Budsjett og økonomiplan 2015 2018 del 1 Status og konsekvensjustert budsjett Behandlet av Gran kommunestyre dd.mm.åå Versjon 7.10..2014
Innledning Ved utarbeiding av økonomiplandokumentet for 2015-2018 har en valgt å dele økonomiplandokumentet i to deler. Budsjett og økonomiplan 2015 2018 del 1 inneholder en status for kommunens befolkningsutvikling og drift basert på befolkningsprognose, KOSTRA sammenligninger av driftstall, en oversikt over den økonomiske situasjonen basert på konsekvensjustert budsjett 2015 2018. Det konsekvensjusterte budsjettet og økonomiplanen består av Gran kommunes økonomiske rammebetingelser, statens signaler i kommuneøkonomiproposisjonen fra mai og fordeling av midler mellom virksomhetsområdene. Det er rådmannens hensikt at dette i fremtiden skal behandles i første kommunestyremøte etter ferien. I år har ikke det vært mulig å få til, slik at det legges fram til politisk behandling samtidig med rådmannens budsjettforslag. Budsjett og økonomiplan 2015 2018 del 2 inneholder mål for virksomhetsområdene, økonomiplan for 2015-2018 og budsjett for 2014. Det er gjort endringer i oppsettet til økonomiplan slik at en fokuserer på økonomi og målene for hvert enkelt virksomhetsområde og mindre på enkelttiltak. Gran kommune Adresse Rådhusvegen 39, 2770 Jaren Telefon 61 33 84 00 Telefaks 61 33 85 74 E-post postmottak@gran.kommune.no Internett www.gran.kommune.no GRAN KOMMUNE 2 ØKONOMIPLAN DEL 1
INNHOLDSFORTEGNELSE Innholdsfortegnelse... 3 Budsjettprosess... 4 Status og behov for Gran kommune... 5 Befolkningsprognose... 6 Kostrasammenligninger... 8 Økonomiske rammebetingelser... 12 Kommunens økonomiske status... 12 Kommuneproposisjon... 18 Andre forhold som er viktig for framskrivingen av budsjettet... 21 Konsekvensjustert budsjett... 22 Investeringsoversikt... 23 Kommunens organisasjon... 25 Kommuneplanens samfunnsdel... 27 GRAN KOMMUNE 3 ØKONOMIPLAN DEL 1
BUDSJETTPROSESS Gran kommunes budsjettprosess er i hovedtrekk slik: Prosessen for utarbeidelse av budsjett og økonomiplan for 2015 2018 startet opp ved at administrasjonen framskrev budsjett og økonomiplan på bakgrunn av Kommuneproposisjonen 2015 fra mai 2014. Rådmannen la frem en presentasjon av et foreløpig framskrevet budsjett og en gjennomgang av status og utfordringer for den enkelte virksomhet, samt tilsvarende for Gran kirkelig fellesråd på formannskapets budsjettarbeidsmøte på Danebu primo september. Gjennomgangen ble gjort etter ny virksomhetsinndeling som er gjeldende fra 1. september 2014. Regjeringens forslag til statsbudsjett legges fram 8. oktober. Rådmannen skal legge fram sitt forslag til budsjett og økonomiplan 2015 2018 til ordføreren den 9. oktober 2014. Dette vil skje som en presentasjon i formannskapsmøte samme dato. Dette budsjettforslaget vil ikke ha tatt opp i seg virkningene av statsbudsjettet som legges fram 8. oktober. Den politiske delen av budsjettprosessen starter med at ordføreren legger fram sitt forslag til budsjett og økonomiplan i formannskapets budsjettarbeidsmøte 06. november, da medlemmene får anledning til å stille spørsmål til ordførers budsjettforslag. Formannskapet skal 20. november vedta forslag til budsjett og økonomiplan. I perioden 25. november til 9. desember skal budsjettet ligge ut til alminnelig ettersyn. Kommunestyret vedtar budsjettet 11.12.2014. GRAN KOMMUNE 4 ØKONOMIPLAN DEL 1
STATUS OG BEHOV FOR GRAN KOMMUNE Per 1.1. 2014 hadde Gran kommune 13 607 innbyggere. 13800 13600 13400 13200 0534 Gran 13000 12800 0534 Gran 12600 12400 12200 Det har vært en jevn vekst i nesten alle år på rundt 0,5 % til 1 % de siste 15 årene. Det er befolkningsvekst i alle skolekretser. Krets 31.12.2009 31.12.2010 31.12.2011 31.12.2012 31.12.2013 Bjoneroa 398 402 406 407 411 Bjørklund 856 867 877 887 895 Fagerlund 1552 1579 1592 1610 1635 Fredheim 1319 1334 1354 1369 1381 Grymyr 892 900 909 914 923 Moen 1334 1346 1360 1379 1397 Sanne 1197 1220 1231 1242 1254 Solheim 1516 1529 1545 1559 1571 Solvang 1371 1384 1394 1408 1420 Trintom 2582 2604 2630 2653 2676 Tallene på skolekretser og sumtallene er ikke helt sammenlignbare med totaltallet da det er mangler i registrert adresse slik at en ikke får knyttet alle registrerte innbyggere til en skolekrets. GRAN KOMMUNE 5 ØKONOMIPLAN DEL 1
BEFOLKNINGSPROGNOSE Folketallsframskrivingen det henvises til er basert på SSB sine framskrivinger fra juni 2014. http://www.ssb.no/folkfram Det er laget en befolkningsframskriving i 4 og 10 års perspektiv med en detaljert funksjonsinndeling. Dvs. at aldersinndelingen er relatert til aldersgruppene i offentlige tjenester. F. eks barnehage, småskolen, mellomtrinnet og ungdomsskoletrinnet. Når det gjelder kommunens tjenestebehov er det først og fremst alderskullene under 15 og over 67 som er de mest sentrale. Det er nesten ingen vekst og tildels en svak tilbakegang i aldersgruppene under 19 år i økonomiplanperioden. Vi får derimot en sterk vekst i aldersgruppen 67 til 79 år. denne vil øke med rundt 180 personer. Aldersgruppene over 80 er derimot relativt stabile. Framskrevet folkemengde, etter region, kjønn, alder, tid og statistikkvariabel Middels nasjonal vekst 2015 2016 2017 2018 0534 Gran Menn 0 år 65 67 68 71 1-5 år 352 351 354 355 6-12 år 587 580 577 598 13-15 år 265 262 263 255 16-19 år 345 350 348 353 20-44 år 2059 2057 2063 2060 45-66 år 2172 2208 2233 2255 67-79 år 704 744 780 813 80-89 år 245 228 225 227 90 år eller eldre 36 41 40 38 Kvinner 0 år 61 63 65 67 1-5 år 359 360 353 363 6-12 år 537 544 539 529 13-15 år 273 268 264 253 16-19 år 361 348 361 361 20-44 år 1969 1989 2000 2024 45-66 år 2008 2016 2040 2035 67-79 år 870 887 905 943 80-89 år 349 349 347 342 90 år eller eldre 93 97 97 97 Det vi ser nå er starten på «eldrebølgen». Aldersgruppen 45-66 øker også mye. Framskrivinger for ti års perioden tilsier en økning i aldersgruppen 67-79 på rundt 450 personer. Det er verdt å merke seg at økningen er sterkere for menn enn for kvinner. Veksten blant de over 90 år er ikke den samme. Den er heller stabil i 10 års perioden, men i siste halvdel av tiårsperioden får vi også en vekst i aldersgruppen mellom 80 og 89 år. GRAN KOMMUNE 6 ØKONOMIPLAN DEL 1
