Formannskapet ENDELIGE SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 9/11 11/259 MØTE I FORMANNSKAPET DEN

Formannskapet til møte 01.02.2011 kl. 10:00 på Rådhuset, Mosjøen. ENDELIGE SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 9/11 11/259 MØTE I FORMANNSKAPET DEN 01.02.2011. 10/11 10/1604 GNR 92 BNR 1 LANGVATN - INTENSJONSAVTALE MED VEFSN KOMMUNE FOR IPT-TJENESTER. NY BEHANDLING 11/11 10/3243 SØKNAD OM DELTAGELSE I INN PÅ TUNET-LØFTET 2010-2012 - RUNDE 2 12/11 11/41 UTLEIESATSER FESTSALEN MOSJØEN SKOLE 13/11 11/241 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2012-2016 14/11 10/3103 INNSPILL TIL FYLKETS ARBBEID MED REGIONAL PLANSTRATEGI FOR NORDLAND - KUNNSKAPSGRUNNLAGET 15/11 10/3231 HØRING: FORSKRIFT OM FORSØK MED ELEKTRONISK STEMMEGIVNING UNDER FORHÅNDSSTEMMEGIVNINGEN, ELEKTRONISK AVKRYSSING I MANNTALLET PÅ VALGTINGET OG BRUK AV NY STEMMESEDDEL VED KOMMUNESTYRE- OG FYLKESTINGSVALGET I 2011 16/11 11/131 SØKNAD OM STØTTE TIL KURS I BILDETERAPI ANNE-BRITT RAVNÅ 17/11 11/2 SØKNAD OM STØTTE TIL NORDNORSK BOKPROSJEKT 18/11 11/193 MOSJØEN KRIGSMINNESAMLING - SØKNAD OM ØKONOMISK STØTTE

19/11 11/109 JUSSHJELPA I NORD-NORGE - SØKNAD OM DRIFTSSTØTTE FOR 2011 20/11 10/3143 TILSKUDD 2011 - GALLERIA KUNSTFESTIVAL Mosjøen 3 FEBRUAR 2011, Jann - Arne Løvdahl Ordfører

VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Eva Daabach Tlf: 75 10 10 13 Arkiv: MØTE MØTE Arkivsaksnr.: 11/259-001 Saksnr.: Utvalg Møtedato 9/11 Formannskapet 01.02.2011 MØTE I FORMANNSKAPET DEN 01.02.2011. Formannskapet behandlet i møte 01.02.2011, saknr. 9/11: Formannskapet behandling Debatthefte Strategikonferansen 2011 ble lagt på bordet. Innkalling til regionrådet ble lagt på bordet. Notat 08/879-16 ang. øking i utgifter til skoleskyss grunnskolen ble lagt på bordet. Referert Formannskapet vedtak: Referert.

VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Sverre Stokka Tlf: 75 10 18 05 Arkiv: GNR 92/1/1 Arkivsaksnr.: 10/1604-012 Saksnr.: Utvalg Møtedato 135/10 Formannskapet 20.08.2010 141/10 Formannskapet 28.09.2010 10/11 Formannskapet 01.02.2011 / Formannskapet GNR 92 BNR 1 LANGVATN - INTENSJONSAVTALE MED VEFSN KOMMUNE FOR IPT-TJENESTER. NY BEHANDLING Rådmannens forslag til vedtak: Vefsn kommune godkjenner den foreliggende intensjonsavtalen mellom Vefsn kommune og Jelena Langvatn om kjøp av Inn På Tunet-tjenester, med virkning fra 01.04.2011. Kostnadene til kjøp av slike tjenester søkes innarbeidet i økonomiplanen for 2012-2015. Begrunnelse: Vefsn kommunes ønske om etablering av IPT-virksomhet har forankring i helse- og omsorgsplanen og likestillingsplanen. Det er positivt at Jelena Langvatn vil utvikle IPT-tilbud på garden. Det er viktig at en intensjonsavtale kommer på plass nå for å gi forutsigbarhet for henne i den videre planlegging og påfølgende etablering med investeringer. Formannskapet behandlet i møte 20.08.2010, saknr. 135/10: Formannskapet behandling Saken ble lagt på bordet, og forsamlingen kan motsettes seg at saken behandles. Mildrid Søbstad la fram forslag om at saken ikke behandles i dag. Vedtak: Søbstad, Skjølberg og Løvdahl motsatte seg at saken behandles og den ble derfor avvist. Formannskapet vedtak: Saken settes på kartet til neste møte. Formannskapet behandlet i møte 28.09.2010, saknr. 141/10:

Sak 10/11 Formannskapet behandling Irene Fjærvoll la fram følgende forslag til vedtak: Avtalen avvises Begrunnelse: Det er fortsatt for mange forhold som er uavklart til at Vefsn kommune kan inngå en intensjonsavtale. Vedtak: Fjærvolls forslag vedtas enstemmig. Formannskapet vedtak: Avtalen avvises Begrunnelse: Det er fortsatt for mange forhold som er uavklart til at Vefsn kommune kan inngå en intensjonsavtale. Formannskapet behandlet i møte 01.02.2011, saknr. 10/11: Formannskapet behandling Magnus Myrvoll la fram følgende forslag til tillegg: Samarbeide mellom Vefsn kommune og søker Jelena Langvatn, evalueres etter 2 år. Mildrid Søbstad la fram følgende forslag: Saken utsettes og sendes på høring til de enhetene som vil være aktuelle brukere av tjenesten. Før saken kommer tilbake til politisk behandling gjennomgås forslag til intensjonsavtale på nytt. Kommuneadvokaten skal delta i utformingen. Vedtak: Søbstads forslag vedtas enstemmig. Formannskapet vedtak: Saken utsettes og sendes på høring til de enhetene som vil være aktuelle brukere av tjenesten. Før saken kommer tilbake til politisk behandling gjennomgås forslag til intensjonsavtale på nytt. Kommuneadvokaten skal delta i utformingen. MILJØ Medfører saken miljøkonsekvenser? NEI: LIKESTILLING Berører saken likestillingsproblematikk? NEI: PLANFORANKRING Er saken forankret i kommuneplanen? NEI: Hvis ja klargjør kort: Hvis ja klargjør kort: Angi her i hvilken del, evt. i hvilken annen plan. Side 5 av 47

