Momenter fra prosjektet «Økt norsk kornproduksjon» 2011- Bernt Hoel, Unni Abrahamsen, Einar Strand, Mauritz Åssveen & Hans Stabbetorp Bioforsk Øst Apelsvoll
Prosjekt: Økt norsk kornproduksjon Oppdragsgivere: Yara Norge, Norgesfôr/Strand Unikorn, Fiskå Mølle, Felleskjøpet Agri, Norske Felleskjøp Styringsgruppe: Anders Rognlien, Yara (leder) Jon O. Torp, Norgesfôr/Strand Unikorn Kjetil Aandstad, Fiskå Mølle/Flisa Mølle Lars F. Stuve, Norske Felleskjøp Hans Stokke, Felleskjøpet Agri Bjørn I. Rostad, NLR SørØst Bernt Hoel, Bioforsk Øst (prosjektleder) Samarbeid: NLR-enheter knyttet til gjennomføring av forsøk/formidling Prosjektmedarbeidere: Unni Abrahamsen, Einar Strand, Mauritz Åssveen, Bernt Hoel
Totalavling i norsk kornproduksjon 1961- glidende gjennomsnitt, kilde: SSB
Prosjektbeskrivelse Mål Konkrete tiltak for å forbedre avlingsutviklingen i norsk kornproduksjon Del 1: Utredningsdel Leveranser: 1) Oppsummeringsrapport om muligheter for økt norsk kornprod. 2) Målrettet formidling knyttet til de mest sentrale satsingstema Hva en velger å fokusere på i pkt 2, et resultat av analysen i oppsummeringsrapporten (pkt 1) Del 2: Forsøksdel; «Avlingspotensialet i norsk byggdyrking» Mål: - Avlingspotensial i bygg dersom vekstforhold/dyrkingsteknikk optimaliseres. - Avlings- og kvalitetsrespons på ulike faktorkombinasjoner innen dyrkingsteknik (BK 2013, tors 7. feb) - Konsekvenser av utsatt høstetid for avling og kvalitet (BK 2013, tors. 7. feb) Feltplassering: Østfold, Hedmark, Nord-Trøndelag + Apelsvoll
På dagsorden/ etterspurt tema Siden oppstart: 20-25 presentasjoner på møter + artikler i landbrukstidskrift + innslag radio og tv
Rapporten Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr 14 2013 «Tiltak for å forbedre avlingsutviklingen i norsk kornproduksjon» Forfattere: Hoel B., Abrahamsen, U., Strand, E., Åssveen, M. & Stabbetorp, H. 95 s
Oppbygging, innhold Hovedkapittel 3. Bakgrunn og betraktninger 4. Rammer og marked 5. Utfordringer, muligheter og tiltak 6. Driftsledelse 7. FoU-behov 8. Sammendrag 4.1 Arealer, avlinger og dyrkingsgrunnlag 4.2 Rammebetingelser 4.3 Marked nå og framover 5.1 Økonomi, kompetanse og infrastruktur 5.2 Langsiktige dyrkingstiltak 5.3 Årlige agronomiske tiltak I det følgende presenteres hovedpunkter fra rapporten
3. Bakgrunn og betraktninger 20 % økning. Meget ambisiøs målsetting, en massiv utfordring Areal Nåværende utvikling, helt uforenlig med målet Arealproduktiviteten Agronomi for optimalisering av dyrkingsgrunnlaget Parallelt fremme best mulig resultat under suboptimale forhold
3. Bakgrunn og betraktninger 20 % økning. Meget ambisiøs målsetting, en massiv utfordring Areal Nåværende utvikling, helt uforenlig med målet Arealproduktiviteten Agronomi for optimalisering av dyrkingsgrunnlaget Parallelt fremme best mulig resultat under suboptimale forhold Potensial ved optimale/gunstige betingelser Avlingsgap Avlinger i praksis
3. Bakgrunn og betraktninger 20 % økning. Meget ambisiøs målsetting, en massiv utfordring Areal Nåværende utvikling, helt uforenlig med målet Arealproduktiviteten Agronomi for optimalisering av dyrkingsgrunnlaget Parallelt fremme best mulig resultat under suboptimale forhold Potensial ved optimale/gunstige betingelser jordtype tresking jordarbeiding Avlingsgap Avlinger i praksis
4. Rammer og marked 4.1 Arealer, avlinger og dyrkingsgrunnlag Største kornareal var i 1991 med 3.69 mill daa Kornarealet er redusert med 750 000 daa siden 1991 (20%) Nedgang i arealet fra 2011 til 2012 er 52 000 daa Kilde:SSB
