Skjema for undervisningsplanlegging 2. trinn Naturfag fra vann til is Opplegget skal foregå over to økter, med en totaltid på 3,5 timer. Det vil være 14 dagers mellom øktene. Dette kan være en utfordring, da det tar noe tid å hente opp igjen innholdet fra økten i forvegen. Samtidig vil ikke dette nødvendigvis heller være noe problem da innholdet vil kunne stå alene for seg i hver sin bolk. Hver økt består av et forsøk. Første forsøk er (vann til is). Andre forsøk er (is til vann). Undervisningsplanlegging Kompetansemål: - Beskrive egne observasjoner fra forsøk. - Gjøre forsøk med vann og samtale om observasjonene. Mål for en periode: Økt 1: Mål på ukeplanen: - Kan eleven svare på hva som tar mest plass av vann og is? Konkretisering - Beskrive observasjoner gjennom rapport fra forsøk og muntlig i klassen. - Elevene snakker to og to sammen om hva de har observert, og hva de har skrevet. - Muntlige beskrivelser i fellesskap på slutten av timen. - Eleven skal selv besvare på om han/hun kan målet ved ukesevaluering. Økt 2: Mål på ukeplanen: - Kan eleven svare på hva som er årsaken til at snøen blir kram etter kort tid når den har blitt tatt med innendørs. Mål for en eller flere timer i perioden I forkant av begge forsøkene skal elevene ut fra en liste med forhåndsskrevne utfall, velge hvilke av disse som vil være tilfelle etter at forsøket er avsluttet. Elevene skal etter begge forsøkene fylle ut en mal som skal fungere som forsøksrapport. Vi avslutter med en felles gjennomgang av våre resultater og hva vi kom fram til. Sluttkonklusjonen skal vi komme frem til i fellesskap. Elevinvolvering knyttet til utvikling av mål. - Hvordan sikrer jeg at elevene har forstått Eksempel på skjemaer de skal forholde seg til. - Snøsmelting (hva tror du kommer til å skje). - Vann til is (hva tror du kommer til å skje). - Snøsmelting (rapport). - Vann til is (rapport). Målformuleringene gjennomgås på tavla. Jeg forklarer hva målet innebærer muntlig.
målformuleringene? Vurderingskriterier - Hva blir eleven vurdert ut i fra? Kjennetegn på måloppnåelse - I hvilken grad møter elevens arbeid kriteriene for målformuleringen? - Hvordan støtte læringen til de elevene som ikke når opp på laveste nivå? Elevinvolvering knyttet til vurderingskriteriene - Hvordan skal jeg involvere elevene? Elevaktivitet/læringsaktivitet - Hva skal eleven gjøre for å vise sin læring? Elevens vurdering - Hvordan skal jeg involvere elevene i egen læringsprosess? Formativ lærervurdering - Hvilke vurderingsverktøy skal anvendes underveis? Viktige spørsmål å ha med seg: - Hvordan gi tilbakemeldinger som forteller elevene om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen? - Hvordan gi elevene råd om hvordan de kan forbedre seg? Summativ lærervurdering - Hvordan skal jeg kommunisere den summative vurderingen til eleven og eventuelt foresatte? - Hva skal jeg gjøre for å fokusere på læring, progresjon og fremgang? (Få summative vurderingsformer til å brukes som vurdering FOR læring). Utvikling av lærerens egen praksis. - Hvordan kan jeg bruke resultatene fra elevvurderingen til å videreutvikle egen undervisningspraksis? - Hvilke erfaringer må jeg ta med meg - Utfylling av skjema. - Å finne frem til relevante svaralternativer basert på observasjonen. - Deltar muntlig i forbindelse med samtale om observasjonene. - Nøyaktighet med arbeidstegning knyttet til forsøket. Du har kommet langt Du er på god vei Du er i gang I starten av øktene gjør vi oss litt mer kjent med kriteriene jeg forslår. Elevene formulerer kriteriene med egne ord. Felles samtale i klassen, Ukeplanbesvarelse, Trekke frem resultatene fra forsøket i en annen time, slik at vi kan reflektere i fellesskap omkring hva vi lærte av dette forsøket. Eks: Observasjon og samtale individuelt og i gruppe. Elevene får en kommentar i boka på arbeidet sitt. Elevene får en kommentar muntlig på fremførelse av sine teoretiske antakelser. Lærer har blitt gjort ytterligere mer bevisst på hvor viktig det er med gode vurderingskriterier på et språk eleven kan (1.ordens språk). Neste gang jeg lager et liknende undervisningsopplegg så kommer jeg til å sette av mer tid til at elevene selv skal definere hva
videre? som er gode vurderingskriterier.
VANN TIL IS ET FORSØK Vi merker av på glasset hvor høyt vannet går med en tusj. Så putter vi glasset i fryseren. Når det har fryst, tar vi frem et termometer og borer et lite hull i isen hvor vi måler temperaturen. Hva tror du kommer til å skje? Tegn en grønn strek under det du tror kommer til å skje.
Vannet tar mer plass i glasset enn isen. Isen tar mer plass i glasset enn vannet. Det vil være varmere i klasserommet enn i glasset når vi tar det opp igjen fra fryseren. Isen i glasset vil ha smeltet helt bort når det har gått tre timer.
Har du noen forslag til hvordan vi kan få smeltet isen raskere? Når er det varmest i glasset etter at det er tatt ut igjen fra fryseren? (kryss av for det du tror). Etter 1 time ( ) Etter 2 timer ( ) Etter 3 timer ( ) ISBITEN
Du har nå fått utlevert en isbit. Merk av på koppen din hvor høyt vannet kommer til å stå når isbiten har smeltet. Skriv en setning om hvordan det er å holde den i hånda. Hvilke sanser har du brukt når du har gjort disse observasjonene?
Putt isbiten i koppen din til smelting. Vi måler temperaturen i hver kopp på slutten av timen? Spørsmål vi svarer på når vi skal smelte isen i glasset. Merk hvor høyt vannet er i glasset med en tusj.
Temperatur i isen etter 1 time ( ) Temperatur i isen etter 2 timer ( ) Temperatur i isen etter 3 timer ( ) Temperatur i klasserommet ( )