Sak 10/11 DELEGASJON Er saken i tråd med delegasjonsreglementet? NEI: BUDSJETT Medfører saken budsjettregulering? NEI: Hvis nei, skal delegasj.reglementet endres? (angi i tilfellet hvordan) Hvis ja så skal reguleringen framgå i saksframlegget. Trykte vedlegg: Utkast til intensjonsavtale Bakgrunn Formannskapet vedtok i møte 28.09.2010, sak 141/10, å avvise et framlagt forslag til intensjonsavtale med begrunnelse at det fortsatt er for mange forhold som er uavklart til at Vefsn kommune kan inngå en slik avtale. I møte med Jelena Langvatn den 19.11.2010 åpnet ordfører for ny behandling av saken. Forhold som må utredes nærmere er m.a. kommunens behov og økonomi til å kjøpe slike tjenester. I tillegg bør tilbudet være bredere og ikke bare rette seg mot demente. Jelena Langvatn stilte seg åpen for ta imot alle voksne med spesielle behov, men presiserte at hun ikke ville kunne tilby overnatting. Det forrige utkast til avtale er ut fra dette endret og legges fram til ny behandling. Saksopplysninger Jelena Langvatn ønsker å etablere virksomhet for å tilby inn på tunet(ipt)-tjenester, oppstalling av hester og etter hvert noe reiselivssatsing, etter at hun i 10 år som melkeprodusent nå ønsker å bruke gardens ressurser på nye måter. Hun har hatt kontakt med flere kommunale etater i planleggingsprosessen, bl.a. i et møte på Langvatnet våren 2010, der hun utvekslet ideer, muligheter og planer. Kommunalsjef John-Arvid Heggen var blant deltakerne. Kommunen og NAV fikk et positivt inntrykk, fordi det åpenbart er et stort potensiale for å utvikle gode IPT-tilbud på garden. Planene om å gå rett på en utbyggingsfase er endret til i stedet å gjennomføre et forprosjekt for å utrede grunnlaget for satsingen bedre. Hun har i den forbindelse søkt Innovasjon Norge om etablererstipend for å kartlegge muligheter for samarbeid med ulike reiselivsoperatører (grønt reiseliv), prosjektering og prisoverslag på de ulike byggeprosjekt, kompetanseheving samt kartlegge behovet og interessen for kjøp av IPT-tjenester. Søknaden er for tiden til behandling. De aktuelle målgruppene hos Jelena Langvatn var i utgangspunktet mennesker med ulike funksjonshemninger, psykiske vansker, demente i en tidlig fase, mennesker med rusproblemer og flyktninger, men med hovedvekt på demente. Etter samtalen med ordfører skal tilbudet ikke låses til noen enkelt gruppe. De ønskete (og mest aktuelle) kjøpere av IPT-tjenester er Vefsn kommune og NAV. Satsingen vil innebære store investeringer. Forprosjektet vil avklare størrelsen nærmere, men kan bli mellom 1 og 2 mill kroner. I et foreløpig driftsbudsjett i den forrige saken var det forutsatt at kommunen kjøpte tjenester for kr 150.000 kr 250.000 årlig i perioden 2011-2013 Formannskapet er kjent med at satsningen på Langvatn utgjorde det vesentlige grunnlaget for en søknad fra Vefsn kommune om å delta i det nasjonale IPT-løftet. Kommunestyret gjorde Side 6 av 47

Sak 10/11 12.07.2010 vedtak om at kommunen skulle søke om å bli med, men Vefsn kommune var ikke blant de fåtallige kommunene som kom i betraktning i første runde. Det er nå åpnet for runde 2 med søknadsfrist 1.februar 2011. Vefsn vil søke på nytt, men da uten for mye fokus på et enkelt prosjekt. Politisk er IPT-satsing i Vefsn forankret i kommuneplan for hovedsatsingsområde helse/omsorg 2009-12, der alle typer IPT-tiltak er samlet under tiltak 2.12- Inn På Tunet (grønn omsorg) gårdsopplevelser som virkemiddel. I den planen var tiltaket foreslått med årlig kostnad på kr 400.000,- Med prioritet 13 kom tiltaket ikke inn i økonomiplanen og har derfor foreløpig ikke fått avsatt midler Andre aktuelle tiltak i denne planen er tiltak 2.6 Etablering av egne dagtilbud for demente, utrede behov og løsningsforslag, tiltak 2.11 Sysselsettingsprosjektet, videreføring etter prosjektperioden samt tiltak 3.1 Dagsentret for funksjonshemmede. I tillegg har handlingsplan for likestilling fra 2009 tiltak 4 som gjelder IPT-tiltak til beste for flyktninger og asylsøkere. I økonomiplanen 2010-2013 ble det avsatt et årlig beløp på kr 250.000 til kjøp av tjenester i forbindelser med Gården som pedagogisk ressurs. Dette var et resultat av inngått intensjonsavtale med Trine Holmen og hennes satsing på Holmen Gård i Eiterådalen. Midlene er ikke øremerket kun hennes prosjekt. Bevilgningen er i økonomiplanen 2011-2014 videreført under fellesutgifter oppvekst. Disse midlene er forutsatt brukt inne denne sektoren. Framlagt utkast til intensjonsavtale er bygd på et standardformular benyttet i slike saker. Intensjonsavtale med NAV er ennå ikke laget. Vurdering Det er dokumentert at IPT-tjenester har god samfunnsøkonomi. På noe sikt bør altså satsing på gode IPT-tilbud være ei god investering, også økonomisk. I tillegg til å bidra til å bedre livskvaliteten for mange, hjelper tilbudene mennesker med spesielle behov, så de blir rustet til å mestre hverdagens oppgaver på egen hand, med mindre behov for pleie og omsorg. Mange kan føres tilbake til arbeidslivet, integreres i samfunnet, eller ta videre utdanning. Vefsn kommune kjøper i dag IPT-tjenester i et visst omfang fra andre kommuner. IPT-tiltak 2.12- Inn På Tunet(grønn omsorg) gårdsopplevelser som virkemiddel i kommuneplan for hovedsatsingsområde helse/omsorg, har ut fra kommunens økonomiske situasjon ikke fått plass hverken i kommunens økonomiplan 2011-2014 eller i årsbudsjett for 2011. Uten egne avsatte midler, må midler for å kjøpe slike tjenester finnes i de enkelte enheters årsbudsjetter. På bakgrunn av det store investeringsbehovet, har Jelena Langvatn og Innovasjon Norge felles interesse av at den økonomiske risikoen blir låg. Hensikten med den foreliggende intensjonsavtalen mellom Vefsn kommune og Jelena Langvatn er at den skal gi en viss forutsigbarhet for inntekter, spesielt i etableringsfasen. I de nevnte tiltak i kommunale planer er det gitt politiske føringer og signaler om at slike tjenester/tilbud skal satses på. Aktuelle målgrupper for IPT er bl.a. funksjonshemmede i alle aldre og flyktninger som trenger aktivisering og språktrening. Under revisjonen av kommunedelplanen for helse og omsorg ble det gjennomført en kartlegging av behovet for dagtilbud og varig tilrettelagte Side 7 av 47

Sak 10/11 arbeidsplasser for unge funksjonshemmede. Den viser at det i Vefsn kommune finnes ca. 40 personer i alderen 20 40 år med behov for dagtilbud. Det er særlig mennesker med psykisk utviklingshemning som mangler tilrettelagte tilbud. Etter fagtjenestens vurdering er det 4-8 personer innenfor denne gruppa som vil kunne nyttiggjøre seg et IPT-tilbud fra 1-4 dager pr. uke. Tilbudene må imidlertid skreddersys brukernes forutsetninger. Offentlige anskaffelser er regulert av særlov og kommunen må følge dette regelverket. Loven innebærer bl.a. at kommunen må innhente tilbud fra flere leverandører. Så lenge kommunen ikke har bevilget økonomiske midler til kjøp av IPT-tjenester er det heller ikke tatt skritt i forhold til å innhente tilbud på levering av IPT-tjenester. En eventuell intensjonsavtale må inngås under forutsetning av kommunal bevilgning samt at leverandøren er konkurransedyktig i forhold til kommunal kravspesifikasjon Konklusjon På bakgrunn av behovene for mer differensierte tilbud for mennesker med spesielle behov, ønsker Vefsn kommune å inngå intensjonsavtale med Jelena Langvatn om kjøp av IPTtjenester. Det forutsettes at den økonomiske delen hele tiden holdes innenfor godkjente rammer Magne Pettersen rådmann John Peter Garnes Side 8 av 47

VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Sverre Stokka Tlf: 75 10 18 05 Arkiv: C00 Arkivsaksnr.: 10/3243-002 Saksnr.: Utvalg Møtedato 11/11 Formannskapet 01.02.2011 SØKNAD OM DELTAGELSE I INN PÅ TUNET-LØFTET 2010-2012 - RUNDE 2 Rådmannens forslag til vedtak: Vefsn kommune søker om å delta i runde 2 i det nasjonale utviklingsprosjektet inn på tunetløftet 2010-2012. Det søkes samtidig om prosjektstøtte på kr 510.000,-, tilsvarende 50 % av kostnadene jf. budsjett. Begrunnelse: Formålet med inn på tunet-løftet er å gjøre inn på tunet-tiltak til en naturlig del av et variert og kvalitetssikret tjenestetilbud i kommunene, likeså bidra til økt næringsutvikling i landbruket. Behovet for tiltak som hører under inn på tunet-tilbud i Vefsn er stort, og noen disponerer gardsbruk med materielle og menneskelige ressurser og gode muligheter til å utvikle slike tilbud. Derfor er det viktig for kommunen å både kvalifisere seg som pådriver for å oppnå nye etableringer, og organisere bruken av de IPT-tjenestene (event. tilbudene) som sikrer bruken av tilbud høg kvalitet, og som dekker kommunens behov. Gjennomføring av inn på tunettiltak er forankret i mange nasjonale styringsdokumenter (se notat, som trykt vedlegg) og målsettinger formulert i ulike handlingsplaner for Vefsn kommune, bl.a. kommunedelplan helse og omsorg 2010-2012, tiltak 2.12. Formannskapet behandlet i møte 01.02.2011, saknr. 11/11: Formannskapet behandling Magnus Myrvoll tok opp rådmannens forslag til vedtak. Vedtak: Myrvolls forslag vedtas enstemmig. Formannskapet vedtak: Vefsn kommune søker om å delta i runde 2 i det nasjonale utviklingsprosjektet inn på tunetløftet 2010-2012.

Sak 11/11 Det søkes samtidig om prosjektstøtte på kr 510.000,-, tilsvarende 50 % av kostnadene jf. budsjett. Begrunnelse: Formålet med inn på tunet-løftet er å gjøre inn på tunet-tiltak til en naturlig del av et variert og kvalitetssikret tjenestetilbud i kommunene, likeså bidra til økt næringsutvikling i landbruket. Behovet for tiltak som hører under inn på tunet-tilbud i Vefsn er stort, og noen disponerer gardsbruk med materielle og menneskelige ressurser og gode muligheter til å utvikle slike tilbud. Derfor er det viktig for kommunen å både kvalifisere seg som pådriver for å oppnå nye etableringer, og organisere bruken av de IPT-tjenestene (event. tilbudene) som sikrer bruken av tilbud høg kvalitet, og som dekker kommunens behov. Gjennomføring av inn på tunettiltak er forankret i mange nasjonale styringsdokumenter (se notat, som trykt vedlegg) og målsettinger formulert i ulike handlingsplaner for Vefsn kommune, bl.a. kommunedelplan helse og omsorg 2010-2012, tiltak 2.12. MILJØ Medfører saken miljøkonsekvenser? X NEI: LIKESTILLING Berører saken likestillingsproblematikk? X NEI: PLANFORANKRING Er saken forankret i kommuneplanen? X NEI: DELEGASJON Er saken i tråd med delegasjonsreglementet? X NEI: BUDSJETT Medfører saken budsjettregulering? NEI: X Hvis ja klargjør kort: Gjelder helse og omsorg Hvis ja klargjør kort: Virksomhet der det tradisjonelt arbeider flest kvinner. Tilbud for demente, funksjonshemmete, flyktninger og asylsøkere m.fl. Angi her i hvilken del, evt. i hvilken annen plan. Kommunedelplan helse og omsorg 1010-1012 Hvis nei, skal delegasj.reglementet endres? (angi i tilfellet hvordan) Hvis ja så skal reguleringen framgå i saksframlegget. Trykte vedlegg: Notat om Inn på tunet-løftet 2010-12 Utrykte vedlegg: Div. info. om søknadsrunde 2 BAKGRUNN Inn på tunet (IPT) Inn på tunet (IPT heretter), før oftest kalt grønn omsorg, er et satsingsområde der gardsbruk tilbyr tjenester innen helse, rehabilitering, omsorg, utdanning m.v. Ca. 800 gardsbruk tilbyr IPT-tjenester i Norge i dag, og antallet etablerere stiger raskt. Målgruppene for IPT er mange, og det er et stort mangfold av tilbud og organisering i ulike kommuner, avhengig av IPTgardenes menneskelige og materielle ressurser. Erfaringene er generelt svært gode. Mange av utfordringene er allmenne, og det er mye å lære av erfaringer som alt er opparbeidd i andre kommuner. De som etablerer seg må ha et oppriktig ønske om å arbeide med mennesker med behov for tjenestene som tilbys. Det stilles store krav til kvalitet og sikkerhet, og til tilbydernes kompetanse, ansvarsfølelse og samarbeidsevner. Situasjonen i Vefsn Side 10 av 47

Sak 11/11 Fram til i dag har omfanget av IPT-tilbud i Vefsn vært svært beskjedent, og virksomheten har skjedd i liten skala, når vi ser bort fra et betydelig tilbud i Eiterådalen, for barneskoleelevene i kommunen av typen garden som pedagogisk ressurs. Når det gjelder tilbud innen helse og omsorg, har kommunen kjøpt tjenester i andre kommuner. Nasjonalt prosjekt Inn På Tunet-løftet 2010-2012 Inn på tunet løftet er et nasjonal satsingsprosjekt over 3 år (2010-2012) hvor det gjennom LMD og KRD stilles til rådighet midler som kommunene som ønsker å delta kan søke om. Løftet har som målsetting å utvide og videreutvikle IPT-tilbud i Norge. Bare kommunene kan søke, slik at de kan utvikle IPT-tilbud som kommunen har behov for i åra som kommer på en mest mulig forsvarlig måte, gjennom tverrfaglig samarbeid. Midlene som står til rådighet er utviklingsmidler. Prosjektene må derfor ha en høg grad av utvikling og innovasjon. De beste prosjektene blir sortert ut, og vil få tilgang til midler fra en nasjonal pott på 18 mill. kroner over treårsperioden 2010-12. Innovasjon Norge sentralt behandler landets søknader under ett. Kommunene må søke for hvert prosjektår. Egenandelen på minst 50 % kan dekkes opp med kommunal bevilgning, ekstern bistand og/eller arbeid fra ansatte i kommunen. Deltakelse i prosjektet Etter søknadsrunde 1 tidligere i 2010 er det i dag 25 Inn på tunet-løftprosjekt i til sammen 37 kommuner. Vefsn søkte om deltakelse(k-sak 54/10), men nådde ikke opp. Utgangspunktet for Vefsns deltakelse i inn på tunet-løftet var behovet for å etablere nye tilbud som i dag er fraværende lokalt Planlagt prosjekt i kommunens søknad i runde 1 ble i stor grad avgrenset til èn framtidig tiltakshaver og hvor øvrige etablerere skulle kunne dra nytte av de erfaringene og kompetansen som kommunen vil tilegne seg gjennom IPT-løftet. Målet var at gjøre andre gode gjennom å få til et godt prosjekt Det er nå åpnet for runde 2 for å søke om deltagelse, med søknadsfrist 1.februar 2011. Kommunene må stå som søkere og være prosjekteiere. Det må også være etablert samarbeid med landbruket(etablerte og potensielle tilbydere og/eller landbrukets organisasjoner). Ordfører har gitt klarsignal for å fremme ny søknad i runde 2. Ved at søknad i runde 1 var framlagt og godkjent av kommunestyret, regnes søknad i runde 2 som en oppfølging denne og fremmes for formannskapet. Prosjektbeskrivelse Inn på tunet-løftet i Vefsn kommune Generelt I runde 2 vil kommunens prosjekt ha en mer generell karakter: Få på plass rutiner/system som sørger for at IPT blir en naturlig del av de tjenester kommunen har i sitt tilbud til aktuelle brukere. Tiltak som fører til gode og langsiktige samarbeidsformer/partnerskapsavtaler mellom kjøpere og tilbydere Prosjektperiode 2011-2012 Kommunen ser gjennom dette for seg en todelt rolle: 1. Som pådriver og som medspiller for mulige etablerere 2. Som organisator når etableringer er på plass Side 11 av 47