Det er relativt store endringer i en aldersgruppe som ofte begynner å få større behov for offentlige tjenester. De yngre eldre er samtidig også en stor ressurs for samfunnet i Gran som vil få mer tid. Framskrevet folkemengde, etter region, kjønn, alder, tid og statistikkvariabel Middels Nasjonal vekst 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 0534 Gran Menn 0 år 65 67 68 71 73 74 76 77 78 78 79 1-5 år 352 351 354 355 366 380 390 400 408 415 420 6-12 år 587 580 577 598 590 568 562 566 567 577 580 13-15 år 265 262 263 255 248 264 284 281 266 259 266 16-19 år 345 350 348 353 359 351 335 343 353 357 368 20-44 år 2059 2057 2063 2060 2071 2096 2117 2144 2185 2205 2212 45-66 år 2172 2208 2233 2255 2274 2281 2291 2279 2267 2275 2272 67-79 år 704 744 780 813 849 883 911 957 982 1012 1031 80-89 år 245 228 225 227 221 226 230 227 241 249 267 90 år eller eldre 36 41 40 38 43 47 48 49 48 48 48 Kvinner 0 år 61 63 65 67 69 71 72 73 73 74 75 1-5 år 359 360 353 363 366 361 370 378 387 393 398 6-12 år 537 544 539 529 531 549 560 559 563 562 574 13-15 år 273 268 264 253 265 248 233 233 238 256 247 16-19 år 361 348 361 361 338 354 339 331 334 314 315 20-44 år 1969 1989 2000 2024 2039 2040 2059 2096 2106 2135 2155 45-66 år 2008 2016 2040 2035 2072 2112 2138 2128 2129 2127 2129 67-79 år 870 887 905 943 953 934 938 965 979 995 997 80-89 år 349 349 347 342 345 364 368 368 388 404 422 90 år eller eldre 93 97 97 97 93 89 95 88 89 84 88 Det vil særlig være innenfor helse og omsorg endringene i alderssammensetninger vil få konsekvenser for tjenestetilbudet. Innenfor barnehage og skole vil det neppe være behov for ytterligere ressursinnsats på grunn av økt antall elever eller barn i barnehagene i fireårsperioden. Det kan derimot være snakk om en endring i ressursfordelingen mellom ulike deler av kommunen. Det er ikke laget befolkningsframskrivinger for de enkelte delene av kommunen da disse ikke er offentlig tilgjengelig fra SSB. Det blir for de enkelte skolekretser så små tall at det vil være svært usikre framskrivinger. GRAN KOMMUNE 7 ØKONOMIPLAN DEL 1
KOSTRASAMMENLIGNINGER Nedenfor her en hentet inn utvalgte nøkkeltall fra kommunene for 2013 fra KOSTRA faktaarkene hos SSB. Utvalgte nøkkeltall, kommuner - nivå 1 Landet 0534 Kostragruppe uten Gran 10 Oppland Oslo Landet 2013 2013 2013 2013 2013 Prioritering Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager 106977 112337 114788 118852 120137 Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år 102780 100890 108880 98916 100469 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten 2241 2066 2483 2160 2134 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten 18107 17157 17880 15561 15296 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger 20-66 år 2696 2339 2645 2975 3320 Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten 5420 7331 7853 7194 7298 Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb. 3393 3996 4269 4036 3792 Dekningsgrad Andel barn 1-5 år med barnehageplass 90,1 89,1 91,2 90,8 90 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 7,5 8,3 7,7 8,4 8,3 Legeårsverk per10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten 11,5 10,6 11,6 10,2 10,2 Fysioterapiårsverk per 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten 10,8 8,6 11,1 8,9 8,9 Andel mottakere av hjemmetjenester over 67 år.......... Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner 90,9 94 97,2 93,7 93,9 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 15,7 12,7 13 13,5 13,8 Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen 20-66 år, av innbyggerne 20-66 år 4,7 : : 3,8 3,9 Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år 5,7 : 5,3 4,8 4,8 Sykkel-, gangveier/turstier mv. m/kom. driftsansvar per 10 000 innb. 17 60 162 60 56 Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere 13 21 24 21 21 Årsverk i brann- og ulykkesvern pr. 1000 innbyggere 0,31.. 0,68 0,75 0,74 Produktivitet/enhetskostnader Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage 150235 155761 156039 162216 163708 Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev 107499 105806 110581 100288 99108 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.-10.årstrinn 15,7 13,7 13,5 14,3 14,4 Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) 264506 233942 205260 222601 220685 Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass 962853 941318 965009 967230 976835 Årsgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret+1) 2484 2997 3632 3210 3206 Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) 3864 3731 4801 3563 3559 Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) 2330 2385 2080 2593 2594 Brutto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate 74853 81259 112155 120936 135603 Lovanvendelse Andel søknader om motorferdsel i utmark innvilget. 67 91 92 96 96 GRAN KOMMUNE 8 ØKONOMIPLAN DEL 1
I tabellen ovenfor «Utvalgte nøkkeltall kommunenivå 1» kan en sammenligne prioritering, dekningsgrader og enhetskostnader mellom Gran, snitt for fylket og landsgjennomsnittet med og uten Oslo kommune. Det er også sammenlignet med Kostragruppe 10. Kostragrupperingen av kommunene er et forsøk på å sammensette grupper av kommuner som er relativt like. Det er tre dimensjoner kommune er gruppert etter: 1. Folkemengde, hvor det skilles mellom små, mellomstore og store kommuner. 2. Bundne kostnader per innbygger, som er et mål på kommunenes kostnader for å innfri minstestandarder og lovpålagte oppgaver. 3. Frie disponible inntekter per innbygger, som gir en antydning av kommunenes økonomiske handlefrihet. Gran er sammenlignet med «Mellomstore kommuner med middels bundne kostnader per innbygger, lave frie disponible inntekter» Denne gruppa består av følgende kommuner: Trøgstad, Rakkestad, Eidskog, Trysil, Østre Toten, Jevnaker, Gran, Søndre Land, Nordre Land, Sande, Re (f.o.m. 2002), Andebu, Stokke, Bø, Tvedestrand, Flekkefjord, Songdalen, Lyngdal, Eigersund, Hå, Gloppen, Stryn, Volda, Ørsta, Sykkylven, Giske, Vestnes, Averøy, Rissa, Midtre Gauldal, Klæbu Det kan være at denne sammenligning med denne gruppen av kommuner gir et bedre grunnlag for vurderinger enn f. eks. nabokommuner. I avsnittene om prioritering og enhetskostnader har en valgt å bruke samme tekst som det Fylkesmannen i Oppland har presentert i sine Kommunebilder for Hadelandsregionen. I kommunebildene har fylkesmannen naturlig nok sammenlignet med Hadelandskommunene, snitt for Oppland og landsgjennomsnittet. Kommunebildene til Fylkesmannen gir også ytterligere opplysninger om sammenligninger mellom kommunene. Se eventuelt fylkesmannens kommunebilder for Hadeland ved å følge linken nedenfor på internett: http://fylkesmannen.no/documents/dokument%20fmop/kommunal%20styring/kommunebilde%20 2014%20-%20Hadeland.pdf Prioritering Som uttrykk for prioritering av midler til de ulike tjenesteområdene brukes ofte netto driftsutgifter. For å få sammenlignbare tall må det korrigeres for folkemengde. Utgiftene regnes pr. innbygger i målgruppen. På de fleste tjenesteområdene er det ganske stor forskjell på kommunenes utgifter. Kostratallene kan brukes til å analysere de enkelte kommuners utgifter innen de enkelte tjenesteområder. Det kan være nyttig å sammenligne utviklingen over tid for egen kommune, men det kan også være nyttig å sammenligne med andre kommuner for å vurdere sin egen prioritering. Der kommunen finner store avvik i forhold til andre kommuner, kan det være grunnlag for en nærmere analyse. Dette kan være svært nyttig i budsjettprosessen, hvor det ofte er spørsmål om å finne rom for nye prioriterte tiltak. Det kan være gode grunner til at tallene er som de er, men det er nyttig å vurdere ressursinnsatsen på de ulike tjenesteområder. GRAN KOMMUNE 9 ØKONOMIPLAN DEL 1