Avlingsutvikling, kg/daa, 1945-2012, 5 års glidende gjennomsnitt (kilde: SSB)
4.1 Arealer, avlinger og dyrkingsgrunnlag
4. Rammer og marked 4.2 Rammebetingelser
4. Rammer og marked 4.2 Rammebetingelser Utvikling av prisindeks for korn og ulike innsatsfaktorer Kilde: Budsjettnemda for jordbruket År 1975 1990 2000 2010 Korn 154,3 371,7 218,6 245,3 Gjødsel 158,1 476,9 393,5 725,4 Energi og smøremidler 204,0 789,2 1045,2 1830,3 Andre kostnader i planteproduksjon 270,8 699,7 814,5 1034,5 Skurtreskere 100-296,4 404,9 * 1959= 100
4. Rammer og marked kilde: Norske Felleskjøp 4.3 Marked nå og framover (inkl protein)
5. Utfordringer, muligheter og tiltak Utgangspunkt I underkant av 400 kg/daa, minus 30-40 000 dekar årlig Kornproduksjon på < 1 % av landarealet, arealene nær yttergrensene for korn Likevel, mye av arealet har relativt gunstige vekstbetingelser eller potensial for det realistisk med betraktelig produksjonsøkning
5. Utfordringer, muligheter og tiltak Avlingsnivået i kornproduksjon resultat av: 1) Naturgitte forutsetninger Ikke verdens beste. 2) Økonomi, kompetanse sentralt for motivasjon til å investere tid og kroner i justeringer 3) Langsiktige dyrkingstiltak (jorda i hevd, f eks grøfting) Tru på framtida stimulerer, høy andel leiejord utfordring mht langsiktig investering 4) Årlige agronomiske tiltak Rett tiltak, rett sted til rett tid - kompetanse, gevinstpotensial, prioritering, kapasitet avgjør Forbedringspotensialet varierer mellom hovedtemaene
5. Utfordringer, muligheter og tiltak Lavt avlingspotensial og/eller svak utnyttelse kan skyldes en rekke forhold og kombinasjoner av disse 1) Vedvarende lavt avlingspotensial: - dårlig drenering - pakkeskader - uheldige naturgitte forhold og/eller 2) Svak utnyttelse av avlingspotensialet den enkelte sesong: a) Innsatsfaktorer brukes, men på feil måte (teknikk, dosering, timing) b) Innsatsfaktorer som ikke brukes Betydelige forskjeller finnes mellom nabodyrkere, naboskifter der naturgitte forutsetninger er om lag de samme - indikerer forbedringspotensial
5. Utfordringer, muligheter og tiltak Tiltak for økt norsk kornproduksjon Tiltak Opprettholde/øke kornarealet Betydning XXXXX I hvilken grad potensialene realiseres avhenger av: Økonomi, kompetanse, driftsledelse, forskning og rådgivning
5. Utfordringer, muligheter og tiltak Tiltak for økt norsk kornproduksjon Tiltak Opprettholde/øke kornarealet Betydning XXXXX Redusert jordpakking, bedret jordstruktur, tilpasset jordarbeiding Drenering Vekstskifte Mer optimalt plantevern (sopp) XXX XXX XXX XXX I hvilken grad potensialene realiseres avhenger av: Økonomi, kompetanse, driftsledelse, forskning og rådgivning
5. Utfordringer, muligheter og tiltak Tiltak for økt norsk kornproduksjon Tiltak Opprettholde/øke kornarealet Betydning XXXXX Redusert jordpakking, bedret jordstruktur, tilpasset jordarbeiding Drenering Vekstskifte Mer optimalt plantevern (sopp) XXX XXX XXX XXX Sorts-, artsvalg, foredling Optimal (presisjons)gjødsling Mer optimalt plantevern (øvrige) XX XX XX I hvilken grad potensialene realiseres avhenger av: Økonomi, kompetanse, driftsledelse, forskning og rådgivning
