Fysisk trening i arbeidstiden for renholdere i Modum kommune 2010 2012

Fysisk trening i arbeidstiden for renholdere i Modum kommune 2010 2012 Sluttrapport Mars 2013 0

Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 2 2 Hovedkonklusjoner... 2 3 Mål og målgruppe... 3 3.1 Hovedmål... 3 3.2 Delmål... 3 4 Bakgrunn... 3 5 Teori... 4 5.1 Arbeidsevne... 4 5.2 Fysisk funksjonsevne... 5 6 Framgangsmåte / metode... 6 6.1 Utvelgelse... 6 6.2 Fasene i prosjektet... 6 6.3 Kartleggingsverktøy... 8 6.4 Seminar: «Hvordan mestre en fysisk jobb?»... 8 6.5 Målrettet trening i arbeidstiden... 9 6.6 Intervju... 10 7 Organisering... 11 8 Resultater... 12 8.1 Deltakelse... 12 8.2 Hvem er renholderne - treningsgruppen og kontrollgruppen?... 13 8.3 Oppsummering fra kartleggingene... 16 8.3.1 Arbeidsevneindeks... 16 8.3.2 TIPPA... 17 8.3.3 Sammenlikning mellom Arbeidsevneindeks og TIPPA... 23 8.4 Oppsummering fra intervjuene... 24 9 Diskusjon... 25 9.1 Kartleggingsmetode... 25 9.1.1 Registrering, helseprofil og arbeidsevneindeks... 25 9.1.2 TIPPA... 26 9.2 Treningsmetode... 28 9.3 Motivasjon... 28 9.4 Sammenheng mellom fysisk arbeidsevne og trening i arbeidstiden... 29 9.5 Sammenheng mellom fysisk funksjonsevne og arbeidsevne... 30 10 Konklusjon... 31 11 Vedlegg... 32 12 Litteraturliste... 32 1

1 Innledning Renholdere er en gruppe i arbeidslivet som viser relativt hyppig og tidlig uførepensjonering. Det er nasjonalt og internasjonalt høy forekomst av belastningslidelser i muskel-/ skjelettsystemet samt høyt sykefravær blant renholdere. Dette til tross for betydelig utvikling av renholdsmetoder og teknologi de siste årene. Fortsatt består 80% av renholdet hovedsakelig av manuelt arbeid. (Gamperiene m.fl, 2008.) Det betyr at det kreves fysisk arbeidsevne for å mestre arbeidet. I dette prosjektet har vi valgt tiltak nettopp rettet mot den fysiske arbeidsevnen til renholdere i Modum kommune. Nasjonalt har det de siste årene vært fokus på spørsmålet om trening i arbeidstiden reduserer sykefravær. Hovedmålet vårt er å se om målrettet fysisk trening i arbeidstiden påvirker fysisk arbeidsevne. Prosjektet er et samarbeid mellom Modum kommune og Modum Felles Bedriftshelsetjeneste. Vi har mottatt økonomisk støtte fra KLP, Arbeidslivssenteret i Buskerud samt fra Fagforbundet. 2 Hovedkonklusjoner Prosjektet har ført til en god prosess i renholdsavdelingen i Modum kommune med fokus på fysisk arbeidsevne. Gjennom kartlegging og fysisk trening har renholdere fått god kunnskap og økt bevissthet om at bra fysisk funksjonsevne er nødvendig for å mestre en fysisk jobb. For flere av renholderne har målrettet trening direkte ført til at arbeidet oppleves lettere. Dette samsvarer med hovedmål og delmål 1. En viktig suksessfaktor for å gjennomføre trening i arbeidstiden er, ut fra vår erfaring, at ansvaret for treningen må være overførbart til arbeidstakerne selv. Vi har også sett og fått tilbakemelding fra renholderne om at det er en stor fordel hvis flere kan trene sammen. Videre ser vi at individuell fysisk kartlegging gir motivasjon til å bedre egen fysisk funksjonsevne. Test Instrument for Profile of Physical Ability (TIPPA) er en metode som har gitt renholderne konkret feedback og kunnskap om sin fysiske funksjonsevne. Når det gjelder delmål 2, er det for få deltakere til å se om det er direkte samsvar mellom mål på arbeidsevne ved bruk av TIPPA og Arbeidsevneindeks. Hvilke fordeler er det for arbeidsgiver å åpne for trening i arbeidstiden framfor å oppfordre til dette på fritid? Renholderne er en gruppe hvor vi vet at sykefravær og tidlig 2