Prioritering Netto driftsutgifter kr. Gran Lunner Jevnaker Oppland Landet uten oslo per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager 106977 114122 112570 114788 118852 grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år 102780 102638 102313 108880 98916 pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten 2241 1900 2133 2483 2160 pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten 18107 14304 13357 17880 15561 sosialtjenesten pr. innbygger 20-66 år 2696 2676 2057 2645 2975 per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten 5420 9172 8946 7853 7194 administrasjon og styring i kr. pr. innb. 3393 3721 4385 4269 4036 (Kilde: ssb.no/kostra) Det er forskjeller mellom kommunene i hvordan de prioriterer midler til de ulike tjenesteområdene. Alle kommunene ligger under både fylkes- og landsgjennomsnittet innen barnehage. For grunnskolen ligger de over landsgjennomsnittet, men under fylkesgjennomsnittet. For kommunehelsetjenester og pleie- og omsorgstjenester ligger kommunene både over og under gjennomsnittstallene. For sosialtjenesten ligger alle kommunene under landsgjennomsnittet, men Lunner og Gran ligger over fylkesgjennomsnittet. Innen barnevern er det størst forskjell mellom kommunene. Der bruker Lunner 3 700 kr per innbygger 0-17 år mer enn Gran. Til administrasjon og styring bruker både Lunner og Gran betydelig mindre per innbygger enn både fylkes- og landsgjennomsnittet. Gran bruker ca. 600 kr mindre per innbygger enn landsgjennomsnittet. Det utgjør vel 8 mill. kr i differanse. Det kan være nyttig å se nærmere på tallene i budsjettprosessen, og finne ut mer om hva forskjellene bunner i. Enhetskostnader For å si noe om effektiviteten innen de ulike tjenesteområdene tas ofte utgangspunkt i brutto driftsutgifter per bruker. Nøkkeltallene nedenfor viser brutto driftsutgifter for den delen av tjenesteproduksjonen som skjer i kommunens egen regi, og er korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter eller internkjøp og det er beregnet avskrivninger som en del av driftsutgiftene. I tabellen er vist korrigerte brutto driftsutgifter per bruker på ulike tjenesteområder. Alle kommunene har enhetskostnader i barnehage som ligger lavere enn landsgjennomsnittet. Lunner og Gran ligger også under fylkesgjennomsnittet. Enhetskostnaden i grunnskolen ligger under fylkesgjennomsnittet i alle kommunene, men over landsgjennomsnittet. Enhetskostnaden i kommunale pleie- og omsorgsinstitusjoner ligger over både fylkes- og landsgjennomsnittet i Jevnaker og Lunner. Gran ligger lavere enn både fylkes- og landsgjennomsnittet. Enhetskostnaden per km kommunal vei legger under både fylkes- og landsgjennomsnittet i alle kommunene. Der det er store avvik kan det være nyttig å analysere tallene noe nærmere. Er det strukturelle forskjeller eller er det produktivitet som gjør utslag? GRAN KOMMUNE 10 ØKONOMIPLAN DEL 1
Produktivitet/enhetskostnader Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner Gran Lunner Jevnaker Oppland Landet utenom Oslo per barn i kommunal barnehage 150235 147988 156161 156039 162216 til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev 107499 109055 101705 110581 100288 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.-10.årstrinn 15,7 12,9 16,8 13,5 14,3 Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) 264506 239415 138109 205260 222601 Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass 962853 1073984 1034018 965009 967230 Brutto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate Enhet : Kroner 74 853 86 309 100 309 112 155 120 936 (Kilde: ssb.no/kostra) GRAN KOMMUNE 11 ØKONOMIPLAN DEL 1
Lillehammer Gjøvik Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Nord-Fron Sel Sør-Fron Ringebu Øyer Gausdal Østre Toten Vestre Toten Jevnaker Lunner Gran Søndre Land Nordre Land Sør-Aurdal Etnedal Nord-Aurdal Vestre Slidre Øystre Slidre Vang ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER I dette kapitelet redegjør rådmannen for en del faktabaserte forutsetninger som vil ligge til grunn for høstens budsjettarbeid. Dette er økonomiske rammebetingelser som stammer fra kommunens egne resultater eller som det er redegjort for i kommuneproposisjonen fra mai 2014. KOMMUNENS ØKONOMISKE STATUS Rådmannen vil nedenfor redegjøre for noen økonomiske nøkkeltall som i hovedtrekk viser hvilken økonomisk status Gran kommune har per nå og hvordan disse nøkkeltallene vil utvikle seg hvis vedtatt budsjett og økonomiplan for 2014-2017 gjennomføres. Nivå på frie inntekter Gran kommune er en lavinntektskommune og får lave overføringer gjennom det statlige inntektssystemet for kommunene. Lave inntekter legger begrensninger på kommunens økonomiske handlingsrom i planperioden. 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 100,0 95,0 90,0 85,0 80,0 Regjeringen legger opp til at en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene legges fram i kommuneproposisjonen for 2017, våren 2016. Proposisjonen gir noen tydelige signaler for det reviderte inntektssystemet, se senere avsnitt om skatt og rammetilskudd. Ingen av disse signalene i kommuneproposisjonen indikerer at Gran kommune sin lavinntektsstatus vil bli vesentlig endret de kommende årene. GRAN KOMMUNE 12 ØKONOMIPLAN DEL 1