5. Utfordringer, muligheter og tiltak Opprettholde/øke kornarealet XXXXX Tiltak: Prioritere jordvern, minimere omdisponering Det som tas ut av kornproduksjon pga miljøhensyn, nøye behovsprøving, helhetlig vurdering Omfanget av arealer ut av produksjon og til annen landbruksproduksjon, eller arealer tilbake til kornproduksjon og nydyrking handler for en stor del om økonomi For å beholde små, urasjonelle skifter i kornproduksjon kan differensierte satser for arealtilskudd være et virkemiddel
5. Utfordringer, muligheter og tiltak Redusert jordpakking, bedret jordstruktur, tilpasset jordarbeiding XXX Vi dyrker et volum. Schjønning (2010): «I korndyrkinga tenker man på jord som et areal og ikke et volum. En optimal agronomisk bruk bør imidlertid baseres på forståelsen av prosessene som finner sted fra overflata og ned til 1-2 meter. På grunn av rotdybden er hele dette volumet av betydning.»
Jordpakking, jordarbeiding, jordstruktur Tiltak Drenering Laglig jord ved jordarbeiding Dekkutrusting, lufttrykk, maskinvekt Jordarbeidingsmetode tilpasset jordtype Optimalisering av arbeidet, teknikk og tidspunkt
Drenering 5. Utfordringer, muligheter og tiltak XXX (stor betydning på enkeltarealer, store arealer har ok tilstand (ble raskt utbedret)
5. Utfordringer, muligheter og tiltak Drenering XXX (stor betydning på enkeltarealer, store arealer har ok tilstand 60% av jordbruksarealet er avhengig av drenering Har gamle grøfter avstand som er tilpasset dagens driftsmåte/maskinpark/klima? Jordbrukstellinga 2010 viste at kun 3% av jordbruksarealet var drenert i perioden 2006-2010 Tilskudd til grøfting er innført
5. Utfordringer, muligheter og tiltak Vekstskifte XXX Tiltak: Skifte mellom kornartene Oljevekster, erter, åkerbønne og grasfrø i omløpet Vekstskifte med potet, grønnsaker, gras Vekstskifte på egen gård - nabobytte Vekstskifte kan ta arealer ut av kornproduksjon, men gir bedre avling og avlingskvalitet på kornarealene
5. Utfordringer, muligheter og tiltak Mer optimalt plantevern (sopp) XXX Tiltak: Helhetlig plantevernstrategi- integrert plantevern Sorter med god resistens Kunnskap, egen og bruke rådgivning, varsling (VIPS) Planter som holder seg friske lenge, grønn varighet, stimulerer god kornfylling, som er avgjørende for avling og kvalitet.
Sjukdommer Avlingstap fra 0 40% Kjenne skadegjøreren Sette inn tiltak til riktig tid Sette inn riktig tiltak vekstskifte, dose, middel Manglende tiltak Underoptimale tiltak
5. Utfordringer, muligheter og tiltak Tiltak for økt norsk kornproduksjon Tiltak Opprettholde/øke kornarealet Betydning XXXXX Redusert jordpakking, bedret jordstruktur, tilpasset jordarbeiding Drenering Vekstskifte Mer optimalt plantevern (sopp) XXX XXX XXX XXX Sorts-, artsvalg, foredling Optimal (presisjons)gjødsling Mer optimalt plantevern (øvrige) XX XX XX I hvilken grad potensialene realiseres avhenger av: Økonomi, kompetanse, driftsledelse, forskning og rådgivning
5. Utfordringer, muligheter og tiltak Sorts- og artsvalg, foredling XX Høstkorn har høyere avlingspotensial enn vårkorn Innen både høst- og vårkorn har tilgjengelige sorter betydelig høyere avlingspotensial enn det en i gjennomsnitt oppnår Kunnskap om rett art/sort på rett sted Bedre sortstilpasset dyrkingsteknikk, sort x behandling Foredling for robusthet, resistens og avling
5. Utfordringer, muligheter og tiltak Optimal (presisjons)gjødsling XX Tiltak: Mer hensyn til variasjoner i behov mellom skifter, mellom år og innen skifter. Bruk av ulike verktøy for kartlegging av næringsstatus, sensorer og delt gjødsling. Muligheter for økt utnyttingsgrad, høyere avling og jevnere kornkvalitet.