uførepensjonering er et problem. Vi trenger renholdere! Prosjektet har en overføringsverdi til andre yrkesgrupper som også har en fysisk krevende jobb. Enkel, målrettet trening i arbeidstiden kan være et tiltak for å påvirke nærvær på jobb. Forutsetningen for å lykkes er veiledning for å komme i gang og hjelp til å velge ut enkle øvelser som samsvarer med fysiske krav i arbeidet. 3 Mål og målgruppe Prosjektet er et organisasjonsutviklingsprosjekt (Westhagen m.fl., 2004), hvor vi har ønsket å få til en verdiskapning innad i renholdsavdelingen i forhold til fokus på egen arbeidsevne. Målgruppen for prosjektet er renholdsavdelingen i Modum kommune. 3.1 Hovedmål Bedret fysisk arbeidsevne blant renholdere i Modum kommune ved bruk av et målrettet treningsprogram i arbeidstiden. 3.2 Delmål 1. Evaluere effekten på arbeidsevne ved bruk av et målrettet treningsprogram a 30 min 2 ganger i uka i 3 måneder. 2. Evaluere samsvar mellom mål på arbeidsevne ved Test Instrument for Profile of Physical Ability (TIPPA) og Arbeidsevneindeks. 4 Bakgrunn Renholderne i Modum kommune har fra 2004 vært organisert i en avdeling under Teknisk etat med en renholdsleder. Renholdsavdelingen har hatt en stabil arbeidsstokk med liten turnover. Sykefraværet i avdelingen har tidligere gått nedover fra 11% i 2003 til 5,4% i 2004. De siste årene har derimot sykefraværet gått oppover igjen til 10,5% i 2009. Det ble våren 2009 foretatt en Arbeidshelseundersøkelse for renholderne i Modum kommune gjennomført av Modum Felles Bedriftshelsetjeneste. Denne viste at; - nesten 80% av de ansatte opplevde arbeidet som fysisk tungt, spesielt for nakke, skuldre og armer. 3

- nesten 50% av de ansatte mente at arbeidet går utover egen helse. - 25 % rapporterte at de hadde smerter i nakke, rygg og armer som har sammenheng med fysisk belastning på jobb. I forhold til fysiske arbeidskrav har det vært fokus på utstyr, hjelpemidler og ergonomi. Arbeidshelseundersøkelsen fra 2009 viste videre at renholderne i Modum kommune trives generelt meget godt med arbeidet og arbeidsstedet sitt. Det har tidligere blitt jobbet aktivt i avdelingen med psykososiale og organisatoriske faktorer, blant annet gjennom kurs om motivasjon, arbeidsglede, kommunikasjon og mer. Forskning viser at også psyokososiale og organisatoriske faktorer påvirker helsen til renholdere, for eksempel manglende utviklingsmuligheter, tidspress og at de jobber mye alene (Gamperiene m.fl., 2008). Leder for renholdsavdelingen ønsket etter arbeidsmiljøundersøkelsen i 2009 å sette i gang tiltak for å påvirke arbeidsevnen til de ansatte i avdelingen. Arbeidsmiljøloven 3-4 sier at arbeidsgiver skal, i tilknytning til det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet, vurdere tiltak for å fremme fysisk aktivitet blant arbeidstakere. Et aktuelt tiltak var fysisk trening ved hjelp av et konkret, målrettet treningsprogram. I rapporten fra 2009 kommer det fram at ansatte også har tro på at de kan redusere plagene sine ved å gjøre øvelser eller trene slik at kroppen blir sterkere til å tåle belastningen de får i arbeidet. 5 Teori 5.1 Arbeidsevne Arbeidsevne kan defineres enkelt som «evne og mulighet til å arbeide». Den kan påvirkes gjennom egen aktivitet, livsstil og arbeidsmiljø. Arbeidsevnen bestemmes av balansen mellom arbeidets krav og egne ressurser. Krav i arbeidet kan både være fysiske og psykiske. Egne ressurser handler om helse, sykdom, fysiske og psykiske ressurser. Arbeidsevneindeks (AEI) er en metode som er utviklet for å kartlegge arbeidsevne. Dette er et funksjonsvurderingsverktøy som viser hvor godt en arbeidstaker fungerer i sitt arbeid. Det er en kvantitativ metode som kartlegger arbeidstakerens egen vurdering av sin arbeidsevne. Verktøyet er opprinnelig finsk. Ut fra en samlet poengsum graderes resultatet i «dårlig, 4

