile energikilder, er en av vår tids største globale miljøutfordringer. Internasjonalt er det bred vitenskapelig enighet om at klimagassutslippene må reduseres om en skal begrense klimaendringer. Lokalt kan og bør vi tilnærme oss trusselen om klimaendringer gjennom å ta ansvar for global utvikling ved å bidra til reduserte klimagassutslipp, og ved å forme et lokalsamfunn som er mer robust mot klimaendringer, og i mindre grad avhengig av fossil energi. Kommunens energi- og klimahandlingsplan angir ambisjoner og strategier for å redusere klimagassutslippene, stabilisere energiforbruket og vri energibruken i en mer bærekraftig retning. Dagens trend tilsier at planens mål om stabilisert energibruk kan nås (målt som forbruk/person). Det synes imidlertid å bli en betydelig utfordring å nå målene når det gjelder utslipp av klimagasser. De totale utslippene av klimagasser i Drammen er økende; fra 1991 til 2004 er de økt med 14 % (tall fra SSB). Grovt regnet en tredjedel av samfunnets energibruk går til utbyggingsformål, medregnet energibruk til produksjon av byggematerialer. Ytterligere en tredejdel av energibruken går til energiforsyning, drift og vedlikehold av bygninger. Det er dermed et betydelig potensial for redusert energibruk gjennom å benytte tilpassede byggemetoder og -materiale og oppvarmingsteknologi. En vesentlig del av den resterende tredjedelen av energiforbruket er knyttet til samferdsel og transportvirksomhet. Velstandsutviklingen i Norge tilsier at man fortsatt vil oppleve en betydelig trafikkvekst, også i Drammen. Dersom det ikke tilrettelegges for miljøvennlige transportformer kan man påregne økt energibruk på dette området. Det er samtidig viktig å stimulere til bruk av teknologi basert på energiformer som gir mindre CO2 utslipp. 20

Stasjonær energibruk i Drammen 1995-2004 GWh 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 1995 2000 2003 2004 År Gass Petroleum u/gass Biobrensel Elektrisitet Kilde: Norsk Enøk og Energi Strategier Krav om fleksibel varmeløsning (vannbåren varme) ved nybygging innenfor konsesjonsområdet for fjernvarme. Det skal vurderes å utvide fjernvarmeområdet, slik at større deler av kommunen kan dekkes med fleksibel varmeforsyning. Det skal stimuleres til energieffektive utbyggingsprosjekter og bruk av lokale/regionale energikilder; bioenergi, avfall (Lindum) og varmeveksling. Drammen skal arbeide for etablering av en regional samferdselsplan. Et viktig fokusområde skal være hvordan det kan legges mer til rette for miljøvennlig transport. Videre utvikling av Drammens utbygging i elvedalen, med et kompakt utbyggingsmønster som begrenser transportbehovet og legger til rette for kollektivtransport og myke trafikanter. Lokal luftforurensning Drammen kommune har et program for overvåking av luftkvaliteten i sentrale deler av byen. Målet er å holde luftkvaliteten innenfor fastsatte grenseverdier. Ved målestasjonen på Bangeløkka måles høye konsentrasjoner av svevestøv oftere enn forurensningsforskriften tillater. Svevestøvet skyldes utslipp fra veitrafikk (veislitasje fra piggdekk, og eksos) og fyring, spesielt vedfyring i eldre ovner. Anleggstrafikk og massetransport kan også medvirke. Statens vegvesen og Drammen kommune har etter forskriften plikt til å sette inn tiltak for å unngå overskridelser av forurensningsforskriften. Det er etablert et samarbeid for å bedre måloppnåelsen. En utarbeidet handlingsplan peker på at de viktigste virkemidlene ligger i trafikkregulerende tiltak, gaterenhold, reduksjon i bruk av piggdekk og utskifting av gamle vedovner med nye basert på katalysator. Strategi Gjennomføring av utarbeidet handlingsplan for bedre luftkvalitet i samarbeid med Statens Vegvesen. Resultatoppfølging vektlegges og nødvendig revidering av planen gjøres etter behov. Arealforvaltning Drammens overordnede strategi for arealforvaltning er basert på fortetting og omforming innenfor allerede bebygde områder. Kommunen har i løpet av siste tiårs periode utviklet et mer konsentrert utbyggingsmønster. Dette har redusert presset på utbygging i rekreasjonsarealer i marka og landbruksområdene som danner den grønne rammen rundt byen. Grensen mellom landbruks-, natur- og friluftsområdene (LNF) og byggeområdene har i hovedtrekk ligget fast de siste 10 år, og har i praksis fungert som en "marka-grense". I LNF- 21