5. Utfordringer, muligheter og tiltak Mer optimalt plantevern (øvrige) XX Tiltak: Helhetlig plantevernstrategi integrert plantevern Kunnskap, egen og bruke rådgivning, varsling (VIPS) Ugras: Oversikt tilstand, inspeksjon, justere strategi når nødvendig, oppdage resistens tidlig Skadedyr: inspeksjon, prognoser, terskelverdier Legde/vekstregulering: Sortsvalg, gjødsling, statistikken tyder på noe underoptimal bruk av vekstregulatorer
6. Driftsledelse Driftsledelse handler om (Noe, E. et al. 2010): 1) Utvikling av det totale produksjonssystem 2) Organisering av daglige gjøremål 3) Verdier og tenkemåte Strukturendringene øker viktigheten av god driftsledelse Å endre et lite kornbruk til et stort krever mer enn at arealet endres Erfaring andre land: Risiko for at en liten, effektiv enhet ekspanderer til en ineffektiv stor enhet Arrondering, eierstruktur, klima og vær i Norge er ekstra krevende God driftsledelse: Kompetanse (egen og ansattes), vedlikehold, planer, timing/logistikk, kvalitetssikring og analyse
6. Driftsledelse Noen danske råd (Dansk Landbrugsrådgivning) Fokuser på de ting du kan gjøre noe med Velg de avgrøder som bedriften egner seg til Pass dem ordentlig: -og utnytt årets avlingspotensial -det er for dyrt å la være Invester i jordstrukturen (rotutvikling) Og husk: De dårligste arealer teller også med i gjennomsnittet
7. FoU-behov Forskning for bærekraftig intensivering Forskningstemaer styres av penger «Kornforskningen i Norge de siste tiårene har primært fokusert på å redusere kostnader, redusere utslipp til omgivelsene og å bidra til riktig kornkvalitet. Økning av avlingsnivået har i liten grad vært tema» «Kortvarige prosjekter (3-4 år) innafor avgrensa problemstillinger er verdifulle, men ikke nok. Skal ambisiøse mål oppfylles, trengs stabil, langsiktig finansiering som sikrer nødvendig kompetanse og kontinuerlig arbeid innen satsinger som bygger opp under hovedmålet»
7. FoU-behov FoU-vridning mot et tydeligere avlingsfokus Prioritere: - kunnskap om nøkkeltemaer som gir størst respons - formidling av kunnskap som bidrar til bedre utnyttelse av avlings- og kvalitetspotensialet Potensial ved optimale/gunstige betingelser jordtype tresking jordarbeiding Avlingsgap Avlinger i praksis
7. FoU-behov FoU-vridning mot et tydeligere avlingsfokus Større lokal tilpasning av råd/veiledning mht. valg av art/sort og annen agronomi Mer forskning og rådgivning på behandlingsmetoder som differensierer etter det stedsspesifikke behovet (ulike former for presisjonsjordbruk) Potensialet for økning er størst hos de som driver minst optimalt, hvordan nå disse? Strategier som sørger for at produksjonsøkningen skjer med lavest mulig miljøbelastning per produsert enhet bærekraftig intensivering
Oppsummering Totalproduksjon av norsk korn viser en klart nedadgående trend, den snur ikke av seg selv Bare det å opprettholde produksjonen på dagens nivå er en stor utfordring som krever grep Men en betydelig økt produksjon er mulig, som resultat av økt areal og økt arealproduktivitet Varig, god lønnsomhet er et effektivt virkemiddel + Tydeligere avlingsfokus i forskning/rådgiving/forvaltning = Optimalisering av dyrkingstiltak på gårds- og skiftenivå.
Takk for oppmerksomheten!