moderat, god eller utmerket». (Øverby helsesportsenter, 2003.) Med fysisk arbeidsevne mener vi videre i rapporten arbeidsevne relatert til fysiske krav i arbeidet. 5.2 Fysisk funksjonsevne I 1999 ble det nedsatt et offentlig utvalg, Sandmanutvalget, for å vurdere spørsmål knyttet til sykefravær og uførepensjon (NOU, 2000:27). Funksjonsevne beskrives av Sandmanutvalget som «en persons psykiske, fysiske og sosiale ressurser i forhold til de oppgaver vedkommende skal utføre i arbeid, fritid og i forhold til personlige gjøremål». Test Instrument for Profile of Physical Ability (TIPPA) er en metode utviklet for å kartlegge fysisk funksjonsevne. TIPPA er et standardisert testbatteri for å kartlegge og bedømme fysisk aktivitet. Den er spesielt utviklet for pasienter med langvarige muskel- / skjelettplager. Testen er utarbeidet i Sverige. (Nordisk fysioterapi, 2004: 8.) TIPPA består av utvalgte hverdagsaktiviteter og skåres ut fra fire variabler: A) Deltakerens egen vurdering av sin aktuelle fysiske funksjonsevne. B) Vurdering av aktuell fysiske funksjonsevne utført av en fysioterapeut. C) Deltakerens vurdering av opplevd anstrengelse. D) Vurdering av smerteadferd av fysioterapeut. Resultatet graderes fra 1-5 for hver av de fire variablene, hvor 1 er dårligst og 5 er best resultat. I del B av TIPPA blir utførelse av fysiske aktiviteter målt i forhold til tid, meter, kilo og andre kvaliteter. Etter gjennomføring av alle 9 aktivitetene under punkt B, blir resultatet for hver aktivitet omgjort til en skår fra 1-5. Det gis ingen samlet poengsum for variabel B. Graderingen plottes videre inne i en «TIPPA profil», som gir et visuelt bilde av resultatene og som synliggjør endring mellom hver kartlegging. Når det gjelder del D, bedømming av smerteadferd, skal instruktøren bedømme smerteadferd ut fra 10 ulike kriterier. (Minaj M- Wedefalk, 2011.) 5

6 Framgangsmåte / metode 6.1 Utvelgelse Alle renholdere med fast ansettelse, totalt 43, fikk tilbud om å delta i prosjektet. 30 renholdere, alle kvinner, ble inkludert på bakgrunn av skriftlig samtykke (vedlegg 1). De resterende 13 ønsket ikke å være med. Prosjektet ble påbegynt i oktober 2010 og ble avsluttet i oktober 2012. Halvparten av renholderne ble valgt ut til å delta i treningsgruppen (T), mens den andre halvparten kom i kontrollgruppen (K). Inndelingen ble foretatt av renholdsleder ut fra geografi og arbeidssted slik at det var mulig og samles på ett sted med minst mulig tidsbruk og kostnader. Det var en forutsetning at deltakerne i treningsgruppen hadde mulighet til å forflytte seg til treningsstedet ved å gå eller kjøre egen bil på ca. 15 minutter. Vi har valgt å vurdere tiltak innenfor en avdeling. Det er derfor ikke noen randomisert kontrollgruppe. Vi vil drøfte resultatet vi får i treningsgruppen opp mot kontrollgruppen. 6.2 Fasene i prosjektet Prosjektdeltakerne har vært med på 4 kartlegginger og ett felles seminar. Treningsgruppen har i tillegg vært gjennom en 12-ukers treningsperiode. Det er blitt gjennomført to intervjurunder, en kun for treningsgruppen og en for begge gruppene. Fasene i prosjektet er illustrert kronologisk i figur 1 nedenfor. 6

Figur 1 Kartlegging 1 ble gjennomført før seminar og treningsperiode, mens kartlegging 2 var rett etter avsluttet treningsperiode. Kartlegging 3 ble gjennomført 6 måneder etter og kartlegging 4 ble utført 12 måneder etter avsluttet treningsperiode. Intervju 1 ble foretatt med deltakerne i treningsgruppa i forbindelse med kartlegging 3. Intervju 2 var med deltakere fra både trenings- og kontrollgruppa etter kartlegging 4. Oversikt vises i tabell 1 nedenfor. Tidstabell November 2010 Kartlegging 1 Januar 2011 Seminar Januar mars 2011 Treningsperiode April 2011 Kartlegging 2. Intervju 1 Oktober 2011 Kartlegging 3 April 2012 Kartlegging 4 Juni 2012 Intervju 2 Tabell 1 7