Netto driftsresultat Gran kommune har hatt varierende netto driftsresultat de senere årene. Mye av årsaken til resultatene i 2010 og 2011 er at investeringsplanene fra «Opptur prosjektet» ble forskjøvet/ikke gjennomført. I tillegg fikk kommunen i 2011 ekstraordinært utbytte fra Hadeland energi på 6 mill. kr. 5 4 Netto driftsresultat i % av driftsinntekter 4,00 3 2 1,66 2,54 1,48 1 0,71 0,41 0,28 0-1 2009 2010 2011 2012-0,14 2013 B 2014 B 2015 B 2016 B 2017-0,85-2 Fylkesmannen har i mange år påpekt at kommunene bør ha et netto driftsresultat i størrelsesorden 3 % eller mer. Teknisk beregningsutvalg (TBU) har i 2014 anbefalt at kommunene bør ha minimum 2 % netto driftsresultat for å kunne takle svingninger i inntektsnivå og for å skaffe noe egenkapital til framtidige investeringer. Gjeldende økonomiplan for 2014-2017 viser at netto driftsresultat vil fortsette å være svakere enn anbefalt, hvis ikke kommunen gjør vesentlige endringer i form av lavere investeringstakt eller reduserte driftsutgifter på bakgrunn av et redusert tjenestenivå. En prosent netto driftsresultat vil for Gran kommune utgjøre ca. 9 mill. kr. Disposisjonsfond Gran kommune har de senere årene hatt disposisjonsfond på mellom 5 og 7 % av kommunens inntektsnivå. Dette er noe lavere enn fylkesmannens anbefaling om minimum 10 % for å kunne takle svingninger i inntektsnivået, for eksempel årets nasjonale skattesvikt som er anslått å bli mellom 5 og 8 mill. kr for Gran kommune. Gjeldende økonomiplan 2014-2017 viser en svak økning i avsetning til disposisjonsfond, men vil ikke bringe kommunen opp på fylkesmannens anbefalte nivå. GRAN KOMMUNE 13 ØKONOMIPLAN DEL 1
10 Disposisjonsfond i % av driftsinntekter 8 6 5,7 5,5 6,9 6,7 5,9 6,4 7,1 7,4 7,6 4 2 0 2009 2010 2011 2012 2013 B 2014 B 2015 B 2016 B 2017 Investeringer Gran kommune har følgende type investeringer under gjennomføring eller planlegging: Bygninger o Formålsbygg o Boliger Infrastruktur o Samferdsel o Vann og avløp Driftsutstyr o IKT o Maskiner, biler o Inventar o Annet utstyr Eiendomsutvikling o Mohagen o Skogskoleområdet GRAN KOMMUNE 14 ØKONOMIPLAN DEL 1
Gran kommune har en omfattende bygningsmasse som til dels lider under et betydelig vedlikeholdsetterslep. Det er ikke realistisk å se for seg at dette etterslepet skal kunne tas igjen gjennom ordinære bevilgninger over driftsbudsjettet. Førsteprioritet framover må være tiltak som ivaretar ren sikkerhet knyttet til brann- og ulykkesforebygging. På kommunalteknisk side (veg, vann og avløp) er det også et betydelig etterslep. For vann og avløp er finansieringen imidlertid noe enklere ettersom dette er selvkosttjenester der utgiftene dekkes inn gjennom avgifter fra abonnentene. Når det gjelder driftsutstyr har kommunen hatt et brukbart fornyelsesnivå de senere årene, men spesielt på IKT siden skjer det en rivende utvikling. Både staten og innbyggerne forventer en fulldigital forvaltning hvor «det digitale førstevalg» med digitale innsynsløsninger, skjemaer og kommunikasjon skal være gjeldende fra 2016. Dette vil kreve ytterligere styrking av både drifts og investeringsbudsjettene. Gjeld 800 000 700 000 600 000 500 000 400 000 300 000 200 000 100 000 Andel knyttet til selvkostområdene vann og avløp Andel der det mottas renteog/eller avdragskompensasjon Andel knyttet til startlån Gjeld som må dekkes av frie inntekter - Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Flere kommuner har i det senere begynt å gruppere gjelden sin etter samme inndeling som figuren ovenfor. Dette skaper en bevissthet på hvor stor andel av gjelden som må påregnes å dekkes inn gjennom kommunens frie inntekter og hvilke gjeld som i hovedsak dekkes av andre ordninger som gebyr, brukerbetaling, rentekompensasjon mm. Legges budsjett og økonomiplan 2014-2017 til grunn, gir dette en fordeling som vist i figuren over. Det er ikke definert et entydig nivå for hvor stor andel gjeld en kommune bør ha som skal dekkes av de frie inntektene, i forhold til totale frie inntekter. En har imidlertid observert at flere kommuner har satt seg egne mål om at denne gjeldsbelastningen ikke skal overstige ett nivå fra 50 GRAN KOMMUNE 15 ØKONOMIPLAN DEL 1
til 55 %. Gran kommunes gjeldsandel ligger godt under dette nivået, men vil i løpet av økonomiplanperioden 2014-2017 overstige det antydede nivået. Rådmannen anbefaler derfor at noen investeringsprosjekter forskyves ut over økonomiplanperioden eller defineres som ikke realiserbare. Rådmannen anbefaler kommunestyret å definere et slikt styringsmål, og at neste økonomiplanperiode innrettes slik at investeringsprosjektene ikke medfører at det definerte gjeldsmålet overskrides, jf. figuren nedenfor. Netto finansutgifter Gran kommunes netto finansutgifter består i hovedsak av renteinntekter, renteutgifter, avdrag og utbytte fra Hadeland Energi. De siste årene har kommunen hatt en stadig økende økonomisk belastning av netto finansutgifter i regnskapet. Rådmannen registrerer at denne utviklingen presser både økonomisk balanse og tjenestenivå. Budsjett og økonomiplan 2014-2017 viser at denne utviklingen vil fortsette, noe det totale driftsbudsjettet ikke har rom for uten betydelige innsparinger og tilhørende reduksjon av tjenestenivå for virksomhetene. Velger kommunen å følge anbefalingen når det gjelder framtidig gjeldsnivå, vil netto finansutgifter flate ut på et akseptabelt nivå i forhold til totaløkonomien med dagens rentenivå. GRAN KOMMUNE 16 ØKONOMIPLAN DEL 1
70 000 Netto finansutgifter 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000-2009 2010 2011 2012 2013 B 2014 B 2015 B 2016 B 2017 Renter og renteutvikling Kommunalbanken har de to siste årene utgitt et dokument som skal hjelpe kommunesektoren i å vurdere en realistisk budsjettrente i kommende økonomiplanperiode. Kommunalbanken har vurdert flere kilder og kommet fram til følgende forslag til budsjettrente: FORSLAG Budsjettår Norges Bank SSB Markedet (FRA-basert) BUDSJETTRENTE (Ingen fasit) 2015 2,20 2,10 2,02 2,20 2016 2,45 2,20 2,14 2,50 2017 2,70 2,50 2,38 2,70 2018 2,65 3,00 Rådmannen anbefaler at Gran kommune benytter dette rentenivået som utgangspunkt for budsjett og økonomiplan 2015-2018. Videre gjør rådmannen oppmerksom på at Gran kommunes faktiske rentenivå per september 2014 er på 2,8 % som skyldes noen lån med rentebindingstid jf. finansforvaltningsrapport, slik at dette må legges til grunn for budsjettarbeidet der kommunalbankens forslag ligger lavere. GRAN KOMMUNE 17 ØKONOMIPLAN DEL 1
