bevegelsesapparatet. Strømulykker, arbeidsbelastninger og plager i . Arbeid med hendene hevet uten støtte. Statens arbeidsmiljøinstitutt,
|
|
- Halvard Bråten
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 E. -p...j d-'. ff) (J~O~ V j )! l!,..!~ :iiq Strømulykker, arbeidsbelastninger og plager i bevegelsesapparatet. SkagerakEnergi Opplevd alvorlige strømgjennomgangsepisoder og lysbueulykker registrert ved egenrapportering i Arbeid med hendene hevet uten støtte.. Egenrapporterte plager i bevegelsesapparatet. Lars Ole Goffeng Kaj Bo Veiersted Statens arbeidsmiljøinstitutt, Oslo, 2003
2 Strøm ulykker, arbeidsbelastninger og plager i bevegelsesapparatet. Skagerak Energi Opplevd alvorlige strømgjennomgangsepisoder og lysbueulykker registrert ved egenrapportering i Arbeid med hendene hevet uten støtte.. Egenrapporterte plager i bevegelsesapparatet. Lars Ole Goffeng Kaj Bo Veiersted Statens arbeidsmiljøinstitutt, Oslo, 2003
3 Innhold Bakgrunn s. 3 Problemstiling/målsetting s. 3 Metode s. 3 Deltakere s. 3 Resultat. Strøm ulykker s. 4 Strøm ulykker og stilingskategorier. s. 5 Hvor utsettes de enkelte stilingskategorier for ulykker? s. 5 Beskrivelse av 19 strømgjennomgangsepisoder. s. 6 Tidspunkt og alder for strømgjennomgang s. 7 Belastende arbeidsstilinger s. 8 Plager i bevegelsesapparatet s. 9 Oppsummering og anbefalinger for oppfølging av resultater s. 11 Appendix 1. Utfyllende tabeller for plager i bevegelsesapparatet s. 12 Appendix 2. Skjema benyttet i datainnsamlingen s. 15 2
4 Bakgrunn 18. september 2002 ble det avholdt en temadag om strømulykker i regi av Skagerak Energi i Porsgru. I kjølvanet av dette ble det etablert et samarbeid om oppfølging av ansatte i Skagerak Energi om karlegging av ulykker i bedriften. Problemstiling/målsetting Karlegge forekomst av ulykker/ulykkesomstendigheter, grad av helseoppfølging ved ulykker, og utvalgte helseplager hos ansatte i bedriften. Utvikle kunskap som kan komme til nytte i forebyggende arbeid, både mht. ulykker og helseplager. Metode Et ensides spørreskjema med spørsmål om jobbkategori, subjektivt alvorlige strømulykker siste år, samt om arbeid med hender over skulderhøyde og plager i bevegelsesapparatet, ble administrert i forbindelse med sikkerhetskurs for ansatte våren 2003 (Vedlegg). Besvarelsene ble levert anonymt, men med en personlig kode som muliggjør kobling av foreliggende skjema med skjema utfylt på senere kurs, for å kune samenligne plager før og etter ulykker. Skjemaene ble samlet inn på kurset, sendt Stami for bearbeiding, rapport ble utformet og tilbakemelding gitt representanter for bedriften november Deltakere 482 skjema ble returert. Gjennomsnittsalder for hele gruppen er 43,8 år. Aldersfordelingen er som vist i Figur L nedenfor. Den eldste gruppen (over 47 år) framstår som betydelig større enn de andre gruppene, ettersom den i praksis omfatter et alders spenn på 15 år, mens de øvrige bare omfatter fem år. Fig. 1. Aldersfordelingen i bedriften Q) ~ co li c: co +- co ~ o Missing ;:47 Aldersgrupper 3
5 De ansatte fordeler seg på stilingskategoriene "elektriker", "energimontører", "elektroingeniører", og "andre", Mellom de enkelte stilingskategorier varierer alder som vist i tabell 1. Syv av 482 har ikke oppgitt stilingskåegori. Fire av de resterende 475 har ike oppgitt alder. N=471 totalt. 2Fem av 482 har ike oppgitt alder. Fig. 2. Aldersfordelingen i bedriften fordelt på stilingskategorier. 80 Q) :i ro (/ c ro 60 40,.I."... -: ".. 20 I'..... ro ċ c: O Ikke oppgitt. I' :....""..... L......~ l... -l i." , :1..". -..._.-l. / ;:47 Aldersgrupper (år) Stilingsbetegnelse elektriker elektroingeniør energimontør annet Resultat 23 personer har beskrevet til samen 35 opplevd alvorlige ulykker siste år. Dette tisvarer 35xl00/482 = 7.26 ulykker pr. 100 personår totalt, fordelt på gjennomgang og lysbueulykker (Tab. 2 og 3). Til samen 10 av de 23 som har beskrevet ulykker har rapportert 2 eller 3 alvorlige episoder hver, hvorav tre har rapportert en gjennomgang og en lysbueulykke. Tabell 2. Lysbueul kker siste år 4