6.3 Kartleggingsverktøy Prosjektdeltakerne har vært med på samme kartlegging fire ganger. Hver kartlegging ble foretatt individuelt og tok 1-1,5 time per deltaker. Den ble utført av tre fysioterapeuter. Deltakerne fikk individuelle skriftlige rapporter etter kartleggingene samt at de fikk tilbud om samtale med fysioterapeut i forhold til tiltak. Data ble anonymisert og sendt elektronisk til statistiker Tobias Nordquist for statistisk bearbeiding. Kartleggingen kan deles opp i fire deler; registrering, helseprofil, Arbeidsevneindeks og Test instrument for Profile of Physical Ability. Deltakerne fylte ut et registreringsskjema med diverse bakgrunnsvariabler som stillingsprosent, antall år som renholder og høyde / vekt (vedlegg 2). Deretter fylte de ut et helseprofilskjema som ga informasjon om utdanningsnivå, opplevd helse og fysisk aktivitet (vedlegg 3). Dette skjemaet utarbeidet vi fra «Helseprofil», et skjema fra Helsedirektoratet. Prosjektleder fikk tillatelse av Ellen Blom, Helsedirektoratet (avdeling grupperettet folkehelsearbeid) til å benytte skjemaet. Blom var i 2010 ansvarlig for en gruppe som arbeidet med å lage en standard i Norge for kartlegging av fysisk aktivitet. Denne er nå innbakt i skjemaet «Friskliv Oppstart», viser til www. helsedirektoratet.no. Hensikten vår var å få et bilde av renholderne som gruppe, se om treningsgruppen og kontrollgruppen var sammenlignbare samt å fange opp eventuelle endringer underveis. Arbeidsevneindeks er beskrevet i kapittel 5.1. Både registreringen, helseprofilen og AEI fylte deltakerne ut selv med bistand fra fysioterapeut. Test Instrument for Profile of Physical Ability var den siste delen av kartleggingen. For å benytte TIPPA, må instruktøren gjennomføre kurs som arrangeres av metodeutvikler Minaj M-Wedefalk. Alle våre instruktører deltok på kurset før kartleggingen. Den praktiske gjennomføringen av TIPPA og instruksjoner er beskrevet i en svensk manual av Minaj M- Wedefalk. Denne er oversatt til norsk av prosjektleder etter tillatelse av Minaj M-Wedefalk (vedlegg 4). 6.4 Seminar: «Hvordan mestre en fysisk jobb?» Alle deltakerne i prosjektet var invitert til seminaret, som hadde tre timers varighet. Hensikten var å gi både trenings- og kontrollgruppen oppmerksomhet for at det skulle bli mindre forskjell mellom gruppene og slik sikrere måling av selve treningseffekten. Faglige bidrag og 8

refleksjoner ble presentert av ergoterapeut Janette Kaggestad, fysioterapeut Erik S Molenaar og fysioterapeut Anne Mari Flatin. Janette Kaggestad snakket om hvordan tankene styrer hverdagen vår og hvordan dette påvirker oss til å gå på jobb. Erik S Molenaar ved Møllerns fysioterapi holdt et innlegg om hvorfor vi trenger styrketrening og faktorer som kan gi motivasjon til å trene. Fysioterapeut Anne Mari Flatin, Modum Felles Bedriftshelsetjeneste, avsluttet med teori og øvelse i «Oppmerksomt nærvær». Deltakerne var aktive i gruppediskusjoner ut fra gitte problemstillinger. Problemstillingene var blant annet: 1) «Hva er det som gjør at du går på jobb?» 2) «Du våkner om morgenen med vond rygg. Hva gjør du?» Prosjektleder og renholdsleder opplevde at renholderne viste engasjement, var aktive med egne refleksjoner og løsningsfokusert i forhold til gitte problemstillinger. 6.5 Målrettet trening i arbeidstiden Treningsgruppen gjennomførte målrettet trening 2 ganger per uke à 30 minutter i 3 måneder i arbeidstiden. Gruppen ble av praktiske og geografiske hensyn delt i to mindre grupper. Treningsprogrammet ble utarbeidet av prosjektleder (fysioterapeut) med hjelp av fysioterapeutene Tone Enger og Anne Mari Flatin. En rekke internasjonale studier viser at det er høy risiko blant renholdere spesielt for å utvikle muskel- og skjelettproblemer i rygg, nakke, skuldre, albuer og hender (Gamperiene m.fl, 2008.) Vi valgte ut øvelser rettet mot forebygging av slike plager. I tillegg ønsket vi funksjonelle øvelser, det vil si rettet mot krav knyttet til renholdsyrket. Ut fra vår vurdering er fysiske krav blant annet å kunne utføre dynamisk og statisk arbeid med armene i ulike høyder, både over og under skulderhøyde. Treningen ble gjennomført en gang i uka med fysioterapeut og en gang i uka med renholdsleder / renholder. Flere studier hvor hensikten er å måle effekten av øvelser for nakke og skuldersmerter, viser at effekt av trening i arbeidstiden er størst dersom dette foregår veiledet av treningskyndige instruktører eller fysioterapeuter, det vil si supervised trening. (Jfr. Lars L Andersen, 2010.) Vi valgte å gjennomføre treningen med delt instruktøransvar mellom fysioterapeut og renholdsleder / renholder for at ansvaret for treningen også gradvis ble overført til deltakerne selv. Renholdsleder og renholder fikk opplæring av fysioterapeut. Det ble utarbeidet en treningsguide for å kvalitetssikre treningsopplegget, jfr «treningsguide 1» (vedlegg 5). Programmet ble utvidet med noen øvelser litt ut i treningsperioden etter hvert 9