Sak 11/11 Målsetting Det er ønskelig med et større og bredere IPT-tilbud i Vefsn ut fra følgende: Kommunen har eget behov for kjøp av slike tjenester Andre (NAV, HIAS m.fl.) vil ha tilsvarende behov, m.a. ut fra nærheten til tettstedet Mosjøen IPT har dokumentert god effekt (menneskelig, samfunnsøkonomisk, distriktsmessig) Skape muligheter for tilleggsnæring/bosetting ute på bygdene Utnytte ressurser i mennesker, bygninger og areal Gjennomføring Tiltak 1: Prosjektmedarbeider i 50% stilling Det er avgjørende å ha kontinuerlig arbeid/oppfølging i prosjektperioden, noe som blir vanskelig dersom noen skal få dette som ekstraoppgave. Det kan være aktuelt enten å kjøpe fri noen som allerede jobber i kommunen, eller å hente noen utenfra. Årlig kostnad: kr 230.000 (lønn, sosiale utgifter) grunnlag årslønn 350.000/50 % stilling Tiltak 2: Kartlegge interesse og muligheter for å skape IPT-tilbud i Vefsn Finne aktuelle tilbydere i kommende 5-årsperiode. Kartlegge hvilke grupper disse kan ta i mot(interesse, ressurser, kompetanse, opplæringsbehov). Oppgave for prosjektmedarbeider, - med bistand fra kommunens ulike etater samt relevante organisasjoner (bondelag mv.) Årlig kostnad: kr 30.000 til div. kostnadsdekning Tiltak 3: Kartlegge behov og interesse for kjøp av IPT-tjenester i Vefsn Finne ut behovet(brukere) og økonomisk evne Vefsn kommune har for slike tjenester, både på kort og lang sikt. Ut fra dette melde inn behov for midler avsatt både i årsbudsjett og økonomiplan. Gjøre samme kartlegging i forhold til andre aktuelle kjøpere. Oppgave for prosjektmedarbeider, med bistand fra kommunens ulike etater(oppvekst, omsorg mv.) samt relevante organisasjoner (ulike helselag mv.) Årlig kostnad: kr 10.000 Tiltak 4: Være pådriver og medspiller for etablerere Skaffe etablerere informasjon om IPT. Bistå den enkelte for å se på muligheter/forutsetninger, m.a. behov for investeringer og finansiering Årlig kostnad: kr 20.000 til Tiltak 5: Være organisator Skaffe etablerere kontakt med mulige kjøpere og bistå med oppretting/utforming av avtaler, kontrakter m.v. Organisere opplæring (generell og spesiell). Avholde kurs og fagturer (kan være aktuelt å invitere flere kommuner med). Dette vil bli i samarbeid med Mosjøen videregående skole, avd. Marka(landbruksskolen). Årlig kostnad: kr 100.000 til betaling veiledere, støtte kursavgift, reise-/oppholdsutgifer mv. Tiltak 6: Modellbruk - etablering av IPT-tilbud på Langvatn gård Side 12 av 47

Sak 11/11 Etablering av tilbud/tjenester på Langvatn gård er i en startfase. Utfordringene ligger i finansiering, kompetansebehov, marked/avtaler for kjøp av tjenestene mv. I tilknytning til tiltakene 2-5 vil det være nyttig også å kunne arbeide mot et konkret prosjekt for å avdekke utfordringene og finne rutiner for å løse disse. Årlig kostnad: kr 20.000 til godtgjørelse, div. kostnadsdekning mv. Budsjett Den nasjonale satsingen er et 3-årig prosjekt tidfestet til årene 2010-2011. Det lokale prosjekt vil starte opp i løpet av 2011. 2013 tas med som det tredje året Kostnader Tiltak Kostnad(kr) Nr Hva 2011 2012 2013 Sum 1 Prosjektmedarbeider i 50% stilling 140.000 230.000 230.000 600.000 2 Kartlegge interesse og muligheter for å 20.000 10.000 10.000 40.000 skape IPT-tilbud i Vefsn 3 Kartlegge behov og interesse for kjøp av 10.000 10.000 10.000 30.000 IPT-tjenester i Vefsn 4 Være pådriver og medspiller for 10.000 20.000 20.000 50.000 etablerere 5 Være organisator 50.000 100.000 100.000 250.000 6 Modellbruk - etablering av IPT-tilbud på Langvatn gård 10.000 20.000 20.000 50.000 SUM kostnader 240.000 390.000 390.000 1.020.000 Finansiering - Prosjektstøtte stat, 50 % 120.000 195.000 195.000 510.000 - Kommunal andel, 50 % (høy egeninnsats) 120.000 195.000 195.000 510.000 SUM finansiering 240.000 390.000 390.000 1.020.000 Organisering Prosjektet skal ledes av ei tverrsektoriell prosjektgruppe som oppnevnes når prosjektet er finansiert. Politisk deltakelse og eventuelt deltakelse fra organisasjoner/andre vil da bli avklart, samt at det utpekes prosjektleder. Konklusjon Vefsn kommune søker om å delta i runde 2 i det nasjonale utviklingsprosjektet inn på tunetløftet 2010-2012. Det søkes samtidig om prosjektstøtte på kr 510.000,-, tilsvarende 50 % av kostnadene, jf. budsjett. Magne Pettersen rådmann John Peter Garnes Side 13 av 47

VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Gerd Lind Tlf: 75 10 10 29 Arkiv: A20 &53 Arkivsaksnr.: 11/41-001 Saksnr.: Utvalg Møtedato 12/11 Formannskapet 01.02.2011 / Kommunestyret UTLEIESATSER FESTSALEN MOSJØEN SKOLE Rådmannens forslag til vedtak: Vefsn kommunestyre vedtar følgende utleiesatser for Festsalen ved Mosjøen skole ved utleie til møter, kurs og arrangementer utenom undervisningstid. Beskrivelse Festsalen er et fleksibelt lokale ved Mosjøen skole. Sitteplass for totalt 120-130 personer. I skoletida benyttes salen til undervisning i flere fag, konserter og forestillinger. På ettermiddag, kvelder og helger kan lokalet leies av organisasjoner, offentlige institusjoner, private institusjoner og andre aktører for diverse møter, kurs og arrangementer. Festsalen er ca. 160 m2. Salen har sitteplasser i et amfi som kan kjøres inn til veggen med elektrisk styring. Utstyr Teleskopamfi med elektrisk styring og sitteplasser for 80 personer. 40 stoler Elektrisk styrt vindusblending Elektrisk styrt stort lerret Prosjektør fastmontert i tak Bærbar PC med tilgang på nett Trådløst nettverk Komplett musikkanlegg Mikrofoner for foredrag Annet utstyr som bord, flere stoler, tavle, musikkutstyr og flip-over kan skaffes ved behov og noe pristillegg. Teknisk personale for hjelp er ikke tilgjengelig for Betalingssatser leietakere i leieperioden. Kursarrangører, firma, offentlige og private bedrifter: Kr. 500,- pr. time inkludert teknisk utstyr Kr. 2000,- for leie pr. dag Frivillige organisasjoner hjemmehørende i Vefsn: Kr. 200,- pr. time inkludert teknisk utstyr Kr. 1000,- for leie pr. dag inkludert teknisk utstyr