6 Strøm ulykker og stilingskategorier. Til samen 19 personer har beskrevet en eller flere strømgjennomgangsepisoder. Kun den alvorligste av episodene er beskrevet nærmere hos de som har rapportert flere enn en ulykke, Derfor finnes nærmere beskrvelse av 19 strømgjennomgangsepisoder, 7 har beskrevet en eller to lysbueulykker siste år. Alle disse er energimontører (Tab.4). Tabell 4. Ulykker fordelt på stilingsbetegnelser. 7 ( 13,5) 11 ( 5,5) 5 ( 4,5) O ( 0,0) 23 ( 4,8) O 0,0 Hvor utsettes de enkelte stilingskategorier for ulykker? Langt de fleste ulykkene har fuet sted i tilknytning til skap og hovedtavler (Tab.5), Elektrikere er den minste av gruppene, men har likevel flest ulykker her. Antagelig har de størst andel av jobben sin knyttet til disse stedene. Energimontørene har derimot flest gjennomgangsulykker knyttet til luftlednngsanegg, kabelanlegg eller støpslet utstyr, Tabell 5. Gjennomgangsulykker E;ï.. Elektriker Energimontør.N"..."""..",..,i. '...~. a ~~~i-- - /Trfî,:,"_: ~ ~~', y~\: ~: ~,'...' ~', '1' w' * En energimontør har ikke angitt hvor ulykken fant sted. Energimontørene har rapportert til samen 7 lysbueulykker (Tab.6). Ved fem av disse er det beskrevet hvor ulykken har fuet sted. Tre lysbueulykker er knyttet til skap, og en hver i henholdsvis kabelanegg og støpslet utstyr, Tabell 6. Lysbueulykker * To energimontører har ikke angitt hvor ulykken fant sted. 5
7 Beskrivelse av 19 strømgjennomgangsepisoder. Av 19 opplevd alvorlige strømgjennomgangsepisoder, har alle vært lavspenningsulykker av et øyeblikks varighet. Tre rapporterer likevel å ha hengt fast til strømkilden. 13 har vært gjennomgang til motsatt side av kroppen, mens 6 har vært gjennomgang i same side av kroppen. Til tross for at 8 av 19 har kjent akuttreaksjoner en time eller mer, har ingen oppsøkt lege, og ingen av ulykkene har medført fravær fra jobben, Tabell 7. Gjennomgangsulykker, utfllende beskrivelse 6
8 Tidspunkt for strømgjennomgang Det viser seg at nesten %, dvs.73,7%, av de rapporterte ulykkene, har fuet sted i tilknytning til sommermånedene unntatt juli, og i desember/januar (Tab.8). Tabell 8. Ulykker og årstid (N=19) Dette kan være tilfeldig, men kan også være knyttet til arbeidet: Noen steder utføres spesielle oppgaver, som kan innebære større risiko for ulykker, i slike perioder, Det kan være sesongvariasjoner i arbeidet. I så fall kan det kanskje være mulig å minke antall uønskede hendelser ved å planlegge anerledes? Det kan være flere oppgaver enn vanlig (tidspress)? Det kan være færre ansatte påjobb på gru av ferieavvikling, eli. (tidspress). Det kan også tenkes at man jobber samen med andre enn ellers, og at dette påvirker ulykkesforekomsten. Dersom man i bedriften vuderer dette som sansynlig betinget av sider ved arbeidet, kan det også være et forebyggingspotensiale knyttet til dette. Alder ved strømgjennomgang Det er en vanlig antakelse at de yngste er mest ulykkesutsatt. I Skagerak energi ser vi at ulykkene skjer i alle aldersgrupper (Fig.3). Gjennomsnittsalder i gruppen (N=19) som har registrert ulykker er 38,11 år (sd 10,9), varerende mellom 23 og 56 år, Fig. 3. Alder ved ulykkestidspunkt (N=19) Q) c: o In CD 1 a. co +- c: o: o ;:47 Aldersgrupper 7
9 Siden aldersgruppene ikke omfatter like mange ansatte, har vi sett på gjennomsnittlige rapporterte ulykker pr. ansatt i ulike aldersgrupper for å få et inntrykk av hvordan aldersfordeling mht. rapporterte ulykker er (Tab.9). Tabell 9. Ulykker pr. person i ulike aldersgrupper (N=471) 8', ; 'Il: år O 0/23 O år 4 4/16 0, år 2 2/35 0, år 5 5/ år 1 1/ år 3 3/86 0,03 /47 år 4 4/189 0,02 Vi ser at det er i aldersgruppen år at det er størst andel av rapporterte ulykker pr. ansatt, Man kan likevel ikke automatisk trekke den slutningen at disse er mest ulykkesutsatt. Kanskje er de bare best til å si fra? Kanskje har de arbeidsoppgaver som gjør dem mest ulykkesutsatt? Er det elektrikere som er mest utsatt siden de jobber mest med strøm? Med dette som utgangspunt kan spørsmålet reises om ulike aldersgrupper kan nyttiggjøre seg ulik vinkling på sikkerhetsopplæringen, og i så fall, hva slags vinkling som er mest hensiktsmessig for hver gruppe. Belastende arbeidsstilinger Tabell 1 O. Daglig arbeidstid (timer) med armene hevet uten støtte (N=482*) Vi ser at mens forholdsvis mange elektrikere jobber lenge med arene hevet, synker andelen både for energimontørene, og enda mer for elektroingeniørene (Tab.l0). Dette er framstilt grafisk i Fig. 4. Det kan være nyttig å sette dette i samenheng med aldersfordelingen i de ulike yrkesgruppene når selvrapporterte plager knyttet til bevegelsesapparatet skal vuderes. 8