som øvelsene ble automatisert og treningsprogrammet gikk raskere å gjennomføre. Dette framkommer i «treningsguide 2» (vedlegg 6). Hoveddelen av programmet bestod av funksjonelle øvelser med strikk. Hensikten var å bedre muskulær styrke, kroppskontroll og kroppsbevissthet. Dette innebærer blant annet styrke i holdningsmuskulatur og styrke / funksjon i skulder/ skulderbue / arm / hånd. Vi hadde fokus på individuell tilpasning av treningen. Dette ved å bli bevisst på egen kropp og naturlige reaksjoner på muskelarbeid. Øvelsene ble tilpasset den enkelte ved å justere bevegelsesutslag, motstanden og antall repetisjoner. En undersøkelse i Danmark viser at øvelser med strikk er like effektivt som trening med manualer. En forutsetning er å ha et redskap for å bedømme motstanden og intensiteten man trener med. Det er vist samsvar mellom selvvurdering av treningsintensitet med Borg skala og test av tyngde ved 3 RM. (Andersen, L.L, Andersen, C. H mfl., 2010). Borg skala er en tallskala som er utviklet for intensitetsmåling av blant annet grad av anstrengelse. Borg CR10 kan benyttes for å standardisere den subjektive opplevelsen av anstrengelse. (Borg, G. Hassemèn, P, 2003.) Vi valgte å vurdere treningsintensitet med Borg skala umiddelbart etter hver trening. Borg verdien ga uttrykk for det gjennomsnittet den enkelte skåret for den totale treningsøkten. Vi valgte ikke å gradere hver øvelse med Borg skala ut fra praktiske og tidsmessige hensyn. Borg verdiene fortalte oss noe om utviklingen til den enkelte i treningsperioden. 6.6 Intervju For evaluering i forhold til måloppnåelse utførte vi også individuelle kvalitative intervjuer. Som en del av kartlegging 3, ble treningsgruppen intervjuet angående treningsperioden (vedlegg 7). 15 av 15 deltok. Etter kartlegging 4 ble prosjektdeltakerne intervjuet angående gjennomført prosjekt, da både kontroll- og treningsgruppen. Intervjuene ble da lagt opp i form av spørreskjema, som renholderne selv fylte ut (vedlegg 8). Deretter ble de intervjuet og fikk mulighet til å komme med utfyllende kommentarer. 24 av 30 deltok, 14 i treningsgruppen og 10 i kontrollgruppen. Intervjuene ble foretatt av Hanne Solberg i MFB. 10

7 Organisering Organiseringen av prosjektet har fra og med 01.10.11 vært som følger: Prosjektansvarlig Hanne Solberg, yrkeshygieniker, leder, Modum Felles Bedriftshelsetjeneste (MFB). Styringsgruppe Hanne Solberg, yrkeshygieniker, leder, MBF. Hanne Jorun Aamodt, renholdsleder, Modum kommune. Prosjektleder Randi C. Johansen, fysioterapeut, MFB. Prosjektgruppe Hanne Jorun Aamodt, renholdsleder, Modum kommune. Randi C. Johansen, fysioterapeut, MFB. Hanne Solberg, yrkeshygieniker, leder, MBF. Ragne-Livi Kind Olsen, representant for ansatte i renholdsavdelingen, Modum kommune. Tone Enger, fysioterapeut, Frisklivssentralen, Modum kommune. Christine Storø, Arbeidslivssenter i Buskerud. Malin Pedersen, fysioterapeut, KLP. Anne Warhuus, leder Fagforbundet avd. Modum. Trond Martinsen, tillitsvalgt Fagforbundet avd. Modum. Referansegruppe: Jorunn Killingstad, fysioterapeut, leder for Frisklivssentralen, Modum kommune. Minaj M-Wedefalk, leg sjukgymnast / fysioterapeut, MSc, Opphavsrettsinnehaver /utdanningsansvarlig for TIPPA. Margareta Torgén, MD PhD, Arbets- och miljømedicin, Akademiska sjukhuset, Uppsala. Tobias Nordquist, statistiker, Arbets- og miljømedicin, Akademiske sjukhuset, Uppsala Universitet. 11