Sak 12/11 Utleie, regler og nøkler Dersom det blir behov for vaktmestertjeneste eller ekstra renhold, så må dette dekkes i sin helhet av leietaker. Utstyr eller inventar som ødelegges i leieperioden må erstattes i sin helhet av leietaker. Utleie besluttes og administreres av Mosjøen skole og alle henvendelser skjer til skolens kontor telef.nr. 75101300, e-post: mosjoen.skole@vefsn.kommune.no Nøkler utleveres mot depositum på kr. 100,- Ved alt utleie underskrives egen standardisert leiekontrakt. Begrunnelse: Mosjøen skole har i forbindelse med rehabiliteringen av skolen, fått en ny og oppdatert festsal som også egner seg godt til møter, kurs og arrangementer. Festsalen har mye utstyr, beskrevet i forslaget, som kan benyttes av leietaker. Vaktmestertjeneste på ettermiddagstid ved skolen er opphørt og all administrering av utleie gjennomføres av driftsenheten med enhetsleder som ansvarlig. Det må også påregnes en viss slitasje av utstyr og rom slik at inntektene ved utleie antas i hovedsak å gå til vedlikehold og utskifting av inventar og utstyr. Formannskapet behandlet i møte 01.02.2011, saknr. 12/11: Formannskapet behandling Johanne Skjølberg tok opp sin habilitet i forhold til at hun har vært med grunnlaget for saken. Hun ble erklært inhabil etter komm.l. 40 og fratrådte. Jann-Arne Løvdahl tok opp rådmannens forslag til vedtak. Formannskapet innstiller enstemmig til kommunestyret: Løvdahls forslag vedtas. Saksordfører: Wenche Solli MILJØ Medfører saken miljøkonsekvenser? LIKESTILLING Berører saken likestillingsproblematikk? PLANFORANKRING Er saken forankret i kommuneplanen? DELEGASJON Er saken i tråd med delegasjonsreglementet? x NEI: BUDSJETT Medfører saken budsjettregulering? Hvis ja klargjør kort: Hvis ja klargjør kort: Angi her i hvilken del, evt. i hvilken annen plan. Hvis nei, skal delegasj.reglementet endres? (angi i tilfellet hvordan) Hvis ja så skal reguleringen framgå i saksframlegget. Saksutredning: Side 15 av 47

Sak 12/11 Det er et uttalt ønske fra kommunestyret at ved rehabilitering / bygging av nye skoler skal det legges til rette for at deler av skolen skal kunne være tilgjengelig på ettermiddags og kveldstid til ulike typer arrangementer. Den nye festsalen på Mosjøen skole er godt tilrettelagt for møter, kurs og andre arrangementer. Den er godt utstyrt med tekniske hjelpemidler. Den kan ikke sammenlignes med gymsaler og klasserom som leies ut i forbindelse med ulike aktiviteter som for eksempel Kippermocupen. Festsalen kan til en viss grad sammenlignes med biblioteket der det leies ut rom til ulike konferanser, kurs og arrangementer og hvor en i tillegg kan leie prosjektør. Der har kommunestyret vedtatt følgende satser: Frivillige organisasjoner hjemmehørende på Helgeland: Hel sal (ca 135 m 2) kr 175,- pr time, maks leie pr dag kr 930,- Leie av prosjektør inntil 5 t kr. 250,-. hel dag kr 500,- Andre leietakere: Hel sal kr 260,- pr time, maks leie pr dag kr 1500,- Leie av prosjektør inntil 5 t kr. 250,-. hel dag kr 500,- Til sammenligning forslås det følgende satser (inkludert teknisk utstyr) for festsalen Mosjøen skole: Frivillige organisasjoner hjemmehørende i Vefsn: Festsal (ca 160 m 2 ) kr 200,- pr time, kr 1000,- pr dag. Andre leietakere: Festsal kr 500,- pr time, kr 2000,- pr dag. Vurdering Festsalen ved Mosjøen skole er vesentlig bedre utstyrt, større og har plass til flere deltakere enn den største salen på biblioteket. Regner en med at de fleste leietakere som minimum trenger prosjektør, vil leie av den største salen på biblioteket være dyrere enn festsalen for frivillige organisasjoner tilhørende i Vefsn, og lik pris for andre leietakere. De foreslåtte prisene er ikke urimelige leiesatser for et lokale med en så høy standard som festsalen. Det må også påregnes en viss slitasje av utstyr og rom slik at inntektene ved utleie antas i hovedsak å gå til vedlikehold og utskifting av inventar og utstyr. Konklusjon Uleiesatser for festsalen ved Mosjøen skole forslås som rådmannens innstilling til vedtak. Magne Pettersen rådmann Gerd Lind kommunalsjef Side 16 av 47

VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Brynjulf B. Svendsen Tlf: 75 10 18 30 Arkiv: F17 Arkivsaksnr.: 11/241-001 Saksnr.: Utvalg Møtedato 13/11 Formannskapet 01.02.2011 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2012-2016 Rådmannens forslag til vedtak: Det utredes boligsosial handlingsplan 2012 2016 for Vefsn kommune. Planen utredes etter bestemmelsene i kommuneplanens samfunnsdel. Omsorgsutvalget oppnevnes som styringsgruppe for planen og anmodes om å legge opp en framdriftsplan som muliggjør politisk behandling i november 2011. Rådmannen anmodes om å vurdere å følge styringsgruppens møter med egen representant. Plan og Utvikling forutsettes å ha prosjektlederfunksjonen samt å bistå med prosessarbeidet/ utformingen av planen Begrunnelse: Politisk ledelse har anmodet om at det utredes en ajourføring/revisjon av boligsosial handlingsplan. Formannskapet behandlet i møte 01.02.2011, saknr. 13/11: Formannskapet behandling Mildrid Søbstad tok opp rådmannens forslag med følgende endring: 1. avsnitt: Boligsosial handlingsplan 2012 2016 for Vefsn kommune utredes etter bestemmelsene i kommuneplanens samfunnsdel Begrunnelse: Kommunestyrets vedtak i sak 43/10 der kommunestyret ber om at boligsosial handlingsplan revideres. Vedtak: Søbstads forslag vedtas enstemmig. Formannskapet vedtak:

Sak 13/11 Boligsosial handlingsplan 2012 2016 for Vefsn kommune utredes etter bestemmelsene i kommuneplanens samfunnsdel. Omsorgsutvalget oppnevnes som styringsgruppe for planen og anmodes om å legge opp en framdriftsplan som muliggjør politisk behandling i november 2011. Rådmannen anmodes om å vurdere å følge styringsgruppens møter med egen representant. Plan og Utvikling forutsettes å ha prosjektlederfunksjonen samt å bistå med prosessarbeidet/ utformingen av planen Begrunnelse: Kommunestyrets vedtak i sak 43/10 der kommunestyret ber om at boligsosial handlingsplan revideres. MILJØ Medfører saken miljøkonsekvenser? LIKESTILLING Berører saken likestillingsproblematikk? PLANFORANKRING Er saken forankret i kommuneplanen? DELEGASJON Er saken i tråd med delegasjonsreglementet? x NEI: BUDSJETT Medfører saken budsjettregulering? Hvis ja klargjør kort: Hvis ja klargjør kort: Angi her i hvilken del, evt. i hvilken annen plan. Hvis nei, skal delegasj.reglementet endres? (angi i tilfellet hvordan) Hvis ja så skal reguleringen framgå i saksframlegget. Bakgrunn Boligmelding/boligsosial handlingsplan ble framlagt politisk behandling og vedtatt i 2005. Planen inneholdt en rekke tiltak som er gjennomført fra vedtak ble fattet og fram til i dag. Politisk ledelse har bedt om at planen revideres og utarbeides for en ny periode. Vurdering Kommuneplanens samfunnsdel 2009-2019 inneholder retningslinjer for planlegging i Vefsn kommune samt en oversikt over hvilke typer planer Vefsn kommune skal ha. Under avsnittet andre planer framkommer i kommuneplanens samfunnsdel: Handlingsplaner/tiltaksplaner: Dette kan være fagplaner som utredes for begrensede fagområder innen kommunens ansvarsområder og det kan være temaplaner som berører flere fagområder eller hele kommunen. Hjemles i lokal politisk beslutning. Utredes etter samme mal som kommunedelplan for 4 års perspektiver og resultatorienteres som kommunedelplanene for satsingsområder. Planenes handlingsdel vurderes årlig i sammenheng med utredning av økonomiplanen/ kommuneplanens handlingsdel. Det framkommer at handlingsplaner skal utredes som kommunedelplaner: I retningslinjene for planlegging inntatt i samme plan heter det: Side 18 av 47

Sak 13/11 - Kommunedelplanene utredes i et tverrsektorielt perspektiv av politiske arbeidsgrupper oppnevnt av kommunestyret. Delplanene utredes for et 4 års perspektiv. Tiltaksdelen rulleres hvert annet år i egen sak til kommunestyret. - Kommunedelplanene skal utformes etter en ensartet felles mal. Malen skal minst omfatte følgende deler: mål, tiltak, handlingsplan (prioritering av tiltak) og resultatvurdering. Det foreslås følgelig at arbeidet med utredning av boligsosial handlingsplan følger det system både arbeidsmessig og innholdsmessig som framkommer av kommuneplanens samfunnsdel. Det må antas at en utredning om boligbehov i Vefsn særlig vil berøre problemstillinger innen tjenesteområdet omsorg. Det foreslås derfor at omsorgsutvalget oppnevnes som styringsgruppe for planen. Boligkontoret ivaretar funksjonene som sekretær med en av eller begge ansatte. Uansett vil begge bistå i arbeidet med å utrede planen. Plan og Utvikling oppnevner 2 personer inkl. prosjektleder for å bistå med prosessarbeidet og det praktiske arbeidet med utarbeidingen av planen. Konklusjon Det utredes boligsosial handlingsplan 2012 2016 for Vefsn kommune. Planen utredes etter bestemmelsene i kommuneplanens samfunnsdel. Omsorgsutvalget oppnevnes som styringsgruppe for planen og anmodes om å legge opp en framdriftsplan som muliggjør politisk behandling i november 2011. Rådmannen anmodes om å vurdere å følge styringsgruppens møter med egen representant. Plan og Utvikling forutsettes å ha prosjektlederfunksjonen samt å bistå med prosessarbeidet/ utformingen av planen. Magne Pettersen rådmann Brynjulf B. Svendsen Side 19 av 47

VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Morten Isaksen Tlf: 75 10 18 02 Arkiv: 000 Arkivsaksnr.: 10/3103-002 Saksnr.: Utvalg Møtedato 14/11 Formannskapet 01.02.2011 INNSPILL TIL FYLKETS ARBBEID MED REGIONAL PLANSTRATEGI FOR NORDLAND - KUNNSKAPSGRUNNLAGET Rådmannens forslag til vedtak: Vefsn kommune viser til Nordland fylkes anmodning om innspill til regional planstrategi for Nordland og vil i den anledning uttale: I arbeidet med å utvikle en regional planstrategi for Nordland fylke må det bli et sentralt tema at fylket tar sitt ansvar som regional planmyndighet med bakgrunn i plan- og bygningslovens kapittel 8. Utvikling av regional infrastruktur som på forskjellig vis kan ha strategisk betydning for hele eller deler av Nordland fylke, må ledes av fylket med kunnskapsbasert planlegging og stimulere til positiv deltakelse fra berørte instanser og utviklende samhandling mellom kommunene. Dersom demokratiet skal fungere, må politisk valgte organer ta sitt ansvar og styre utviklingen. Allerede i Fylkesplanen for Nordland 2004-2007 var det et prioritert tiltak å utvikle Bo-, Arbeids- og Serviceregioner (BAS-regioner). Dette er videreført i gjeldende fylkesplan. Med det pågående arbeidet med etablering av ny trase for fylkesvei 78 med tunnel gjennom Toven på Helgeland vil forholdene bli lagt til rette for utvikling av en sterk BAS-region som omfatter tettstedene Mo i Rana, Mosjøen og Sandnessjøen med omegn. Om slik utvikling skal lykkes, må fylket ta i bruk sin myndighet og plankompetanse og styre utviklingen i ønsket retning. Den pågående flyplassdiskusjon på Helgeland, viser med all tydelighet hvordan krefters frie spill både kan virke ødeleggende for hensiktsmessige strategiske regionale valg og for samhandlingen mellom kommunene. Når veistrukturen på Helgeland snarlig er lagt til rette for en videre utvikling av nevnte BAS-region, blir det viktig at følgende forhold innarbeides i den regionale planstrategien for å få realisert en robust og bærekraftig region på Helgeland under ledelse av Nordland fylke: - Tilrettelegging og utvikling av en formålstjenlig og miljøvennlig person- og godstransport innen BAS-regionen. Dersom det skal være mulig å bo- og arbeide på tvers av kommunegrenser innen regionen, må forhold legges til rette for vesentlig endrede offentlige kommunikasjoner for persontrafikken. Med overkommelige

