Skolebasert utvikling strategi og prosess En gjennomføringsplan Roy Asle Andreassen ra@hivolda.no En disposisjon Reformerfaringer og utviklingsstrategier Aksjonslæring som skolebasert utvikling Aksjonslæring plan for gjennomføring i praksis Noen verktøy i aksjonslæring 2 Noen reformerfaringer Evaluering av L97 viste: Svak læreplankompetanse Svake kollektive kulturer Evaluering av kunnskapsløftet fra nasjonalt nivå Uklart ansvarsbegrep, uklare ansvarsroller Statlig styring, hierarkisk forvaltningslogikk (kontroll) Desentralisert ansvar, sentralisert makt Kunnskapsløftet «tung bør å bære» (rapport 2) Kunnskapsbasert styring og praksis som intensjon og visjon «Det synes heller ikke å være kvalitetskontroll knyttet til det tilbudet skoleeierne organiserer, og konsulentbransjen synes å ha gode tider» Nettverk som viktig for læring og utvikling men anvendes i liten grad Norske rektorer tilbakeholdne i forhold til skolens pedagogiske praksis (TALIS) 3 Roy Asle Andreassen 1
Lokal frihet og/men nasjonal styring Noen nasjonale kartleggingsverktøy Ståstedsanalysen Organisasjonsanalysen Skoleeieranalysen Nasjonale prøver elevundersøkelser Store mengder data analysene som lokal utfordring Hvordan bearbeider vi datagrunnlaget? Hva er viktigst hos oss? Hva skal vi velge å arbeide med? 4 Mange nasjonale satsingsområder - Fokustrengsel? Vurdering Regning Lesing/skriving Engelsk Bedre læringsmiljø Klasseledelse Tilpasset opplæring Kompetanseutvikling Osv. osv. (kollegaveiledning, PALS, LP osv. osv.) 5 Noe om aksjonslæring som skolebasert utviklingsstrategi og prosess Roy Asle Andreassen ra@hivolda.no Roy Asle Andreassen 2
Utdanningsdirektoratets rammeverk for skolebasert utvikling Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid. (Rammeverk for skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet 2012-2017, kap 2) 7 Induktive og deduktive utviklingsstrategier Arbeidet med læreplanene et eksempel Ideologisk læreplan Formelt vedtatt plan Oppfattet læreplan Gjennomført læreplan Erfart læreplan elevenes læring Induktivt «Fra praksis til plan» Kunnskapsløftets intensjoner Læringsorientering Prosessmodeller Analyse og vurdering av egen praksis 8 En analytisk basis: Practice Architecture (S. Kemmis (2014)) Kulturelle diskurser i et språklig fellesskap Begrunnelser Grunnsyn Relasjoner Handlinger i praktisk arbeid Metoder «Gjøringer» Ungdomstrinn i utvikling Sosial samhandling og organisering i utførelse av arbeidet 9 Roy Asle Andreassen 3
De voksne sin læring Profesjonell kompetanse Profesjonell kompetanse utvikles gjennom deltakelse i flere praksiser, i samspill mellom teoretisk kunnskap og den praktiske erfaring Profesjonell kompetanse kan ikke løsrives fra de sammenhengene og de handlingene de er en del av Å kunne reflektere over egen kompetanse, vurdere kvaliteten i opplæringa og delta i et kollegialt fellesskap er sentrale trekk ved den profesjonelle kompetansen. 10 Aksjonslæring som teoretisk referanseramme i skolens praksis Gjennomføring Planlegging Handling/endring Konstruktive spørsmål Nytt mål/nytt grunnlag Observasjon Konstaterende spørsmål Refleksjon Vurderende spørsmål MÅL 11 Læringsorientert utvikling I begynnelsen var spørsmålene 1. De konstaterende spørsmålene Hva skjer? Eksterne spørsmål interne spørsmål 2. De evaluerende spørsmålene Refleksjon og vurdering 3. De konstruktive spørsmålene Veien videre hva vil vi, hva gjør vi 12 Roy Asle Andreassen 4