områdene er det etablert en restriktiv praksis i forhold til å tillatte nye bygg eller påbygninger, og det er en enkel hyttetradisjonen som til nå har dominert i Drammensmarka. Nedbygging av jordbruksland er en irreversibel prosess. Vern om den produktive jorda er derfor en viktig del av den nasjonale miljøpolitikken. Det er fastsatt et nasjonalt mål om å halvere den årlige omdisponeringen av de mest verdifulle matjordressursene innen 2010. Dette understreker behovet for at Drammen tar vare på sine begrensede jordressurser, som i hovedsak befinner seg i Skoger. Dette er også viktig for at landbruksnæringen skal få forutsigbare og langsiktige rammebetingelser som stimulerer til fortsatt utvikling og drift. Konkret vil det være viktig å sikre Skogerbygda, som har mye av kommunens beste jord, som et sammenhengende landbruksareal. Betydelige randsoneutbygginger innebærer fare for interessekonflikter og begrenser landbruksnæringens utviklingsmuligheter. Marka og kulturlandskapene rundt Drammen representerer viktige kvaliteter for byens beboere. De representerer også biotoper for en rekke dyre- og plantearter, hvorav enkelte er særegne for denne regionen. Det må være en balanse mellom vern og bruk av disse områdene. Byens beboere skal kunne drive idrett, lek og utøve et aktivt friluftsliv. Biologisk mangfold må beskyttes, samtidig som landbruksnæringen må gis handlingsrom. En sentral strategi for Drammen kommune har vært å kjøpe opp områder med særlige verdier knyttet til frilufts- og rekreasjonsformål. Til nå har kommunen i primært ervervet områder i Drammen nordmark. I årene fremover ligger den største utfordringen i å sikre områder på sørsiden av byen og langs fjorden. Fokus på utbygging av en kompakt by der veksten skjer innenfor byggegrensen har sitt motstykke i at presset på den interne grøntstrukturen har økt. Ikke minst har presset vært knyttet til behovet for etablering av offentlig tjenestetilbud, som barnehager, skoler og andre kommunale institusjoner. Det er viktig å opprettholde og utvikle grøntstrukturen i Drammen og verne byens grønne lunger. Slik ivaretas innbyggernes behov for nærområder egnet for rekreasjon og lek. Samtidig legges det til rette for et rikere økologisk samspill mellom byen og LNF-områdene som omgir den. Strategier Videreføre en arealforvaltning i hovedsak basert på fortetting og omforming innenfor allerede bebygde områder. Grensen mellom byggeområder og LNF-områder praktiseres fortsatt som en markagrense for Drammen. Det legges til rette for videreføring av den hyttetradisjonen som til nå har dominert i Drammensmarka. Følge opp nasjonale mål om å halvere den årlige omdisponeringen av de mest verdifulle matjordressursene. Begrense konfliktfylte randsoneutbygginger, spesielt mot områder med aktiv landbruksnæring eller stor rekreasjonsverdi, og unngå nye satellitter som punkterer jordbrukslandskapet. Videreføring av oppkjøpsstrategi i forhold til områder med særlige verdier knyttet til frilufts- og rekreasjonsformål. Videre utvikling av lokal og regional grøntstruktur slik at områder og biotoper i og rundt byen kobles i en sammenheng som bidrar til å ivareta det biologiske mangfold. 22

Vannmiljø Vannmiljøstrategien for Drammen skal styre videreutvikling av infrastrukturen og sikre vannkvaliteten, biologisk mangfold og forurensingsvern i hovedvassdraget og nedbørsfeltene forøvrig. Det er blant annet iverksatt et overvåkingsprogram for å kontrollere utviklingen av vannkvaliteten i elva, og i mindre vassdrag, som Verkenselva, der det er dokumenterte avvik mellom vannkvalitet og brukerinteresser. Drammenselva og - fjorden er et av de mest artsrike fiskeområder i landet. Det er bare Øradeltaet i Østfold som har sammenlignbare kvaliteter i Norge. Et av de viktigste tiltakene for å opprettholde gyte- og oppvekstsvilkårene for en rekke av de over 40 registrerte fiskeartene i indre Drammensfjord er bevaring av gruntvannsområdene ved utløpet av Drammenselva. I Drammensfjorden og utløpet av Drammenselva har forurensinger fra industri, bosetting og annen virksomhet blitt lagret i sedimentene over lang tid. Disse lagrene kan forårsake miljøproblemer også etter at de opprinnelige kildene til forurensingen er borte. Fylkesmannen har tatt initiativ til en tiltaksplan for forurenset sjøbunn i Drammensfjorden, og denne gir grunnlag for prioritering av konkrete tiltak og områder. Det kommunale ledningsnettet for håndtering av kloakk og overvann er særlig i bynære områder etablert som fellesledninger. Dette har historiske årsaker, og