Sak 14/11 reiseavstander og reisetider, må det antas at det vil være mulig å få en god del av reisevirksomheten internt i BAS-regionen over fra privatbiler til offentlige kommunikasjoner om fylket tar ansvar for å planlegge og iverksette tiltak for slik gjennomføring. Både miljøgevinster og kostnadsgevinster for næringsinteresser innad i regionen antas å kunne oppnås ved revisjon av godsstrømsanalyser og oppfølging av dette som en konsekvens av både pågående veistruktur og nye tilrettelegginger av areal til samferdselsformål i utløpet av Drevjadalføret i sør. Det vises til den nylig reviderte godstrømsanalysen gjennomført av Helgeland regionråd. Fylket bør ta ansvar for at denne utvides til å omfatte hele regionen for dernest å arbeide for gjennomføring av tiltak som vil kunne bidra til å oppnå mulige miljø- og kostnadsgevinster. Det vises også til utsendte forslag til kommunedelplan for Drevja 2011-2021. - En fungerende BAS-region må ha et servicetilbud som sikrer innbyggerne trygghet og kvalitativt gode tilbud innen helsetjenestene for å sikre stabilitet i befolkningen. Den medisinsk-tekniske utviklingen som har skjedd - og fortsetter å skje - innen spesialisthelsetjenestene tilsier at regional planmyndighet tar den utfordringen det er å få vurdert et framtidig helhetlig spesialisthelsetjenestetilbud for hele Helgeland. Store deler av Indre Helgeland omfattes etter hvert av forskjellige former for vern. Det kan dreie seg om nasjonalparker, barskogsvern og vern av vassdrag. Det er et viktig og omstendelig arbeid som ligger bak dette, men vernet har også skapt frustrasjoner dels blant offentlige instanser og dels blant næringsinteresser idet det oppleves at tradisjonell bruk av områdene til næring ikke lenger lar seg gjøre. Det er behov for et systematisk utviklingsarbeid for å skape næringsmessige aktiviteter tilknyttet vernede områder. Nordland fylke bør markere seg som en ledende instans og bistå lokalsamfunnene med strategisk planlegging om hvordan vernet kan utnyttes til ny næringsvirksomhet. Det er i flere utredninger dokumentert (bl.a. i Folkehelseinstituttets rapport 2007: 1: sosial ulikhet i helse) at lang utdannelse gir bedre helse/lengre liv enn kort utdannelse som gir dårligere helse/kortere liv. Nordland fylke har laveste andel på landsbasis av befolkningen over 16 år med lang utdannelse på universitets- og høgskolenivå (3,2%). Mot gjennomsnitt på landsbasis 6,5% og 3.lavest andel med kort utdannelse på universitets- og høgskolenivå (17,7%) mot gjennomsnitt på landsbasis 20,8%. Nordland fylke har også en stor andel av befolkningen over 16 år som kun har grunnskoleutdanning (36,1%) mot på landsbasis 29,8% (kilde for alle tall: SSB 2009). Nordland fylke bør utvikle en strategi for å motvirke denne situasjonen. Ikke bare på grunn av folkehelseproblematikk, men også av hensyn til næringslivets økende behov for høy kompetanse. Vefsn kommune har i mange år vært en pådriver for at befolkningen skal ha godt tilgjengelige og økonomisk overkommelige treningstilbud både utendørs og innendørs. Som en følge av dette bygde kommunen tidlig opp et kommunalt treningssenter (Kippermoen) som snart ble et meget attraktivt og rimelig tilbud for alle grupper i befolkningen. I 1999 ble kommunen anmeldt av lokal næringsaktør innen helsestudiovirksomhet med bakgrunn i konkurranselovgivningen idet det ble hevdet at kommunen subsidierte eget treningssenter til ulempe for private tilsvarende virksomheter. Siden har saken versert i offentlige fora og er nå Side 21 av 47

Sak 14/11 på vei til behandling i EFTAs kontrollorgan (ESA) for etterprøving etter EØS-avtalens regelverk. Saken er av viktig prinsipiell betydning i forhold til det offentlige Norges folkehelsearbeid. Nordland fylke har også markert seg positivt i forhold til folkehelseperspektivet og bør føre det offentliges plikt og rettighet til å drive forskjellige former for folkehelsearbeid inn i sitt planverk. Med den økte erkjennelsen om at folkehelsearbeid også er arbeid som foregår utenfor helsetjenestene (for eksempel kulturskoletilbud for barn) vil en prinsipiell avgjørelse i disfavør av kommunen, i neste omgang kunne føre til at samme problemstilling kan reises mot rimelige kulturskoletilbud for barn. Nordland fylke bør løfte problemstillingen inn i sitt arbeid med den regionale planstrategien. Nordland fylke etterspør i sitt høringsskriv også dokumenter i kommunene som kan ha regional betydning/interesse i forbindelse med utredning av fylkets planstrategi. Det vises til følgende dokumenter : - Planprogram for Helgeland lufthavn som tidligere er oversendt Nordland fylke - Konsekvensutredning/ROS-analyse for kommunedelplan for Drevja som for tiden er ute på høring (bl.a. til fylket) - Godstrømanalyse for deler av Helgeland utarbeidet av Helgeland Regionråd - Vefsn kommunes klima- og energiplan som omhandler flere tiltak som Nordland fylke bør følge opp. Planen er tidligere oversendt fylket. Formannskapet behandlet i møte 01.02.2011, saknr. 14/11: Formannskapet behandling Jann-Arne Løvdahl tok opp rådmannens forslag med følgende endring: Rådmannen legger inn det som er kommet fram i formannskapets møte. Vedtak: Løvdahls forslag vedtas enstemmig. Formannskapet vedtak: Vefsn kommune viser til Nordland fylkes anmodning om innspill til regional planstrategi for Nordland og vil i den anledning uttale: I arbeidet med å utvikle en regional planstrategi for Nordland fylke må det bli et sentralt tema at fylket tar sitt ansvar som regional planmyndighet med bakgrunn i plan- og bygningslovens kapittel 8. Utvikling av regional infrastruktur som på forskjellig vis kan ha strategisk betydning for hele eller deler av Nordland fylke, må ledes av fylket med kunnskapsbasert planlegging og stimulere til positiv deltakelse fra berørte instanser og utviklende samhandling mellom kommunene. Dersom demokratiet skal fungere, må politisk valgte organer ta sitt ansvar og styre utviklingen. Allerede i Fylkesplanen for Nordland 2004-2007 var det et prioritert tiltak å utvikle Bo-, Arbeids- og Serviceregioner (BAS-regioner). Dette er videreført i gjeldende fylkesplan. Med det pågående arbeidet med etablering av ny trase for fylkesvei 78 med tunnel gjennom Toven på Helgeland vil forholdene bli lagt til rette for utvikling av en sterk BAS-region som omfatter tettstedene Mo i Rana, Mosjøen og Sandnessjøen med omegn. Om slik utvikling skal Side 22 av 47