Bo Veiersted, MD, Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI). Arve Lie, overlege / rådgiver, STAMI, Fagsekreteriatet for bedriftshelsetjeneste. Merknad: Marijke Engbers, spesialist i arbeidsmedisin, var fra prosjektstart til september 2011 prosjektansvarlig og med i styringsgruppen og prosjektgruppen. Hun var en sentral «motor» i og initiativtaker til prosjektet til hun døde 22.09.11. Anne Warhuus har vært med i hele prosjektperioden, fra prosjektstart til 30.09.11. som renholdsleder og f.o.m. 01.10.11. som leder for Fagforbundet avd. Modum. Hanne Jorun Aamodt tiltrådte som ny renholdsleder 01.10.11. Turid Kind var med som leder i Fagforbundet fra prosjektstart til 01.10.11. 8 Resultater 8.1 Deltakelse Generelt har det vært meget bra oppmøte på både kartleggingene, treningene og seminaret. Deltakelsen på kartlegging 1 var 100 %, det vil si 30 deltakere gjennomførte. 29 av 30 deltakere gjennomførte kartlegging 2,3 og 4, det vil si 96,7 % deltakelse. 23 av 30 deltakere var til stede på seminaret, det vil si 77 % oppmøte. Gjennomsnittlig oppmøteprosent på treningsøktene var 86 %, der antall treningsøkter var 25 totalt i de to gruppene. 12

8.2 Hvem er renholderne - treningsgruppen og kontrollgruppen? Aldersgjennomsnittet er relativt likt, 50,3 år i treningsgruppen sammenliknet med 48,9 i kontrollgruppen. Se aldersfordeling i diagram 1 nedenfor. Søylene viser antall renholdere i hver kategori. 10 Aldersfordeling 8 6 4 2 0 30-39 år 40-49 år 50-59 år 60-69 år Trening Kontroll Diagram 1 I forhold til ansettelsestid så har treningsgruppen et høyere gjennomsnitt enn i kontrollgruppen. Treningsgruppen har vært ansatt 20,1 år i gjennomsnitt sammenliknet med kontrollgruppen som har 8,7 år i snitt. Se diagram 2 nedenfor. 12 10 8 6 4 2 0 Ansettelsestid 0-9 år 10-19 år 20-29 år 30-39 år Trening Kontroll Diagram 2 13

Når det gjelder stillingsprosent, er det flest renholdere med 100 % stilling i treningsgruppen. Videre er gjennomsnittlig stillingsprosent i Modum kommune 86,8 % i treningsgruppen sammenliknet med 81,1 % i kontrollgruppen. Se diagram 3 nedenfor. 10 Stillingsprosent i MK 8 6 4 2 0 40-49% 50-59% 60-79% 80-99% 100 % Trening Kontroll Diagram 3 Alle i treningsgruppen jobber kun som renholder i Modum kommune. I kontrollgruppen har derimot flere annen jobb i tillegg slik at gjennomsnittlig total stillingsprosent for denne gruppen er 93,5 %, det vil si høyere enn i treningsgruppen. Se diagram 4 nedenfor. Loddrett akse viser stillingsprosent. 95 Stillingsprosent totalt 90 85 80 75 70 Renholder i MK Stilling totalt Trening Kontroll Diagram 4 14

I forhold til røyking, er det 8 i treningsgruppen og 6 i kontrollgruppen som røyker. Totalt vil dette si at 47 % av renholderne røyker. I begge gruppene ligger utdanningsnivået på grunnskole og yrkesskole. En deltaker i hver gruppe har utdanning som er høyere enn dette. I treningsgruppen er samtlige deltakere norske. I kontrollgruppen er det 11 norske og 5 som har annen nasjonalitet. Renholderne generelt trener i gjennomsnitt fra to ganger per måned til en gang per uke. Når det gjelder opplevd helse, ble renholderne bedt om å krysse av på en skala fra 0 100 der «den beste tilstanden du kan tenke deg, er merket 100 og den verste tilstanden du kan tenke deg, er merket 0». Her er det noe forskjell mellom gruppene når vi ser på gjennomsnittstallene. Treningsgruppa har en bedre skår ved kartlegging 2, det vil si etter treningsperioden, mens kontrollgruppa viser en liten tilbakegang her. Begge gruppene har samlet en positiv utvikling fra kartlegging 1 til 4 samt en helt lik skår ved kartlegging 4. Gjennomsnittlig opplever renholderne sin egen helse som bra. Se diagram 5 nedenfor. 85 Opplevd helse 80 75 70 65 60 Kartlegging 1 Kartlegging 2 Kartlegging 3 Kartlegging 4 Trening Kontroll Diagram 5 Dataene viser oss at gruppene er relativt like i forhold til alder, utdanningsnivå, stillingsprosent og aktivitetsnivå. Gruppene er ulike i forhold til nasjonalitet og ansettelsestid. En gjennomsnittlig renholder ansatt i Modum kommune er 50 år, ansatt i 84% stilling, har vært ansatt 14 år og har en opplevd helse som ligger over middels. 15