knytter seg til at svært mange lokale bekker ble lagt i rør, som med økende levestandard ble naturlige transportårer for kloakk- og annet avløpsvann fra boliger og næringsvirksomhet og ut i elven. I områder med felles ledninger ledes både overvann og kloakkvann til kommunens renseanlegg. Et spennende og bærekraftig alternativ til tradisjonell separering av overvann og kloakkvann er å betrakte overvann som en lokal ressurs og mulighet for økologisk og estetisk berikelse av nærmiljøet. Som ett ledd i en slik strategi vil man også kunne se på mulighetene for å gjenåpne enkelte bekker som pr i dag går i rør. Slike løsninger kan realiseres gjennom forutsigbare rammer for samhandling mellom kommunen som plan- og bygningsmyndighet, eier av kommunal infrastruktur - og eksterne utbyggere og tiltakshavere. Strategier Bevaring av gruntvannsområdene ved utløpet av Drammenselva. Bidra til oppfølging av tiltaksplan for forurenset sjøbunn i Drammensfjorden. I større grad se på utfordringene knyttet til andre nedbørsfelt i tillegg til Drammenselva. Ta i bruk byøkologiske løsninger for håndtering av avløpsvann og overvann. Som et ledd i det åpne bekker og etablere vannspeil på en måte som beriker det fysiske miljøet i bydelene. Aktuelle områder for etablering av lokal overvannshåndtering kartlegges. Byøkologi En by "legger beslag på" store ressurser ut over seg selv for å få produsert mat, bli kvitt avfall, skaffe seg energi etc. Vannet temmes og grunnen bygges ned. Byøkologi er en betegnelse på en tankemåte som legger opp til å redusere skadevirkningene på naturen til et minimum både ved å redusere ressursforbruket og å kompensere ved bevisst å berike økosystemene i tettbygde områder. Målsettingen er både å ivareta et biologisk mangfold, redusere forurensing og å begrense byenes behov for tilførsel av materialer og energi. Det finnes arbeidsmetoder og teknologi for boligbygging, energi og materialgjenvinning, overvannshåndtering, energibruk, transportformer etc. som søker å ivareta disse hensynene. 23

Strategier Kommunen skal selv være et forbilde og aktivt bruke både sin aktørrolle og plan- og bygningsloven til å fremme byøkologisk forsvarlige løsninger i den helhetlige utviklingen av byen og i de enkelte byggeprosjekt. Kommunen skal implementere byøkologisk sett gode løsninger og standarer i forbindelse med drift og utvikling av teknisk infrastruktur Informasjon. En byøkologisk tankegang skal prege veiledninger, planer og forskrifter etter plan- og bygningsloven. Kunnskap og bevissthet i skole og barnehage skal økes. Etter som man når resultater skal dette aktivt brukes i byens markedsføring. Regionale utfordringer Miljøutfordringene er i svært mange tilfelle kommuneoverskridene i sin natur. I håndteringen av miljøutfordringene ligger det derfor i utgangspunktet til rette for utstrakt bruk av regionalt samarbeid. Flere arenaer er allerede etablert med dette for øye. Som en oppfølging av den lokale vannmiljøstrategien er det etablert et regionalt forum for vannmiljø i tilknytning til Rådet for Drammensregionen. Vannmiljørådets består av de 9 kommunene som omkranser Drammenselva og -fjorden samt fylkesmannens miljøvernavdeling og Buskerud Fylkeskommune. Samtidig har kommunene som samarbeider om Glittrevannverket utviklet en felles hovedplan for vannforsyning. Utfordringene fremover ligger i en videre utvikling av samarbeidet på det operative området. Innen Vestregionssamarbeidet er det etablert et strategisk samarbeid i forhold til overordnet areal- og transportutvikling. En hovedutfordring i dette arbeidet er å gjøre samarbeidet mer bindene mellom partene gjennom at gjensidige forventninger konkretiseres. For Drammen er dette en viktig prosess fordi en hensiktsmessig areal- og transportutvikling knyttet til Drammen by bare kan realiseres gjennom en samordnet areal- og transportplanlegging i hele Drammensregionen og Vestregionen. Innenfor rammen av Drammensregionen ønsker Drammen kommune å bidra til at det utarbeides en regional samferdselsplan Gjennom Miljøverndepartementets og KS' samarbeid om utvikling av kommunenettverk for miljø og samfunnsutvikling er det etablert et interkommunalt prosjekt kalt "Aktørorientert naturforvaltning". Blant fokusområdene i prosjektet er felles utvikling av konkrete standarder for miljøvennlige utbyggingsløsninger. Strategi Drammen kommune skal være en pådriver i utvikling av regionalt samarbeid om miljøutfordringer. 24