KOMMUNEPROPOSISJON I dette kapitelet vil rådmannen gi en kortfattet oppsummering av de viktigste signalene i kommuneproposisjonen fra mai 2014. Innledningsvis legger regjeringen stor vekt på følgende temaer: En enklere hverdag for folk flest Enklere regler for plan- og byggesaker Kommunereform, hvor alle kommuner må utrede temaet Støtte opp om innovasjonsarbeid i kommunesektoren Digitalisering Det digitale førstevalg senest fra 2016, all skriftlig kommunikasjon med innbyggerne skal primært foregå digitalt. Bare de som aktivt reserverer seg skal få papirdokumenter. Innføring av velferdsteknologi Automatisering av arbeidsprosesser Økonomiske signaler for kommuneøkonomien Regjeringen legger opp til vekst i inntektsrammene, 4,2-4,5 milliarder, som tilsvarer en anslått vekst på ca. 1,4 %. Samtidig presiserer regjeringen at anslagene er usikre. Anslaget viser at endringene i demografi krever ca. 3,1 milliarder av veksten i inntektsrammen, gitt uendret standard, dekningsgrad og effektivitet i tjenesteytingen. Videre sier regjeringen at veksten i inntektsrammene skal gi rom for styrking av den kommunale tjenesteytingen, samt at den forventer mer effektiv ressursbruk i kommunesektoren. For Gran kommune gir kommuneproposisjonen følgende utslag for skatt, rammetilskudd, inntektsutjevning og skjønnsmidler: År 2014 2015 2016 2017 2018 Skatt basert på KS-modell -282 346-274 596-274 596-274 596-274 596 Rammetilskudd basert på KS-modell -338 599-331 831-331 831-331 831-331 831 Inntektsutjevning basert på KS-modell -48 828-47 893-47 893-47 893-47 893 Skjønnsmidler basert på KS-modell* -4 050-4 050-4 050-4 050-4 050 *Må anslåes av kommunen selv Skatt Det legges opp til at kommunalt skattøre for 2015 fastsettes ved behandlingen av statsbudsjettet for 2015. Det legges opp til at skattøren fastsettes på grunnlag av målsettingen om at skatteinntektene skal utgjøre 40 pst. av kommunenes samlede inntekter. Rammetilskudd Inntektssystemet for kommunene fordeler rammetilskuddet mellom kommunene og omfordeler skatteinntekter. Inntektssystemet består av flere elementer, slik som kostnadsnøkkelen i utgiftsutjevningen, de regionalpolitiske tilskuddene og de ulike skatteelementer. Regjeringen GRAN KOMMUNE 18 ØKONOMIPLAN DEL 1
legger opp til at en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene legges fram i kommune-proposisjonen for 2017, våren 2016. I denne gjennomgangen vurderes alle elementene i inntektssystemet, og inntektssystemet vil også ses i sammenheng med kommunereformen. Regjeringen signaliserer videre at omleggingen av inntektssystemet vil legge vekt på følgende Storbyene er viktige for utviklingen i den enkelte landsdel, og en stadig større del av befolkningen bor i byer. Regjeringen vil derfor føre en aktiv storbypolitikk, og en ny regionalpolitikk der storbyene og regionene omkring utvikler et samspill til det felles beste. Kommuner med sterk vekst har særskilte utfordringer. Regjeringen vil derfor styrke økonomien i kommuner med store investeringsbehov som følge av sterk befolkningsvekst. Med innføringen av samhandlingsreformen i 2012 ble det laget en egen delkostnadsnøkkel for kommunal medfinansiering og utskrivningsklare pasienter i utgiftsutjevningen i inntektssystemet for kommunene. Når kommunal medfinansiering avvikles fra og med 1. januar 2015 (jf. kapittel 10.4) må det gjøres en endring i kostnadsnøkkelen for å ta hensyn til dette. Uttrekket fra rammetilskuddet til den enkelte kommune som følge av avviklingen av kommunal medfinansiering gjøres dermed etter fordelingen gjennom samhandlingsnøkkelen. Midlene til utskrivningsklare pasienter, som utgjorde en liten del av totalbeløpet i samhandlingsreformen, blir fra og med 2015 fordelt etter delkostnadsnøkkelen for pleie- og omsorgstjenester. Gran kommune har blant annet vært i kontakt med fylkesmannen for å få klarlagt eksplisitt beløp som trekkes ut til medfinansiering, men har ikke lyktes i å få et tydelig svar. Det henvises kun til statsbudsjettet. Inntektsutjevning Inntektsutjevningen skal utjevne forskjeller i skatteinntekter mellom kommunene. Inntektsutjevningen for kommunene omfatter inntekts- og formuesskatt fra personlige skatteytere og naturressursskatt fra kraftforetak. Fra 2010 blir kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet kompensert for 59 prosent av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. Kommuner med skatteinntekter på under 90 blir som før kompensert for 35 prosent av differansen mellom egne skatteinntekter og 90 prosent av landsgjennomsnittet. Finansieringen av tilleggskompensasjon skjer ved at hver kommune trekkes med et likt beløp per innbygger. Ordinære skjønnsmidler Ordinære skjønnsmidler søker kommunene fylkesmannen om hvert år og disse blir fordelt gjennom statsbudsjettet. Ordningen skal dekke opp for forhold som den enkelte kommune ikke har herredømme over selv og som ikke dekkes opp av inntektssystemet for kommunene. Kommunesammenslåing Regjeringen vil styrke kommunene gjennom en reform. Kommunereformen skal sikre gode og likeverdige tjenester til innbyggerne, gi bærekraftige og økonomisk robuste kommuner, en GRAN KOMMUNE 19 ØKONOMIPLAN DEL 1
helhetlig og samordnet samfunnsutvikling og styrke lokaldemokratiet. Reformen skal sikre at kommunene også i framtiden kan løse oppgavene sine på en god måte. Større og mer robuste kommuner kan få større oppgaver og mer ansvar enn dagens kommuner. Å flytte makt og myndighet til kommunene gir innbyggerne økt innflytelse over sin egen hverdag og sitt eget lokalmiljø. I tillegg signaliserer regjeringen at de legger inn noen økonomiske insentiver for å motivere kommuner til å slå seg sammen. Barnevern Regjeringen legger opp til å fortsette ordningen med øremerkede tilskudd til satsingen i barnevernet (stillinger). Videre vil regjeringen øke den kommunale egenandel for plasser i barneverninstitusjoner. Refusjonsordningen for enslige mindreårige flyktninger fjernes (80 % utgiftskompensasjon) og erstattes av en ordning hvor kommunene får tilskudd til enslig mindreårige (fast sats per bruker, uavhengig av utgiftsnivå). Omsorgsplasser Ordningen med investeringstilskudd til omsorgsplasser blir nå signalisert videreført på ubestemt tid. Dette gjelder både sykehjemsplasser og omsorgsboliger, med samme tilskuddsnivå som i 2014. Barnehage Tilskuddsordning knyttet til ikke kommunale barnehager legges noe om, da tilskuddet for 2015 skal ta utgangspunkt i kommunens regnskap for barnehagesektoren i 2013 istedenfor budsjett 2015. Dette medfører at om kommunen ønsker å styrke sektoren eller effektivisere sektoren vil det i praksis gå to år fra endringen er gjort i det kommunale sektorbudsjettet, til effekten smitter over på tilskuddsordningen til de ikke kommunale barnehagene. Rett til plass i barnehage opprettholdes som nå, med krav til bare ett inntak per år. Andre sektorendringer Regjeringen avvikler kravet om kulturskoletime i skolefritidsordningen og opphever plikten til å gi gratis frukt og grønnsaker på skoler med ungdomstrinn. Regjeringens varsel om forenkling på byggesaksområdet kan komme til å bety at flere betalbare tjenester faller bort, men dette er foreløpig uavklart. Regjeringen fortsetter å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten og jordmortjenesten. Innenfor veksten i de frie inntektene til kommunene for 2015 er 200 mill. kroner begrunnet med styrking av tjenesten. Tjenester til rusavhengige og personer med psykiske lidelser skal styrkes tilsvarende med 200 mill. kr i 2015, innenfor veksten i de frie inntektene til kommunen. GRAN KOMMUNE 20 ØKONOMIPLAN DEL 1