10 Figur 4. Daglig arbeidstid (timer) med armene hevet uten støtte (N=482*) c: Q) 8: 20 ::.. Ol en Q) ~.. ;: ~ 10 ;g~ ID "U c: o: O O t1dag.: 0,5 t Stillngsbetegnelse elektriker elektroingeniør energimontør 0,5-1 t 1-2 t 2-4 t 4-6 t ;:6 t Arbeidstid med armene hevet uten støtte Plager relatert ti bevegelsesapparatet. Vi har registrert egemapporterte plager i bevegelsesapparatet i løpet av siste år før undersøkelsen. Deltakerne har besvar både om de har hatt plager siste år (Tab.ll), om plagene har ført til redusert aktivitet i løpet av de siste 12 måneder (Tab, 12), og om de noen gang i løpet av de siste 12 måneder ikke har kunet utføre sitt daglige arbeid (i og utenfor hjemmet) pga plagene (Tab, 13). I alle tabellene har vi tatt ut svarrosenten for alle deltakere under ett, prosentandelen innen hver av yrkesgruppene elektroingeniør, energimontør og elektriker som har rapportert de aktuelle plager, samt andelen av de som har rapportert strømgjennomgang siste år som har rapportert plager. Det er viktig å være oppmerksom på at bare 19 personer inngår i denne siste gruppen, slik at prosentangivelsene er svært sårbare for endring, og dermed usikrere enn i de større gruppene. Uthevinger av enkelte prosentangivelser er kun gjort for å henlede oppmerksomheten mot disse: Ingen forskjeller er statistisk signifikanstestet. Fullstendige tabeller for hver yrkesgruppe er vedlagt i Appendix 1. Tabell 11. Plager i bevegelsesapparatet siste 12 måneder. Nakke 37,2 46,4 32,7 48,1 52,6 Hø skulder 26,1 21,4 31,2 25,0 31,6 Ve skulder 23,6 16,1 30,2 25,0 31,6 Hø albue 21,7 5,4 17,1 13,5 10,5 Ve albue 10,0 4,5 14,1 15,4 5,3 Hø hånd/-ledd 15,0 11,6 16,1 23,1 26,3 Ve hånd/-ledd 11,9 7,1 16,1 15,4 15,8 Korsrygg 43,4 45,5 44,7 42,3 47,4 knær 9
Arbeidsmiljøtilstanden i Norge
Arbeidsmiljøtilstanden i Norge Hvordan står det til? Hvordan bruke Faktaboka og NOAs nettside i det forebyggende arbeidet? Berit Bakke Avdelingsdirektør Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse STAMI
DetaljerArbeidsmiljøtilstanden i Norge
Arbeidsmiljøtilstanden i Norge Hvordan står det til? Hvordan bruke Faktaboka og NOAs nettside i det forebyggende arbeidet? Berit Bakke Avdelingsdirektør Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse STAMI
DetaljerMuskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?
Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på
DetaljerStrømulykker En informasjonsbrosjyre til bedriftshelsetjenesten
Strømulykker En informasjonsbrosjyre til bedriftshelsetjenesten - Hva gjør man akutt? - Oppfølging av strømskader - Ulykkesforebygging - Målrettet helseovervåking - Mulige senfølger November 2002 STRØMULYKKER
DetaljerFOREBYGGING AV STRØMULYKKER
FOREBYGGING AV STRØMULYKKER Ulykkesrisiko påvirkes av: Rammebetingelser - For eksempel lover og forskrifter, utforming av utstyr og anlegg, arbeidsorganisering Samhandling - For eksempel kommunikasjon
DetaljerBARN OG MEDIER Seksuelle kommentarer og deling av nakenbilder hos norske åringer
BARN OG MEDIER 2018 Seksuelle kommentarer og deling av nakenbilder hos norske 13-18-åringer 1 Informasjon om undersøkelsen Undersøkelsen Barn og unges mediebruk 2018 er gjennomført av Sentio Research Norge
DetaljerELEKTRONISK AKUPUNKTURAPPARAT
ELEKTRONISK AKUPUNKTURAPPARAT Akupunktur uten nåler og uten strøm! Akupunktur's handling reduserer: Kontrakturer Smerter Leddsmerter Senesmerter Akupunktur's handling øker: Følelse av velvære Vitalitet
DetaljerBARN OG MEDIER Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske 9-18-åringer
BARN OG MEDIER 2018 Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske 9-18-åringer 1 Informasjon om undersøkelsen Undersøkelsen Barn og unges mediebruk 2018 er gjennomført av Sentio Research Norge på oppdrag
DetaljerBARN OG MEDIER Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske åringer
BARN OG MEDIER 2018 Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske 13-18-åringer 1 Informasjon om undersøkelsen Undersøkelsen Barn og unges mediebruk 2018 er gjennomført av Sentio Research Norge på oppdrag
DetaljerNasjonalt perspektiv på risikoutsatte grupper. - Hva vet vi om arbeidsmiljø og helse for ulike yrker?