De konstaterende spørsmålene (Evaluering av utvikling) Konstaterende spørsmål hensikt: Retrospektive opptatt av hvordan og hvorfor noe er eller var Beskrivelser, kartlegginger og forklaringer Eksterne spørsmål: Nasjonale prøver, foreldreundersøkelser, elevundersøkelser, brukerundersøkelser, ekstern evaluering osv. Interne spørsmål: Lærernes egne undersøkelser, observasjoner, elevsamtaler, logger, elevlogger De konstaterende spørsmålene er et viktig grunnlag for å gå videre med de evaluerende/vurderende spørsmålene 13 De evaluerende spørsmålene (evaluering for utvikling) Evaluerende spørsmål - hensikt Opptatt av hvilken verdi et gitt forhold har å vurdere bestemte forhold og sammenhenger i organisasjonen. Evaluerende spørsmål: Hvilke trekk eller forhold i min klasse/gruppe kan forklare eller kaste lys over de forholdene som er konstatert gjennom egne observasjoner, lærerlogger eller elevlogger? Eller: Hvilke forhold eller trekk ved skolen kan forklare eller kaste lys over de forholdene som er beskrevet i kartlegginger eller konstateringer internt eller eksternt? Evaluering som utgangspunkt for refleksjoner og drøftinger individuelt, på team, på skolen eller i en offentlig debatt. Disse refleksjonene vil være utgangspunktet for den neste fase: Endring og handling 14 De konstruktive spørsmålene (evaluering som utvikling) Konstruktive spørsmål - hensikt Fremtidsorientert opptatt av å forbedre forholdene. Hva gjør vi med det vi har funnet ut? Hva kan og bør gjøres for å forbedre situasjonen? Drøftingene settes inn i planlegging og de beslutningene en treffer om det videre arbeidet. Evaluering som grunnlag for beslutninger og planlegging i neste fase. Evaluering som sammenbindende element i aksjonslæring - evaluering som utvikling Den lærende skolen 15 Roy Asle Andreassen 5
Teori og refleksjon Teori viktig som redskap til å analysere og forstå praksis Teori viktig for å begrunne praksis (Teoribaserte argumenter. Praksisbaserte argumenter, basert på personlig erfaring og overført kunnskap) Teori viktig for å se muligheter for en ny praksis 16 Aksjonslæring en gjennomføringsplan i praksis 1. Trinn i aksjonslæring finne fokus MÅL: bearbeide/spisse mål og fokusområde for vurdering i /utvikling av egen praksis Hva skal utvikle/skal vi se etter? Hva er hensikten/formålet med arbeidet? Arbeidsformer Tilpasset opplæring Sosial samhandling (elevelev, elev-lærer, lærerlærer) 18 Roy Asle Andreassen 6
Arbeidsformer/undervisning Læreraktivitet «kontroll» - «ansvar» Gjendanning (generell kunnskap) Formidling Læringsledelse Selvregulering Studium Prosjekt lekser Elevaktivitet «ansvar» «kontroll» Oppgaver Case Storyline Omdanning (kompetanse) 19 2. Trinn i aksjonslæring Kartlegging/observasjon Kartlegging /observasjon av handling, skaffe seg grunnlag for vurdering. Kva skjer i vår praksis (konstatering)? Elevlogg Observasjon / lærerlogg Elevsamtale Systematisk gjennomgang av elevarbeid Spørreskjema, gapanalyser, kartlegginger osv. 20 3. Trinn i aksjonslæring refleksjon/vurdering Tilpassing etter ITP-metoden (Halvor Bjørnsrud) Refleksjon og vurdering av datamaterialet Individuelt Sortering, vurdering, tolking, analyse. Stille innledende spørsmål Legge fram for hverandre det individuelle arbeidet Spørsmål Analyse drøfting Hva er sammenhengene? Prosesser? Relasjoner? Forberedelse til deling i plenum (dialogseminaret) Refleksjonsnotat som oppsummerer refleksjonene på team sendes rektor med kopi til Høgskolen 21 Roy Asle Andreassen 7