Regjeringen vil gi kommunene et helhetlig ansvar for å legge til rette for og finansiere leirskoleopplæring, slik at dette tilskuddet innlemmes i rammetilskuddet for 2015. ANDRE FORHOLD SOM ER VIKTIG FOR FRAMSKRIVINGEN AV BUDSJETTET Pensjon/premieavvik Pensjon består 3 størrelser; pensjonspremie, netto pensjonskostnad og premieavvik. Den betalte premien har betydning for likviditeten. Netto pensjonskostnaden (pensjonskostnad beregnet av aktuarer ut fra forutsetninger fastsatt av Finanstilsynet og KMD) skal utgiftsføres i regnskapet og har direkte betydning for driftsbudsjettet. Årets premieavvik (differanse mellom betalt premie og netto pensjonskostnad) skal fordeles (amortiseres) og utgiftsføres i påfølgende år. Høye premieavvik som medfører at det samlede premieavviket øker gjør at likviditeten svekkes. Det er ikke varslet store endringer i den betalte premien fra 2014 til 2015. Netto pensjonskostnaden øker noe fra 2014 til 2015 noe som medfører økte driftsutgifter. I tillegg til økningen i netto pensjonskostnaden skal også amortisert premieavvik (premieavvik fra tidligere år) utgiftsføres i driftsbudsjettet. Amortiseringstiden for tidligere års premieavvik har vært 15 og 10 år. Fra og med premieavviket for 2014 endres dette til 7 år. Gran kommune har i tidligere år avsatt midler til disposisjonsfond øremerket premieavvik. I 2014 blir dette fondet tømt, det vil si at driftsbudsjettet må dekke det amortiserte premieavviket i sin helhet i kommende år. Akkumulert premieavvik per 31. desember 2013 er 54 mill kr. Premieavviket for 2014 er estimert til 22,3 mill. eks arbeidsgiveravgift premieavviket for 2015 forventes noe lavere. Endringer som påvirker beregningene av pensjonspremien for 2015: Grunnlagsrenten settes ned fra 2,5% til 2% - fastsettes av Finanstilsynet (øker kommunens premie) Nye regler for uførepensjon større del av ytelsen fra folketrygden (reduserer kommunens premie) Endringer som påvirker beregningene av pensjonskostnadene for 2015: Nye dødelighetsforutsetninger (øker kommunens kostnad) Levealdersjustering for alle årskull som ble vedtatt fra 2011 (øker kommunens kostnad) Nye uførepensjonsregler som gjelder fra 2015 (reduserer kommunens kostnad) Redusert vertskommunetilskudd Gran kommune har i mange år hatt et stabilt antall vertskommunebrukere, totalt 16 brukere. Dette er i ferd med å endre seg da flere av brukerne begynner å bli eldre. Tre brukere har falt fra i løpet av de to siste årene, noe som medfører redusert tilskudd da tilskuddet gir per bruker. Det er vanskelig å anslå hvor raskt antallet brukere vil reduseres, men kommunen må forberede helse og omsorgssektoren på fortsatt frafall og redusert tilskudd. GRAN KOMMUNE 21 ØKONOMIPLAN DEL 1
KONSEKVENSJUSTERT BUDSJETT Framskrevet budsjett 2015 (foreløpig versjon) BUDSJETTSKJEMA 1A OG 1B OPPSUMMERING AV DRIFTSBUDSJETT (tall i hele tusen kr.) Regnskap Budsjett Budsjett Økonomiplan 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Skatt på inntekt og formue -272 569-282 346-274 596-274 596-274 596-274 596 Ordinært rammetilskudd -373 421-391 477-383 774-383 774-383 774-383 774 Skatt på eiendom -7 074-7 000-7 200-7 200-7 200-7 200 Andre direkte eller indirekte skatter - - Andre generelle statstilskudd -57 697-50 447-54 222-52 274-51 888-51 478 Sum frie disponible inntekter -710 761-731 270-719 792-717 844-717 458-717 048 Renteinntekter og utbytte -7 757-10 400-12 400-12 400-12 400-12 400 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutg. 16 995 14 351 19 016 23 561 29 732 34 194 Avdrag på lån 34 750 32 842 41 507 45 239 47 192 45 607 Netto finansinntekter/-utgifter 43 988 36 793 48 123 56 400 64 524 67 401 Dekning av tidligere års regnskapsmessig merforbruk Til ubundne avsetninger 7 074 3 866 9 200 9 200 9 200 9 200 Til bundne avsetninger 242 150 150 150 150 150 Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk -2 426 - - - - - Bruk av ubundne avsetninger -10 414-270 -200-200 -200-200 Bruk av bundne avsetninger - - - - - - Netto avsetninger -5 524 3 746 9 150 9 150 9 150 9 150 Overført til investeringsbudsjettet 5 201 10 000 - - - - Til fordeling drift -667 096-680 731-662 519-652 294-643 784-640 497 1.0 Rådmannens ledelse og stab 36 640 34 268 - - - - 1.0 Rådmannens ledelse og stab 26 368 25 468 25 478 25 278 1.1 Fellestjenester 51 119 56 123 65 457 65 457 65 457 65 457 1.3 Driftstilskudd andre selskap 11 578 - - - - - 2.2 Grunnskole/sfo/ppt 142 553 142 472 - - - - 2.2 Grunnskole 137 626 135 476 133 326 133 326 2.3 Barnehager 70 075 76 541 76 000 75 040 73 040 73 040 2.5 Voksenopplæring 5 428 4 414 - - - - 3.1 Psykiatri 11 106 12 589 3.2 Helsetjeneste 25 140 27 587 - - - - 3.0 Barn og familie 60 782 60 782 60 702 60 602 3.5 Sosialtjenester 22 025 20 329 3.6 Barneverntjenester 15 410 14 094 3.7 Pleie- og omsorgstjenester 207 309 213 468 - - - - 3.2 Helse og omsorg 219 213 218 213 218 213 218 213 4.1 Planmyndighet 2 454 4 057 - - - - 4.0 Samfunnsutviklingsavdelingen 12 636 11 986 12 036 12 036 4.2 Samferdsel, parkdrift 7 791 9 861 - - - - 4.2 Teknisk 26 466 26 236 25 554 25 554 4.3 Vann, kloakk og renovasjon -12 518-11 511 - - - - 4.4 Eiendomsavdelingen 19 132 21 004 - - - - 4.5 Beredskap 5 898 7 452 - - - - 4.6 Landbruksforvaltning 3 278 3 542 5.0 Kulturkontor for Lunner og Gran 19 612 20 941 5.0 Kultur/flyktning/voksenopplæring 41 951 41 951 41 951 41 951 5.4 Flyktningetjenesten 17 286 16 578 6.0 Politiske organer 6 484 6 062 6 484 6 062 6.1 Politiske utvalg 3 555 3 661 - - - - 6.2 Kontrollorganer 1 181 1 201 - - - - 6.3 Andre politisk oppnevnte organer 466 786 - - - - 6.4 Politiske interesseorganisasjoner 578 766 - - - - 6.5 Reservert tilleggsbevilgning - 508 - - - - Balanse - - 10 464 14 377 18 457 21 022 GRAN KOMMUNE 22 ØKONOMIPLAN DEL 1