Nasjonalt perspektiv på risikoutsatte grupper. - Hva vet vi om arbeidsmiljø og helse for ulike yrker? Finnes det risikoutsatte grupper i petroleumssektoren? Seminar Petroleumstilsynet 4. Desember 08 Steinar
DetaljerTRØGSTAD HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011
TRØGSTAD HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011 Strategiske indikatorer sosiale og demografiske forskjeller 28.03, 2012 Refd. nr 116560 OM UNDERSØKELSEN Bakgrunn Fra 2012 får kommuner og fylkeskommuner et forsterket
Detaljer10. Tidsbruk blant aleneboende
Aleneboendes levekår Tidsbruk blant aleneboende Odd Frank Vaage 10. Tidsbruk blant aleneboende Mindre tid går til arbeid og måltider, mer til fritid og søvn Aleneboende bruker mindre tid på arbeid enn
DetaljerIA-temadag. Irina Aske, HMS-rådgiver, Energi Norge
IA-temadag Irina Aske, HMS-rådgiver, Energi Norge IA-avtale Handlingsplan Prosjekt sykefravær IA-avtale mellom Energi Norge og EL & IT For 2012 vil IA-avtalen utgjøre en sentral del av Energi Norges arbeid
DetaljerSpørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer
Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale
DetaljerFREDRIKSTAD HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011
FREDRIKSTAD HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011 Strategiske indikatorer sosiale og demografiske forskjeller 28.03, 2012 Refd. nr 116560 OM UNDERSØKELSEN Bakgrunn Fra 2012 får kommuner og fylkeskommuner et
DetaljerFaktaboka Arbeidsmiljø og helse i Norge
Faktaboka 2018 - Arbeidsmiljø og helse i Norge Hvordan står det til på norske arbeidsplasser i dag? Hvordan kan dere som verneombud bruke Faktaboka og NOAs nettside i det forebyggende arbeidet? Berit Bakke
DetaljerVold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det. STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad
Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad Disposisjon Mobbing Vold og trusler om vold - Forekomst og utbredelse i Norge - Forekomst og utbredelse
DetaljerElektriker: Sjekkliste/Arbeidsplassvurdering: Kartlegging og risikovurdering av tungt og ensformig arbeid
Elektriker: Sjekkliste/Arbeidsplassvurdering: Kartlegging og risikovurdering av tungt og ensformig arbeid Alle virksomheter med ansatte skal gjennomføre en ergonomisk arbeidsplassvurdering. Denne sjekklisten
Detaljer3. Husholdsarbeid. Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010. Husholdsarbeid
Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010 Husholdsarbeid 3. Husholdsarbeid Tiden menn og kvinner bruker til husholdsarbeid har utviklet seg i forskjellig retning fra 1971 til 2010. Dette g fram av figur 3.1.
Detaljer«Barn og dataspill» - tall Barn og medier-undersøkelsen 2018 og Foreldreundersøkelsen 2018 i forbindelse med lansering av 7.
«Barn og dataspill» - tall Barn og medier-undersøkelsen 2018 og Foreldreundersøkelsen 2018 i forbindelse med lansering av www.snakkomspill.no 7. februar 2018 Dataspill 96 prosent av guttene og 63 prosent
DetaljerBare en liten karamell?
Bare en liten karamell? REPORTASJE LISA DAHLBAK JACOBSEN E-post: lisa.dahlbak.jacobsen@legeforeningen.no Tidsskriftet Hvert år rammes 3 000 yrkesaktive av strømulykker her i landet. Jeg skvatt godt til,
DetaljerValnesfjord Helsesportssenter Rehabilitering for Voksne
Valnesfjord Helsesportssenter Rehabilitering for Voksne Sykelig overvekt, Hvit gruppe (gruppebasert tilbud) Voksne pasienter (over 18 år) som er diagnostisert med sykelig overvekt mottar gruppebasert tilbud
DetaljerKurs i arbeidsmiljø - ergonomi
Kurs i arbeidsmiljø - ergonomi Hva er ergonomi? Iselind Segtnan Thoresen Fysioterapeut Frisk3 Bedriftshelsetjenseste Ergonomi handler om tilpasning mellom arbeidsmiljø, teknikk og menneske. Både arbeidsgiver
DetaljerKARTLEGGING AV MULIGE HELSEPLAGER KNYTTET VED LANDÅS S SKOLE
KARTLEGGING AV MULIGE HELSEPLAGER KNYTTET TIL DÅRLIG D INNEKLIMA VED LANDÅS S SKOLE Rapport utarbeidet av FAU ved Landås s skole November 2011 Innhold 1. Bakgrunn for undersøkelsen side 3 2. Kartleggingsskjemaet
DetaljerUngdom utenfor opplæring og arbeid
Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) juni 1 Sammendrag OTs målgruppe er litt mindre enn i skoleåret 1-1 19 1 ungdommer er registrert i OT i skoleåret 1-1 per juni 1.
DetaljerRegistreringer av HMS-data 2006
Registreringer av HMS-data Når et medlem av Landbrukets HMS-tjeneste (LHMS) er inne til helsekontakt/helsekontroll blir det utført registrering av ulike data for det enkelte medlem. Det gjelder data om
DetaljerArbeidsrelaterte muskelskjelettplager (inkl HAVS) Arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager
Arbeidsrelaterte muskelskjelettplager (inkl HAVS) Arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager Illustrasjonsfoto: Colourbox.no Definisjoner Muskel- og skjelettplager Det er vanskelig å definere begrepet
DetaljerUngdom utenfor opplæring og arbeid
Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) juni Sammendrag OTs målgruppe blir mindre 8 ungdommer er tilmeldt OT i skoleåret / per juni. Det er omtrent færre enn forrige skoleår.