Sak 14/11 lykkes, må fylket ta i bruk sin myndighet og plankompetanse og styre utviklingen i ønsket retning. Den pågående flyplassdiskusjon på Helgeland, viser med all tydelighet hvordan krefters frie spill både kan virke ødeleggende for hensiktsmessige strategiske regionale valg og for samhandlingen mellom kommunene. Når veistrukturen på Helgeland snarlig er lagt til rette for en videre utvikling av nevnte BAS-region, blir det viktig at følgende forhold innarbeides i den regionale planstrategien for å få realisert en robust og bærekraftig region på Helgeland under ledelse av Nordland fylke: - Tilrettelegging og utvikling av en formålstjenlig og miljøvennlig person- og godstransport innen BAS-regionen. Dersom det skal være mulig å bo- og arbeide på tvers av kommunegrenser innen regionen, må forhold legges til rette for vesentlig endrede offentlige kommunikasjoner for persontrafikken. Med overkommelige reiseavstander og reisetider, må det antas at det vil være mulig å få en god del av reisevirksomheten internt i BAS-regionen over fra privatbiler til offentlige kommunikasjoner om fylket tar ansvar for å planlegge og iverksette tiltak for slik gjennomføring. Både miljøgevinster og kostnadsgevinster for næringsinteresser innad i regionen antas å kunne oppnås ved revisjon av godsstrømsanalyser og oppfølging av dette som en konsekvens av både pågående veistruktur og nye tilrettelegginger av areal til samferdselsformål i utløpet av Drevjadalføret i sør. Det vises til den nylig reviderte godstrømsanalysen gjennomført av Helgeland regionråd. Fylket bør ta ansvar for at denne utvides til å omfatte hele regionen for dernest å arbeide for gjennomføring av tiltak som vil kunne bidra til å oppnå mulige miljø- og kostnadsgevinster. Det vises også til utsendte forslag til kommunedelplan for Drevja 2011-2021. - En fungerende BAS-region må ha et servicetilbud som sikrer innbyggerne trygghet og kvalitativt gode tilbud innen helsetjenestene for å sikre stabilitet i befolkningen. Den medisinsk-tekniske utviklingen som har skjedd - og fortsetter å skje - innen spesialisthelsetjenestene tilsier at regional planmyndighet tar den utfordringen det er å få vurdert et framtidig helhetlig spesialisthelsetjenestetilbud for hele Helgeland. Store deler av Indre Helgeland omfattes etter hvert av forskjellige former for vern. Det kan dreie seg om nasjonalparker, barskogsvern og vern av vassdrag. Det er et viktig og omstendelig arbeid som ligger bak dette, men vernet har også skapt frustrasjoner dels blant offentlige instanser og dels blant næringsinteresser idet det oppleves at tradisjonell bruk av områdene til næring ikke lenger lar seg gjøre. Det er behov for et systematisk utviklingsarbeid for å skape næringsmessige aktiviteter tilknyttet vernede områder. Nordland fylke bør markere seg som en ledende instans og bistå lokalsamfunnene med strategisk planlegging om hvordan vernet kan utnyttes til ny næringsvirksomhet. Det er i flere utredninger dokumentert (bl.a. i Folkehelseinstituttets rapport 2007: 1: sosial ulikhet i helse) at lang utdannelse gir bedre helse/lengre liv enn kort utdannelse som gir dårligere helse/kortere liv. Nordland fylke har laveste andel på landsbasis av befolkningen over 16 år med lang utdannelse på universitets- og høgskolenivå (3,2%). Mot gjennomsnitt på landsbasis 6,5% og 3.lavest andel med kort utdannelse på universitets- og høgskolenivå (17,7%) mot gjennomsnitt på landsbasis 20,8%. Nordland fylke har også en stor andel av Side 23 av 47

Sak 14/11 befolkningen over 16 år som kun har grunnskoleutdanning (36,1%) mot på landsbasis 29,8% (kilde for alle tall: SSB 2009). Nordland fylke bør utvikle en strategi for å motvirke denne situasjonen. Ikke bare på grunn av folkehelseproblematikk, men også av hensyn til næringslivets økende behov for høy kompetanse. Vefsn kommune har i mange år vært en pådriver for at befolkningen skal ha godt tilgjengelige og økonomisk overkommelige treningstilbud både utendørs og innendørs. Som en følge av dette bygde kommunen tidlig opp et kommunalt treningssenter (Kippermoen) som snart ble et meget attraktivt og rimelig tilbud for alle grupper i befolkningen. I 1999 ble kommunen anmeldt av lokal næringsaktør innen helsestudiovirksomhet med bakgrunn i konkurranselovgivningen idet det ble hevdet at kommunen subsidierte eget treningssenter til ulempe for private tilsvarende virksomheter. Siden har saken versert i offentlige fora og er nå på vei til behandling i EFTAs kontrollorgan (ESA) for etterprøving etter EØS-avtalens regelverk. Saken er av viktig prinsipiell betydning i forhold til det offentlige Norges folkehelsearbeid. Nordland fylke har også markert seg positivt i forhold til folkehelseperspektivet og bør føre det offentliges plikt og rettighet til å drive forskjellige former for folkehelsearbeid inn i sitt planverk. Med den økte erkjennelsen om at folkehelsearbeid også er arbeid som foregår utenfor helsetjenestene (for eksempel kulturskoletilbud for barn) vil en prinsipiell avgjørelse i disfavør av kommunen, i neste omgang kunne føre til at samme problemstilling kan reises mot rimelige kulturskoletilbud for barn. Nordland fylke bør løfte problemstillingen inn i sitt arbeid med den regionale planstrategien. Nordland fylke etterspør i sitt høringsskriv også dokumenter i kommunene som kan ha regional betydning/interesse i forbindelse med utredning av fylkets planstrategi. Det vises til følgende dokumenter : - Planprogram for Helgeland lufthavn som tidligere er oversendt Nordland fylke - Konsekvensutredning/ROS-analyse for kommunedelplan for Drevja som for tiden er ute på høring (bl.a. til fylket) - Godstrømanalyse for deler av Helgeland utarbeidet av Helgeland Regionråd - Vefsn kommunes klima- og energiplan som omhandler flere tiltak som Nordland fylke bør følge opp. Planen er tidligere oversendt fylket. MILJØ Medfører saken miljøkonsekvenser? LIKESTILLING Berører saken likestillingsproblematikk? NEI:x PLANFORANKRING Er saken forankret i kommuneplanen? NEI:x DELEGASJON Er saken i tråd med delegasjonsreglementet? x NEI: BUDSJETT Medfører saken budsjettregulering? NEI:x Hvis ja klargjør kort: Hvis ja klargjør kort: Angi her i hvilken del, evt. i hvilken annen plan. Hvis nei, skal delegasj.reglementet endres? (angi i tilfellet hvordan) Hvis ja så skal reguleringen framgå i saksframlegget. Trykte vedlegg: Side 24 av 47

Sak 14/11 Skriv fra Nordland fylkeskommune : Anmodning om innspill til fylkets planstrategi datert 30.11.10 (trykt vedlegg). Bakgrunn Forslag til uttalelse er utarbeidet i samarbeid med MON KF. Plan- og bygningsloven (PBL) klargjør at fylker som regionalmyndighet i løpet av første år i hver valgperiode skal framlegge sak til fylkestinget om regional planstrategi. PBL s 7-1 og 7-2 inneholder bestemmelser om regional planstrategi: 7-1. Regional planstrategi Regional planmyndighet skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide en regional planstrategi i samarbeid med kommuner, statlige organer, organisasjoner og institusjoner som blir berørt av planarbeidet. Planstrategien skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer, vurdere langsiktige utviklingsmuligheter og ta stilling til hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre regional planlegging. Den regionale planstrategien skal inneholde en oversikt over hvordan de prioriterte planoppgavene skal følges opp og opplegget for medvirkning i planarbeidet. Kongen kan gi forskrift om innholdet i og opplegget for de enkelte delene av den regionale planleggingen. 7-2. Behandling og virkning av regional planstrategi Forslag til regional planstrategi sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Fristen for å komme med uttalelse skal være minst seks uker. Planstrategien vedtas av regional planmyndighet. Når regional planstrategi er vedtatt av regional planmyndighet, legges den fram for Kongen til godkjenning. Ved godkjenningen kan Kongen, etter drøfting med regional planmyndighet, vedta de endringer som finnes påkrevd ut fra hensynet til nasjonale interesser. Statlige og regionale organer og kommunene skal legge den regionale planstrategien til grunn for det videre planarbeidet i regionen. Fylket har startet arbeidet med å utrede en planstrategi for kommende valgperiode og har i den anledning anmodet bl.a. kommuner om innspill i tråd med PBL s 7-1. Fylkeskommunens skriv til kommunene m.fl. følger som trykt vedlegg. Vurdering Det framkommer av høringsskrivet ( se vedlegg) at innspill om temaer som bør medtas i den fylkeskommunale planstrategien må være av regional betydning. Regional betydning i denne sammenheng kan dreie seg om saker som berører hele eller deler av fylket. I tillegg ønsker fylket opplysninger om foreliggende planer/strategidokumenter som kan ha betydning/interesse for den fylkeskommunale planstrategien. Side 25 av 47