8.3 Oppsummering fra kartleggingene 8.3.1 Arbeidsevneindeks Oppsummering fra Arbeidsevneindeks viser at både treningsgruppen og kontrollgruppen har poeng i intervallet 37-43 poeng, noe som indikerer «god arbeidsevne». Dette gjelder ved alle kartleggingene. Treningsgruppen har et noe høyere gjennomsnitt enn kontrollgruppen ved alle kartleggingene. Best resultatet har treningsgruppen etter kartlegging 2, det vil si etter treningsperioden. Kontrollgruppen har en tydelig tilbakegang ved kartlegging 3. Årsaken til dette var blant annet sykefravær på grunn av muskel-/skjelettplager i armer. Se diagram 6 nedenfor. 42 41 40 39 38 37 36 35 34 Arbeidsevneindeks K1 K2 K3 K4 Kontroll Trening Diagram 6 16

8.3.2 TIPPA Resultater fra TIPPA del A, egenvurdering av fysisk funksjonsevne, viser at treningsgruppen gjennomsnittlig skårer bedre ved kartlegging 2 enn ved kartlegging 1. Gjennomsnittet viser økning fra 3,6 til 4,3 i treningsgruppen, mens kontrollgruppen øker fra 3,5 til 3,6. Begge gruppene har en liten tilbakegang ved kartlegging 3, og videre en lett positiv utvikling fra første til siste kartlegging. Se diagram 7 nedenfor. 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 TIPPA del A K1 K2 K3 K4 Treningsgruppe Kontrollgruppe Diagram 7 Når vi ser på poengskår i hele tall for hver enkelt deltaker, er det totalt liten endring fra kartlegging 1 til 4 i forhold til egenvurdert fysisk funksjonsevne. Se tabell 2 nedenfor. grupp(grupp) Table of grupp by funksjonsevnediff14 funksjonsevnediff14(funksjonsevne omgång 4 - omgång 1) Frequency -1 0 1 Total Kontroll 2 7 5 14 Trening 3 8 4 15 Total 5 15 9 29 Frequency Missing = 1 Tabell 2 17

På TIPPA del B kommer resultatet på de fysiske aktivitetene fram. Det er en positiv utvikling i forhold til armfunksjon når det gjelder dynamisk arbeid over midjehøyde. Ved «løft over midjehøyde» med høyre arm (TIPPA B8) ser vi i treningsgruppen at 14 av 15 har bedre resultat ved kartlegging 2 enn ved kartlegging 1. I kontrollgruppen viser 9 av 14 positiv endring. Det er framgang i begge grupper, men mest i treningsgruppen. Se tabell 3 nedenfor. Table of Traning by loftovermidjevediffk Traning(Traning) Loftovermidjevediffk Frequency k1 < k2 k1 > k2 Total Kontroll 9 5 14 Trening 14 1 15 Total 23 6 29 Frequency Missing = 1 Tabell 3 18

kg kg Diagram 8 og 9 gir også et bilde av resultatet ved kartlegging 1 og 2 på «løft over midjehøyde» for deltakerne i treningsgruppen og kontrollgruppen. 140 B8: Løft over midjehøyde høyre. K1 - K2. Trening 120 100 80 60 40 20 0 1 2 Diagram 8 160 B8: Løft over midjehøyde høyre. K1 - K2. Kontroll 140 120 100 80 60 40 20 0 1 2 Diagram 9 19

Diagram 10 og 11 nedenfor viser resultat på «løft over midjehøyde» (TIPPA B8), fra de fire kartleggingene. Dette for henholdsvis treningsgruppen og kontrollgruppen. I treningsgruppen har 13 av 15 deltakere framgang fra kartlegging 1 til kartlegging 4, mens det i kontrollgruppen er 9 av 14. Flere har en liten tilbakegang ved kartlegging 3 og bedring igjen ved kartlegging 4. Dette gjelder begge gruppene. 160 B8: Løft over midjehøyde høyre. K1 - K4. Trening. 140 120 100 80 60 40 20 0 K1 K2 K3 K4 Diagram 10 180 B8: Løft over midjehøyde høyre. K1 - K4. Kontroll 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Diagram 11 1 2 3 4 20

Ved «løft under midjehøyde» (TIPPA B9), er det relativt lik utvikling i begge gruppene fra kartlegging 1 til kartlegging 2. 9 renholdere i treningsgruppen og 8 i kontrollgruppen viser bedret resultat. Se tabell 4 nedenfor. Table of Traning by loftundermidjediffk Traning(Traning) loftundermidjediffk Frequency k1 < k2 k1 > k2 Total Kontroll 8 6 14 Trening 9 6 15 Total 17 12 29 Frequency Missing = 1 Tabell 4 Ved statisk armfunksjon, «tegning i skulderhøyde» (TIPPA B6) er det liten framgang og ingen forskjell mellom gruppene. I begge gruppene har kun 5 av 15 framgang fra kartlegging 1 til kartlegging 2. Videre har 6 av 15 i begge gruppene framgang fra kartlegging 1 til kartlegging 4. Se tabell 5 nedenfor. Table of Traning by tegnehodiffk Traning(Traning) tegnehodiffk Frequency k1 < k2 k1 = k2 k1 > k2 Total Kontroll 5 3 6 14 Trening 5 3 7 15 Total 10 6 13 29 Frequency Missing = 1 Tabell 5 21