DetaljerErgonomiindikator 2011
Ergonomiindikator Bakgrunnsinformasjon ergonomiindikatoren Info om ergonomiindikatoren Resultater fra ergonomiindikatoren - Risikofaktorer på produksjonsinnretninger - Risikofaktorer på flyttbare innretninger
DetaljerERFARINGER MED BRUK AV GPS. Mars 2015 Anne Berit Fossberg, anne.fossberg@baerum.kommune.no Rådgiver PLO helseinformatikk Bærum Kommune
ERFARINGER MED BRUK AV GPS Mars 2015 Anne Berit Fossberg, anne.fossberg@baerum.kommune.no Rådgiver PLO helseinformatikk Bærum Kommune GPS I Bærum har det totalt vært 25 kvinner og 20 menn som har prøvd
DetaljerOppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører
Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen
Detaljer1. Aleneboendes demografi
Aleneboendes levekår Aleneboendes demografi Arne S. Andersen 1. Aleneboendes demografi En stor og voksende befolkningsgruppe Rundt 900 000 nordmenn må regnes som aleneboende. Denne befolkningsgruppen har
DetaljerSpråkrådet. Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge en oppfølging av en større undersøkelse i 2008
Språkrådet Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge en oppfølging av en større undersøkelse i 2 TNS Gallup desember 2 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor
DetaljerHMS-nøkkeltall for 2013 Energi Norge
HMS-nøkkeltall for 2013 Energi Norge Foto: Hafslund 1 1 Indeks Side Indeks 2 Fakta om undersøkelsen 3 1 Hovedfunn 4 Nøkkeltall 5 Oppsummering 6 2 IA Inkluderende Arbeidsliv 11 IA-Bedrifter 12 Planer om
DetaljerDifferensiert føreropplæring: Effekt på unge føreres ulykkesrisiko
TØI-rapport 943/2008 Forfattere: Agathe Backer-Grøndahl og Pål Ulleberg Oslo 2007, 60 sider Sammendrag: Differensiert føreropplæring: Effekt på unge føreres ulykkesrisiko I denne rapporten presenteres
DetaljerET ENDA BEDRE ARBEIDSMILJØ:
ET ENDA BEDRE ARBEIDSMILJØ: Utvalgte resultater fra en spørreundersøkelse om arbeidsmiljø og helse blant nåværende ansatte i Sjøforsvaret fra prosjektet HMS Sjø. > >> Undersøkelsene som blir gjennomført
DetaljerSosiale levekår på Svalbard sosialt og aktivt
Sosiale levekår på Svalbard sosialt og aktivt Levekår på Svalbard Befolkningen i har gjenomgående færre helseplager enn befolkningen på fastlandet. Kun 1 prosent i vurderer egen helsetilstand som dårlig
DetaljerØYSTRE SLIDRE KOMMUNE
Undersøkelse om kommunereformen Resultater for ØYSTRE SLIDRE KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger
Detaljer1. Videreutvikle rutiner for sykefraværsoppfolaing i kommunen
øø Randaberg kommune Fylkesmannen i Rogaland Postboks 59 Sentrum 4001 Stavanger Arkivsaknr.ArkivkodeAvd/Sek/Saksb 233KOM/PER/TD Deres ref. Dato: 09.09.2013 SKJØNNSTILSKUDD 2012/2013 RAPPORT Randaberg kommune
Detaljer3. Husholdsarbeid. mennene. Alt i alt bruker vi derfor mindre tid til husholdarbeid i 2000 enn i 1971.
3. Tiden menn og kvinner bruker til husholdsarbeid har utviklet seg i forskjellig retning fra 1971 til 2000. Dette går frem av figur 3.1. Mens menns gjennomsnittlige tid til husholdsarbeid har økt per
Detaljer9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme
Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det
DetaljerFYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN
FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og
DetaljerEr norske barnehager fulle av sopp? -tolkning av analyseresultater
Er norske barnehager fulle av sopp? -tolkning av analyseresultater Mari Sand Austigard, Ph. D Seniorrådgiver Mycoteam as www.mycoteam.no Er norske barnehager fulle av sopp? -tolkning av analyseresultater
DetaljerFakta fra «barnehageundersøkelsen» Janne Seime Siler 08. juni 2016
Fakta fra «barnehageundersøkelsen» Janne Seime Siler 08. juni 2016 2 Bunntekst/Presentasjonstittel IDÈ 3 Bunntekst/Presentasjonstittel IDÈ OMFANG NOE VESENTLIG STÅR PÅ SPILL: HELSE UBESVARTE SPØRSMÅL OFFENTLIGGJØRING
Detaljer4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000
og menn i Norge 2 4. Kapittel 1 viser at nordmenn lever lenger nå enn før. Både kvinner og menn har hatt en positiv utvikling i forventet levealder. I de siste årene gjelder det mest for menn. Likevel
DetaljerLikheter og ulikheter mellom dykkere offshore eller oljerelatert og kai og anleggsdykkere
Teknisk rapport Dykkerstudien 2011, nr. 2. Likheter og ulikheter mellom dykkere offshore eller oljerelatert og kai og anleggsdykkere Data til denne sammenligningen er hentet fra «Dykkerstudien 2011». Vi
Detaljer8. Tidsbruk på ulike steder
Til alle døgnets tider Tidsbruk på ulike steder 8. Tidsbruk på ulike steder 49 minutter mindre hjemme I tidsbruksundersøkelsene blir det registrert hvor man utfører de ulike aktivitetene man gjør i løpet
DetaljerTrøtthet blant operatører i land- og sjøbaserte transportformer i Norge. Risikoprofiler
Sammendrag: Trøtthet blant operatører i land- og sjøbaserte transportformer i Norge. Risikoprofiler Trøtthet i Transport Rapport IV TØI Rapport 1440/2015 Forfattere: Ross Owen Phillips, Fridulv Sagberg,
Detaljer8. Tidsbruk på ulike steder
Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010 Tidsbruk på ulike steder 8. Tidsbruk på ulike steder 49 minutter mindre hjemme I tidsbruksundersøkelsene blir det registrert hvor man utfører de ulike aktivitetene man
DetaljerHvor, når, hvem og hvorfor rammer ulykkene? Oddveig Storstad NIBIO (tidligere hos Bygdeforskning)
Hvor, når, hvem og hvorfor rammer ulykkene? Oddveig Storstad NIBIO (tidligere hos Bygdeforskning) I perioden 2000-2014 har ca 120 personer mistet livet på grunn av arbeidsulykke i landbruket. Omtrent hver
DetaljerEvalueringsrapport Aorg105 våren 2010.