INVESTERINGSOVERSIKT Prosjektnr: Prosjektnavn: 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 949 Helsehus - LMS og sykehjem 50 000 000 200 000 000 50 000 000 0 0 0 0 0 0 0 PP 003 Marka helse- og omsorgssenter 0 0 0 0 3 000 000 50 000 000 50 000 000 0 0 0 PP 006 Skogskoleområdet og boligsosial handlingsplan 0 0 0 0 21 000 000 21 000 000 21 000 000 21 000 000 0 0 927 Markadompa omsorgsboliger 40 000 000 16 000 000 0 0 0 0 0 0 0 0 957 Nye Brandbu barneskole 125 000 000 31 000 000 0 0 0 0 0 0 0 0 904 IKT Skole 500 000 500 000 500 000 500 000 500 000 500 000 500 000 0 0 0 956 Brandbu ungdomsskole rehabilitering 2 000 000 10 000 000 0 0 0 0 0 0 0 0 964 Oppgradering og påkostning kommunale bygg 3 300 000 3 100 000 5 000 000 5 000 000 5 500 000 5 500 000 6 000 000 0 0 0 834 Klokkerlåven - sprinkleranlegg/brannsikring 1 050 000 0 0 0 0 0 0 0 0 0 910 Inventar og utstyr PLO 500 000 500 000 500 000 500 000 0 0 0 0 0 0 PP 005 Solheim parkering 0 1 800 000 0 0 0 0 0 0 0 0 950 Ny 5 avdelings barnehage 21 000 000 15 000 000 0 0 0 0 0 0 0 0 901 IKT Sentralt 600 000 600 000 600 000 600 000 600 000 600 000 600 000 600 000 600 000 600 000 965 Kirkelig fellesråd 200 000 100 000 0 2 200 000 0 0 0 0 0 0 912 Kommunedelplan GeoData 400 000 400 000 0 0 0 0 0 0 0 0 PP 0xx Beredskap 0 100 000 100 000 0 0 0 0 0 0 0 951 Granvang - tilpasning til kulturskoledrift 2 900 000 0 0 0 0 0 0 0 0 0 952 Granavollen 1 200 000 0 0 0 0 0 0 0 0 0 PP 022 Trintom nytt byggetrinn 0 0 3 000 000 0 40 000 000 0 0 0 0 0 0 TOM 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 PP 024 Renovering (lett) Solheim barnehage 0 2 000 000 3 000 000 0 0 0 0 0 0 0 PP 021 Ringforsyning vann Gran sentrum 0 4 000 000 0 0 0 0 0 0 0 0 967 Oppgradering gatelys 1 000 000 1 000 000 600 000 0 0 0 0 0 0 0 PP 026 Biler brann og redning 0 0 2 400 000 0 720 000 360 000 1 740 000 0 0 0 968 Biler VA 0 350 000 0 0 0 650 000 0 0 0 0 976 Brandbu - tilrettelegg/videreutvikle uteområder 2 500 000 2 500 000 0 0 0 0 0 0 0 0 0 TOM 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 TOM 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 TOM 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Tom 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Tom 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 TOM 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 825 MORSTADVEGEN 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 687 GRAN SENTRUM 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 PP 0xy Høydeberedskap/liftbil 0 860 000 0 0 0 0 0 0 0 0 866 G/S-VEG LANGS STORLINNA 3 000 000 0 0 0 0 0 0 0 0 0 913 GRAN SENTRUM - PARK OG BEPLANTNING 0 0 1 070 000 0 0 0 0 0 0 0 914 GRAN SENTRUM - GANG-/SYKKELVEG 0 0 2 658 000 0 0 0 0 0 0 0 916 UTVIKLING MOHAGEN SØR 10 000 000 7 000 000 5 000 000 0 5 000 000 0 5 000 000 0 0 0 915 VEGER - ASFALTERING 0 2 250 000 0 2 250 000 0 2 500 000 0 2 500 000 0 2 500 000 971 OPPGRADERING VEGER 1 000 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000 PP 012 GANG-/SYKKELVEG DALES VEG 450 000 0 4 500 000 4 500 000 0 0 0 0 0 0 918 TRAFIKKSIKRING 1 125 000 1 125 000 1 125 000 1 125 000 1 125 000 1 500 000 1 500 000 1 500 000 1 500 000 1 500 000 953 BRANDBU SENTRUM - SENTRUMSUTVIKLING 225 000 2 025 000 0 0 0 0 0 0 0 0 973 BRANDBU SENTRUM - FLOMSIKRING 0 5 000 000 10 000 000 10 000 000 4 500 000 0 0 0 0 0 860 GRAN SENTRUM - 4276 TORG 3 200 000 0 0 0 0 0 0 0 0 0 858 GRAN SENTRUM - 4274 UNDERGANG JERNBANE 0 0 0 0 0 3 600 000 0 0 0 0 917 UTSKIFTING AV MASKINER/BILER 1 200 000 1 200 000 1 200 000 1 500 000 1 500 000 1 500 000 1 500 000 2 000 000 2 000 000 2 000 000 PP 040 Mobil omsorg - programvare 400 000 0 0 0 0 0 0 0 0 0 920 HOVEDPLAN VA Sonevannmålere/lekasjekontroll 1 800 000 650 000 500 000 0 0 0 0 0 0 0 PP 041 Reinvestering Vann- og avløpsledninger 8 000 000 8 000 000 8 000 000 8 000 000 8 000 000 8 000 000 8 000 000 8 000 000 8 000 000 8 000 000 922 HOVEDPLAN V/A - ETABLERING AV KRISEFORSYNING 1 836 000 0 0 0 0 0 0 0 0 0 940 HOVEDPLAN VA Rossum - Egge 0 0 0 0 3 400 000 0 0 0 0 0 942 HOVEDPLAN VA PLASSBAKKEN - TESLO 0 500 000 2 500 000 10 000 000 0 0 0 0 0 0 941 HOVEDPLAN VA Alfa - Marka - Sterud - Brandbu renseanlegg 15 000 000 0 0 0 0 0 0 0 0 0 PP 042 Skutelandet badeplass 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 PP 014 VA Lynnebakka 0 0 0 0 500 000 4 500 000 11 000 000 0 0 0 PP 043 Granvang - Utstyr og inventar/møbler til nytt arbeidsrom, venterom 400 000og kunstfagrom0 0 0 0 0 0 0 0 0 975 Vannforsyning Lygna 0 4 000 000 0 0 0 0 0 0 0 0 PP 017 VA Tryggheim - Myrvang 0 0 0 0 500 000 4 000 000 3 500 000 0 0 0 PP 018 VA Søndre Ål - Tryggheim 0 0 0 0 1 000 000 8 000 000 9 000 000 0 0 0 PP 019 VA Fredheim 0 0 1 000 000 10 000 000 12 000 000 0 0 0 0 0 PP 020 Vann Paulsrud - Moen bedehus 500 000 4 000 000 3 500 000 0 0 0 0 0 0 0 PP 035 Lygna skisenter VA 6 000 000 0 0 0 0 0 0 0 0 0 PP 036 Salg kommunale eiendommer 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 SUM INVESTERINGER 306 286 000 326 560 000 107 753 000 57 175 000 109 845 000 113 210 000 120 340 000 36 600 000 13 100 000 15 600 000 GRAN KOMMUNE 23 ØKONOMIPLAN DEL 1
FINANSIERING 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 Tilskudd 36 460 000 62 800 000 25 200 000 0 8 650 000 18 650 000 19 410 000 8 650 000 0 0 Overføringer fra drift 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Momskompensasjon 52 510 000 59 582 000 16 970 600 5 395 000 15 745 000 17 670 000 16 420 000 5 720 000 1 020 000 1 520 000 Salgsinntekter 0 5 000 000 10 000 000 5 000 000 10 000 000 5 000 000 5 000 000 0 0 0 Anleggsbidrag/refusjoner 60 000 5 000 000 10 050 000 5 000 000 5 000 000 2 500 000 0 0 0 0 Disposisjonsfond 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Bruk av bundne driftsfond 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Bruk av ubundne inv.fond 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Bruk av bundre inv.fond 0 0 0 0 0 50 000 0 0 0 0 Lån 217 256 000 194 178 000 45 532 400 41 780 000 70 450 000 69 340 000 79 510 000 22 230 000 12 080 000 14 080 000 Annet 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 SUM FINANSIERING 306 286 000 326 560 000 107 753 000 57 175 000 109 845 000 113 210 000 120 340 000 36 600 000 13 100 000 15 600 000 KONTROLLSUM 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 RENTER-OG AVDRAGSBEREGNING TIL ØKOPLAN Lån pr. 31.12.2013 566 273 000 (Samlet lånegjeld, inklusive startlån) Akkumulert lån Avdrag pr 31.12.2013 34 751 000 (Avdrag betalt i 2013, eksklusive startlån hvor avdragene betales i investeringsregnskapet) Akkumulert avdrag (30 år avdragstid) Renter pr 31.12.2013 16 995 000 (Renteutgifter betalt i 2013, alle lån) Akkumulert renteutgift Avdrag Lån 31.12. 