4. Trinn i aksjonslæring Planlegging av ny handling Dialogseminaret som arena: Planlegging, veien videre (konstruktive spørsmål) Individuelt (hva er mulighetene for endring hos meg) (hva kan vi gjøre i lag, hjelpe hverandre med) Plenum (hva skjer egentlig på vår skole? Presentere/legge fram for hverandre. HVO gir teoriinnspill ut fra tilbakemeldingene fra skolene) Hva har vi lært, Oppsummering Evalueringsnotat - «tilstandsrapport» Skoleleder utarbeidet et refleksjonsnotat som sendes HVO 22 Trinn og framdrift i aksjonslæringa 1. Trinn «sette fokus» MÅL: bearbeide/spisse mål og fokusområde for utvikling i egen praksis Hva skal utvikle/skal vi se etter? Hva er hensikten med arbeidet? Arbeidsformer Innhold Sosial samhandling (elev-elev, elevlærer, lærerlærer) 2. Trinn «konstatere» Observasjon/ kartlegging av fokusområde/ handling. Skaffe seg grunnlag for vurdering. Kva skjer i praksis (konstatering) Elevlogg Observasjon / lærerlogg Elevsamtale Systematisk gjennomgang av elevarbeid Spørreskjema, gapanalyser, kartlegginger osv. 3. Trinn «vurdere» Refleksjon og bearbeiding av datamaterialet: Hva er resultatet? (vurdering) Individuelt Sortering, vurdering, tolking, analyse. Stille innledende spørsmål Legge fram for hverandre det individuelle arbeidet Spørsmål Hva er sammenhengene? Prosesser? Relasjoner? Diskusjonene oppsummeres i et refleksjonsnotat (sendes HVO) Plenum Planlegge fremlegging av teamdrøftingene i dialogseminaret (skriftlige presentasjoner) Ultimo september Oktober November - desember 4. Trinn «konstruktive tiltak» Dialogseminaret Planlegging Hva tar vi med i veien videre: (konstruktive spørsmål) Individuelt (hva kan/vil jeg endre hos meg) (hva kan vi gjøre/endre i lag, hjelpe hverandre med) Plenum (hvordan nedfelle endringer i våre planer? Presentere/legge fram for hverandre) Ultimo januar 23 Prosess i skolebasert arbeid Fase Tid Oppgave Ansvar Arena Fase 1 Sept. Lesing av dokumenter/litteratur Den enkelte lærer/leder egen tid Sept. Drøfte/analysere fokus for vårt arbeide plenum Fase 2 Okt. Velge metode for kartlegging av /(plenum) egen praksis innenfor valgt fokus Okt. Gjennomføre kartlegging «observasjon» Den enkelte lærer I egen undervisning Fase 3 Nov. Nov/ des Nov/ des Nov/ des Fase 4 Des/ jan Sortere, vurdere og reflektere det Den enkelte lærer vi fant/så i egen praksis Den enkelte legger fram og drøfter i team Oppsummere i et refleksjonsnotat vår drøfting Sendes HVO Forberede fremlegging i dialogseminar. Individuelt og team Dialogseminaret teamleder Den enkelte lærer. Egen planleggingstid individuelt Dialogseminar Kommunalt 24 nettverk Roy Asle Andreassen 8
Utviklingsstrategi Utviklingsprogram over tre semester 2. Samling skole 1. Oppstart Skoleledere Skoleeier Arb. På den Enkelte skole Dialog seminar Arb. På den Enkelte skole Dialog seminar Arb. På den Enkelte skole Skoleutvikling i praksisfeltet 3. Oppsummende samling Nettverk Lederveiledning Lederveiledning Lederveiledning Lederveiledning 25 Oppsummering Evaluering og kartlegging alene vil ikke bidra til utvikling i skolen Det handler om å kople evaluering til endrings- og utviklingsarbeidet Evaluering må inngå i alle fasene i skolens kontinuerlige utviklingsarbeid Evaluering som utvikling Utvikling uten evaluering er aktivisme 26 Roy Asle Andreassen 9