Evalueringsrapport Aorg105 våren 2010. Denne evalueringen baserer seg på evalueringsskjema som ble utdelt på siste forelesning i Aorg105 onsdag 14.04. Det ble samlet inn 16 besvarelser av totalt 50 oppmeldte,
DetaljerVeiledning for arbeid med Spekter
Veiledning for arbeid med Spekter Spekter er et ikke-anonymt verktøy som brukes for å avdekke mobbing og kartlegge læringsmiljøet på skolen. Skolen er ansvarlig for å hente inn informasjon om elevenes
DetaljerDATA TIL SKADEFOREBYGGING I VESTFOLD
DATA TIL SKADEFOREBYGGING I VESTFOLD Hvilke muligheter ligger i? Folkehelseundersøkelsen Helse og trivsel 2015 Oversikt Ungdataundersøkelsen Vestfoldskjema 2017 aktuelle spørsmål Eksempler på funn Folkehelseundersøkelsen
DetaljerForskning på arbeidstidsordning med langvakter på sykehjem
Forskning på arbeidstidsordning med langvakter på sykehjem Forskningsspørsmål «Er komprimert arbeidstid/lange arbeidsøkter en risikofaktor for arbeidsulykker og hjertekarsykdom»? Forskningsprosjekt i regi
DetaljerBelastningsskader hos skogsmaskinførere
Belastningsskader hos skogsmaskinførere 1 Tove Østensvik, PhD, Fysioterapeut 2 Kaj Bo Veiersted, PhD, Lege 1 Norsk institutt for skog og landskap, Ås 2 Statens arbeidsmiljø institutt (STAMI), Oslo Avdeling
DetaljerVÅGÅ KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland
Undersøkelse om kommunereformen Resultater for VÅGÅ KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger (prosentuering).
DetaljerHMS nøkkeltall 2011. Energi Norges benchmarkingsundersøkelse
HMS nøkkeltall 2011 Energi Norges benchmarkingsundersøkelse Om undersøkelsen Spørreskjema på e-post til Energi Norges medlemsbedrifter i januar/februar 2012 Inkluderer spørsmål om skader, sykefravær og
DetaljerArbeidsmiljøtilstanden i Norge
Arbeidsmiljøtilstanden i Norge Hvordan står det til? Hvordan bruke Faktaboka og NOAs nettside i det forebyggende arbeidet? Berit Bakke Avdelingsdirektør Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse STAMI
DetaljerDIFI Direktoratet for forvaltning og IKT
DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT Befolkningsundersøkelse holdninger til og erfaringer med skriftlig informasjon fra offentlige myndigheter TNS Gallup januar 009 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig
DetaljerSammenstilling av resultatene fra brukerundersøkelsen fysioterapi ved Kirurgisk poliklinikk høsten 2015
Sammenstilling av resultatene fra brukerundersøkelsen fysioterapi ved Kirurgisk poliklinikk høsten 2015 Brukerundersøkelse 2015 Brukes for å innhente erfaringer fra pasienter, og i KLA er dette en del
DetaljerSARPSBORG HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011
SARPSBORG HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011 Strategiske indikatorer sosiale og demografiske forskjeller 28.03, 2012 Refd. nr 116560 OM UNDERSØKELSEN Bakgrunn Fra 2012 får kommuner og fylkeskommuner et forsterket
DetaljerMuskelskjeletthelse og arbeidsliv «Kontroll over eget liv»
Muskelskjeletthelse og arbeidsliv «Kontroll over eget liv» Rådet for muskelskjeletthelse Årskonferansen 2017 Karl-Christian Nordby, avd.dir., overlege dr.med. STAMI En offensiv og nyskapende bedriftshelsetjenste
DetaljerSysselsetting og framtidsutsikter i energibransjen
Sysselsetting og framtidsutsikter i energibransjen Energi Norge juni 2010 Kilder SSB - rapport 2010/30: Sysselsatte i kraftnæringen og kraftrelatert virksomhet Undersøkelse blant Energi Norges medlemsbedrifter
DetaljerRisikoområde HMS Opprettet Opprettet av Martin Hauge Vurdering startet Martin Hauge Tiltak besluttet
ID 518 Status Dato Risikoområde HMS Opprettet 18.10.2017 Opprettet av Martin Hauge Vurdering startet 18.10.2017 Ansvarlig Risikovurdering: Ergonomi Martin Hauge Tiltak besluttet 18.10.2017 Avsluttet Gyldig
Detaljer- Innbyggere +18 år i Moss på følgende postnummer: , , , og
O Fakta om undersøkelsen - 549 intervjuer - Innbyggere +18 år i Moss på følgende postnummer: 1511-1513,1515-1519,1523-1524,1530-1535 og 1596-1598 Estimert befolking ca. 21.700 - Vekting på kjønn og alder.
DetaljerBAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003
BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 21-23 Innhold 1. Bakgrunn og frammøte... 2 2. Generell vurdering av helsa, risiko for hjerte-karsykdom og livsstil... 3 2.1 Generell vurdering
DetaljerFunksjonsvurdering for IA-bedrifter. Resultater for 2008 fra medlemmer i bransjeforeningen Attføringsbedriftene.
Funksjonsvurdering for IA-bedrifter. Resultater for 28 fra medlemmer i bransjeforeningen Attføringsbedriftene. Bransjeforeningen Attføringsbedriftene etablerte i mai 25 en bransjestandard for Funksjonsvurdering
DetaljerLæreplan i portørfaget Vg3 / opplæring i bedrift
Læreplan i portørfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. oktober 2014 etter delegasjon i brev av 13. september 2013 fra Kunnskapsdepartementet med hjemmel i
DetaljerSAMMENDRAG. Utvikling i bruk av fastlege og legevakt Analysenotat 6/2018 SAMDATA kommune. Nr.6/2018
SAMMENDRAG Utvikling i bruk av fastlege og legevakt 2010-2016 Nr.6/2018 Analysenotat 6/2018 SAMDATA kommune 1 Tittel: Utvikling i bruk av fastlege og legevakt Analysenotat i Samdata kommune Nummer: 6/2018
DetaljerDU SKAL IKKE TRO, DU SKAL VITE!
DU SKAL IKKE TRO, DU SKAL VITE! KANALENES EFFEKT MÅ MÅLES! Mediemarkedet har aldri tidligere vært så fragmentert Flater og innhold smelter sammen, Nye direkte kanaler kommer til men tar de over for de
Detaljer16.7.2009 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 341/2006. av 24. februar 2006
Nr. 39/783 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 341/2006 2009/EØS/39/37 av 24. februar 2006 om vedtakelse av spesifikasjoner for ad hoc-modulen for 2007 om arbeidsulykker og yrkesbetingede helseproblemer i henhold
DetaljerRØMSKOG HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011
RØMSKOG HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011 Strategiske indikatorer sosiale og demografiske forskjeller 28.03, 2012 Refd. nr 116560 OM UNDERSØKELSEN Bakgrunn Fra 2012 får kommuner og fylkeskommuner et forsterket
DetaljerFysisk aktivitet blant voksne og eldre KORTVERSJON
Fysisk aktivitet blant voksne og eldre KORTVERSJON Resultater fra en kartlegging i 2008 og 2009 1 Innhold Bare 1 av 5 Bare 1 av 5 3 Om undersøkelsen 5 Ulikheter i befolkningen 6 Variasjoner i aktivitetene
DetaljerForsøk med utvidet egenmelding og tett oppfølging
Forsøk med utvidet egenmelding og tett oppfølging Informasjonsskriv til interesserte virksomheter Innhold 1. Generell informasjon... 1 1.1 Hvilke og hvor mange virksomheter skal delta i forsøket?... 2
DetaljerAREMARK HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011
AREMARK HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011 Strategiske indikatorer sosiale og demografiske forskjeller 28.03, 2012 Refd. nr 116560 OM UNDERSØKELSEN Bakgrunn Fra 2012 får kommuner og fylkeskommuner et forsterket
DetaljerForebygging av ulykker blant unge arbeidstakere. Håndbok for RVO innen bygg & anlegg
Forebygging av ulykker blant unge arbeidstakere Håndbok for RVO innen bygg & anlegg Innhold: Brukerveiledning Generelt om unge arbeidstakere og skader Stikk- og kuttskader Løft og overanstrengelser Fremmed
DetaljerHvorfor adresser Ptil ergonomiske utfordringer og hva ser vi?
Hvorfor adresser Ptil ergonomiske utfordringer og hva ser vi? Jorunn Elise Tharaldsen Fagleder Arbeidsmiljø (PhD) jet@ptil.no Hvorfor fokus på muskel- og skjelettplager Nasjonal arbeidshelseutfordring
DetaljerStudentundersøkelsen 2014
Studiesenteret.no Formål med undersøkelsen Denne undersøkelsen har som formål å evaluere studenters mening om Studiesenteret.no. Metode og utvalg Spørreskjemaet er sendt ut til 6 ved Studiesenteret.no
DetaljerMarnardal kommune 2016: Innbyggerundersøkelse om Nye Lindesnes
Marnardal kommune 216: Innbyggerundersøkelse om Nye Lindesnes Mai 216 Eva Kvelland Ordkraft Bakgrunn og metode Undersøkelsen er gjennomført av Ordkraft AS og Respons Analyse på oppdrag fra Marnardal kommune.