Når vi ser på gjennomsnittstallene for TIPPA-aktivitetene, er det noe framgang på de fleste aktivitetene i begge gruppene fra kartlegging 1 til 4. Samtidig får vi her et bilde av at treningsgruppen på flere aktiviteter viser en noe bedre fysisk funksjonsevne enn kontrollgruppen. Se diagram 12 nedenfor. 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Oppsummering TIPPA B5-B9 K1 K4 K1 K4 K1 K4 K1 K4 K1 K4 Treningsgr Kontrollgr B5 Gripeevne hø B6 Tegne hø B7 Oppreisning B8 Løft over midje hø B9 Løft under midje Diagram 12 På gangaktivitetene (TIPPA B1, B2, B3) har gruppene relativt stabil funksjonsevne, men viser også her en positiv endring når vi ser på gjennomsnittstallene. Se diagram 13 nedenfor. 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Oppsummering TIPPA B1-B4 K1 K4 K1 K4 K1 K4 K1 K4 B1 Normalgang B2 Hurtiggang B3 Trappegang B4 Opp/ned pall Treningsgr Kontrollgr Diagram 13 22

TIPPA del D er «vurdering av smerteadferd av fysioterapeut». I tillegg skal pasienten selv vurdere egne smerter på en VAS skala (0 100) før og etter gjennomføring av aktivitetene. Her ser vi en oversikt over VAS - skår for hver av gruppene ved kartlegging 1 til kartlegging 4. Smertenivået er høyest i kontrollgruppen. Forskjellen er derimot jevnet ut ved kartlegging 4, der smertenivået i kontrollgruppen er blitt lavere enn ved kartlegging 1. Loddrettakse viser VAS-verdi. Se diagram 14 nedenfor. 30 VAS mean, utvikling K1-K4 25 20 15 10 Kontroll, før Kontroll, etter Trening før Trening, etter 5 0 K1 K2 K3 K4 Diagram 14 8.3.3 Sammenlikning mellom Arbeidsevneindeks og TIPPA I følge statistiker Tobias Nordquist er at det for lite tallmateriale til å sammenlikne resultatene fra TIPPA og AEI statistisk. Erfaringen er at det generelt er vanskelig å fange opp endringer ved bruk av statistiske programmer på grunn av store intervaller innenfor både AEI og TIPPA. Med dette menes at resultatene fra AEI kun deles i dårlig, moderat osv. og på aktivitetene i TIPPA får deltakerne skår fra 1-5. Det er derimot stor variasjon innenfor de enkelte verdiene som ikke kommer fram ved statistikk. 23

8.4 Oppsummering fra intervjuene Intervjurunde 1 med treningsgruppen viser at flertallet av renholderne opplevde det som positivt å delta på trening. De var fornøyd med organiseringen av treningen, øvelsesutvalget samt individuell veiledning i liten gruppe. Halvparten rapporterte at de følte de hadde utbytte av treningen i forhold til egen arbeidshverdag. Noen var usikre fordi de allerede også trente på fritiden. For å oppsummere resultatene fra intervjurunde 2, nevnes nedenfor kommentarer fra renholderne selv. Kommentarer fra kontrollgruppen: Følt jeg er blitt tatt vare på. Fått nye ideer. Blitt i bedre humør og fått mer overskudd. Blitt bevisst på egne begrensninger og hvor mye jeg klarer. Aha-opplevelse om å trene mer og endre livsstil. Opplever at kollegaer er mer fornøyd Kommentarer fra treningsgruppen: Fungerer bedre på jobb; lettere å jobbe, bedre funksjon i skulder, blitt sterkere, lettere med hovedrengjøringen, vond arm bedre, mye bedre i nakke/skulder. Mindre smerter enn tidligere, spesielt arbeid over skulderhøyde. Mer bevisst på at trening er forebyggende. Må trene for å få god helse/ arbeidsevne. Opplever sammenheng mellom øvelsene og de fysiske kravene i jobben, f.eks. jobb over skulderhøyde. Kommentarer fra begge gruppene: Flere oppfattet det som positivt å treffe kollegaene i sammenheng med trening og kartlegging og at dette har skapt bedre samhold. Kartleggingene har gitt motivasjon til å forbedre egen funksjon gjennom trening. Flere mente at det var motiverende med fysiske tester for å ha mål på framgang. Kartleggingene har skapt bevissthet rundt ergonomi og krav til fysisk funksjon. Flere renholdere ser sammenheng mellom fysiske krav på jobb og treningsprogrammet / kartleggingene, spesielt i forhold til nakke, skuldre og armer. 24