31.12.2013 31.12.2014 31.12.2015 31.12.2016 31.12.2017 31.12.2018 31.12.2019 31.12.2020 31.12.2021 31.12.2022 31.12.2023 31.12.2024 Akkumulert lån 566 273 000 589 129 383 764 878 217 913 816 817 912 156 643 908 328 863 931 460 583 951 152 470 978 572 523 948 103 910 907 040 463 867 541 017 AVDRAG 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 Lån 2014 54 757 000 912 617 1 825 233 1 825 233 1 825 233 1 825 233 1 825 233 1 825 233 1 825 233 1 825 233 1 825 233 1 825 233 Lån 2015 217 256 000 3 620 933 7 241 867 7 241 867 7 241 867 7 241 867 7 241 867 7 241 867 7 241 867 7 241 867 7 241 867 Lån 2016 194 178 000 3 236 300 6 472 600 6 472 600 6 472 600 6 472 600 6 472 600 6 472 600 6 472 600 6 472 600 Lån 2017 45 532 400 758 873 1 517 747 1 517 747 1 517 747 1 517 747 1 517 747 1 517 747 1 517 747 Lån 2018 41 780 000 696 333 1 392 667 1 392 667 1 392 667 1 392 667 1 392 667 1 392 667 Lån 2019 70 450 000 1 174 167 2 348 333 2 348 333 2 348 333 2 348 333 2 348 333 Lån 2020 69 340 000 1 155 667 2 311 333 2 311 333 2 311 333 2 311 333 Lån 2021 79 510 000 1 325 167 2 650 333 2 650 333 2 650 333 Lån 2022 22 230 000 370 500 741 000 741 000 Lån 2023 12 080 000 201 333 402 667 Lån 2024 14 080 000 234 667 912 617 5 446 167 12 303 400 16 298 573 17 753 780 19 624 280 21 954 113 24 434 947 26 130 613 26 702 447 27 138 447 Avdrag anslått ihht Visma innlånssytem 30 988 000 36 061 000 36 061 000 36 061 000 36 061 000 36 061 000 36 061 000 36 061 000 36 061 000 36 061 000 36 061 000 Sum avdrag i perioden før korrigering 31 900 617 41 507 167 48 364 400 52 359 573 53 814 780 55 685 280 58 015 113 60 495 947 62 191 613 62 763 447 63 199 447 Korrigert for lån som utgår i perioden -3 125 000-5 167 000-8 207 000-8 367 000-8 367 000-8 406 000-9 493 000-9 620 000-9 620 000 Sum avdrag 31 900 617 41 507 167 45 239 400 47 192 573 45 607 780 47 318 280 49 648 113 52 089 947 52 698 613 53 143 447 53 579 447 Renter Renter 31.12. 2,80 % 2,80 % 3,25 % 3,75 % 3,75 % 3,75 % 3,75 % 3,75 % 3,75 % 3,75 % Grunnlag for renteberegning (uten nye låneopptak startlån 2015 i perioden og avdrag 2016 på startlån 2017 ca 2,7 mill betalt 2018 i 2013) 2019 2020 2021 2022 2023 2024 Lån 2014 589 129 383 16 495 623 16 495 623 19 146 705 22 092 352 22 092 352 22 092 352 22 092 352 22 092 352 22 092 352 22 092 352 Lån 2015 764 878 217 2 460 484 4 920 967 5 711 837 6 590 581 6 590 581 6 590 581 6 590 581 6 590 581 6 590 581 6 590 581 Lån 2016 913 816 817 2 085 140 4 840 505 5 585 198 5 585 198 5 585 198 5 585 198 5 585 198 5 585 198 5 585 198 Lån 2017 912 156 643-26 978-62 257-62 257-62 257-62 257-62 257-62 257-62 257 Lån 2018 908 328 863-71 771-143 542-143 542-143 542-143 542-143 542-143 542 Lån 2019 931 460 583 433 720 867 440 867 440 867 440 867 440 867 440 Lån 2020 951 152 470 369 223 738 446 738 446 738 446 738 446 Lån 2021 978 572 523 514 126 1 028 252 1 028 252 1 028 252 Lån 2022 948 103 910-571 287-1 142 573-1 142 573 Lån 2023 907 040 463-769 940-1 539 879 Lån 2024 867 541 017-740 615 Sum renter 18 956 106 23 501 730 29 672 069 34 134 103 34 496 052 35 298 995 36 182 344 36 125 183 34 783 957 33 273 403 GRAN KOMMUNE 24 ØKONOMIPLAN DEL 1
KOMMUNENS ORGANISASJON I september 2014 ble etablerte rådmannen ny organisering av kommunens administrasjon. Omorganiseringen berørte først og fremst ledernivået i organisasjonen, men innebærer også etablering av en ny virksomhet Barn og familie som samler tjenester som arbeider mot barn og ungdom og familier med utfordringer. Vi samler også driftsmiljøene våre ved å samle eiendom og teknisk drift i samme virksomhet. Hvorfor ny organisering? Bemanningsmessige forhold. Ønske om å forsterke ytterligere satsingen på forebygging og tidlig innsats overfor barn og unge. Tidligere organisering kunne framstå som noe utydelig. Ønske om en noe enklere struktur med tydeligere innhold i lederrollene. Hva ligger til grunn? Det er et klart ønske at en gjennom omorganiseringen ønsker å legge tilrette for at administrasjonen og fagavdelingene kan; Jobbe sammen og på tvers av fag og organisasjonsgrenser Arbeide med fremming av den enkeltes evner og selvstendighet, forebygging og tidlig innsats for utsatte brukergrupper Jobbe med utviklings og innovasjonsspørsmål Myndiggjøring av ledere og medarbeidere Videre framdrift Etableringen av ny organisering ble markert med et «Kick-off» med ledere og tillitsvalgte 26. august. Ny organisering er iverksatt fra 1. september. Det må fortsatt jobbes med flere oppgaver som følge av omorganiseringen og prosjektet «Vi i Gran» SFI. Prioriterte oppgaver 2. halvår 2014 er: Tilrettelegging for gjennomgang av politisk delegering GRAN KOMMUNE 25 ØKONOMIPLAN DEL 1
Administrativ delegering våren 2015 Utvikling av styringssystem Enkel revidering av mal for lederavtaler Utarbeidelse av opplegg for handlingsplan IA og revitalisering av Vi i Gran Det vil bli gjort en løpende evaluering av omorganiseringen og rådmannen er åpen for enkelte justeringer underveis. GRAN KOMMUNE 26 ØKONOMIPLAN DEL 1
KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Gjeldende kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt: 19. september 2007 og justert i 16. oktober 2008. Gjeldende mål er gjengitt nedenfor. Det er utarbeidet en ny kommuneplanens samfunnsdel parallelt med økonomiplandokumentene og det vil bli foreslått endrede mål. Økonomiplandokument 2 vil bygge på nye mål i kommuneplanens samfunnsdel. 5.1 VISJON Gran kommune inkluderende, tradisjonsrik og nytenkende 5.1 OVERORDNEDE MÅL Gran kommune ønsker en befolkningsvekst på 1,5 prosent årlig i planperioden. Det legges opp til en politikk som bygger opp under den eksisterende grendestrukturen. Gran kommune vil føre en politikk som sikrer en fremtidsrettet utvikling, med positiv befolkningsvekst, både i grendene og sentrumsområdene. Kommunen skal legge spesiell vekt på at det utvikles gode boligområder. Gran kommune skal, som «Grønn energikommune», ha en bærekraftig utvikling og arbeide for å redusere klimautslippene vesentlig. Gran kommune vil arbeide for trygge oppvekstmiljøer som inviterer til aktiv fritid og fremmer god helse og trivsel. Gran kommune skal ha barnehage- og skoletilbud av god kvalitet for alle barnehageplass for de som ønsker det og skoler preget av kultur for læring. Gran kommune skal ha et aktivt og mangfoldig kulturliv med kvalitet og bredde, som fremmer egenutvikling, fellesskap, trivsel og verdiskaping. Gran kommune skal gi mennesker med pleie- og omsorgsbehov et forutsigbart og tilpasset tilbud som bidrar til å styrke den enkeltes egenomsorgsevne. Tjenestetilbudet må være fleksibelt og robust nok til å møte fremtidens behov. Gran kommune skal motivere til og legge til rette for allsidig fysisk aktivitet både for innbyggere og ansatte, arbeide målrettet for god og likeverdig helse i hele befolkningen og vektlegge prinsippene om tilgjengelighet for alle i planlegging og tjenesteyting. Gran kommune vil arbeide for å øke arbeidsplassdekningen i planperioden 2007 2019, arbeide for å redusere ulempen ved å pendle til og fra Gran kommune og ha en tydelig næringspolitikk som nedfeller klare mål og tiltak for ønsket utvikling. GRAN KOMMUNE 27 ØKONOMIPLAN DEL 1