DetaljerSolvaner i den norske befolkningen
Solvaner i den norske befolkningen Utført på oppdrag fra Kreftforeningen April 2012 Innhold Innledning... 3 Materiale og metode... 3 Oppsummering av folks solvaner... 4 Solvaner i Norge... 7 Solvaner på
DetaljerSolveig Meland 10
NOTAT SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: S P Andersens veg 5 7031 Trondheim Telefon: 73 59 03 00 Telefaks: 73 59 46 56 GJELDER Sykkelvaneundersøkelse
DetaljerRÅDE HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011
RÅDE HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011 Strategiske indikatorer sosiale og demografiske forskjeller 28.03, 2012 Refd. nr 116560 OM UNDERSØKELSEN Bakgrunn Fra 2012 får kommuner og fylkeskommuner et forsterket
DetaljerMOSS HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011
MOSS HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011 Strategiske indikatorer sosiale og demografiske forskjeller 28.03, 2012 Refd. nr 116560 OM UNDERSØKELSEN Bakgrunn Fra 2012 får kommuner og fylkeskommuner et forsterket
DetaljerSNAPCHAT. SAMMENDRAG En undersøkelse angående hvem og hva Snapchat brukes til.
SAMMENDRAG En undersøkelse angående hvem og hva Snapchat brukes til. Ane Birgitte Berg, Alida Tobiassen, Karoline Nilsen, Iselin Meisler og Charlotte Omreit. SNAPCHAT Snapchat et verktøy for alle? Bakgrunnen
DetaljerKunnskapsbasert arbeidsmiljøarbeid
Kunnskapsbasert arbeidsmiljøarbeid Det nasjonale faktaoverblikket Pål Molander Direktør Prof. Dr. Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) LYKKE LIKESTILLING ARBEIDSMILJØ VELFERD ARBEIDS- PRODUKTIVITET DIGITALISERING
DetaljerEn viktig oppgave er å sende innkalling i god til alle involverte.
Innkalling til et møte En viktig oppgave er å sende innkalling i god til alle involverte. Doodle Dersom dato ikke er avtalt på forrige møte, så er et tips å sende ut en Doodle med alternative datoer, vertskap
DetaljerRapport: Bruk av alternativ behandling i Norge 2012
Rapport: Bruk av alternativ behandling i Norge 2012 Denne undersøkelsen er utført for NAFKAM (Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin) av Ipsos MMI som telefonintervju i november
DetaljerProsjektet er finansiert gjennom støtte fra NHOs Arbeidsmiljøfond med bidrag fra Automobilbransjens forening i Bergen og Universitetet i Bergen.
!" # $%& '&% %" ("%) % % *+",(*!" #$%&'$($%)#%*!!" +#+)%&))$ Prosjektet er finansiert gjennom støtte fra NHOs Arbeidsmiljøfond med bidrag fra Automobilbransjens forening i Bergen og Universitetet i Bergen.
DetaljerFoU-prosjekt : sammendrag og konklusjoner
FoU-prosjekt 164023: sammendrag og konklusjoner Resymé Sykefraværet er høyere i kommunesektoren enn i privat sektor. Det er godt dokumentert at det er store forskjeller i fraværet mellom kjønn, aldersgrupper,
DetaljerHMS-nøkkeltall for 2014 Energi Norge
HMS-nøkkeltall for 2014 Energi Norge Foto: BKK 1 1 Indeks Side Indeks 2 Fakta om undersøkelsen 3 1 Hovedfunn 4 Nøkkeltall 5 Oppsummering 6 2 IA Inkluderende Arbeidsliv 11 IA-Bedrifter 12 Planer om IA-avtale
Detaljer10. Vold og kriminalitet
10. og menn er ikke i samme grad utsatt for kriminalitet. Blant dem som blir utsatt for vold, er det forskjeller mellom kjønnene når det gjelder hvor voldshandlingen finner sted og offerets relasjon til
DetaljerNedgang i legemeldt sykefravær 1
Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.
DetaljerValnesfjord Helsesportssenter Rehabilitering for Voksne
Valnesfjord Helsesportssenter Rehabilitering for Voksne Hjertesykdommer, Grønn gruppe (gruppebasert tilbud) Voksne pasienter (over 18 år) med hjertesykdommer mottar gruppebasert tilbud på Grønn gruppe.
DetaljerLivskvalitet hos RFA-pasientene
Livskvalitet hos RFA-pasientene 1 INNLEDNING Hensikten med spørreundersøkelsen er å få mer kunnskap om hvilken grad av livskvalitet pasienter opplever seks måneder etter radiofrekvensablasjon, og hvor
Detaljer2. Inntektsgivende arbeid
Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010 arbeid 2. arbeid På arbeidet en halvtime mer Den tiden befolkningen generelt har brukt til inntektsgivende arbeid, inkludert arbeidsreiser, har endret seg lite fra 1980
DetaljerSiste frist for besvarelse er lørdag 02. desember 2017, kl 00:00 (det vil i praksis si: fredag kveld, 01. desember).
Nettskjema for Spørreundersøkelse - barn og alternativ behandling Introduksjon Våren 2017 var det stor oppmerksomhet i media rundt temaet alternativ behandling av barn. I etterkant fikk vi ved NAFKAM mange
DetaljerKravspesifikasjon. Telling /Registrering av tagging 2012-2014 74-BYM-2012
Kravspesifikasjon Telling /Registrering av tagging 2012-2014 74-BYM-2012 Side 1 av 6 1. Historikk Tagging har siden midten på 1980-tallet vært en stor utfordring for Oslo kommune. Et av hovedproblemene
DetaljerViktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket
Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Medlemsundersøkelse 15. - 21. september 2010 Oppdragsgiver: Utedanningsforbundet
DetaljerTrafikkulykker alvorligst lengden
Helse Samfunnsspeilet 2/97 Trafikkulykker alvorligst lengden 7 prosent av den norske befolkning har vært utsatt for ulykker som har gitt varige skader. Trafikkulykkene er ikke de som gir opphav til flest
Detaljer